KONKURRANSEGRUNNLAG. for inngåelse av kontrakt om: Avløpsrenseanlegg Entreprise V2 Ventilasjonsanlegg. BOK 1 Vedlegg 1-3. Tekniske spesifikasjoner

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG for inngåelse av kontrakt om: Avløpsrenseanlegg Entreprise V2 Ventilasjonsanlegg BOK 1 Vedlegg 1-3 Tekniske spesifikasjoner Bilag A - Tegning av eksisterende jernbanekulvert Bilag B Tekniske spesifikasjoner Desember 2014

2

3 KONKURRANSEGRUNNLAG for inngåelse av kontrakt om: Avløpsrenseanlegg Entreprise V2 Ventilasjonsanlegg BOK 1 Vedlegg 1-3 Bilag B Desember 2014

4 1. VVS-tekniske spesifikasjoner Gjeldende standarder/normer Generelle tekniske krav Krav til spesifikt utstyr Elektrotekniske spesifikasjoner Generelt Leveringsomfang Kravspesifikasjoner for V2-entreprenørens leveranse Automatiseringsanlegg Generelle krav til dokumentasjon Krav til dokumentasjon ventilasjonsanlegg Oversikt over ventilasjonsentreprenøren leveranse Underlag for byggprosjektering Underlag for prosjektering av elektro- og automatiseringsanlegg Underlag for prosjektering av VVS-teknisk anlegg Dokumentasjon for overtakelse Krav til dokumentasjon for elektroanlegg Generelt Standarder Underlag, tegninger og beregninger Krav til FDV-dokumentasjon Generelle krav Sortering og merking av dokumentasjon Eksempel funksjonsbeskrivelse automatisering... 14

5 1. VVS-tekniske spesifikasjoner 1.1. Gjeldende standarder/normer Leveranse og montasje skal utføres iht. gjeldende norske lover og forskrifter, og bl.a. iht. følgende standarder: VVS-installasjoner FOR nr 544: Forskrift om maskiner (Maskindirektivet) FOR nr 190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter NS 5820: Dokumentasjon av utstyrsleveranser NS-EN 12171: Varmesystemer i bygninger - Retningslinjer for utarbeidelse av dokumenter vedrørende drift, vedlikehold og bruk - Varmesystemer som ikke krever en kvalifisert driftsoperatør NS-EN 305: Varmevekslere - Definisjoner av ytelse til varmevekslere og generell prøvingsprosedyre for bestemmelse av ytelse til alle varmevekslere NS-EN 287-1: «Godkjenning av sveisere - Smeltesveising - Del 1: Stål» NS-EN : «Rustfrie stål - Del 1: Liste over rustfrie stålsorter» NS-EN ISO 15607: «Spesifisering og godkjenning av sveiseprosedyrer for metalliske materialer - Generelle regler» FOR nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen NS-EN ISO «Spesifisering og godkjenning av sveiseprosedyrer for metalliske materialer - Generelle regler» NS-EN-1886:2007 Ventilasjon i bygninger, Luftbehandlingsaggregater, Mekanisk ytelse AMA 98 Norske standarder kan bestilles fra Generelle tekniske krav Støy Maskiner og utstyr skal være konstruert og bygd slik at farer som skyldes luftbåren støy blir redusert til et lavest mulig nivå tatt i betraktning den tekniske utviklingen og de midler som står til rådighet for å redusere støyen, særlig ved kilden. Det henvises for øvrig til Arbeidsmiljøloven, og Forskrift om tiltaksog grenseverdier. Iht. nevnte forskrift faller arbeidsområdet på prosessanlegget inn under gruppe III. Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: LEX,8h = 80 db. Dette innebærer at støynivået skal søkes redusert til under 70 db. Entreprenøren har ansvaret for støydimensjonering for sitt utstyr og sine prosessområder, herunder å utarbeide nødvendig underlag for byggteknisk prosjektering og utførelse. For utstyr hvor det ikke lar seg gjøre å oppnå et støynivå under grenser som angitt ovenfor, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponering for arbeidstakerne, eksempelvis at utstyret plasseres i egne rom med særskilte støytiltak og regler for opphold Merking Merking skal generelt være iht. NORVAR-rapport 155/2007. Alle kanaler utrustes med tydelig merking med tekst på norsk med FLO-CODE el. tilsv. Merkingen utføres slik at den ikke skaller av eller blekner. Maks. avstand mellom hvert merke er 10 m. Tekst for merking bestemmes senere. Kanaler i samme rom skal være merket på lett synlige steder. Alt utstyr som vifter, spjeld, motorer og instrumenter skal tagges iht. anleggets tagkodemanual. Alle aggregatdeler merkes. Prefikser og detaljer vedrørende tagging skal følge prosjektets standard og avtales med byggherre før utførelse. Merking skal tilfredsstille NS5575 Ventilasjonskanaler- Fargemerking.

6 Beskyttelsesdeksler på maskinelt utstyr Motorer, koblinger og transmisjoner skal tildekkes med beskyttelsesdeksler i følge Arbeidstilsynets retningslinjer og krav. Dekslene skal utføres slik at de er lette å demontere og montere. De skal utføres i rustfritt stål, EN Nr , og gis en hensiktsmessig og utseendemessig akseptabel utforming Smøresystem Smøresystem for lagre etc. som er vanskelig tilgjengelige legges opp med rør i rustfritt stål, EN Nr , og høytrykkssmørenipler Overflatebehandling Rengjøring Etter avsluttet montering skal alle flater rengjøres godt for rust, smuss o.l. med egnet løsningsmiddel. Flater som skal være blanke, for eksempel aksler, poleres og gis et strøk med gjennomsiktig, ufarget og bestandig beskyttelsesmiddel. Varmforsinking Alle deler av ikke korrosjonsfast stål skal generelt varmforsinkes etter NS 1978 klasse A beleggvekt 600 g/m². Alle skruer og bolter med muttere og underlagsskiver skal leveres i varmforsinket utførelse hvor ikke annet er nevnt, med filmtykkelse minst 0,04 mm. Deler av stål som vanskelig lar seg varmforsinkes, påføres beskyttelsesmetall etter sprøytemetoden, tykkelse minimum 0,1 mm. Maling Utstyret leveres ferdigmalt (også varmforsinket stål). Malingskvalitet og antall strøk maling for de enkelte deler oppgis. Generelt kreves dekkmaling til minimum 125µm. For ikke varmforsinkede deler kreves sandblåsing til grad Sa2½ og umiddelbar priming minimum 25µm. Utstyr som tjener forskjellige funksjoner gis forskjellig farge. Fargekoden vil bli angitt av tiltakshaveren. Behandling av innstøpningsflater Stålflater som innstøpes i betong skal befris for fett, maling etc. og strykes en gang med frisk sementvelling på de partier som innstøpes Krav til spesifikt utstyr Generelt Spesifikasjoner for utstyr med særskilte krav til ytelser og garantier er beskrevet i Bok 1 Vedlegg 1-1 beskrivende mengdefortegnelse. 2. Elektrotekniske spesifikasjoner 2.1. Generelt Denne spesifikasjonen omhandler de generelle tekniske krav til elektroteknisk installasjoner, utstyr og metoder for alle fagområder hvor elektroteknisk utstyr inngår. Kapitlet omhandler de grunnleggende retningslinjer som skal benyttes ved prosjektering av anlegget, ansvarsfordeling mellom byggherre, rådgiver og entreprenører, og ansvarsfordeling under byggefasen, uttesting og idriftsettelse av anlegget.

7 2.2. Leveringsomfang Utstyr Ventilasjonsentreprenøren skal levere alle motorer, instrumenter og givere som er nødvendig for det leverte utstyret og iht. mengdeoppstilling. Tekniske kravspesifikasjoner til motorer og annet utstyr som inngår i denne leveransen er beskrevet i kapittel 2.3. Alle nødvendige kontrollreleer for prosessen som er nødvendig for valgt instrument /giver som temperaturelementer, trykkfølere, vekt, elektroniske momentvakter (ELFI vakt) skal leveres av ventilasjonsentreprenøren. Levering med typeangivelse av slik utstyr avmerkes i utstyrslisten for respektive tagnummer sammen med nødvendige innstillingsdata og materiellet sendes etter avtale til tavlebygger for innmontering i tilhørende tavler. Elkraftentreprenøren skal levere og montere alle kabler og sikkerhetsbrytere til motorer og instrumenter Merking I montasjefasen skal ventilasjonsentreprenøren merke utstyr med tagnummer slik at el-entreprenør med sikkerhet vet hvor utstyret skal plasseres. Hvis ikke utstyret er montert må det etableres midlertidig merking. Merkingen avtales mellom entreprenørene og skal ikke være utført ved å skrive med tusj eller lignende på utstyret eller nærliggende vegg, men utføres med midlertidige merkelapper hvis ikke permanent merking er på plass Kravspesifikasjoner for V2-entreprenørens leveranse Generelt Det legges stor vekt på at anlegget skal fungere og håndtere feil på en slik måte at driften opprettholdes kontinuerlig uten at anlegget er bemannet. Det stilles derfor høye krav til driftssikkerhet, med de konsekvenser for valg av utstyr og systemløsninger dette medfører Forskrifter, normer og standarder Forskrifter: FEL (1998) Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning. FEF (2006) Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg. FEU (2011) Forskrifter om elektrisk utstyr. Normer og Standarder: NEK400:2014 Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK420:2010 Elektriske anlegg i eksplosjonfarlige områder EU direktiv 2004/108/EC EMC direktivet EU direktiv 2006/95/EC Lavspenningsdirektivet EU direktiv 2006/42/EF Maskindirektivet Direktiv 94/9/EF (ATEX 95) Lovgiving om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige omgivelser. EN Lavspennings koblings og kontrollanlegg EN Lavspennings koblings og kontrollanlegg NEK EN :2006 Maskinsikkerhet Utstyr er i overensstemmelse med alle relevante IEC standarder og CENELEC standarder med tilhørende oversettelser NEN ("Norske Elektrotekniske Normer") hvor slike forefinnes. Er det konflikt mellom IEC publikasjoner og CENELEC standarder, skal CENELEC standarder gjelde Godkjenning av materiell og utstyr Alt elektrisk utstyr skal tilfredsstille gjeldende EU-direktiv og skal være CE-merket iht. dette.

8 Referansesystem Referansesystemet skal være iht. IEC og entydig. Basis for referansesystemet skal være IEC ( ). Samme referanser skal påføres tegninger, skjemaer og stykklister, så vel som på de enkelte komponenter, rekkeklemmelister og kabler ute i anlegget. Entreprenøren skal levere flytskjema for sine prosessleveranser. Alle objekter som pumper, ventiler, motorer og instrumenter i skjemaet skal merkes iht. NORVAR-rapport 154/2007 Norm for tagkoding i VA-anlegg. Prefikser og detaljer vedrørende tagging skal følge normen og avtales med byggherren før utførelse. Tagging (unik nummerering av hvert enkelt objekt) skal anvendes for merking av utstyr, og for referanser i all dokumentasjon Kraftforsyning Kraftforsyning til anlegget skal være: 3 x 400V AC, TN-S system. Kortslutningsytelse for fordelinger er satt til Ik maks 30 ka. Oppgitte tall må sjekkes med byggherre før bygging av tavler Motorer Motorer skal være standard kortslutningsmotor, selvventilerende og konstruert etter IEC Det skal leveres elektromotorer iht. «Økodesign-direktivet (2005/32/EF)» og IEC Det vil si IE3 motorer for direkte drift over 7,5 kw eller IE2 motorer med frekvensomformer. De skal være korrosjonsbeskyttet, utstyrt med løfteøyer og være i beskyttelsesklasse min. IP55, eventuelt høyere klasse der det er behov. Motorer for direkte sammenkobling leveres ferdig mekanisk montert og opprettet. Boksen skal være utstyr med fastmonterte tilkoblingsklemmer for kabeltilførsel. Kabeltilkobling skal utføres med skrueforbindelser. Tilkoblingsboks skal ha forblendede åpninger for kabelnipler og fastmonterte tilkoblingsklemmer. Motorens maksimale effekt skal ligge over de respektive maskiners effektbehov, kfr.: motorer 5 kw skal ha min. 15 % overkapasitet motorer > 5 kw skal ha min. 10 % overkapasitet Alle motorer skal leveres med overvåkningsutstyr bestående av termistorfølere montert i motorens viklinger. a) Alarm innkobles ved temp gr. C under kritisk temperatur b) Motor stoppes senest ved temp. 5 gr. C under kritisk temperatur Nødvendig kontrollrelé for termistorer skal inngå i maskinleveransen. Motorer skal være tilpasset det mekaniske utstyrets effektbehov og driftskategori på en slik måte at motoren ikke er begrensende for utstyrets drift. Det skal tas hensyn til utstyrets forventede starthyppighet ved dimensjonering, slik at ikke gjentatte starter påfører motoren utillatelige temperaturer. Som et minimum skal alle motorer tåle 2 påfølgende starter fra varm tilstand + ytterligere 2 starter etter 30 min. avkjølingstid. Den oppgitte merkeeffekt skal være kontinuerlig drift, iht. IEC Motorens starttid skal ikke være lenger enn at standard termisk overlastvern kan benyttes. Startstrømmen bør ikke overstige ca. 7 x In. Motorer skal dimensjoneres slik at frekvens med maksimal ytelse ikke overskrider 50 Hz, med unntak av små doseringspumper. Motorer som frekvensreguleres skal ha kjøling tilpasset aktuelt driftsturtall. Om nødvendig må ekstern kjølevifte benyttes Viklinger og andre elektriske delers isolasjon skal være uhygroskopisk. Motorer som skal styres av frekvensomformer skal ha forsterket viklingsisolasjon tilpasset de spenningsspissene og overharmoniske som kan fremkomme ved omformerdrift. Entreprenøren plikter å informere seg om alle forhold på montasjestedet som har innvirkning på valg av motor. For store motorer skal entreprenør opplyse om tiltak for å sikre motorlagre mot lekkasjestrømmer. Hvis antikondens varmeelement er påkrevet skal dette tas med og oppgis i dokumentasjonen. For dykkede pumper skal maskinentreprenøren levere kabel av riktig type og tilstrekkelig lengde for kabling til koblingsboks plassert over dekke ved pumpesump.

9 Koordinering mot elektroentreprenør Ventilasjonsentreprenøren skal sørge for nødvendige festejern og lignende på sitt utstyr der dette er nødvendig for å få funksjonell kabelfremføring til utstyret. Dette inkluderer mulig fellestrase for kabler, trykkluftslanger, spylevannsrør o.l. Bruk av elektrokabler for oppheng av luftslanger skal ikke forekomme, typisk er signalkabel for endebrytere på luftsylindre Automatiseringsanlegg Generelt Prosessanlegget vil bli styrt av en sentralt plassert PLS med undersentraler plassert rundt i anlegget. I kontrollrommet vil et PC-basert driftskontrollanlegg (SD-anlegg) være brukergrensesnitt mot alle prosesser i anlegget. Følgende krav til grensesnitt mot automasjonsleveransen skal følges Instrumentering Alle instrumenter skal leveres med kalibreringssertifikat. Matespenning for hvert instrument skal oppgis i utstyrslisten. Der prosessutstyr kan utstyres med kommunikasjonsmodul som kan kommunisere med PLS via Profibus DP eller ModBus skal dette oppgis og tilbys som opsjon Digitale signaler Digitale signaler til PLS skal være 24Vdc via potensialfrie kontakter i form av normalt lukket eller åpen kontakt (hhv. alarm- og tilstandsmelding). Normalt åpen/lukket skal angis i signalliste for hvert enkelt signal. Eventuelle signalomformere nødvendig for å gi potensialfrie signaler skal være inkludert i leveransen. Digitale signaler ut fra PLS er 24Vdc. Der det er nødvendig skal det benyttes mellomreleer. Disse mellomreleene leveres av prosessentreprenøren. Krav til signal fra PLS skal oppgis i signalliste for hvert enkelt signal Analoge signaler Analoge signaler til PLS skal være 4-20 ma. Sløyfespenning gis via ekstern matning eller direkte fra PLS (krav oppgis i signalliste). Måleområde skal oppgis for hvert enkelt signal i signalliste. Eventuelle signalomformere nødvendig for å gi 4-20 ma signaler skal være inkludert i leveransen. Analoge signaler fra PLS er 4-20 ma. Sløyfespenning gis via ekstern matning eller fra PLS (krav oppgis i signalliste). Måleområde skal oppgis for hvert enkelt signal i signalliste Igangkjøring og innjustering Entreprenøren skal foreta prøving, kalibrering og innjustering av alt levert utstyr. Dette skal skje i nærvær av byggherre/rådgiver. Entreprenøren skal benytte nødvendig tid til å teste at alle foreskrevne funksjoner tilfredsstilles. I tillegg til entreprenørens egenkontroll, vil kontroll av tekniske spesifikasjoner bli utført av byggherren eller dennes representant. Når dette arbeidet er utført og eventuelle feil opprettet, skal anlegget idriftsettes og de enkelte komponenter innjusteres. Entreprenør er ansvarlig for komponentenes igangkjøring. Detaljerte, kvitterte sjekklister og rapporter som inneholder måleverdier, toleranser og vurdering av resultatene, skal fremlegges og inngå som en del av som bygget sluttdokumentasjon.

10 3. Generelle krav til dokumentasjon Det skal for alle de følgende punktene leveres dokumentasjon på at anlegget i sin helhet er utført i samsvar med gjeldende forskrifter, normer og standarder. Følgende dokumentasjonsformat kreves: Tegninger AutoCad eller AutoCad-kompatibelt filformat Dokumenter Word eller Word-kompatibelt filformat, PDF Utstyrsdata Excel Innmålinger sosi-format, objektene skal kodes med objekttyper eller sosi-koder Koordinatfiler kof- eller xlsx- format, punktene skal kodes med sosi-koder Situasjonsplaner, ledningsplaner o.l. skal være GEO-referert. Utstyrsdata skal legges inn i regneark. Dokumentasjon skal leveres både i papirutgave og elektronisk. Benyttede symboler, forkortelser o.l. på tegningene skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende normer. Ved all referering til signaler, instrumenter og objekter i dokumentasjonen skal tagnummer benyttes. Dokumentasjonen skal oppdateres for hver endring. Endringene skal protokolleres i tegninger og øvrige dokumenter. All dokumentasjon skal være på norsk unntatt brosjyrer som kan være på dansk, svensk eller engelsk. Datatabeller kan også være på tysk. Ved dokumentasjon på komponenter som omfatter flere varianter av samme produkt, eksempelvis produsentenes produktdatablader og driftsinstrukser, skal det klart og tydelig fremgå hvilket produkt og hvilke data som er gjeldende.

11 4. Krav til dokumentasjon ventilasjonsanlegg 4.1. Oversikt over ventilasjonsentreprenøren leveranse Entreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Underlag for prosjektering av byggetekniske anlegg, se kapittel Underlag for prosjektering av elektro- og automatiseringsanlegg, se kapittel Underlag for prosjektering av VVS-anlegg, se kapittel Dokumentasjon for overtakelse, se kapittel Underlag for byggprosjektering Entreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Lastoppgaver for installasjonene. Vekter, dynamiske krefter, temperaturkrefter, plassbehov, etc 2. Målsatt plassering og størrelse på utsparinger og fundamenter Underlag for prosjektering av elektro- og automatiseringsanlegg Underlag som er nødvendig for prosjektering av elektro- og automatiseringsanlegget skal leveres som følger: Komplett utstyrsliste utfylt i regnearket Innsamlingsverktøy for vedlikeholdsdata med bl.a. Utstyrstype og modell Produsent El.data iht. kapittel 5.3 Utstyr som inngår i egne/komplette pakker skal angis spesielt Detaljert underlag for tilkobling av utstyr, tilførsel og signal Komplett underlag for programmering av PLS omfattende Flytskjema/systemskjema (Prosess- & instrumentdiagram). Skjemaet skal inneholde tagnummer for alle komponenter Funksjonsbeskrivelse. Se kapittel 8. Logiske diagram (eventuelt) Objektlister Signal- / I/O-lister med tagnummer, beskrivende tekst, måleområde, signalnivå og måleenhet 4.4. Underlag for prosjektering av VVS-teknisk anlegg Komplett utstyrsliste med bl.a. dimensjoner, kapasiteter etc. (Data Ark) Detaljert underlag for tilkobling av utstyr Kanalliste med bl.a. dimensjoner, materialspesifikasjon, klasse etc Dokumentasjon for overtakelse Generelt Entreprenøren skal levere kontrolldokumentasjon som viser at alt utstyr er levert og montert iht. kontrakt og godkjent dokumentasjon. Entreprenøren skal levere kontrolldokumentasjon som viser at det er gjennomført prøving, kalibrering og innjustering av alt levert utstyr. All kontrolldokumentasjon skal være sortert på tagnummer. Entreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Montasjedokumentasjon for utstyret 2. FDV-dokumentasjon. Se kapittel 6.

12 3. Testrapporter fra igangkjøringsfasen. 4. Opplæringsplaner (signert av byggherrens driftspersonell om at opplæring er gjennomført) Montasjedokumentasjonen skal inneholde reviderte tegninger, kvitterte sjekkliste etc Dokumentasjon mht. brann- og eksplosjonssikkerhet Iht. krav i Byggteknisk forskrift skal i tillegg følgende forhold dokumenteres: Tekniske føringer i/til tekniske bygg skal sikres slik at brann- og røykspredning mellom ulike brannceller og anleggsdeler forhindres. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende skiller skal branntettes og brannisoleres med godkjente/sertifiserte løsninger. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at brann- og røykspredning via kanalnettet forhindres. Alle bygningsmaterialer og isolasjonsmaterialer skal generelt utføres av minst begrenset brennbare materialer (A2-s1,d0). Installasjoner og utstyr som har en sikkerhetsfunksjon eller som forutsettes å være i drift ved brann må ha sikret strømtilførsel ved brann

13 5. Krav til dokumentasjon for elektroanlegg 5.1. Generelt Ventilasjonsentreprenøren skal levere dokumentasjon iht. dette kapitlet for anleggsdeler/ utstyr som utgjør egne pakker med el.kraftanlegg og/ eller automatiseringsanlegg Standarder Skjemaer og tegninger skal utarbeides i henhold til gjeldende IEC normer. Symboler skal tegnes iht. IEC Bruk av andre symboler skal eventuelt godkjennes av tiltakshaver. Entreprenøren plikter selv å holde seg med de relevante standarder Underlag, tegninger og beregninger Følgende underlag leveres som et minimum av elektroentreprenøren og vil også gjelde for tilsvarende utstyr levert av ventilasjonsentreprenøren: Arrangement-/layout-tegninger For motorer skal følgende oppgis: * Merkeeffekt/ merkestrøm og uttatt effekt * Startstrøm * Spenning * Kapslingsgrad * Normer * Kjøling * Virkningsgrad * Effektfaktor etc. * Sikkerhetsdetaljer * Ekstra vern (moment, temperatur, fuktighet, etc.) * Dimensjoner/mål * Støynivå * Frekvensomformerdrift/mykstarter * Dreieretningsvender (to-veis drift) Detaljert underlag for tilkobling av utstyr, tilførsel og signal. Følgende beregninger og planer utføres som et minimum av entreprenøren: Detaljert montasje/fremdriftsplan Dokumentasjon av kraftbehov Andre nødvendige beregninger Arrangementstegninger skal vise alle elektriske komponenter plasseringsriktig angitt, merket og med referansenummer. Nødvendige jordingsskinner skal også vises på arrangementstegningen.

14 6. Krav til FDV-dokumentasjon 6.1. Generelle krav Innhold og leveranse Ventilasjonsentreprenøren skal levere FDV-dokumentasjon som spesifisert under. Ventilasjonsentreprenøren er også ansvarlig for at eventuelle underentreprenører og -leverandører leverer dokumentasjon ifølge de krav som er satt. Dokumentasjonen skal anordnes i permer på en ryddig måte, med nødvendig innholdsfortegnelse og tegnings- og dokumentoversikt. Generelt skal følgende inndeling benyttes: A. Innholdsfortegnelse B. Orientering C. Tekniske spesifikasjoner og driftsinstrukser D. Test- og kalibreringsrapporter og sertifikater E. Tegninger F. Generelle brosjyrer og lignende G. Vedlegg Alle tegninger skal brettes til A4-format for innsetting i ringperm (kontraktsbrettet). Komplett dokumentasjon leveres i 3 sett og på minnepinne med originalt. I tillegg skal det leveres en minnepinne i pdf-format med søkefunksjon og thumbnails/bokmerker for enkel navigering Nærmere spesifiserte krav til FDV-mappe A. Innholdsfortegnelse B. Orientering B.1 Generell informasjon om leverandør og leveranser Datakort for leverandører skal brukes. Dersom det benyttes underleverandør skal disse registreres med separate, komplette leverandørkort. Som underleverandør regnes også ekstern serviceorganisasjon, montasjefirma o.l. Hvis leverandøren representerer et lokalt distriktskontor, skal det også fylles ut leverandørkort for hovedkontoret, ev. hovedlager/serviceavdeling. B.2 Garantier og serviceavtaler Det skal gis en kortfattet oversikt over hva som er levert og referanse til ev. serviceavtaler og garantier. C. Tekniske spesifikasjoner og brukerhåndbok For tekniske installasjoner og utstyrsleveranse skal dokumentasjon være i henhold til NS5820 Dokumentasjon av utstyrsleveranser og i forhold til etterfølgende punkt. C.1 Tekniske spesifikasjoner Det skal leveres tekniske spesifikasjoner for det leverte utstyret. C.2 Montasjeanvisninger Informasjon om spesielle forskrifter og krav som gjelder ved montasje av utstyret. C.3 Reservedelsliste Det skal leveres liste over reservedeler med opplysninger om anbefalte, leverte og tilgjengelige reservedeler/slitedeler. Det må tydelig fremgå hvilke deler av leveransen delene gjelder for. Listen skal være tilstrekkelig spesifisert til å kunne foreta bestilling direkte fra opplysningene i denne. C.4 Brukerhåndbok/manual for utstyr Håndboken skal bl.a. inneholde informasjon om: Installering, drift, vedlikehold, feilsøking, første idriftsettelse. Tekniske data, evnt. programmering. HMS-rutiner for transport, lagring og drift.

15 C.5 Driftsinstruks for leveransen Beskrivelse av leveransens/anleggets funksjonalitet og standard ytelse Dimensjoneringsdata Informasjon om mulige feil, feilrate, feilårsak, ev. feileffekt og feildeteksjon. Vedlikeholdsrutiner, intervaller, inspeksjon og ev. bruk av spesialverktøy og materialer, rengjøringsrutiner etc. Maskin- og instrumentkort Smørekort (serviceintervall, oljeskift etc.) Littereringen i instruksen skal korrespondere med komponentmerking iht. flytskjema. D. Test-/kalibreringsrapporter og sertifikater Dette gjelder for tekniske leveranser, samt tekniske leveranser som er inkludert i byggleveransen som kraner, porter ol, trykkprøving osv. av ledningsanlegg D.1 Test- og kalibreringsrapporter Detaljerte og signerte rapporter fra leverandørens tester ved produksjon og idriftsettelse av utstyret. Det skal tydelig fremgå av disse dokumentene hvilke verdier utstyret er testet for, måleverdier og evt. innstillingsverdier skal være nedskrevet. Hvis utstyret er programmerbart skal alle parametere være nedtegnet. D.2 Sertifikater Her skal samsvarserklæringer, typegodkjenninger, fabrikktestrapporter, materialsertifikater etc. settes inn. Hvis denne dokumentasjonen er urimelig omfattende kan det alternativt henvises til dokumentnummer, med opplysninger om hvor disse kan finnes. E. Tegninger Utstyrsleveranser Hvis det vedlegges generelle typetegninger skal det tydelig fremgå hvilken type som er levert. Hvis mål eller andre data fremgår av tabeller, skal det avmerkes hvilke verdier som er gjeldende for leveransen. Grunnlag for «som bygget» Innmålingsdata osv. leveres som tegninger eller plott i tillegg til lister. For ledningsanlegg skal dokumentasjon være iht. VA-norm for Hå kommune (med flere). Tegninger / plott skal være utført på en slik måte at det er lett å skille de forskjellige konstruksjonene og lett å samholde med koordinatlister. F. Generelle brosjyrer og lignende Her settes inn tilleggsinformasjon i form av brosjyrer, kataloger mm., som kan være av interesse for byggherren i forbindelse med drift og vedlikehold av anlegget. Brosjyrer er ikke akseptabel dokumentasjon alene. Utdrag av brosjyrer kan benyttes som tilleggsinformasjon i redigert form der kun relevant informasjon tas med under de respektive avsnitt. Det skal entydig fremgå hvilket utstyr informasjonen gjelder Sortering og merking av dokumentasjon Dokumentasjonen skal anordnes i permer på en ryddig måte, med nødvendig innholdsfortegnelse og tegnings- og dokumentoversikt. Dokumentasjon skal samordnes med alle entreprenørene og leverandørene for å oppnå en enhetlig presentasjon av dokumentasjonen for hele anlegget. Alle tegninger skal brettes til A4-format for innsetting i ring perm (kontraktsbrettet). Komplett dokumentasjon leveres i 3 sett og på minnepenn med originalt filformat. I tillegg skal det leveres en minnepenn i pdf-format med søkefunksjon og thumbnails for enkel navigering.

16 7. Eksempel funksjonsbeskrivelse automatisering Riststasjon Objekter: RIS1.F1 Maskinrenset rist linje 1 (eksisterende) RIS1.F1.ZS3 Grensebryter hjemmestilling RIS1.F1.WS1 Belastningsvakt RIS1.LT1 Nivåmåler foran rist RIS1.LT2 Nivåmåler etter rist RIS1.SV1 Magnetventil spylevann (ikke montert) RIS2.F1 Maskinrenset rist linje 2 RIS2.F1.ZS3 Grensebryter hjemmestilling RIS2.F1.WS1 Belastningsvakt RIS1.LT1 Nivåmåler foran rist RIS1.LT2 Nivåmåler etter rist RIS2.SV1 RIS.H1 RIS.H1.WS1 RIS.H1.SV1 RIS.H1.SV2 RIS.LS1 Magnetventil spylevann (ikke montert) Ristgodsvasker Belastningsvakt Magnetventil spylevann ristgodsvasker Magnetventil vaskevann ristgodsvasker Nivåvakt ristgodsvasker Undersentral: UD 1, US07 Beskrivelse: Ristinstallasjonen omfatter 2 stk maskinrensede rister samt 1 stk ristgodsvasker. Ristgodset som holdes tilbake på ristene, fjernes ved at de bevegelige ristinnsatsene gjør en eller flere rotasjoner slik at ristgodset løftes med oppover trappene. På toppen faller ristgodset av og ned i ristgodsvaskerens innmatingsåpninger. Hver rist starter automatisk på beregnet nivådifferanse (innstillbar) før og etter rista. Selv ved tilrenning opp i 4 Q dim skal bare en rist være i drift om gangen men dersom rista i drift ikke greier å holde nivådifferansen nede, skal den andre rista også starte men først etter en viss innstilt tid. Ristene overstyres på tid dvs. de starter ved overskridelse av en viss tid siden sist de gikk. På denne måten unngår man uttørking av ristgodset på ristene. Ristgodset fra ristene faller rett ned i ristgodsvaskeren mens silgods fra slamsil transporteres til ristgodsvasker med transportskrue. Skrue starter etter et innstilt antall driftssykluser på silen (se eget avsnitt om denne nedenfor). I ristgodsvaskeren vaskes ristgodset rent for slam i en egen vaskesone før det presses ut gjennom rør til container. Ved pressing avvannes rist- og silgodset. Avløpsvannet fra ristgodsvaskeren returneres til kanal foran ristene. Overfylling i innmatingstrakten til ristgodsvaskeren overvåkes av nivåvakt. Ristgodsvaskeren starter etter gjennomført antall driftstrinn på ristene, samt gjennomført driftstid på transportskrue fra slamsil. Operatørmanøver: Manuell Start/stopp rister Start/stopp ristgodsvasker Åpne/stenge magnetventiler Auto

17 Gruppetag Gruppe beskrivelse Parameter Verdi (eksempel) Maks. Benevn. Skalering RIS.FELLES Rister felles Styrende nivåmålere (1 = RIS1.LT1-2, 2 = RIS2.LT1-2) A1/2: Nivådifferanse start 2 rister cm 1 A1/2: Tidsforsinket oppstart rist 2 ved vedvarende høyt nivå sek 1 RIS1. Maskinrist 1 A1: Nivådifferanse start 1 rist cm 1 FELLES A1: Tid før overstyrt start av rist min 1 A2: Pausetid før ny start av rist min 1 A1/2: Ant. driftstrinn rist i hver syklus 1 99 stk 1 A1/2: Spyling rist (1 = Ja, 2 = Nei) RIS2. Maskinrist 2 Tilsvarende som for rist 1 FELLES RIS.SV1 Ventil spylevann Spyling - Pausetid min 1 ristgodsvasker Spyling - Driftstid 5 99 sek 1 Spyling - Ant. spylesekvenser 3 9 stk 1 Spyling - pause v/ utløst vakt sek 1 RIS.SV2 Ventil vaskevann Vasking - Pausetid min 1 ristgodsvasker Vasking - Driftstid 5 99 sek 1 Vasking - Ant. vaskesekvenser. 3 9 stk 1 RIS.H1 Ristgodsvasker Start: Sum driftstrinn rister 5 15 gg 1 Start: Sum driftstid transportskrue slamsil sek 1 Driftstid min 1 Funksjoner: Manuell Fra operatørstasjon og lokalt operatørpanel: Start/stopp rister Start/stopp ristgodsvasker Åpne/stenge magnetventiler spyling og vasking Automatisk stopp rister ved utløst belastningsvakt. Ved stopp stopper ristene ved hjemmestilling. Auto Rister Auto 1 1. Rister starter på signal høy nivådifferanse over ristene. Nivådifferansen er differansen mellom nivåer målt ved RIS1.LT1 og RIS1.LT2 (alternativt RIS2.LT1 og RIS2.LT2). Spyling starter samtidig ved at RIS1.SV1 åpner. 2. Etter start går risten x antall trinn. (1 trinn = hver gang grensebryter for hjemmestilling blir operert). Antall trinn velges fritt. Spyling stopper samtidig. 3. Ved vedvarende høy nivådifferanse skal risten fortsette å gå til nivådifferansesignal opphører. 4. Dersom nivået fortsetter å stige på tross av at en rist går skal også den andre rista starte men på en høyere nivådifferanse. Starten skal være tidsforsinket etter oppnådd nivå for å unngå uønsket start ved tilfeldige "dipper" i nivådifferansesignal. Dersom signalet opphører innen tid er utløpt, skal den andre rista ikke starte.

18 5. Start på nivå overstyres av tid, dvs. at dersom tiden mellom forrige start overstiger en gitt periode, starter risten. Ristene skal normalt gå en om gangen dvs at de veksler annen hver gang, men dersom nivådifferansen er vedvarende høy etter en gitt tidsforsinkelse, skal også risten som står standby, starte. Auto 2 Start etter tid, forøvrig som auto 1 pkt.2-6. Ristgodsvasker 1. Starter ved en av betingelsene: Innstilt antall driftstrinn rister oppnådd Driftstid transportskrue slamsil (SLS.H1) oppnådd 2. Ristgodsvasker går en viss innstilt tid Forriglinger: Regulering: Driftstidsovervåking: Rister RIS1-2.F1 skal stoppe dersom feil på ristgodsvasker og utløst nivåvakt ristgodsvasker. Ristene skal ikke stoppe før etter antall driftssykluser på rister (innstilt start vasker) utløpt. Transportskrue slamsil skal stoppe/ blokkeres dersom feil på ristgodsvasker og utløst nivåvakt ristgodsvasker. Vaskeprosessen stoppes og blokkeres når teleskop over ristgods forlater nedre posisjon. Ved signal teleskop i nedre posisjon oppheves blokkeringen. Se avsn Ingen. Rister a. Kontroll riststaver 1 gg pr. måned. b. Oljeskift veksel 1 gg pr. år. c. Smøring lager 1 gg pr. måned Alarmer: Se Del III pkt. x.x. Ristgodsvasker a. Ettersyn 1 gg pr. uke b. Visuell kontroll av oljenivå 1 gg pr. uke c. Ettersyn magnetventiler 1 gg hver 6. måned Hendelser: Se Del III pkt. x.x. Datalogging: Se Del I pkt IO-signaler: Kommentarer: Se Del IV pkt. x.x. Ingen.