Råd for funksjonshemmede. Moloveien 16, 6. etg. Møterom Øst (forbi kantina i 6. etg)

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 12:00 Råd for funksjonshemmede Moloveien 16, 6. etg. Møterom Øst (forbi kantina i 6. etg) Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Odd Arild Johnsen, medlem i ruspolitisk råd og erfaringskonsulent i Bodø kommune, om ressursgruppe for brukermedvirkning fra Nordlandssykehuset, NAV og Bodø kommune Utforming av lekeplass i sentrum ved Marcus Zweiniger teknisk avdeling 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 17/1 Årsmelding kommunalt råd for funksjonshemmede PS 17/2 Sluttbehandling - planid Detaljregulering Nordviksentret As PS 17/3 Smittevernplan PS 17/4 Dag- og aktivitetssenter - gjennomgang PS 17/5 Oppnevning av representant fra rådene til arbeidsgruppe i demokratiprosjektet PS 17/6 Referatsaker RS 17/1 Melding om oppstart boligpolitisk handlingsplan EV 17/1 Eventuelt EV 17/2 Arbeidsplan 2017 EV 17/3 Prosjekt Nye Sjøgata - invitasjon til workshop 16. februar EV 17/4 Universell utforming i nybygde leiligheter Bodø, 11. januar 2017 Gunn Strand Hutchinson Leder Svein Inge Johansen Utvalgssekretær 2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/1 Råd for funksjonshemmede Bystyret Årsmelding kommunalt råd for funksjonshemmede Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering Saksopplysninger Bodø kommunale råd for funksjonshemmede skal etter rådets vedtekter 1.8 vedtekter legge fram årsmelding for sin virksomhet. Bodø kommunale råd for funksjonshemmede behandlet i møte årsmeldingen for Konklusjon og anbefaling Årsmelding for 2016 tas til orientering Saksbehandler: Svein Inge Johansen Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Leder politisk sekretariat Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Råd for funksjonshemmede årsmelding

4 Utrykte vedlegg: Ingen 4

5 Notat til orientering Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:...Svein Inge Johansen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2017 Saksnr./vår ref.: /6743 Arkivkode: Råd for funksjonshemmede årsmelding 2016 Bodø kommunale råd for funksjonshemmede har i 2016 bestått av: Fra brukerorganisasjoner: Knut Storvik SAFO, NHF Gunn S. Hutchinson SAFO, NFU Hans Petter Saxi FFO, HLF Merethe Aspenes FFO, Norges blindeforbund Politiske medlemmer: Linda Forsvik (Rødt) Eilif Benjaminsen (AP) Diana Johnsen (H) Leder: Gunn S. Hutchinson Nestleder: Linda Forsvik (Rødt) Pers. varamedlemmer: Brukerorganisasjoner Gunnar Olsen SAFO Ståle Norman FFO Reida Sletteng FFO, HLF Cecilie Bjerck Pettersen FFO, Norges blindeforbund Pers. varamedlemmer (politikere) Maya Sol Sørgård (Ap) Svein Møllersen (SP) Anne Nordkil (Krf) Bjørn Roald Olsen HLF søkte fritak fra råd for funksjonshemmede høsten 2016, han ble innvilget fritak av bystyret , Hans Petter Saxi ble valgt inn som nytt medlem og Reidar Sletteng ble valgt som ny vara, begge fra HLF. Mandat råd for funksjonshemmede Kommunalt råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for kommune, statlige etater på kommunalt nivå og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet skal være pådriver for å sette saker som er særlig viktig for funksjonshemmede på den politiske dagsorden og være pådriver for gode løsninger i praksis. 5

6 Det er viktig at Bodø samfunnet er tilgjengelig både fysisk og sosialt. Målsettingene er at ingen skal utestenges pga. funksjonsnedsettelse. Tilrettelegging både når det gjelder adkomst; herunder bygg, veier og natur er viktige forutsetninger for tilgjengelighet i hverdagslivet. Områder som arbeidsliv, skole, fritid, kommunal informasjon er andre områder i hverdagslivet som må være tilrettelagt for alle. Videre er det viktig å understreke at funksjonshemmede har de samme rettigheter som funksjonsfriske i Bodø samfunnet, og at kommunen på alle nivåer (individ-, tjeneste- og politisk nivå) skal ha lik tilgjengelighet for alle. Arbeidsform og oppnevning av medlemmer Til sammen fire representanter fra interesseorganisasjoner og tre politikere. Bystyret oppnevner representanter til rådet etter kommunevalget, og de velges inn for fire år av gangen. Det er bystyret i Bodø kommune som oppnevner rådet, samt dets leder og nestleder. Møter og viktige saker i 2016 Råd for funksjonshemmede hadde i 2016 sju møter, og behandlet til sammen 46 saker, herav 24 politiske saker, 14 referatsaker og 22 eventuelt saker. Til hvert møte i rådet har det vært utarbeidet saksliste av rådets sekretær og leder. Forut for møtene har medlemmene anledning til å komme med aktuelle saker som ønskes til behandling. Rådets medlemmer har mulighet å benytte seg av åpen halvtime før bystyremøte begynner. I 2016 var det representant for rådet tre ganger på talestolen. I tillegg har rådet lagt sine møter slik at bystyrets saker alltid står på sakskartet. Saker som rådet vil uttale seg om, ettersendes og legges fram for bystyret. Rådet har hatt en plan for tema som skulle tas opp på møtene. Planen er publisert på rådets hjemmeside slik at innspill kunne sendes fra innbyggere. Administrativ leder for aktuell sektor har i forkant av møtene fått tilsendt spørsmål som også er besvart skriftlig og lagt ved som referat fra møter. Med utgangpunkt i det som har fremkommet på temamøter har rådet tatt opp saker. På slutten av 2016 fikk rådet en tipsknapp på hjemmesiden hvor innbyggere kan komme med forslag og innspill til forbedringer som vil gjøre Bodø til en bedre by å bo i for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse. Politiske saker rådet har behandlet i 2016: Møte 21.januar, 2016: Saksnr. Innhold PS 16/1 Valg av leder - Forslag på leder Råd for funksjonshemmede for perioden PS 16/2 Årsmelding 2015 PS 16/3 Valg av representant til brukerutvalget - NAV Bodø PS 16/4 Referatsaker RS 16/1 Status aktivitetsbasert finansiering Råd for funksjonshemmede årsmelding av 5 6

7 EV 16/1 Eventuelt Vedtekter for kommunalt råd Politisk og administrativ organisering i Bodø kommune Arbeidsplan for 2016 Møteplan 2016 Tema: Fremkommelighet i forbindelse med graving i gater v/virksomhetsleder Hallgeir Karlsen, Byteknikk Forvaltning. Møte 23.februar, 2016: PS 16/5 NAV Bodø - oppfølging av budsjettvedtak "Badeland" PS 16/6 NAV Bodø - boutgiftsgrenser PS 16/7 Samhandlingsprosjekt mellom Salten regionråd og kommunene i Salten om kommunalt ettervern rus og psykiatri. PS 16/8 Referatsaker RS 16/2 Bolig- og tjenestebehov for unge funksjonshemmede på Vollsletta RS 16/3 Oppfølging av budsjett 2016 i Helse- og omsorgsavdelingen RS 16/4 Sluttrapport prosjekt "boligsosial utviklingsarena i Bodø" - prosjektperiode RS 16/5 Innlemming av Aktiv Hverdag i Frisklivsentralen Eventuelt: Rådet ber om at det lages sak til neste møte om vedtekter Arbeidsplan 2016 Møteplan 2016 Henvendelse i forbindelse med jubileet Bodø 2016 om at det tas hensyn til universell utforming ved arrangementer. Teleslynger eller taleforsterkere bør være mulig å bruke i alle rådets møter HC Plasser utenfor Herredshuset, etterlysning Innspill fra rådet i forbindelse med orientering om Rådhusprosjektet Tema: Rådhusprosjektet v/ Ottar Olaussen Politisk og administrativ organisering i Bodø kommune v/ Svein Inge Johansen Møte 6 april, 2016: PS 16/10 Endring av vedtekter for råd for funksjonshemmede PS 16/11 Handlingsplan for velferdsteknologi status PS 16/12 Kommunale legekontor - privatisering PS 16/13 Referatsaker RS 16/6 Mandat til styringsgruppen for folkehelse EV 16/2 Eventuelt Henvendelse til komite for plan, næring og miljø angående fremkommelighet i gatene ved graving. Henvendelse til parkeringsetaten angående parkering ved Stormen i helger og på kvelder. Tema: Orientering om universell utforming ved Carina Dreyer Salater Næring og utvikling og Marcus Zweininger Arealplanlegger Byteknikk. Råd for funksjonshemmede årsmelding av 5 7

8 Møte 25.mai, 2016 PS 16/14 Ad sak - NAV Bodø - oppfølging av budsjettvedtak - Nordlandsbadet PS 16/15 Referatsaker RS 16/7 Fylkesmannen i Nordland - tilskudd RS 16/8 Kirkens Bymisjon - matsentral mv EV 16/3 Eventuelt Tema: Oppnevning representant til kommunenettverk for universell utforming Henvendelse til kommunaldirektør teknisk avdeling angående tilgjengelighet Anna Benoniparken, Orrestadparken, fortauskant Rensåsgata/Fritjof Andersens vei og tilstand i Hålogalandsgata. Henvendelse til Fram kino etter slutt på akseptering ledsagerbevis Henvendelse til senterleder Koch om Koch garasje og mangel på HC plasser og døråpner som ikke virker. Barnehager. Elin Elstad Karlsen og Grete Willumsen orienterte. Møte 25.august, 2016 PS 16/16 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus - recovery orientert praksis PS 16/17 Overdoseteam i Bodø kommune PS 16/18 Referatsaker RS 16/9 Tilrettelegging av TV og internett infrastruktur - del av det velferdsteknologiske tjenestetilbudet RS 16/10 Høringsuttalelse om forslag om oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen og oppgavefordeling mv. EV 16/4 Eventuelt Valg av ny representant til NAV brukergruppe. Representant til samarbeidsgruppe for universell utforming. Representant til gruppe som skal gi innspill til utenomhusplan for Nye Tverlandet skole Høring - forslag til ny planstrategi for Bodø kommune Konferanse for kommunalt råd for funksjonshemmede Informasjon fra BUFDIR Svar på henvendelse om tilgjengelighet Anna Benoni parken Tema: Skoler, v/undervisningssjef Tore Tverrbakk Møte 5.oktober, 2016 PS 16/19 Etablering av matsentral mv i Bodø kommune PS 16/20 Høringsuttalelse om forslag til endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter PS 16/21 Bolig- og jobbgaranti for tjenestemottakere som har fullført rusbehandling EV 16/5 Eventuelt Områdereguleringsplan Kvalvika Busstopp ved sykehuset Henvendelse med etterlysning svar om HC plasser i Kock garasjen Henvendelse om lekeplass på torvet som ikke er tilgjengelig for barn med funksjonsnedsettelse Henvendelse om bommer og HC toalett i Bodømarka/friluftsområder og tilgjengelighet for rullestolbrukere Råd for funksjonshemmede årsmelding av 5 8

9 Tema: Tipsknapp på hjemmeside Sentrumsplanen Svar fra OK avdelingen fra tidligere temamøter HCplasser i ulike deler av kommunen. Møte 17.november, 2016: PS 16/22 Sluttbehandling - forslag til endring av områderegulering for Kvalvikodden PS 16/23 Referatsaker RS 16/11 Melding om oppstart av arbeid med Helse-, omsorgs- og sosialplan , RS 16/12 Prosjekt" Sammen om den gode dagen"- Livsgledesykehjem- status RS 16/13 Tjenestebeskrivelse for avlastning for barn og unge funksjonshemmede EV 16/6 Eventuelt Busstrase Nordlandssykehuset Rådmannens forslag til budsjett 2017 Forslag fra rådet om at det gjennomføres en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten, miljøtjenesten, sykehjem, barne- og avlastningsboliger blant brukere og deres pårørende/nærpersoner. Tema: Forslag fra rådet om at private aktører som for eksempel ULOBA aksepteres som arbeidsgivere i BPA Dagliglivstjenester for personer med nedsatt funksjonsevne ved virksomhetsleder for Miljøtjenesten Randi Huus. Arbeidet videre: Temamøter: 19.januar: Ressursgruppe for brukermedvirkning Nordlandssykehuset, Nav og Bodø kommune v/erfaringskonsulent og medlem av ruspolitisk råd Odd Arild Johnsen. 2. mars: Habiliteringstjenester for barn 4.mai: Habiliterings- og rehabiliteringstjenester for voksne 1.juni: Kulturskolen og tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelse 24.august: Arbeid; situasjonen og utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse 6.oktober: 16.november: Budsjett og økonomiplan Med hilsen Gunn Strand Hutchinson Leder Råd for funksjonshemmede Råd for funksjonshemmede årsmelding av 5 9

10 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2289 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet /2 Råd for funksjonshemmede Komite for plan, næring og miljø Bystyret Sluttbehandling - planid Detaljregulering Nordviksentret As Rådmannens forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar detaljreguleringsplan planid Nordviksentret AS med plankart i målestokk 1:1000 i A3-format, merket Bodø kommune datert og i bestemmelser sist endret Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd. Sammendrag Hensikten med planen er å legge til rette for handel innenfor varegruppene bil/motorkjøretøy/ bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie og bilutleie, handel med andre plasskrevende varer, lager, tjenesteyting og kontorvirksomhet med tilhørende parkering på Nordviksentret sine tomter på Stormyra. Til sammen tenkes det lagt til rette for ny bygningsmasse med et bruksareal på cirka m 2 (både på og under bakken), totalt cirka m 2 inkl. eksisterende bygningsmasse som vil bestå. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert formål kontor/forretning/ tjenesteyting/industri. Maks tillatt %-BYA er satt til 100 %. Maks tillatt byggehøyder (gesimshøyde) er satt til 17 m. Planprogrammet er utført i samsvar med avtaler gjort i oppstartsmøte Som følge av planprogrammet ble det konsekvensutredet tre tema handel, forhold til sentrum og trafikk. Resultatene fra trafikkanalysen tilsa noe mer kødannelse i rundkjøring ved City Nord, men dog ikke av kritisk karakter. Handelsanalysens resultat tilsa ingen negativ virkning på handel i sentrum og var i forhold til sentrum positiv. 10

11 Siden tiltaket strider mot Nordland Fylkeskommunes Fylkesplan om kjøpesenter, er det søkt om dispensasjon fra denne planen. Fylkestinget behandlet dispensasjonssøknaden i sitt møte den og ga dispensasjon fra fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter. 11

12 Saksopplysninger Bakgrunn Tiltakshaver ønsker å utnytte sine eiendommer bedre. I den forbindelse ønskes det å kunne satse på å få etablert bygningsmasse som kan være fremtidsrettet og knyttet opp mot bil. Til sammen tenkes det lagt til rette for ny bygningsmasse med et bruksareal på cirka m 2 (både på og under bakken), totalt cirka m 2 inkl. eksisterende bygningsmasse som vil bestå. Utbyggingen tenkes over flere trinn, foreløpig tenkt til fire trinn. Oversikt over bruksareal Antall m 2 Eksisterende bygg som ikke rives og som forbeholdes bilforretning: Fremtidige/nye bygg: Inntil m 2 av disse kan være detaljhandel, mens resterende m 2 er forbeholdt bilforretning/bilrelatert handel, samt parkering i tilknytning til salgs- /utleie biler. Parkeringsanlegg under bakken i fremtidige bygg til ansatteparkering, besøksparkering, etc.: Totalt: Planstatus Det er ingen gjeldende reguleringsplaner for disse eiendommene. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til kombinert kontor/forretning/tjenesteyting/industri med maksimal BYA-% = 100 % og maksimal byggehøyde 17 meter. Det er stilt krav om detaljregulering for området. Siden ny bygningsmasse er over grenseverdien m 2 ble krav om planprogram med konsekvensutredning utløst. Videre ble krav om planprogram med konsekvensutredning utløst av Fylkesplan for Nordland, da tiltaket ville være i strid med fylkesplanens bestemmelser om kjøpesenter. Bilforretning inngår som forretning og omfattes derved av forskrift om kjøpesenter. Fylkesplanen skiller ikke mellom detaljhandel og plasskrevende varer. Som følge av 12

13 planprogrammet ble det konsekvensutredet tre tema handel, forhold til sentrum og trafikk. Planprogrammet er utført i samsvar med avtaler gjort i oppstartsmøte Det ble søkt om dispensasjon fra Nordland fylkeskommune til å utvide området for kjøpesenter på Stormyra. Bystyret behandlet dispensasjonssøknaden i sitt møte den i sak 16/142 der bystyret tilrådde dispensasjon fra fylkesplanen. Dispensasjonssøknaden ble behandlet av fylkestinget i deres møte i desember. Andre opplysninger/uttalelser Det er kommet inn 8 merknader til planforslaget. Innsendere av merknader er som følgende: Fylkesmannen i Nordland Statens vegvesen Norges Vassdrags- og Energidirektorat Sametinget Nordland fylkeskommune Avinor AS Nordlandsnett AS LUKS Merknadsbehandling Avsender Merknad Kommentar Fylkesmannen i Nordland Ingen merknader Tas til orientering Statens vegvesen (SVV) Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Sametinget Nordland fylkeskommune Statens vegvesen er fornøyd med at tidligere innspill er hensyntatt i planforslaget. Imidlertid ber SVV at adkomst for gående/syklende fra RV80 og inn i planområdet ivaretas i det videre arbeid. SVV ber at avkjørsel fra Stormyrveien til Nordviksentret merkes som kjøreareal og at denne utformes ihh. til kommunalteknisk norm. NVE synes det er positivt at det er stilt krav om vurdering av grunnforhold slik som NVE ba om i oppstartsfasen. NVE har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet jfr. lov om kulturminner 4. annet ledd. Sametinget har ingen øvrige merknader til planforslaget. Fylkeskommunen har ingen planfaglige merknader. Fylkeskommunen har ingen kulturminnefaglige merknader. Dette ivaretas i bestemmelse 5 og i rekkefølgebestemmelse 6.1. Tas til orientering. Det ønskes fleksibilitet når det gjelder adkomst slik at SVV sin merknad tas til orientering, men jfr. bestemmelse 4.1 skal følge kommunalteknisk norm. Tas til orientering. Tas til orientering. Tas til orientering. 13

14 Avinor As Nordlandsnett AS LUKS Avinor anser ikke at tiltaket vil komme i konflikt med høyderestriksjonene på kote +58,3 moh. og har ingen merknader til planforslaget. Nordlandsnett påpeker at det ikke iverksettes tiltak som kan forringe deres anlegg. Det må tas hensyn til at nettstasjoner har krav til plassering. Nordlandsnett ber om å bli kontaktet i god tid før utbygging, slik at Nordlandsnett kan planlegge nye anlegg og angi hvor disse skal etableres. LUKS ber om at adkomstveier dimensjoneres ut fra store kjøretøy opp mot 19,5 m og at varetransport hensyntas i forhold til trafikksikkerhet og arbeidsmiljø. Det er utarbeidet egen bransjestandard for vareleveranse. Tas til orientering. Dette er ivaretatt i bestemmelse 2.6 og i rekkefølgebestemmelse 6.1. TEK10 omhandler krav til utforming av vareleveranser. Varelevering er ivaretatt i bestemmelse 2.7 og i rekkefølgebestemmelse 6.1. Hjemmel/Forhold til lovverk Utsending til offentlig ettersyn og høring er hjemlet i plan- og bygningslovens og er delegert til Byplansjefen jfr. Delegeringsreglementet i Bodø kommune. Vedtak om sluttbehandling er hjemlet i plan- og bygningslovens Vurderinger I temautredning for trafikk viser resultatene at trafikkavviklingen er tilfredsstillende i ettermiddagsrushet i rundkjøringen ved City Nord med de forutsatte trafikktallene for fremtidig situasjon. Videre forventes utbyggingen av planområdet ikke å medføre negative konsekvenser for trafikksikkerheten i området til tross før økt trafikkmengde på veinettet. I temautredning for handel konkluderer rapporten med at bilbransjen i Bodø er lokalisert perifert i forhold til det som i kommuneplanen er definert som sentrum. Det er pr i dag ingen etablerte bedrifter innen bilbransjen i indre bykjerne av Bodø. Etableringen av ny bygningsmasse ved Nordviksentret på Stormyra forventes derfor å ha minimal/ingen innvirkning på indre bykjerne. I rullering av Kommuneplanens arealdel (KPA 2018) vil handel være ett av de sentrale temaene som vil bli vurdert. Handel med plasskrevende varer vil bli behandlet særskilt i KPA Fylkesplanen for Nordland skiller ikke mellom detaljhandel og handel med plasskrevende varer. Fylkesplanen setter en maksimal grense på m 2 for handel utenfor spesifikke definerte handelsområder. Nordviksentrets eiendommer ligger utenfor Kommuneplanens arealdel sitt handelsområde på Stormyra. Nordviksentret AS søkte Bodø kommune om å dispensere fra Fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter for å kunne videreutvikle sine eiendommer på Stormyra. Bystyret behandlet dispensasjonssøknaden i sak PS 16/142 i sitt møte den Administrasjonen sendte søknad om dispensasjon fra Fylkesplanen ihh. til vedtak. Fylkestinget innvilget dispensasjon i sitt møte den i sak 169/

15 Når det gjelder merknad fra Statens vegvesen om å ivareta myke trafikanters arbeidsreiser inn fra gang- og sykkelveg ved RV80, vil imidlertid en slik trasé kunne virke mot sin hensikt. Adkomst for myke trafikanter inn fra gang- og sykkelveg vil kunne bli oppfattet som en trasé fra RV80 til City Nord og kan skape uheldige situasjoner siden naboeiendom benytter deler av dette området til varetransport. Hovedadkomst til Nordviksentret fra Stormyra og inn til planområdet er markert med adkomstpil. Det ønskes fleksibilitet i forhold til plassering av adkomst, men selve utformingen av adkomst skal skje etter kommunalteknisk norm, jfr. bestemmelse 4.1. Konsekvenser økonomiske/personellmessige/miljømessige/andre I en mulig videre utbygging av Stormyra må det trafikale system vurderes siden dette vil kunne bli en flaskehals i området, jfr. trafikkanalyse for Nordviksentret. Konklusjon og anbefaling Planforslaget innebærer en større utbygging ved innfartsåren til Bodø sentrum. Tiltaket vil ha positiv effekt for Bodø kommune når det gjelder handel. Tiltaket vil ikke ha noe effekt i forhold til sentrum. Tiltaket vil innebære noe mer kødannelse på Stormyrveien inn til City Nord. Handel vil være en sentral del i rulleringen av Kommuneplanens arealdel Imidlertid anses det at tiltaket ikke vil være til hinder for en villet utvikling av Stormyra som område for handel med plasskrevende varer. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Dispensasjon fra fylkesplan - planid Detaljregulering Nordviksentret As 2 Planbeskrivelse - planid Detaljregulering Nordviksentret As 3 Plankart under bakke - planid Detaljregulering Nordviksentret As 4 Plankart på bakke - planid Detaljregulering Nordviksentret As 5 Planbestemmelser - planid Detaljregulering Nordviksentret As 6 Samlede merknader - planid Detaljregulering Nordviksentret As 15

16 Utrykte vedlegg: Handelsanalyse Nordviksentret AS Trafikkanalyse Nordviksentret AS Saksfremlegg/Søknad om fravikelse fra fylkesplan Nordland fylkeskommune article html <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 16

17 Vår dato: Vår referanse: 16/ Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Bodø kommune Svar på søknad om fravik fra Fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter - oversendelse av vedtak Nordland fylkesting har fattet følgende vedtak i sak 169/2016: 1. Nordland fylkesting innvilger tillatelse til å fravike Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter slik at det kan etableres et handelssenter på Stormyra i Bodø kommune. Tillatelsen omfatter etablering av inntil m2 BRA plasskrevende varer avgrenset til bil/motorkjøretøy/bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie og bilutleie. Videre gis det tillatelse til etablering av inntil m2 BRA detaljhandel. 2. Nordland fylkesting viser til at det vil bli gitt uttalelse til andre sider ved utbyggingen gjennom offentlig ettersyn av reguleringsplanen for Nordviksenteret, Stormyra. Vedlagt følger saksutredningen. Med vennlig hilsen Katrine Erikstad seksjonsleder for Plan og miljø Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bodø kommune Bodø kommune Postboks BODØ Vedlegg: Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra DokID Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Katrine Erikstad Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16 17

18 Plan ID Planbeskrivelse Bodø kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Paal Skaalsvik Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Gøran Antonsen Gøran Antonsen Soia F. Rahasindrainy Revidert etter offentlig ettersyn GAN SOFRA GAN Planbeskrivelse for detaljregulering for Nordviksentret, Stormyra SOFRA GAN GAN Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 2 av 40

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Sammendrag I planområdet planlegges det etablert handel innenfor varegruppene bil/motorkjøretøy/bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie og bilutleie, detaljhandel, lager, tjenesteyting, kontorvirksomhet og tilhørende parkering. Totalt åpnes det for inntil m 2 BRA forretning der maks andel detaljhandel begrenses til inntil m 2. Planforslaget utløser krav om konsekvensutredning. I forbindelse med dette er temaene: trafikk og handel (/forholdet til sentrum) vurdert. I temautredning for trafikk viser resultatene at trafikkavviklingen er tilfredsstillende i ettermiddagsrushet rundkjøringen ved City Nord med de forutsatte trafikktallene for fremtidig situasjon. Videre forventes utbyggingen av planområdet ikke å medføre negative konsekvenser for trafikksikkerheten i området til tross før økt trafikkmengde på veinettet. Eksisterende gang- og sykkelveinett er allerede vel utbygget og det vurderes derfor at det ikke er behov for utbedring av gang- og sykkelveinettet. I temautredning for handel konkluderer rapporten med at bilbransjen i Bodø er lokalisert perifert i forhold til det som i kommuneplanen er definert som sentrum. Det er pr i dag ingen etablerte bedrifter innen bilbransjen i sentrum av Bodø. Etableringen av ny bygningsmasse ved Nordviksenteret på Stormyra forventes derfor å ha minimal / ingen innvirkning på sentrum. Planforslaget legger til rette for et bruksareal (med handel/forretning) som er mye større enn det som åpnes for i kommuneplanens arealdel og er derfor i strid med både kommuneplanens arealdel og den regionale bestemmelsen om etablering av kjøpesentre i fylkesplanen for Nordland. I møte med fylkeskommunen som er regional myndighet ble det opplyst om at som del av planprosessen må det søkes om dispensasjon om å få fravike fra den regionale planbestemmelsen. Det vil følgelig bli søkt om dispensasjon fra regional bestemmelse om etablering av kjøpesentre. Redegjørelsene og konklusjonene fra utredningene (av temaene trafikk og handel/forholdet til sentrum) vil danne grunnlaget for dispensasjonssøknaden. Det vurderes som hensiktsmessig og gunstig å legge til rette for utvidelse av eksisterende virksomhet med hovedvekt på handel med herunder bil/motorkjøretøy/bilrekvisita, etc., i tillegg til detaljhandel (med BRA inntil m 2 ), kontorvirksomhet, tjenesteyting, industri og lager i planområdet. Dette er begrunnet med at det allerede er etablert bilrelaterte virksomheter samt en rekke andre næringsvirksomheter, herunder et kjøpesenter i planområdet og tilstøtende områder. Planområdet grenser også inntil et område som allerede er avsatt til «handelsområde utenfor sentrum» (avlastingsområde) i kommuneplanens arealdel. Infrastrukturen i området med tanke på planlagte virksomheter er allerede godt utbygd. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 3 av 40

21 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Innhold Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent Eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredninger 7 Planprosess Medvirkningsprosess Møter og andre deltakere Innspill til planen 9 Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner Støysoner Hovedveinett for sykkel Statlige og regionale bestemmelser og planretningslinjer 18 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk i planområdet og tilstøtende områder Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturell verdi Naturverdier Rekreasjonsverdi/bruk Landbruk Trafikale forhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støy 22 \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 4 av 40

22 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Luftforurensning Beskrivelse av planforslaget Analyser og utredninger Trafikkanalyse Handelsanalyse Planlagt arealbruk Bebyggelsens plassering og utforming Uteareal Sol/skygge Parkering Trafikkløsning Kollektivtrafikk Tilknytning til teknisk infrastruktur Vann og avløp Energiløsning Plan for avfallshåndtering Planlagte offentlige anlegg Kulturminner Sosial infrastruktur Universell utforming Miljøoppfølging Grunnforhold Støy (utdrag fra trafikkanalyse) Risiko- og sårbarhet Avbøtende tiltak/løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser 36 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Overordnede planer Landskap og stedets karakter Natur- og kulturverdier Trafikale forhold Teknisk infrastruktur Utearealer Bomiljø/bokvalitet Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet ROS 38 \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 5 av 40

23 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Økonomiske konsekvenser for kommunen 38 Interessemotsetninger 39 Avveininger av virkninger 39 7 Avsluttende kommentar 40 \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 6 av 40

24 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Forslagstiller Nordviksentret eiendom AS ønsker å legge til rette for handel innenfor varegruppene bil/motorkjøretøy/bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie og bilutleie, detaljhandel, lager, tjenesteyting, kontorvirksomhet og tilhørende parkering på sine tomter på Stormyra. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Forslagsstiller: Nordviksentret Eiendom AS Felles fakturamottak 8041 Bodø Plankonsulent: Norconsult AS Postboks Bodø 1.3 Eierforhold Planområdet er på ca. 17 daa og omfatter eiendommene med gnr. 38 bnr. 240, 241, 242, 248, 325, 393, 394, 401, 594, 705 samt gnr. 145 bnr. 60 (veiareal/deler av Stormyrveien). Planområdet foruten del av Stormyrveien eies av forslagstiller selv. 1.4 Tidligere vedtak i saken Planforslaget vurderes å utløse krav om konsekvensutredning, jf. kap 1.5. Det er derfor utarbeidet et planprogram som ble fastsatt administrativt den Det fremgår av fastsatt planprogram at tema trafikk/transport samt handel/forhold til sentrum skal konsekvensutredes. Et sammendrag av rapportene fremgår av kap og Krav om konsekvensutredninger Planarbeidet er vurdert iht. forskrift om konsekvensutredninger og det konkluderes med at planarbeidet kommer inn under 2, bokstav f) «reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I». Nærmere sagt omfattes planarbeidet av vedlegg I, punkt 1 «Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 7 av 40

25 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar». \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 8 av 40

26 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 2 Planprosess 2.1 Medvirkningsprosess Oppstartsmøtet med kommunen ble avholdt den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet og utlegging av forslag til planprogram ut på offentlig høring ble annonsert i Avisa Nordland Berørte parter (private og offentlige) ble skriftlig varslet om planoppstarten og offentlig høring av forslag til planprogram den Møter og andre deltakere Det er avholdt et møte med regional myndighet for å avklare forholdet til den regionale bestemmelsen om etablering av kjøpesentre. Viktige momenter fra møtet fremgår av kap Videre er det avholdt et møte med Statens vegvesen for å avklare naboskapet til riksvei 80, jf. kommentarer til Statens vegvesens innspill i kap Innspill til planen Person/etat Dato Innspill Kommentarer Nordlandsnett Felles for elektrisk anlegg Det opplyses om at Nordlandsnett har elektriske anlegg i det aktuelle planområdet. Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til Nordlandsnett sine anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Spenningsnivået for ledningsanleggene skal ikke påføres i plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming. Parallelle - Planlagt utbygging slik planlagt bygningsmasse tenkes plassert vil i liten grad berøre eksisterende elektriske anlegg. Tas til følge. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 9 av 40

27 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Arealer og eiendommer som brukes til, eller i fremtiden skal brukes til transformatorstasjoner evt. nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg». I god tid før utbygging må det avklares hvordan nye bygninger i planområdet skal forsynes med elektrisk strøm. Det må avklares i hvilken grad eksisterende ledninger/kabler eventuelt kan benyttes, om nye ledninger/kabler må legges og om det er behov for ny(e) nettstasjon(er). Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk strøm. Tas til følge. Tas til følge. Tas til følge. Anlegg etablert etter områdekonsesjon Høyspenningskabler som ligger innenfor planområdet, må tas hensyn til. For å sikre strøm til ny bebyggelse, må det settes av plass til å etablere en eller flere nye nettstasjoner i området. Nettstasjonen(e) bør av hensyn til effektuttaket plasseres slik at distribueringen av strøm kan fordeles likt i alle retninger. Videre er det satt spesifikke krav til utforming og plassering av nettstasjon. Tas til følge. Tas til følge. Evt. trafo tenkes først og fremst integrert i nybygget. Tas til følge. LUKS (Leverandørenes utviklings- og kompetansesente r) Det bemerkes at varetransport foregår med store lastebiler som har en lengde på inntil 19,5 m. Kravene til den typen kjøretøy som bransjen benytter skal følges. Nødvendig areal til snuplasser samt annet nødvendig areal til Tas til følge, jf. bestemmelsens 2.7. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 10 av 40

28 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 varemottak må sikres slik at dette området ikke enkelt kan benyttes av personbiler, syklende og andre myke trafikanter. Adkomst og areal til alle forretninger må planlegges uavhengig av hvor mange byggetrinn som velges. Alle varetransportveier fra biloppstillingsplassene til varenes plassering/lager være terskelfrie. Krav som ligger i TEK-10 (spesielt 8-5, 8-8, 8-9 og 12-14) skal ivaretas på lik linje med kravene til universell utforming. Det legges til rette for én felles atkomst til planområdet. Denne er vist med avkjørselspil på plankartet. Tas til etterretning/orientering. Tas til følge. Det minnes om arbeidstilsynets regler om avstand fra varemottak til oppstillingsplass for varer som ikke kan overstige 50 m. Tas til etterretning/orientering. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) I henhold til NGUs løsmassekart består området av hav- og fjordavsetning - tykt dekke, noe som kan være en indikasjon på ustabile grunnforhold. Når det planlegges ny bebyggelse på slike arealer skal det gjøres en vurdering av om grunn- og terrengforholdene er slik at det kan være fare for kvikkleireskred. Vi gjør oppmerksom på at plandokumentene på en tydelig måte skal vise hvordan fare for kvikkleireskred er vurdert og tatt hensyn til, og at dette skal foreligge før reguleringsplanen vedtas. - Planområdet og tilstøtende områder er i dag bebygd og det har ved utbygging blitt gjennomført masseutskiftninger. Før utbygging av parkeringskjeller skal det gjøres en vurdering av fundamenteringsforholden e. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf Sametinget Sametinget har ingen merknader til planprogrammet. - Avinor Restriksjonsplanen for Bodø lufthavn - \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 11 av 40

29 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Planområdet ligger innenfor den horisontale flaten, som er en høyderestriksjonsflate i restriksjonsplanen for lufthavnen i medhold av kap. 10 og 11 i Forskrift om utforming av store flyplasser. Den horisontale flaten ligger på kote 58,3 moh, dvs. 45 meter over rullebanen. I og med at det planlegges bygg i 4-5 etasjer (med byggehøyde på inntil 17 meter) og terrenghøyden i planområdet ligger på ca. kote 17 moh, vil den maksimale byggehøyden på ca. kote 34 moh ikke komme i konflikt med høyderestriksjonsflaten (den horisontale flaten). Det må angis maksimale tillatte byggehøyder for utbyggingsformålene i detaljreguleringsplanen, som ikke er i strid med høyderestriksjonsflaten (den horisontale flaten). Avinor ber om at det tas inn en fellesbestemmelse om høyderestriksjonsflater. Byggerestriksjoner for flynavigasjonsanlegg Det stilles ingen krav til radioteknisk vurdering av byggene innenfor planområdet. - Tas til følge. Maks tillatt gesimshøyde er satt til 17 m over gjennomsnittlig planert terreng. Dette tilsvarer kote 34 moh. Tas til følge, jf i bestemmelsene. Vedrørende bruk av kran til oppføring av byggene tillates bruk av mobilkran opp til 40 meter over terreng uten separat radioteknisk vurdering. Skal det brukes tårnkran til oppføring av byggene krever det godkjent radioteknisk vurdering. Avinor ber om at det tas inn en felles bestemmelse om bruk av mobilkraner. Tas til følge, jf og 6.1 i bestemmelsene. Farlige eller villedende lys Det er viktig at bebyggelsen belyses på en slik måte at det ikke skapes farlig eller villedende belysning i forbindelse med innflygingen til lufthavnen fra øst. Tas til følge, jf og 6.1. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 12 av 40

30 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Reklameskilt bør prosjekteres med dempere. Det er avgjørende at belysningen rettes mest mulig ned mot bakken. Statens vegvesen (SVV) Planområdet ligger mellom riksvei 80 og Stormyrveien. Plangrensen mot rv. 80 må følge plangrensen for reguleringsplan Rv. 80 Thalleveien Hunstadmoen, med planid Statens vegvesen bygger om/utvider rv. 80 inkludert g/s-vei med fortau og har ervervet grunn, i henhold til nevnte reguleringsplan. SVV ønsker dialog i planarbeidet når det gjelder regulering av byggegrense mot rv. 80 og avklaring på bruk av arealene som ligger mot g/s-vei/fortau. Rv. 80 skal etter planen utbygges forbi planområdet for Nordviksenteret i perioden SVV ønsker detaljreguleringsplanen på forhåndshøring før den sendes på offentlig høring. Tas til følge. - Det ble avholdt et møte med SVV den SVV er fornøyd med at byggegrensen er satt 40 m fra veiens senterlinje. Det ble også enighet om å regulere inn en grønn buffer med bredde på 6 m fra kant gang- og sykkelvei samt knytte et rekkefølgekrav til opparbeidelse av denne, jf. 6.3 i bestemmelsene. SVV uttalte at det ikke vil være behov for ytterligere forhåndshøring. Følgende kan være aktuelt å ta med i reguleringsbestemmelser/utbyggingsav tale: krav til opparbeidelse/ferdigstillelse og bruk av areal mot g/s-veien, krav til avstand/sikring/trafikkavvikling på g/sveien i en anleggsfase m.m. Biler står parkert helt inntil veikanten mot g/s-veien i dagens situasjon. Dette er lite ønskelig med tanke på trafikksikkerhet for de som går og sykler langs g/s-veien og med tanke på snøbrøyting, både på offentlig og privat område. I en framtidig situasjon med nytt veianlegg og nye bygg innenfor Tas til følge, jf. bestemmelsenes 6.3 (rekkefølgekrav ift. grønnstruktur). Viser til kommentar/gjennomgang ovenfor. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 13 av 40

31 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Nordviksenteret sitt område, skal det være en grønn sone mellom g/svei/fortau, som vist på bildeutsnittet fra videoen som er laget for rv. 80 prosjektet. Det bør tilrettelegges for gang/sykkelatkomst fra g/s-veien inn i og eventuelt gjennom planområdet. Det kan bli vanskelig å få dette til da bygningsmassen tenkes plassert langs nordøstsiden av planområdet. Dette er imidlertid noe som vil bli vurdert underveis. Statsbygg Statsbyggs eiendom Bodø trafikkstasjon ligger på andre siden av Stormyrveien. Det legges til grunn at tilgjengeligheten for publikum og ansatte i anleggs- og driftsfasen ikke vanskeliggjøres av tiltaket. Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper må ivaretas. - Det er tatt inn i bestemmelsene at det skal utarbeides tiltaksplan for håndtering av ulemper i bygge- og anleggsfasen, jf. 6.2 i bestemmelsene. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 14 av 40

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert formål kontor/ forretning/tjenesteyting/industri. Maks tillatt %-BYA er satt til 100 %. Maks tillatt byggehøyde (gesimshøyde) er satt til 17 m. Det åpnes for handel/forretning med BRA inntil m 2. Handel med ikke plasskrevende varer (detaljhandel) er begrenset til maks BRA m². Figur 1: Utsnitt gjeldende kommuneplan. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er uregulert, jf. figur Tilgrensende planer Planområdet grenser til reguleringsplan for Rv 80 Thalleveien Hunstadmoen med plan ID 1263 vedtatt i nord/nordøst, og til reguleringsplan for City Nord med plan ID 1307 vedtatt i sør. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 15 av 40

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Figur 2: Utsnitt gjeldende reguleringsplaner. Planavgrensning vist med hvit linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 3.4 Temaplaner Støysoner Rød sone Gul sone Figur 3: Støysoner - trafikkstøy. Planavgrensning vist med gul linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 16 av 40

34 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Planområdet grenser mot RV80 mot nordøst. Nordøstre del av planområdet ligger innenfor rød støysone mens store deler av planområdet med unntak av sørvestre del ligger innenfor gul støysone for trafikk, jf. figur 3. Når det gjelder flystøy ligger planområdet i sin helhet innenfor gul flystøysone, jf. figur 4. Gul sone Figur 4: Støysoner flystøy. Planavgrensning vist med gul linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult Hovedveinett for sykkel Figur 5: Hovedveinett for sykkel. Planavgrensning vist med gul linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. Figur 5 viser utsnitt av temakart for hovedveinett for sykkel. Rød linje mot nordøst (som grenser inntil planområdet) viser eksisterende gang- og sykkelvei. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 17 av 40

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Statlige og regionale bestemmelser og planretningslinjer I gjeldende kommuneplan er det åpnet for inntil m 2 med handel/forretning i sone 17.3 hvor planområdet ligger. Planforslaget legger til rette for et bruksareal (med handel/forretning) som er mye større enn m 2 og er derfor i strid med bl.a. den regionale bestemmelsen om etablering av kjøpesentre i fylkesplanen for Nordland. I møte med fylkeskommunen som er regional myndighet ble det opplyst om at som del av planprosessen må det søkes om dispensasjon om å få fravike fra den regionale planbestemmelsen. Planforslaget kan ikke vedtas før dispensasjonen er innvilget. Det er foretatt en samlet vurdering av tiltaket mot øvrige statlige og regionale retningslinjer, rammer og føringer og funnet at tiltaket ikke er i strid med disse. Relevante retningslinjer/rammer/føringer i forbindelse med planforslaget er listet opp nedenfor: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging (2013) Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel (2013) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2012) Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (2012) Naturmangfoldloven (2012) Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (2008) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen (1995) \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 18 av 40

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 4 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet som er på ca. 17 daa ligger på Stormyra, nord for City Nord og sørvest for Riksvei 80. Det grenser til Stormyrveien mot sør. City Nord Figur 6: Beliggenhet. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 4.2 Dagens arealbruk i planområdet og tilstøtende områder Planområdet og tilstøtende områder er bebygd. Flere aktører innen bilsalg, bilutleie og bilpleie holder til i planområdet i dag. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 19 av 40

37 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 SB Nordlandsbuss AS og Shell stasjon er etablert nordvest for planområdet. Statens vegvesen/bodø trafikkskole, Dekksenter, Nordvik last og buss AS og noen næringsbygg/lagerbygg og noen boliger er etablert sør/sørøst for planområdet. Mot vest langs Stormyrveien er det etablert et boligområde. City Nord som er Nord Norges største kjøpesenter ligger like sør for planområdet. 4.3 Stedets karakter Bebyggelsen i planområdet og tilstøtende områder består stort sett av nærings-/lager- og industribygg, med unntak av et boligområde mot sørvest. Næringsbebyggelsen er preget av forholdsvis kompakte bygg, med byggehøyde på inntil 2 etasjer, for det meste. City nord er ført opp i 3 etasjer med kontordel i 4. etasje (på deler av bygget). Uteområdene i planområdet og tilstøtende områder er preget av mye asfalt (parkeringsareal og øvrige trafikkareal). Boligbebyggelsen mot Stormyrveien har tradisjonelt preg med saltak. 4.4 Landskap Terrenget i planområdet er forholdsvis flatt og området har generelt gode solforhold. Landskapet i planområdet og i tilstøtende områder er sentrumspreget og forholdsvis tettbygd. Nærmeste værobservasjoner er utført ved Bodø lufthavn. Vinddata fra Bodø lufthavn er i stor grad representative for planområdet og på årsbasis er landvind fra østlig sektor dominerende. 4.5 Kulturminner og kulturell verdi Det er ikke registrert verken kulturminner eller -miljø eller bevaringsverdig bygg i planområdet. Heller ikke i tilstøtende områder. 4.6 Naturverdier Planområdet er bebygd og har ingen naturverdier. 4.7 Rekreasjonsverdi/bruk Planområdet er bebygd og har ingen rekreasjonsverdi. 4.8 Landbruk Planområdet er bebygd og har ingen landbruksverdi. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 20 av 40

38 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Trafikale forhold Planområdet har adkomst fra Stormyrveien via rundkjøringen ved kjøpesentret City Nord. Mesteparten av utearealene er brukt som parkeringsplass og trafikkareal/manøvreringsareal. Fartsgrensen i området er 30km/t (30-sone). Infrastrukturen rundt City Nord er i dag godt utbygd med hensyn på denne typen virksomheter, spesielt når det gjelder hensynet til myke trafikanter. Det er lagt til rette for gang- og sykkelvei på østsiden av Stormyrveien mellom Hålogalandsgata og Olav V s gate. I tillegg er det etablert bussholdeplasser både i Gamle riksvei som ligger ca. 350 m unna og hvor alle busser har holdeplass samt i Stormyrveien, øst for City Nord, dvs. like sør for planområdet. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført manuell trafikktelling i rundkjøringen ved City Nord, jf. trafikkanalysen. Resultatene viser at det, i makstimen, mellom kl , er størst trafikkmengde på Stormyrveien i retning nordvest-sydøst. Merparten av trafikken i krysset beveger seg mot sydøst, dvs. i retning fra sentrum. Trafikken som skal til City Nord og virksomhetene ved planområdet kommer i hovedsak i retning fra sentrum, mens trafikken som skal fra virksomheten beveger seg i retning mot RV80. Antall gående og syklende som passerer krysset i makstimen er veldig lav. Ulykkesstatistikken viser at de fleste trafikkulykkene har skjedd langs RV80, der trafikkulykkene særlig er konsentrert til kryss. Totalt 3 ulykker er registrert langs Stormyrveien. Ulykkene er veldig varierte og oppviser ikke noen mønster eller kobling til selve veiløsningen. To av ulykkene er mer enn 10 år gamle. Figur 7: Oversikt trafikkulykker. Kilde: Statens vegvesen vegkart (utdrag fra trafikkanalysen). \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 21 av 40

39 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Barns interesser Planområdet er bebygd og er ikke brukt verken som leke- eller uteoppholdsareal Sosial infrastruktur Planområdet ligger meget sentralt med gangavstand til mange funksjoner (butikker, spisesteder og privat tjenesteyting) Universell tilgjengelighet Topografien i planområdet er forholdsvis flat og legger derfor til rette for universell utforming. «Hovedbygningen» og de andre byggene i planområdet er oppført etter eldre byggeforskrift. Mesteparten av disse tenkes revet og erstattet av et nytt bygg som vil bli bygd i henhold til gjeldende Byggteknisk forskrift Teknisk infrastruktur Påstående bygninger i planområdet er tilknyttet offentlig VA-nett. Det opplyses fra Nordlandsnett at det ligger både høyspent- og lavspentkabler i planområdet. Det er også etablert trafo (integrert i «hovedbygningen») i planområdet. Planområdet ligger ellers innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme med påfølgende tilknytningsplikt Grunnforhold Berggrunn i området består av sedimenter av grus, sand, leir, mens løsmassene består av hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Planområdet ligger i et område hvor det er mistanke om eller risiko for forurenset grunn i følge Bodøs aktsomhetskart for forurenset grunn Støy Nordøstre del av planområdet ligger innenfor rød støysone mens store deler av planområdet med unntak av sørvestre del ligger innenfor gul støysone for trafikk, jf. kap Planområdet ligger også innenfor gul sone for flystøy, jf. kap Luftforurensning Planområdet er så langt man kjenner til, ikke utsatt for luftforurensning utover akseptable grenseverdier. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 22 av 40

40 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Analyser og utredninger Det er gjort trafikkanalyse og handelsanalyse ifm. planarbeidet. Nedenfor fremgår hovedmomentene fra rapportene Trafikkanalyse Dagens situasjon Det er gjennomført manuell trafikktelling i rundkjøringen ved City Nord i forbindelse med planarbeidet. Resultatet er oppsummert i figur nedenfor. Figur 8: Oversikt trafikkmengder i rundkjøringen ved City Nord i ettermiddagsrush, kl , tirsdag 24. mai Tall i bokser angir totalt antall kjøretøy per svingebevegelse. Tall i parentes angir antall tunge kjøretøy av den totale trafikkmengden per svingebevegelse. Røde tall viser total trafikk inn i krysset, lyseblå tall total trafikk ut fra krysset, mørkblå tall antall kryssende fotgjengere og grønt tall total trafikkmengde i krysset. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 23 av 40

41 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 For å vurdere trafikkavviklingen i rundkjøringen ved City Nord er det gjennomført kapasitetsberegninger. I kapasitetsberegningene er det sett på belastningsgrad, kølengder og gjennomsnittlige forsinkelser. Belastningsgrad uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og kryssets beregnede kapasitet. Belastningsgrader opp til 0,80-0,85 anses å gi tilfredsstillende trafikkavvikling. Verdier fra 0,85 og opp mot 1,0 oppfattes som lite tilfredsstillende med økende forsinkelser og kødannelser. Belastningsgrader over 1 er ikke tilfredsstillende med kø som øker inntil trafikkmengdene avtar. Teoretisk er det ingen kapasitetsreserve ved beregnet belastningsgrad over 1,0. Den praktiske kapasitetsgrensen for et kryss anses å være ved en belastningsgrad på om lag 0,85-0,90. Det er ikke tatt hensyn til stigning/fall i beregningene, da området er relativt flatt. Beregningsresultatene viser tilfredsstillende trafikkavvikling i ettermiddagsrushet i rundkjøringen ved City Nord med de forutsatte trafikktallene for dagens situasjon. I følge beregningsresultatene er belastningsgraden 0,28 i Stormyrveien fra nordvest Fremtidig situasjon Beregning av turproduksjon til/fra eksisterende og planlagte virksomheter er gjort med bakgrunn i normtallmetoden som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok "V713 Trafikkberegninger", (Statens vegvesen, 2014). Trafikkøkningen fra planområdet beregnes å bli: 788 (beregnet trafikkgenerering fra ny bebyggelse inkl. eksisterende bygningsmasse som vil bestå) minus 26 (beregnet trafikkgenerering fra eksisterende bebyggelse som fjernes) = 762 kjøretøy i makstimen. Trafikken fra planområdet antas å fordele seg i ettermiddagsrushet som vist i tabell nedenfor. Tabell 1: Retningsfordeling for generert trafikk i ettermiddagsrush. Arealbruksformål Ettermiddagsrush Til Fra Verksted 50 % 50 % Bilforretning 50 % 50 % Detaljhandel, type dagligvarehandel 50 % 50 % \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 24 av 40

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Fremtidig trafikkmengde er vist i figur nedenfor. Figur 9: Oversikt beregnede trafikkmengder i rundkjøringen ved City Nord i ettermiddagsrush antatt kl , fremtidig situasjon. Tall i bokser angir totalt antall kjøretøy per svingebevegelse. Røde tall viser total trafikk inn i krysset, lyseblå tall total trafikk ut fra krysset, mørkblå tall antall kryssende fotgjengere og grønt tall total trafikkmengde i krysset. Estimerte trafikkmengder for fremtidig situasjon ligger til grunn for kapasitetsberegningen av krysset ved City Nord. Det er forutsatt at geometrien i krysset er identisk med dagens situasjon. Beregningsresultatene indikerer en viss risiko for tilbakeblokkering til nærliggende T-kryss nordvest for rundkjøringen. Den kryssende veien brukes primært som adkomstvei til City Nords parkering på baksiden av bygget. Denne delen av parkeringen kan også nås fra Gamle Riksvei som er parallellveien til Stormyrveien i vest. Resultatene skyldes spesielt at den store andelen venstresvingende trafikk fra Stormyrveien fra nordøst og planområdet blokkerer trafikken fra nordvest. Da de gjennomsnittlige forsinkelsene i nordvestre arm i rundkjøringen er beregnet å være lave, gjennomsnittlig kølengde er beregnet å være lav, trafikk fra parkeringen har muligheter for andre kjøreruter samt at resultatene ikke vurderes å påvirke trafikken på hovedveinettet betydelig, ansees dette å være tilfredsstillende. Videre viser beregningsresultatene tilfredsstillende trafikkavvikling i ettermiddagsrushet i rundkjøringen ved City Nord med de forutsatte trafikktallene for fremtidig situasjon. I følge beregningsresultatene er belastningsgraden 0,73 i Stormyrveien fra nordvest, og beregnet kølengde (95 % - persentil3) er 72 meter. Gjennomsnittlig kølengde er 29 meter. Avstanden til tilstøtende T- kryss nordvest for rundkjøringen er ca meter. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 25 av 40

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Figur 9: Avstand mellom tilstøtende kryss. Kartgrunnlag: Finn.no. Bearbeidet av Norconsult Miljøpåvirkning av økt trafikk Trafikkstøy Utbyggingen av planområdet vil medføre en relativt stor trafikkøkning i området, men da den nye virksomheten hovedsakelig er rettet mot privatpersoner vil tiltaket være av liten betydning for andelen tungtrafikk. Fartsgrensen i området er generelt lav, 30 km/t på Stormyrveien, og støynivået er derfor lite påvirket av fartsnivået. Konsekvensene av endring i trafikkstøy som kommer av utbygget planområde er ikke beregnet. Luftforurensning Mengden luftforurensning avhenger av faktorer som trafikkmengden og kjøremønster. Et kjøremønster med mange stopp og mye tomgang gir en negativ påvirkning på miljøet. Bedre flyt i trafikken vil i utgangspunktet skape mindre forurensning, men dette kun under forutsetning at økt fremkommelighet ikke vil medføre at flere kjører bil i stedet for å reise kollektivt, sykle eller gå. Trafikkøkningen som er beregnet for utbygget planområde forventes å gi lengre køer og økt total forsinkelse i rundkjøringen ved City Nord. Dette medfører økt tomgangskjøring og økt mengde luftforurensning. Området er imidlertid primært et handelsområde, og tiltakets negative miljøkonsekvenser vil derfor hovedsakelige være begrenset til boligene på nordsiden av Stormyrveien nordvest for området. Konsekvensene av endring i luftforurensning som kommer av utbygget planområde er ikke beregnet Trafikksikkerhet Da ulykkesstatistikken for Stormyrveien er veldig lav (jf. kap. 3.5 i trafikkanalysen) og det allerede er etablert rundkjøring i krysset ved City Nord og i andre sentrale noder i det omkringliggende veinettet, forventes utbyggingen av planområdet å ikke medføre negative konsekvenser for trafikksikkerheten i området til tross før økt trafikkmengde på veinettet. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 26 av 40

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Tilrettelegging for gående og syklende Dagens gang- og sykkelveinett på Stormyra relativt vel utbygget, med både fortau og gang- og sykkelvei. Best utbygget er det langs Gamle Riksvei og RV80. Da virksomhetene på Stormyra, inkludert planområdet, hovedsakelige er bilbaserte og eksisterende gang- og sykkelveinett allerede er vel utbygget vurderes det ikke å være behov for utbedring av gang- og sykkelveinettet. De to eksisterende gangfeltene forbi planområdet er oppmerket med sebrastriper som er slitt bort enkelte steder. Det er ikke registrert noen trafikkulykker i forbindelse med gangfeltene de siste årene. Dersom det blir behov for/er ønskelig med ytterligere oppgradering, kan det f.eks. etableres opphøyde gangfelt Handelsanalyse Gjeldende regelverk Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 27. juni I forskriften fastlegges at kjøpesenter bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer gitt i godkjente regionale planer (fylkesplaner). Hensikten med planbestemmelsen i Fylkesplan for Nordland er bl.a. å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til miljøvennlige transportvalg og god tilgjengelighet. Det fremgår av fylkesplanen at etableringer skal som hovedregel skje innenfor sentrum av byer og tettsteder. Unntaksvis kan etableringer også skje i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplan. I den regionale kjøpesenterforskriften skilles det ikke mellom plasskrevende varer og detaljhandel. Etablering av kjøpesenter med større bruksareal enn m 2 og utvidelse av kjøpesenter til mer enn m 2 er bare tillatt i byer og tettsteder som har et handelsomland ut over egen kommune ifølge fylkesplanen. Bodø er en av byene med handelsomland ut over egen kommune i Nordland Metode For å kunne beregne dekningsgraden og omsetningstall for bilbransjen er det ifm. dette planarbeidet bestilt en spesiell datautskrift fra Statistisk Sentralbyrå SSB. o o o NACE Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler NACE : Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler NACE : Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Virksomheten ved Toyota Nordvik omfatter også: o NACE 77.11: Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner SSB kan bare levere omsetningstall for NACE 45 og 47 på 5-sifret nivå kommunevis. De beregningene som er gjort av omsetningstall omfatter derved ikke bilutleie. Influensområdet er avgrenset til Saltenregionen. I dette tilfellet kommunene Bodø, Meløy, Saltdal, Fauske, Rødøy, Gildeskål, Beiarn, Sørfold, Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Datautskriften anonymiserer tallmaterialet dersom det er 5 eller mindre enheter pr valgt region. På grunn av dette er det valgt å gruppere kommunene: o o Rødøy, Gildeskål og Beiarn Sørfold, Steigen, Hamarøy og Tysfjord De øvrige kommunene i utvalget er vurdert hver for seg. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 27 av 40

45 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Bilbransjen i Bodø omsetning, dekningsgrad og lokalisering ift. sentrum Dekningsgrad er forholdet mellom omsetning i en handelssone og det antatte forbruket til bosatte i samme sone. Dette blir uttrykt i prosent. En handelssone kan være kommunegrense, by/tettsteder innenfor kommunen, bydeler eller det kan være en regional handelssone som strekker seg over flere kommuner. Forholdet mellom omsetning og det antatte forbruket innenfor en sone kan si noe om handelsbalansen mellom handelssoner. Dersom dekningsgraden er rundt 100 % betyr dette at det er balanse mellom omsetning og forbruk i handelssonen. Dersom tallet er under 100 % er det en underdekning og handelslekkasje til andre handelssoner, og dersom det er over 100 % betyr det at området tiltrekker seg handel fra andre handelssoner. Omsetning og dekningsgrad i Saltenregionen og Nordland år 2008 Funnene i handelsanalysen viser at dekningsgraden varierer sterkt fra kommune til kommune. Bodø og Fauske har omtrent lik dekningsgrad (151), mens øvrige kommuner har relativt lav dekningsgrad. Dette gir en klar indikasjon at disse to bykommunene står for det meste av omsetningen innen bilbransjen i regionen. Omsetning og dekningsgrad i Saltenregionen og Nordland år 2015 Funnene i handelsanalysen viser at dekningsgraden varierer sterkt fra kommune til kommune. Bodø og Fauske har høy dekningsgrad (150 / 132). Dekningsgraden for Saltdal har økt til 85, mens øvrige kommuner har relativt lav dekningsgrad. Dette gir en klar indikasjon at Fauske og Bodø fortsatt står for det meste av omsetningen innen bilbransjen i regionen, men at Saltdal øker. Vekstrate Funnene i handelsanalysen vider at veksten i bilbransjen i Nordland i perioden har ligget på ca. 40 % og i Bodø på ca. 48 %. Veksten i omsetningstallene for bilbransjen ligger derved mer enn dobbelt så høyt som i dagligvarebransjen på fylkesnivå og i Bodø. Omsetning i Bodø ift. andre bykommuner i Nordland Bodø står for ca. 31 % av bilomsetningen i Nordland fylke tilsvarende ca. 1,8 MRD NOK av totalt ca. 5,7 MRD NOK i Nordland. Utenom Bodø er det Mo i Rana (14%) og Narvik (11 %) som har relativt høy omsetning innen bilbransjen. Dersom Bodø skal vokse til innbyggere i år 2030 (j.fr kommuneplan for Bodø), må det forventes en tilsvarende høy vekst innen bilbransjen. Bilbransjen i Bodø 2016 Bilbransjen i Bodø har «alltid» vært plassert perifert i forhold til sentrum og er i all hovedsak lokalisert til Stormyra og til områdene langs Olav 5. gt. Noen forretninger innen bilrekvisita er lokalisert til Rønvikleira og i Nordstrandveien. Dette har en klar sammenheng med at bilbransjen må regnes som en plasskrevende virksomhet, som i tillegg til salgslokaler, verksted mv også krever betydelige parkeringsareal som oppstillingsplass for nye/brukte biler, parkeringsplass for kunder mv. Dette har også sammenheng med nær tilknytning til hovedfartsvegen til Bodø RV80/Olav5. gt. Dette gjør inn/uttransport enklere for bedriftene. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 28 av 40

46 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Bilbransjen i Bodø perspektiv Nedenfor oppsummeres generelle trender innen bilbransjen: o o o o Biler og kjøretøy basert på diesel og bensin vil bli faset ut i løpet av noen ti-år Det må forventes økte krav til oppfølging av drivstoffbaserte (diesel og bensin) kjøretøy i kommende tiår. Biler basert på elektrisk drift, hydrogen og andre lavutslippsmedium fases inn Dette krever at det parallelt bygges opp og utvikles infrastruktur og et salgsapparat, serviceog verkstedsfasiliteter, dele- og utstyrslager, mv. Utviklingstrekk i Bodø Kommuneplanens samfunnsdel har følgende visjon for Bodø: Bodø 2030 attraktiv hovedstad i Nord. Visjonen følges opp med 3 hovedmål og hovedmålene er tydeliggjort gjennom seks satsingsområder. Ett av disse satsingsområdene er Bærekraftig byutvikling. Satsingsområdet bærekraftig byutvikling har følgende mål: Bodø kommune har en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transport- og logistikksystemer. Bilbransjen regnes som plasskrevende virksomhet. Det vil ikke være hensiktsmessig å tenke denne type virksomhet lagt inn i sentrumssonen i byen, både av hensyn til arealbehovet og inn/uttransport til virksomheten. Det vil være mest hensiktsmessig å tenke denne type virksomhet knyttet til de viktigste innfartsårene til byen. Bilbransjen har utviklet et cluster på Stormyra gjennom lang tid. Det er viktig at dette clusteret kan videreutvikles slik at det møter framtidens krav til et miljøvennlig transportsystem. Omsetningstallene for bilbransjen i Bodø har vokst med 581 mill. kr (48,2 %) fra år 2008 til 2015 dvs. en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 83 mill. kr (6,9 %). Dersom en framskriver denne utviklingsbanen, vil bilbransjen i Bodø i år 2030 omsette for ca mill. kr. Dette innebærer en vekst fra 2015-nivå på mill. kr eller 62 %. Dette tallet må korrigeres mot at det antas at en stadig økende andel av befolkningen og derved handelen vil være knyttet til byene i Denne veksten kommer i tillegg til framskrivningen gjort foran. Det er vanskelig å gi et eksakt bilde av hvordan bilbransjen i Bodø vil utvikle seg i årene som kommer mhp arealbehov mv. Variablene i årene som kommer vil være meget store, jf. oppramsede punkter i kap Konklusjon Bilbransjen er både i sterk vekst og i sterk endring. Dette innebærer at det må utvikles salgs- og serviceapparat som kan ivareta framtidige krav til en miljøvennlig bilbransje. Bilbransjen i Bodø er lokalisert perifert i forhold til det som i kommuneplanen er definert som sentrum. Det er pr i dag ingen etablerte bedrifter innen bilbransjen i sentrum av Bodø. Etableringen av ny bygningsmasse ved Nordviksenteret på Stormyra forventes derfor å ha minimal / ingen innvirkning på sentrum. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 29 av 40

47 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Planlagt arealbruk I planområdet tenkes det lagt til rette for forretning (detaljhandel og handel innen bil/motorkjøretøy, etc.), bilutleie, bilverksted, lager, kontorer, tjenesteyting og tilhørende parkering. Planområdet er regulert til følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg o Kombinert bebyggelse og anleggsformål Forretning/Kontor/Industri/Tjenesteyting/Lager (F/K/I/T/L) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o Kjørevei (o_kv) o Fortau (o_f) o Annen veggrunn teknisk anlegg (o_avt1-2) o Parkeringsanlegg (PH) under bakken 5.3 Bebyggelsens plassering og utforming Det nye bygget tenkes plassert mot nord/nordøst i planområdet og tenkes bygd trinnvis slik som vist i figur nedenfor. For å få plass til den nye bygningsmassen vil eksisterende bygg mot øst/nordøst (Europcar-, bruktbilhall- og Bodø bilpleie-bygningen), samt deler av eksisterende bygg mot nordvest bli revet. Når det gjelder utbyggingsrekkefølge tenkes østre del bygd først og vestre del sist. Det nye bygget tenkes gitt en høy estetisk standard og god arkitektonisk utforming med et moderne formspråk som vil bidra til å heve områdets karakter (næringsområde). Arkitektonisk utforming vil være et viktig moment da planområdet er svært synlig og ligger i innfallsporten til Bodø sentrum. Byggegrense mot vei er foreslått satt 40 m fra RV80 (fra veiens senterlinje) og 5 m fra Stormyrveien (fra veikant). Byggegrense fremgår ellers av plankartet (generelt satt 4 m fra eiendomsgrensene). Figur 10: Tiltenkt byggetrinn. Utarbeidet av Norconsult AS. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 30 av 40

48 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Til sammen tenkes det lagt til rette for ny bygningsmasse med et bruksareal på ca m 2 totalt ca m 2 inkl. eksisterende bygningsmasse som vil bestå. Det foreslås etablert forretning/handel på til sammen inntil ca m 2 i BRA hvorav andel på detaljhandel begrenses til m 2 og resten (ca. inntil m 2 ) legges til rette for handel innenfor bil/motorkjøretøy/bilrekvisita,etc. Den nye bygningsmassen tenkes ført opp med byggehøyde på inntil 17 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Utnyttingsgraden settes til %-BYA = 100 %. Arealene tenkes disponert slik: Eksisterende bygg m2 Bilforretning Fremtidig bygg m m2 bilforretning m2 detaljhandel Totalt m2 5.4 Uteareal Planområdet har romslige uteareal som gir muligheter for parkering (både sykkelparkering og bilparkering). Utearealene vil ellers bli benyttet som manøvreringsareal/trafikkareal. Nordøstlig del mot RV80 (gjelder område regulert til grønnstruktur, G) vil bli opparbeidet med gress/tilsås. 5.5 Sol/skygge Illustrasjonene nedenfor viser hvordan skyggevirkningene av planforslaget blir. Nærmeste nabobebyggelse ligger mot sørvest og består av eneboliger. Planlagt utbygging vil ikke få negative virkninger for nabobebyggelsen. 23. juni kl juni kl juni kl. 18 \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 31 av 40

49 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 1. september kl september kl september kl. 17 Figur 11: Sol- og skyggeillustrasjoner. Utarbeidet av Norconsult. 5.6 Parkering Parkeringsplassene vil bli opparbeidet i henhold til de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser for Bodø kommune. Basert på gjeldende krav utløser planforslaget krav om til sammen ca bilparkeringsplasser og ca. inntil 300 sykkelparkeringsplasser. Bilparkering tenkes løst først og fremst i parkeringskjeller og på tak, mens sykkelparkering tenkes løst utendørs, evt. delvis i kjeller. Parkeringskrav tenkes løst i sin helhet på egne tomter, dvs. i planområdet. 5.7 Trafikkløsning Det tenkes lagt til rette for én felles atkomstvei til planområdet. Denne tenkes lagt sørfra, via Stormyrveien. Hovedinngang for planlagt bygg vil også bli lagt mot sør/stormyrveien. Varelevering vil foregå enten fra baksiden dvs. fra nordøst og/eller fra parkeringskjeller. Når det gjelder tilrettelegging for gående og syklende vises det til kap Kollektivtrafikk Planområdet ligger meget sentralt til i forhold til kollektivtransport. Planlagt utbygging vil derfor kunne føre til økning i bruken av kollektivtrafikk, noe som anses positivt. 5.9 Tilknytning til teknisk infrastruktur Vann og avløp Planlagt bygg vil kunne knyttes til eksisterende kommunalt vann- og avløpsanlegg sør for Stormyrveien. Avløp vil bli separert og tilknyttet separatsystem mot sør, over Stormyrveien. Det vil bli utarbeidet detaljert plan for VA-anleggene, som skal godkjennes av Byteknikk, jf. bestemmelsenes 6.2. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 32 av 40

50 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Energiløsning Det vurderes jordvarme som oppvarmingskilde for utbyggingen Plan for avfallshåndtering Det skal legges til rette for at renovasjonsordningen kan praktiseres i samsvar med bestemmelser i kommunens renovasjonsforskrift. For evt. felles oppsamlingsplasser for avfall vil det bli satt av nok plass til å kunne håndtere kildesorteringsordninger Planlagte offentlige anlegg Planlegger kjenner ikke til at det er planlagt nye offentlige anlegg i nærheten av planområdet annet enn utbygging av RV Kulturminner Det er ikke registrert verken kulturminner eller -miljø eller bevaringsverdig bygg i planområdet Sosial infrastruktur Planforslaget legger ikke til rette for boligformål. Skole- og barnehagekapasitet er derfor ikke relevant Universell utforming Det er tatt inn i bestemmelsene at krav fastsatt i Byggteknisk forskrift (TEK) skal gjelde for uteområder og atkomst til og i nybygget Miljøoppfølging Ett av byggene som skal rives, har tidligere vært brukt til bensinstasjon. Det kan derfor være fare for forurensning i grunn. Dessuten ligger planområdet i et område hvor det er mistanke om eller risiko for forurenset grunn ifølge Bodøs aktsomhetskart for forurenset grunn. Før igangsetting av tiltak i grunn skal det derfor foretas miljøteknisk undersøkelse. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf Grunnforhold På grunn av den forholdsvis flate topografien er det svært liten fare for skred og ras i planområdet. Det er heller ingen kjente kvikkleireforekomster i området. Planområdet og tilstøtende områder er i dag bebygd og det har ved utbygging blitt gjennomført masseutskiftninger. Før utbygging av parkeringskjeller skal det imidlertid gjøres en vurdering av fundamenteringsforholdene. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 33 av 40

51 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Støy (utdrag fra trafikkanalyse) Støynivået, når det gjelder trafikkstøy, er avhengig av faktorer som trafikkmengde, andel tungtrafikk, fartsnivået og stigningsforhold. Utbyggingen av planområdet vil medføre en relativt stor trafikkøkning i området, men da den nye virksomheten hovedsakelige er rettet mot privatpersoner vil tiltaket være av liten betydning for andelen tungtrafikk. Hastigheten i området er generelt også veldig lav, 30 km/t på Stormyrveien, og støynivået er derfor lite påvirket av fartsnivået Risiko- og sårbarhet Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Infrastruktur Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er området geoteknisk ustabilt/er det fare for utglidning? Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv eller bekk/ lukket bekk? Er det radon i grunnen? Annet (spesifiser)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? Hendelser på veg x x x Det vises til kap x x x Fra er det lovpålagt krav om radonsperre i alle nye bygninger hvor det oppholder seg mennesker. Hendelser på jernbane x Hendelser på sjø/vann/elv x Hendelser i luften x Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? Utslipp av giftige gasser/væsker x Utslipp av eksplosjonsfarlig/brennbare x \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 34 av 40

52 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 væsker/gasser Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet x Teletjenester x Vannforsyning x Renovasjon/spillvann x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av magnetiske felt fra kraftlinjer? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Til skole/barnehage x Til nærmiljøanlegg (idrett etc.) x Til forretning x Til busstopp x Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg? x Har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Dokumenteres ved søknad om rammetillatelse. Tidligere bruk Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. x Brannbil vil få tilgang til planområdet både nordvest- og sørfra. Mulig forurenset grunn, jf. kap og Tatt hensyn til, jf. bestemmelsens 6.2 og 6.3. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 35 av 40

53 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Annet (spesifiser) x x Omgivelser Ulovlig virksomhet Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet (spesifiser) Sabotasje og terrorhandlinger Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? x x x x Finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? x 5.19 Avbøtende tiltak/løsninger ROS ROS-skjemaet er gjennomgått og vurdert og det konkluderes med at det ikke er behov for spesielle tiltak i forbindelse med dette planarbeidet, med unntak av krav til kartlegging av mulig forurensing i grunnen og eventuell tiltaksplan for håndtering av forurensede masser, jf. kap Rekkefølgebestemmelser Det er stilt rekkefølgekrav knyttet til følgende forhold: o o o o o o o o o Situasjonsplan Illustrasjoner/perspektiver Flyplassen (hinderflater, radioteknisk vurdering og belysning) Teknisk infrastruktur Ulemper i anleggsfasen Energiløsning Grunnforhold Forurensning i grunn Opparbeiding av grønnstruktur \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 36 av 40

54 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 6.1 Overordnede planer Planforslaget er i tråd med gjeldende kommuneplan med unntak av følgende punkter: o Det åpnes for detaljhandel (med ikke plasskrevende varer) på mer enn m 2, jf. kap. 1.5 og 5.5. Planforslaget utløser også krav om konsekvensutredning da planlagt utbygging legger til rette for et samlet bruksareal på mer enn m². Temaene trafikk og handel er i denne forbindelse konsekvensutredet. Et sammendrag av konsekvensutredningsrapportene fremgår av kap og Når det gjelder temaet trafikk viser resultatene at trafikkavviklingen er tilfredsstillende i ettermiddagsrushet rundkjøringen ved City Nord med de forutsatte trafikktallene for fremtidig situasjon. Videre forventes utbyggingen av planområdet ikke å medføre negative konsekvenser for trafikksikkerheten i området til tross før økt trafikkmengde på veinettet. Eksisterende gang- og sykkelveinett er allerede vel utbygget og det vurderes derfor at det ikke er behov for utbedring av gang- og sykkelveinettet. Når det gjelder temaet handel konkluderer rapporten med at bilbransjen i Bodø er lokalisert perifert i forhold til det som i kommuneplanen er definert som sentrum. Det er pr i dag ingen etablerte bedrifter innen bilbransjen i sentrum av Bodø. Etableringen av ny bygningsmasse ved Nordviksenteret på Stormyra forventes derfor å ha minimal / ingen innvirkning på sentrum. Det vil bli søkt om dispensasjon fra regional bestemmelse om etablering av kjøpesentre. Redegjørelsene og konklusjonene fra utredningene vil danne grunnlaget for dispensasjonssøknaden. o «Lager» tas med som et eget formål i tillegg til «Forretning/Kontor/Industri/Tjenesteyting». Planforslagets virkninger samlet sett vil ikke endre seg vesentlig ved at arealformålet «Lager» tas med. 6.2 Landskap og stedets karakter Planforslaget legger opp til høyere byggehøyde i forhold til eksisterende bebyggelse i planområdet. Planforslaget ligger imidlertid i umiddelbar nærhet til City nord som er ført opp med byggehøyde inntil 15 m fra gjennomsnittlig planert terreng og består av en kompakt bebyggelse. Planlagt bygg vil derfor ikke kunne oppfattes som et fremmedelement ift. omkringliggende bebyggelse. 6.3 Natur- og kulturverdier Planlagt utbygging vil ikke komme i konflikt med verken natur- eller kulturverdier. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 37 av 40

55 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Trafikale forhold Det vises til kap og Teknisk infrastruktur Tilknytning til vann/avløp vurderes ikke å være problematisk. Avløp vil bli separert og tilknyttet separatsystem mot sør, over Stormyrveien. Det vurderes jordvarme som oppvarmingskilde for utbyggingen. Dette er i tråd med intensjonen i kommuneplanens arealdel. 6.6 Utearealer Krav til leke- og uteoppholdsareal er ikke relevant i dette planarbeidet. Det vises for øvrig til kap Bomiljø/bokvalitet Bomiljø/bokvalitet er ikke relevant i dette planarbeidet. 6.8 Barns interesser Planlagt utbygging vil ikke få negative konsekvenser for barn og unge. 6.9 Sosial infrastruktur Planlagt utbygging vil ikke få innvirkninger på verken barnehage- eller skolekapasitet Universell tilgjengelighet I motsetning til eksisterende bygg vil det nye bygget bli utformet iht. kravene i Byggteknisk forskrift (TEK) og dermed bli bedre tilrettelagt for alle ROS I forhold til ROS er det ikke behov for spesielle tiltak i forbindelse med dette planarbeidet, med unntak av krav til kartlegging av mulig forurensing i grunnen og eventuell tiltaksplan for håndtering av forurensede masser, jf. bestemmelsenes 6.2 og Økonomiske konsekvenser for kommunen En kan ikke se at planlagt utbygging vil føre til direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 38 av 40

56 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Planlagt utbygging vil derimot kunne medføre økte inntekter for Bodø kommune i form av skatter og avgifter Interessemotsetninger Som følge av at planforslaget er i strid med bl.a. gjeldende fylkesplan når det gjelder tiltakets omfang (handel/forretning) og plassering (utenfor sentrum eller områder avsatt til handelsområder), ble det avholdt et avklaringsmøte med fylkeskommunen. Fylkeskommunen bemerket at det må søkes om dispensasjon om å få fravike fra den regionale planbestemmelsen. Dispensasjonen skal være innvilget før det kan fattes et planvedtak. Dette er tatt til følge. Videre ønsket Statens vegvesen (SVV) en dialog som følge av naboskapet til RV80. Det ble derfor avholdt et avklaringsmøte med SVV hvor man ble enige om at det skal reguleres inn en buffersone (grønnstruktur) med bredde på 6 m fra kant gang- og sykkelvei. SVV er ellers tilfreds med at byggegrensen er satt 40 m fra senterlinje vei (RV80) Avveininger av virkninger Med grunnlag i de vurderinger som er gjort ovenfor vil planforslaget etter forslagstillers vurdering i liten grad medføre negative konsekvenser for miljø og samfunn. Planlagt utvidelse av handelsvirksomhet som i utgangspunktet er i strid med overordnet plan og fylkesplan vurderes og forventes å ha minimal / ingen innvirkning på sentrum, jf \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 39 av 40

57 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 7 Avsluttende kommentar Det vurderes som hensiktsmessig og gunstig å legge til rette for utvidelse av eksisterende virksomhet med hovedvekt på handel innenfor bil/motorkjøretøy/bilrekvisita, etc. i tillegg til detaljhandel (med BRA inntil m 2 ), kontorvirksomhet, tjenesteyting, industri og lager. Dette er begrunnet med at det allerede er etablert bilrelaterte virksomheter samt en rekke andre næringsvirksomheter, herunder et kjøpesenter i planområdet og tilstøtende områder. Beliggenheten som er perifert ift. sentrum er gunstig ift. handel med slike varetyper. Planområdet grenser også inntil et område som allerede er avsatt til «handelsområde utenfor sentrum» (avlastingsområde) i kommuneplanens arealdel. Infrastrukturen i området med tanke på planlagte virksomheter er allerede godt utbygd. \\bkfil03\brukere$\25313\dokumenter\nordvikeiendommene\sluttbehandling\ _planbeskrivelse_rev etter offentlig ettersyn.docx Side 40 av 40

58 Tegnforklaring Linjetyper Planens begrensning Formålsgrense Eierform Områder med offentlig eierform er markert med bokstaven o_ Områder uten markering har annen eierform (privat) Rv 80 Reguleringsformål 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBLs 12-5, nr. 2) Parkeringshus/-anlegg (PH) Detaljregulering for Nordviksentret PH 12.8 daa "N:\516\04\ \BIM\Arealplan\Modell\\Planforslag_under bakken.dwg - SoFRa - Plottet: , 13:13:3 - XREF = Grunnkart_regplan" Stormyrveien 58 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: BODØ KOMMUNE UTARBEIDET AV: Kartref: Euref 89 Sone 33 Ajour: FKB Høyderef: NN1954 Ekvidistanse: 1 m Kartmålestokk: A1: 1:500 A3: 1:1000 PLAN NR. DATO GAN GAN SOFRA

59 Tegnforklaring Linjetyper Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Bebyggelse som forutsettes fjernet 14,5 Rv 80 Eierform Områder med offentlig eierform er markert med bokstaven o_ Områder uten markering har annen eierform (privat) Reguleringsformål 1. Bebyggelse og anlegg (PBLs 12-5, nr. 1) Kombinert bebyggelse og anleggsformål (F/K/I/T/L) 4,0 Detaljregulering for Nordviksentret 2,5 G 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBLs 12-5, nr. 2) Kjøreveg (o_kv) Fortau (o_f) Annen veggrunn - tekniske anlegg (o_avt1 - o_avt2) 3. Grønnstruktur (PBLs 12-5, nr. 3) Grønnstruktur (G) "N:\516\04\ \BIM\Arealplan\Modell\\Planforslag_sist1.dwg - SoFRa - Plottet: , 09:33:03 - LAYOUT = Layout2 - XREF = Grunnkart_regplan" Stormyrveien Forretning/Kontor/Industri/Tjenesteyting/Lager (F/K/I/T/L) 15.7 daa %-BYA = 100% 4,0 o_avt2 o_f 5,0 2,5 o_kv o_avt1 3,0 3,0 59 4,0 Symboler Avkjørsel - både inn og utkjøring SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: BODØ KOMMUNE Kartref: Euref 89 Sone 33 Ajour: FKB Høyderef: NN1954 Ekvidistanse: 1 m Kartmålestokk: A1: 1:500 A3: 1:1000 UTARBEIDET AV: PLAN NR. DATO GAN GAN SOFRA

60 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING AV NORDVIKSENTRET, STORMYRA, PLAN-ID Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT 1.1 Formål Reguleringsplanens formål er å legge til rette for etablering av forretning (handel med plasskrevende varer og detaljhandel), bilutleie, bilverksted, kontorer, tjenesteyting, lager og tilhørende parkering. 1.2 Planavgrensning Det regulerte området er vist på plankart i to vertikalnivå (på grunnen og under grunnen) med plan-id Sist revidert Side 1 av 5 60

61 1.3 Planområdets arealformål Området reguleres til følgende arealformål: PBL 12-5, 1. Bebyggelse og anlegg - Kombinert bebyggelse og anlegg Forretning/Kontor/Industri/Tjenesteyting/Lager (F/K/I/T/L), eierform annen PBL 12-5, 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg (o_kv), eierform offentlig - Fortau (o_f1), eierform offentlig - Annen veggrunn teknisk anlegg (o_avt1-2), eierform offentlig - Parkeringsanlegg (PH) under grunnen, eierform annen PBL 12-5, 3. Grønnstruktur - Grønnstruktur (G) 2 FELLES BESTEMMELSER 2.1 Støy Klima- og miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget. 2.2 Arkitektur og estetikk Bebyggelsen skal gis en god arkitektonisk utforming og høy estetisk standard med et moderne formspråk slik at den nye bebyggelsen bidrar til å heve områdets karakter. Ved utforming av den nye bebyggelsen skal det tas hensyn til at planområdet er innfallsporten til Bodø sentrum. 2.3 Universell utforming For uteområder, atkomst til og i bygninger gjelder de til enhver tid fastsatte krav i Teknisk forskrift på behandlingstidspunktet. 2.4 Parkering Det skal etableres parkering i henhold til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Parkering skal løses i planområdet. 2.5 Avfall Det skal avsettes nødvendig areal for etablering av avfallshåndtering innenfor planområdet. Endelig plassering av avfallsanlegg løses i samråd med renovasjonsselskap. Skriftlig avklaring må foreligge ved søknad om rammetillatelse. 2.6 Kommunaltekniske anlegg og kabelanlegg Det må tas hensyn til kabelanlegg i grunn. Flytting, nærbygging, etc. må avklares med kabeleier. 2.7 Varelevering Det skal i planområdet settes av nødvendig areal til snuplasser samt annet nødvendig areal til varemottak som ikke kan benyttes av personbiler, syklende og andre myke trafikanter. Sist revidert Side 2 av 5 61

62 2.8 Energi Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Plikten gjelder iht. kommuneplanens arealdel for bygg med mer enn 500 m 2 oppvarmet areal. Det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ energiløsning vil være miljømessig likeverdig eller bedre. Behov for ny nettstasjon skal løses i samråd med nettleverandør. 2.9 Kulturminner Skulle det under arbeid vise seg at tiltaket kan få konsekvenser for et automatisk fredet kulturminne, skal arbeidet stanses og ansvarlig myndighet eller nærmeste politimyndighet varsles i henhold til Kulturminneloven 8, 2. ledd Hinderflater flyplass Dersom det skal benyttes byggekraner over kote +58,3 moh, skal tiltakshaver utarbeide risikoanalyse etter anerkjent standard for å fastslå om det er akseptabelt med hensyn til flysikkerheten. Risikoanalysen skal sendes innehaver av teknisk operativ godkjenning av lufthavnen, for grunnlag til en eventuell dispensasjonssøknad til Luftfartstilsynet Radioteknisk vurdering av kraner Dersom det skal benyttes mobilkraner høyere enn 40 meter over terreng eller tårnkraner (uansett høyde) skal søknad sendes Avinor Flysikring for radioteknisk vurdering og godkjenning. Med søknaden må det følge nøyaktig posisjon og størrelse på kranene Farlige eller villedende lys Av hensyn til sikkerheten for lufttrafikken ved Bodø lufthavn skal det utarbeides en belysningsplan for bebyggelsen og uteområdene som skal oversendes Avinor for vurdering og godkjenning Uteareal Utearealene skal gis en tiltalende og ryddig utforming. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, 1) - Kombinert bebyggelse og anleggsformål (F/K/I/T/L) 3.1 Generelt Innenfor området med signatur F/K/I/T/L tillates det etablert handel innenfor varegruppene bil/motorkjøretøy/bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie og bilutleie, detaljhandel, lager, tjenesteyting, kontorvirksomhet med tilhørende trafikkareal, herunder parkering. Det tillates ikke etablert virksomheter som er skjemmende for omgivelsene mht. støy, støv eller lukt. 3.2 Byggegrense Byggegrenser fremgår av plankartet. Der byggegrensen ikke er vist er den sammenfallende med formålsgrensen. Evt. nettstasjon kan plasseres utenfor byggegrensene. 3.3 Byggehøyder og grad av utnytting Maks tillatt gesimshøyde settes til 17 m over gjennomsnittlig planert terreng. Trappetårn og heishus tillates oppført inntil 3,5 m over tillatt gesimshøyde. Maks tillatt utnyttelsesgrad settes til %-BYA=100 %. Sist revidert Side 3 av 5 62

63 Det tillates inntil m 2 BRA plasskrevende varer avgrenset til bil/motorkjøretøy/bilrekvisita inkl. vask/pleie og bilutleie. Videre gis det tillatelse til etablering av inntil m 2 BRA detaljhandel. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( PBL 12-5, 2) 4.1 Kjøreveg (o_kv) Område med signatur o_kv utgjør deler av Stormyrveien og reguleres til kjørevei. Atkomst vist med pil på kartet tillates justert ved byggesak. Avkjørselen skal utformes i henhold til kommunalteknisk norm. 4.2 Fortau (o_f1) Område med signatur o_f1 reguleres til fortau med bredde iht. plankart. 4.3 Annen veggrunn teknisk infrastruktur (o_avt1- o_avt2) Områder med signatur o_avt1-o_avt2 reguleres til grøfter o.l. med bredder iht. plankart. 4.4 Parkeringsanlegg (PH), eget plankart under grunnen Område med signatur PH reguleres til parkeringsanlegg i vertikalnivå under grunnen. Innenfor dette området tillates det etablering av parkeringsanlegg for bilparkering, sykkelparkering, tekniske rom (herunder innvendig nettstasjon) og lager/oppbevaringsrom i tilknytning til tillatte virksomheter. 5 GRØNNSTRUKTUR ( PBL 12-5, 3) Grønnstruktur (G) Område med signatur G skal tilsås/opparbeidet med gress. Opparbeiding av dette området skal sees i sammenheng med opparbeiding av grønnstruktur knyttet til RV80 og søkes etablert i samarbeid med Statens vegvesen. 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Oppramsede punkter nedenfor skal relateres til omsøkt byggetrinn. 6.1 Før rammetillatelse kan gis skal følgende foreligge: o Situasjonsplan som viser bebyggelse med høyder og byggelinjer, evt. rekkverk, nedkjøring til parkeringsanlegg, bil- og sykkelparkering, varelevering, avfallshåndtering, atkomst, fortau, eksisterende og fremtidig terreng samt øvrig bruk av ubebygde arealer. o Skisseplan for kommunaltekniske anlegg, godkjent av Byteknikk. o Perspektiver som viser nybygg i forhold til eksisterende bebyggelse sett fra gatenivå, samt sett fra RV80 (fjernvirkning). Perspektivene skal vise landskapet før og etter utbygging. o Evt. godkjent risikoanalyse, jf og positiv radioteknisk vurdering av byggeprosessen med bruk av kraner, jf samt godkjent belysningsplan, jf Før igangsettingstillatelse kan gis skal følgende foreligge: o Nødvendige kommunaltekniske planer (herunder VA-plan) som er godkjent av Byteknikk. o Godkjent tiltaksplan for håndtering av ulemper i bygge- anleggsfasen, jfr Sist revidert Side 4 av 5 63

64 o o o Avtale om tilknytning til fjernvarme, evt. dokumentasjon på alternativ energiløsning. Dokumentasjon på grunnforhold før utbygging av parkeringskjeller. Miljøteknisk undersøkelse og eventuell tiltaksplan for håndtering av forurensede masser. 6.3 Før brukstillatelse eller ferdigattest kan gis skal følgende foreligge eller ferdig opparbeidet: o Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vei, fortau og parkering). o Forurensende masser skal være håndtert iht. tiltaksplan. o Tilkobling til fjernvarme med mindre det er godkjent at en annen løsning vil være miljømessig likeverdig eller bedre. o Dokumentasjon på at parkeringskravet er oppfylt. Sist revidert Side 5 av 5 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3996 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Ruspolitisk råd /3 Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Smittevernplan Rådmannens forslag til innstilling Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden vedtas. Sammendrag Smittevernloven regulerer at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å ; 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Smittevernplanen er en del av kommunens øvrige planverk. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). 79

80 Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen og Kai Brynjar Hagen Trykte vedlegg: 1 Smittevernplan Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA 3 Krisehåndtering - Smittevern Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 80

81 Smittevernplan inkl. pandemiplan

82 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /15054 Helse- og sosialavdelingen Smittevernplan inkl pandemiplan 2 av 56 82

83 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen... 2 Lokale forhold Demografiske data Organisering av helse- og omsorgstjenester... 3 Personell og materiell Smittevernlege Allmennleger Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsetjenesten for flyktninger Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksineklinikken Bedriftshelsetjeneste Den kommunale omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere... 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon Diagnostikk og behandling Meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol... 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon

84 ELEKTRONISK SKJEMA... HJEMMESIDEN (NÅR PLANEN ER VEDTATT)... barneomsorg Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen Vannbåren kjemisk forurensning HIV/ AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip... 6 Tuberkulose Risikogrupper og tiltak Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter... 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Overordnet fagmyndighet Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunikasjon med befolkningen Medisinskfaglig forankring Vurdering av risiko Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering... 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose... 9 Vedlegg Forskrifter Huskeliste for smittevernlegen Varslingsliste NY LENKE: Varslingsliste for HO og aktuelle tjenester i Ok Telefonliste OPPDATERES, EV LENKE Leger OPPDATERES, EV LENKE Apotek LAG LENKE Kommunens krise- og katastrofeledelseoppdateres, +LENKE Helsestasjoner/familiesenter OPPDATERES, LENKE Virksomheter i Helse- og sosialavdelingenoppdatere, LENKE Henvisningsskjema tuberkulose FJERNES. LEGG LENKE TIL NYTT 9.11 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Fordelingsliste OPPDATERES. SELVE PLANEN SKAL IKKE SENDES TIL DISSE, KUN EN MELDING OM AT OPPDATERT PLAN FORELIGGER PÅ 9.13 Faglige og administrative myndigheter Tuberkulosekontrollprogram for Bodø kommune... 1 Bakgrunn Tuberkulose fortsatt en global helsetrussel Tuberkulosekontrollprogrammets plass i smittevernarbeidet Regelverk... 2 Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom Risikogrupper i kommunen Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet arbeid knyttet til 2.3 Flyktninger og asylsøkere Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose

85 tuberkulosemedikament, DOT behandling omhandle disse punktene:... og MRSA-testing Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Adoptivbarn... 3 Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse og henvisning... 4 Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Melding ved smitteoppsporing... 5 Smitteoppsporing / Miljøundersøkelse Plan Praktisk gjennomføring... 6 Vaksinering... 7 Informasjon til enkeltpersoner som behandles utenfor sykehus med 8 Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune... 9 Ansvarsfordeling Kommunen Kommuneoverlege Helsesøster Tuberkulosekoordinator Saksbehandling Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Tuberkulosehenvisning til spesialisthelsetjeneste (Nytt skjema Vedlegg 2. Skriv til arbeidsgivere som tilsetter utenlandske arbeidere kan 12.3 Vedlegg 3. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse 5 85

86 1 Innledning 1.1 Forord Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Smittevernplanen inngår som en del av kommunens øvrige planverk. Se også Smittevernveilederen, som er et praktisk oppslagsverk om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven) Lovens formål er å: - forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, - fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, - sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, - sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og - bidra til at ressursene utnyttes best mulig Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale 6 86

87 helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Se for å få fullstendig og oppdatert oversikt over aktuelt regelverk, jfr. vedlegg Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer(smittevernloven). Smittevernlege er betegnelse på den kommuneoverlege som er tillagt ansvar for smittevernarbeidet jfr. smittevernlovens 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Øvrige kommuneoverleger er stedfortreder ved fravær. 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale 7 87

88 organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra HELFO (Helseøkonomi forvaltningen) til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navn og adresseinformasjon oppdateres fortløpende, og kvalitetssikres med en egen gjennomgang per år, senest Planen har tidligere vært til høring hos: - Kommunale enheter: rådmannen, Helse- og omsorgsavdelingen, Avdeling for oppvekst og kultur, Teknisk avdeling og alle kommuneoverlegene - Mattilsynet - Helse- og miljøtilsyn Salten IKS. - Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) Ved revidering er innholdet kvalitetssikret av samarbeidende instanser. 8 88

89 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Per er innbyggertallet i Bodø kommune: Kommunen deles inn i 11 bydeler/distrikt: Sentrum Rønvik/Saltvern Alstad Hunstad Mørkved/Bertnes Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad Kjerringøy Værran innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 907 innbyggere 376 innbyggere 172 innbyggere Kommunen har sykehjem, bokollektiv barnehager og skoler. Se punkt 2.2. I tillegg finnes flere større virksomheter i Bodø, blant andre: Nordlandssykehuset, Bodø Lufthavn, Forsvaret, Politihøgskolen og Nord Universitet. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Organisasjonskart Helse- og omsorgsavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjons- og smittevernkontor og legevakt Sykehjem og hjemmetjenester Oppvekst- og kulturavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager 9 89

90 3 Personell og materiell 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smittevernloven, i planen kalt smittevernlege. De andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven), Allmennleger Fastleger Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer. Oversikt over fastleger finnes hos HELFO Pr har Bodø kommune 46 fastleger på 13 legekontor/-sentre. Legevakt Bodø legevakt er åpen hele døgnet, hele året. Det er til enhver tid lege og sykepleiere på vakt, som hjelper pasienter når fastlegen er i kommunalt oppdrag eller har fri etter nattevakt. Legen ved Misvær legekontor har vaktsamarbeid med legene i Beiarn kommune. Det interkommunale overgrepsmottaket er lokalisert på legevakta. Her er det egne prosedyrer for smitteverntiltak. Fastlegene har øyeblikkelighjelpansvar for sine pasienter når de er på jobb. 3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsestasjon for barn I kommunen er det til sammen 6 helsestasjoner. Virksomheten er organisert i Barne- og familie enheten under Oppvekst- og kultur avdelingen. Helsestasjonene har hovedansvar for forebyggende arbeid og vaksinasjon av barn og har jordmor som gjennomfører svangerskapskontroller. Skolehelsetjenesten Alle grunn- og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster. Skolehelsetjenesten er en forlengelse av helsestasjonstilbudet og arbeider for å fremme barns helse og trivsel, samt forebygge sykdom og skade. Helsestasjon for ungdom Ved Sentrum Familiesenter er det Helsestasjon for ungdom én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud til ungdom i alderen år. De tilbyr veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt prevensjonsveiledning. Tilbudet er gratis. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern

91 3.4 Helsetjenesten for flyktninger Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 3 dager i uka. Den bemannes av helsesøster og lege som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger. Det gjennomføres tuberkuloseundersøkelse på alle personer med flyktningstatus som ikke har vært innom transittmottak i Norge. 3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Helsekontoret, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. 3.6 Vaksineklinikken Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. 3.7 Bedriftshelsetjeneste Bodø kommune kjøper sine bedriftshelsetjenester hos Stamina. 3.8 Den kommunale omsorgstjenesten Beboere i institusjoner og brukere av hjemmetjenester er en viktig målgruppe i det daglige infeksjonsforebyggende arbeidet. Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Det er utnevnt smittevernkontakter i omsorgstjenesten. Smittevernlegen deltar i møte med ledelsen i omsorgsavdelingen og smittevernkontaktene. I beredskapssituasjoner, som f.eks. pandemi, vil personellet være en viktig ressurs. FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten 3.9 Materiell Vaksinasjon og smittevernkontoret rekvirerer fra Folkehelseinstituttet influensavaksiner, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Helsesøstertjenesten har ansvar for barnevaksinasjonsprogrammet

92 3.10 Eksterne samarbeidspartnere Helseforetakene Nordlandssykehuset HF: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon og infeksjonsmedisinsk kompetanse. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose. Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter Tuberkuloseforskriften. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens

93 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvaret overfor barn og skoleungdom. De er involvert i rådgivning til skoler og barnehager, f.eks. om barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom gir spesifikk helseopplysning etter behov. 4.2 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn. Målsettingen er 100 % vaksinasjonsdekning og vår kommune ligger tett inntil dette. Nyfødte/barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG vaksine på helsestasjonen. Influensavaksine Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som en øvelse i massevaksinasjon siden Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Reisevaksine Vaksinasjon- og smittevernkontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Hepatitt B-vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Hepatitt B vaksine tilbys på helsestasjon til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område

94 DTPP difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt og difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt (DTPP) etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Vaksinasjonsveilederen 4.3 Diagnostikk og behandling Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Behandlende lege kan søke råd og hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer Alt helsepersonell har varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av sykdommens art, men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens hjemstedskommune. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. LOV Smittevernloven, 7-2. I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften 4.5 Stikkuhell på sprøyter Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. Førstehjelp Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit. Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen. Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAgpositiv. Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjonog smittevernkontoret for dette. Tlf /75. Ta nullprøve mtp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlige lege. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes

95 Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over. HIV: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 4.6 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) skal Mattilsynet omgående orienteres slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Smittevernlegen og Mattilsynet samarbeider i dette arbeidet. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/ næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.7 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Helse- og miljøtilsyn Salten saksbehandler søknader vedrørende drikkevann. Kommuneoverlegen uttaler seg i saker og kan føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 15 95

96 1. Mattilsynet varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen om eventuelt kokevarsel. 2. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. 3. Dersom nødvendig varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. 4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften nr Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune 4.8 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Humanbiologisk avfall og stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter ivaretas av IRIS Salten IKS for å sikre forsvarlig destruksjon. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, venflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Bodø kommune er tilsluttet en interkommunal renovasjonsordning. IRIS Salten IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av i kommunene i Salten. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket Forurensningsloven 4.9 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV Forurensningsloven Folkehelseloven Miljørettet helsevern, kap Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr for omplassering eller avliving, etter samråd med Viltnemda og Mattilsynet

97 Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere. FOR Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.11 Andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Matloven Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen og Helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v

98 Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen og Helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.) nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 18 98

99 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helseog omsorgsavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. I hastesaker kan smittevernlegen handle på bystyrets vegne. Viser for øvrig til kommunens delegasjonsreglement for oppdatert delegert myndighet. Dersom ingen kommuneoverleger er tilgjengelig, påhviler ansvaret vakthavende lege ved Bodø legevakt inntil kommuneoverlegen er på plass

100 5.1.2 Informasjon Smittevernlegen har ansvar for informasjon internt og eksternt. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og omsorgsavdelingen og/ eller krise- og katastrofeledelsen, med støtte av kommunikasjonsavdelingen Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Smitte via drikkevann kan medføre store sykdomsutbrudd der mange blir syke over kort tid. Dette kan være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som norovirus. Rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Smittevernlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten samarbeider med vannverkseier om hygieniske forhold i drikkevannsforsyningen. Oversikt over vannverk finnes på hjemmesiden til Bodø kommune Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Slike utbrudd må meldes raskt til Mattilsynet. Det kan da bli gjennomført strukturerte intervju og prøvetaking som identifiserer problemet og gir grunnlag for å rette på hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter. Viser til vedlagt «Medisinskfaglig samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen». Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Ansvarlig Allmennleger/sykehus/ Smittevernlege Mattilsynet/smittevernlege Smittevernlege/helsesøstre/ Bedriftshelsetjenesten/Mattilsynet Smittevernlegen Mattilsynet

101 5.2.3 Meningitt Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men opptrer sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er stort sett enkeltstående tilfeller. Ved flere enn ett tilfelle i samme område kan mer omfattende tiltak, som vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, bli aktuelt. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved meningokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/ meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten på Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/ meningokokksykdommer. Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. Profylakse/vaksinasjon: Avgangsklasser i videregående skole anbefales vaksine mot hjernehinnebetennelse. Vaksinasjon og smittevernkontoret gir tilbud om dette årlig. Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotika-profylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon Tuberkulose Se kapittel 6.0 «Tuberkulosekontrollprogram» Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. Legionella overføres via luftsmitte som er spredt via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å Ansvarlig Smittevernlege/allmenn

102 hindre videre smitte Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke leger/sykehus Smittevernlege/evt. sykehus./helse- og miljøtilsyn Salten Smittevernlege/ ordfører/rådmann, komm.dir. HO

103 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A-infeksjoner. Rusavhengige er en spesielt utsatt gruppe. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger/sykehus, helsestasjon for ungdom, Prinsen helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege/ ordfører/ rådmann/ komm.dir. HO. Smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. HO/ helsesøstre/allmennleger. Hepatitt B posteksponeringsimmunisering: Det vises til Folkehelseinstituttets Nye retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B i situasjoner der dette refunderes av Folketrygden Seksuelt overførbar sykdom Klamydia meldes summarisk via laboratorium. Det er ikke vanskelig å ha lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved klamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Helsestasjon for ungdom er aktiv i prøvetaking, smitteoppsporing og behandling av klamydia. HIV, gonorè og syfilis er nominativt meldepliktige sykdommer Smittevernberedskap Formålet med smittevernberedskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Se Folkehelseinstituttets smittevernveileder for smittevernberedskap Vannbåren kjemisk forurensning Vannbåren kjemisk forurensning kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikalieutslipp, olje eller annen gift. Tiltak Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll (hvis det finnes reservevannforsyning) Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemeldte personer fra nærings-middelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Informasjon om restriksjoner på bruk Ansvarlig Virksomhet for plan og utvikling etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet Vannverkseier Smittevernlegen Allmennleger/smittevernlegen Vannverkseier/Mattilsynet

104 HIV/ AIDS-infeksjon HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. HELFO yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-smitte hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. Fastlegen kan samarbeide med smittevernlegen ved behov. Folkehelseinstituttet HIV-infeksjon/Aids Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette

105 6 Tuberkulose. Bodø kommune er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet finnes detaljert i Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Vaksinasjon-/smittevernkontoret og skolehelsetjenesten er ansvarlig for kartlegging. Tuberkulosekontrollprogrammet vedlegges i sin helhet til planen. Henvisningskjema til spesialisthelsetjenesten finnes her. 6.1 Risikogrupper og tiltak Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforente og adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose, samt rusmisbrukere. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 måneder, meldes fra politiet og blir innkalt av Vaksinasjon- og smittevernkontoret til IGRA-test (alle under 35 år) og henvisning til røntgen av lungene (alle personer som har fylt 15 år). Arbeidsinnvandrere og utenlandske studenter skal kun til røntgen av lungene. Aupairer skal ta IGRA-test siden de jobber med barn. Bosatte og gjenforente flyktninger gis samme tilbud av helsesøster ved Flyktningkontoret. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal arbeide i helse- og omsorgstjenesten eller med barn, innkalles til de samme undersøkelser av kommunens bedriftshelsetjeneste (kommunalt ansatte) eller Vaksinasjon- og smittevernkontoret (ansatte i andre bedrifter). Tuberkulintesting og BCG-vaksinering Utføres av skolehelsesøstre, Flyktningehelsetjenesten, helsetjenesten for asylsøkere og Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres før de utskrives fra fødeavdelingen eller på helsestasjonen. Ved vaksinering av større barn skal tuberkulintest gjennomføres før BCG-vaksine gis. Henvisning til lungepoliklinikk Skjer etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. I tillegg til legene, kan også helsesøster/sykepleier henvise. Personer som har positiv IGRA-test, henvises til røntgen av lungene, samt til undersøkelse hos lungespesialist ved Nordlandssykehuset. Påvist smittsom tuberkulose/smitteoppsporing Det er spesialisthelsetjenesten som påviser smittsom tuberkulose. Denne varsler smittevernlegen i kommunen og gir anbefalinger om smitteoppsporing. Smittevernlegen og Vaksinasjon- og smittevernkontoret har ansvaret for gjennomføring av smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. Dette skjer i nært samarbeid med lungepoliklinikken ved Nordlandssykehuset, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Behandlingsmøte Nordlandssykehusets tuberkulosekoordinator varsler smittevernlegen, og kaller inn til møte. Tuberkulosekoordinator, legerepresentant fra sykehuset og smittevernlegen/helsesøster er til

106 stede sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Det legges opp en plan for DOTbehandling (direkte observert terapi) og andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Behandling og oppfølging Lungelege ved Nordlandssykehuset er ansvarlig for DOT-behandlingen, mens hjemmetjenesten administrerer medikamentene. Tuberkulosekoordinator påser at behandlingen gjennomføres etter planen. Pasienten skal til regelmessige kontroller hos lungelege i løpet av behandlingstiden. Flytting til annen kommune Når en person med tuberkulose flytter til en annen kommune, oversender smittevernlegen nødvendige opplysninger til smittevernlegen i den nye kommunen. Flyktninghelsetjenesten oversender dokumenter angående bosatte flyktninger eller gjenforente familier. Tuberkulosekoordinator ser til at igangsatt behandling blir videreført på det nye bostedet. 6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Formål Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. Fastlegene Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal informeres om dette. Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal også gis. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. Vaksinasjon- og smittevernkontoret Sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres på Helsekontoret. FOR Forskrift om tuberkulosekontroll

107 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Pandemiplanen er en del av smittevernplanen, deretter følger hierarkisk helse- og omsorgs beredskapsplan og kommunens overordnede plan for kriser og beredskap. 7.1 Overordnet fagmyndighet Helsedirektoratet er nasjonal helsemyndighet og forvalter Nasjonal pandemiplan. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Hjemmeside Folkehelseinstituttet vil gi helsefaglig informasjon som oppdateres på Organisering i kommunen: pandemigruppe Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon basert på kommunens organisering. Aktuelle medlemmer kan være: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - legevaktsjef - helseleder - kommunikasjonsavdelingen - representant fra administrasjonsavdelingen - representant oppvekst- og kulturavdelingen (organiserer helsestasjoner og skolehelsetjeneste) Andre tiltrer gruppens møter ved behov. Smittevernlegen sørger for fortløpende informasjon til kommunens ledelse. 7.3 Kommunikasjon med befolkningen Kommunikasjon med befolkningen skjer i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen i aktuelle kanaler. 7.4 Medisinskfaglig forankring Kilder for faglig oppdatering: - Folkehelseinstituttet ( - European Centre for Disease Prevention and Control ( ). Helsemyndigheter: - Fylkesmannen i Nordland - Folkehelseinstituttet - Helsedirektoratet Smittevernlegen arrangerer ved behov dialogmøter med helsepersonell i kommunen, spesielt fastlegene, legevakta, helsesøstre og ansatte innen pleie- og omsorg. Hensikten er å sørge for

108 at hver enkelt er tilstrekkelig informert og kvalifisert for nye arbeidsoppgaver som krever omstilling. 7.5 Vurdering av risiko Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering - oppdaterte demografiske data om alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen - kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Under pandemien 2009 Influensa A(H1N1) ble det publisert en artikkel med beskrivelse av hvor stor andel av befolkningen i de enkelte aldersgrupper som ble ansett å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Ref: Dette kan gi grunnlag for planlegging av vaksinasjon og/eller kapasitet for behandling. Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedr viktige samfunnsfunksjoner. 7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensalegevakt opprette pandemitelefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon 7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: - Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking - Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak - Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak - Opprette pandemitelefon - Vaksinasjonsplanlegging 7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak

109 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies Difteri Kolera Sars Flekktyfus Kopper Shigellose Gonore Legionellose Syfilis Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis Hepatitt B virusinfeksjon I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. 8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. Gruppe A: Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et tilfelle: Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle i henhold til regelverk og situasjonen krever. (Smittevernvakta tlf ). Dernest skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset. Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk

110 pneumokokksykdom, systemisk gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente enterokokker. Gruppe B: Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. Gruppe C: Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal m eldes enkeltvis uten personidentifikasjon. Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Annen alvorlig infeksjonssykdom: Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSISrapporten dersom bestemte sykdommer ønskes meldt på denne måten. Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd utenfor institusjon: Leger varsler smittevernlegen. Smittevernlegen skal videre varsle i henhold til regelverk og det situasjonen krever

111 Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: Utbrudd skal varsles til smittevernlegen. Øvrige varslingsrutiner: Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som får meldingen og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). Vedlagt er Avinors smittevernplan for Bodø lufthavn. ANTIBIOTIKARESISTENS MRSA VEDLEGGE AVINOR-PLAN

112 9 Vedlegg 9.1 Forskrifter nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 814: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 675: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)

113 9.2 Henvisningsskjema tuberkulose FJERNES. LEGG LENKE TIL NYTT ELEKTRONISK SKJEMA 9.3 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Dekker kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Værøy. Sentralbord: E-post: Åpningstider Kontorsted Bodø: Notveien 17, 8013 Bodø Kontorsted Drag: Gamle Drag skole, 8270 Drag Avdelingssjef: Arnt Inge Berget Tlf: Mobil: Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen

114 Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg

115 Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet

116 Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e-post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde

117 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2)

118 For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13)

119 Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere OPPDATERES, KONTAKT MATTILSYNET Aktuelle instanser: Adresse Telefon, faks og e-post Kommunelegen * Kommunelegens stedfortreder Rådmannen i kommunen Mattilsynet distriktskontor * Mattilsynets regionkontor Nasjonalt folkehelseinstitutt * Folkehelseinstituttets referanselaboratorium Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Notveien 17, 8013 Bodø Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Strandgt 1, 8400 Sortland Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf Faks Internpost.Salten@mattilsynet.no Tlf Faks Internpost.Nordland@mattilsynet.no I arbeidstiden: Smittevernvakta: utbrudd@fhi.no SMAN-Reflab@fhi.no Fylkesmannen (fylkeslegen) * Molovn 10, 8002 Bodø Tlf Faks postmottak@fmno.no Medisinsk mikrobiologisk laboratorium Nordlandssykehuset, Mikrobiologisk lab, pb 3509, 8092 Bodø Tlf Faks Oppdragslaboratorier for Mattilsynet Labora AS, Notv. 17, 8013 Bodø Tlf Faks Lokal forurensningsmyndighet Kommunens tekniske etat Andre relevante kommunale etater Legevakta Legekontorene i kommunen Praktiserende veterinærer i kommunen: Bodø Dyreklinikk, Notveien 3 Dyrlegene Bodø, Per Helgesens vei Kommuneleger i nabokommuner Norges veterinærhøgskole (botulinumtoksin) Seksjon for mattrygghet Hygienelaboratoriet Pb 8146 Dep, 0033 Oslo Tlf hyglab@veths.no Veterinærinstituttet Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Tlf Faks * Disse instansene omfattes av regelverkets bestemmelser om pliktig varsling (jf. kapittel 5)

120 9.4 Faglige og administrative myndigheter Nasjonal smittevernveileder: Folkehelseinstituttet: Regelverk, lov, forskrift, veiledning mv: Statens Helsetilsyn: Helsedirektoratet, forvalter smittevernloven: Matloven Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Fylkesmannen i Nordland Smittevernplan Helse Nord: øringsutkast%20til%20smittevernplan% %20helse%20nord.pdf NEL

121 9.5 Tuberkulosekontrollprogram for Bodø kommune Innhold 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen 10 2 Lokale forhold Demografiske data Organisering av helse- og omsorgstjenester 12 3 Personell og materiell Smittevernlege Allmennleger Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsetjenesten for flyktninger Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksineklinikken Bedriftshelsetjeneste Den kommunale omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere 15 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon

122 4.3 Diagnostikk og behandling Meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol 24 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen Vannbåren kjemisk forurensning HIV/ AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip 31 6 Tuberkulose Risikogrupper og tiltak Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter 33 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Overordnet fagmyndighet Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunikasjon med befolkningen Medisinskfaglig forankring Vurdering av risiko Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering 38 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose 42 9 Vedlegg Forskrifter Huskeliste for smittevernlegen Varslingsliste NY LENKE: Varslingsliste for HO og aktuelle tjenester i Ok

123 9.4 Telefonliste OPPDATERES, EV LENKE Leger OPPDATERES, EV LENKE Apotek LAG LENKE Kommunens krise- og katastrofeledelseoppdateres, +LENKE Helsestasjoner/familiesenter OPPDATERES, LENKE Virksomheter i Helse- og sosialavdelingenoppdatere, LENKE Henvisningsskjema tuberkulose FJERNES. LEGG LENKE TIL NYTT ELEKTRONISK SKJEMA Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Fordelingsliste OPPDATERES. SELVE PLANEN SKAL IKKE SENDES TIL DISSE, KUN EN MELDING OM AT OPPDATERT PLAN FORELIGGER PÅ HJEMMESIDEN (NÅR PLANEN ER VEDTATT) Faglige og administrative myndigheter Tuberkulosekontrollprogram for Bodø kommune 74 1 Bakgrunn Tuberkulose fortsatt en global helsetrussel Tuberkulosekontrollprogrammets plass i smittevernarbeidet Regelverk 77 2 Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom Risikogrupper i kommunen Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet arbeid knyttet til barneomsorg Flyktninger og asylsøkere Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Adoptivbarn 80 3 Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse og henvisning 80 4 Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Melding ved smitteoppsporing 82 5 Smitteoppsporing / Miljøundersøkelse Plan Praktisk gjennomføring 82 6 Vaksinering 84 7 Informasjon til enkeltpersoner som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune 85 9 Ansvarsfordeling Kommunen Kommuneoverlege Helsesøster Tuberkulosekoordinator Saksbehandling Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Tuberkulosehenvisning til spesialisthelsetjeneste (Nytt skjema Vedlegg 2. Skriv til arbeidsgivere som tilsetter utenlandske arbeidere kan omhandle disse punktene: Vedlegg 3. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing

124 1 Bakgrunn 1.1 Tuberkulose fortsatt en global helsetrussel Bortimot en tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien. De fleste har «sovende» eller «latent» tuberkulose, bare 5-10 % av de som blir smittet av tuberkulosebakterien vil noen gang bli syke av tuberkulose. De fleste som får tuberkulose i Norge i dag er personer som er født utenfor Norge (88 % i 2011). Ved å tilby forebyggende behandling til de med latent tuberkulose, kan en redusere andelen som utvikler aktiv tuberkulose. 1.2 Tuberkulosekontrollprogrammets plass i smittevernarbeidet Tuberkulosekontrollprogrammet skal være en del av smittevernplanen til kommuner og til regionale helseforetak (forskrift om tuberkulosekontroll). Tuberkulosekontrollprogrammet skal inneholde rutiner som skal sikre adekvat undersøkelse av blant annet risikogrupper, og skal skreddersys for hver enkelt kommune. Programmet skal beskrive hvem som har det faglige og organisatoriske ansvaret for de tiltak programmet omfatter. (Viser til mal for tuberkuloseprogram, Folkehelseinstituttet.) 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 7-1 bestemmer at kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, eller motvirke at de blir overført, skal utgjøre et eget område i kommunens helseplan. Kommunen har plikt til å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen (jf. Tuberkuloseforskriftens 2-1). Kommunen skal organisere og tilrettelegge arbeidet slik at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter Smittevernloven og Forskrift om tuberkulosekontroll, jf. forskriften 4-2. Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av tuberkulosekontrollprogrammet, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. Helsetilsynsloven 3 (2), samt merknader til disse. Ansvaret for å sikre gjennomføringen av kommunens tuberkulosekontrollprogram ligger hos kommunens ledelse. 2 Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2.1 Risikogrupper i kommunen Risikogrupper i Bodø kommune dreier seg i første rekke om asylsøkere og flyktninger ved kommunens to mottakssenter, eller som bosettes i kommunen. Tiltak overfor denne gruppen er omhandlet i eget punkt i tuberkulosekontrollprogrammet. En del bedrifter i kommunen har til dels høyt inntak av utenlandske arbeidstakere som er i risikogruppe. I Bodø kommune er det ingen bedrifter som har så hyppig inntak av utenlandsk arbeidskraft at det er hensiktsmessig å opprette et bedriftsinternt tuberkulosekontrollprogram. Risikogrupper i kommunen: Arbeidsplass / Risikogruppe Ansvarlig kontaktperson, tlf

125 Bodø Mottakssenter Vivi Johansen Vukovic, T: Tverlandet Mottak, T: Tverlandet Mottak, EMA Flyktningkontoret Amalia V. Gaarder, T: Flyktningkontoret Rita Haavin, T: Smittevernkontoret Karin Snøve Wiik, T: Den ansvarlige på arbeidsplass som tar inn utenlandske arbeidstakere, skal ved tilfeller som krever tuberkuloseundersøkelse be om at personen tar kontakt med kommuneoverlegen/ smittevernkontoret for å få gjennomført undersøkelse før han/hun starter i jobben. Skriftlig informasjon til arbeidsgivere, se vedlegg 2. Skriftlig påminning av ansvar sendes årlig frå Smittevernkontoret til store arbeidsgivere i kommunen. EØS-borgere fra Latvia, Litauen, Estland eller Romania skal selv ta kontakt med helsemyndighetene for tuberkuloseundersøkelse. Smittevernkontoret har imidlertid fått en avtale med Politiet om å få tilsendt kopi av registreringsbevisene. Dette for å sikre at de blir undersøkt. Explain TB: Nettside som forklarer tuberkulose på mange språk &MainContent_7139=6594:0:25,8793&Content_6594=6430:113846::0:6592:3:::0:0 Politiet gir melding til kommuneoverlegen/smittevernkontoret når de mottar søknad om innvandring/arbeidstillatelse for arbeidstaker fra land som er pålagt tuberkuloseundersøkelse. Meldingen fra politiet er hjemlet i Utlendingsforskriftens 4-22, 5. ledd, jfr. Forskrifter om tuberkulosekontroll. Politiet trenger ingen tilbakemelding om tuberkuloseundersøkelsen. Dersom helsemyndighetene trenger bistand for å komme i kontakt med de aktuelle pasientene, kan det tast telefonisk kontakt med Utlendingskontoret, Salten politidistrikt, tlf Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet arbeid knyttet til barneomsorg Arbeidstakere som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre sammenhengende måneder i løpet av de tre siste åra, og som skal starte eller skal tilbake i stillinger i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg har plikt til tuberkuloseundersøkelse. Plikten gjelder også for personer under opplæring og hospitering. Arbeidstakeren skal undersøkes for aktiv tuberkulose og kan ved negativt røntgen thorax ta til i arbeidet. De med positivt røntgen thorax henvises til spesialisthelsetjenesten og skal ikke starte i arbeid før en vurdering er gjort. Arbeidsgiver har plikt til å se til at resultat av undersøkelsen foreligger med negativt resultat før tilsettelse. Arbeidstakeren skal også undersøkes med blodprøve (s-igra/quantiferon) for latent tuberkulose, svar på denne undersøkelsen trenger ikke foreligge før tilsettelse. Arbeidsplasser dette gjelder i kommunen vil ligge under: Avdeling for Helse og Omsorg, ansvarlig; Kommunaldirektør for Helse og Omsorg. Avdeling for Oppvekst og Kultur, ansvarlig; Kommunaldirektør for Oppvekst og Kultur. Eksempler på aktuelle arbeidsplasser er: sykehjem/bofellesskap, hjemmesykepleie, legekontor, barnehage, skole, skolefritidsordning, barnehjem, au-pair m.m

126 For å kvalitetssikre og lette dette arbeidet er det utarbeidet et eget egenerklæringsskjema. Arbeidsgiver må sende skjemaet til den enkelte ved tilsetting eller gjeninntredelse i stilling eller vikariat. Skjemaet returneres til arbeidsgiver, som må ha et system som sikrer at skjemaet blir sett på FØR personen starter i jobb. Denne rutinen må også ta med de som kommer tilbake fra permisjon og de som skal hospitere i kommunen. Se Vedlegg 3. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing. Dette skjemaet tar også hensyn til at enkelte arbeidstakere må undersøkes for mulig MRSA-smitte. 2.3 Flyktninger og asylsøkere Flyktninger og asylsøkere skal undersøkes for tuberkulose innen 14 dager etter innreise. Slike undersøkelser skjer oftest på transittmottak før personene blir overført til kommunen. Informasjon og resultat av tuberkuloseundersøkelsen, samt journal, skal følge personen slik at kommunen kan sikre seg at tuberkuloseundersøkelsen er utført. Personer med latent tuberkulose må følges opp i den enkelte kommune. 2.4 Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsesøstre ved flyktningkontor og mottak sørger for tuberkuloseundersøkelse av familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere. Smittevernkontoret skal sørge for at andre familieinnvandrere blir tuberkuloseundersøkt. Helsesøstre ved familiesentrene gir beskjed til Smittevernkontoret når de fanger opp familieinnvandrere som ikke er undersøkt. Undersøkelsen består av røntgen thorax og blodprøve. (Quantiferon) 2.5 Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn tre måneder, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kort tid etter de har kommet til landet. Gjelder ikke de som er unntatt for krav om visum/oppholdstillatelse. Når utlending med innfridd oppholdstillatelse har meldt seg for politiet, eller politiet mottar søknad om førstegangs oppholdstillatelse, skal politiet så snart som mulig varsle kommuneoverlegen/smittevernkontoret om utlendingen sitt navn og adresse. Politiet skal også opplyse søkeren om plikten den enkelte har til å la seg undersøke for tuberkulose. Kommuneoverlegen/smittevernkontoret må ta kontakt med søkeren dersom han ikke innen rimelig tid sjøl kommer for å la seg undersøke. Formålet med å undersøke arbeidsinnvandrere er å identifisere eventuell smittsom sykdom. Arbeidsinnvandrere skal derfor undersøkes for aktiv tuberkulose, og skal bare ta røntgen av lungene. Unntak er personer i helse- og omsorgssektoren og i arbeid med barn. 2.6 Adoptivbarn Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også adoptivbarn fra områder med høy forekomst av tuberkulose. De blir ikke meldt via politiet. Adopsjonsforeningene gir gjennomgående god informasjon til blivende adoptivforeldre om kravet til tuberkuloseundersøkelse. Helsesøstrer ved familiesentrene må være obs. på at disse barna skal tuberkuloseundersøkes. 3 Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse og henvisning Ved undersøkelse av asylsøkere gjennomføres tuberkulosekontrollen i korte trekk slik:

127 IGRA-/Quantiferontest og rtg. thorax tas i transittmottak. Prøve- og undersøkelsesresultater formidles til helsetjenesten for flyktninger/ asylsøkere ved overflytting til Bodø. Videre oppfølging i samarbeid mellom sykepleier ved helsetjenesten for flyktninger/asylsøkere, familiesentre og kommuneoverlege/smittevernkontor. o IGRA-/Quantiferontest tas ved Nordlandssykehuset dersom ikke er tatt i transittmottak o Sykepleier eller kommuneoverlege/smittevernkontor henviser til spesialistundersøkelse der det er nødvendig Hvordan man skal fange opp personer med plikt til tuberkuloseundersøkelse som ikke selv tar kontakt med lege for å la seg undersøke, er en utfordring. Dette gjelder også personer som forsvinner ut av systemet. Dette krever godt samarbeid med politiet. Personer som forsvinner fra mottakene før de har tatt pålagt tuberkulosetest, eller før evt. behandling for tuberkulose er gjennomført, skal helsesøster ved det aktuelle mottak melde til Salten Politidistrikt. Det skal samtidig sendes kopi av denne meldingen til smittevernlege, Bodø kommune. I meldingen bes det om politiets assistanse til å få kontakt med denne personen for oppfølging av smittespørsmål. Undersøkelse av tuberkulose og videre henvisning til spesialist gjøres etter flytskjema fra FHI. Skjema for henvisning til spesialisthelsetjenesten finnes her. 4 Meldeplikt 4.1 Melding ved tuberkulosesykdom Behandlende spesialist som oppdager/diagnostiserer tuberkulose/latent tuberkulose melder dette til FHI på MSIS-melding tuberkulose. Ved avsluttet behandling (6-9 mndr) sender spesialisten MSIS-melding tuberkulose - behandlingsresultat. Kommuneoverlegen skal motta kopi av disse meldingene. 4.2 Melding ved smitteoppsporing Kommuneoverlegen har ansvar for gjennomføring av smitteoppsporing/miljøundersøkelse dersom det er behov for dette. Når hele smitteoppsporinga er gjort skal kommuneoverlegen sende Rapport om resultat av smitteoppsporing til FHI og tuberkulosekoordinator. Kommuneoverlegen skal få dette skjemaet tilsendt fra FHI etter at det er meldt om smittsom tuberkulose i hans/hennes kommune. 5 Smitteoppsporing / Miljøundersøkelse 5.1 Plan Kapittel 7.1 smitteoppsporing i Tuberkuloseveilederen fra Folkehelseinstituttet, er laget som en rettledning for de som skal planlegge og gjennomføre smitteoppsporinga

128 Kommuneoverlege/smittevernlege, helsesøstrer og tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset (samt andre aktuelle) som skal bidra i smitteoppsporinga bør sammen lage en plan og framgangsmåte for å sikre et godt gjennomført opplegg basert på felles forståelse. Faktorer som må vurderes i det enkelte tilfelle: 1. Indekspasientens smittsomhet. Kontakt spesialisthelsetjenesten for å avklare dette. 2. Intensitet og varighet av eksponering. 3. Individuell sårbarhet hos kontaktene. Husstandsmedlemmer, sårbare kontakter (se tabell 7.3 i Tuberkuloseveilederen) og kontakter med symptomer skal undersøkes først. Klinisk undersøkelse for å utelukke sykdom, samt undersøkelser i samsvar med flytskjema fra FHI skal gjennomføres. Ved direkte mikroskopi positiv lungetb bør kontakter med samlet kontakttid over 8 timer inkluderes. Ved dyrkningspositiv, direkte mikroskopi negativ lungetb bør kontakter med samlet eksponeringstid over 40 timer inkluderes. 5.2 Praktisk gjennomføring Kommuneoverlege i kommunen mottar melding om TB pasient i sin kommune via MSIS melding. Dersom smitteoppsporing bør gjennomføres, blir han/hun varslet av spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlegen i pasientens bostedskommune er ansvarlig for at smitteoppsporinga blir gjennomført, og må samle resultatene fra andre kommuner, asylmottak, helseforetak før han/hun sender Rapport om resultat av smitteoppsporing. Disse sakene vil være såpass få at det ikke er hensiktsmessig med detaljert beskrivelse av hvordan smitteoppsporing skal gjennomføres i praksis. Her må man alltid gjøre individuelle tilpasninger i henhold til beskrivelsen nedenfor. Det bør tidlig avholdes et møte der de ulike aktørene planlegger smitteoppsporinga. Se tabell 1 som illustrerer Smitteoppsporingsprosessen. Tabell 1: Smitteoppsporingsprosessen

129 Smitteoppsporing er også beskrevet her. 6 Vaksinering BCG-vaksinasjon var påbudt ved lov fra 1947 til 1995, deretter et tilbud til alle fram til BCG-vaksine skal i dag gis som tilbud til personer med høy risiko for tuberkulose. Følgende risikogrupper bør få tilbud om BCG-vaksine dersom de er tuberkulinnegative, ikke har arr etter tidligere vaksinasjon og det ikke foreligger kontraindikasjoner: Spebarn som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG-vaksinasjon ved 6 ukers alder på helsestasjonen som ledd i barnevaksinasjonsprogrammet (nytt høsten 2014). Settes samtidig med Rotavirusvaksine. Unødvendig med Mantoux- eller Quantiferontest på forhånd. Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkninga. Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Gjelder også for studenter og lærlinger. Andre risikogrupper

130 BCG-vaksinen utleveres kostnadsfritt fra FHI. Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Reiseutgifter i sammenheng med frammøte til tuberkuloseundersøkelse eller vaksinasjon skal dekkes, og det kan ikke kreves egenandel. Vaksinasjon til andre enn personer i målgruppa må rekvireres av lege, og kostnadene må da dekkes av den enkelte. Se kapittel 7, BCG-vaksinasjon i tuberkuloseveilederen. 7 Informasjon til enkeltpersoner som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling. Personer som skal ha behandling for aktiv eller latent tuberkulose, skal ha en behandlingsplan. Denne skal utarbeides av helseforetakets tuberkulosekoordinator i samarbeid med pasienten, behandlende spesialist, kommunelegen, og den som utfører behandlinga. Ofte er det hjemmesykepleien i kommunen som utfører DOT behandlinga (Directly Observed Treatment). Disse blir bedt om å ta kontakt med kommunelege eller tuberkulosekoordinator om det skulle være problemer med gjennomføringa av DOT, eller andre spørsmål rundt pasienten som behandles for tuberkulose. Det er kommunelegen (delegert til Tildelingskontoret) i pasientens bostedskommune som har ansvaret for DOT i sin kommune. Informasjon til pasienten på ulike språk: Tuberkulose er viktig å behandle. Direkte observert behandling (DOT). Explain TB, se side 3. 8 Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune Dersom personer nevnt i forskrift om tuberkulosekontroll 3-1, 1 (se under) flytter, skal følgende opplysninger sendes til kommunelegen i den nye bostedskommunen: - Resultat av tuberkuloseundersøkelse og journal, dersom det foreligger funn som gir grunn til videre oppfølging. - Opplysninger om at tuberkuloseundersøkelsen eventuelt ikke har blitt gjennomført - For nyankomne asylsøkere som flytter fra transittmottak: resultat av ankomstundersøkelse og journal. Fra Forskrift om tuberkulosekontroll: 3-1. Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse 1. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket og som ikke er unntatt fra krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere. Tuberkuloseundersøkelsen omfatter tuberkulintesting av denne gruppen og røntgenundersøkelse av personer som har fylt 15 år. 9 Ansvarsfordeling Forskrift om tuberkulosekontroll beskriver ansvarsfordeling mellom kommune, kommunelege, og tuberkulosekoordinator ( 4-1, 4-2, 4-4). For kommunelege med smittevernansvar må definerte oppgaver for tuberkulose ses i sammenheng med de oppgavene han/hun har innen smittevern (smittevernloven 7-2). 9.1 Kommunen Kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av sitt tuberkulosekontrollprogram. Kommunen skal organisere og legge til rette for at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter smittevernlov og forskrift om tuberkulosekontroll

131 9.2 Kommuneoverlege Kommuneoverlegen har en sentral rolle i arbeid med tuberkulosekontroll. Kommuneoverlegen kan delegere bestemte oppgaver. Han skal se til at disse blir utført etter forskriften. Det er en forutsetning at kommuneoverlege og tuberkulosekoordinator samarbeider nært. Utarbeide forslag til, og gjennomføre tuberkulosekontrollprogrammet Oversende opplysninger nevnt i 2-3 bokstav h) til kommunelegen i ny bostedskommune når personer nevnt i 3-1 bokstav a) flytter (se link til forskrift om tuberkulosekontroll under punkt 11 referanser). Bidra til at kontakten med politiet fungerer, slik at lokalt politi varsler kommuneoverlegen snarest med navn og adresse på utlending med plikt til tuberkuloseundersøkelse. Tuberkulosekontroll av personer som det er medisinsk mistanke om er smitta av tuberkulose. NB Risikogrupper. Ansvar for smitteoppsporing når det er oppdaget en nysmittet person eller et tilfelle av smittsom tuberkulose. 9.3 Helsesøster Helsesøster er delegert viktige praktiske oppgaver i tuberkuloseforebyggende arbeid, som BCG-vaksinering. Helsesøster/helsepersonell ved mottakene, flyktningkontor og smittevernkontor har ansvar for å gjennomføre arbeidsoppgaver delegert fra kommuneoverlegen. Helsesøster er ikke nevnt med spesielle ansvarsforhold i lovverket, og kommunen må her selv sette opp helsesøster sine oppgaver. Opplysningsvirksomhet rettet mot spesielle deler av befolkningen, bidra ved smitteoppsporing, oppfølging av kommunens kontrollrutiner i tuberkulosearbeidet er oppgaver som helsesøster kan ha. 9.4 Tuberkulosekoordinator Helseforetakets tuberkulosekoordinator skal bidra til at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd, under dette at meldinger blir sendt som pålagt etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlende spesialist, pasienten og kommunelegen koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen delta i opplæring av personell 10 Saksbehandling Tuberkulosekontrollprogrammet skal, som en del av Smittevernplanen, legges fram for politisk behandling

132 11 Referanser Barnehageloven Folkehelseinstituttet, Tuberkuloseveilederen: Forskrift om tuberkulosekontroll. Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Smittevernloven. Prosedyre for prøvetaking til IGRA/Quantoferon: Link til rekvisisjoner for IGRA/Quantoferon: 12 Vedlegg

133 12.1 Vedlegg 1. Skriv til arbeidsgivere som tilsetter utenlandske arbeidere kan omhandle disse punktene: Alle som kommer til Norge fra land med høy forekomst av tuberkulose er pliktig til å la seg undersøke for tuberkulose. Politiet varsler kommunelegen i gjeldende kommune om nyankomne som omfattes av plikt til tuberkuloseundersøkelse. Kommunen/kommunelegen har ansvar for at tuberkulosekontroll av utlendinger gjennomføres. Lovpålagt tuberkuloseundersøkelse skal være gratis. Undersøkelsen omfatter: o Tuberkulintesting av alle (blodprøve), og o Lungerøntgen av personer over 15 år For mer informasjon, se Folkehelseinstituttet:

134 12.2 Vedlegg 2. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose 1, og som skal arbeide med barn, syke eller pleietrengende, plikter å møte til tuberkuloseundersøkelse. Dette gjelder også personer som er under opplæring eller hospitering i slikt arbeid. Det er arbeidsgivers plikt å påse at nødvendig undersøkelse er utført før oppstart av arbeidet. Plikten er hjemlet i tuberkuloseforskriftens 3.1 og 3.2. Noen arbeidstakergrupper (i Saltdal kommune gjelder det ansatte ved sykehjem) må i tillegg overvåkes for mulig MRSA-smitte. Arbeidsgiver bruker skjema HELSEERKLÆRING EGENATTEST om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing som ledd i denne kontrollen. Undersøkelse for smittsom tuberkulose Bare lungetuberkulose kan smitte andre. Arbeidsgivers plikt begrenser seg derfor til å forsikre seg om at arbeidstakere som kan ha vært utsatt for smitte og som skal ha direkte kontakt med barn, syke og pleietrengende, er undersøkt med røntgenbilde av lungene med negativt resultat før oppstart i arbeidet. Undersøkelse for tuberkulosesmitte Det undersøkes også for tuberkulosesmitte med en blodprøve (IGRA/Quantiferon). Personer som har «latent tuberkulose», dvs. er smittet, men ikke syke av tuberkulose, utgjør ingen smittefare, og kan arbeide som normalt, uten å informere arbeidsgiver. Dette skal derfor ikke kontrolleres av arbeidsgiver. Personer som har latent tuberkulose vil noen ganger tilbys forebyggende behandling for å redusere risikoen for senere utvikling av tuberkulosesykdom, se mer i «Tuberkuloseveilederen» på BCG vaksine Helsefagstudenter og arbeidstakere i helsesektoren som er yngre enn 35 år bør tilbys vaksine mot tuberkulose (BCG- vaksine) før de begynner i jobb, dersom de ikke tidligere er vaksinert. Sykehjemspersonale i tillegg undersøkelse for MRSA-smitte For personale som skal arbeide i sykehjem gjelder i tillegg regler om at man skal undersøkes for MRSA - Meticillinresistente Staphylococcus aureus - gule stafylokokker som er motstandsdyktige for de aller fleste antibiotika. Før man tiltrer stilling med arbeid i sykehjem skal det tas MRSA-prøve av alle som svarer «Ja» på spørsmål B 2 10 i HELSEERKLÆRING EGENATTEST. Ved forhåndsundersøkelse av helsearbeidere skal prøvesvar foreligge før vedkommende begynner å jobbe. 1 Oppdatert liste over land med høy forekomst av tuberkulose:

135 HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing Skjemaet fylles ut av alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn både ved nyansettelse, gjeninntreden, vikariat og hospitering NAVN PERSONNUMMER TELEFON ADRESSE POSTNUMMER, POSTSTED STILLING STARTDATO ARBEIDSSTED Velkommen som medarbeider i Bodø kommune! Alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn både ved nyansettelse, gjeninntreden, vikariat eller hospitering, må lese nøye gjennom denne informasjonen. Du må sørge for at helseattesten blir fullstendig utfylt og returneres til arbeidsgiver seinest 7 dager før du tiltrer. Ufullstendig utfylt helseattest eller manglende kopi av prøvesvar vil medføre at din startdato forskyves.. Eventuelle utgifter forbundet med prøvetaking kan senere refunderes av arbeidsgiver. A Tuberkulosekontroll for alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn 1. Ansatte som de siste 3 år har oppholdt seg >3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose 2 og som skal tiltre eller gjeninntre i arbeid med direkte kontakt med pasienter, pleietrengende eller barn, skal fremvise resultat fra tuberkuloseundersøkelse som er tatt etter slike opphold. 2. Ansatte som de siste 3 år har arbeidet i helseinstitusjoner, flyktningleir eller lignende i land med høy forekomst av tuberkulose, skal testes uavhengig av oppholdets varighet. 3. Ansatte som ikke er BCG-vaksinert og som skal ha direkte pasientkontakt, tilbys BCG-vaksine. Ta kontakt med lokal bedriftshelsetjeneste eller helsestasjon om dette er aktuelt for deg. B MRSA-testing for alle som skal arbeide i sykehjem For å unngå spredning av MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker), er alle sykehjem i Norge pålagt å føre kontroll med ansatte med som kan ha blitt bærer av MRSA. 2 Informasjon om hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose, er angitt på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider: 135

136 A Tuberkulosekontroll - alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn 1. Har du siste 3 år oppholdt deg > 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose? JA NEI 2. Har du siste 3 år uansett varighet, arbeidet i helseinstitusjoner, flyktningleir eller krigssoner i land med høy forekomst av tuberkulose? JA NEI Hvis JA på 1 eller 2: Kan du dokumentere tuberkuloseundersøkelse tatt etter opphold i land med høy forekomst av tuberkulose? JA NEI Hvis JA, vennligst vedlegg kopi av resultatet. Hvis NEI, kontakt bedriftshelsetjeneste, helsesøster eller kommuneoverlege for å avklare om du trenger ny tuberkuloseundersøkelse. Vedlegg kopi av resultatet. 3. Er du BCG-vaksinert? JA NEI Hvis NEI, kan det være aktuelt å tilby deg vaksine. Ta selv kontakt med bedriftshelsetjeneste eller helsestasjon for avklaring. B MRSA- testing 3 - alle som skal arbeide i sykehjem Har du i løpet av de siste 12 måneder: 1. Fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative)? JA NEI Hvis JA, utvidet MRSA-prøvetaking er nødvendig.vennligst ta kontakt med bedriftshelsetjeenste eller fastlege for prøvetaking. 2. Bodd i samme husstand som MRSA-positiv? JA NEI 3. Hatt nær kontakt med MRSA-positiv uten å bruke beskyttelsesutstyr 4? JA NEI 4. Arbeidet med, eller bodd i samme husstand som personer som arbeider med svinerøkt i Danmark eller land utenfor Norden? JA NEI Eller har du de siste 12 måneder vært i land utenfor Norden og der: 5. Vært innlagt i helseinstitusjon? JA NEI 6. Fått omfattende undersøkelse eller behandling i helsetjenesten eller tannhelsetjenesten 5? JA NEI 7. Arbeidet som helsearbeider? JA NEI 8. Oppholdt deg i barnehjem eller flyktningleir? JA NEI Eller har du siste 12 måneder oppholdt deg sammenhengende > 6 uker i land utenfor Norden, og: 9. Hatt hud-/sårinfeksjon eller kroniske hudlidelser? JA NEI 10. Fått innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner 6? JA NEI Hvis JA på spørsmålene 2-10, må vi ha ett sett negative MRSA-prøver tatt fra nese, svelg og eventuelt sår, eksem eller innlagt medisinsk utstyr som stomi og lignende. Prøven tar du hos egen lege maksimum 4 uker før oppstart hos oss slik at den kan hos arbeisgiver seinest 7 dager før oppstart. Jeg bekrefter herved at ovenstående opplysninger er korrekte. Eventuell nødvendig dokumentasjon er vedlagt SIGNATUR DATO STED SEND HELSEATTEST EGENÆRKLÆRING TIL ARBEIDSGIVER For leder Kopi av tuberkulose prøvesvar vedlagt JA NEI IKKE BEHOV Kopi av MRSA prøvesvar vedlagt JA NEI IKKE BEHOV Leders signatur Blokkbokstaver Dato Sted Leder sender helseattest til HR-avdelingen Når leder med personalansvar har signert Helseattest-egenerklæring, er du klarert til å begynne i det aktuelle arbeidet i Bodø kommune 3 MRSA-veilederen kapittel 4: 4 Hatt hudkontakt med kjent MRSA-positiv, og én eller begge hadde sår Flere ganger hudkontakt med kjent MRSA-positiv, og begge hadde hel hud Arbeidet med kjent MRSA-positiv pasient som ikke isoleres Sjølv arbeidet eller vært pasient i helsetjeneste med pågående MRSA-utbrudd 5 Langvarig undersøkelse eller behandling (flere timer), fremmedlegemer ført gjennom hud/slimhinner el. gjennom kroppsåpninger, el. sårbehandling. Omfatter ikke enkel blodprøver eller vaksine 6 «Gjennom hud eller slimhinner» omfatter ikke enkel blodprøvetaking eller vaksine

137 Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA INSTRUKS (BSL) Dokumentnummer: BO-L-S001-05a Arkivnummer.: I5993 Versjon/Ikrafttr.: Utarbeidet av: Håvard Breivik Kontrollert av: Katrin Haldorsen Godkjent av: Inger-Hilde Wigen Tobiassen VEDLEGG 1 TIL SMITTEVERNPLAN 1 PLAN HÅNDTERING EBOLA 1.1 Bakgrunn Helsedirektoratet har gitt ut midlertidige råd for håndtering av EBOLA gjeldende fra 22.august I denne forbindelse har Bodø Lufthavn laget en plan for hvordan lufthavna skal håndtere denne spesifikke trusselen. Denne planen er et vedlegg til lufthavnas overordnede Smittevernplan. 1.2 Situasjon Dersom det mistenkes at en passasjer om bord i et fly er smittet med EBOLA skal flyet lande i PRI rekkefølge på Gardermoen, Bergen eller Tromsø. Dersom flyet av flytekniske årsaker må ned i Bodø må lufthavna være i stand til å håndtere denne situasjonen. Nedenfor er det laget en plan for håndtering av fly og passasjerer dersom denne situasjonen skulle oppstå. 1.3 Risikovurdering EBOLA Ebola smitter ved at kroppsvæsker, avføring eller blod overføres i fra en person til en annen. Det er usikkert om EBOLA smitter Aerosolt i sykdommens siste fase. Dette betyr at det er ingen forskere som vet om smitten går igjennom lufta etter at sykdommen er brutt ut. ii Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 1 av 4 137

138 BO-L-S001-05a Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA De som håndterer en som er smittet av EBOLA skal ikle seg verneutstyr for dette. Verneutstyr finnes på sykerommet. De som handler flyet og tilretteviser passasjerer skal nytte smittevernutstyr om beslutning om dette tas. Ansvar for denne beslutningen: Smittevernoverlege i samarbeid med Kriseleder. EBOLA smitter ikke i inkubasjonstiden. 1.4 Forutsetning Denne plan iverksettes dersom det nødlander et passasjerfly opp til 737/800. Dersom det nødlander en Jumbojet for eksempel 747/400 er det flyplassens Nødlufthavn prosedyre som gjelder og flyet skal parkeres på C5 plattformen. Denne planen tar ikke inn dette scenarioet om det skulle skje. 1.5 Plan Dersom flyet lander i Bodø, skal flyet settes på venteposisjon på stand 24. Dette oppholdet skal være så kort som mulig. Dersom det anbefales fra Smittevernoverlegen å parkere flyet ved terminalen, skal flyet parkeres på stand 13. Aktuelt handlingselskap, SGH eller Aviator, handler flyet på vanlig måte. Dersom anbefalingen går på at flyet skal fjernparkeres skal stand 25 nyttes. Smittet passasjer skal sitte igjen i flyet. Resterende passasjerer deboarder og samles oppe i 3. etasje. Handlingselskap setter opp sperrebånd og leder passasjer, i samarbeid med Avinor og eventuelt politi/pbr, passasjerene bort til rømningstrappa og opp til 3.etasje. Smittet passasjer blir evakuert til sykehus med smittevernambulanse når den ankommer. Dersom andre passasjerer mistenkes å ha fått blod, eller andre kroppsvæsker på seg skal disse føres bort til «Dotømmebua», hvor de kan dusje og få på seg andre klær. Når passasjerer er registrert av smittevernoverlegen, kan passasjerer i 3.etasje fortsette sin reise om ikke andre vurderinger tas av smittevernoverlegen. 1.6 Administrative bestemmelser Varslingsplan: Bodø Kontrollsentral (ATCC) varsler Smittevernvakta ATCC varsler AMK ATCC varsler TWR TWR varsler Legevakt på tlf / Tårnet (TWR) varsler Smittevernoverlege på tlf TWR varsler Driftssentral Driftssentral varsler ihht Bodø Lufthavns varslingsliste Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 2 av 4 138

139 BO-L-S001-05a Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA Inndeling av personer om bord i flyet: a) Indeksperson/ Smittet person b) Medreisende og besetning som har hatt nærkontakt med indeksperson/ smittet person c) Øvrige medreisende og besetning Smittevernsutstyr: Det er lagret noe smittevernsutstyr i låst skap på sykerom. Nøkkel fås ut ved henvendelse til Avinor. - Gruppe C håndteres først av flybesetning med vernebekledning, dernest av lufthavnpersonell uten spesiell vernebekledning. - Gruppe B: får vernebriller og munnbind, ledes ut av flyet av flybesetning med vernebekledning, håndteres deretter av lufthavnpersonell med smittevernbekledning. - Gruppe A: Indeksperson/Smittet person hentes av ambulansepersonell med smittevernbekledning Tømming av fly: Flyet tømmes i følgende rekkefølge om mulig: - Gruppe C tas inn i 3.etasje uten å komme i kontakt med andre pax. - Gruppe B tas inn i «dotømmebua» med mulighet for klesskift og dusj (aktuelt ved tilsøling av kroppsvæsker). - Gruppe A/Indeksperson/smittet person bringes ut av flyet og inn i ambulanse for transport til sykehus Mediehåndtering: Lufthavnas medierom er klargjort for pressekonferanser om en slik situasjon skulle oppstå. Gate 20 nyttes i utgangspunkt til dette formålet «Dotømmebua»: Lufthavnas «Dotømmebu» finnes på østsiden av flyoppstillingsplassen. Her forefinnes dusj, garderobe og noe klær. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 3 av 4 139

140 BO-L-S001-05a Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA Ledelse Dersom lufthavnas krisestab settes vil dette skje på møterom U2. Det vil være politi i samarbeid med Smittevernoverlege, Avinor og handlingselskap som håndterer en sitasjon av denne type om den skulle oppstå. Dato: Håvard Breivik Sikkerhets- og Kvalitetssjef Bodø Lufthavn i Med overføring menes i dette tilfellet at sykdommen kan smitte ved feks å få spytt fra en annen person i seg, gjennom sår på hender, spytt/spy/blod i øyne eller liknende. ii Informasjonen om smitten er hentet fra Smittevernoverlegen ved Bodø Kommune. Skisse over Bodø Lufthavn: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 4 av 4 140