Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst Onsdag 18. februar 2015 kl. 09:00-15:00
|
|
- Torild Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst 2014 Onsdag 18. februar 2015 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 7 sider, inkludert Vedlegg 1 Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X Oppgave A (12 vekttall) 1. Hvilke puriner og pyrimidiner finnes i henholdsvis RNA og DNA? Hvordan er henholdsvis nukleotider og nukleosider bygget opp? 2. Hva menes med korrekturlesing (proofreading) i forbindelse med DNA-replikasjon? 3. Forklar hvordan tetrahydrofolat inngår i syntesen av purinnukleotider. 4. Gjør rede for kobling av aminosyrer til deres respektive trna-molekyler. 5. Du ønsker å produsere et humant protein i bakterier. Til din disposisjon stilles en cdna-klon og en genomisk klon. Hvilken klon vil du benytte? Begrunn svaret. Oppgave B (8 vekttall) 6. Er det vanligst at arvelig kreft skyldes mutasjoner i onkogener eller i tumorsuppressorgener? Begrunn ditt svar. 7. Forklar hvorfor endret regulering av apoptose ikke er årsak til hypertrofi. Oppgave C (8 vekttall) 8. Forklar grunnen til at enkelte ekstracellulære signalmolekyler fører til en rask respons mens andre signalmolekyler gir opphav til en langsommere biologisk respons. Gi eksempel på et som fører til en hurtig respons og et som gir en langsommere respons. 9. Nitrogenoksyd (NO) kan lages av mange celletyper, deriblant nerveceller og endotelceller. Forklar hvordan endotelceller kan stimuleres til å lage NO, og hvordan NO er involvert i utvidelse av blodårer i penis. Bruk gjerne en tegning. Oppgave D (7 vekttall) 10. Beskriv kort tre ulike mekanismer for passiv molekyltransport gjennom cellemembranen. 11. Beskriv mekanismene som anvendes av nerveceller for å lagre og deretter skille ut nevrotransmittere fra nerveterminalen til synapsespalten under stimulus-indusert signaloverføring. Både Na + -K + -pumpen og K + -kanaler er viktige i dannelsen av membranpotensialet.
2 12. Sammenlign endring(er) i postsynaptiske membranpotensialer som oppstår når Na + - K + -pumpen blir hemmet med de endring(er) i membranpotensialer som oppstår når K + -kanaler blir hemmet. Oppgave E (10 vekttall) En sykdomsfremkallende variant av prionproteinet (PrPSc) er en feilfoldet utgave av det normale prionproteinet (PrPC). Prionsykdommer (f.eks. Creutzfeldt-Jakobs sykdom, CJD) skyldes at den patogene formen av prionproteinet (PrPSc) hopes opp i nerveceller, og dette fremkaller celledød. Normalt Prion (PrPC) Unormalt Prion (PrPSc) 13. a. Hva er sammenhengen mellom endringen i fri energi og et proteins endelige konformasjon? b. Hvilke bindingstyper er involvert i proteinfolding? c. Hva er forskjellene mellom hydrogenbindingene som stabiliserer sekundærstrukturene i normalt PrPC og unormalt PrPSc? d. Hvilken påvirkning har unormalt PrPSc på normalt PrPC? 14. Hva menes med: a. Allosterisk regulering av enzymaktivitet? b. Feedback regulering av enzymaktivitet?
3 Oppgave F (15 vekttall) Sitronsyresyklus er gjenstand for metabolsk regulering. 15. a. Skisser reaksjoner som regulerer flyten gjennom sitronsyresyklus (formler er ikke nødvendige). Angi hvordan disse reaksjonene er forskjellige i forhold til øvrige reaksjoner i sitronsyresyklus hva angår termodynamiske egenskaper. b. Beskriv og forklar hvordan hvert av de følgende forhold i den mitokondrielle matriks påvirker oksidasjonen av acetyl-coa gjennom sitronsyresyklus: i ii iii iv Forholdet [NADH]/[NAD + ] er høyt. Forholdet [ADP]/[ATP] er høyt. Forholdet [acetyl-coa]/[coa] er høyt. Konsentrasjonen av sitrat er unormalt høy. c. Forklar hvorfor sitronsyresyklus bare fungerer under aerobe betingelser. Mange av metabolismens reaksjoner har en ΔG-verdi omkring 0, mens andre har en ΔGverdi << a. Hva betyr slike forskjeller i ΔG-verdier for reaksjonenes likevektskonstanter? b. Et enzym endrer reaksjonshastigheten, mens reaksjonslikevekten er upåvirket. Forklar dette utsagnet. Mange av metabolismens reaksjoner er spontane fordi de fungerer som termodynamisk koblede reaksjoner. 17. Forklar hva dette innebærer og illustrer prinsippet med et eksempel for en reaksjon som bruker ATP og en reaksjon som danner ATP. Mitokondriell respirasjon blir påvirket av en frikopler, for eksempel 2,4-dinitrofenol. 18. Forklar hvordan frikopling fører til stimulering av mitokondrienes O 2 -forbruk selv om mitokondriell syntese av ATP opphører. Når glykolysen er aktiv, dannes cytolisk NADH. 19. Beskriv hvordan cytosolisk NADH reoksideres under: i Anaerobe betingelser. ii Aerobe betingelser.
4 iii Forklar hvordan aerob reoksidasjon av cytosolisk NADH kan gi opphav til ca. 2 eller ca. 3 ATP per NADH som reoksideres. Bruk gjerne en figur. Oppgave G (15 vekttall) Ved sammenligning av DNA-sekvenser fra to individer finnes det følgende hovedklasser av genetisk variasjon: Enkeltbasevariasjon, mikrosatelitter, minisatelitter og strukturell variasjon inkludert kopitallsvariasjon. 20. Gi en kort beskrivelse av hver av klassene. En genetisk polymorfisme med to alleler (A og a) finnes i en populasjon. 21. a. Hva menes med begrepet polymorfisme? b. Hvilke genotyper finnes i populasjonen? c. Bruk Hardy-Weinberg likevekt til å beregne genotypefrekvensene i en populasjon for en polymorfisme med to alleler hvor allelfrekvensen for det ene allelet (A) er 75% og for det andre allelet (a) er 25%. 22. Hvordan vil seleksjon virke på en mutasjon som gir X-bundet recessiv sykdom? En kromosomundersøkelse av en frisk kvinne som nylig mistet et barn like etter fødsel ble gjennomført. Kvinnens karyotype var 46, XX, t(6;17)(q23.1;q21.1). 23. a. Forklar hva karyotypebetegnelsen beskriver. Den typen kromosomavvik som kvinnen har er ofte ikke sykdomsgivende. b. Forklar hvorfor kromosomavviket til kvinnen kan være årsaken til at hun fødte et alvorlig sykt barn. c. Kan kvinnen ifølge norsk lov få tilbud om prenatalundersøkelse i neste svangerskap, og i tilfelle under hvilke forutsetninger?
5 Oppgave H (10 vekttall) LDL-reseptoren formidler opptak av kolesterol. 24. Forklar hvordan kolesterol blir tatt opp fra det ekstracellulære miljøet og til slutt frigjort som fritt kolesterol i cellens cytosol. Lysosomet inneholder mange forskjellige hydrolytiske enzymer som katalyserer nedbrytning av de fleste makromolekyler. 25. a. Hvordan blir lysosomale enzymer levert til lysosomet fra golgikomplekset? Nevn de to viktige transport/sorteringssignalene som er involvert. b. Hva hadde skjedd hvis enzymene i lysosomet lekket ut i cytosol? Begrunn svaret. Hos osteoklaster kan lysosomer smelte sammen med plasmamembranen slik at de hydrolytiske enzymene blir frigjort fra cellen. c. Hvilken funksjon har denne prosessen? 26. Figuren (vedlegg) viser et elektronmikroskopisk bilde av en celle. a. Hva slags celle er dette? b. Hvilke strukturer peker pilene A-D (E?) på? Oppgave I (8 vekttall) 27. Forklar hvorfor kollagenfibre ikke dannes intracellulært. 28. Angi ulike proteiner og deres funksjoner i ekstracellulær matriks. 29. Angi struktur og funksjon av basalmembranen. Oppgave J (7 vekttall) 30. a. Bruk en serie med tverrsnittstegninger til å vise hvordan nevruleringsprosessen foregår og hvordan den gir opphav til nevralrøret. Ta med i tegningene både somitter og notochord (ryggstreng/chorda dorsalis) i riktig forhold til nevralrøret. b. Angi nevrallistcellenes opprinnelse og deres endelige bestemmelsesteder. c. List opp minst 3 derivater (celletyper eller vevstyper) som nevrallisten gir opphav til.
6 Det medisinske fakultet, Oslo, 15. februar 2015 Ivar Walaas Signatur leder av eksamenskommisjon Side 6 av 7
7 Vedlegg 1 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst 2014 Side 7 av 7
8 1 Sensorveiledning Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst 2014 Onsdag 18. februar 2015 kl. 09:00-15:00 Oppgave A (12 vekttall). 1. Purinbasene i DNA og RNA er adenin og guanin. Pyrimidinbasene i DNA er thymin og cytosin. Pyrimidinbasene i RNA er uracil og cytosin. Nukleotider består av en deoxyribose eller ribose, en eller flere fosfat bundet til 5 -atomet på deoxyribose/ribose og en nitrogenbase (purin eller pyrimidin) bundet til 1 - atomet på deoxyribosen/ribosen. Nukleosider er som nukleotider, men mangler fosfat bundet til 5 -atomet på deoxyribose/ribose. 2. Feilinkorporert base/nukleotid ved 3 -enden av den voksende DNA-tråden under DNA-replikasjonen blir fjernet ved hjelp av 3 - til 5 -exonukleaseaktivitet forbundet med DNA-polymerasen. Deretter blir korrekt base/nukleotid inkorporert. 3. Tetrahydrofolat er et vitamin/koenzym som inngår i 2 reaksjoner under dannelsen av purinnukleotider. Tetrahydrofolat fungerer som en enkarbonbærer og bidrar med 2 karboner til purinringen. 4. Aktivering og kobling av aminosyrer til deres respektive trna-molekyler skjer ved hjelp av enzymene aminoacyl-trna syntetaser. Disse enzymene katalyserer følgende reaksjoner: aminosyre + trna + ATP aminoacyltrna + AMP + PP i. Studentene bør beskrive at det er karboksylsyregruppen på aminosyren som bindes til 3'-enden på trna. 5. Du benytter cdna-klonen fordi den ikke inneholder noen introner. Bakterier kan ikke utføre spleising. Oppgave B (8 vekttall). 6. Det er vanligst at arvelig kreft skyldes mutasjoner i tumorsuppressorgener (TSG). Årsaken til dette er at effekten av mutasjoner i TSG er recessive, dvs du må ha mutasjoner i begge allelene for at det skal bidra til kreftutvikling. Kreft utvikles først når begge allelene er mutert. Effekten av mutasjoner i onkogener er dominante, dvs mutasjon i det ene allelet er nok til å bidra til kreftutvikling. Et foster med en arvelig mutasjon (altså i alle kroppens celler) i et onkogen vil som regel ikke kunne gå gjennom normal fosterutvikling og dermed ikke fødes. 7. Hypertrofi er betegnelsen på at et vev/organ vokser i størrelse på grunn av at cellene i vevet/organet blir større. Apoptose er programmert celledød, og denne prosessen regulerer antall celler i et vev/organ. Mens hyperplasi (økt antall celler i et vev/organ) kan skyldes redusert apoptose, vil altså hypertrofi ikke kunne skyldes endret apoptose.
9 2 Oppgave C (7 vekttall) 8. Hvis signalet fører til endret funksjon av proteiner som allerede er til stede i c ellen, vil signalet gå fort. Et typisk eksempel er glukagon som aktiverer en heteromert G-proteinkoblet reseptor som i sin tur aktiverer adenylatsyklase slik at man får dannet mye camp. camp aktiverer PKA som fosforylerer og aktiverer/inaktiverer mange metabolske enzymer som allerede er til stede i cellen. Man får som resultat en rask nedbrytning av glykogen. Det er også riktig hvis studentene nevner andre ligander som via membranreseptorer gir andre sekundære budbringermolekyler og aktivering av andre kinaser. Hvis det ekstracellulære signalet fører til aktivering av transkripsjon og påfølgende proteinsyntese slik at nye proteiner (effektorproteiner) kan dannes, tar dette lenger tid. Et typisk eksempel er signalering via steroidhormonene som ved binding til sin intracellulære reseptor fungerer som en transkripsjonsfaktor. Den biologiske responsen kommer som følge av at nye proteiner dannes. 9. Endotelcellen kan motta et nervesignal hvor nerveterminalen avgir acetylkolin som binder og aktiverer en metabotrop acetylkolinreseptor. Denne reseptoren er en heterogen G-proteinkoblet reseptor som stimulerer fosfolipase C slik at vi får diacylglycerol, IP3 og Ca 2+. Ca 2+ aktiverer NO synthase i endotelcellen som syntetiserer NO fra arginin. NO diffunderer ut av endotelcellen og inn i glatte muskelceller som omgir åreveggen. Inne i den glatte muskelcellen vil NO bindes til cytosolisk guanylyl syklase som derved blir aktivert og lager cgmp fra GTP. cgmp binder og aktiverer PKG som fosforylerer en rekke proteiner som bl.a. fører til at Ca 2+ nivået synker og muskelcellen slapper av. Oppgave D (7 vekttall) 10. a. Diffusjon gjennom lipidlaget. Fettløslige stoffer kan løse seg i det dobbelte lipidlaget, som da kan passeres ved diffusjon. Dette er transport med stoffets konsentrasjonsgradient (fra høy til lav konsentrasjon) og eksempler kan være steroidhormoner, fettsyrer, NO, CO2 og O2. b. Diffusjon gjennom vannfylte proteinkanaler. Ionekanaler består av gjennomgående proteiner som danner vannfylte kanaler tvers gjennom membranen og virker som diffusjonsveier for hydrofile stoffer. Den passive transporten av ioner gjennom ionekanalene styres både av konsentrasjonsforskjellen og elektrisk spenningsforskjell mellom innsiden og utsiden av cellen. Den elektrokjemiske gradienten uttrykker i hvilke retning den passive transporten vil skje hvis ionene har mulighet for å trenge gjennom membranen.
10 3 c. Binding til transportproteiner (fasilitert diffusjon-med konsentrasjonsgradienten). Flere hydrofile molekyler er for store til å passere gjennom ionekanaler og transporteres passivt gjennom membranen ved hjelp av transportproteiner. Når et molekyl bindes til et transportprotein på den ene siden av membranen sluses molekylet gjennom membranen vha transportmolekylets konformasjonsendring som frigjør molekylet på den andre siden av membranen. 11. Besvarelsene forventes å inneholde: Transmittersyntese i terminalenes cytoplasma; transport og lagring av transmitter i synaptiske vesikler; SNARE-mediert forberedelse (priming) av synaptiske vesikler inn i det frisettbare vesikkellager (RRP); Ca 2+ -avhengig exocytose av synaptiske vesikler; Na + -avhengig reopptak av transmitter fra ekstracellulærvæske tilbake inn i nerveterminalens cytoplasma. 12. Na + -K + -pumpen pumper 3 Na + ioner ut og 2 K + ioner inn i cellen, noe som fremkaller et relativt overskudd av negativ ladning på innsiden av cellemembranen. Blokk av pumpen svekker den sterke opphopning av positiv ladning (Na + -ioner) på utsiden av membranen, og det negative membranpotensialet som normalt finnes på innsiden blir svakt depolarisert tilbake mot nøytral ladning.- K+-kanaler, der vanligvis kalium-lekkasjekanalene er de dominerende, tillater når de åpnes at K + -ioner kan strømme ut og ta med seg positiv ladning ut av cellen, som derfor hyperpolariseres (pga den kjemiske konsentrasjonsgradienten for kalium-ioner). Blokk av disse kanalene fører til at denne utstrømming hindres, en relativ opphopning av positiv ladning oppstår intracellulært, og en betydelig depolarisering oppstår. Oppgave E (10 vekttall) 13. a.. Proteiner folder seg for å komme i en energisk gunstig (lav energi, høy stabilitet) tilstand. b. Hydrogenbinding, ioniske interaksjoner, hydrofobe bindinger, Van der Waals krefter. c. Tilfeldige sløyfer, alfa heliks, sløyfer eller svinger, beta plater (beta-ark). d. Normalt prion e. Unormalt prion f. Farlige prioner binder seg til normale prioner og konverterer deres konformasjon fra en hovedsakelig alfa-heliks form til beta-ark form, som akkumuleres i hjernen og er toksisk for nevroner. 14. a. Allosterisk regulering: Kontroll av enzymets aktivitet ved binding av stoffer eller proteiner til et annet område av enzymet enn det aktive setet, også kalt et allosterisk sete. Allosteriske proteiner kan ha et eller flere allosteriske seter og har ofte to eller flere underenheter. Binding av et substratmolekyl til et allosterisk enzym vil påvirke tendensen til å binde et neste substratmolekyl (homotrop effekt), og bindingen av et regulatormolekyl på et eget sete vil
11 4 påvirke bindingen av substratet på sitt sete (heterotrop effekt). Effekten formidles via endringer i proteinets romlige struktur (konformasjon). b. Feedback regulering - et produkt i en reaksjonsvei hemmer eller stimulerer et tidligere trinn i samme reaksjonsvei. Oppgave F (15 vekttall) 15. Sitronsyresyklus er gjenstand for metabolsk regulering. a. Skisser reaksjoner som er regulerer flyten gjennom sitronsyresyklus (formler er ikke nødvendig). Angi hvordan disse reaksjonene er forskjellige i forhold til øvrige reaksjoner i sitronsyresyklus hva angår termodynamiske egenskaper. Svar: Flytregulerende reaksjoner og assosierte regulatormolekyler er indikert i fig. Acetyl-CoA Øvrige reaksjoner er tilnærmet likevektsreaksjoner ved fysiologiske betingelser. Rødt: Hemming. Grønt: Aktivering b. Beskriv og forklar hvordan hvert av de følgende forhold i den mitokondrielle matriks vil påvirke oksidasjonen av pyruvat gjennom sitronsyresyklus: I. Størrelsen på forholdet [NADH]/[NAD + ] er høyt. Svar: Hemme, både PDH og isositrat DH og -ketoglutarat DH hemmes. II. Størrelsen på forholdet [ADP]/[ATP] er høyt. Svar: Stimulere. Stimulering av PDH og isositrat DH. III. Størrelsen på forholdet [acetyl-coa]/[coa] er høyt. Svar: Hemme fordi høy [acetyl-coa] vil hemme PDH. IV. [sitrat] er unormalt høy. Svar: Hemme, fordi sitratsyntase hemmes av høy [sitrat]. c. Forklar hvorfor sitronsyresyklus bare vil fungere under aerobe betingelser. Svar: Under anaerobe betingelser akkumulerer NADH og FADH 2 fordi reoksidasjon via elektrontransportkjeden ikke er mulig. Høy [NADH] hemmer
12 5 hastighetsbegrensende reaksjoner. I tillegg blir NAD + og FAD manglende fordi disse nå hovedsakelig foreligger i redusert form. 16. Mange av metabolismens reaksjoner har en G-verdi omkring 0, mens andre har en G-verdi << 0. a. Hvilke konsekvenser har slike forskjeller i G-verdier for reaksjonenes likevektskonstanter? Svar: Når G<<0 ligger reaksjonslikevekten langt over mot høyre side (det dannes mye av produktet B); derfor blir nå Keq>> 1.
13 6 Mange av metabolismens reaksjoner blir spontane fordi de fungerer som termodynamisk koblede reaksjoner. 17. Forklar hva dette innebærer og illustrer prinsippet med et eksempel for en reaksjon som bruker ATP og en reaksjon som danner ATP. Svar: En ikke-spontan reaksjon blir spontan fordi den er via sin reaksjonsmekanisme er koblet til en spontan reaksjon (oftest hydrolyse av ATP eller av et annet høyenergetisk substrat). Nettoreaksjonen blir derved spontan. Dette er prinsippet for bruk av ATP til å drive en biokjemisk reaksjon. Eksempel: Heksokinase reaksjonen (eller en annen reaksjon som bruke ATP). Dette kan reverseres slik at resultatet blir fosforylering av ADP til ATP og er prinsippet for fosforylering på substratnivå. Nå kreves et alternativt høyenergetisk substrat som kilde til energi. Fosfoenolpyruvat (PEP) er et slikt substrat. Pyruvatkinasereaksjonen et eksempel, alternativt fosfoglyseratkinasereaksjonen. Her vises pyruvatekinasereaksjonen: Mitokondriell respirasjon blir påvirket av en frikopler, for eksempel 2,4-dinitrofenol. 18. Forklar hvorfor frikopling fører til stimulering av mitokondrienes O 2 -forbruk samtidig som mitokondriell syntese av ATP opphører. Svar: En frikopler er en svak syre som frakter H + over den indre mitokondrielle membranen (IMM). Fordi IMM nå blir proton «permeabel», blir flyten av protoner gjennom protonkanalen i den mitokondrielle ATPasen dramatisk redusert. Følgelig opphører mitokondriell syntese av ATP. Frikoplerens transport av protoner medfører at protongradient over IMM blir forbrukt, hvilket registreres av protonpumpene i elektrontransportkjeden, som kompenserer ved å pumpe protoner ut av mitokondriell matriks. Til dette kreves energi, dvs flyt av elektroner fra NADH og FADH gjennom elektrontransportkjeden til O 2 i kompleks IV. Følgelig stimuleres oksidasjon av substrater og derved også mitokondriell respirasjon(o 2 -forbruk). Side 6 av 11
14 7 Når glykolysen er aktiv dannes cytolisk NADH. 19. Beskriv og forklar hvordan cytosolisk NADH reoksideres under: I. Anaerobe betingelser. Svar: NADH H + reoksideres av LDH. II. Aerobe betingelser. To muligheter; malat-aspartat eller -glyserofosfatshuttlen. Side 7 av 11
15 8 c. Forklar hvorfor aerob reoksidasjon av cytosolisk NADH kan gi opphav til ca. 2 eller ca. 3 ATP per NADH. Svar: Malat-aspartatshuttelen gir opphav til mitokondriell NADH H + (som ved reoksidasjon gir ca. 3 ATP), mens -glyserofosfatshuttlen gir opphav til mitokondriell FADH 2 (som ved reoksidasjon gir ca. 2 ATP). Oppgave G (15 vekttall) 20. Enkeltbasevariasjon, SNV, involverer et enkelt basepar. Mikrosatelitter: short tandem repeat (STR) er korte repetisjonsenheter (ofte 1-10bp), gjentatt etter hverandre i et locus. F. eks. (CA) n der n varierer fra allel til allel. Minisatelitter: variable number of tandem repeat (VNTR) er lengre repetisjonsenheter (<10bp-100bp), gjentatt etter hverandre i et locus. F. eks. (CGGCGGGAGG) n der n varierer fra allel til allel. Kopitallsvariasjon: Områder på opptil flere hundre tusen basepar, kopiert to eller flere ganger på samme sted i genomet. Annen strukturell variasjon som er nevnt i forelesninger er inversjoner. 21. a) Polymorfisme er en genetisk variasjon, dvs at nukleotidsekvensen varierer mellom individer. For å bli definert som en polymorfisme skal de to variantene (allelene A og a) ha en allelfrekvens på over 1%. b) En polymorfisme med to varianter (A og a) vil forekomme i tre kombinasjoner (genotyper) hos individer i en populasjon (AA, aa eller Aa). AA og aa genotypene kalles homozygote, mens Aa benevnes heterozygot. c) Ved HW likevekt er sammenhengen mellom genotypene gitt ved p 2 +2pq+q 2 =1. p er allelfrekvensen til det ene allelet (f.eks A) og q er allelfrekvensen til det andre allelet (a). Frekvensen av de ulike genotypene i populasjonen blir da: AA homozygote: p 2 =0,75 2 = 0,5625 (dvs 56,25%) Aa heterozygote: 2pq=2x0,75x0,25 = 0,375 (dvs 37,5%) aa homozygote: q 2 =0,25 2 = 0,0625 (dvs 6,25%) 22. Ved X-bundet recessiv sykdom vil det være seleksjon mot X kromosomet hos menn (da menn som får mutasjonen på sitt X kromosom vil rammes av sykdommen (gitt 100% penetrans)), mens de fleste X kromosomene med mutasjon hos kvinner vil befinne seg hos bærere og ikke hos affiserte kvinner (da de må få mutasjonen på begge sine kromosomer for å bli rammet av sykdommen). Det vil ved X-bundet recessiv sykdom altså være seleksjon som virker på ca 1/3 av X kromosomene. Side 8 av 11
16 9 23. a) Oppgaven beskriver en kvinne som er bærer av translokasjonskromosomer som inneholder materiale fra to ikke-homologe kromosomer, i dette tilfellet kromosom 6 og 17. Det ene translokasjonsbruddpunktet er i det cytogenetiske båndet 23.1 på den lange armen av kromosom 6, og det andre er i bånd 21.1 på den lange armen av kromosom 17. b) Kvinnen vil kunne danne gameter med ubalansert kromosominnhold. Dette fordi det ved homolog paring av translokasjonskromosomene med de normale kromosomene dannes en tetravalent i metafasen i den 1. meiotiske delingen (se figuren under). Ved 2:2 segregasjon av kromosomene som er involvert i translokasjonen dannes de seks gametene som er vist I figuren. I tillegg kan det skje non-disjunction med 3:1 og 4:0 fordeling av kromosomene. c) Kvinnen vil ha økt risiko for å få barn med kromosomavvik. Hun vil derfor kunne få tilbud om prenatalundersøkelse i neste svangerskap. Ved en slik undersøkelse har hun krav på genetisk veiledning før, under og etter undersøkelsen. Oppgave H (10 vekttall) 24. Kolesterol er ekstremt hydrofobt, og kan ikke fraktes fritt i blodet. Istedenfor er kolesterol pakket in i LDL-partikler. LDL binder til LDL-reseptorer på cellens overflate. LDL-reseptor blir konstitutivt opptatt av reseptor-formidlet endocytose, slik at LDL bundet til LDL-reseptor blir fort internalisert. Endocytotiske vesikler smelter sammen med endosomer. Her er ph litt lavere, og det medfører at LDL blir frigjort fra reseptoren. LDL-reseptor blir resirkulert til celleoverflaten. LDL går videre til lysosomet (modning av endosomer). Her finnes det hydrolytiske enzymer som bryter ned proteindelen av LDL. Fritt kolesterol kan diffundere over lysosom-membranen og inn i cytosol. 25. a) I golgikomplekset blir en signalflekk gjenkjent av et enzym (GlcNAc- Side 9 av 11
17 10 fosfotransferase) som setter en fosfatgruppe på 6-karbon av en mannose. Mannose- 6-fosfat blir gjenkjent av M6P-reseptor som blir pakket inn i vesikler i trans-golgi sammen med sin cargo. Disse vesikler blir levert til endosomer og så til lysosomer b) Ikke så veldig mye enzymene fungerer optimalt ved ph 6. Ved ph 7.2 (cytosolens ph) fungerer de ikke. Det er en sikkerhetsmekanisme for å beskytte cellen mot slik lekkasje. c) De brukes for å bryte ned den organiske delen av benvev (osteoid). 26. a) makrofag b) A: cellekjerne (ekstendert kromatin kan også godtas) B: ru ER C: fagosom/makropinosom viktigst er her at studentene forstår at det er noe som er blitt tatt opp av makrofagen D: lysosom (det kunne også argumenteres at det er et fagolysosom eller sent endosom, men endosom/tidlig endosom godtas ikke). Oppgave I (8 vekttall) 27. Kollagen trippelhelix dannes intracellulært med propeptider påhektet på N- terminal og C-terminal ende. Kollagenmolekyler med propeptider kan ikke danne fibre. Propeptidene klippes av ekstracellulært før dannelsen av fibriller og fibre. 28. Ulike kollagener gir vevet strekkstyrke i f.eks sener, hud og basalmembran. Proteoglykaner (proteiner bundet til glykosaminoglykaner) motstår kompresjon, virker som molekylfilter, fungerer som reservoir for signalmolekyler og har smørefunksjon f.eks. i ledd. Elastin er et elastisk protein som fungerer som «strikk» i f.eks. lunge og arterier. Fibronektin er et bindingsmolekyl som har bindingsseter for ulike matrikskomponenter Overgangssone mellom ulike vev og omliggende bindevev. Består hovedsakelig av laminin, kollagen IV, nidogen og proteoglykan i et nettverk. Basalmembranen fungerer som feste til bindevevet. Den fungerer som filter for molekyler og celler. Den bidrar også til å strukturere vevet den omgir. Oppgave J (7 Vekttall) 30. Kort sagt dannes nevralrøret, med nevrallist som mest dorsal komponent, som følge av sammenrulling og invaginering av nevralplaten, der nevrallistanleggene ligger mest lateralt. Når de to nevrallistanleggene møtes under sammenrulling av nevralplaten, smelter disse sammen slik at det dannes et rør av nevroektoderm. Side 10 av 11
18 11 Dette snøres av og synker ned som nevralrøret under overflateektodermen. Nevrallistanleggene ligger da som den mest dorsale delen av nevralrøret (IKKE, som antydet i enkelte lærebøker, som en separat struktur!). Nevrallist-cellene skiller seg deretter fra nevralrøret (dette må innebære nedregulering av celleadhesjonsmolekyler som ellers ville holdt dem tilbake i epitelet som nevralrøret består av), og vandrer ut i periferien som mesenchym, nærmere definert som ectomesenchym for å understreke deres ektodermale opprinnelse. Nevrallisteceller gir opphav til (3 av disse må nevnes): Perifere ganglier (sensoriske ganglier) Perifere ganglier (autonome ganglier) Enteriske nerveceller i tarmsystemet Binyremargsceller som frigjør adrenalin til blodet (endokrine celler) Schwannceller som danner myelin rundt perifere nerver Chondrocytter som danner brusk (og senere benvev) i mestparten av den fremre delen av kraniet og mandibula (ansiktsskjelettet) Knoklene i det indre øret Glattmuskelceller i hode- og halsområdet Pulpa i tannanleggene Deler av thymus, thyroidea og parathyroidea Bindevev som danner septum i truncus arteriosus i hjertet Endotel i aorta. Det medisinske fakultet, Oslo, 15. februar 2015 Ivar Walaas Signatur leder av eksamenskommisjon Side 11 av 11
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerDet medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1100 Høst 2018 Fredag 5. april 2019 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 9 sider, inkludert vedlegg 1-3. Viktige opplysninger: Vekttall for hvert spørsmål er oppgitt
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerIntroduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerOppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerMED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
DetaljerDet medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1100 Høst 2016 Fredag 11. november 2016 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 8 sider, inkludert vedlegg 1 og 2.
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
Detaljer1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerFASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
Detaljerl-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerBesvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003
1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske
DetaljerBIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerMedisinske aspekter; rehydreringsterapi
Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
Detaljer2. Beskriv hvordan du ved hjelp av PCR etterfulgt av DNA-sekvensering kan påvise slike mutasjoner hos pasienter.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2008 Torsdag 15. januar 2009 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider, samt vedlegg på 1 side Hjelpemidler: Norsk rettskrivingsordbok Oppgavesettet utgjør
DetaljerOksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser
DetaljerFlervalgsoppgaver: Enzymer
Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerVcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
DetaljerEKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
Detaljer4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS
1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
DetaljerFosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal
Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET Ordinær eksamen, MEDSEM!ODSEM!ERNSEM2 Høst 2012 Onsdag 16. januar2013 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg 1. Viktige opplysninger:
DetaljerDet medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1100 Vår 2018 Fredag 18. mai 2018 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 9 sider, inkludert vedlegg 1-3. Viktige opplysninger: Vekttall for hvert spørsmål er oppgitt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerBesvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011
1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET Ordinær eksamen, MEDSEMIODSEMIERNSEM2 Høst 2013 Tirsdag 14. januar 2014 kl. 09:00-1 5:00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler:
DetaljerEksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerUke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)
Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning
DetaljerOppgave A (12 vekttall) Visse former for arvelig tykktarmskreft skyldes mutasjoner i mismatchreparasjonsgener
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst 2014 Tirsdag 13. januar 2015 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 7 sider, inkludert Vedlegg 1 Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember
DetaljerBesvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002
1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst 2013 Onsdag 19. februar 2014 kl. 09:00-15:00. Oppgavesettet består av 5 sider inkludert vedlegg 1. Hjelpemidler:
Detaljer~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD
Side 15 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Del 1: OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerKompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse
Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse 2019-2020 DIGITAL PRØVE Innhold Cellebiologi 7 Cellens oppbygning 9 Metabolisme 12 Cellemembranen og membranproteiner 14 Nerveledning 16
DetaljerDet medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1100 Høst 2018 Fredag 12. oktober 2018 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 8 sider, inkludert vedlegg 1-2. Viktige opplysninger: Vekttall for hvert spørsmål er oppgitt
Detaljer