Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 084/04 Godkjenning av protokoll PS 085/04 Referatsaker PS 086/04 Søknad om fritak fra verv PS 087/04 Søknad om permisjon fra politisk verv - Dan Oliver Wasa PS 088/04 Stortings- og sametingsvalget 2005 PS 089/04 Forslag til kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet - med høringsuttalelser PS 090/04 Revisjon av vedtektene til fiskerifondet - med høringsuttalelsene PS 091/04 Tertialrapport 2/ Nordkapp kommune PS 092/04 Dekning av regnskapsmessig merforbruk - budsjettregulering. PS 093/04 Flytting av Møteplassens lokaler til 2. etasje i Nordvågveien PS 094/04 Renovasjonsforskriften - ny behandling. PS 095/04 Kommunalt tilskudd til privat barnehage i Gjesvær PS 096/04 Opprusting av kaianlegg servicestasjonene - Søknad fra Nordkapp Brygge AS Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær 1

2 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Randi Jørgensen Dato: Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 084/04 Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner protokollen av 22.juni 2004 Utredning: Kommunestyret godkjenner protokollen av 22.juni

3 PS 085/04 RS 005/04 Referatsaker Søknad om skjenkebevilling - Kirkeporten Camping 3

4 Nordkapp kommune Arkiv: 420 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Jens-Terje Mathisen Dato: Søknad om fritak fra verv Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 090/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: I tidsrommet 1/7-04 1/8-05 innvilges Sidsel Skarsvåg fritak fra følgende verv. Varamedlem til kommunestyret Medlem av avdelingsstyre nr. 3 Miljø og tekniske tjenester. Esben Nielsen rykker opp som fast medlem i samme tidsrom. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : I tidsrommet 1/7-04 1/8-05 innvilges Sidsel Skarsvåg fritak fra følgende verv. Varamedlem til kommunestyret Medlem av avdelingsstyre nr. 3 Miljø og tekniske tjenester. Esben Nielsen rykker opp som fast medlem i samme tidsrom. Utredning: Sidsel Skarsvåg søker om fritak fra sine verv i kommunen i tidsrommet 1/7-04 1/8-05. Hun er varamedlem til kommunestyret så her rykker varamedlemmene opp i nevnte tidsrom og medlem av avdelingsstyre 3, Miljø og tekniske tjenester, så her vil første varamedlem rykke opp som fast medlem for samme tidsrom. 4

5 Nordkapp kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: Søknad om permisjon fra politisk verv - Dan Oliver Wasa Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 097/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Dan Oliver Wasa innvilges ett års permisjon fra vervet som leder av Avdelingsstyre nr. 1 Oppvekst og kultur med virkning fra 1/8-04. Som ny leder for samme tidsrom velges. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Som ny leder for samme tidsrom velges: Ester Nilsen Dan O. Wasa fratrådte som inhabil. Utredning: Dan Oliver Wasa er ansatt i vikariat som rektor ved Nordvågen skole for ett år med virkning fra 1/8-04. Wasa er leder av Oppvekst og kulturstyre og søker om fritak fra vervet i nevnte tidsrom. Dersom Wasa innvilges fritak rykker Tore Fosse opp som medlem for samme tidsrom og ny leder skal velges blant medlemmene i styret. Skal SV ha lederen har de da følgende medlemmer: Ester Nilsen Andreas Lødemel Tore Fosse 5

6 6

7 Nordkapp kommune Arkiv: 011 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Jens-Terje Mathisen Dato: Stortings- og sametingsvalget 2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 092/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: I Nordkapp kommune skal det også avholdes valg søndag 11. september 2005 i Honningsvåg stemmekrets. I de andre stemmekretsene avholdes det valg kun på valgdagen 12. september Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : I Nordkapp kommune skal det også avholdes valg søndag 11. september 2005 i Honningsvåg stemmekrets. I de andre stemmekretsene avholdes det valg kun på valgdagen 12. september Utredning: Ved kgl.res. er valgdagen for stortings- og sametingsvalget 2005 fastsatt til mandag 12. september Kommunestyret i den enkelte kommune kan bestemme at det også skal holdes valg søndag 11. september 2005 i hele kommunen eller i enkelte stemmekretser. I Nordkapp kommune har det vært vanlig å holde valg også søndag i Honningsvåg stemmekrets, mens de andre kretsene har kun hatt valg på mandag. 7

8 Nordkapp kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Stig Hansen Dato: Forslag til kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet - med høringsuttalelser Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 067/04 Formannskapet /04 Kommunestyret /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Nordkapp kommunes forslag til nye retningslinjer har vært på høring hos følgende instanser: HHI, Nordkapp Reiseliv AS, Finnmark Fylkeskommune, Origo AS, Finnmark Fiskarlag. Høringsfristen var satt til 20 mai og kun HHI/Nordkapp Reiseliv kom med skriftlig tilbakemelding. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar de nye retningslinjene for næringsfondet. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Nordkapp kommune vedtar de nye retningslinjene for næringsfondet Behandling i Kommunestyret : Vedtak i Kommunestyret : Saken utsettes. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Kommunestyret vedtar de nye retningslinjene for næringsfondet. 8

9 Utredning: I henhold til formannskapets vedtak vil de kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet bli som følgende: Forslag til kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Disse retningslinjene er lagd på bakgrunn av brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert , Retningslinjer for kap.551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regionalutvikling, RUP samt Nordkapp kommunes strategiske næringsplan. 1 Målsetting Næringsfondet skal være et stimuleringstiltak til fremme av næringsutvikling i Nordkapp kommune. I henhold til strategisk næringsplan skal Nordkapp kommune utvikles i bærekraftig retning innen fiskeri, reiseliv, kystkultur, miljø, petroleum og kompetanse innen de nevnte områder. 2 Bruk av fondet Næringsfondet kan nyttes til tiltak med det formål å fremme næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av bedrifter. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres. 3 Krav til søker A. Bedrifter skal være lokalisert i Nordkapp kommune B. Søker skal starte, drive eller utvikle næringsvirksomhet til nytte for Nordkapp kommune og dets innbyggere. C. Bedrifter må være registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund. D. Prosjekter det søkes støtte til må være fullfinansiert før det settes i gang. E. Søker må vise til gjennomført etablereropplæring, eller tilsvarende utdanning og/eller arbeidserfaring. 4 søknaden må inneholde 9

10 A. Søkers navn, adresse, organisasjonsnummer og telefonnummer B. Bedriftens forretningside, visjon, mål og strategier for prosjektet det søkes på. C. Bedriftens organisasjonsplan, fremtidige mål og langsiktige planer. D. Antall ansatte fordelt på kvinner og menn evt. antall nye arbeidsplasser og fordelingen mellom kjønn. E. Budsjett, kostnadsoversikt over prosjektet det søkes på. Regnskap for de to siste årene, godkjent av kvalifisert regnskapsfører eller revisjonsattest. F. Finansieringsplan over prosjektet det søkes på. Søknader sendes: Nordkapp kommune v/ næringssjef Postboks Honningsvåg. 5 Utmåling av lån og tilskudd A. Støtte kan gis som tilskudd og lån B. Ved fordeling av tilskudd og lån kan maksimum kostnad være kr C. Samlet støtte fra næringsfondet skal ikke overstige 50% av et prosjekts kapitalbehov. D. Ved prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter samt ved nyetableringer kan det gis inntil 75% støtte. E. Lån gis som annuitetslån med en rente tilsvarende NIBOR- renten 6 mnd. Renter påløper fra utbetalingsdag og beregnes etterskuddsvis. Lånet sikres med pant i fast eiendom der det er mulig. I øvrige tilfeller tegnes en personlig betalingsavtale. Renter og avdrag tilbakebetales i 4 faste kvartaler per år. Ved forsinket betaling løper gjeldende morarente p.a. Det kan ved søknad gis 1 års betalingsutsettelse. Renter løper i perioden. F. Fondsstyret kan, dersom virksomheten opphører innen 2 år etter utbetaling, kreve tilskudd tilbakebetalt som lån etter gjeldende regler. G. Dersom det forekommer midler på fondet foretar næringsutvalget 2 tildelinger i året fra næringsfondet. H. Under særlige forhold kan ordfører fremme saker til behandling i næringsfondet utenfor de bestemte tildelingene. 6 Satsingsområder i Nordkapp kommune Satsingsområdene er i henhold til strategisk næringsplan: A. Fiskeri/havbruk Legge til rette for bedre infrastruktur for industri og fartøy med det formål å styrke næringene i kommunen. B. Reiseliv Nordkapp kommune ønsker å få styrket produktutviklings- og markedskompetansen innen reiselivsnæringa. Videre vil oppsummeringen av reisemålsutviklingsprosjektet danne viktige føringer for bruk av fondets midler. C. Kultur Nordkapp kommune ønsker å satse på kultur som næring. 10

11 D. Fiskerifaglig kompetansesenter Nordkapp kommune vil arbeide for å styrke sin posisjon som senter for fiskerifaglig utdanning, samt utvikling av kompetanse på områder knyttet opp til fiskeri og havbruk. F. Miljø. Nordkapp kommune ønsker å bidra til etableringer som har miljøperspektivet både i forhold til den kommende petroleumsaktiviteten og miljø generelt som sitt hovedarbeidsområde. G. IKT Ved å ta i bruk ny teknologi kan man levere tjenester til hele landet fra Nordkapp. Kommunen ønsker å bidra til å videreutvikle miljøet og de bedrifter som satser i denne retningen. H. Aktiviteter rettet mot framtidig petroleumsaktiviteter 7 Områder som ikke gir rett til støtte A. Midlene kan ikke nyttes som garantier for lån til næringsvirksomhet Jfr. Kommune-loven 51. B. Det kan ikke gis støtte til gjeldssanering, driftstilskudd til bedrifter eller ordinære kommunale oppgaver. C. Det kan ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over offentlige budsjetter, med unntak av vernede bedrifter. D. Det er ikke anledning til å benytte fondets midler til å tegne aksjer eller andeler i privat næringsvirksomhet. Det er anledning til å tegne aksjer i næringsselskap, utleiebygg etc. som kommunen eier sammen med private interessenter. E. Næringsfondet skal ikke brukes til ordinært vedlikehold og oppussing av eiendom. Med mindre dette resulterer i standardheving som fører til et nytt produkt eller økt markedstilpasning. F. Næringsfondet prioriterer ikke å gi støtte til reiser og opphold i forbindelse med kompetansehevingsprosjekter. G. Næringsfondet skal ikke brukes til innkjøp av datautstyr til administrativt bruk. Herunder kommer ikke data-anlegg som er en del av det omsøkte produksjonsutstyret. H. Innenfor fiskerisektoren defineres anskaffelse av fiskeriutstyr (bruk), sikkerhetsutstyr og navigasjonsutstyr til båter som en ordinær driftskostnad. I. Det gis støtte til introduksjonsmarkedsføring og markedsføringsprosjekter som gjennomføres i regi av fellesorgan eller i et samarbeid mellom flere bedrifter. J. Næringsfondet prioriterer ikke støtte til mobile kjøretøy. K. Ingen har krav på støtte fra næringsfondet. Alle prosjekter vurderes i forhold til betydning, lønnsomhet og konkurransesituasjonen i lokalsamfunnet. Fondsstyret avgjør dette sak for sak. L. Kommunens interne retningslinjer for tildeling av fondsmidler legges til grunn ved søknadsbehandlingen. M. Midlene kan ikke nyttes til finansiering av investeringer i, og ordinær drift av, kommunal tjenesteproduksjon. 11

12 8. Utbetalingsrutiner Før utbetaling kan skje må prosjektet være avsluttet. Delutbetaling kan gis på grunnlag av søknad. Ved krav om utbetaling av tilskudd skal følgende dokumenter vedlegges: A. Brev med anmodning om utbetaling. B. Prosjektregnskap godkjent av autorisert regnskapsfører eller revisor for prosjekter med en total kostnadsramme på kr ,- eller mer. Dersom den totale prosjektkostnaden er under kr ,- vedlegges kopi av kvitteringene for det totale prosjektet. C. Ferdigattest. D. Oppdatert skatteattest. E. Rapport om tiltakets gjennomføring og vurdering av hvilken effekt tiltaket har hatt i bedriften. Tilsagnet på lån/tilskudd gis med 2 års varighet fra vedtak er gjort i fondsstyret. Tilsagnet kan forlenges med 1 år etter skriftlig søknad. 9. Kapitaltilførsel Fondet tilføres kapital over stortingsbudsjettet kap. 551 post 60 hvor fordelingen mellom kommunene gjøres av Finnmark Fylkeskommune. Fondet tilføres også midler over kommunens driftsbudsjett. Renteinntekter tilføres fondet. 10 Fondsstyret, regnskap og rapportering Formannskapet utgjør fondsstyret. Representant for næringslivet, koordinert av Nordkapp Reiseliv AS, kan møte med tale og forslagsrett. Rådmannen har fått delegasjon til å gjøre vedtak med en maksimum kostnadsramme på ,-. Bruk av delegert fullmakt orienteres om i første møte i fondsstyret. Det skal avlegges rapport om fondets virksomhet sammen med årsmeldingen. Rapporten skal måle fondets virksomhet i forhold til mål, strategier og tiltak i strategisk næringsplan. Rapporten skal fremlegges for kommunestyret og sendes til Fylkeskommunen. Fondets regnskap er en del av kommuneregnskapet. 11 Vedtektene Endringer av vedtektene kan gjøres av kommunestyret. Fondets vedtekter skal tas opp til rullering i samme rulleringsperiode som kommuneplan. Disse retningslinjene 12

13 ble vedtatt og får virkning fra 21. september Retningslinjene gjelder til nye føringer blir gitt. 13

14 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Stig Hansen Dato: Revisjon av vedtektene til fiskerifondet - med høringsuttalelsene Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 088/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Nordkapp kommune har igangsatt en revisjon av gjeldende vedtekter for fiskerifondet. Administrasjonens forslag er tidligere framlagt ( ) og deretter sendt ut på høring. Høringsfristen ble satt til og to uttalelser er kommet inn pr I det som følger er høringsuttalelsene tatt med. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar de reviderte vedtektene for fiskerifondet. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Kommunestyret vedtar de reviderte vedtektene for fiskerifondet med endringer som foreslått av Finnmark Fiskarlag. Utredning: 1. MÅLSETNING Fiskerifondet skal være et stimuleringstiltak til fremme av fiskeriene i Nordkapp kommune. Bruken av fondet skal være i samsvar med strategiene i Kommuneplanen for Nordkapp kommune. Fondet tilføres kapital ved bevilgninger over kommunens driftsbudsjett. Renteinntektene tilføres fondet. 14

15 2. BRUK AV FONDET Fondet kan brukes til toppfinansiering av langsiktige investeringer, herunder delvis dekning av egenkapital til fiskere som skaffer seg helårsdrevne fiskefartøy fra 10 meter og opp. Fondet kan også brukes til anskaffelse av kvoterettigheter innenfor eksisterende strukturordning. 3. KRAV TIL SØKER A. Søker skal være bosatt i Nordkapp kommune minst de siste 12 måneder, og være registret i fiskermanntallet på blad B. B. Søker skal være skattepliktig i Nordkapp kommune. C. Søker i Nordkapp kommune skal til enhver tid eie minimum 51% av fartøy/foretak. D. Søker må dokumentere minst to års praksis som heltidsansatt mannskap på fiskebåt. E. Søker med Fagbrev som fisker må også dokumentere to års praksis som mannskap på fiskebåt. F. Søker bør dokumentere minimum 10% egenkapital. 4. UTMÅLING AV LÅN OG TILSKUDD A. Det forutsettes at alle andre mulige finansieringsordninger søkes utnyttet maksimalt. B. Søknad til fiskerifondet skal inneholde følgende: - Opplysninger om søker (utdannelse, erfaringer og lignende) - Kostnadsoverslag - Planskisser ved søknad om nybygg - Pantesikkerhet - Fartøyets lønnsomhetsevne (driftsbudsjett, kvoter) - Vurdering av mannskapssituasjonen C. Tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) kan ikke overstige 30% av investeringskostnaden (eks. merverdiavgift), oppad begrenset til kr ,-. D. Av det tildelte totalbeløpet kan inntil 30% bli gitt som tilskudd, altså oppad begrenset til kr ,-. Eks. Ved en båtinvestering på kr ,- utgjør 30% kr ,- som er tilsagnets totalbeløp. Søker kan få innvilget 30% av dette totalbeløpet som tilskudd, altså kr ,-. Da utgjør lånet kr ,- - kr ,- = kr ,-. Fra fiskerifondet blir det da innvilget et tilskudd på kr ,- og et lån på kr ,-. 5. VILKÅR FOR LÅN OG TILSKUDD 15

16 A. Utlånsrenten settes tilnærmet 3 måneder NIBOR rente. B. Lånetiden er maksimum 10 år. Lån tilbakebetales i like store termer (ikke over tre måneders termin). C. Etter søknad kan det første året gjøres avdragsfritt (dette gjelder ikke renter). D. Tilsagn om lån/tilskudd er gyldig i 6 måneder fra vedtak er gjort i fondsstyret. E. Fondsmottaker skal gi tilbakemelding om bruken av midlene innen 3 uker etter mottakelse av tilsagn. Tilsagnet annulleres automatisk dersom det omsøkte båtkjøpet ikke blir realisert. Ved nybygg kan tilsagnets varighet søkes forlenget. F. Som sikkerhet for lån/tilskudd utstedes panteobligasjon med prioritert etter SND og/eller privat finansiering. G. Fondsstyret avgjør eventuell prioritetsvikelse. H. Utbetaling skal bare finne sted når nødvendig pantesikkerhet er etablert og det foreligger dokumentasjon på at anskaffelsen er i samsvar med søknaden. I. Tilskudd nedskrives over 10 år. J. Dersom fartøy/foretak som er delvis finansiert av lån/tilskudd av fondets midler selges, eller søker flytter eller går over til annen virksomhet, forfaller helt eller delvis lånebeløp og tilskudd straks til betaling. K. For lånetaker som misligholder sine lån i fondet kan lån og tilskudd i sin helhet kreves tilbakebetalt straks, uten vedtak i fondsstyret. Fondsstyret skal underrettes. L. Etter søknad kan avdragsutsettelse innvilges av fondsstyret, men ikke utover 6 måneder. Dersom terminer ikke er betalt til fastsatt tid, og avdragsutsettelse ikke er innvilget beregnes morarente av det til enhver tid forfalte beløp. M. Dersom andeler (aksjer eller lignende) selges, slik at søkers eierskap kommer under minimumsgrensen på 51%, forfaller helt eller delvis lånebeløp og tilskudd straks til betaling. Dette punktet bortfaller når eierskapet fortsatt forblir i kommunen. 6. FORLIS/TOTAL HAVARI A. Ved forlis/total havari skal lån/tilskudd tilbakebetales til fondet jfr. forsikringsoppgjøret. B. Innen 6 måneder etter forlis-/havarioppgjøret har eier fortrinnsrett til å søke de tilbakebetalte midler overført til nytt fartøy. C. Ved anskaffelse av nytt fartøy kan lån og tilskudd økes. D. For tilsagnets varighet, se 5 pkt. D 7. FONDSSTYRE/REGNSKAP Formannskapet utgjør fondsstyret. Det skal avlegges rapport om fondets virksomhet sammen med årsmelding. Fondets regnskap er en del av kommuneregnskapet. 8. IKRAFTTREDELSE Vedtatt av Kommunestyret 25. mai 1996 med senere endringer, 1. mai 1998, 20. februar 2001, 8. april 2003, 30.september

17 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: Tertialrapport 2/ Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 099/04 Formannskapet /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Sammenlignet med budsjettet for 2003, er inneværende års samlede, brutto driftsutgifter nominelt økt med 4,5 mill. Når det tas hensyn til prisveksten, betyr dette en reell reduksjon i bruttoutgiften på om lag 1,5 mill. Realnedgangen i netto ramme i forhold til 2003 er på 4,5 mill. Budsjettet for 2004 forutsetter at dagens tjenestetilbud i hovedsak videreføres, og at arbeidet med omstilling og modernisering og til dels fornyelse av tjenesteproduksjonen fortsetter. Med sikte på å innfri kommunestyrets krav om et overskudd på 3% av bruttobudsjettet, var det nødvendig å foreta noen reduksjoner og kutt i tjenesteproduksjonen. Samlet viser driftsregnskapet for 2. tertial 2004 sammenlignet med 2003 følgende utvikling: R 2. tertial 2003 R 2. tertial 2004 Utgift Inntekt Netto utgift Tabellen viser en meget positiv utvikling. Sammenlignet med samme periode i fjor, er resultatforbedringen på hele 8,1 mill. kroner, som tilsvarer reduksjonen i brutto utgifter. Dette viser at effektiviseringsprosesser og innsparingstiltak har hatt effekt. I lys av at alle planlagte og vedtatte tjenestetilbud og aktiviteter er opprettholdt i forutsatt omfang og kvalitet, er det grunn til å si seg fornøyd med resultatet så langt Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar tertialrapport 2/2004 for Nordkapp kommune til etterretning. Behandling i Formannskapet : 17

18 Vedtak i Formannskapet : Tertialrapporten tas opp til realitetsbehandling på formannskapsmøte Utredning: I forbindelse med behandlingen av Tertialrapport 1/2004 for Nordkapp kommune ble det vedtatt å iverksette en prosess som skulle redusere driftsnivået med ytterligere 2-3 mill i Innsparingsmålet skulle oppnås ved kutt og reduksjoner i de ulike sektorene. Følgende er iverksatt og gjennomført så langt: Tiltak 2004 Innsparing ungdomsklubb Honningsvåg ,- Kulturadministrasjonen, vakanse i stilling ,- Kino økt inntjening ,- Red. lærlingeinntak i barnehage ,- Skarsvåg SFO avvikles ,- PP-tjenesten mindre utgift ,- Brannvesen reduserte utgifter ,- Holde stillingen som kommuneplanlegger vakant ,- Holde stillingen som leder av fellestjenesten vakant ,- Div. innsparinger reiser/innkjøp ,- Reduksjon i renhold på Rådhuset (47,99%) og Teknisk (23,32%) ,- Reduksjon av 40% vaktmesterstilling ,- Sum innsparinger ,- Som det fremgår av tertialrapporten er det spart inn betydelige beløp på mindre vikarutgifter, samt at netto trygderefusjoner har økt spesielt innenfor oppvekst- og kultur og teknisk sektor. Selv om den økonomiske utviklingen er positiv vil rådmannen fortsatt oppfordre kommunestyret til forsiktighet. Det er ennå 4 mnd. igjen av Det knytter seg en del usikkerhet til den totale skatteinngangen for inneværende år, samt at folketallsutviklingen vil føre til lavere rammeoverføring allerede i Rådmannen forslår av det ovennevnte at det ikke iverksettes ytterligere innsparinger i 2004, men at administrasjonen vil arbeide videre med de prosjekt og tiltak som allerede er vedtatt. I tillegg må sektorene fortsatt føre en streng praksis m.h.t. inntak av vikarer. 18

19 Nordkapp kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Gunnar-Frank Holst Dato: Dekning av regnskapsmessig merforbruk - budsjettregulering. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 091/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner bruk av pensjonspremiefondet på kr i Vital til delvis dekning av årets utgift til pensjonspremie, og vedtar i den forbindelse sålydende budsjettendring: Merutgift Mindre utgift Redusert pensjonspremie Dekning av regnskapsmessig merforbruk Tilføres disposisjonsfondet Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Kommunestyret godkjenner bruk av pensjonspremiefondet på kr i Vital til delvis dekning av årets utgift til pensjonspremie, og vedtar i den forbindelse sålydende budsjettendring: Merutgift Mindre utgift Redusert pensjonspremie Dekning av regnskapsmessig merforbruk Tilføres disposisjonsfondet Vedtatt med 6 stemmer mot 1(Høyre). 19

20 Utredning: Da Kommunestyret behandlet årsregnskapet for 2003 i juni, ble det gjort vedtak om at disposisjonsfondet, som beløper seg til kr , skulle benyttes til delvis dekning av det akkumulerte, regnskapsmessige merforbruk (underskudd). Per utgjør underskuddet kr , slik at det etter regnskapsvedtaket gjenstår å dekke kr Oppgjøret etter overføringen av pensjonsforsikringen fra Klp til Vital (flytteoppgjøret) innebar bl.a. at det kunne avsettes kr til pensjonspremiefond. Dette er en avsetning som er gjort i forsikringsselskapets forvaltningsregnskap. Avsetningen fremkommer ikke i kommunens regnskap. Rådmannen foreslår at kommunen benytter premiefondet til å dekke deler av årets pensjonspremieutgift. Utgiftene til pensjonspremie blir dermed tilsvarende mindre enn forutsatt i årsbudsjettet, og kommunen har rom for budsjettmessig dekning av det gjenstående, udekkede underskudd. Det overskytende beløp forslås tilført disposisjonsfondet. Budsjettreguleringen blir som følger: Merutgift Mindre utgift Redusert pensjonspremie Dekning av regnskapsmessig merforbruk Styrking av budsjettbalansen

21 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Anne Trine Elde Dato: Nye lokaler til Møteplassen i Nordvågveien 14-16, 2. etasje Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Helse- og sosialstyret /04 Kommunestyret Resymé: Det vises til Psykiatriplanen og Nordkapp kommunes satsingsområder i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri. Møteplassen i Nordvågveien åpnet på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober De fleste brukerne av Møteplassen har en langvarig og alvorlig funksjonshemning og trenger oppfølging over tid (ofte over mange år). Møteplassen er et sted hvor brukerne selv er med og legger premissene for deltagelse og utfoldelse med personalet i bakhand. I 2003 var det totalt 700 besøk på Møteplassen og stadig flere brukere benytter seg av dette tilbudet. Fra til var det 328 besøk fordelt på ca. 30 personer. Det kan være opptil 8 10 personer pr dag. Lokalene er altfor små og det blir både ubekvemt og lite tilfredsstillende både for brukere og personalet. Rådmannens innstilling: Møteplassen flytter opp i 2.etasje i Nordvågveien i de samme lokalene som bokollektivet for eldre var tidligere. Husleie betales til teknisk sektor tilsvarende gjeldende satser. Hyblene i første etasje får en enkel oppgradering og leies ut. Behandlet i Helse- og sosialstyret Vedtak: Møteplassen flytter opp i 2.etasje i Nordvågveien i de samme lokalene som bokollektivet for eldre var tidligere. Husleie betales til teknisk sektor tilsvarende gjeldende satser. Utredning: Møteplassen i Nordvågveien åpnet på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober Lokalene er to hybelleiligheter som ligger vegg i vegg i kjelleretasjen i Nordvågveien Det første året var åpningstiden svært redusert med tre dager à tre timer pr uke. Gradvis har dette endret seg til å bli fire dager à fire timer, og noen dager opptil 8 timers åpningstid sammenhengende. Et av satsningsområdene i kommunens psykiatriplan som ble vedtatt i kommunestyret høsten 2003 var å videreutvikle Møteplassen slik at flere kan benytte seg av tilbudet. 21

22 Bemanning: Personalet som arbeider på Møteplassen er tverrfaglig sammensatt av vernepleier, sosialkonsulent, psykiatrisk hjelpepleier, psykiatrisk sykepleier, miljøarbeider, ergoterapeut etc. Det har vært lagt vekt på at arbeidet på Møteplassen skal foregå på tvers av profesjoner og faggrupper, og dekkes innenfor de eksisterende personellressursene vi til enhver tid har. Dette har man lyktes bra med og Møteplassen har innholdsmessig utviklet seg svært positivt på disse to årene det har vært i drift. Målsetting: Hovedmålet er at tilbudet skal være brukerstyrt i størst mulig grad. Dette skjer blant annet gjennom faste husmøter hvor brukerne og personalet er tilstede. Husmøtene tar opp hendelser som har skjedd av både positiv og mindre positiv art, planlegging av aktiviteter, diskusjoner om målsetning for samvær og fellesskap, null toleranse overfor trusler, vold, bruk og salg/formidling av rusmidler på Møteplassen etc. Sistnevnte har vært viktig da det er stadig flere personer med rus i en kombinasjon med psykiske plager og lidelser som benytter tilbudet. Fakta om Møteplassen: De fleste brukerne av Møteplassen har en langvarig og alvorlig funksjonshemning og trenger oppfølging over tid (ofte over mange år). Møteplassen er et sted hvor brukerne selv er med og legger premissene for deltagelse og utfoldelse med personalet i bakhand. I 2003 var det totalt ca. 700 besøk på Møteplassen. Stadig flere brukere benytter seg av dette tilbudet og fra til var det 328 besøk. Det kan være opptil 8 10 personer pr dag, og da blir lokalene altfor små. Det blir både ubekvemt og lite tilfredsstillende både for brukere og personalet. Hovedintensjonen er at brukerne skal delta mest mulig i daglig drift av Møteplassen. Dette innebærer blant annet at de må lage mat som lunsj, middag med tilbehør, dekke bord, rydde av, handle, bestille varer, vaske etc. Kjøkkenet er knøttlite med den konsekvens at dersom det er mer enn en person der inne blir det vanskelig å bevege seg. Ventilasjon finnes ikke på kjøkkenet, og medfører at brannalarmen ofte utløses pga steikos. Det finnes kun en utslagsvask på kjøkkenet noe som er lite hygienisk. Toalettene har vært oversvømt av kloakkvann flere ganger og lokalene bærer preg av dette. Aktiviteter som sløyd, trearbeid, leire og keramikk kan ikke utføres pga plassmangel. Møteplassen er blitt sponset med ,- kroner av Nordnorgeslaget (frivillig organisasjon) til innkjøp av utstyr til arbeid med leire som dreieskive, keramikkovn, etc. I tillegg ble det etter brukernes ønske kjøpt inn en boksesekk. Pr. i dag er det ingen steder å plassere dette utstyret som er kjøpt inn for flere måneder siden. Sløydarbeid kan ikke foregå på felles aktivitetsrom, da støv fra trearbeidet ødelegger og umuliggjør for eksempel maling på akvarell, silkemaling, bruk av symaskin osv. Behovet for fortrolig samtale mellom to personer kan ikke imøtekommes, da Møteplassen kun består av to fellesrom hvor det hele tiden er flere personer tilstede. Felles oppholdsrom skal romme spiseplass, sofagruppe, datamaskin, telefon/kontordel og diverse annet utstyr. Dersom man har behov for å ta en telefonsamtale i enerom, er dette utelukket når det til enhver tid er flere andre personer tilstede. Personer med fysiske funksjonshemninger, eks. bevegelseshemmede og rullestolbrukere kan ikke benytte seg av Møteplassens tilbud pga manglende tilrettelegging. Bakgrunn for hvorfor det er ønskelig å flytte opp i 2. etasje i Nordvågveien 14-16: Da Møteplassen ble åpnet i oktober 2001 var lokalene tilpasset etterspørselen. I løpet av de knappe 3 år tilbudet har eksistert, har både antall brukere og aktivitetsnivået økt såpass mye at de fysiske rammene er sprengt og oppleves som et hinder og begrensning i videre utvikling, utfoldelse og rekruttering av nye brukere og aktiviteter. Daglig samvær og sosialt 22

23 samspill med andre brukere er svært viktig i den langsiktige rehabiliteringsprosessen, enten den enkelte har som mål å komme seg ut av angst og isolasjon hjemme, få seg venner og bekjente eller komme seg i arbeid. Den ressurs som brukerne representerer er dessverre ofte lite brukt og anerkjent. Brukernes rett til medvirkning og medbestemmelse krever tilrettelegging for å utøve den reelt, og Møteplassen prøver å utvikle disse prinsippene i praktisk virkelighet. Slik situasjonen er i dag er dette vanskelig å få til på grunn av de fysiske forholdene. Et annet moment for flytting opp i 2. etasje er at det er viktig å beholde Møteplassen i Nordvågveien fordi man dermed kan benytte personalet på Møteplassen fleksibelt i oppfølging av andre beboere i samme bygg. I samme bygg bor 5 personer i egne leiligheter som har behov for oppfølging i form av miljøarbeid. Personalet som er på Møteplassen følger opp disse beboerne i åpningstida til Møteplassen. Dette er et av flere tiltak som har blitt iverksatt den senere tid for å effektivisere og utnytte personal ressurser best mulig. Tidligere har disse personene fått all sin hjelp og assistanse av egne støttekontakter og miljøarbeidere som har kommet hjem til den enkelte beboer/bruker på ettermiddags/kveldstid. I gjennomsnitt hadde hver av disse beboerne ca timer tjenesteyting pr uke. Ved å benytte personalet på Møteplassen samt samle personer i et fellesskap på Møteplassen har spennvidden på tilbudet økt. Den enkelte beboer/bruker knyttes opp mot et større sosialt fellesskap og nettverk, noe som igjen bidrar til at det åpnes opp for flere arena for disse menneskene å utfolde seg på. På samme tid er de menneskelige ressursene, både hva angår personale og brukerne, brukt på en mer hensiktsmessig, faglig forsvarlig og økonomisk besparende måte. Hvis Møteplassen ser seg nødt til å flytte ut av 14 16, må det settes inn betydelige ressurser for å ivareta oppfølginga til disse beboerne/brukerne. I forbindelse med innsparingstiltaket Avvikling av bokollektivet i Nordvågveien ble det vedtatt i kommunestyret at lokalene skulle omgjøres til to omsorgsleiligheter. Gjennomføring av dette tiltaket vil medføre en god del kostnader for kommunen da det i dag er kun et kjøkken og ellers ikke tilrettelagt for to leiligheter. Rehabiliteringstjenesten har behov for større lokaler til Møteplassen og det vil bli billigere for kommunen av mange hensyn å flytte Møteplassen opp. I tillegg er videreutvikling av Møteplassen et prioritert område i kommunens psykiatriplan og i andre virksomhetsplaner i helse- og sosialsektoren. Et dagtilbud som Møteplassen er et forholdsvis mer samfunnsøkonomisk og effektivt tiltak enn om man skal følge opp personer hjemme en til en. Ved å flytte Møteplassen opp i lokalene til det tidligere bokollektivet for eldre i 14-16, kan også andre personer med fysiske funksjonshemninger og rullestolbrukere benytte tilbudet uten å må foretas noen større endringer. Dette vil bidra til at man vil kunne nå også andre grupper i samfunnet som har behov for en møteplass. Videre vil Møteplassen kunne ta i bruk det utstyret som i dag finnes samt totalt sett gi et bedre tilbud. Møteplassen betaler husleie i dag til teknisk sektor og denne kan økes slik at den blir tilnærmet lik- og erstatter tidligere leieinntekter fra det gamle bokollektivet. De to hyblene som Møteplassen benytter i dag kan etter enkel oppgradering/ oppussing leies ut. Økonomiske konsekvenser: I dag betales ca. kr pr. år i leie. Det er budsjettert med kr Ved flytting til 2.etasje vil leieutgifter 1.året komme på ca. kr og deretter vil leieutgifter etter dagens satser komme på rundt kr pr. år. De økte leieutgiftene forventes og dekkes opp gjennom den årlige økningen i øremerkede psykiatrimidler. Med bakgrunn i dette fremmes følgende forslag: 23

24 Møteplassen flytter opp i lokalene etter bokollektivet for eldre i Nordvågveien Husleie betales til teknisk sektor tilsvarende gjeldende satser. Hyblene i første etasje får en enkel oppgradering og leies ut. 24

25 Nordkapp kommune Arkiv: M50 Saksmappe: 03/ Saksbehandler: Stål Abrahamsen Dato: Renovasjonsforskriften - ny behandling. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 022/04 Teknisk utvalg /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Finnmark Miljøtjeneste AS utarbeidet høsten 2003 forslag til nye renovasjonsforkrifter. Kommunestyret behandlet saken i møte , etter forarbeid fra teknisk utvalg høsten 2003, hvor visse endringer til forskriften ble bedt om å få innpasset for Nordkapp kommune. Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Behandling i Teknisk utvalg : Vedtak i Teknisk utvalg : Teknisk utvalg ber administrasjonen innhente konsekvensutredning fra Finnmark Miljøtjeneste AS med hensyn til vei og innsamlingsfrekvens før saken behandles på nytt. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Nordkapp vedtar renovasjonsforskriften. Utredning: 25

26 Nordkapp kommunes vedtak som vil medføre differensiert regelverk for de kommunene Finnmark Miljøtjeneste AS betjener, styret i miljøtjeneste ønsker i brev av å få behandlet på ny. Finnmark Miljøtjeneste AS viser til selskapets vedtekter 6 som påpeker at selskapet forplikter seg til å opprettholde lik serviceavgift i alle kommuner. Forutsetningen er at kommunene vedtar like forskrifter for avfall og slam hvor beregning av gebyr er definert likt. Kommunen delegerer til selskapets styre gjennomføringer av forskriften og utarbeidelse av retningslinjer for utførelse av tjenesten. Ankepunkter i forskriften er: 5 og 7 i maks henteavstand 5 m. 8 Krav til kjørbar vei 11 Innsamlingsfrekvens på avfallet. Henteavstand: Det påpekes i brevet fra miljøtjenesten at den enkelte kommune kan gi dispensasjon til 10% av abonnementstallet, og håndteres gjennom retningslinjene. Veikrav: M.h.t. kjørbar vei om retningslinjen i 8 legges til grunn og oppfylles er veien å regne som kjørbar. Kravet til kurvatur og stigningsforhold kan imidlertid ikke oppfylles alle steder i Nordkapp kommune, og vi kan dermed risikere områder som ikke blir renovert. Innsamlingsfrekvenser: Miljøtjenesten ser på en mulighet på innføring av 14 dager henting i og med at kildesortering er innført. Nordkapp kommune påpekte i sin uttalelse at intervallet på 14 dager i sommerhalvåret kan bli lite tilfredsstillende, spesielt hva matavfall angår, derfor ønske om tømming ukentlig i perioden 1. mai til 1. oktober. Saken fremlegges for ny diskusjon. 26

27 Nordkapp kommune Arkiv: A1 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Arvid Bye Dato: Kommunalt tilskudd til privat barnehage i Gjesvær Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 102/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Kommunestyret behandlet sak om eventuell gjenåpning av barnehagen i Gjesvær. Vedtaket ble at kommunen av økonomiske grunner ikke kan prioritere oppstart av kommunal barnehage. Vedtaket ble påklaget av foreldrene i Gjesvær, klagen ble behandlet i formannskapet Formannskapet gjorde da følgende vedtak: Formannskapet godkjenner oppstart av privat barnehage i Gjesvær. Oppvekst- og kultursektoren hjelper til med det praktiske arbeidet rundt oppstart. Det er stiftet en foreldreforening i Gjesvær som står som eier av den private barnehagen. Den har fått navnet Geirfuglen barnehage. Foreldreforeningen har utarbeidet vedtekter, ansatt personale og inngått avtale om regnskapsførsel med Økonor Nordkapp. Oppvekst- og kultursektoren har tolket formannskapets vedtak som samtykke til at den private barnehagen får disponere barnehagelokalene i skolen, og som delegasjon til å godkjenne barnehagen etter barnehageloven så fremt lovens krev er oppfylt. Kommunen har godkjent Geirfuglen barnehage ved administrativt vedtak fattet den Fylkesmannen har ikke hatt merknader til dette vedtaket, og barnehagen vil få statstilskudd fra oppstart i august. Etter endringer i barnehageloven iverksatt fra er kommunen forpliktet til å gi kommunalt tilskudd til godkjente private barnehager. Kommunestyret må godkjenne størrelsen på det kommunale tilskuddet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr i kommunalt tilskudd til Geirfuglen barnehage i Gjesvær for høsten Prinsippet om gjennomsnittlig likt tilskudd legges til grunn ved budsjettering for Tilskuddet for høsten 2004 må dekkes innenfor Oppvekst- og kultursektorens ramme. Behandling i Formannskapet : 27

28 Vedtak i Formannskapet : Kommunestyret bevilger kr i kommunalt tilskudd til Geirfuglen barnehage i Gjesvær for høsten Prinsippet om gjennomsnittlig likt tilskudd legges til grunn ved budsjettering for Tilskuddet for høsten 2004 må dekkes innenfor Oppvekst- og kultursektorens ramme. Utredning: Endring av barnehageloven og ny forskrift. Under behandling av Ot.prp.nr. 76 ( ) Om lov om endringer i barnehageloven, vedtok Stortinget en ny bestemmelse, 7b, i barnehageloven. Den nye paragrafen lyder: 7b Offentlig tilskudd til private barnehager Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Med hjemmel i barnehagelovens 7b er det ved kongelig resolusjon av 19. mars 2004 fastsatt en forskrift om likeverdig behandling som trådte i kraft samtidig med forskriften om maksimalpris i barnehagene, den Alle godkjente barnehager har rett til statlig driftstilskudd. Driftstilskuddets størrelse fastsettes etter bestemte satser avhengig av barnas alder og oppholdstid per uke. Tidligere har statstilskuddet vært likt for alle godkjente barnehager, men fra gis det statlige driftstilskuddet med høyere satser til private barnehager enn til offentlige barnehager. Inntil var ikke kommunene forpliktet til å finansiere barnehager. Noen kommuner ga tilskudd til private barnehager andre ikke. Forskrift om likeverdig behandling. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd gjelder fra 1. mai 2004 og har følgende ordlyd: 1 Likeverdig behandling Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Med offentlige tilskudd menes tilskudd til ordinær drift av barnehager fra stat, kommune og fylkeskommune. Med likeverdig behandling menes at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlige finansiering etter prinsippene fastsatt i denne forskrift. 2 Statlige tilskudd Alle godkjente barnehager skal gis statlige driftstilskudd etter gjeldende satser. 3 Kommunens ansvar Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av 28

29 andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. 4 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage og eier av barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen eller ekstra inntekten barnehagen har, jf. første ledd. 5 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 6 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen. 7 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. mai Utdrag av departementets tolkning av forskriften. Barne- og familiedepartementet utga i juni 2004 en veileder til forskriften. Slik vi tolker forskriften er det 2 alternative prinsipp for fastsetting av kommunalt tilskudd: 1. Kostnadsdekningsprinsippet. (For private barnehager der det foreligger erfaringstall fra tidligere regnskap). 2. Prinsippet om gjennomsnitlig like støtte som kommunale barnehager. I det følgende gjengis noen avsnitt fra departementets veileder: Forskriftens hovedregel ( 3) sier at kommunen skal dekke alle kostnader i alle godkjente barnehager som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. (Kostnadsdekningsprinsippet) Denne plikten gjelder i utgangspunktet alle kostnader til ordinær drift i barnehagen. Kommunens finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende kommunale barnehager. (Gjennomsnitlig lik støtte) Forskriften legger videre opp til to begrensninger. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst ut over normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren fra 2003 til Kommunen har heller ikke plikt til å dekke merkostnadene dersom en barnehage har lavere foreldrebetaling enn nivået på den kommunale foreldrebetalingen (forutsatt at denne er innenfor maksimalprisgrensen). 29

30 Videre inneholder forskriften regler for når kommunen kan redusere sitt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Forskriften om likeverdig behandling forutsetter at det ikke kan være et offentlig ansvar å finansiere et urimelig overskudd/utbytte, dersom en barnehage samtidig har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader enn en tilsvarende kommunal barnehage ( 4). Dette kan gi anledning til å avkorte et eventuelt kommunalt tilskudd til en ikke-kommunal barnehage. Utover kostnadene som fremkommer direkte i regnskapet til den enkelte barnehagen, kan barnehagen ha skjulte kostnader. Det kan eksempelvis være tilfelle når en barnehage får lokaler gratis eller til en sterkt subsidiert husleie til disposisjon fra sin eierorganisasjon eller kommunen, eller når eieren eller andre leverer varer eller tjenester til en pris som ligger betydelig lavere enn de reelle kostnadene. Slike skjulte kostnader må tas med som en del av de reelle kostnadene i barnehagene. Forskriften om likeverdig behandling presiserer i 1 at den regulerer offentlige tilskudd til ordinær drift. Den skal altså sikre likeverdig finansiering av basistilbudet til alle barn i barnehagene. En del barnehager har spesielle kostnader til tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov. I forhold til slike kostnader er det etablert egne statlige tilskuddsordninger, for eksempel til barn med funksjonshemming og til minoritetsspråklige barn. Kommunene forvalter disse tilskuddsordningene og skal bruke midlene til finansiering av særskilt tilrettelegging i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kostnadene og kommunal finansiering av slike tiltak (enten ved videreformidling av statstilskudd eller ved bruk av kommunale midler) må behandles særskilt, og holdes utenfor beregning og tildeling av det ordinære kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Begrepet tilsvarende barnehage eid av kommunen. Utover spesiell vurdering av private familiebarnehager anbefaler departementet kommunene å være varsomme med å inndele barnehagene i mange grupper med ulike beregninger for utmåling av det kommunale driftstilskuddet. Dette kan bidra til å sementere en gitt struktur på bekostning av effektivisering av ressursbruken i de eksisterende barnehagene. (min understreking) Departementet fastslår eksplisitt at eierform, ideologiske og pedagogiske ulikheter ikke skal legges til grunn for en gruppering av barnehagene ved tildeling av kommunalt driftstilskudd. Heller ikke barnehagenes størrelse (målt i antall ansatte) eller lønns- og arbeidsforhold skal føre til at barnehager får ulikt tilskudd. (Min understreking). Barnehagene viser imidlertid store variasjoner i størrelse (antall barn) og sammensetning av barnegruppene etter alder og oppholdstid. For å kunne sammenligne ulike barnehager, må kostnadene og finansieringen standardiseres. Det foreslås at kommunene tar utgangspunkt i kostnader pr. korrigert oppholdstime. Dette er det samme målet som Statistisk sentralbyrå benytter i sine analyser av kostnadene i barnehagene. (Så langt direkte sitat fra departementets veileder) Prinsipp for utmåling av tilskudd til Geirfuglen barnehage i Gjesvær. Siden det ikke finnes erfaringstall fra tidligere drift av privat barnehage i Gjesvær, vil det springende punktet i forskriften være formuleringen i 3: det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Hvis tilsvarende barnehage skal tolkes som Kamøyvær barnehage, vil en privat barnehage i Gjesvær koste kommunen forholdsvis mye. Men med dagens tilskuddssatser vil den likevel ikke koste like mye. Begrunnelsen for en slik vurdering er at det statlige driftstilskuddet til private barnehager for tiden er høyere enn tilskuddet til kommunale barnehager. 30

31 I tilfellet Geirfuglen barnehage vil prinsippet om gjennomsnitlig lik støtte komme til anvendelse. Kostnader pr korrigert oppholdstime finnes bare på kommunenivå som gjennomsnittskostnader for kommunens barnehagedrift i egen regi. Det finnes ikke slike tall for hver enkelt barnehage. Dessuten må departementets veiledning tolkes slik at ulikheter barnehagene imellom, innad i en kommune, ikke skal legges til grunn for en gruppering av barnehagene ved tildeling av kommunalt driftstilskudd. Netto driftsutgift ( det kommunale tilskuddet) for kommunens barnehager var i 2003 totalt kr 4,559 mill kr fordelt på totalt194 barn i kommunale barnehager. Dette utgjør kr pr barn pr år. Korrigert for prisstigning 3,25% gir dette kr ,- pr barn pr år i Beregnet utfra dette prinsippet vil det kommunale tilskuddet til Geirfuglen barnehage for 4 måneder i 2004 og 6 barn bli kr x 6 x 4 = kr

32 Nordkapp kommune Arkiv: 223 P22 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Stig Hansen, Bjørn-Atle Hansen Dato: Opprusting av kaianlegg servicestasjonene - Søknad fra Nordkapp Brygge AS Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 054/04 Formannskapet /04 Kommunestyret /04 Formannskapet /04 Havnestyret /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Resymé: Nordkapp Brygge AS har siden overtakelsen av servicestasjonene fra Fiskarkvinnelaget arbeidet for å avklare hvem som har ansvaret for opprusting og vedlikehold av kaiene som servicestasjonene står på. I den forbindelse har de hatt møter med kommunens og Nordkapp Havn KFs politiske og administrative ledelse uten å komme noe nærmere en løsning. De ber nå Nordkapp kommune/nordkapp Havn KF om å påta seg ansvaret for rehabilitering og vedlikehold av kaiene, slik at Nordkapp Brygge AS kan realisere sine planer med bryggene. Rådmannens innstilling: Nordkapp kommune og Nordkapp Havn KF påtar seg ansvaret for vedlikehold og renovering av kaiene i tilknytting til Servicestasjonene i indre havn. Bruk av kaiarealer som ikke er belagt med bygningsmasse, skal disponeres av Nordkapp Havn KF. Nordkapp Havn KF oppkrever kaiavgift for bruk av kaianleggene. Avgiftsnivået innarbeides i foretakets avgiftsregulativ. Det forutsettes at Nordkapp Brygge AS påtar seg ansvaret for restaurering av den påstående bygningsmassen. Den midtre servicestasjonen prioriteres med hensyn til gjenoppbygging/renovering. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Nordkapp kommune og Nordkapp Havn KF påtar seg ansvaret for vedlikehold og renovering av kaiene i tilknytting til Servicestasjonene i indre havn. Bruk av kaiarealer som ikke er belagt med bygningsmasse, skal disponeres av Nordkapp Havn KF. 32