Nordkapp kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ulf Åge Syversen LEDER AP Tore Fosse NESTL SV Arne Basso MEDL KP Dan Oliver Wasa MEDL SV Eli Skille MEDL AP Esben Nielsen MEDL SV Idar Jensen MEDL H Inger Anne Dokken MEDL AP Kari Lene Olsen MEDL AP Kristina Hansen MEDL AP Lars Helge Jensen MEDL H Lars Simonsen MEDL AP Marlon Vian MEDL KP Ole Lindseth MEDL SP Per Ivar Pettersen MEDL AP Per Tore Schjelderup MEDL SP Roger Hansen MEDL AP Runar Terje Foslund MEDL AP Sigurd Berg Hansen MEDL KP Solbjørg Pettersen MEDL SV Trine Pettersen MEDL H Trudy Engen MEDL SV Werner Hansen MEDL AP William Pedersen MEDL AP Åshild Ravlo MEDL AP

2 Saksnr Innhold PS 8/06 Godkjenning av protokoll PS 9/06 Referatsaker RS 2/06 Svar på søknad om godkjenning av snøskuterløype Studentervika - Skarsvågkrysset RS 3/06 Budsjett og økonomiplan RS 4/06 Kontrollrapport2005 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nordkapp kommune PS 10/06 Forvaltningsrevisjonsprosjekt - Inkluderende arbeidsliv PS 11/06 Arktisk beredskapssenter i Honningsvåg PS 12/06 Revisjon av retningslinjer - Næringsfondet PS 13/06 Revisjon av vedtekter - Fiskerifond PS 14/06 Utredning Pleie og Omsorg

3 PS 8/06 Godkjenning av protokoll

4 PS 9/06 Referatsaker RS 2/06 Svar på søknad om godkjenning av snøskuterløype Studentervika - Skarsvågkrysset RS 3/06 Budsjett og økonomiplan RS 4/06 Kontrollrapport2005 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nordkapp kommune

5 Nordkapp kommune Saksfremlegg Dato: Arkivref: /758-0 / 440 Jens-Terje Mathisen jens-terje.mathisen@nordkapp.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 10/06 Kommunestyret Forvaltningsrevisjonsprosjekt - Inkluderende arbeidsliv Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til kontrollutvalgets vedtak. Saksutredning Revisjonen sier i sin utredning til kontrollutvalget følgende: Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvilke delmål Nordkapp kommune har utarbeidet på grunnlag av målene i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, og hva kommunen som arbeidsgiver har gjort for å følge opp punktene i samarbeidsavtalen. I tillegg har vi sett på måloppnåelse i forhold til reduksjon i sykefraværet. Problemstillingene i prosjektet har vært: 1. Hvordan har Nordkapp kommune som arbeidsgiver fulgt opp samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv? 2. Har det vært reduksjon i sykefraværet etter at samarbeidsavtalen ble inngått? Undersøkelsen viser at: Kommunen har ikke fulgt opp alle punktene i samarbeidsavtalen systematisk, men det er gjort en jobb med hensyn til informasjon om avtalen, og forhold som vedrører den, blant ansatte og ledere i organisasjonen. Sykefraværet i Nordkapp kommune var nede i 8,9 prosent i I 2002 økte sykefraværet til 9,4 prosent. Statistikken viser at sykefraværet holdt seg på 9,4 prosent også i 2003 mens 2004 viser en liten økning til 9,5 prosent. I 2005 er sykefraværet redusert til 7,9 prosent. Selv om sykefraværet er redusert fra 2004 til 2005 vil ikke målsettingen ved inngåelse av IA-avtalen, om at sykefraværet bør reduseres med to prosent mot 2005, være nådd.

6 Det er ikke mulig å konkludere på om IA-avtalen har hatt noen målbar effekt for sykefraværet i Nordkapp kommune. En kan ikke se bort fra at avtalen hatt betydning, men nedgangen i fraværet kan like gjerne skyldes at folketrygdens regler for sykemelding ble skjerpet fra 1. juli Kontrollutvalget fattet i møte 22. mars 2006 følgende vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten om inkluderende arbeidsliv til orientering. Tiltak for ytterligere reduksjon i sykefraværet bør prioriteres. Oppfølging av rapporten foretas av kontrollutvalget om ett år../. Vedlagt følger kopi av rapporten Inkluderende arbeidsliv. Vi har selvfølgelig gjort noe for å få sykefraværet ned og har blant annet fått trykt en orientering til arbeidstakerne som heter Frisk nok til å jobbe? Denne inneholder bl.a. kjøreregler både for arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med sykemeldinger og det er opprettet et personalteam som overtar ansvaret og oppfølgingen av den sykemeldt, fra den nærmeste leder, etter 10 uker. Vi vil selvfølgelig gjøre vårt for å få redusert sykefraværet i Nordkapp så mye som mulig og helst opp mot målsettingen i IA-avtalen.

7 Nordkapp kommune Saksfremlegg Dato: Arkivref: /517-0 / X20 Stig Arne Hansen stig.hansen@nordkapp.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 64/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Arktisk beredskapssenter i Honningsvåg Resymè: Nordkapp Havn KF har i regi av Midt Finnmark IUA skissert en framtidig modell for oljevern og havmiljøberedskap i Finnmark. Modellen, kalt Arktisk Beredskapssenter er et innspill i debatten som foregår på grunn av den økende aktiviteten i Barentshavet, samt de perspektiver som framkommer i Barlindhaugrapporten (2005) og analysen til Econ Ringer i vannet (2005). Styret i Nordkapp Havn KF fattet følgende vedtak i møte , sak 3/06: Med bakgrunn av vedlagte rapporter vedtar styret i Nordkapp Havn KF at et Arktisk Beredskapssenter må ligge i Honningsvåg. Innspillet fra Midt Finnmark IUA er nå oversendt kommunestyret for politisk behandling. Rådmannens innstilling Kommunestyret vil gjennom et tverrpolitisk arbeid prioritere etablering av en tilfredsstillende framtidig modell for oljevern og beredskap, plassert i Nordkapp. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Kommunestyret vil gjennom et tverrpolitisk arbeid prioritere etablering av en tilfredsstillende framtidig modell for oljevern og beredskap, plassert i Nordkapp.

8 Saksutredning Forvaltningsplanen for havområdene i nord ble nylig framlagt av regjeringen. En kort gjennomgang av diverse presseoppslag viser at planen ble mottatt på ulike måter. Hovedinntrykket man sitter igjen med er at man var fornøyd med planen i Finnmark siden det ble gitt åpning for økt aktivitet i Barentshavet, mens man var skuffet i Troms og Nordland siden det ikke ble åpnet for Nordland VII og Troms II. Ulike deler av media tolket dette som et politisk kompromiss som samtlige tre regjeringspartier kunne forsvare. Analyserer man oppslagene i media er det grad av aktivitet som virker styrende på hvordan man har oppfattet planen. Tankene om at økt aktivitet fører til økt risiko og konsekvenser for eksisterende næringer og miljø er ikke like framtredende, verken hos politikere eller den instans som har det faglige ansvaret for beredskapen. Svein G. Jørstad i FD ( ) kommenterte planen på følgende måte: Svakheten med planen er at den inneholder få konkrete tiltak når det gjelder sikkerhet og beredskap mot eventuelle hendelser ute i havet. En varslingssentral i Vardø er bra, men den store planen for hvilke ressurser som skal settes inn om sentralen i Vardø får inn meldinger om en katastrofe under oppseiling, den mangler. Rett nok sies det at fagdepartementene skal arbeide videre med dette. Bra det, men det er på tide at de kommer opp med tiltak også Nordkapp er helt klart i en særstilling i Finnmark vedrørende sårbarhet i forbindelse med en eventuell katastrofe, og det er derfor naturlig at vi også på grunn av dette styrkes på beredskap og oljevern. Vi har Norges største sjøfuglkoloni (en av de største i Europa) på Gjesværstappan. Et unikt område også på grunn av det store mangfoldet mht ulike arter. I tillegg er Nordkapp et internasjonalt reisemål, med enorme konsekvenser for hele landet om et uhell skulle inntreffe. Og ikke minst er vi en av de største fiskerikommunene i fylket. Med bakgrunn i miljøregnskapet etter Exxon Valdez, som forliste i Prince Williamsundet (Alaska) er derfor bekymringsfullt at de sentrale myndigheter ikke ser ut til å ta dette oljevern og beredskap på alvor. 17 år etter verdens største oljeutslipp finner forskerne fortsatt urovekkende spor av gift i miljøet. Skadene på 2000 kilometer kystlinje lot seg ikke vaske vekk. Til tross for en aksjon som kostet over 15 milliarder kroner (Fiskeribladet ). Regionalt og lokalt har oljevern og beredskap vært tema siden Fylkesplanen for Finnmark for (s.46) hadde etablering av et kompetansesenter for oljevern i Nordkapp som et av sine tiltak. Dette har vært fulgt opp fra administrasjonen på ulike måter, og forankret politisk i Nordkapp ved å fastsette dette som et av tiltakene i Nordkapp kommunes strategiske næringsplan. I tillegg har det vært spilt inn som et av de konkrete tiltakene til Regionalt utviklingsprogram (RUP) i 2004, uten at det ble tatt hensyn til den gangen. Kommunestyret i Nordkapp har ytterligere forsterket innsatsen på dette området ved å etablere en egen stilling som kun skal jobbe for å skape aktivitet i Nordkapp med bakgrunn i den økende aktiviteten i Barentshavet. Etter politisk påtrykk fra Nordkapp er tiltaket i fylkesplanen for videreført i fylkesplanen for (s.25). I tillegg har man fått inn følgende formulering under regionale utviklingsstrategier: Vi i Finnmark utvikler spisskompetanse på havmiljø og forurensing i arktiske farvann ved å satse på en samordning og videreutvikling av de lokale/nasjonale ressurser som allerede finnes i Nordkapp. Fylkesordføreren har, med god støtte i fylkesplanen, i ulike sammenhenger påpekt at det er naturlig å legge et kompetansesenter for oljevern til Honningsvåg, senest i svaret på interpellasjonen fra Einar Johansen, i fylkestinget Hun viser til de ulike partnerskapsavtalene fylkeskommunen gjennom Honningsvåg Fiskarfagskole og Videregående skole har, eller er i ferd med å etablere, samt de investeringer fylkeskommunen har gjort i forbindelse med nytt opplæringsfartøy og simulator. Viktige instrument i arbeidet med å styrke oljevernopplæring og beredskap. Arktisk Beredskapssenter er et forsøk på å konkretisere framtidens oljevern og beredskap. Notatet har fått mange positive tilbakemeldinger fra ulike fagmiljø, selv om noen ikke har gått ut offentlig med sine synspunkter. Initiativet fra miljøet i Nordkapp kan føre til større fokus på dette området. Spørsmålet som lokale politikere bør ta stilling til er ikke hvorvidt man skal jobbe for å få etablert en tilfredsstillende modell for oljevern og beredskap, men hvordan man skal jobbe for å få sentrale myndigheter til å virkelig ta en beslutning om dette.

9 Nordkapp kommune Saksfremlegg Dato: Arkivref: /881-0 / Stig Arne Hansen stig.hansen@nordkapp.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 66/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Revisjon av retningslinjer Næringsfondet Resymè: Retningslinjene for Næringsfondet ble sist revidert høsten Etter det har kommunen revidert næringsstrategiene. De endringer som er gjort siden vedtaket bør også nedfelles i retningslinjene for fondet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar de framlagte retningslinjer for Næringsfondet i Nordkapp kommune Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Kommunestyret vedtar de framlagte retningslinjer for Næringsfondet i Nordkapp kommune. Saksutredning Revideringen av næringsfondet omfatter etter forslaget punkt 2: Bruk av fondet og punkt 6: Satsingsområder i Nordkapp kommune. De nye retningslinjene foreslås som følger: Vedtatt (Gjeldende): 2 Bruk av fondet Næringsfondet kan nyttes til tiltak med det formål å fremme næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av bedrifter. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres.

10 Forslag: 2. Bruk av fondet Næringsfondet kan nyttes til tiltak med det formål å fremme næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av bedrifter. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres. Innovasjon Norge og kommunale næringsfond har samme formål mht. å utvikle næringslivet. Søknader som kan behandles av det kommunale næringsfond: Søknader mindre enn kr i myke investeringer, og søknader mindre enn kr i fysiske investeringer. Øvrige søknader rettes til Innovasjon Norge, eller Samisk Utviklingsfond (For de bedrifter i kommunen som ikke har adresse Honningsvåg). Vedtatt (Gjeldende): 6 Satsingsområder i Nordkapp kommune Satsingsområdene er i henhold til strategisk næringsplan: A. Fiskeri/havbruk Legge til rette for bedre infrastruktur for industri og fartøy med det formål å styrke næringene i kommunen. B. Reiseliv Nordkapp kommune ønsker å få styrket produktutviklings- og markedskompetansen innen reiselivsnæringa. Videre vil oppsummeringen av reisemålsutviklingsprosjektet danne viktige føringer for bruk av fondets midler. C. Kultur Nordkapp kommune ønsker å satse på kultur som næring. D. Fiskerifaglig kompetansesenter Nordkapp kommune vil arbeide for å styrke sin posisjon som senter for fiskerifaglig utdanning, samt utvikling av kompetanse på områder knyttet opp til fiskeri og havbruk. A. Miljø. Nordkapp kommune ønsker å bidra til etableringer som har miljøperspektivet både i forhold til den kommende petroleumsaktiviteten og miljø generelt som sitt hovedarbeidsområde. B. IKT Ved å ta i bruk ny teknologi kan man levere tjenester til hele landet fra Nordkapp. Kommunen ønsker å bidra til å videreutvikle miljøet og de bedrifter som satser i denne retningen. H. Aktiviteter rettet mot framtidig petroleumsaktiviteter Forslag: 6. Satsingsområder i Nordkapp kommune Satsingsområdene er i henhold til strategisk næringsplan : A. FISKERI OG HAVBRUK/OPPDRETT Mål: Nordkapp kommune skal være et livskraftig senter innen fiskeri og havbruk/oppdrett innen 2007/2008. Utfordring: Hvordan videreutvikle Nordkapp til et stabilt senter innen fiskeri og havbruk/oppdrett? B. REISELIV

11 Mål: Vår geografiske plassering skal utnyttes maksimalt for å sikre og videreutvikle reiselivsnæringen i kommunen Utfordring: Hvordan videreutvikle Nordkapp og Nordkapp kommune som reisemål både sommer og vinter? C. OLJE OG GASSRELATERT VIRKSOMHET Mål: At Nordkapp i nasjonal og regional sammenheng er den kommunen som ivaretar miljøspørsmål knyttet til Barentshavet og petroleumsutvinning. Utfordring: Hvordan skape ny virksomhet i Nordkapp basert på den framtidige utbyggingen i Barentshavet? D. KULTUR SOM NÆRING Mål: Øke trivsel og sysselsettingen i Nordkapp gjennom bevisst satsing på kultur Utfordring: Hvordan kan nærings- og kulturlivet i et positivt samarbeid bidra til økt kreativitet, mer innovasjon og økt verdiskaping for deltakerne og for Nordkappsamfunnet? Med de foreslåtte endringer vil retningslinjene bli som følger: Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert , Retningslinjer for kap.551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regionalutvikling, RUP samt Nordkapp kommunes strategiske næringsplan Målsetting Næringsfondet skal være et stimuleringstiltak til fremme av næringsutvikling i Nordkapp kommune. I henhold til strategisk næringsplan skal Nordkapp kommune utvikles i bærekraftig retning innen fiskeri, reiseliv, kystkultur, miljø, petroleum og kompetanse inne de nevnte områder. 2. Bruk av fondet Næringsfondet kan nyttes til tiltak med det formål å fremme næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av bedrifter. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres. Innovasjon Norge og kommunale næringsfond har samme formål mht. å utvikle næringslivet. Søknader som kan behandles av det kommunale næringsfond: Søknader mindre enn kr i myke investeringer, og søknader mindre enn kr i fysiske investeringer. Øvrige søknader rettes til Innovasjon Norge, eller Samisk Utviklingsfond (For de bedrifter i kommunen som ikke har adresse Honningsvåg). 3. Krav til søker C. Bedrifter skal være lokalisert i Nordkapp kommune D. Søker skal starte, drive eller utvikle næringsvirksomhet til nytte for Nordkapp kommune og dets innbyggere. E. Bedrifter må være registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund. F. Prosjekter det søkes støtte til må være fullfinansiert før det settes i gang.

12 G. Søker må vise til gjennomført etablereropplæring, eller tilsvarende utdanning og/eller arbeidserfaring. H. Det må framkomme i administrasjonens utredning om søker tidligere er innvilget lån/tilskudd og om disse er ivaretatt I. Søker skal dokumentere minimum 10% egenkapital 4. Søknaden må inneholde: A. Søkers navn, adresse, organisasjonsnummer og telefonnummer B. Bedriftens forretningside, visjon, mål og strategier for prosjektet det søkes på. C. Bedriftens organisasjonsplan, fremtidige mål og langsiktige planer. D. Antall ansatte fordelt på kvinner og menn evt. antall nye arbeidsplasser og fordelingen mellom kjønn. E. Budsjett, kostnadsoversikt over prosjektet det søkes på. Regnskap for de to siste årene, godkjent av kvalifisert regnskapsfører eller revisjonsattest. F. Finansieringsplan over prosjektet det søkes på. 5.Utmåling av lån og tilskudd Søknader sendes: Nordkapp kommune v/ næringssjef Postboks Honningsvåg. A. Støtte kan gis som tilskudd og lån B. Ved fordeling av tilskudd og lån kan maksimum kostnad være kr for myke investeringer, og kr i fysiske investeringer. C. Samlet støtte fra næringsfondet skal ikke overstige 50% av et prosjekts kapitalbehov. D. Ved prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter samt ved nyetableringer kan det gis inntil 75% støtte. E. Lån gis som annuitetslån med en rente tilsvarende NIBOR- renten 3 mnd. Renter påløper fra utbetalingsdag og beregnes etterskuddsvis. Lånet sikres med pant i fast eiendom der det er mulig. I øvrige tilfeller tegnes en personlig betalingsavtale. Renter og avdrag tilbakebetales i 4 faste kvartaler per år. Ved forsinket betaling løper gjeldende morarente p.a. Det kan ved søknad gis 1 års betalingsutsettelse. Renter løper i perioden. F. Fondsstyret kan, dersom virksomheten opphører innen 5 år etter utbetaling, kreve tilskudd tilbakebetalt som lån etter gjeldende regler. Tilskuddet nedskrives årlig med 20% av opprinnelig tilskudd. G. Dersom det forekommer midler på fondet foretar næringsutvalget 2 tildelinger i året fra næringsfondet. H. Under særlige forhold kan ordfører fremme saker til behandling i næringsfondet utenfor de bestemte tildelingene. 6. Satsingsområder i Nordkapp kommune Satsingsområdene er i henhold til strategisk næringsplan : A. FISKERI OG HAVBRUK/OPPDRETT Mål: Nordkapp kommune skal være et livskraftig senter innen fiskeri og havbruk/oppdrett innen 2007/2008. Utfordring: Hvordan videreutvikle Nordkapp til et stabilt senter innen fiskeri og havbruk/oppdrett?

13 B. REISELIV Mål: Utfordring: Vår geografiske plassering skal utnyttes maksimalt for å sikre og videreutvikle reiselivsnæringen i kommunen Hvordan videreutvikle Nordkapp og Nordkapp kommune som reisemål både sommer og vinter? C. OLJE OG GASSRELATERT VIRKSOMHET Mål: At Nordkapp i nasjonal og regional sammenheng er den kommunen som ivaretar miljøspørsmål knyttet til Barentshavet og petroleumsutvinning. Utfordring: Hvordan skape ny virksomhet i Nordkapp basert på den framtidige utbyggingen i Barentshavet? D. KULTUR SOM NÆRING Mål: Øke trivsel og sysselsettingen i Nordkapp gjennom bevisst satsing på kultur Utfordring: Hvordan kan nærings- og kulturlivet i et positivt samarbeid bidra til økt kreativitet, mer innovasjon og økt verdiskaping for deltakerne og for Nordkappsamfunnet? 7. Områder som ikke gir rett til støtte A. Midlene kan ikke nyttes som garantier for lån til næringsvirksomhet Jfr. Kommune-loven 51. B. Det kan ikke gis støtte til gjeldssanering, driftstilskudd til bedrifter eller ordinære kommunale oppgaver. C. Det kan ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over offentlige budsjetter, med unntak av vernede bedrifter. D. Det er ikke anledning til å benytte fondets midler til å tegne aksjer eller andeler i privat næringsvirksomhet. Det er anledning til å tegne aksjer i næringsselskap, utleiebygg etc. som kommunen eier sammen med private interessenter. E. Næringsfondet skal ikke brukes til ordinært vedlikehold og oppussing av eiendom. Med mindre dette resulterer i standardheving som fører til et nytt produkt eller økt markedstilpasning. F. Næringsfondet prioriterer ikke å gi støtte til reiser og opphold i forbindelse med kompetansehevingsprosjekter. G. Næringsfondet skal ikke brukes til innkjøp av datautstyr til administrativt bruk. Herunder kommer ikke anlegg som er en del av det omsøkte produksjonsutstyret. H. Innenfor fiskerisektoren defineres anskaffelse av fiskeriutstyr (bruk), sikkerhetsutstyr og navigasjonsutstyr til båter som en ordinær driftskostnad. I. Det gis støtte til introduksjonsmarkedsføring og markedsføringsprosjekter som gjennomføres i regi av fellesorgan eller i et samarbeid mellom flere bedrifter. J. Næringsfondet prioriterer ikke støtte til mobile kjøretøy. K. Ingen har krav på støtte fra næringsfondet. Alle prosjekter vurderes i forhold til betydning, lønnsomhet og konkurransesituasjonen i lokalsamfunnet. Fondsstyret avgjør dette sak for sak. L. Kommunens interne retningslinjer for tildeling av fondsmidler legges til grunn ved søknadsbehandlingen. M. Midlene kan ikke nyttes til finansiering av investeringer i, og ordinær drift av, kommunal tjenesteproduksjon. 8. Utbetalingsrutiner

14 Før utbetaling kan skje må prosjektet være avsluttet. Delutbetaling kan gis på grunnlag av søknad. Ved krav om utbetaling av tilskudd skal følgende dokumenter vedlegges: A. Brev med anmodning om utbetaling. B. Prosjektregnskap godkjent av autorisert regnskapsfører eller revisor for prosjekter med en total kostnadsramme på kr ,- eller mer. Dersom den totale prosjektkostnaden er under kr ,- vedlegges kopi av kvitteringene for det totale prosjektet. Søker må dokumentere at finansiering foreligger som framlagt i søknaden. C. Ferdigattest. D. Oppdatert skatteattest. E. Rapport om tiltakets gjennomføring og vurdering av hvilken effekt tiltaket har hatt i bedriften. Tilsagnet på lån/tilskudd gis med 2 års varighet fra vedtak er gjort i fondsstyret. Tilsagnet kan forlenges med 1 år etter skriftlig søknad. 9. Kapitaltilførsel Fondet tilføres kapital over stortingsbudsjettet kap. 551 post 60 hvor fordelingen mellom kommunene gjøres av Finnmark Fylkeskommune. Fondet tilføres også midler over kommunens driftsbudsjett. Renteinntekter tilføres fondet. 10. Fondsstyret, regnskap og rapportering Det er et felles fondsstyre for næringsfond og fiskerifond. Formannskapet utgjør fondsstyret. Representant for næringslivet, koordinert av Nordkapp Reiseliv AS, kan møte med tale og forslagsrett. Rådmannen har fått delegasjon til å gjøre vedtak med en maksimum kostnadsramme på ,-. Bruk av delegert fullmakt orienteres om i første møte i fondsstyret. Det skal avlegges rapport om fondets virksomhet sammen med årsmeldingen. Rapporten skal måle fondets virksomhet i forhold til mål, strategier og tiltak i strategisk næringsplan. Rapporten skal fremlegges for kommunestyret og sendes til Fylkeskommunen. Fondets regnskap er en del av kommuneregnskapet. 11. Vedtektene Endringer av vedtektene kan gjøres av kommunestyret. Fondets vedtekter skal tas opp til rullering i samme rulleringsperiode som kommuneplan og strategisk næringsplan. Disse retningslinjene ble vedtatt og får virkning fra Retningslinjene gjelder til nye føringer blir gitt.

15 Nordkapp kommune Saksfremlegg Dato: Arkivref: /908-0 / Stig Arne Hansen stig.hansen@nordkapp.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 65/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Revisjon av vedtekter Fiskerifond Resymè: Vedtektene for Nordkapp kommunes fiskerifond ble sist revidert Administrasjonen legger nå fram forslag om endringer. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar de framlagte vedtekter for Fiskerifondet i Nordkapp. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Kommunestyret vedtar framlagte vedtekter for Fiskerifondet i Nordkapp. Saksutredning Fondets vedtekter har ikke vært endret siden Administrasjonen framlegger nå forslag til endringer som berører 4 punkt C. Håpet er at bedre finansieringsordninger for ungdom vil framskynde rekrutteringen til næringen. Forslaget er også en harmonisering mellom fylkeskommunens virkemidler (Egenkapitalfondet) og det kommunale fondet. Næringsavdelingen foreslår at søkere som tilfredsstiller kravene som fylkeskommunen har satt til Egenkapitalfondet for ungdom som investerer i kystfiskefartøyer kan få inntil 50% av tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) som tilskudd, mens ordningen som gjelder i dag (inntil 30% som tilskudd) fortsatt vil gjelde for den gruppen som ikke tilfredsstiller kravene i forhold til egenkapitalfondet. Det betyr at vi etablerer en gunstigere finansieringsordning for ungdom. Forhåpentligvis kan dette gi bedre rekruttering.

16 Egenkapitalfondet til fylkeskommunen (Vedtatt ) stiller følgende krav som er relevante for Nordkapp: 3: Søker skal fortrinnsvis være under 30 år 4: Fartøystørrelsen bør være mellom meter 7: Egenkapitalstøtte fra ungdomsfondet skal kun gis en gang, og kun ved første- eller andregangs investering i fiskefartøy Gjeldende vedtekter ( Vedtatt ): 4. UTMÅLING AV LÅN OG TILSKUDD Det forutsettes at alle andre mulige finansieringsordninger søkes utnyttet maksimalt. Søknad til fiskerifondet skal inneholde følgende: - Opplysninger om søker (utdannelse, erfaringer og lignende) - Kostnadsoverslag - Planskisser ved søknad om nybygg - Pantesikkerhet - Fartøyets lønnsomhetsevne (driftsbudsjett, kvoter) - Vurdering av mannskapssituasjonen - Det må framkomme i administrasjonens utredning om søker tidligere er innvilget lån/tilskudd og om disse er ivaretatt Tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) kan ikke overstige 30% av investeringskostnaden (eks. merverdiavgift), oppad begrenset til kr ,-. Av det tildelte totalbeløpet kan inntil 30% bli gitt som tilskudd, altså oppad begrenset til kr ,-. Forslag: 4. UTMÅLING AV LÅN OG TILSKUDD Det forutsettes at alle andre mulige finansieringsordninger søkes utnyttet maksimalt. Søknad til fiskerifondet skal inneholde følgende: - Opplysninger om søker (utdannelse, erfaringer og lignende) - Kostnadsoverslag - Planskisser ved søknad om nybygg - Pantesikkerhet - Fartøyets lønnsomhetsevne (driftsbudsjett, kvoter) - Vurdering av mannskapssituasjonen - Det må framkomme i administrasjonens utredning om søker tidligere er innvilget lån/tilskudd og om disse er ivaretatt Tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) kan ikke overstige 30% av investeringskostnaden (eks. merverdiavgift), oppad begrenset til kr ,-. Av det tildelte totalbeløpet kan inntil 30% bli gitt som tilskudd, altså oppad begrenset til kr ,-. Søkere som tilfredsstiller kravene som fylkeskommunen har satt til Egenkapitalfondet for ungdom som investerer i kystfiskefartøyer kan få inntil 50% av tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) som tilskudd Med de foreslåtte endringer vil vedtektene bli som følger:

17 VEDTEKTER FOR NORDKAPP KOMMUNES FISKERIFOND 1. MÅLSETNING Fiskerifondet skal være et stimuleringstiltak til fremme av fiskeriene i Nordkapp kommune. Bruken av fondet skal være i samsvar med strategiene i Kommuneplanen for Nordkapp kommune. Fondet tilføres kapital ved bevilgninger over kommunens driftsbudsjett. Renteinntektene tilføres fondet. 2. BRUK AV FONDET Fondet kan brukes til toppfinansiering av langsiktige investeringer, herunder delvis dekning av egenkapital til fiskere som skaffer seg helårsdrevne fiskefartøy fra 10 meter og opp. Fondet kan også brukes i forhold til anskaffelse av kvoterettigheter innenfor eksisterende strukturordning. 3. KRAV TIL SØKER A. Søker skal være bosatt i Nordkapp kommune minst de siste 12 måneder, og være registret i fiskermanntallet på blad B. B. Søker skal være skattepliktig i Nordkapp kommune. C. Søker i Nordkapp kommune skal til enhver tid eie minimum 51% av fartøy/foretak. D. Søker må dokumentere minst to års praksis som heltidsansatt mannskap på fiskebåt. E. Søker med Fagbrev som fisker må også dokumentere to års praksis som mannskap på fiskebåt. F. Søker skal dokumentere minimum 10% egenkapital. 4. UTMÅLING AV LÅN OG TILSKUDD Det forutsettes at alle andre mulige finansieringsordninger søkes utnyttet maksimalt. Søknad til fiskerifondet skal inneholde følgende: - Opplysninger om søker (utdannelse, erfaringer og lignende) - Kostnadsoverslag - Planskisser ved søknad om nybygg - Pantesikkerhet - Fartøyets lønnsomhetsevne (driftsbudsjett, kvoter) - Vurdering av mannskapssituasjonen - Det må framkomme i administrasjonens utredning om søker tidligere er innvilget lån/tilskudd og om disse er ivaretatt Tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) kan ikke overstige 30% av investeringskostnaden (eks. merverdiavgift), oppad begrenset til kr ,-. Av det tildelte totalbeløpet kan inntil 30% bli gitt som tilskudd, altså oppad begrenset til kr ,-. Søkere som tilfredsstiller kravene som fylkeskommunen har satt til Egenkapitalfondet for ungdom som investerer i kystfiskefartøyer kan få inntil 50% av tilsagnets totale beløp (lån + tilskudd) som tilskudd. Eks. Ved en båtinvestering på kr ,- utgjør 30% kr ,- som er tilsagnets totalbeløp. Ordinær søker kan få innvilget 30% av dette totalbeløpet som tilskudd, altså kr ,-. Da utgjør lånet kr kr ,- = kr ,-. Fra fiskerifondet blir det da innvilget et tilskudd på kr ,- og et lån på kr ,-. En søker som tilfredsstiller kravene i egenkapitalfondet vil i et slikt eksempel kunne få kr i tilskudd, og samme beløp i lån, totalt kr VILKÅR FOR LÅN OG TILSKUDD A. Fondsstyret kan, dersom virksomheten opphører innen 5 år etter utbetaling, kreve tilskudd tilbakebetalt som lån etter gjeldende regler. Tilskuddet nedskrives årlig med 20% av opprinnelig tilskudd. B. Utlånsrenten settes tilnærmet 3 måneder NIBOR rente. C. Lånetiden er maksimum 10 år. Lån tilbakebetales i like store termer (ikke over tre måneders termin).

18 D. Etter søknad kan det første året gjøres avdragsfritt (dette gjelder ikke renter). E. Tilsagn om lån/tilskudd er gyldig i 6 måneder fra vedtak er gjort i fondsstyret. F. Fondsmottaker skal gi tilbakemelding om bruken av midlene innen 3 uker etter mottakelse av tilsagn. Tilsagnet annulleres automatisk dersom det omsøkte båtkjøpet ikke blir realisert. Ved nybygg kan tilsagnets varighet søkes forlenget. G. Som sikkerhet for lån/tilskudd utstedes panteobligasjon med prioritert etter SND og/eller privat finansiering. H. Fondsstyret avgjør eventuell prioritetsvikelse. I. Utbetaling skal bare finne sted når nødvendig pantesikkerhet er etablert og det foreligger dokumentasjon på at anskaffelsen er i samsvar med søknaden. J. Dersom fartøy/foretak som er delvis finansiert av lån/tilskudd av fondets midler selges, eller søker flytter eller går over til annen virksomhet, forfaller helt eller delvis lånebeløp og tilskudd straks til betaling. K. For lånetaker som misligholder sine lån i fondet kan lån og tilskudd i sin helhet kreves tilbakebetalt straks, uten vedtak i fondsstyret. Fondsstyret skal underrettes. L. Etter søknad kan avdragsutsettelse innvilges av fondsstyret, men ikke utover 6 måneder. Dersom terminer ikke er betalt til fastsatt tid, og avdragsutsettelse ikke er innvilget beregnes morarente av det til enhver tid forfalte beløp. M. Dersom andeler (aksjer eller lignende) selges, slik at søkers eierskap kommer under minimumsgrensen på 51%, forfaller helt eller delvis lånebeløp og tilskudd straks til betaling. Dette punktet bortfaller når eierskapet fortsatt forblir i kommunen. 6. FORLIS/TOTAL HAVARI A. Ved forlis/total havari skal lån/tilskudd tilbakebetales til fondet jfr. forsikringsoppgjøret. B. Innen 6 måneder etter forlis-/havarioppgjøret har eier fortrinnsrett til å søke de tilbakebetalte midler overført til nytt fartøy. C. Ved anskaffelse av nytt fartøy kan lån og tilskudd økes. D. For tilsagnets varighet, se 5 pkt. E 7. FONDSSTYRE/REGNSKAP Det er felles fondsstyre for næringsfondet og fiskerifondet. Fondsstyret er formannskapet.. Det skal avlegges rapport om fondets virksomhet sammen med årsmelding. Fondets regnskap er en del av kommuneregnskapet. 8. IKRAFTTREDELSE Vedtatt av Kommunestyret 25. mai 1996 med senere endringer, 1. mai 1998, 20. februar 2001, 8. april 2003 og 30. september 2004, xxxxx 2006

19 Nordkapp kommune Saksfremlegg Dato: Arkivref: /425-1 / Geir Stian Høyen stian.hoyen@nordkapp.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 6/06 Helse- og sosialstyret /06 Formannskapet /06 Kommunestyret Utredning pleie og omsorg Rådmannens innstilling 1. Virksomhetsleder for pleie og omsorg får myndighet til å starte opp prosjekt dimensjonering og strukturering av pleie og omsorgsektoren. Det leie inn ekstern kompetanse. Det settes en kostnadsramme for 2006 på kr for dekning av konsulent. 2. Det nedsettes en faggruppe innen for Helse og sosial sektoren som skal jobbe fram organisering og faglig innhold på skjermet enhet på institusjon og eller se på dagens bemanningsplan. Det er problematisk å anslå kostnadene før prosjektarbeidet er fullført. Men sammenligner man med Vågenstua vil kostnaden kunne bli mellom til kr. Dette prosjektet trekkes ut som eget prosjekt grunnet dagens situasjon. Det haster med en løsning. Det utarbeides endelig plan og saken fremlegges kommunestyret. Saksprotokoll i Helse- og sosialstyret Behandling: Vedtak: Enstemmig vedtak. 1. Virksomhetsleder for pleie og omsorg får myndighet til å starte opp prosjekt dimensjonering og strukturering av pleie og omsorgsektoren. Det leie inn ekstern kompetanse. Det settes en kostnadsramme for 2006 på kr for dekning av konsulent. 2. Det nedsettes en faggruppe innen for Helse og sosial sektoren som skal jobbe fram organisering og faglig innhold på skjermet enhet på institusjon og eller se på dagens bemanningsplan. Det er problematisk å anslå kostnadene før prosjektarbeidet er fullført. Men sammenligner man med Vågenstua vil kostnaden med økt bemanning kunne bli mellom

20 til kr. Dette prosjektet trekkes ut som eget prosjekt grunnet dagens situasjon. Det haster med en løsning. Det utarbeides endelig plan og saken fremlegges kommunestyret. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: 1. Virksomhetsleder for pleie og omsorg får myndighet til å starte opp prosjekt dimensjonering og strukturering av pleie og omsorgsektoren. Det leie inn ekstern kompetanse. Det settes en kostnadsramme for 2006 på kr for dekning av konsulent. 2. Det nedsettes en faggruppe innen for Helse og sosial sektoren som skal jobbe fram organisering og faglig innhold på skjermet enhet på institusjon og eller se på dagens bemanningsplan. Det er problematisk å anslå kostnadene før prosjektarbeidet er fullført. Men sammenligner man med Vågenstua vil kostnaden med økt bemanning kunne bli mellom til kr. Dette prosjektet trekkes ut som eget prosjekt grunnet dagens situasjon. Det haster med en løsning. Det utarbeides endelig plan og saken fremlegges kommunestyret. Saksutredning Pleie og Omsorg har store utfordringer framover spesielt med tanke på det økende antall eldre. Allerede i dag har administrasjonen store problemer med å prioritere å tildele hjelp etter lov om helsetjenester i kommunene 2.1 og sosialtjenesteloven 4-2. Det er behov for å starte et arbeid med fokus på strukturering og dimensjonering av pleie og omsorg. Man bør se på størrelsen og strukturen på institusjon og hjemmetjenesten. Behovet for omsorgsboliger må kartlegges og vi må se på dekningsgrad og andre nøkkeltall. Til dette arbeidet trenger vi forankring på rådmannsnivå og ekstern hjelp til å drive prosjektet. Dette for å sikre kvalitet og framdrift. Det er verken ressurser eller kompetanse for å drive et prosjekt av denne dimensjonen innen for sektoren. Prosjektet skal kartlegge: Dimensjonering og struktur av institusjonstjenesten og hjemmetjenesten Ventelistesituasjonen til institusjon og hvordan denne kan avhjelpes framover Behov for omsorgsboliger (antall / dekningsgrad og funksjonsutforming). Antall årsverk som må til for å håndtere den behovsøkningen som forventes i årene framover. Vurdering av muligheten for å sikre mer tverrfaglig og integrert drift og bedre ressursutnyttelse mellom institusjon og hjemmetjenesten. Vi har også behov for et verktøy til å håndtere mer aktive / utagerende pasienter med langt kommet demens. Vi ser at denne gruppen eldre øker sammen med den økte levealderen. Sykehjemsavdelingene våre er ikke bemannet for å håndtere flere slike pasienter samtidig. Den senere tid har vi hatt en rekke slike tilfeller samtidig. Dette har medført at de andre pasientene til tider har følt seg utrygge og uheldige situasjoner har oppstått. Pårørende har gitt tilbakemelding om at de føler at forholdene til beboerne ved enkelte anledninger har vært kritikkverdig. Det er også problematisk for de ansatte som må håndtere pasientgrupper i miljøer som ikke egner seg. Administrasjonen har fra

21 januar av måttet sette inn ekstra bemanning for å klare å håndtere situasjonen på akutt basis. Vi har behov for en langsiktig løsning på dette problemet. Der er derfor ønskelig at det startes opp et prosjekt som skal se på muligheten til å gjøre gruppe 4 (gamle vågenstua) om til skjermet enhet brukt til dette formålet. Det vil bli behov for økt bemanning og opplæring / kursing av de ansatte i denne avdelingen. Avdelingen trenger ingen store påkostninger i og med at avdelingen er bygd med dette som formål. Opplæring og kursing har vi mulighet til å dekke en del av innen for psykiatrimidlene. Det som vil bli kostnad slik det ser ut før vi har startet prosjektarbeidet er kostnader til tre mulig 4 nye årsverk. I prosjektgruppa ønsker vi er sammensatt tverrfaglig innen Helse og Sosial og at fagforbundene er med fra starten av.