Ledertrening extreme Glatt, bratt og spektakulært var det når Lørenskog FSK Kurland tok med ledere og patruljefører på motivasjonstur.

Transkript

1 Ledertrening extreme Glatt, bratt og spektakulært var det når Lørenskog FSK Kurland tok med ledere og patruljefører på motivasjonstur. #3 oktober 2006 medlemsblad for alle over 16 år i norges speiderforbund

2 kolofon Utgiver: Norges speiderforbund Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo Telefon: Ansvarlig redaktør: Morten Stensland Løwe Grafisk produksjon: Norges speiderforbund v/msl Trykk: Stens trykkeri, Moss Opplag: Redaksjonsråd: Alexander Vestrum Martine Firing Ragnhild T. Vaage Stian Seland Lisa Rypeng Anders Emil Sommerfeltdt Bidragsytere i denne utgave: Espen Willersrud, Ingunn Lyse, Tore Torstad, Carsten Henrik Pihl. FOLLO KRETS 2006 speidertinget Alt om tinget Side Redaksjonen avsluttet: Familiespeiding Side 4-6

3 Speidersjefen går av etter 4 år - hva nå? Side Guide til leir Side 7 Extrem leder Side 8-9 Speiderhilsen Morten Stensland Løwe Ansvarlig redaktør leder Godt valg Den første helgen i november er det klart for Speiderting. Blant flere viktige saker er det blant annet valg til nytt speiderstyre og speidersjef. På de aller fleste plassene blir det er reelt valg mellom flere gode kandidater. I denne utgaven av GRO blir dere bedre kjent med alle de som stiller til valg til Speiderstyret. Men en kortfattet presentasjon i GRO gir ikke en god nok presentasjon av hva hver enkelt kandidat står for. Benytt tiden frem til valget til å bli bedre kjent med kandidatene. Valget som gjøres på tinget er viktig for fremtiden. Speidersjef og styret blir sittende i to år og velger man de rette personene kan speidingen få et løft. Utfordringen er gitt til alle utsendinger. Godt valg!

4 Familiespeidin Opplevelse

5 tekst: lisa rypeng foto: roar nyheim familiespeiding g Familiespeiding er et forholdsvis nytt begrep i norsk speiding. Nå har flere NSF-speidere begynt å gjøre alvor av begrepet. Etter at Hole speidergruppe opplevde å miste mange speidere i fjor, bestemte de seg for at noe måtte gjøres. Familiespeiding ble løsningen. - For at speiding skal være moro, så må det være mange speidere og mange ledere, sier troppsleder i Hole speidergruppe, Roar Nyheim. I fjor sluttet en del speidere etter landsleiren, og speidergruppa satt igjen med ikke altfor mange - to som er rundt 16 år, og seks som er rundt 11 år. Vi ønsket oss flere, både ledere og speidere, og har gått aktivt ut for å verve ledere. Vi har sendt brev til aktuelle personer, og vi har lagt ut et skriv på Hole kommunes hjemmesider, hvor vi etterlyser ledere og inviterer til familiespeiding, sier Roar. Hva er familiespeiding? Familiespeiding er et speidertilbud til hele familien. Voksne og barn skal sammen oppdage naturen, leke og lage mat og sammen oppleve speiderlivets gleder, forteller Roar. I Hole speidergruppe gjelder tilbudet for alle fra fem år og oppover. Familiespeiding betyr ikke nødvendigvis at det er mor, far og barn. Det kan være barn med besteforeldre, eller onkler og tanter for den saks skyld. - Med familiespeiding ønsker vi at foreldre, foresatte, besteforeldre eller annen familie deltar på noen eller alle møtene. Slik kan vi styrke muligheten for familien til å kunne gjøre noe positivt sammen på fritiden, sier Roar. Er familiespeiding speiding? Etter første speidermøte og en Bever camp sitter speidergruppa nå med 25 nye speidere. Dette lover veldig bra, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Roar. Men undergraver ikke familiespeiding ideen om at barn skal klare seg best mulig uten de voksne? Jeg føler ikke at familiespeiding undergraver denne tanken. Dette vil jo komme naturlig etter hvert. Så lenge vi tilbyr noe som er bra og positivt, får bra omtale og øker rekrutteringen, så er jo det bare positivt. Vi har vært inne på tanken om å skille barn og voksne, slik at foreldre og barn havner i hver sin gruppe. Vi får se hvordan det går, sier Roar. Han forteller videre at speideridealene og friluftsliv vil gå igjennom det hele som en rød tråd. Målsetningen er at alle møtene skal foregå utendørs hele det neste året, unntatt i skoleferiene. Gjennom dette skal vi lære blant annet friluftsliv, samarbeid, knuter, naturkjennskap, førstehjelp og litt om speideridealene. Aktivitetene skal legges til forskjellige steder i kommunen, slik at de er tilpasset årstidene, sier han. Flere familiespeidere på neste side...

6 familiespeiding tekst: Lisa rypeng Sjøspeiding en typisk familiegreie - Det er viktig at barn og voksne gjør noe sammen, mener Lars Thomas Flekkum (25) i 5. Sarpsborg Sjøspeidergruppe. I høst startet de opp Østfolds eneste sjøspeidergruppe. Og den er for både mor, far og barn. - Vi er fem voksne (foreldre), ti barn og seks ledere som har gått sammen for å danne en egen sjøspeidergruppe. Felles for oss er erfaring og interesse for båt og sjøliv. Vi vet at denne interessen deler vi med mange. Både voksne og barn. I 5. Sarpsborg Sjøspeidergruppe blir derfor sjøspeiding en typeisk familiegreie, forteller gruppeleder Lars Thomas Flekkum (25). Full pakke. De som blir med i 5. Sarpsborg Sjøspeidergruppe vil lære seg sjøliv og båtvett. De vil etter hvert kunne ta aktuelle ferdighetssertifikater; båtmannsprøven, matrosprøven og styrmannsprøven. De kommer også til å lære å bruke nye og moderne tekniske hjelpemidler som GPS, VHF, data og internett. Knuter, livredning og førstehjelp er selvsagt også med på programmet. Ingen motsetning. I likhet med Holespeiderne ser ikke Lars Thomas motsetningen mellom «vanlig» speiding og familiespeiding. - Jeg synes det å engasjere hele familien er all right. Jeg tror at selv om foreldrene er der så klarer barna å bli selvstendige, så lenge vi har ledere som er flinke til å tilrettelegge programmet. Dessuten har vi planer om å dele opplegget etter hvert, slik at de voksne får oppgaver som er mer utfordrende, sier Thomas.

7 tekst: ingunn lyse foto: ingunn lyse oppskrift Oppskrift på en perfekt leir I slutten av juli samlet nesten 100 engelske og 55 lokale speidere seg til vennskapsleir i Hundvåg. Her gir Ingunn Lyse deg oppskriften på en perfekt og innholdsrik internasjonal leir. Søndag 30. juli startet en ukes speiderleir på Lundsneset på Hundvåg, en øy like utenfor Stavanger. Vi var 55 speidere fra Stavanger i alderen år, pluss ledere, og 90 speidere fra England. De engelske speiderne var spesielt invitert - som en gjenvisitt etter at Stavangerspeiderne var i England for to år siden. Vi ville hatt flere Stavangerspeidere med oss på leiren, men med landsleir på Røros og sjøspeiderleir på Lindøy i Stavanger, er det kanskje ikke lett å lokke siddiser på leir i egen by. Vi som var på leir hadde en flott uke. Været var fantastisk, og vi hadde mange spennende aktiviteter. > Mandag: Åpning av leiren, samt en dags økt på Lundsvågen naturskole. Vi trakk garn og teiner, renset fisk som vi grillet, og kokte mange krabber. De største speiderne fikk prøve seg på bananbåt, - det gikk fort i svingene! Å ligge på magen å fiske stinter var også en aktivitet. > Tirsdag: «Øyhopping», det vil si haik over tre øyer med poster underveis. Etterpå ble vi kjørt med båt over til Langøy, hvor vi hadde en rundtur på øya. > Onsdag: Tur til Prekestolen. Det ble en fantastisk tur, hvor alle mann nådde toppen. Vi overnattet i gapahuk. > Torsdag: Haik til Mosli, retur til leiren og fotballkamp Norge-England om kvelden. > Fredag: Mange forskjellige aktiviteter på leirområdet; kanopadling, kokosnøtter, sjonglering med baller, makrame, GPS, og skyting med pil og bue. Kvelden ble avsluttet med disco. > Lørdag: Flåtebygging og flåterace, med mange stilige varianter. Om kvelden hadde vi avslutnings leirbål. Til dette hadde speiderne laget hver sin lykt av en uthult appelsin. Det ble en flott seremoni. > Søndag: Scouts own. Så var det riving av leiren. Noen speidere skulle hjem, og noen skulle være en uke til i Home hospitality. Programmet for Home hospitality var: Båt til Lysefjorden, buss over fjellet, Kongeparken, Kvadrat shopping, grillparty, museum og disco siste kvelden. Speiderne var veldig fornøyde, og det var mange tårer og våte kinn å se da de engelske speiderne reiste hjem tidlig søndag morgen.

8 lederpleie tekst: Lisa Rypeng foto: Patch Manuela, Nixi Foto (Sjoa) og Nils Harald Strøm (Jotunheimen) Hvordan komme i gang med ledertreningen for de nye roverne og lederne og samtidig ha det ekstremt gøy? Mens Lørenskog FSK Kurland sikter mot glatte breer, mener Nedre Buskerud Krets nøkkelen til kvalitet ligger i elva, nærmere bestemt Sjoa i Heidal. Ledertrening extreme I midten av september inviterte Nedre Buskerud Krets alle roverne til ledertrenerkurs og rafting i Sjoa. Det er jo veldig greit å kombinere, også er det tydelig at et slikt type ledertrenerkurs faller i smak blant de unge, sier Espen Willersrud. Etter å ha gjennomgått kurset «sikkerhet på tur» suste 15 rovere og ledere ned de farefulle strykene i Sjoa. Også raftingguiden kunne fortelle at han er aktiv speider i hjemlandet, i de periodene han ikke jobber som guide i Norge. Med en god guide som attpåtil var speider, var det ingen fare da to båter gikk rundt og flere av deltakerne falt i vannet! Ledermiljø i fokus. - Et godt ledermiljø har vi allerede, men lederutvikling er kanskje det viktigste vi kan satse på for å få en god speidergruppe også i fremtiden, sier gruppeleder i Lørenskog FSK Kurland, Bjørnar Thøgersen. Derfor tok han i slutten av august 11 peffer, rovere og ledere med på brevandring på Smørstabbreen i Jotunheimen. Her ble speiderne stilt ovenfor en rekke utfordringer, og for flere var dette den første breturen noensinne. Fantastiske blånyanser i isen, mektige bresprekker og formasjoner. Dryppende vann Turen ga oss en flott naturopplevelse samtidig som man får ny respekt for naturkreftene og viktigheten av å være bevisst på temaet sikkerhet på tur, sier Bjørnar. Testet grenser. På toppen av Smørstabbreen var det flere som fikk testet sine egne grenser når de skulle rappellere 30 meter ned i en bresprekk, omringet av loddrette såpeglatte isvegger. Det var nok mange som var takknemlige for at de hadde med en god guide, tau, stegjern og isøks på turen! Prosjektstøtte. Lørenskog FSK Kurland har vært så heldige å få tildelt AIR-midler (tilsvarende Frifond) fra FRIBU (frikirkens barn og unge) på ca ,- til prosjekt «ledermiljø». Fjellturen til Jotunheimen er tiltak nr. 1 i dette prosjektet. Den blir neppe den siste.

9

10 10

11 tekst: Lisa rypeng illustrasjon: anders emil sommerfeldt portrett Rekrutter rett til tropp og betal rovere for å ringe rundt og verve nye speidere. For avtroppende speidersjef Carsten Henrik Pihl har det i fire år handlet om å være fremadrettet og nytenkende, tydelig og klar. Men hvor langt har vi kommet, egentlig? 4 år er over hva nå Carsten? 11

12 portrettt I disse dager setter Carsten og speiderstyret de siste kluter til for å overbevise speider-norge om at de styrte skuta trygt i havn, igjen. Det skal lukte av slagordene «lederkvalitet», «samfunnsansvar» og «vekst» i lang tid etterpå. Og medieoppslagene de siste to årene skal i uoverskuelig framtid minne oss på om at, kanskje ble det ikke noe ansiktsløft på forbundsmerket i løpet av styringsperioden, men jaggu har speideren fått et nytt løft gjennom de flere hundre medieoppslagene. Speideren framstår i dag som en leverandør av gode samfunnsborgere. Planen nå er å lene seg tilbake og konsentrere seg om å være leverandør av gode samfunnsborgere på hjemmebane. Være pappa på «heltid». Kanskje pusse opp et gammelt hus. Spise middag sammen med familien, uten å tenke på hvordan neste styrereferat kan bli så pent og ryddig som mulig. Men helt ferdig med speiding er han langt i fra. - Jeg blir aldri ferdig med speiding, selv om jeg går av som speidersjef, sier han, med rak nakke og besluttsomt blikk. 4 år som speidersjef - hvordan tror du det blir å legge fra seg tittelen? - Det vet jeg faktisk ikke ennå, fordi jeg har vært speidersjef i hele fire år. Jeg tenker speiding hver eneste dag. Der er alltid dokumenter som skal skrives, prosjekter eller saker som pågår. Det går knapt en dag uten at jeg snakker med noen på telefonen eller svarer på e-post, enten fra andre i styret, fra gruppeledere eller generalsekretæren. Jeg tenker mye på hvordan jeg for eksempel får speidertingspapir best til, hvordan jeg kan ta hensyn til alle innspillene jeg har fått. Som speidersjef finnes det ikke en knapp du kan slå av og på. Når jeg er ferdig som speidersjef tror jeg det blir veldig «av». «Jeg tenker speiding hver eneste dag» Hvilke mål satte du deg da du begynte som speidersjef, og hvilke av de har du klart og nådd? Jeg har hatt tre hovedmål siden jeg begynte: 1) At vi skulle bli tydeligere som organisasjon, 2) komme oss mer frem i media, 3) jobbe videre med programmet for ledertrening. Alle de tre områdene mener jeg definitivt at vi har klart og kommet oss videre med. Vi har vært mer synlige i media enn før; blant annet gjennom tv-serien «Alltid beredt», diverse oppslag på landsleirer og andre speiderarrangement etc. Vi framstår som en organisasjon det både er verdt å være med i og lytte til. Vi jobber med å bli en mer synlig organisasjon, blant annet gjennom profilprogrammet og det at vi nå prøver å tydeliggjøre formålsparagrafen. Vi setter også lederkvalitet på dagsorden i større grad enn før. Det er sikkert masse vi kunne gjort annerledes og bedre, men i forhold til mine personlige ambisjoner på vegne av forbundet, så er jeg godt fornøyd. Hva har vært det morsomste? Det å møte så mange fryktelig flinke og engasjerte folk som vil speidingen vel, enten det har vært på leir eller møter eller hvor det enn måtte være. Det som gir meg veldig stor tro på speidingen er at det er mange yngre folk som gjør en ekstremt god oppgave. Møtene med de yngre lederne, som søker kunnskap og inspirasjon og er gode speidere, har gjort at jeg har fått forsterket tro på organisasjonen og speidingens ide som sådan. Det har vært veldig inspirerende. Det gode samarbeidet i styret har også vært veldig inspirerende. Jeg har sittet 12

13 sammen med to meget gode styrer, og resultatene vi har oppnådd kommer som følge av et felles arbeid, ikke bare min eller andres enkeltinnsats. Hva har vært det viktigste? - I første omgang var det å klare å få alt og alle til å dra sammen i forbindelse med landsleiren fri:05. Det var mye som skulle koordineres og virke sammen. Det synes jeg vi klarte veldig godt. Det har også hele tiden vært viktig for meg å jobbe mot media, være tydelig som organisasjon, være organisasjonens talsmann utad, enten det gjelder å treffe en minister eller samarbeid mellom organisasjoner. Det har vært viktig for meg å være veldig tydelig og ha klare standpunkter. I siste periode, ved siden av fri:05, har det viktigste vært å bringe strategiarbeidet videre. I fjor høst sendte vi ut en omfattende speiderundersøkelse, og jobbet med å spørre speidere rundt omkring i det norske land. Med denne undersøkelsen vet vi mer om organisasjonen vår, og dette gjør at vi har et greit beslutningsgrunnlag for hva vi tror blir viktig for speidingen i fremtiden. Håp for speidingens fremtid? - Håpet er masse speidere som driver veldig god speiding. En fremtid hvor medlemstallet øker, hvor vi er tydelige i media og arrangerer store, gode arrangement, parallelt med de små gode arrangementene og turene. En fremtid med mennesker som skaper aktivt engasjement og som sier for «Dette er noe nytt i speidingen, vi er ikke vant til å stille krav» eksempel at «det er speidingen som har skylda for at jeg er blitt leder». Det er ikke så mange som sier det nå. Fremtidens speiding ligger i tre nøkkelord: Lederkvalitet, samfunnsansvar og vekst. Jeg tror veldig på det - at jobber vi med dette så vil Norges speiderforbund få en bedre fremtid. Lederkvalitet hvordan? - Lederkvalitet handler om flere ting: At speiderlederne får kompetanse, gjennom for eksempel å gå på kurs. Det handler også om sosial kompetanse speiderlederne må klare å snakke med speiderne sine. Sist men ikke minst så handler det også om at vi må begynne å stille krav til lederne, vi må sørge for at de oppfyller speidingens intensjoner og kravene til en god speiderleder. Dette er noe nytt i speidingen, vi er ikke vant til å stille krav. Jeg tror det er plass til de fleste som ønsker å være med i speideren, men ikke alle passer som troppsledere, flokkledere, eller gruppeledere. Det må vi innse og ta konsekvensene av. Vekst hvordan? - Det viser seg at det er ikke flere som slutter i Speideren, men færre som begynner. Det kan tyde på at vi er for dårlige til å selge oss selv. Det er mange som sier at «har vi god kvalitet på speidingen så kommer det mange speidere». Det er bare tøys. Vi må ha god kvalitet, men vi må markedsføre oss også. Vi kan ikke sitte og vente på at det skal bli god kvalitet over speidingen, og så markedsføre oss etterpå. Vi må gjøre de to tingene parallelt. Dette er en av grunnene til at vi har satt vekst på planen. Det er viktig at alle begynner å tenke vekst, at vi skal aktivt rekruttere. 13

14 portrettt Det vi ser er at de gruppene som går aktivt ut - det er de som får flere medlemmer. Vi må også slutte å tenke at gode aktiviteter har vi ikke råd til. Det er mange som sier at speiding er for dyrt. Jeg sier at det er for billig. Men foreldre er uansett ikke ute etter billige aktiviteter til barna sine, de er ute etter gode aktiviteter til barna sine. Da har de en ekstrem betalingsvillighet. Det er noen få som ikke har råd, og de har vi råd til å hjelpe. Det er viktigere at vi sørger for at det er god kvalitet over aktivitetene, og tar oss betalt for det vi skal gjøre. Folk har råd til å betale, for å si det sånn. Hva er løsningen for grupper som sliter? - Vi burde begynne å tenke litt alternativt, kanskje. Noen grupper burde kanskje begynne med å rekruttere rett til tropp. Rekruttering kan man også gjøre ved at man betaler noen rovere for å sitte og ringe rundt til målgruppen i distriktet for å høre om de har lyst til å komme. Dersom de klarer å få med noen får de betalt «per abonnement», nesten som med blad. Er dette forenlig med en god organisasjonsånd? - Vi sier at vi skal utvikle selvstendige, ansvarsbevisste mennesker, og da må vi jo få tak i dem og! Om det er forenlig med det å sitte og ringe jeg synes i grunnen det er greit nok, for det er en jobb som må gjøres. Noen grupper sier de ikke kan drive rekruttering fordi de ikke har tid. Okey, da får man betale noen for å gjøre det - istedenfor at de jobber et annet sted. Tanken er banebrytende, men verdt å ta med seg. «Jeg tror vi har mye å lære av andre land» Samfunnsansvar hvordan? - Styret har fremmet forslag til ny formålsparagraf som lyder: «Norges speiderforbund utvikler mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i tråd med idealene fra speiderløftet og speiderloven.» Dersom dette blir vedtatt føler jeg vi har kommet oss et godt stykke. Speiding handler i bunn og grunn om samfunnsansvar. Hvis vi leser Baden-Powells Scouting for boys, står det at dette er «handbook in good citizenship» og da er vi tilbake til akkurat det samme stedet back to basic. Speiding skal levere gode samfunnsborgere, det er dens viktigste funksjon. - Mange mener at aktivt speiding er aktivt friluftsliv, at samfunnsansvar ikke er like viktig? - Hva som er speiding er klart definert av BP og på internasjonalt nivå. Jeg er ikke umiddelbart positiv til at noen skal kunne bortdefinere de begrepene. Vi bruker naturen som arena ja, men dersom vi sier at «vi bare skal gå på tur», er det muligens en god barne- og ungdomsaktivitet, men da er det ikke speiding. Det er det samme som å si at vi bare skal ha voksne ledere og avskaffe patruljesystemet. Da blir det heller ikke speiding.i andre land tar speidere mer samfunnsansvar. Jeg tror noe av årsaken ligger i at vi bor i en velferdsstat. Staten tar ansvar for alle sammen. Derfor er det vanskeligere for oss å klare å motivere til et aktivt samfunnsansvar på hjemmebane. Dette var også en av de tingene som kom ut av speiderundersøkelsen i vår at vi er ikke så opptatt av å ta samfunnsansvar. Jeg tror vi har mye å lære av andre land. I Afrika, Latin-Amerika og Asia er for 14

15 internasjonal mulighet eksempel speiding aktiv deltakelse i samfunnet, for eksempel å jobbe med AIDS-problematikken, ungdomsgraviditet, søppelrydding, etc. Det et paradoks at vi i Norge har kurs sammen med dem om hvordan speidermetoden kan brukes på aktiviteter som dette, samtidig som vi er ganske dårlig selv. [vanskelig å se hva denne setningen henger sammen med] Hvorfor er Norges speiderforbund den beste Barne- og ungdomsorganisasjonen? - Som svenskene sier: Fordi vi er så himla bra! Vi er en av de få organisasjonene igjen, kanskje den eneste, sammen med Kfuk-Kfum-speiderne, der barn og unge får være med og bestemme selv. Får prøve seg og tar ansvar. Dette gjør at de blir mer forberedt på livet og framtiden. Derfor har jeg veldig stor tro på speideren som en leverandør av gode samfunnsborgere. Hva nå, Carsten? Nå skal jeg være pappa på «heltid» og bruke tid på å pusse opp et hus som jeg skulle ha gjort for lenge siden. Ditt råd til neste speidersjef - Det første er å sørge for at styret klarer å jobbe sammen, det er kjempeviktig å huske på at teamet må jobbe sammen. Det andre er å sette en ramme for det som er overkommelig. Prøver man å gjøre alt så er det ikke gjennomførbart. Det er også viktig at den nye speidersjefen gjør ting på sin egen måte. Når vi har valgt en speidersjef, så får vi tåle at han eller hun gjør det på en annen måte enn det forgjengeren gjorde. Har vi for eksempel valgt Carsten så vet vi at han jobber i Dine Penger, og da får vi tåle at han sier at speiding er for billig! Det er viktig for en speidersjef og holde på seg selv og ikke mister seg selv oppi det hele. Vil du dra til Nord-Uganda? I forbindelse med Speideraksjonen 2006 var to norske speidere i Nord-Uganda og avholdt en workshop, for å sette fokus på aktiviteter for barn og unge i flyktningleirer i Gulu. Norges speiderforbund fortsetter sitt engasjement i Nord-Uganda og skal gjennomføre en ny workshop i desember. Kan du tenke deg å være med? Vi leter etter deg som er mellom 18 og 30 år, som er klar for en afrikansk utfordring i desember. Sammen med en speider til fra Norges speiderforbund får du være med på å tilrettelegge og gjennomføre en workshop for speiderledere og lokale ledere i tre flyktningleirer. Workshopen er en del av samarbeidsprosjektet som NSF har inngått med de to speiderforbundene i Uganda. Workshopene samler speidere og speiderledere fra åtte ulike IDP camps (leirer for internt fordrevne) i Nord Uganda. Det skal jobbes med introduksjon og speidingens historie, «life skills»(som er en viktig del av speiding i Nord Uganda), knuter, førstehjelp og HIV/aids problematikken. Workshopen er desember, de som skal reise må kunne være borte i perioden desember. De norske deltakerne kommer til å få ansvar for å holde og lede noen av øktene. Du må kunne snakke engelsk godt. Det er fint om du har god kunnskap til førstehjelp, og kan fortelle om Norge og speiding i Norge. Søknadsfrist er 15. oktober. Søknad sendes til Elin Christiansen på nsf@speiding.no. Merk e-posten med «Nord-Uganda». 15

16 Engasjement landsleir tekst: lisa rypeng foto:nsf arkiv Speidertinget er Speiderens høyeste organ. Den første helgen i november er det igjen klart for intense debatter om fremtidens speiding og spennende valg av ny sjef og nytt styre. På de neste sidene presenteres de viktigste sakene og alle kandidatene som stiller til valg. Tid for ting fakta om speidertinget: Arrangeres av Follo krets fra november. Kretser og korps sender valgte delegater. Alle grupper oppfordres til å sende observatører. Sakspapirer sendes 6. oktober til alle innmeldte deltagere. Alle sakspapirer ligger også ute til nedlasting på under organisasjon og speiderting. Lands Det er duket for en aldri så liten landsleir-thriller når forslaget fra Follo krets behandles på Speidertinget. Styrevedtaket om landsintervall på tre år kan bli underkjent. Speiderstyret vedtok i juni i år at neste landsleir skal avholdes i Speidersjefen begrunnet dette med at «å endre intervallet på landsleirene fra fire til tre år vil være med på å både styrke kvaliteten på speidingen, samt styrke lederkvaliteten.» Dessuten vil hyppigere landsleir trolig «være en viktig motivasjon til å fortsette som medlemmer». Motforslag. Vedtaket ble fattet på bakgrunn av en spørreundersøkelse blant kretser, korps og grupper. I ettertid har imidlertid flere speidergrupper uttrykt skepsis til Speiderstyrets vedtak. Som en respons til styrevedtaket fremmer Follo krets nå et motforslag på Speidertinget. 16

17 leir-thriller Forslaget lyder: «Neste landsleir i NSF regi arrangeres sommeren Speiderstyret pålegges å gjøre fremstøt ovenfor KFUM-KFUK for å få til en felles jubileumsleir i forbindelse med at speidingen i Norge kan feire sitt 100 års jubileum i Sommeren 2009 arrangeres det regionalleirer. Speiderstyret skal sammen med kretsene gjøre en hensiktsmessig oppdeling av regionene gjerne i tråd med ledertrenerregionen vi har i dag. Etter landsleiren 2011 skal det tas stilling til om regionalleire skal avløse kretsleire og frekvensen av landsleire vurderes.» Follo krets mener andre lokale arrangement kan bli skadelidende dersom styrevedtaket fører frem. Landsleir er et fint arrangement, men mye av det aktive speiderarbeidet gjøres i tilknytning til helt andre aktiviteter, og disse kan lett bli skadelidende hvis nøkkelressurser ikke er tilgjengelige. De fleste kretser er også godt i gang med planlegging av kretsleir i Å ta en «pust i bakken» etter fri:05 og lage et større gap frem til neste landsleir vil gjøre det mulig å bruke ressursene på andre oppgaver i denne perioden, heter det i forslaget. Felles mønstring. Videre peker Follo krets på at en landsleir i 2011 vil sammenfalle med 100 års jubileet for speidingen i Norge. Da kunne vi i tillegg arrangere en felles mønstring med KFUK-KFUM speiderne. Dette kunne blitt en kjempeleir - en verdig markering, mener kretsen. Regionale leirer. Som et alternativ til landsleir i 2008 foreslår Follo krets at man arrangerer regionalleirer på størrelse med en kretsleir i dag. Dette mener de vil gi muligheten for mange nye speidere til å prøve seg på leirliv i litt mindre skala, før den store leiren. Regionene har kommet i gang med ett godt samarbeid på kurs, og bør derfor få mulighet til å videreutvikle samarbeidet ytterligere, mener de. Opprettholder vedtaket. Speiderstyret ønsker fremdeles at landsleirene skal arrangeres hvert tredje år og at neste leir skal være i Styret viser til at i rapporten fra fri:05 peker landsleirkomiteen på flere fordeler med å ha landsleirer hvert tredje år. Det blir lettere å sikre seg erfaringsoverføring fra en landsleir til neste, og det gis muligheter til å etablere et fast landsleirsekretariat ved forbundskontoret som vil kunne bidra til å høyne kvaliteten på arbeidet. Styret mener også at en rekke speidere aldri opplever å få delta på en landsleir dersom det er fire år eller mer mellom hver leir. Gjennomsnittlig medlemstid i tropp er i dag under fire år. 17

18 lovendringer tekst: Lisa rypeng Dagens formålsparagraf sier hvorfor man driver speiding, men ikke hvordan den skal drives. Det ønsker Speiderstyret å endre på. Ny formålsparagraf? Forslaget til ny formålsparagraf lyder: «Norges speiderforbunds formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven.» Bakgrunnen for dette forslaget er, i følge speiderstyret, ønsket om å få en klarere forankring til speidingens verdigrunnlag. Den nye formålsparagrafen skal bli klarere og tydeligere både for speidere og ikke-speidere, mener speiderstyret. De mener også den har en forholdsvis ny ordlyd tilpasset dagens samfunn. Forslaget til den nye formålsparagrafen beholder nøkkelordene «selvstendig» og «ansvar» fra den gamle formålsparagrafen. Den sier også noe om hvorfor vi utvikler selvstendige og ansvarsbevisste mennesker. Utvikle mennesker. Den nye teksten sier at forbundets mål er å utvikle «mennesker», ikke medlemmene. Dette er i følge speiderstyret et bevisst valg. Vi ønsker at speideren skal påvirke alle, ikke bare medlemmene våre. Derfor mener vi denne utvidelsen gir et viktig signal, sier speidersjef Carsten Henrik Pihl. Aktivt ansvar. Speiderstyret mener det er viktig å ha med ordet «aktivt» for å understreke at man skal være beredt til aktive handlinger, ikke bare ansvar gjennom passivitet (for eksempel «jeg kaster ikke søppel, altså er jeg ansvarsbevisst»). Speiderløftet og speiderloven. I tillegg ønsker speiderstyret å få inn speidingens idealer slik de er uttrykt i speiderloven og speiderløftet. Dette mener de gir en god pekepinn på hvorfor vi driver speiding. Speiderloven og speiderløftet sier noe om hvilket samfunn vi vil ha. Det vi i speideren skal gjøre er å utvikle mennesker som kan ta ansvar for å få samfunnet dit. I høringsrunden om den nye teksten, kom det noen innspill om at den nye formålsparagrafen vil svekke den kristne forankringen til Norges speiderforbund. Speiderstyret har vurdert dette nøye, men mener at dette ikke er tilfellet slår klart og tydelig fast at speiding er en religiøs bevegelse og at arbeidet i Norge bygger på et kristent grunnlag, heter det i begrunnelsen for lovforslaget. 18

19 Nytt speiderløfte? Forslaget skal opp til andre gangs behandling på Speidertinget. Forslaget til nytt speiderløfte lyder: «Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven.» Forslaget har altså erstattet «tjene Gud» med «å være åpen for Gud». Dette mener speiderstyret vil kunne være med å tydeliggjøre og forsterke det religiøse aspektet i speidingen. NSFs egenart vil også være ivaretatt vi får presentert at NSF har en religiøs tilknytning, samtidig som vi er åpne for mange, fra de som undrer og tviler til de som har sterk tro. Skal vi kunne suspendere medlemmer og hva skal i så fall til? Gjennom lovforslaget og om «suspensjon og eksklusjon av medlemmer» gis speiderstyret adgang til å suspendere eller ekskludere medlemmer som opptrer i strid med forbundets vedtekter eller verdigrunnlag. Suspensjon vil kreve alminnelig flertall mens eksklusjon vil kreve 2/3 flertall. Begrunnelsen for forslaget er behovet for å sikre klar og ryddig håndtering ved tilfeller av seksuelle overgrep og/eller grenseoverskridende seksuell atferd som måtte bli kjent innen organisasjonen. Det vurderes også om det er behov for retningslinjer for andre typer uønsket eller skadelig atferd, men dette er foreløpig på utredningsstadiet. Redusert kontingent for studenter? Horten speidergruppe og Vestfold krets har fremmet et forslag om redusert forbundskontingent for studenter. Dette mener de vil bidra til at flere ungdommer fortsetter som speidere. Kretsen foreslår at medlemsavgiften for den nye kategorien ikke overstiger 250 kroner. Forslaget får liten støtte fra speiderstyret, som ser det som «uheldig å skulle innføre graderte satser for forbundskontingent for ulike medlemskategorier. Graderte satser for medlemskontingent medfører også ekstra arbeid og kostnader knyttet til tilrettelegging og administrasjon av ordningen», mener speiderstyret. Speiderstyret peker i sin begrunnelse også på at det vil være vanskelig å få til en ordning med redusert kontingent for studenter som blir rettferdig for alle. Mange studenter har i dag arbeid ved siden av sine studier, og speiderstyret mener at dagens forbundskontingent ikke er spesielt høy. Det er gruppenes ansvar å holde på medlemmene, og de har i dag anledning til å bruke en redusert kontingentsats for deler av medlemmene sine. Vestfold krets har tidligere vært med på forslag om dette. Senest på speidertinget i Bodø i 1998 falt forslaget med knapp margin. 19

20 grønn speiding tekst: Lisa rypeng foto: NSF arkiv - I praksis er vi ikke gode nok til å gjennomføre miljøtankene i forbundet, verken på sentralt, regionalt eller lokalt nivå, mener speiderstyret. Nå er det på tide å slå fast en del prinsipper, en gang for alle. Miljø, ja takk! Speiderstyret fremmer forslag til et manifest om miljø, forbruk og rettferdighet i NSF. Dette manifestet skal være den overordnede rettesnoren for arbeidet med å gjøre NSF til en «grønnere» organisasjon. Grønne arrangementer. Vi mangler for eksempel klare tips og retningslinjer for gjennomføring av grønne arrangementer, vi er for dårlige til å handle rettferdige varer, og vi har en lang vei å gå med å tenke økologi, heter det i forslaget til Speidertinget Speiderstyret mener at det er et tankekors at mesteparten av grønnsakene vi forbruker på speiderleirer og turer er kjørt på lastebil fra Sør- Europa. Dette medfører store miljøødeleggelser på viktige natur og frilufsområder. Miljø, forbruk og rettferdighet henger sammen med speidingen i sin grunnform. Speidere som skal ta aktivt ansvar i samfunnet må vurdere diss spørsmålene, mener speiderstyret. Speiderstyret vil at man i fremtiden skal ha fokus på miljø, forbruk og rettferd. Blant annet skal man tilstrebe at maten som kjøpes inn til leirene er lokalt produsert. 20

21 tekst: lisa rypeng Strategisk plan Nødvendig. Speiderstyret vedtok i 2001 en Miljøstrategi for NSF. Det er vel trygt å si at denne strategien er meget lite kjent i forbundet sentralt og lokalt. Et manifest, eller en «offisiell erklæring», er i følge speiderstyret nødvendig for å slå fast speidingens holdninger i forhold til miljømessige spørsmål. Forhåpentligvis vil manifestet vekke noen tanker hos medlemmene våre. Men et slikt overordnet dokument vil neppe i seg selv føre til endret atferd hos mange. Manifestet må derfor følges opp av ulike konkrete tiltak, mener speiderstyret. Eksempler på slike tiltak er:retningslinjer for grønne leirsteder, bruk av «fairtrade produkter», krav til miljøvennlig transport, og gjennomgang av underleverandører for å sørge for at vi bruker mest mulig miljøvennlige produkter, for eksempel på trykk og papir. «Innen 2016 har NSF medlemmer, gruppeleder er den mest attraktive posisjonen i gruppen, og Speideren er en aktør som blir hørt, som setter dagsorden i viktige samfunnsspørsmål.» medlemmer innen 2016 Det handler om vekst, lederkvalitet og samfunnsansvar når speiderstyret presenterer Strategisk plan 2007 til 2016 på Speidertinget. Stor prosess speidere og ledere har vært med å gi innspill i arbeidet «flere speidere som vi beholder lenger» med Strategisk plan. Arbeidet har pågått i snart to år, og styret har i stor grad brukt spørreundersøkelser som grunnlag i prosessen. - NSF har de siste årene hatt et medlemstall som har gått sakte men sikkert nedover. Derfor er det viktig for speiderstyret at det strategiske arbeidet fører til at vi får flere speidere som vi beholder lenger, sier speidersjefen. Fokus på lokal speiding. Noen av tiltakene speiderstyret foreslår for å styrke de tre satsingsområdene er fokus på etablering av gruppeledelse, flere og bedre regionale samlinger og kurs, samt utvikling av mal for kontakt med fremmedkulturelle miljøer. På Speidertinget vil strategien bli behandlet på påvirkningstorget lørdag formiddag. De enkelte satsingsområdene får et eget påvirkningspunkt for å diskutere ulike tiltak og innspill. 21

22 speiderstyrekandidater Navn: Anna Røed Alder: 26 år Gruppe: Oslo 1. MS og Skogvokterne, oppvokst i Fredrikstad MS Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? Jeg har vært speider siden jeg var 7 år, det har vært min lidenskap og største interesse i snart 20 år. Jeg har gått «speiderveien» gjennom småspeideren, troppen, som patruljefører, leder, medlem av kretsstyret og stab på utallige lokale og nasjonale arrangementer og leirer. De siste 2 årene har jeg vært styremedlem i Speiderstyret, og hatt vervet som international commissioner for WAGGGS. Hvorfor er du en god kandidat? Jeg har en brennende interesse for det jeg holder på med, og har hatt to svært spennende og lærerike år i Speiderstyret. Jeg har et stort ønske om å få fortsette med det arbeidet jeg har gjort og det arbeidet det nye styret skal i gang med etter Speidertinget. Det er ingen tvil om at Speiderstyret krever mye tid, og dette er tid jeg med glede ønsker å bruke for å være med på å utvikle Norges speiderforbund videre. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Jeg er sikker på at hele forbundet må jobbe Målbevisst sammen for å kunne doble medlemstallet. Det vil kreve mye av alle organisasjonsledd, og det vil ta tid. Likevel er jeg sikker på at dette kan vi klare sammen. For å komme dit må vi jobbe med spesielt to ting: 1. Sørge for at vi har flinke, inspirerte og godt kvalifiserte ledere som vet hvordan de skal drive kvalitetsspeiding, slik at vi holder på medlemmene våre. 2. Rekruttere aktivt. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? En speider skal være åpen for Gud og hans ord slik det står i speiderloven. Dersom denne åpenheten bidrar til at speiderne ønsker å tjene Gud er det fint, men formuleringen med å være åpen for Gud er bedre! Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Speidere skaper en bedre verden ved å være tro mot speiderloven og speiderløftet, ved å ta ansvar i samfunnet og ved å jobbe for å forlate denne verden litt bedre enn man fant den, slik oppfordringen fra Baden- Powell lyder. Navn: Christen Andreas Larsen Alder: 57 Gruppe: direkte medlem i kretsen Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? Jeg ble opptatt som speider i 2. Sandvika FA i Troppsassistent fra 1967 til Diverse lederoppgaver fra 1970 til Jeg har hatt diverse verv i Bergen krets av NSF / Hordaland krins av NSF. Blant annet styremedlem i kretsstyret, visekretsleder og er for tiden kretsleder. På nasjonalt plan var jeg medlem i Hovedkomite organisasjon og lederutvikling fra 1987 til 1992 og Leder for komité for sosialtjeneste fra 1972 til Gjennomførte Gilwell kurs i 1972 og har vært kursleder/ stabsmedlem på en rekke kurser og leire siden det. Hvorfor er du en god kandidat? Jeg har erfaring fra arbeid i tropp, gruppe og krets, samt på forbundsplan kjenner godt til organisasjonen og hvordan den fungerer. Har deltatt i ulike staber, 22

23 leir, kurser m.m. Jeg brenner for speidersaken og vil arbeide hardt for at speiding skal bli en fritidsaktivitet i vekst. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Vi må sette speideren på dagsorden, for å vise hva speiding er, og hva vi gir tilbud om på en tydelig måte som samfunnet rundt oss forstår. Dessuten er det viktig at speiding som fritidsaktivitet er tilgjengelig for alle som ønsker det. Det må arbeides for å skape et ledermiljø hvor det ikke bare kreves engasjement, men som også gir vekst og utvikling for den enkelte leder. Vi må være mer synlig i samfunnet, tørre å mene, og markere oss som en samfunnsengasjert organisasjon i praksis. Speidingen er også internasjonalt, her må vi vise også at vi står for medmenneskelighet. Navn: Hanne Birte Hulløen Alder: 44 Gruppe: 3. Skien Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? Meis, stifinner og vandrer i Glomfjord 1 (NSPF), rover og leder i Glomfjord speidergruppe av NSF i Salten fra sammenslåingen i 1978, og er «gammelrover» fra Nord-Norge. Studentspeider i Trondheimstudentenes speidergruppe (TSSG) på 80- tallet. Var med på oppstart av Trondheim frikirkes speidergruppe. Troppsassistent og troppsleder i 3. Skien speidergruppe siden Har deltatt i stab på kretsleirene i Grenland i 1995 (leder for teknisk), 1999 (leirsjef), 2003 (leder for program). Ble valgt inn i Speiderstyret på speidertinget i Trondheim høsten Hvorfor er du en god kandidat? Jeg ønsker fortsatt å gjøre en innsats for å styrke sammenhengen mellom de lange linjene som speidertinget diskuterer for speidingen og det ukentlige speiderarbeidet. Erfaring fra flere kanter av landet, fra tette og mer grisgrendte speiderstrøk, er en styrke, mener jeg. Samtidig synes jeg faktisk speideren er artig. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? - Først og fremst må speidergruppene reklamere for speidingen lokalt, både med aktivitetene i seg selv og med utadrettet virksomhet, slik at flere begynner i speideren. Så trenger vi å gi lederne tilbud om faglig oppdatering og morsomme fellesopplevelser jevnlig og hyppig, slik at det er inspirerende å være speiderleder. Forhåpentligvis gir dette jevnere og bedre kvalitet på speiderarbeidet fra gruppe til gruppe og får flere speidere til å forbli speidere et par år ekstra, og da har vi jo straks noen tusen ekstra speidere. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Jeg mener at speidere skal være åpne for Gud. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? På dette spørsmålet har jeg ikke godt nok svar, men ved å vise at vi står for speideridealene både nasjonalt og internasjonalt vil vi ha en viss påvirkning. - Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Jeg tror at tjene er et begrep som nordmenn av i dag i stor grad forbinder med penger, slik at innholdsmessig mener jeg at det ikke er en motsetning mellom å tjene og det å være åpen for Gud, slik Speidertinget vedtok første gang for to år siden. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Jeg mener faktisk at speidere skaper en bedre verden hver dag. Dette skjer gjennom den kontinuerlige opplæringen i å sette seg inn i andres tanker og meninger gjennom patruljearbeidet, konkretiserer speiderbevegelsens snart hundreårige erfaring med «learning by doing», som et svært godt svar på å tenke globalt og handle lokalt. 23

24 speiderstyrekandidater Navn: Hanne Mette Lundberg Alder: 48 Gruppe: Ringsaker Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? Startet som småspeider og har siden vært innom de fleste lederoppgaver og verv i gruppe og krets. I tillegg har jeg fått muligheten til å være med i ulike sentrale prosjekter og komiteer, de 4 siste årene som leder av Komite Speiding. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til NSF: Vi må bli bedre til å fortelle ikke-medlemmer at speiding i tillegg til opplevelser og vennskap, også er personlig utvikling og trening i ledelse og samarbeide. Den samme bevisstgjøringen må også gjøres hos våre medlemmer. I tillegg er det viktig at speiding over hele landet gjøres etter speidermetoden og at våre ledere har kunnskaper og holdninger som gjør at helheten blir ivaretatt. Store og gode arrangementer for speiderne er også nødvendig både for å beholde og rekruttere nye speidere. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Speidere skal være åpne for Gud, noe både speiderloven og det nye speiderløftet sier. Å være åpen utelukker ikke at en del av våre medlemmer kan velge å tjene Gud. Hvordan kan speidere skape en bedre verden: Hvis hver enkelt speider hver dag gjør sin gode gjerning og har speiderloven som rettesnor, kommer vi et godt stykke på vei. I tillegg bør alle lokale gruppene engasjere seg i nærmiljøet og forbundet sentralt tilrettelegge for tiltak ut over landegrensene og være aktive i saker som gjelder barns oppvekstvilkår. Navn: Håvard Djupvik Alder: 25 Gruppe: Rælingen og Skogvokterne Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? Jeg gikk gradene i Rælingen speidergruppe og selv om jeg aldri var småspeider selv har jeg rukket å ta igjen det tapte i ettertid. Har blant annet vært med på å arrangere en del leire og arrangementer på krets- og forbundsplan og har i perioder vært aktiv i kretsarbeid på Romerike og i Oslo. Er for tiden gruppeleder i Rælingen. Etter deltakelse på arbeidsleiren før Austrått i 97 ble jeg skogvokter og har blant annet vært leder for Skogvokterne en periode og har sittet i Ingelsrudkomitéen. Internasjonal speiding har alltid fristet og jeg har blant annet hatt gleden av å få være med på jamboreene til Chile og Thailand. I 2004 var jeg kontingentleder for den norske kontingenten til Moot i Taiwan og i sommer var jeg leirsjef for Go the Norway 06. Hvorfor er du en god kandidat? Jeg er en god kandidat fordi jeg er engasjert, motivert, til tider strukturert og effektiv, har av og til noen glupe idéer og mener selv jeg er flink til å samarbeide og jobbe prosjektorientert. Jeg mener også at jeg har god innsikt i en del av feltene Speiderstyret har ansvar for og jobber med. 24

25 Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Vi må konsentrere oss om å drive speiding og vi må gjøre det skikkelig! For meg er speiding ofte friluftsliv sammen med gode venner. Det er blant annet under utøvelsen av slik speiding jeg opplever virkelig livskvalitet. Dessuten er speiding samfunnsengasjement. Det er dette engasjementet som skiller speideren fra andre friluftsorganisasjoner. Ved å drive skikkelig speiding, og å profilere oss som det vi faktisk er, kan vi bli et naturlig fritidsalternativ i tilbudsjungelen til barn og unge. Driver vi skikkelig speiding slik at speiderne trives er det dessuten interessant for dem å bli værende i vår organisasjon. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Speidere skal være åpne for tanken om at det kan være noe som er større enn oss selv der ute et sted. Speiderbevegelsen har dessuten et verdigrunnlag som gjør at om man følger det så følger man samtidig regler som gjelder i flere religioner og man kan på denne måten samtidig tjene sin gud. Om man har «speiderholdninger» har man samtidig holdninger som passer inn i religiøse sammenhenger. Navn: Jonny Oluf Hansen Alder: 47 år Gruppe: 7. Kristiansand Sjø Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? 14 år som speiderleder, herav gruppeleder i 10 år. Deltatt på ledertrening også som kursholder i gruppelederkurset. Hvorfor er du en god kandidat? Jeg er ikke god til å skryte av meg selv, men for å nevne noe: Jeg kan lytte, min erfaring med styrearbeid i bedrifter og speiding bør bety noe, resultater vår gruppe har vist de siste 10 år, vår egen gruppe er meget oppegående. Jeg er omgjengelig, liker å arbeide med speiding, har godt humør og er en god venn. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Hardt arbeid, synliggjøring av NSF, kortere vei mellom NSF, krets og grupper, vise hva vi står for og våre idealer. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Åpne for. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Ved å vise at vi står for speiderloven. Fremme speiderloven blant mennesker Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Speidere bidrar til å skape en bedre verden ved å engasjere seg og bry seg! At vi bryr oss og står på de verdiene vi gjør bidrar dessuten i seg selv til en bedre verden. Bjørn Jarle Rødberg-Larsen og Anders Rødberg-Larsen stiller også til valg som speiderstyremedlem. 25

26 speiderstyrekandidater Navn: Odd A. Westersjø Alder: 38 år Gruppe: Hundvåg M.S. speidergruppe Kandidatur: Speiderstyremedlem Tidligere speidererfaring? Vært speider siden Har ledererfaring fra flokk, tropp og lagarbeid, samt assisterende gruppeleder. Har også vært kretsstyremedlem, visekretsleder og speiderstyremedlem. Nå er jeg Troppsleder for Vandrertropp, Ledertrener og leder av Vesterlen speidermuseum. Hvorfor er du en god kandidat? Har bred erfaring fra mange sider av arbeidet i NSF, både på enhets-, gruppe-, krets- og forbundsnivå, og dermed kjenner organisasjonen godt. Videre har jeg tanker og meninger om hvordan NSF bør arbeide for å øke medlemstallet, og bli mer anerkjent samfunnet rundt oss. Jeg har kontaktnett blant «grasrota», og mener jeg er kjent med hva som opptar speidere og ledere ute i enheter og grupper. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Å være speider og leder i NSF må bli mer anerkjent i samfunnet. Det må fokuseres på å styrke grupper, krets og korps sin økonomiske situasjon, slik at arbeidet som drives mot alle våre ledere og speidere i ulike aldersgrupper kan bli bedre. NSFs utfordring i tiden fremover er å bli anerkjent av samfunnet rundt oss, det samfunnet vi er en del av. Vi må la speiderliljen synes «på hvert gatehjørne». Speidere og ledere må fronte speidingen, og firmaer må få lyst å støtte arbeidet vårt. Jeg tror et godt grunnlag ble lagt i forbindelse med fri:05, men jobben må ikke stoppe der. Vi må bevise ovenfor myndigheter på ulike nivåer at støtte til speidingen er et gode for samfunnet. Speidergruppene rundt om i landet må bli oppfattet som en ressurs av bydelsutvalg og kommunestyrer. Idretten har klart det, klarer vi det? Jeg tror ja, og vil være med å jobbe for at det også skal gjelder NSF og alle våre grupper. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Speiderløftet skal begynne med «Jeg lover etter beste evne å tjene Gud,.». Det bør ikke være tvil om hvor vårt kristne ståsted er, samtidig som medlemmer som tilhører en annen religion, utvikler sin tro innen dette samfunnet. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Ved å begynne med å være en bevegelse som tar ansvar i egen bydel/ bygd og by. Samt at NSF markerer seg nasjonalt i saker som angår barn og ungdom i det norske samfunnet. NSF har i «alle år» markert seg sterkt på det internasjonale plan, både innen WOSM og WAGGGS og med ulike prosjekter i verden for å støtte trengende barn og unge i ulike vanskelige situasjonber. Dette er noe man må fortsette med og gjerne prioritere mer med tanke på å få våre medlemmer plassert i WAGGGS og WOSMs ulike styrer og komiteer. Her bør vi også tørre å være litt vågale med tanke på hvilke saker man engasjerer seg i. Våre IC-er bør kanskje komme sterkere inn i bildet når det gjelder hva NSF bør støtte av prosjekter i ulike verdensdeler. Det er jo dessverre så altfor mange saker å ta tak i hvor barn og unge trenger støtte. 26

27 Tidligere speidererfaring? Troppsleder og lagsleder i Egersund FA. En periode i kretsstyret i Vesterlen og en periode i speiderstyret. Navn: Knut Slettebak Alder: 27 Gruppe: Egersund FA Kandidatur: Speiderstyremedlem Hvorfor er du en god kandidat? To år i speiderstyret, med blant annet deltakelse på WOSM s ungdoms- og verdenskonferanse, har gitt meg en erfaring som jeg mener vil komme godt med videre. Jeg er åpen for å gjøre endringer i organisasjonen, både på gruppe-, krets- og forbundsplan, for at vi skal kunne bli større. Jeg har muligheten til å prioritere arbeidet i styret, og er motivert for to nye år. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Det viktigste momentet for å oppnå vekst i medlemsmassen er lederkvalitet. Når vi har kvalitet i alle ledd kan vi starte med rekruttering, men for hver enkelt speider som rekrutteres inn i en enhet som ikke «leverer varene» mister vi mange potensielle medlemmer. På hvert eneste møte, i hver eneste enhet skal kjerneverdiene Vennskap, Samarbeid, Opplevelser, Friluftsliv, ha en sentral rolle. Dette har speiderne selv sagt er det viktigste med speidingen gjennom spørreundersøkelsen på fri:05. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Speidere skal være åpne for Gud. Speidere skal også lytte til hva andre tenker og tror. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Det viktigste speidere kan gjøre for å skape en bedre verden er å ta ansvar for seg selv og sitt nærområde. Tenk globalt, handle lokalt. Samfunnsengasjement har dreid seg veldig mye om problemer i den tredje verden. I dag tror jeg det er minst like viktig å fokusere på miljøvern. Både fordi dette er ekstremt viktig, men også fordi det er lettere for speiderne å se resultater gjennom et prosjekt i nærområdet, enn å lese om speideraksjonen i Speideren. Speiderne blir engasjerte, lærer viktigheten av å ta ansvar, og vil aktivt bidra til å skape en bedre verden. Også utenfor nærområdet. roverstevnet.net la sta 27

28 visespeidersjef kandidater Navn: Solveig Schytz Alder: 30 år Gruppe: 1. Ås Follo krets Kandidatur: Visespeidersjef Tidligere speidererfaring? Jeg har blant annet erfaring som speider i Molde MS/ 3.Molde, flokkleder, troppsassistent, troppsleder, lagassistent, lagleder, gruppeleder(3. Molde, 1.Mandal Sjø, 1.Grorud, 1.Ås), medlem av kretsstyret i Oslo Lillomarka krets, troppsassistent ved jamboreen i Chile 1999, ledertrener fra 2002(Oslo Lillomarka krets/ Follo krets), Trekløver Gilwell-treningen 2004, aktiv i nettverk for samfunnsengasjement siden starten i 2003, diverse stabsoppgaver ved ulike leire, programsjef og medlem av landsleirkomiteen for fri:05. Hvorfor er du en god kandidat? Fordi jeg er engasjert og brenner for det NSF står for, og har høy motivasjon for å gjøre en god jobb i speiderstyret. Jeg har bred speidererfaring fra ulike grupper og kretser og med små og store prosjekter i speidersammenheng, samt styreerfaring fra andre frivillige organisasjoner. Jeg har trygghet på eget ståsted, på de grunnleggende verdiene, og har visjoner for NSF som organisasjon. Jeg mener at NSF trenger et handlekraftig speiderstyre som kan ta viktige og strategiske avgjørelser, men også at det er veldig viktig at de avgjørelser som tas er tuftet på grundige tilbakemeldinger fra de ulike organisasjonsleddene: Åpenhet og synlighet omkring diskusjoner og prosesser som foregår er viktig, at ledere og speidere opplever at de blir spurt, - og at de blir hørt, også mellom speidertingene. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Langsiktig satsing på lederrekruttering og ledertrening, samt arbeid for å styrke ledermiljøene i gruppene og kretsene er viktige nøkler for å øke medlemstallet. Kvantitet er imidlertid ikke alt; kvalitet i speiderarbeidet er også en viktig forutsetning for å øke medlemstallet: De beste ambassadører for speiding er speidere som er stolte, som ikke er flaue over å være speidere. Derfor er også fortsatt satsing på programarbeid og profilering viktig. Vi trenger et grunnleggende fokus på hva god speiding er. Speiding skjer i gruppene, og det er viktig at gruppene har et eierforhold til det som skjer av utvikling og fornyelse av innhold og profil. Vi må også tørre å gjøre dristige og drastiske grep der hvor det er nødvendig; de siste tiåra har vist at å holde status quo i organisasjonen ikke er nok til å snu trenden. Der vi ser at det trengs organisasjonsendringer for å nå målene, så må vi være villige til å gjøre det uten å sutre over at «ting var så mye bedre før i tiden». Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Jeg tror at flertallet av medlemmene i NSF er mer komfortabel med formuleringen «å være åpen for Gud og hans ord» enn «å tjene Gud». Jeg opplever ikke at å endre denne formuleringen vil være å svekke «den kristne forankringen» til NSF, jeg tror tvert imot at det kan hjelpe oss som organisasjon til å være samlet og konstruktive omkring dette: at det handler om åpenhet, ydmykhet og respekt for egen og andres tro. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Ved å jobbe aktivt og målrettet for å oppfylle formålsparagrafen vår! Å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker er vårt viktigste bidrag til samfunnet, både i Norge og i global sammenheng. 28

29 Navn: Lars Flateby Alder: 40 år Gruppe: 1. Nesodden/Jaer Follo Krets Kandidatur: Speiderstyremedlem Visespeidersjef Tidligere speidererfaring? Flokkspeider, troppspeider, rover, lagleder, flokkleder, troppsleder, gruppeleder, kretsstyremedlem, visekretsleder, kretsleder. Hvorfor er du en god kandidat? I hele mitt speiderliv har jeg vært aktiv i min lokale speidergruppe, og har god kontakt med de utfordringer gruppene sliter med. Arbeidet som det sittende styret har startet og som det kommende styret skal jobbe videre med for langtidsplan og strategi, vil være viktig for NSF i mange år fremmover. Skal vi lykkes i å fornye NSF, er det veldig viktig at hele organisasjonen føler dette har betydning og at de stiller seg bak de vedtak som gjøres. Denne høstens engasjement rundt strategiske beslutninger har vist at det er viktig å inkludere hele organisasjonen i dette arbeidet. - Hva må gjøres for å doble medlemstallet til Norges speiderforbund? Det er to muligheter for å øke antall medlemmer; ta inn nye medlemmer eller få færre til å slutte. I NSF har vi veldig stor gjennomtrekk av medlemmer. Hvert år slutter det ca medlemmer. Så lenge inntaket er på omtrent det samme nivået så blir vi stående på status quo. Hva er da lettest - få flere nye medlemmer eller få færre til å slutte? Jeg tror vi må fokusere mer på dem vi HAR som medlemmer. Hvorfor slutter de? Er det tilbudet vi har som ikke er bra nok? Dersom det er tilfelle, vil det ikke hjelpe mye om vi får inn enda flere medlemmer hvert år, de vil jo slutte igjen ganske fort allikevel. Skal NSF være med i fremtiden, må vi satse enda mer på lederutvikling. Både blant våre egne medlemmer som går speiderveien, men også for de mange foreldreledere som kommer inn uten speidererfaring. Noen regioner fungerer bra på ledertrening, og har fått ett stort løft. Fremover bør vi også vurdere flere samarbeidsformer på regionnivå. Kanskje vi skal samle ledertrenerekspertisen på ett sted, bygge opp et kompetansesenter? Hva med å lage et nasjonalt treningssenter, f.eks. på Ingelsrud, hvor ledere fra hele landet kan komme for å delta på lederkurs. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Baden Powell sa i sin tid mye om religionens betydning i speiderarbeidet. Det var nok i en tid og et samfunn hvor dette var en mye større del av hverdagen. For meg er det viktigere at barn og unge har mulighet til å til velge å være med i speideren uavhengig av sin tro. Forslaget om å endre fra «tjene Gud» til «være åpen for Gud» er ett skritt i riktig retning. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? Det viktigste med speiderideen er selvstendighet og ansvarsbevissthet. Jeg tror vi må synliggjøre oss og bli tydeligere på hva vi står for og hvilken betydning vi har i samfunnet. For 50 år siden vokste man opp i store familier i små hus, hvor det var viktig å kunne samarbeide og hjelpe hverandre. Med store familier var det nødvendig for å få familien til å fungere at man lærte seg samarbeid og å løse konflikter. Flere og flere vokser nå opp i små familier, hvor det å løse konflikter begrenses til å sende barna på hvert sitt rom. I tillegg har barn og unge i dag mindre og mindre voksenkontakt. Som veiledere og tilstedeværende voksne er vi derfor viktigere nå enn noen gang. NSF skal være en viktig aktør som skal forme fremtidens samfunn og ledere. 29

30 Speidersjef Navn: Lars Atle Andersen Alder: 33 Gruppe: Tasta Vesterlen krets Kandidatur: Speidersjef Tidligere speidererfaring? Leder i flokk og tropp i flere speidergrupper. Har drevet speiding i både Vestfold, Trondheim og Vesterlen. 4 år som Speiderstyremedlem. Fokus på internasjonalt arbeid og strategi. 4 år som IC WOSM. Er ledertrener og driver aktiv veiledning av unge ledere i Tasta Hvorfor er du en god kandidat? Speidertinget tar nå viktige strategiske grep. Deretter skal tiltakene prioriteres og iverksettes. I 4 år har jeg jobbet med strategien til Norges speiderforbund. Det ligger mange tanker bak de strategiske områdene, og jeg mener at jeg har både kunnskap og erfaring til å drive denne viktige prosessen videre. Perioden vi går inn i vil også være preget av 100-års jubileet til speiderbevegelsen. Jeg har deltatt aktivt i planleggingen, og er forberedt på å jobbe intensivt for at dette skal bli en opplevelse for hele speider-norge. Utenfor speiderbevegelsen leder jeg et kontor på 35 konsulenter i Det Norske Veritas. Hovedfokuset mitt er utvikling og vekst, en erfaring som jeg mener at jeg kan få god bruk for som speidersjef. Jeg tror og håper at jeg kan bidra med inspirasjon og kunnskap slik at Norges speiderforbund beveger seg et godt steg videre de neste 2 årene. Hva må gjøres for å doble medlemstallet til NSF: Vi ønsker at speidingens verdier og opplevelser skal nå ut til flest mulig. Kvalitetsfokus og en bevissthet rundt hva vi leverer er sentralt. Lederkvalitet vil bli viktigere og viktigere i fremtiden. Dette forutsetter både at vi stiller krav og at vi finner de rette motivasjonsfaktorene. Gode og motiverte ledere gir medlemsvekst! Samtidig må vi våge å rekruttere og drive nystarting. Her må de rette verktøyene være tilgjengelige fra det sentrale NSF. Skal speidere være åpne for eller tjene Gud? Norges speiderforbund er en bevegelse for barn og unge. Vi har behov for en moderne ordlyd som enkelt forstås av alle medlemmer og som NSFs brede medlemsmasse kan forholde seg til. Av den grunn mener jeg at det er riktig å endre ordlyden til å være åpen for Gud. Hvordan kan speidere skape en bedre verden? NSFs viktigste bidrag til å skape en bedre verden er det arbeidet vi gjør lokalt. Vi bidrar ved å la så mange som mulig få et forhold til speideridealene. Samtidig kan vi bli bedre til å delta aktivt i samfunnet med det vi er gode på. Friluftsliv og et alternativ til det stillesittende datasamfunnet er viktige områder hvor vi bør markere oss. Over hele verden driver speidere opplæring av jevnaldrende, jobber med fredsprosjekter og tar ansvar i samfunnet. I NSF bidrar vi også til denne suksessen gjennom aktiv innsats for og med våre samarbeidsland. Kandidater til representansskapet til Speidernes fellesorganisasjon 30