FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Trondheim kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Trondheim kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologiledelse Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens veg 5 Telefon: Telefax: Foretaksregisteret: NO MVA Delrapport: Landskapet av sosioøkonomiske faktorer i Trondheim kommune FORFATTER(E) Lars H. Vik, Ingrid Spjelkavik, Rune Skjevdal OPPDRAGSGIVER(E) Trondheim kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A04821 Åpen Lisbeth Isaksen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) DELRAPPORT_TK_ doc Ingrid Spjelkavik Bjørn Andersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Sigmund Kvernes, prosjektdirektør SAMMENDRAG Dette er en delrapport i prosjektet Indikatorer på sosioøkonomiske kriterier i budsjettildelingsmodellen til skolene i Trondheim kommune som gir en første oversikt over landskapet for sosioøkonomiske faktorer i Trondheim kommune. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Oppdragsforskning Contract research GRUPPE 2 Skole School EGENVALGTE Sosioøkonomiske faktorer Socio-economic factors

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn Oppdraget Problemstilling Avgrensning Intervjurunde Gjennomføring Samarbeid skole og hjem Skolenes erfaringer Skolen som kompenserende faktor Utslag for manglende oppfølging fra heimen Hva gjør skolen? Relevante sosioøkonomiske faktorer Andre relevante forhold Oppsummering Prinsipielt om indikatorer Innledning Nivå Stabilitet Opphopning Fordeling Konklusjoner Analyse Analyseramme Tilgjengelige utfallsmål Et potensielt utfallsmål Valg av utfallsmål De enkelte indikatorene Mors utdannelse Inntekt Utgiftsmål Arbeidsledighet Landbakgrunn Tilrådninger Opphopning og stabilitet Stabile sosioøkonomiske kriterier så langt Kan opphopning måles? Bør det måles? Andre mulige kriterier Konklusjon... 39

3 3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Trondheim kommune har i lengre tid jobbet med ny budsjettildelingsmodell for grunnskolene. Med utgangspunkt i Arkivsak nr 03/23584 og gjennom møter med oppdragsgiver, er SINTEFs oppdrag formulert. Målet med kommunens nye tildelingsmodellen er formulert som følger: Et likeverdig skoletilbud til alle elever gjennom en mer rettferdig og riktig ressursfordeling til den enkelte skole. Administrasjonens forslag til ny tildelingsmodell, inneholder to hoveddeler: 1. Objektive kriterier 2. Faktiske utgifter og skjønnsmessig fordeling I saksframlegget vedrørende ny tildelingsmodell for grunnskolene, (Arkivsaksnr 03/23584) er saken beskrevet i sin helhet, med de prinsipper som foreslås lagt til grunn for tildelingsmodellen. I dette framgår blant annet at størstedelen av ressursene til skolen skal fordeles ut fra objektive kriterier som skolen selv ikke kan påvirke. Dette omfatter: A. En kostnadsfaktor pr elev avhengig av elevens klassetrinn B. Utjevning av sosioøkonomiske forskjeller SINTEF har fått i oppdrag å bistå Trondheim kommune på den delen av tildelingsmodellen (del B) som vedrører sosioøkonomiske kriterier som skal legges til grunn i tildelingsmodellen. Etter oppstart av prosjektet har politikerne vedtatt en ny budsjettfordelingsmodell, uten at SINTEFs oppdrag med fokus på sosioøkonomiske kriterier er berørt av dette. 1.2 Oppdraget Å foreta en tildeling av midler på grunn av sosioøkonomiske forskjeller i de ulike skolekretsene, krever kunnskap om årsak/virkning-sammenheng mellom ulike sosioøkonomiske variabler og hva det medfører av økte kostnader for en skole. Det å validere hvilke sosioøkonomiske variabler som medfører økte kostnader og hvordan de skal vektes i en tildelingsmodell er en kompleks affære som kun vil kunne adresseres gjennom et langsiktig forskningsprosjekt utover det som dette prosjektet dekker. Det prosjektet som SINTEF nå gjennomfører for Trondheim kommune, har følgende mål

4 4 På bakgrunn av ulike angrepsmåter for oppdraget, skal prosjektet gi indikatorer på hvilke kriterier som bør inkluderes i en budsjetttildelingsmodell På bakgrunn av statistisk analyse av sosioøkonomiske variabler, vil man kunne indikere den innbyrdes vekting som de ulike sosioøkonomiske variabler bør ha i en budsjettildelingsmodell. Angi metoder for å vurdere hvor stor andel av kommunens skolebudsjett totalt som bør settes av til tildeling basert på sosioøkonomiske variabler. Trondheim kommune har tidligere benyttet noen utvalgte kriterier å legge til grunn for tildeling for å kompensere for ulikheter i levekår. I oppdraget vurderer vi disse og flere andre kriterier i analysen som gjennomføres for å finne indikatorer på hvilke kriterier som bør tillegges vekt i en tildelingsmodell. 1.3 Problemstilling Læring skjer ikke bare på skolen, men også i hjemmet og i fritiden ellers. Når sosioøkonomiske forhold gjør at potensialet for læring i hjemmet og i fritiden er lavere, faller mer av belastningen på skolen. Dette er forsøkt illustrert i skissen under. Hjem Skole Hjem Skole Fritid Fritid Avhengig av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, vil kostnadspresset på skolene variere gjennom endret behov for oppfølging og tilpasset opplæring, voksentetthet, foreldresamarbeid og ulike trivselstiltak i forhold til normalsituasjonen. Dette er det ønskelig å kompensere økonomisk for gjennom en egen pott som tildeles etter sosioøkonomiske kriterier i budsjettfordelingsmodellen (jfr. del B nevnt i kapittel 1.1). En viktig politisk debatt er derfor debatten om hva en pott til fordeling etter sosioøkonomiske kriterier har til mål å kompensere for. Er det: Kompensering for grunnleggende behov (mat, klær, trygghet, omsorg etc.) Kompensering for å øve sosiale ferdigheter (sosiale ferdigheter, grensesetting, voksenkontakt etc.) Kompensering med utgangspunkt i mål om økt læring (lærevansker, lekselesing, leses for etc.) Kompensering for mangel på opplevelser (fritidstilbud, turer etc.) Kompensering for andre forhold knyttet til svikt i heimen

5 5 Denne debatten berøres ikke i dette prosjektet, men vil være en viktig debatt i forhold til hvordan midler tildelt på grunnlag av sosioøkonomiske faktorer benyttes. Dette prosjektet skal finne indikatorer på sosioøkonomiske kriterier som kan legges til grunn for tildeling til skolene. I målene for den nye budsjettildelingsmodellen er det en forutsetning at den skal være forutsigbar, slik at det er mulig med langsiktig planlegging i skolene. Dette gjelder også for den potten som er øremerket utjevning på grunn av sosioøkonomiske faktorer. Dermed blir det vesentlig for dette prosjektet å finne sosioøkonomiske faktorer som er: Noenlunde stabile over tid Utslagsgivende i forhold til elementer som øker kostnadene for skolene Objektive og målbare Utenfor skolenes påvirkningsmulighet 1.4 Avgrensning Det presiseres at SINTEFs mandat er begrenset til den delen av tildelingsmodellen som dreier seg om sosioøkonomisk kriterietildeling. Den nye budsjettildelingsmodellen i sin helhet er dermed ikke vurdert fra SINTEF sin side. Videre er det ikke innenfor SINTEFs mandat å estimere den totale størrelsen for den sosioøkonomiske potten eller om den skal fordeles mellom alle eller bare utvalgte skoler. SINTEF vil imidlertid formidle de synspunkter som kom fram under intervjurunden med rektorene, som også inkluderer slike spørsmål. Arbeidet med prosjektet er ikke sluttført grunnet manglende tilgang til data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne delrapporten viser status for det arbeid som er gjort fram til nå. Det som gjenstår, er å få tilgang til inntektsdata for skolekretsene, og deretter gjennomføre analyser for å se om indikatorer på sosioøkonomiske kriterier peker seg ut til bruk for Trondheim kommune. Delrapporten vil derfor legge vekt på å gjengi det vi har funnet i intervjuene som er gjennomført, samt det bildet vi har ut fra de data som er samlet.

6 6 2 Litteraturstudium 2.1 Formål Få ideer til hvilke type faktorer er normalt å bruke. Idegenerering. Ikke overførbar, men som ideer i forhold til bestilling av data for analyse og intervjuer. 2.2 Innhold Foilsettet i skriftlig form. Modellen i ubearbeidet form NOVA? Ingrid søker. 2.3 Konklusjoner Modellen i bearbeidet form

7 7 3 Intervjurunde 3.1 Gjennomføring I stikkordsform ble intervjuene foretatt på følgende måte: 7 skoler; 2 ungdomsskoler, 1 barne- og ungdomsskole, 4 barneskoler 5 av skolene har fått tildeling på grunnla av sosioøkonomiske kriterier tidligere, 2 skoler har ikke mottatt tideling ut fra slike kriterier Snakket med 7 rektorer, 3 hadde med seg en eller flere representanter i tillegg Skolene fikk tilsendt spørsmålene i forkant av intervjuene Mer detaljert beskrevet, ble det gjennomført 7 intervjuer med representanter fra 7 ulike skoler. Intervjuene ble gjennomført med en deltaker fra SINTEF. Fra skolenes side deltok en eller flere representanter. Alle intervjuene ble tatt opp på et elektronisk lagringsmedium (minidisk) for å dekke forskernes behov for deling av informasjon blant de involverte i prosjektet. Etter oppdragets slutt blir opptakene slettet. I alle intervjuene deltok rektor. Rektor hadde i 3 tilfeller med seg en eller flere representanter i tillegg. Dette varierte mellom å være en lærer, undervisningsinspektør og i ett tilfelle også leder av Foreldreutvalget. Rektor hadde fått tilsendt informasjon om den praktiske gjennomføringen samt 6 hovedspørsmål som et utgangspunkt for den samtalen vi gjennomførte, og alle hadde forberedt seg med hensyn på disse spørsmålene. Intervjuene varte fra i underkant av 1 til inntil 2 timer. Blant de skolene som var representert, var 5 skoler plukket ut av Trondheim kommune. Disse var skoler som tidligere var blant de som tidligere har fått ekstra tildeling på grunnlag av sosioøkonomiske faktorer. I tillegg plukket SINTEF i samarbeid med Trondheim kommune ut to skoler som tidligere ikke har mottatt tildeling på grunnlag av sosioøkonomiske faktorer. Dette for å ha 2 referanseskoler å trekke inn i vurderingen. Hensikten med å supplere med disse to skolene, var for å unngå et ensidig syn fra de som kommer inn under ordningen med tildeling på bakgrunn av sosioøkonomiske faktorer. Skolene fordeler seg slik: 2 ungdomsskoler, 1 barne- og ungdomsskole og 4 barneskoler. Vi gjengir hovedpoenger fra intervjuene i denne delen som en samlet framstilling, uten identifisering av hvilken skole uttalelsen kommer fra. En samlet framstilling vurderer vi som fornuftig fordi det er mange like erfaringer som trekkes fram, samtidig som bidragsyterne skapte et kompletterende bilde av situasjonen.

8 8 3.2 Samarbeid skole og hjem Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (LOV nr 61) har i sin formålsparagraf, 1-2, følgende som inkluderer hjemmet og elevens bakgrunn: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. ( 1-2, 1. ledd) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. ( 1-2, 5. ledd) Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. ( 1-2, 6. ledd) Lovens formålsparagraf legger til grunn at hjemmet skal ha en sentral rolle i barn og unges liv. Dette er for øvrig i tråd med det ansvar man har som foreldre jfr 30 i Lov om barn og foreldre (LOV , nr 07). I følge opplæringsloven har hjemmet en sentral rolle i forhold til barn og unges utvikling og læring. Foreldrenes rolle er så sterk at hjemmet faktisk kan velge å ta barnet ut av skolen og ta ansvar for undervisningen selv. Normalt har hjemmet sammen med skolen ansvar for barnets utvikling og læring. Loven legger opp til et aktivt samarbeid mellom skole og hjem. I tillegg pålegger loven at opplæringen skal tilrettelegges for eleven med utgangspunkt i evner og forutsetninger hos barnet. Begge disse forholdene berøres i budsjettildelingen til skolen i dag. Tilpasset opplæring dekkes pr i dag av spesialpedagogiske midler, eller i differensiert undervisning i vanlig klassesituasjon. Den andre delen berører problemstillinger knyttet til dette prosjektet. 3.3 Skolenes erfaringer I intervjuene er følgende forhold berørt Skolen som kompenserende faktor Eksempler på manglende oppfølging i hjemmet Eksempler på hva skolene gjør for å kompensere Diskusjon rundt aktuelle faktorer å undersøke Andre relevante forhold Dette danner overskriftene for strukturering av beskrivelsen fra intervjuene.

9 Skolen som kompenserende faktor I stikkords form kom følgende fram i intervjuene: Når hjemmet svikter, ser skolen det som sin oppgave å kompensere Skolen; en naturlig arena å ta omsorg og ansvar for barna, og for inngrep med hjemmet Skolens lavterskeltilbud (helsesøster etc.) samt samarbeid med andre støttespillere er viktig for å jobbe med elevene og hjemmet Manglende oppfølging i hjemmet har mange fasetter Hjemmet skal normalt være barnets viktigste kilde for både omsorg og læring. Av intervjuene kommer det fram at når hjemmet svikter, ser skolen det som sitt ansvar å kompensere. Det kan i noen tilfeller se ut til at vi i skolen kjenner ungene bedre enn foreldrene (informant fra intervjurunden) Ut fra intervjuene forstår vi at skolen ser seg som den naturlige part når forholdene i hjemmet ikke er så ille at det er en sak for barnevernet. De har gjennom skolen en naturlig arena for både å ta omsorg og ansvar for barna, ved å kompensere for svikt i hjemmet direkte i skolehverdagen. Videre er skolen en naturlig arena for å komme i inngrep med hjemmet med utgangspunkt i samarbeidet om barna. Det ble i flere av intervjuene påpekt behovet for lavterskeltilbud slik som helsesøster, skolelege, primærarbeidstjenesten (barnevernet og andre) som skolens støttespillere for å jobbe med elevene og med hjemmet. Flere av intervjuobjektene påpekte behov for muligheter i skolen til å kompensere for manglende oppfølging i hjemmet. Både som et godt primærforebyggende arbeid, og for skolemiljøets skyld Uten at grensene for hvor langt skolene vil gå direkte ble diskutert, gis det inntrykk av at det er ønskelig å etterstrebe og beholde eleven innenfor normal-situasjonen og takle utfordringene innen denne rammen, framfor å sette elev eller hjem i en avvikende bås.. Det ble ofte understreket at det ikke var eleven som var avvikende, men at hjemmesituasjonen ikke var den beste og at det å klientgjøre eleven ikke ville være riktig strategi i mange tilfeller. Det er i stor grad fokus på svikt i hjemmet blant de familier som defineres på ulikt vis som ressurssvake. Av intervjurunden ser vi at svikt i hjemmet har mange fasetter. Manglende oppfølging og liten kjennskap til egne barn kan også skyldes travle og karrierebevisste foreldre i ressurssterke hjem Utslag for manglende oppfølging fra heimen Skolene erfarer ulike former for utslag ved at elevene ikke har den backing hjemme som de skulle hatt. Dette slår ut på ulikt vis og under presenteres en ikke-uttømmende liste over hva dette kan innebære:

10 10 Møter på skolen uten å ha spist frokost Trøtte fordi foreldre ikke har kontroll/setter grenser for barnet Trøtte pga. bråk i hjemmet Mangelfullt utstyrt (Mangler godt yttertøy, gode klær, ski, skøyter etc) Manglende motivasjon hos barnet av ulike årsaker Drar med seg hjemmesituasjonen til skolen; ukonsentrerte, stressede, voldelige, etc Behov for hjelp/ro til lekselesing Skoleangst; skoleangst hos foreldre smitter over på barna Nabofeider mellom foreldre trekkes av barna med til skolen Mangel på erfaringer og mangel på opplevelser fordi familien gjør lite sammen med barna på fritid og i ferie Det ble i ett av intervjuene poengtert at norsk skole, slik den er lagt opp, ser ut til å treffe best midt i elevgruppen, mens både de svakeste og de flinkeste forsømmes Hva gjør skolen? I hovedsak ser det ut til at skolene i stor grad satser på følgende tiltak for å kompensere for manglende oppfølging fra hjemmet: Mestringspedagogikk Økt voksentetthet I dette delkapitlet beskrives nærmere hva skolene gjør. Av intervjuene kom det fram at skolene har mange ulike tiltak for å kompensere for svikt i hjemmet, og for manglende fritidstilbud for barn i skolekretsen. I intervjuene fikk vi et inntrykk av et glødende engasjement, og at det gjøres mye i skolen. En rekke kreative løsninger ble brukt for å kompensere for manglende ressurser i hjemmet. Av det som listes opp, er det vårt inntrykk at dette ikke bare finansieres av den potten som i dag tildeles ut fra sosioøkonomiske kriterier. Dette er ca. 1,7 millioner fordelt på 12 skoler. Tiltakene er både resultat av satsning fra skolens side, bruk av spesialpedagogiske midler som ikke er knyttet til enkeltvedtak og fra et godt og fruktbart samarbeid mellom skole, barnevern, helsetjenesten og andre delaktige parter. I intervjuene listes det opp mange ulike tiltak, og mange viktige medspillere i arbeidet med de elevene som trenger ekstra støtte fra skolen fordi hjemmet svikter. Disse tiltakene er særlig rettet mot de svakeste elevene og bygger på mestringspedagogikk med mål om å skape mestringsarenaer og bidra til å hjelpe til at de mestrer skolehverdagen sin sosialt og faglig. Videre er det også tiltak som rettes mot hjelp i hjemmet for å mestre foreldrerollen. Som eksempler på de tiltak som anvendes, nevnes: Styrke voksentettheten ved hjelp av assistenter, lærlinger og sivilarbeidere Frokost for de verst stilte Gratis aktivitetstilbud på ettermiddags-/kveldstid

11 11 Lekselesing med lærerveiledning Lese for de elever på SFO som skolen fanger opp leses lite for hjemme Invitere inn unger som ikke går på SFO, men som burde ha vært der. Kunst/kultur i skolen Innkjøp av utstyr (ski, snowboard, varme klær etc etc til utlån på turer) Fellesturer Ansatt barnevernspedagog (forsøk) for hjelp til foreldre Helsesøster, skolelege, barnevernspedagogoer etc (Saupstadmodellen) Tverretatlig samarbeid mellom politi, kirke Relevante sosioøkonomiske faktorer I dag tillegges følgende faktorer vekt ved budsjettildeling til skolene: Kriterier Arbeidsledighet i aldersgruppen år Enslige forsørgere med barn mellom 6 og 17 år Inntektsnivå i aldersgruppen år Minoritetsspråklige familier i aldersgruppen år Utdanningsnivå til de mellom år Noen av informantene hadde litt problemer med å frigjøre seg fra disse kriteriene, noe som kan tyde på at disse kriteriene er innarbeidet og akseptert. Men i de fleste tilfeller hadde vi en god diskusjon på kriterier. Vi møtte med en liste over kriterier vi ønsket å sjekke ut. Disse kriteriene var for det meste hentet fra litteraturstudier foretatt i forkant av intervjuene. Vi lyttet først til intervjuobjektenes innspill til hvilke forhold som det hadde vært ønskelig å legge til grunn for tildeling på bakgrunn av sosioøkonomiske kriterier. Følgende liste ble sjekket ut i intervjuene: Fars utdanning Mors utdanning Inntekt (samlet inntekt, inntektsnivåer, gjennomsnittlig inntekt, inntektsforskjeller etc) Grunn- og hjelpestønad Landbakgrunn Yrkesstatus Utlån via skolebiblioteket Utlån via folkebiblioteket Valgdeltakelse Organisasjonsdeltakelse Selvmordsstatistikk Barnevernssaker Kriminalitet

12 12 Leseundersøkelsene Trivselsundersøkelsene Intervjuene viser at det er et sterkt ønske om å finne individualiserte data for å kunne få et godt nok tildelingsgrunnlag. Dessverre er ikke dette gjennomførbart på grunn av at dette fort kommer i konflikt med personvernet, men følgende elementer kom fram som forslag å legge til en drømmeliste over faktorer å sjekke ut: Foreldres sykdom, spesielt psykisk syke, men med en form for gradering av sykdom Antall/andel med virkelig lav inntekt Familier med sosial støtte Familier med rus Deltakelse i idrettslag/korps spesielt når barna blir eldre Bekymringsmeldinger til barnevernet Bekymringsmeldinger fra helsestasjonen ved fireårskontroll Fraværsstatistikk ved de ulike skoler Bøker i hjemmet Andre relevante forhold I intervjurundene kom det fram en del forhold som ikke direkte vedrører de sosioøkonomiske faktorene, men som henger sammen med skolens evne til å drive skole: Behovet for at budsjettildelingsmodellen ses som en helhet Forholdet mellom tildeling per elev og tildeling på grunnlag av sosioøkonomiske faktorer: Under hvilke forhold greier man best å ta hånd om elever med manglende støtte fra hjemmet Ikke benytte ny tildelingsmodell for å snike inn nedleggelse av skoler. Ta nedleggelse av skoler som en åpen debatt Ressurskrevende å ha avvikende elever også for det administrative apparatet i skolen Spenning og bekymring knyttet til omorganisering av kommunens tjenesteområder som berører det støtteapparat de har i dag Problematikk knyttet til slitasje av skolen ved tilbud utenom skolens normalåpningstid Problematikk knyttet til skolebyggenes utforming og dertil manglende mulighet til fleksibel anvendelse av ressurser. I intervjuene har ikke vi berørt forhold rundt taushetsplikt. Ingen av intervjuobjektene tok dette opp som tema heller. Forhold til støtteapparatet rundt skolen ble av noen berørt i form av behovet for at det er et apparat der. Av dette kan det tyde på at bevilgningsmessig bør skolen og skolens støtteapparat ses på som en helhet for å kunne hjelpe de elever og familier det gjelder. Gjennomføringsmessig vedrører dette en debatt knyttet til hva skolen som et lukket system skal løse, og hvordan og hvilken avlastning skolene har i samarbeidet med andre instanser.

13 Oppsummering Med utgangspunkt i intervjuene og litteraturgjennomgang som er foretatt (litteraturstudiet vil bli beskrevet i endelig rapport), hadde vi et godt utgangspunkt for hvilke data vi kunne tenke oss. Med dette utgangspunktet gjennomførte vi et møte med representanter fra Trondheim kommune for å diskutere data for bestilling. I møtet deltok forskerne i prosjektgruppa sammen med representant fra vurderingstjenesten, representant fra rådmannens stab innenfor skole og en representant fra kommunen med ekspertise innen bestilling av data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Sammen diskuterte vi muligheter. I etterkant av dette møtet satte SINTEF ned en bestilling av data som ble oversendt kommunen 25. november. Data fra leseundersøkelser og trivselsundersøkelser ble bestilt 19. november. I etterkant av bestillingen har Trondheim kommune måtte revidere ønskelista ved at data ikke er tilgjengelig eller av en kvalitet som gjør de ikke egnet for vårt formål. Videre ble det foretatt visse presiseringer i samarbeid mellom Trondheim kommune og SINTEF for å øke presisjonsnivået i bestillingen til SSB. Bestillingene i SSB har dessverre dratt ut i tid å få levert ut av ulike årsaker. Av de viktigste data som mangler, må vi nevne inntektsdata og data fra Folke og boligtellingen. Under gjengis ønskelista for data som ble oversendt Trondheim kommune: Det er ønskelig å motta datasett innenfor de områder vi ber om fordelt på skolekrets, og for de årene leseprøvene har vært gjennomført (2000, 2001, 2002 og 2003). Demografiske data: Aldersfordeling i skolekretsen på 1 årsgrupper Inntekt: - Inntekt for barnefamilier, samlet inntekt for barnefamilier og antall barn. Ønsket format er: <husholdningens inntekt, husholdningens samlede inntekt, antall barn, gift/samboende = ja/nei>, her kobles mors/fars adresse (hovedforsørger) opp mot barns/adresse (antall barn), og evt. gift/samboendes adresse (biforsørger), inntekt summeres for hovedforsørger og evt. biforsørger. Målet er å kunne beregne husholdningsinntekt / barn i ulike inntektsklasser. Dersom anonymitetshensyn tilsier at rådata på formen <husholdningens inntekt, husholdningens samlede inntekt, antall barn, gift/samboende = ja/nei> ikke kan utleveres er det ønskelig med data gruppert etter inntekt og samlet inntekt, dvs. <antall barn (gjennomsnitt), andel gifte/samboende> for 10 ulike kategorier for husholdningenes inntekt / samlet inntekt. Formålet er å finne andelen "virkelig fattige" i en skolekrets (nedre deciler). - Andel med rabatt på SFO grunnet lav inntekt hos foreldrene - Andel som går på SFO fordelt på hvert enkelt årstrinn (1. 4- klasse) - Antall enslig forsørgere m/barn mellom 6-17 år + antall barn i familien - Arbeidsledighet blant barnefamilier (helst), evt i aldersgruppen år Utdannelse og kulturell kapital: - Mors utdannelse i barnefamilier, (nivå) - Fars utdannelse i barnefamilier, (nivå)

14 14 Fremmedspråk/kulturell bakgrunn - Andel fremmedspråklige totalt med barn mellom 6-17 år - Fremmedspråklige fordelt på land med barn mellom 6-17 år - Hvor lenge disse har vært bosatt i Norge Helse og sosiale forhold - Andel med psykiatriske problemer i skolekretsen - Antall barnevernssaker i skolekretsen - Antall bekymringsmeldinger sendt ved 4-års kontroll fra helsesøster i skolekretsen - Andel kommunale leiligheter i skolekretsen Annet - Fravær på det enkelte klassetrinn, oppgitt per skole. Både for barne- og ungdomsskolen - Avgangskarakter i matematikk ved byens ungdomsskoler. - Antall elever per skole m/ funksjonshemming/o.a. individuelle vedtak - Bokutlån via skolebibliotekene

15 15 4 Prinsipielt om indikatorer 4.1 Innledning Ut fra intervjurundene er det mulig å gi noen karakteristika ved det indikatorsett som bør benyttes. 4.2 Nivå Et sett med indikatorer kan ha to ulike nivåer: Ordinalt nivå hvor indikatorene kun gir en rangering av de ulike skolekretsene Kardinalt nivå hvor indikatorene gir et sammenlignbart mål på skolekretsene Dersom en indikator er på ordinalt nivå sier den kun noe om rangering. En skolekrets som kommer dårligere ut enn en annen vil være berettiget til mer kompenserende midler, men en indikator på ordinalt nivå gir ikke indikasjon på hvor mye mer disse midlene bør være på. En indikator på kardinalt nivå gir ikke bare en rangering av skolekretsene, men også størrelsen på de kompenserende midlene. For å lage en indikator på kardinalt nivå må man: (a) ha et klart mål på hva man ønsker å kompensere for, og (b) vite hvor store midler som er nødvendige for å oppnå den ønskede kompensasjon. Som nevnt i de foregående avsnitt er det mangslungne forhold som man ønsker å kompensere for. Det er ikke utelukkende skoleresultatene som ønskes forbedret men også sosiale ferdigheter, sosiale ferdigheter som på sin side vil kunne slå ut i bedre resultater skolemessig sett. Det kunne vært mulig å komme frem til en indikator på kardinalt nivå dersom man vedtok at målet var å kompensere for ett enkelt mål, for eksempel karakterer på ungdomsskolen. Uten et slikt enkelt mål er det vanskelig å betrakte indikatorene som noe annet enn ordinale. Med andre ord: Indikatorene bør betraktes som å gi en rangering av skolekretsene og ikke nødvendigvis noen fasit på hvor store midlene tildelt etter sosioøkonomiske kriterier bør være Dette fordi det man søker å kompensere for, ikke nødvendigvis er ett enkelt (eller noen få) klart definerte resultatmål, men et bredt utvalg av problemer. 4.3 Stabilitet Et gjennomgående tema i intervjurundene var stabilitet og langsiktighet. En barneskole tar hånd om en elev i syv år, en ungdomsskole i tre. Det de fleste skolene ønsket, var større voksentetthet,

16 16 men økning av voksentettheten krevde langsiktighet. Uten denne langsiktigheten i tildeling av midler var det enklere å benytte midlene til tiltak som i og for seg var ønskelige (innkjøp av kunst, sportsutstyr, klasseturer), men som hadde lavere prioritet enn økning av voksentettheten. Dette betyr at: Indikatorene bør velges slik at de har en viss stabilitet over tid Det kan godt tenkes at man finner indikatorer som treffer svært presist når det gjelder å gi indikasjoner på sosioøkonomiske problemer, men som også er ustabile over tid. De problemer skolen opplever stemmer overens med indikatoren, men ustabiliteten svekker mulighetene til planlegging og hindrer at skolens prioriteringer kan følges. Indikatoren fanger opp problemene, men man får et planleggingssystem som gjør at midlene ikke utnyttes effektivt. Dersom en benytter seg av indikatorer som er ustabile over tid, bør en kompensere for dette ved å bygge inn en viss treghet i tildelingen slik at ikke små utslag fører til en uoversiktlig planleggingssituasjon for skolene 4.4 Opphopning Et gjennomgående tema i alle intervjuene var opphopning. Enkeltfaktorer var i og for seg ikke særlig problematiske. Det som ble bemerket var opphopningen av problemer. Samtidig hadde denne opphopningen ulik karakter i de ulike skolekretsene. Opphopning kan modelleres med indikatorene som følger: Anta at en andel X t av barnefamiliene har svært lav inntekt i en skolekrets, og anta at en andel Y t av foreldrene i barnefamiliene har lav utdannelse. Produktet X t Y t av de to enkeltindikatorene vil gi et mål på opphopningen av problemer dersom opphopningsproblemene består i at man har både lav inntekt og lav utdannelse. En slik formulering er imidlertid avhengig av at lav utdannelse og lav inntekt er uavhengige av hverandre. Hvis alle med lav utdannelse også har lav inntekt så vil det være tilstrekkelig å se på indikatoren, Y t, dvs. andel foreldre i barnefamiliene med lav utdannelse. Selv om noen med lav utdannelse kan tenkes å ha høy inntekt, så vil en slik indikator likevel gi brukbar indikasjon på opphopning så lenge de fleste med lav utdannelse også har lav inntekt. Et problem med data knyttet til opphopning er at de berører individvernet. Ut fra data om inntekt, barnefamiliens størrelse, utdannelse m.m., er det lett å ende opp med data som gjør at den enkelte person/familie kan identifiseres, og av den grunn får vi ikke slike data utlevert fra SSB. Et annet problem er at opphopningen har ulik karakter i de ulike skolekretsene. I en skolekrets kan det være traumatiserte innvandrere med lav inntekt som oppfattes som en opphopning, i en annen skolekrets kan det være lav utdannelse kombinert med psykiske problemer som oppfattes som opphopning. Å fange opp alle de ulike formene for opphopning er dermed ingen enkel oppgave en del av opphopningen er dessuten karakterisert ved tilfeller som det ikke er lett å skaffe oversiktsdata over, for eksempel psykiske problemer. En faktor som ble fremhevet i flere intervjuer som en del av opphopningsproblematikken.

17 Fordeling Som nevnt under 4.2 kan indikatorer utvikles på to nivåer, et ordinalt nivå (kun rangering) og et kardinalt nivå ( styrke ). Størrelsen på midlene som går til utjevning av sosioøkonomiske faktorer, og prinsippene for fordelingene av dem, gjenstår selv om man skulle komme frem til gode indikatorer på kardinalt nivå (dvs. indikatoren sier noe om den relative størrelsen på midlene som bør tildeles til den enkelte skole). Med en indikator på kardinalt nivå vil tildelingsprosessen kunne beskrives som: Indikator => Midler som tildeles => Utnyttelse av midler => Utfall Når midler tildeles, er det ikke nok å se på midlene, en må også bestemme seg for prinsipper for tildeling ut fra hvilket resultat som ønskes oppnådd, og ut fra hvordan midlene utnyttes. En kan her seg for seg flere ulike prinsipper for tildeling: Skoler som er dårligst stilt får nok midler til at alle skoler ender opp på over et minimumsnivå målet er at alle skoler skal ligge over en minimumsgrense Skolene tildeles midler slik at skolene oppnår et gjennomsnittsnivå målet er at alle skoler skal ha et likt nivå Skolene tildeles midler ut fra hvor effektivt de utnytter midlene til å kompensere for ulikheter i sosioøkonomiske forskjeller målet er å utnytte midlene mest mulig effektivt Ulike målsetninger for hva midlene skal benyttes til, vil føre til ulike modeller for tildeling av midler, selv om indikatorene gir en indikasjon på relativ størrelse på de sosioøkonomiske faktorer som det ønskes å kompensere for. En kan merke seg at størrelsen på tildelingene vil avhenge ikke bare av målsettingene, men også av hvor effektivt midlene utnyttes. Graden av hvor effektivt midlene utnyttes krever presise resultatmål og omfattende analyser av de ulike skolene. 4.6 Konklusjoner Intervjuene, kombinert med hva som er tilgjengelig av analyser og datamateriale gir følgende konklusjoner: Indikatorene bør betraktes som å gi en rangering av sosioøkonomiske forhold i de ulike skolekretsene og ikke nødvendigvis noen fasit på hvor store midlene tildelt etter sosioøkonomiske kriterier bør være Stabilitet i tildeling av midler oppfattes som viktig av de enkelte skoler indikatorer som er ustabile bør dermed gis mindre vekt enn indikatorer som er stabile over tid Opphopning oppfattes som hovedproblemet, men opphopningen antar ulik karakter i de ulike skolekretsene noen få underliggende indikatorverdier er antageligvis et mer fruktbart mål enn forsøk på å utarbeide komplekse indikatorer som treffer helt eksakt Tildeling av midler må skje ikke bare ut fra indikatorene, men også ut fra en avveining av hva man ønsker å oppnå opprettholdelse av en minstestandard, utjevning, effektiv bruk av midler

18 18

19 19 5 Analyse 5.1 Analyseramme Analyserammen kan beskrives kort med følgende figur: Skolens ressurser Sosioøkonomiske faktorer Utfall Elevens ferdigheter Sosioøkonomiske faktorer påvirker tildeling av ressurser til skolen. Ressursene påvirker de utfall man får. Sosioøkonomiske faktorer påvirker dessuten elevens muligheter til å realisere sine ferdigheter. Ferdigheter som påvirker utfallet. En slik analyseramme krever et utfallsmål, og ideelt sett også mål på elevens ferdigheter innenfor ulike områder. I tillegg krever det en oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelige i den enkelte skole. Et viktig poeng i denne sammenheng er: Mange skoler trakk inn, og fremhevet, foreldrerepresentanter som en ekstra ressurs som blir mye benyttet En del av foreldrene på skolene er glødende engasjert, og utgjør en stor ekstra ressurs. Men det ble påpekt at å basere seg på frivillig foreldreengasjement ikke kan være den eneste ekstra ressursen man har å basere seg på. 5.2 Tilgjengelige utfallsmål Det ville vært ønskelig å komme frem til et utfallsmål som gjør at man objektivt sett kan rangere skolene fra verst stilt til best stilt. Det er imidlertid flere problemer knyttet til slike utfallsmål. For det første er det uklart hvilke utfall man skal måle. Er det prosesskvalitet som er utfallsmålet? Er det resultatkvalitet som er utfallsmålet? En kombinasjon? Det finnes dessuten få standardiserte målinger en kan benytte seg av. Det som finnes er karakterer (men kun for ungdomsskolen), samt trivselsundersøkelsen og leseundersøkelsen. De ressurser som de ulike skolene har, og de kompenserende tiltak som allerede er iverksatt av de enkelte skoler, påvirker imidlertid resultatene fra trivselsundersøkelsen og leseundersøkelsen. Grovt sett kan man si at:

20 20 Skoler med de antatt mest krevende sosioøkonomiske belastninger, scorer ofte høyt på trivsel Som en informant uttrykte det: det er ofte trivelige å være på skolen enn hjemme for en del av elevene, mange av dem vil jo ikke hjem når skoledagen er over. Trivselsundersøkelsen gir dermed ingen klar indikasjon på hvilke av Trondheims skoler som har størst eller minst problemer. Et lignende fenomen kan observeres i leseundersøkelsen. Et problem med denne er at gjennomføringen ikke er standardisert. Men den kan imidlertid betraktes å gi indikasjoner på leseferdigheter. Det man ser av leseundersøkelsen er: Skoler med de antatt mest krevende sosioøkonomiske belastninger, arbeider ofte hardt med å utvikle elevenes basisferdigheter. Resultatene fra leseundersøkelsen fra disse skolekretsene er dermed ofte gode (om ikke de beste) I noen tilfeller var leseprøven noe man øvde på og brukte til å motivere elevene. Det er mulig å vaske resultatene fra leseprøven ved hjelp av data for skolenes ressurser, slik at man får frem i hvor stor grad skolen har kompensert for svake forutsetninger blant elevene. En slik analyse vil imidlertid bli omfattende. 5.3 Et potensielt utfallsmål I et av intervjuene kom det frem et enkelt, og effektivt utfallsmål som det kunne vært ønskelig å registrere. En informant påpekte at frem til års alder, må store ressurser benyttes på å oppdra foreldrene til slike ting som å sende barna på skolen. Rundt års alder begynner barna selv å ta mer ansvar for sin egen skolegang. Høyt fravær i de yngste årsklassene ble, av lærerne, i stor grad oppfattet som et uttrykk for foreldrenes neglisjering av barnas skolehverdag. Registrering av fravær (spesielt i de yngste årsklassene) vil kunne gi indikasjoner på hvor store ressurser lærerne må benytte til å lære elevene grunnleggende sosiale ferdigheter. Det er åpenbart at fravær ikke bare er forårsaket av foreldrenes neglisjering av barnas skolehverdag. Høyt fravær kan selvfølgelig være forårsaket av andre faktorer. Ved å følge utviklingen i fravær over tid, og over klassetrinn, vil man imidlertid kunne danne seg et bilde av om fraværet er noe som selve skolegangen bidrar til å redusere. Høyt fravær, med en reduksjon (frem til for eksempel års alder) kan være en indikasjon på at en stor andel av foreldrene neglisjerer barnas skolehverdag. Høyt fravær, som holder seg stabilt høyt, vil være en indikasjon på andre problemer, enten av helsemessig eller trivselsmessig art.

21 Valg av utfallsmål Trivselsundersøkelsen og leseundersøkelsen ga ikke i seg selv noen klar rangering av skolene (og det ville krevd betydelige ressurser for å analysere disse undersøkelsene nærmere). Fraværsdata var ikke registrert på noen helhetlig og sammenlignbar måte. En var dermed henvist til en kvalitativ vurdering av skolene. 5.5 De enkelte indikatorene I det følgende omtales ulike data vi har mulighet til å få tilgang til, for å gi et bilde over hva de viser, og vår vurdering av deres egnethet til bruk som indikator i tildelingsmodell for Trondheim kommune. Det presiseres at på grunn av manglende tilgang til noen av disse dataene, er det ikke gjennomført en komplett analyse av disse. I tillegg er det kun gjennomført innledende undersøkelser av indikatorene. Det er heller ikke foretatt noen inngående kvalitetskontroll av de tall som er oversendt fra SSB Mors utdannelse I flere litteraturstudier betrakter man kunnskapsproduksjon som noe som foregår ikke bare på skolen, men også i hjemmet. Mors utdannelse brukes her ofte som et mål på om familien har skoleerfaring som kan komme barnet til gode i kunnskapsproduksjonen. Dersom foreldrene (og da spesielt mor) ikke har utdannelse ut over grunnskole, vil foreldrene stå dårligere rustet til å følge opp sine barn. Foreldrenes utdannelse må her ikke oppfattes som noe mål på foreldrenes intelligens, eller foreldrenes kunnskaper, men snarere som et mål på erfaring med skolesystemet og de krav det stiller. Prosentandel barn som lever i familier hvor mor kun har grunnskoleutdannelse er angitt i følgende tabell: Saupstad skole 23.9% 23.1% 22.5% Kattem skole 24.6% 23.6% 20.2% Kolstad skole 22.6% 18.9% 17.4% Romulslia skole 22.8% 18.1% 14.7% Lilleby skole 15.6% 12.7% 14.6% Tonstad skole 14.0% 13.4% 14.1% Spongdal skole 17.6% 13.8% 14.1% Solbakken skole 18.1% 11.8% 11.4% Hårstad skole 12.9% 12.5% 10.7% Flatåsen skole 9.9% 9.8% 9.9% Bratsberg skole 14.2% 11.3% 9.2% Nypvang skole 8.4% 8.8% 8.8% Utleira skole 9.7% 9.5% 8.6% Åsheim skole 8.3% 7.9% 8.5% Stabbursmoen skole 9.7% 10.6% 7.9% Nardo skole 9.2% 8.1% 7.6% Nidarvoll skole 8.5% 7.2% 7.2% Vikåsen skole 8.8% 7.6% 7.1% Hallset skole 8.8% 7.7% 7.1%

22 Ranheim skole 6.9% 7.1% 6.9% Breidablikk skole 7.0% 6.9% 6.8% Kalvskinnet skole 8.8% 7.8% 6.6% Bispehaugen skole 9.3% 6.9% 6.2% Steindal skole 9.3% 8.6% 6.0% Ila skole 5.2% 5.2% 6.0% Stavset skole 4.7% 4.8% 5.7% Strindheim skole 5.9% 6.0% 5.7% Brundalen skole 6.5% 5.6% 5.6% Nyborg skole 6.5% 6.1% 5.2% Sjetne skole 7.3% 6.4% 5.2% Okstad skole 5.2% 4.0% 5.0% Dalgård skole 6.7% 5.6% 5.0% Byåsen skole 6.2% 5.2% 4.8% Åsveien skole 6.0% 5.4% 4.8% Rye skole 6.0% 5.0% 4.8% Lade skole 4.8% 4.8% 4.5% Charlottenlund barneskole 5.3% 4.3% 4.0% Singsaker skole 4.9% 3.8% 3.5% Berg skole 3.8% 4.5% 3.3% Eberg skole 4.7% 3.8% 3.2% Åsvang skole 5.1% 4.1% 3.1% Stabbursmoen skole 23.1% 20.3% 18.6% Rosten skole 14.0% 13.4% 14.1% Huseby ungdomsskole 14.3% 13.7% 12.5% Spongdal skole 12.9% 12.5% 10.7% Sjetne skole 9.9% 9.8% 9.9% Flatåsen skole 9.7% 10.6% 7.9% Blussuvold ungdomsskole 9.2% 7.9% 7.6% Hoeggen ungdomsskole 9.4% 8.1% 7.6% Sverresborg ungdomsskole 8.2% 7.5% 6.5% Lade skole 8.0% 6.5% 6.4% Åsheim ungdomsskole 7.9% 7.0% 6.3% Rosenborg ungdomsskole 5.5% 5.5% 5.5% Ugla ungdomsskole 5.9% 5.5% 5.2% Tonstad skole 6.4% 5.4% 5.1% Selsbakk ungdomsskole 5.8% 5.1% 5.1% Markaplassen ungdomsskole 5.8% 4.8% 4.5% Charlottenlund ungdomsskole 4.8% 4.8% 4.5% Sunnland ungdomsskole 5.4% 5.2% 4.1% Vurdering av indikatoren: Indikatoren er rimelig stabil over tid Den gir en rangering som samsvarer godt med en kvalitativ rangering, spesielt for barneskolene Konklusjon Indikatoren bør benyttes og antageligvis tillegges høy vekt

23 Inntekt Det ville vært ønskelig å legge frem gode data for inntekt i barnefamilier. Dessverre vil detaljerte data for barnefamiliers inntekt lett komme i konflikt med personvernet. Et problem med inntekt er i tillegg alle de inntektsmål som kan benyttes. Inntekten bør intuitivt sett være etter skatt og omfatte stønader og overføringer, men hvorvidt utgifter til bolig skal trekkes fra inntekten er diskutabelt. Inntekten må dessuten fordeles på personene i husholdningen. En vil her stå overfor valget mellom OECD og EU ekvivalensskalaer når det gjelder å beregne driftsutgifter for ulike husholdningsstørrelser. Det viser seg dessuten at det er vanskelig å koble inntekt opp mot husholdning. En kan finne mål for inntekt for gifte og samboere med felles barn, men å finne husholdningsinntekt for samboere uten felles barn viser seg å være vanskeligere. Et moment som også ble påpekt av en av våre informanter, var at inntekt er ikke nødvendigvis problemet. Foreldrenes prioritering har minst like mye å si. De kan godt bruke penger på en sydentur, men blyanter kan det være verre med. I tillegg har man noen skolekretser med høyt innslag av studenter hvor inntekten i familien er lav, men kun midlertidig. Inntekt vil i disse skolekretsene ikke gi noe reelt bilde på foreldrenes ressurser. Vurdering av indikatoren Gode inntektsmål for barnefamilier er vanskelige å skaffe Inntekt sier lite om foreldrenes prioriteringer Konklusjon Indikatoren bør benyttes med forsiktighet Utgiftsmål Et alternativ til inntektsnivå, er mål på utgifter benyttet til skolerelaterte utgifter. Lave utgifter til skolerelaterte utgifter kan betraktes som en indikasjon på enten lav inntekt, eller lav prioritering av skolegang. Et utgiftsmål kan dermed tenkes å treffe bedre enn et eventuelt inntektsmål. Som utgiftsmål, kan benyttelse av SFO-plass. En lav andel barn som benytter SFO plasser kan være utslag av enten lav inntekt, eller at SFO ordningen ikke prioriteres av foreldrene. Økonomisk moderasjon på SFO-plasser kan betraktes som et direkte mål på inntekt, selv om moderasjon gis på skjønnsmessig grunnlag.

24 Andel barn som går i SFO Barns plass på SFO avhenger av flere forhold. Barnets alder kan ha innvirkning på om man velger å benytte seg av SFO-tilbudet. Videre vil bruk av SFO-plass avhenge av om barnet i stedet har voksenpersoner/større søsken å gå hjem til etter skoledagens slutt. Det kan også være andre årsaker som avgjør om SFO-tilbudet benyttes. Dette kan være forhold som eksempelvis vedrører opplevelse av kvaliteten av SFO-tilbudet, barnets trivsel på SFO, foreldres økonomi etc. Under har vi satt opp en tabell for hvert årstrinn. I hver tabell har vi plassert skolekretsene i grupper ut fra skolekretsens prosentandel som benytter SFO-plass. Tabellene viser ikke hvor mange timer SFO benyttes, men om SFO-tilbudet benyttes. 1. trinn Prosentandel over 95 % (0-3 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 90 % til og med 95 % (3-5 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 85 % til og med 90 % (5-12 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 80 % til og med 85 % (4-20 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 75 % til og med 80 % (6-13 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 70 % til og med 75 % (2-20 barn som ikke går i SFO) Bispehaugen Singsaker Berg Steindal Stavset Okstad Sjetne Lade Eberg Åsvang Dalgård Åsveien Strindheim Brundalen Charlottenlund Ranheim Nardo Nidarvoll Hallset Åsheim Kalvskinnet Vikåsen Utleira Byåsen Nyborg Hårstad Rye Solbakken Ila Stabbursmoen Tonstad Bratsberg Flatåsen Romolslia Singsaker Strindheim Berg Eberg Stavset Åsveien Sjetne Bispehaugen Charlottenlund Nidarvoll Steindal Dalgård Brundalen Åsvang Nardo Utleira Byåsen Hallset Nyborg Hårstad Okstad Åsheim Lade Vikåsen Ila Breidablikk Nypvang Ranheim Solbakken Kolstad Flatåsen Spongdal Stabbursmoen Tonstad Kalvskinnet Lilleby Saupstad Prosentandel fra 65 % til og med 70 % Lilleby (6-9 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 60 % til og med 65 % Breidablikk (17-20 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 55 % til og med 60 % Kolstad Kattem (10-21 barn som ikke går i SFO) Spongdal Prosentandel fra 50 % til og med 55 % Nypvang Romolslia (9-16 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 45 % til og med 50 % Saupstad Bratsberg (7-21 barn som ikke går i SFO) Kattem Rye Gjennomsnitt for Trondheim 83,2 % 84,7 % Ut fra de to årene som er satt opp i tabellen for første trinn, er det følgende skolekretser som skiller seg ut i forhold til høy prosentandel som benytter SFO. Følgende skolekretser har over 95 % av elevene med SFO-plass for begge år:

25 25 Singsaker Berg Stavset Sjetne Av de skoler som skiller seg ut med bruk av SFO-tilbud under gjennomsnittet for årstrinnet i Trondheim for begge år, er følgende skolekretser: Saupstad Kattem Brattsberg Romolslia Rye Spongdal Lilleby Kolstad Flatåsen Tonstad Kalvskinnet Stabbursmoen Solbakken Ila

26 26 2. trinn Prosentandel over 95 % (0-3 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 90 % til og med 95 % (1-6 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 85 % til og med 90 % (3-11 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 80 % til og med 85 % (7-13 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 75 % til og med 80 % (8-26 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 70 % til og med 75 % (2-18 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 65 % til og med 70 % (3-14 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 60 % til og med 65 % (5-30 barn som ikke går i SFO) Strindheim Berg Brundalen Vikåsen Stavset Bispehaugen Charlottenlund Åsvang Nidarvoll Ila Nyborg Sjetne Lade Singsaker Eberg Nardo Utleira Byåsen Dalgård Åsveien Okstad Solbakken Steindal Ranheim Flatåsen Breidablikk Hallset Romolslia Rosten Åsheim Bratsberg Kolstad Saupstad Hårstad Nypvang Tonstad Lilleby Rye Stabbursmoen Berg Sjetne Kalvskinnet Lade Singsaker Eberg Ranheim Åsvang Steindal Dalgård Hallset Åsveien Okstad Charlottenlund Stavset Rye Tonstad Strindheim Nardo Utleira Nyborg Bispehaugen Vikåsen Nidarvoll Byåsen Hårstad Stabbursmoen Brundalen Solbakken Bratsberg Romolslia Åsheim Lilleby Ila Flatåsen Kolstad Spongdal Breidablikk Prosentandel fra 55 % til og med 60 % (22 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 50 % til og med 55 % Saupstad (14-17 barn som ikke går i SFO) Nypvang Prosentandel fra 45 % til og med 50 % Kalvskinnet (8-25 barn som ikke går i SFO) Kattem Prosentandel fra 40 % til og med 45 % Spongdal Kattem (13-21 barn som ikke går i SFO) Gjennomsnitt for Trondheim 83,2 % 80,3 % Ut fra de to årene som er satt opp i tabellen for andre trinn, er det følgende skolekretser som skiller seg ut i forhold til høy prosentandel som benytter SFO. Følgende skolekrets har over 95 % av elevene med SFO-plass for begge år: Berg Trekker vi inn de som for begge år har over 90 % av elevene i SFO for begge år, får vi i tillegg følgende skolekretser:

27 27 Sjetne Åsvang Av de skoler som skiller seg ut med bruk av SFO-tilbud under gjennomsnittet for årstrinnet i Trondheim for begge år, er følgende skolekretser: Kattem Spongdal Nypvang Saupstad Kolstad Lilleby Breidablikk Flatåsen Stabbursmoen Brattsberg Romolslia Rosten * (bare ett års registrering) Åsheim Hårstad

28 28 3. trinn Prosentandel over 95 % (0-1 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 90 % til og med 95 % Prosentandel fra 85 % til og med 90 % (2-9 barn som ikke går i SFO) Berg Nardo Stavset Nypvang Rye Sjetne Berg Eberg Nardo Utleira Okstad Prosentandel fra 80 % til og med 85 % (7-15 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 75 % til og med 80 % (9-20 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 70 % til og med 75 % (5-25 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 65 % til og med 70 % (3-26 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 60 % til og med 65 % (6-41 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 55 % til og med 60 % (12-29 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 50 % til og med 55 % (7-42 barn som ikke går i SFO) Prosentandel fra 45 % til og med 50 % (11-20 barn som ikke går i SFO) Bispehaugen Singsaker Charlottenlund Eberg Brundalen Åsveien Kalvskinnet Solbakken Vikåsen Åsvang Nidarvoll Steindal Utleira Hallset Nyborg Romolslia Okstad Dalgård Saupstad Hårstad Spongdal Lade Lilleby Strindheim Ranheim Ila Stabbursmoen Åsheim Bratsberg Byåsen Flatåsen Breidablikk Rosten Tonstad Bispehaugen Brundalen Vikåsen Åsvang Åsveien Sjetne Hallset Solbakken Steindal Dalgård Ila Stavset Nyborg Breidablikk Charlottenlund Ranheim Bratsberg Nidarvoll Rye Kalvskinnet Lade Singsaker Strindheim Byåsen Kolstad Nypvang Rosten Åsheim Saupstad Stabbursmoen Lilleby Tonstad Romolslia Prosentandel fra 40 % til og med 45 % (23-42 barn som ikke går i SFO) Flatåsen Hårstad Prosentandel fra 35 % til og med 40 % Prosentandel fra 30 % til og med 35 % Prosentandel fra 25 % til og med 30 % Spongdal (15 barn som ikke går i barnehage) Prosentandel fra 20 % til og med 25 % Kolstad Kattem (30-36 barn som ikke går i SFO) Kattem Gjennomsnitt for Trondheim 66,2 % 68,9 % Ut fra de to årene som er satt opp i tabellen for tredje trinn, er det følgende skolekretser som skiller seg ut i forhold til høy prosentandel som benytter SFO. Følgende skolekrets har over 95 % av elevene med SFO-plass for begge år:

Turnéplan: Steinalder- 2015/16

Turnéplan: Steinalder- 2015/16 38 Ti 15.09.2015 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole 3 86 21 Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene bruker 9t2 ved 38 Ti 15.09.2015 11:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole

Detaljer

Turnéplan: Leselyst - 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig guri.dodig@trondheim.kommune.no 72548703

Turnéplan: Leselyst - 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig guri.dodig@trondheim.kommune.no 72548703 42 Ma 17.10.2016 09:00 Utleira skole Utleira skole 1 66 18 1. trinn: Elevene går til Risvollan bibliotek. Skolen deler 42 Ma 17.10.2016 10:30 Utleira skole Utleira skole 1 66 19 1. trinn: Elevene går til

Detaljer

Tilpasset SSBs M- aternativ i 2009 og de siste års utvikling i regionen. 1,90 for alle kommuner utenom Skaun (2,00) og Stjørdal (2,10)

Tilpasset SSBs M- aternativ i 2009 og de siste års utvikling i regionen. 1,90 for alle kommuner utenom Skaun (2,00) og Stjørdal (2,10) Befolkningsprognoser for Trondheimregionen. Utvalgte resultater Trondheim. MHF0 - videreføring av historisk flyttemønster (TR02_T21_16) Trondheim kommune, byplankontoret 20.04. Bakgrunn: ne er gjennomført

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om status i gjennomføringen av Trondheim eiendoms innemiljøplan Arkivsaksnr.: 06/29774

Saksframlegg. Orientering om status i gjennomføringen av Trondheim eiendoms innemiljøplan Arkivsaksnr.: 06/29774 Saksframlegg Orientering om status i gjennomføringen av Trondheim eiendoms innemiljøplan Arkivsaksnr.: 06/29774 Forslag til vedtak: Formannskapet tar rapporten om arbeidet med utbedring av feil og mangler

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BARNEHAGETILBUDET I TRONDHEIM VED UTGANGEN AV 2004 Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. BARNEHAGETILBUDET I TRONDHEIM VED UTGANGEN AV 2004 Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Saksframlegg BARNEHAGETILBUDET I TRONDHEIM VED UTGANGEN AV 2004 Arkivsaksnr.: 05/04772 Forslag til vedtak: Formannskapet tar beskrivelsen av barnehagetilbudet i Trondheim pr 15.12.2004 til orientering.

Detaljer

Møteprotokoll. Ungdommens bystyre - formannskap

Møteprotokoll. Ungdommens bystyre - formannskap Møteprotokoll Ungdommens bystyre - formannskap Møtested: Møterom A Møtedato: 25.04.2006 Tid: 16.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Trafikksikkerhet Miljøpakkens innhold

Trafikksikkerhet Miljøpakkens innhold Miljø Trafikksikkerhet Miljøpakkens innhold Sykkel Kollektivtransport Hovedvegnett STORMØTE TRAFIKKSIKKERHET SKOLER/FAU/BYPLANKONTORET WORKSHOP BYDEL WORKSHOP BYDEL WORKSHOP BYDEL WORKSHOP BYDEL WORKSHOP

Detaljer

Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2011-2012

Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2011-2012 Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2011-2012 Mer kunnskap i skolen - krever mer kunnskap om skolen Trondheim mai 2012 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Resultater...

Detaljer

INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag

INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag Vedlegg 4b Boligfeltbase for Trondheim sortert etter: - reisekonsekvens - konfliktgrad landbruk 07.05.2010 NB: Boligfelt med kommuneplanstatus

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V16

Turnéplan: En liten beat, V16 Man 4. apr. 2016 kl. 09:30 Ringve Museum Rye skole: trinn: 4, antall: 14 Kontakt Rye skole: 72 54 36 20 Reidun Overøye Reidun.Overoye@trondheim.kommune.no 72543620 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 DKS har bestilt

Detaljer

Saksframlegg. NYE OPPTAKSKRITERIER TIL PLASS I TRONDHEIMSBARNEHAGENE FRA Arkivsaksnr.: 08/37796

Saksframlegg. NYE OPPTAKSKRITERIER TIL PLASS I TRONDHEIMSBARNEHAGENE FRA Arkivsaksnr.: 08/37796 Saksframlegg NYE OPPTAKSKRITERIER TIL PLASS I TRONDHEIMSBARNEHAGENE FRA 01.01.2009 Arkivsaksnr.: 08/37796 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Bystyret vedtar følgende mål for full barnehagedekning i Trondheim:

Detaljer

Arbeiderpartiet 882 39,57. Demokratene i Norge 1 0,04. Fremskrittspartiet 90 4,04. Kristelig Folkeparti 102 4,58. Miljøpartiet De Grønne 201 9,02

Arbeiderpartiet 882 39,57. Demokratene i Norge 1 0,04. Fremskrittspartiet 90 4,04. Kristelig Folkeparti 102 4,58. Miljøpartiet De Grønne 201 9,02 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Kretsrapport valglokale - Kommunestyrevalget 215 16 Sør-Trøndelag fylke 161 Trondheim kommune Sverresborg Arbeiderpartiet 882 39,57 Demokratene i Norge 1,4 Fremskrittspartiet

Detaljer

Turnéplan: Hva har hendt, 8. trinn

Turnéplan: Hva har hendt, 8. trinn 39 Ma 26.09.2016 09:00 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Nidelven skole 8-9 0 Tomasskolen 8 7 39 Ma 26.09.2016 10:30 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Selsbakk skole 8 110 25 Skolen deler trinnet i 4

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V2017

Turnéplan: En liten beat, V2017 Man 27. mar. 2017 kl. 09:30 Ringve Museum Stavset skole: trinn: 4, antall: 41 Kontakt Stavset skole: 72 54 52 00 Vibeke Gresseth vibeke.gresseth@trondheim.kommune.no 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 Man 27.

Detaljer

Turnéplan: Musika Mobile H16

Turnéplan: Musika Mobile H16 Tir 30. aug. 2016 kl. 10:00 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Berg skole: trinn: 2 3, antall: 96 Bispehaugen skole: trinn: 2 3, antall: 62 Breidablikk skole: trinn: 2 3, antall: 90 Brundalen skole: trinn:

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V2017

Turnéplan: En liten beat, V2017 Man 27. mar. 2017 kl. 09:30 Ringve Museum Stavset skole: trinn: 4, antall: 41 Kontakt Stavset skole: 72 54 52 00 Vibeke Gresseth vibeke.gresseth@trondheim.kommune.no 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 Man 27.

Detaljer

Turnéplan: Edith Lundebrekke, 8. trinn

Turnéplan: Edith Lundebrekke, 8. trinn 11 Fr 18.03.2016 09:00 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Steinerskolen i Trondheim 8 22 11 Fr 18.03.2016 10:30 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Åsheim ungdomsskole 8 141 24 Skolen deler trinnet i 4

Detaljer

Skolenes uteareal - arealnormer

Skolenes uteareal - arealnormer Skolenes uteareal - arealnormer Foto: Geir Hageskal Brage Risstad, Rådmannens fagstab Rapport utgitt november 2003 Trondheim kommune Bakgrunn: Lengre oppholdstid på skolen Arealer under press- særlig i

Detaljer

Turnéplan: Samisk kultur V17

Turnéplan: Samisk kultur V17 Man 6. feb. 2017 kl. 09:00 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Brundalen skole: trinn: 6, antall: 72 Kontakt Brundalen skole: 72 54 11 00 Anne Grethe Indrebø anne-grethe.indreboe@trondheim.kommune.no 72541100

Detaljer

Turnéplan: Samisk kultur V17

Turnéplan: Samisk kultur V17 Man 6. feb. 2017 kl. 09:00 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Brundalen skole: trinn: 6, antall: 36 Kontakt Brundalen skole: 72 54 11 00 Anne Grethe Indrebø anne-grethe.indreboe@trondheim.kommune.no 72541100

Detaljer

Turnéplan: Steinalder- 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig

Turnéplan: Steinalder- 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig Tir 6. sep. 2016 kl. 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Hallset skole: Kontakt Hallset skole: 72 54 53 00 Tordis Schei tordis.schei@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gate 47c, 7491 TRONDHEIM 73592144 / 73592237

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V16

Turnéplan: En liten beat, V16 Man 4. apr. 2016 kl. 09:30 Ringve Museum Rye skole: trinn: 4, antall: 14 Kontakt Rye skole: 72 54 36 20 Reidun Overøye Reidun.Overoye@trondheim.kommune.no 72543620 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 DKS har bestilt

Detaljer

Statens vegvesen. Eberg trafikkgård i Trondheim kommune - Invitasjon til brukerkurs for lærere på trinn høsten 2016

Statens vegvesen. Eberg trafikkgård i Trondheim kommune - Invitasjon til brukerkurs for lærere på trinn høsten 2016 Statens vegvesen Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/38274-6 12.08.2016 Eberg trafikkgård

Detaljer

Turnéplan: Katedral og orgelklang, H16

Turnéplan: Katedral og orgelklang, H16 Ons 21. sep. 2016 kl. 10:00 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) Bispehaugen skole: trinn: 6, antall: 37 Kontakt Bispehaugen skole: 72 54 46 50 Ingeborg Johnsen ingeborg-hilde.johnsen@trondheim.kommune.no

Detaljer

Turnéplan: Katedral og orgelklang, V16

Turnéplan: Katedral og orgelklang, V16 Ons 2. des. 2015 kl. 10:00 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) Viggja skole: trinn: 3 7, antall: 40 Kontakt Viggja skole: 906 24 710 Severina Aasen severina.aasen@skaun.kommune.no 986 88 135

Detaljer

Turnéplan: Steinalder- 2015/16

Turnéplan: Steinalder- 2015/16 Tir 15. sep. 2015 kl. 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole: Kontakt Strindheim skole: 72 54 10 00 Vibeke Sandvik vibeke.sandvik@trondheim.kommune.no Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene

Detaljer

Turnéplan: Fantasia, 7. trinn

Turnéplan: Fantasia, 7. trinn Byåsen skole: trinn: 7, antall: 53 Kontakt Byåsen skole: 72 54 71 00 Dag Helle Bysting dag-helle.bysting@trondheim.kommune.no 72547100 Trinnet deles på to hendelser og fordeles på to dager. Kjøpmannsgt.

Detaljer

Turnéplan: Påmeldingstilbud:"Urbane dyr" - Naturens byggmestere

Turnéplan: Påmeldingstilbud:Urbane dyr - Naturens byggmestere Tir 24. jan. 2012 kl. 09:45 Steindal skole: Kontakt Steindal skole: 72 54 03 30 Kristin Ludvigsen kristin.ludvigsen@trondheim.kommune.no 3. trinn Erling Skakkes gate 47c, 73592144 / 73592237 (direkte)

Detaljer

Turnéplan: Du er en del av kunsten V17

Turnéplan: Du er en del av kunsten V17 Man 16. jan. 2017 kl. 09:40 TKM- Gråmølna Strindheim skole: Kontakt Strindheim skole: 72 54 10 00 Vibeke Sandvik vibeke.sandvik@trondheim.kommune.no Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene

Detaljer

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15 Åsvang skole: Kontakt Åsvang skole: 72 54 01 00 Lillian Nerdal lillian.nerdal@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gate 47c, 7491 TRONDHEIM 73592144 / 73592237 (direkte) Solbjørg Pedersen solbjorg.pedersen@vm.ntnu.no

Detaljer

BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL

BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling 26.08.2010 Innledning Formålet med dette notatet er å belyse sentrale sammenhenger mellom bolig- og befolkningsutvikling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/ Statens vegvesen Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/38274-7 19.09.2016 Eberg trafikkgård

Detaljer

B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m. R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r 2 0 0 5.

B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m. R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r 2 0 0 5. B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r 2 0 0 5. Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim kommune, avd. oppvekst og utdanning

Detaljer

Kirkelig Fellesråd i Trondheim Del-leveranse 1: Befolknings- og samfunnsutvikling i Trondheim

Kirkelig Fellesråd i Trondheim Del-leveranse 1: Befolknings- og samfunnsutvikling i Trondheim Advisory Kirkelig Fellesråd i Del-leveranse 1: Befolknings- og samfunnsutvikling i Personlig og fortrolig Introduksjon Bakgrunn Kirkelig fellesråd i har vedtatt en Mål og strategiplan med et ambisiøst

Detaljer

Ny plan for TKK Kulturskole for alle Innspillsrunde Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Ny plan for TKK Kulturskole for alle Innspillsrunde Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ny plan for TKK Kulturskole for alle 2019-2023 Innspillsrunde Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 181218 Kulturskole for alle! En av landets største kulturskoler med 154 ansatte (98 årsverk) 4500

Detaljer

H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I

H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I Trondheim eiendom H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 3 T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 % I D E T F Ø R S T E H A L V Å R E T 2013

Detaljer

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006 - 1. KLASSE Plassering Skolenavn Postnr Kommune Antall elever Andel bestått Andel deltatt 1 Odda Barneskole 5750

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006 - 1. KLASSE Plassering Skolenavn Postnr Kommune Antall elever Andel bestått Andel deltatt 1 Odda Barneskole 5750 RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006 - 1. KLASSE 1 Odda Barneskole 5750 Odda 74 100 % 100 % 2 Åse skole 6025 Ålesund 53 100 % 100 % 3 Kyrkjebygd Skule 4540 Åseral 15 100 % 100 % 4 Nordberg skole 2690 Skjåk

Detaljer

Turnéplan: Leselyst /17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig

Turnéplan: Leselyst /17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig Man 17. okt. 2016 kl. 09:00 Spillested ikke bestemt Utleira skole: Kontakt Utleira skole: 72 54 39 00 Kurt Tollaksen k4t@trondheim.kommune.no 72543903 1. trinn: Elevene går til Risvollan bibliotek. Skolen

Detaljer

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006, SKOLER, KATEGORI A

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006, SKOLER, KATEGORI A RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006, SKOLER, KATEGORI A 1 Vestly skule 4340 Time 20 100 % 100 % 2 Fjerdum 2651 Gausdal 18 100 % 100 % 3 Flatraket skule 6717 Selje 16 100 % 100 % 4 Utvorda skole 7777 Flatanger

Detaljer

Besparelser for første halvår 2014 mot første halvår 2013

Besparelser for første halvår 2014 mot første halvår 2013 Trondheim eiendom HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2014 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 1,3 % I DET FØRSTE HALVÅRET 2014 Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt 600 000 m 2 energioppfulgt hver

Detaljer

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15 Åsvang skole: Kontakt Åsvang skole: 72 54 01 00 Kristin Sunde Brockman kristin-sunde.bockman@trondheim.kommune.no 72540100 Erling Skakkes gate 47c, 7491 TRONDHEIM 73592144 / 73592237 (direkte) Åsheim barneskole:

Detaljer

Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup

Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup 2013 982 27.04 08:20 - Bane 04 G9 Ranheim Fotball 2 - Flatås 2 Dommer nr: 1 985 27.04 08:40 - Bane 04 G9 Astor 3 - Byåsen Dalgård 1 Dommer nr: 1 981

Detaljer

Skolesvømmen

Skolesvømmen Skolesvømmen 2007-2008 Resultater Kategori A-skoler (1-49 elever) Pl. Skole Antall elever Antall deltatt Antall bestått Antall svømmedyk tige Andel bestått 1 Hovet skole 42 42 42 22 Råkollen 2 skole 40

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Invitasjon til brukerkurs for lærere på 4. og 5. trinn våren 2017

Invitasjon til brukerkurs for lærere på 4. og 5. trinn våren 2017 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 17/50853-1 07.04.2017

Detaljer

Besparelser for første halvår 2015 mot første halvår 2014

Besparelser for første halvår 2015 mot første halvår 2014 Trondheim eiendom HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2015 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 3,3 % I DET FØRSTE HALVÅRET 2015 Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt 650 000 m 2 energioppfulgt hver

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar saken til orientering.

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar saken til orientering. Saksframlegg Boligbygging i Trondheim Arkivsaksnr.: 06/37458 Saksbehandler: Ole Kvaal Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. TILTAKSPLAN FOR ØKT BARNEHAGEUTBYGGING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. TILTAKSPLAN FOR ØKT BARNEHAGEUTBYGGING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Saksframlegg TILTAKSPLAN FOR ØKT BARNEHAGEUTBYGGING I TRONDHEIM 2005-06 Arkivsaksnr.: 05/23746 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar til etterretning organisering og tiltak som skal til for å forsere

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet tar saken om endringer i skolenes opptaksområder til orientering.

Saksframlegg. Formannskapet tar saken om endringer i skolenes opptaksområder til orientering. Saksframlegg ENDRINGER I SKOLENES OPPTAKSOMRÅDER Arkivsaksnr.: 11/12189 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om endringer i skolenes opptaksområder til

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2017 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 2,0 % I

HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2017 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 2,0 % I HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2017 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 2,0 % I DET FØRSTE HALVÅRET 2017 Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt 650 000 m 2 energioppfulgt hver uke. Energiforbruket

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Husebygrenda familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for barn i alderen 0 til 5 år. Eier er selvstendig næringsdrivende. Eier

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Strategi- og handlingsplan 2013 2015

Strategi- og handlingsplan 2013 2015 Strategi- og handlingsplan 2013 2015 Til behandling på Kretstinget 2013 Innhold 1. Om strategi- og handlingsplanen 2. Strategisk utgangspunkt 3. Trender 4. Vi har et fantastisk produkt 5. Mål 6. O-kretsens

Detaljer

Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 4

Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 4 1 Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 4 T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 P R O S E N T I 2 0 1 4 Av Trondheim kommunes

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

Turnéplan: Fra ungdommen, 8. trinn, H15

Turnéplan: Fra ungdommen, 8. trinn, H15 Man 9. nov. 2015 kl. 09:30 Selsbakk skole Selsbakk skole: trinn: 8, antall: 110 Selsbakkveien 31, 7004 TRONDHEIM 72 54 53 50 Ingrid Erlandsen ingrid.erlandsen@trondheim.kommune.no 72545350 Man 9. nov.

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune. file:///h /Regjeringen_no/200703160/Nesodden1.htm Fra: Coucheron-Aamot, Ellen Stad [Ellen.Stad.Coucheron-Aamot@Nesodden.Kommune.No] Sendt: 29. oktober 2007 14:58 Til: Postmottak KD Kopi: Nicolaysen, Hans

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 Saksnr. Utvalg Møtedato NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN Rådmannens innstilling 1. Ny tildelingsmodell

Detaljer

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE 1. Bakgrunn Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Møteinnkalling Valgstyre. Sakliste

Møteinnkalling Valgstyre. Sakliste Møteinnkalling Valgstyre Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.03.2016 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 953 30 000, bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Saksframlegg. TILSYN UTENOM SKOLETID FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER Arkivsaksnr.: 05/26755

Saksframlegg. TILSYN UTENOM SKOLETID FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER Arkivsaksnr.: 05/26755 Saksframlegg TILSYN UTENOM SKOLETID FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER Arkivsaksnr.: 05/26755 Forslag til innstilling: Bystyret gir sin tilslutning til rådmannens tiltak for å tilrettelegge tilsynsordninger utenom

Detaljer

Saksframlegg. DISPONERING AV INVESTERINGSMIDLER TIL SKOLEBYGG 2011 Arkivsaksnr.: 11/21037

Saksframlegg. DISPONERING AV INVESTERINGSMIDLER TIL SKOLEBYGG 2011 Arkivsaksnr.: 11/21037 Saksframlegg DISPONERING AV INVESTERINGSMIDLER TIL SKOLEBYGG 2011 Arkivsaksnr.: 11/21037 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett

Detaljer

Turnéplan: Sølvmånen, Trondheim 16/17, 5. trinn

Turnéplan: Sølvmånen, Trondheim 16/17, 5. trinn Man 24. okt. 2016 kl. 09:00 Lilleby skole Lilleby skole: trinn: 5, antall: 15 Ladev. 1, 7004 TRONDHEIM 72 54 47 10 Sissel Thoresen Busch sissel-thoresen.busch@trondheim.kommune.no Man 24. okt. 2016 kl.

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Turnéplan: The Fjords (soloversjon) & Pekka Stokke, V17 U-Trondheim Kontaktperson DKS: Greta Onsøien greta.onsoien@stfk.

Turnéplan: The Fjords (soloversjon) & Pekka Stokke, V17 U-Trondheim Kontaktperson DKS: Greta Onsøien greta.onsoien@stfk. Erling Skakkesgate 14, Man 9. jan. 2017 kl. 09:30 Charlottenlund ungdomsskole Charlottenlund ungdomsskole: trinn: 8 10, antall: 196 Charlottenlund, 7058 JAKOBSLI 72 54 89 50 Tora Bragstad tora.bragstad@trondheim.kommune.no

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: A /1528

Ørland kommune Arkiv: A /1528 Ørland kommune Arkiv: A20-2008/1528 Dato: 11.06.2008 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karin Grong Saksnr Utvalg Møtedato 08/9 Komite for oppvekst - Ørland kommune 17.06.2008 Kommunestyret - Ørland kommune Endring

Detaljer

Turnéplan: Kirsti & Vigleik, V16 U-trinn Trondheim

Turnéplan: Kirsti & Vigleik, V16 U-trinn Trondheim Man 18. jan. 2016 kl. 09:00 Spongdal skole Spongdal skole: trinn: 8 10, antall: 162 Byneset, 7074 SPONGDAL 72 54 58 80 Svein Arve Våge svein-arve.vage@trondheim.kommune.no 72545880 Man 18. jan. 2016 kl.

Detaljer

Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring)

Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring) Røyken kommune - til for deg Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring) 1. Eierforhold Skolefritidsordningen ved de kommunale grunnskolene i Røyken drives av Røyken kommune.

Detaljer

Løpende oversikt over folkehelsen

Løpende oversikt over folkehelsen Løpende oversikt over folkehelsen Orientering i Helse- og omsorgskomiteen 15. mars 2017 Rådgiver Malin Paust Kortversjon - oppsummering Funn innen hvert temaområde: Risør sett i forhold til landet Særlige

Detaljer

Turnéplan: Hvem, Hva, Hvor, Hvordan? Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig

Turnéplan: Hvem, Hva, Hvor, Hvordan? Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig Man 16. nov. 2015 kl. 10:00 Trondheim folkebibliotek trinn: 8, antall: 65 Birralee International School Trondheim: trinn: 7, antall: 22 Totalt antall: 87 Kontakt Birralee International School Trondheim:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Informasjon om planlagte nye idrettshaller i Trondheim Arkivsaksnr.: 09/16988

Saksframlegg. Trondheim kommune. Informasjon om planlagte nye idrettshaller i Trondheim Arkivsaksnr.: 09/16988 Saksframlegg Informasjon om planlagte nye idrettshaller i Trondheim Arkivsaksnr.: 09/16988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 18.05.2018 18/12135 18/104269 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene: Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Oppstartsamling Kvalitetskommuneprogrammet 13. januar 2009 Lillestrøm v/ seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Randi H. Jørgensen 1 2 Skolens

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg DET FRAMTIDIGE OPPLÆRINGSTILBUDET I TRONDHEIM KOMMUNE FOR BARN OG UNGE MED AUTISME OG ASPERGER SYNDROM - UTTALELSE Arkivsaksnr.: 06/23588 Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663 Saksframlegg BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar resultater fra brukerundersøkelse i kommunale barnehager 2004 til orientering.

Detaljer

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Auglend skole Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Onsdag 4. mai 2016 Velkommen til Auglend skole Informasjon til 1. klasse-foreldre 4.mai 2016 Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Presentasjon av

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; TILSKUDD TIL TILTAK MOT FATTIGDOM BLANT BARN, UNGE OG FAMILIER. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; TILSKUDD TIL TILTAK MOT FATTIGDOM BLANT BARN, UNGE OG FAMILIER. Arkivsaksnr. Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; TILSKUDD TIL TILTAK MOT FATTIGDOM BLANT BARN, UNGE OG FAMILIER. Arkivsaksnr.: 09/36061 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Turnéplan: Sølvmånen, Trondheim 16/17, 5. trinn

Turnéplan: Sølvmånen, Trondheim 16/17, 5. trinn Man 24. okt. 2016 kl. 09:00 Lilleby skole Lilleby skole: trinn: 5, antall: 15 Ladev. 1, 7004 TRONDHEIM 72 54 47 10 Sissel Thoresen Busch sissel-thoresen.busch@trondheim.kommune.no Man 24. okt. 2016 kl.

Detaljer

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Velkommen til Galterud skole 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Hvem jobber på Galterud skole? Lederteam: Rektor Avdlingsleder 8. trinn Avdelingsleder

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 30. september 2017

Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 30. september 2017 Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 30. september 2017 Høringssvar NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamilier UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 0,4 % I

Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 0,4 % I Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 2 T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 0,4 % I 2 0 1 2 Av Trondheim kommunes bygninger blir

Detaljer