Prosjekteringsanvisning for: Automasjon og ITB-anlegg. Gjøvik kommune. Rev

Transkript

1 Prosjekteringsanvisning for automasjon og ITB-anlegg Prosjekteringsanvisning for: Automasjon og ITB-anlegg i Gjøvik kommune Rev. 1

2 1 Bakgrunn og intensjon Hva er en prosjekteringsanvisning? Hva omfattes av anvisningen? Hvem skal forholde seg til anvisningen? Revisjoner Kvalitetssikring Kontroll og ansvar Konsekvenser ved ikke å følge anvisningen Prosessforløp Gjennomføring og ferdigstillelse Hovedkomponenter Tavle- og kablingsskjema Tavler Elektro arbeider Undersentraler Lokal betjening Krav ved leveranse av utstyr med innebygget automatikk OPC servere Periferiutstyr Datamaskinutrustning kommunikasjonsservere Maskinvareutrustning for lokal betjening/ klientmaskin Montasje Hvem leverer hva? Grensesnitt mellom fag Tverrfaglig test Detaljer Bestykning Funksjoner Merking og symboler Grafiske bilder Dokumentasjon Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 2 av 47

3 4.6 Kommunikasjon Programmering Energi- og forbruksovervåking Opplæring Driftsbistand i første driftsår Toppsystem WEB-Server OPC klient Systemintegrasjon i henhold til NS KNX Anlegg KNX Programmering Automatikksignaler Kravspesifikasjon automatikksignaler Eksempler Eksempel OPC fil Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 3 av 47

4 1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Hva er en prosjekteringsanvisning? Prosjekteringsanvisningen skal tilkjennegi Gjøvik kommunes spesifikke krav for prosjektering og fysisk utførelse ved etablering av nye automasjons- og ITBanlegg, samt ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Prosjekteringsanvisningen skal sikre systematisk og enhetlig oppbygging av automasjons- anleggene. Erfaringsmessig blir slike leveranser til kommunen forskjellige fra gang til gang, de samme spørsmålene dukker opp fra prosjekt til prosjekt, og den endelige utformingen blir i mange tilfeller ulik og av varierende kvalitet. Anvisningen er ikke fullstendig sett i relasjon til lover og forskrifter, men omfatter kun de særegne krav som gjelder for denne type leveranser til Gjøvik kommune. Dette betyr at anvisningen må vike der den eventuelt måtte komme i strid med gjeldende lover og forskrifter. Enhver leverandør som oppdager motstrid mot lover og forskrifter plikter uten ugrunnet opphold å varsle tiltakshaver om avviket, og anmode om endring. 1.2 Hva omfattes av anvisningen? Anvisningen omfatter alle krav til systematikk, kontroll og ansvar i prosjektering og gjennomføring av arbeider som omfatter hele eller deler av automasjons- og ITB-anleggene i Gjøvik kommunes eiendommer. Videre omfattes sentrale krav til funksjon, funksjonalitet, oppbygging av systemer, tavler, grafiske grensesnitt, kommunikasjon, dokumentasjon, sluttkontroll osv. 1.3 Hvem skal forholde seg til anvisningen? Enhver som har fått i oppdrag å prosjektere og/eller levere hele eller deler av automasjons- og ITB-anlegg ved Gjøvik kommunes eiendommer plikter å følge denne anvisning. Avhengig av prosjektstruktur og størrelse på oppdraget skal automasjonsentreprenør eller annen entreprenør ansvarlig for automasjonsdelen ivareta kravene i prosjekteringsanvisningen. RIV, RIE, EL entr., og VVS entreprenøren skal også motta og forholde seg til anvisningen. På prosjekteringsstadiet inngår anvisningen som føring for RIV, RIE og ev. AUT rådgiver. Avhengig av oppdragets art vil Gjøvik kommune enten benytte anvisningen som en orientering til utførende part, eller som kravspesifikasjon for prosjektering og utførelse. I sistnevnte tilfelle forlanges det at oppdragstaker kvitterer for mottak av anvisningen. 1.4 Revisjoner Anvisningen vil være gjenstand for kontinuerlig forbedring og revisjon. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 4 av 47

5 Enhver som skal prosjektere, tilby eller levere systemer og utstyr som omfattes av denne anvisningen plikter å anmode om seneste revisjon av dokumentet før arbeidene påbegynnes. Revisjonsnummer og dato fremkommer på anvisningen. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kontroll og ansvar Den som har fått et oppdrag som beskrevet i pkt. 1.3 har ansvar for at dette utføres i henhold til anvisningen. Der det er tolkningsmuligheter, eller er tvil om hvordan utførelsen skal være, plikter den som har oppdraget å forlegge tiltakshaver, eller dennes utpekte representant, ferdig utarbeidet forslag for kontroll og godkjennelse. Et typisk område for dette kan f.eks. være layout for grafiske bilder, eller tilpasninger til eksisterende anlegg. Enhver som har slikt oppdrag skal utføre og dokumentere egenkontroll av prosjektering og utførelse. Feil og mangler som følge av unnlatelse vil kunne utløse krav om endring uten honorar, samt eventuelt krav om dekning av følgekostnader. 2.2 Konsekvenser ved ikke å følge anvisningen Dersom prosjekterende eller utførende i prosjekter som omfattes av anvisningen unnlater å følge kravene, eller anmode om bekreftelse på gjeldende revisjon vil eventuelle endringer som følge av dette pålegges uten honorar. Dersom dette medfører forsinkelser av ferdigstillelse av leveransen, og/eller forsinkelse av andre entrepriser, vil Gjøvik kommune vurdere å videreføre eventuelle økonomiske krav fra andre. Det vil normalt ikke bli akseptert forbehold eller avvik i forhold til de føringer og krav som her fremkommer, unntak kan være hensiktsmessige ved delinngrep i eksisterende anlegg. Det skal i slike tilfelle foreligge en omforenet begrunnelse for avviket, samt at dette skriftlig avtalt mellom Gjøvik kommune og prosjekterende/utførende part. Ved offentlig utlyste konkurranser vil avvik og/eller forbehold i forhold til prosjekteringsanvisningen ikke bli akseptert. 2.3 Prosessforløp. Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet vil Gjøvik kommune anmode om å få utlevert kontrollplaner, sjekklister og prosjekteringsunderlag til gjennomsyn og kontroll. Slik kontroll fritar ikke entreprenøren fra sitt ansvar som prosjekterende og/eller utførende iht. plan og bygningsloven. Slike kontroller er ment å bidra til å avdekke uklarheter, misforståelser etc. i god tid før produksjonstart og skal sikre enhetlig systematikk og forståelse. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 5 av 47

6 2.4 Gjennomføring og ferdigstillelse Idriftsettelse skal skje i nært samarbeid med elektroentreprenør, kuldeleverandør, ventilasjons- og rørentreprenør som skal gi nødvendig bistand i denne fasen. I forbindelse med programmering, i gangkjøring og innregulering skal det settes opp protokoll for hvert enkelt system. Protokollen skal minimum omfatte: - Samtlige driftstrømmer. - Alle innstilte verdier, børverdier, settverdi, P-, I- og D- parametere etc. - Alle temperaturer og utetilstand. - Logging av alle regulerte verdier (tilluftstemperatur, kanaltrykk etc.) og utgangsignal til frekvensomformere, motorventiler etc. over minimum to døgn. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 6 av 47

7 3 Hovedkomponenter 3.1 Tavle- og kablingsskjema Alle automasjonsleveranser skal inkludere tavle- og kablingsskjema. Layout for tavler skal godkjennes av byggherre før tavle settes i produksjon, se også pkt Ved leveranse av nye tavler skal komplette som bygget tegninger medleveres og ligge i tegningslomme inne i skapet. Reviderte som bygget tegninger skal senere implementeres i FDV-dokumentasjon. Tegningene skal være merket og inneholde: - Fordelingsnummer iht. overordnet merkeinstruks se også pkt Layout for tavle - Kursoversikt og kabeloversikt - Komponentliste med angivelse av fabrikat og type på tavlemateriell - Alle effektavganger skal merkes med merkeeffekt og strøm - Alle interne forbindelser skal terminalmerkes, og påføres evt. strømløpshenvisninger. - Alle komponenter utenfor tavle skal merkes i tegningene iht. overordnet merkeinstruks - Tavlekomponenter skal ha strømløpshenvisning som siste del av betegnelsen 3.2 Tavler Generelt gjelder at alt utstyr på forhånd skal godkjennes av RIV og RIE. Denne godkjennelse fritar imidlertid ikke entreprenøren for sitt ansvar. Skapene skal være gulvskap med sokkel, galvanisert og utvendig lakkert. Skapene skal ha hengslede dører i front. Tavlene skal være dimensjonert med minst 30 % reserveplass. Kravet til reserveplass gjelder alle felt i tavlene. Skapene leveres med sylinderlås og låsesystem tilpasset Gjøvik kommunes driftsorganisasjon. Det settes inn gummimembran / pakknipler for alle inn- og utgående kabler. Alle fordelinger skal leveres iht. NEK EN og NEK EN Kortslutningsstrømmen i de enkelte fordelinger oppgis av RIE når endelig effekt er avklart. Fordelinger skal ikke bygges før kabellengder er verifisert og riktig vern er valgt. Automasjonsentreprenøren er ansvarlig for korrekte beregninger etter egne fordelinger. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 7 av 47

8 Alle fordelingene leveres komplett montert og internt elektrisk koblet. Ansvarlig entreprenør for elektro har ansvaret for å få verifisert byggets spenning og data på stigekabel til sine fordelinger før arbeidet med prosjektering og bygging startes opp. Inntaket i fordelingene skal normalt utstyres med 4-polet låsbar lastbryter for 400V TN-S nett. I tillegg skal det monteres overspenningsvern i henhold til IEC 37A mellom alle faser, N-leder og jord samt mellom fasene. Avledningskapasitet 5 ka, vernenivå 1,5 kv og merkespenning 280V. Vernet skal ha automatisk frakobling og indikering ved havari. Ansvarlig entreprenør for elektro er ansvarlig for å innhente nødvendige tekniske data for stigekabler før arbeidene påbegynnes. Skjemaunderlag, layout for tavler og beregninger skal oversendes RIE for kontroll før fordelinger settes i produksjon. I hver tavle skal det leveres energimåler med pulsutgang(1 puls per kwh) tilknyttet ITB-anlegget for registrering av fordelingens totalforbruk. Systemene skal ha separate styrestrømskurser og utstyret tilhørende hvert enkelt system arrangeres logisk på en slik måte at det er enkelt og orientere seg i skapet. Utstyr som skal betjenes monteres i betjeningshøyde. Alle sikringer til og med 63A skal være allpolige miniatyreffektbrytere med egnet karakteristikk. Alt materiell skal være av samme fabrikat. Motorvern skal ha differensialutløsning og mekanisk gjeninnkoblingssperre. Alle ut- og inngående kabler skal tilkobles merkede rekkeklemmer. Rekkeklemmer for svak- og sterkstrøm skal være klart adskilt og tydelig merket. All kabling og terminering mellom skap og periferiutstyr utføres av elektroentreprenør. Antall rekkeklemmer skal være iht. ledertall på kabler + 20 % i reserve. Rekkeklemmer for sterk- og svakstrøm skal være betryggende atskilt. Det skal være tilstrekkelig plass for å benytte tangamperemeter. Største tverrsnitt for Cu-kabler er 10mm2, kabler over dette tverrsnitt leveres som Al. Det skal være god plass for jordtilkobling. 1 kabel pr. jordklemme. Interne ledningsføringer skal foretas i plastkanaler med lokk. Kanalene skal være dimensjonert med maks. 50 % fyllingsgrad. Alle komponenter der det foreligger mulighet for berøring av strømførende deler skal skjermes. Alle merkeskilt i tavlefronten skal være graverte plastskilt. Alle sikringer, kontaktorer, motorvern, releer, undersentraler, frostvakter etc. skal være merket med solid og varig merkemateriell, type Brady eller tilsvarende. Merkeskiltene skal monteres på egne merkeskinner, ikke på komponenter eller plastlokk. Komplett kursoversikt med kursnummer, apparat, sikringstype, kabeltype og størrelse monteres innvendig på skapdør. Alle tavler skal ha innvendig belysning og en egen 16A jordet stikkontakt for håndverktøy. Det skal i tillegg monteres inn minimum følgende sikringskurser som reserve: Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 8 av 47

9 - 2 stk. 1 fas 10A - 1 stk. 1 fas 16A Skapene skal være godt ventilerte, om nødvendig med mekanisk ventilasjon med filter for å dekke fabrikantenes krav til omgivelsestemperatur. Alle mål må kontrolleres før produksjon startes, slik at det er tilstrekkelig plass for oppstilling og inntransport av tavlene. Utføres i samarbeid med elektroentreprenøren. Tavlene skal bygges av et anerkjent tavleleverandørfirma. Firma skal godkjennes av rådgivende ingeniør i god tid før tavlene settes i bestilling. Etter at tavlene er levert byggeplassen og sjauet til montasjested vil elektroentreprenøren besørge montasje og tilkobling av alle ut- og inngående kurser, samt anmeldelse til det stedlige el. tilsyn. Imidlertid skal automasjonsentreprenøren fortsatt ha det fulle ansvar for anleggene og tavlenes funksjon og foreta endelig funksjonsprøve. Elektroentreprenørens ansvar begrenses til riktig kobling til rekkeklemmer og riktig innstilling av motorvern overensstemmende med oppgaver levert av automasjonsentreprenøren. I tavlefront skal det plasseres følgende utstyr: - Plastlaminerte prosessbilder som viser de systemene tavlen betjener. Gjerne utskrift av skjermbilder i farger. Det skal ikke monteres brytere, lamper eller annet i bildene. Ved senere endringer skal prosessbildene revideres og skiftes ut. - Systembryter Av-På-Auto for hvert system, med tilbakemelding til undersentral. - For hvert system monteres 1 stk grønn driftslampe samt 1 stk. rød lampe for felles feil. Nettverkspunkt i fordeling: - Hver fordeling skal leveres med doble nettverkspunkt. Disse skal være DIN-skinne monterte RJ45 kontakter. Undersentral tilknyttes nettverkspunktet via TCP/IP gateway. Den andre nettverkspunktet skal kunne benyttes for tilkobling bærbar PC 3.3 Elektro arbeider All framlegging og tilkobling av kabler mellom automatikktavle og periferiutstyr foretas av elektroentreprenør, med mindre det er spesielt gjort oppmerksom på annet fra Gjøvik kommune. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 9 av 47

10 Unntak fra dette er kommunikasjonskabelen. Leveransen av denne inngår i el. entreprisen ved delte entrepriser. Det skal her som standard benyttes datakabel kat. 5E. I automasjonsentreprisen skal det finnes en egen post for komm.kabel som dekker merkostnader utover datakabel kat. 5E. All terminering av datakabel i automasjonstavler og nødvendig tilleggsutstyr skal medtas i automasjonsentreprisen. Som føring skal elektroentreprenøren avslutte datakabelen i hver tavle i en RJ 45 kontakt. Automasjonsentreprenøren skal videre selv stå for evt. sammenkobling av seksjonerte tavler. El. entreprenør skal videre besørge kabling og montasje av datauttak for nettverk i teknisk rom. 3.4 Undersentraler Det skal benyttes autonome undersentraler for styring, regulering og overvåking av anleggene. Avvik fra autonom løsning skal alltid opplyses i evt. tilbud. Undersentraler skal som minimum oppfylle følgende krav: - Undersentraler skal være autonome. - Kommuniserer mot OPC Server installert lokalt i bygget eller via Ethernet TCP/IP protokoll mot OPC Server installert sentralt. - Sanntidsklokke og tidsprogram med årsur i undersentral, årsuret skal ha helligdags- / ferieprogram med mulighet for individuell styring av de tilknyttede systemene. - Testprogram for intern overvåking og feildiagnostikk - Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall. - Fri programmerbare. - Fleksibel konfigurasjon av IO. - Batteri backup i minimum 72 timer. - Alarmhåndteringsprogram. - Skal inneholde VVS-funksjoner for styring, regulering av VVS anlegg. - Maksimalvokterprogramvare. - IRC programvare. - Trenddata og loggedata for målehistorikk skal mellomlagres i undersentral, i tilfelle kommunikasjonssvikt mot overordnet system. - Undersentralene skal fungere uavhengig om kommunikasjon svikter mot toppsystem. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 10 av 47

11 - Programmering skal kunne foretas sentralt og kunne lastes ned til hver enkelt undersentral via Gjøvik kommunes intranett. - Driftstimetelling og logging av antall start for motorer i anlegget med rapportering av overskridelse av serviceintervaller. - Optimal start. - Mulighet for å bestykke/tilkoble US med TCP/IP-, Lon-, Modbus-, BAC-Net etc. kort/gateway, samt mulighet for kommunikasjon mot andre PLS systemer og over andre åpne bussprotokoller. - Det skal være 5-10 % ledige I / O i hver tavle med undersentraler. Punkttyper skal fordele seg noenlunde jevnt. Dette punktet vil inngå i en helhetsvurdering av mottatt tilbud. Periferiutstyret skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som undersentralene. Avvik fra dette skal spesifiseres i eget vedlegg til tilbudet. Alle digitale utganger skal ha mulighet for lokal betjening, fortrinnsvis med brytermoduler innvendig i tavle. Alle digitale innganger skal ha indikering av drift/feilstatus, fortrinnsvis med diodemoduler innvendig i aktuell tavle. Driftsignaler indikeres fra den ene enden av modulen/modulene, feilsignaler fra den andre ende, slik at det lokalt er enkelt å observere drift og feilstatus. Generelt skal sammensatte systemer, slik som luftbehandlingsanlegg betjenes av systemvender i tavlefront. For lokal indikering av systemets drift- og feilstatus skal det benyttes en diode for indikering av drift og en diode for indikering av felles feil i tavlefront. Systemvenderne i tavlefront skal ha indikering av lokal posisjon på toppsystemet. Dette kravet gjelder ikke for de innelåste relemodulene. Øvrig betjening, drift og feilsignalering for enkeltkomponenter skal fortrinnsvis utføres med egnede og godt merkede moduler innvendig i tavle. Alternativt kan det avhengig av systemtype leveres fullbestykket tavlefront med vendere og dioder for alle signaler. Alle vendere plassert i tavlefront skal ha indikering av posisjon på toppsystemet. Generelt gjelder det at diodene utstyres med lampetest når aktuell tavle har flere enn 4 stk. dioder i tavlefront. VVS automatikk skal ivareta - Styring/drift av ventilasjonsaggregater evt. varmepumpe og varmefordelingsstokk. - Styring drift av varmevannsberedere, varmesentral, varmekabler samt ivareta drift/feilsignal fra disse. - Feilsignal for jordfeil, lavt nivå i fyringsanlegg og utløst alarm i heis etc. - Avlesning/logging av energibruk(strøm, vann og vannbåren varme etc.) - Tidstyring av KNX anlegg. Styres med digital utgang i utvalgt undersentral, via digital inngangsmodul på KNX bussen Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 11 av 47

12 KNX-anlegget skal kunne ivareta: - Styring / drift av vannbåren varmeanlegg og spjeldmotorer for lokal rom regulering. - Styring / drift av innvendig og utvendig belysning. - Styring / drift av evt. persienner. - Styring / drift av tidanlegg. - Styring / drift av nød / ledelysanlegg. - Feilsignal fra dører lokket/låst. - Feilsignal for utløst overspenningsvern og effektbrytere 3.5 Lokal betjening Automatikk anlegg skal som beskrevet leveres med autonome undersentraler og kunne være operative selv om kommunikasjon mot overordnet WEB server eller WEB server er ute av drift. Det presiseres derfor følgende: - Det skal leveres lokalt operatørpanel for hvert bygg for lokal betjening av driftsparameter, manuelle operasjoner, alarmhåndtering, etc. Om ikke et operatørpanel dekker alle undersentraler, må det leveres et operatørpanel for hver undersentral - Når tidstyringen legges på toppsystemet, programmeres også alle anlegg med lokal tidstyring i undersentral. Lokal tidstyring overtek når heartbeat funksjonen varsler om dette. Se beskrivelse under punkt 3.6 OPC servere. - For hvert ventilasjonssystem leveres en felles aggregat vender Av Man Auto eller Av ½ 1/1 Auto i tavlefront. Signal vender posisjon integreres på undersentral - For hver sirkulasjonspumpe leveres en vender Av Man Auto i tavlefront. Signal vender posisjon integreres på undersentral - For tvillingpumper leveres en vender Av P1 P2 Auto i tavlefront. Signal vender posisjon integreres på undersentral - Alle øvrige objekter som tidstyres fra undersentral, skal leveres med vender Av Man Auto i tavlefront. Signal vender posisjon integreres på undersentral - Tidstyring av anlegg som er tilkoblet KNX bussen, til dømes varmestyring, betjenes med felles vender Av Nattdrift Dagdrift Auto i tavlefront. Vender i auto styres KNX anlegget av tidstyringsprogrammet i undersentral med digital utgang i undersentral, via digital inngangsmodul på KNX bussen. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 12 av 47

13 Vender i nattdrift styres KNX anleggene etter nattdrift parameter. Vender i dagdrift styres KNX anleggene etter dagdrift parameter. Signal venderposisjon må legges inn på undersentral og inn på KNX bussen via digital inngangsmodul og programmering av KNX anlegget må tilpasses disse funksjoner. 3.6 Krav ved leveranse av utstyr med innebygget automatikk Det leveres stadig større mengder av utstyr med innebygget og pre-programmert automatikk. Følgende alternative løsninger er aktuelle i de tilfeller der det er ønskelig å levere utstyr med innebygget automatikk: 1. Utstyr leveres med innebygget støtte for exoline kommunikasjon over TCP/IP. Gjøvik kommunes SD løsning sentralt er allerede er tilpasset produkter som støtter exoline protokollen via OPC server for dette. 2. Utstyr leveres med innebygd automatikk som støtter andre protokoller en exoline (ekempelvis modbus). I dette tilfellet må det medtas OPC server inklusive komplett konfigurering av denne i pristilbudet, dersom det ikke finnes eksisterende OPC server for å håndtere ønsket fabrikat. Automatikkleverandøren avklarer med toppsystemleverandør om det eksisterer OPC server for aktuelt fabrikat. Kommunikasjon over TCP/IP direkte mot automatikk i kompaktutstyr er et krav også i dette alternativet. Leverandøren er pliktig til å informere om at det kreves en ny dedikert servermaskin levert av kommunens IT avdeling dersom OPC server for aktuelt fabrikat ikke finnes fra før. Dette fordi kommunen skal kunne medta kostnader for oppsett og drift av denne i tillegg til øvrige kostnader. Dette må tydelig fremkomme i tilbudet. 3. Utstyr leveres med innebygd automatikk som støtter andre protokoller en exoline (ekempelvis modbus). Det monteres inn en egen konverter fra eksempelvis modbus til exoline over TCP/IP. Konverter med tilhørende komponenter må monteres i eget skap ved siden av kompaktautomatikk. Dersom ikke automatikkleverandør kan ordne dette selv er leverandøren pliktig til å innhente priser på dette av andre aktører slik at dette medtas i pristilbud til Gjøvik kommune. I dette alternativet trenger ikke automatikken i kompaktutstyret å håndtere TCP/IP kommunikasjon direkte. Dette vil da bli håndtert av exoline konverter. Det forutsettes selvsagt at exoline konverter kan kommunisere med protokoller som støttes av automatikk i kompaktutstyret som leveres. Automatikkleverandøren kan sette opp alternative priser dersom de har flere alternativer å velge mellom. Minimum et av alternativene må prises komplett i tilbud til Gjøvik kommune. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 13 av 47

14 Øvrige generelle krav ved leveranse av utstyr med innebygget automatikk: - Tagliste med relevante tags skal oversendes toppsystemleverandør selv om utstyr med innebygget og pre-programmert automatikk benyttes. - Ved bruk av utsyr med exoline skal riktig versjon av program som er lastet i automatikken sendes til toppsystemleverandør etter igangkjøring. Dette er essensielt dersom toppsystemleverandør skal klare å integrere anlegget. 3.7 OPC servere Programvaren i undersentralene skal tilpasses for OPC Server konfigurering. Det skal konfigureres opp et omfattende sett av variable og parametere i OPC Server. OPC Server leveranser skal prises ferdig konfigurert for alle parametere og variable i undersentralen. Variabelliste / parameterliste for undersentralene som skal ha lese og/eller skrive tilgang via OPC Server skal forlegges for godkjennelse/tilbakemelding. Typiske punkter som skal ha lese og/eller skrivetilgang er: - Børverdier/Setpunkter - Beregnede børverdier/setpunkter - Utekompenseringskurver og/eller andre kompenseringskurver - Tidsforsinkelser, nullpunktjusteringsparametre og hystereser. - P, I og D parametere for regulatorer. - Tidstyring i henhold til nedforstående beskrivelse - Driftstider, grenseverdier, antall start, driftstid siden siste service, servicealarmgrense. - Pådrag til ventilmotorer, frekvensomformere, varmegjenvinnere m.m. - Mulighet for manuell overstyring av pådrag for pumper,vifter, etc. - Måleverdier. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 14 av 47

15 - Høy alarmgrenser. - Lav alarmgrenser. - Alarm indikasjon for høy/lav alarm - Statusindikeringer og posisjonsindikeringer. - Driftsindikeringer. - Alle alarmpunkter, viftevakter, filtervakter, motorvern, jordfeilovervåking, heisalamer, brannalarmer, sprinklersentralalarmer, feilsignaler fra maskiner og kompressorer m.m. Generelt skal alle parametere som trengs for å overvåke og styre anlegg fra toppsystem gjøres tilgjengelig via OPC serveren. Behov relatert til tidstyring ved bruk av OPC Når OPC benyttes er det ingen enhetlig metode som kan benyttes for repplikere tidsinstillinger mellom toppsystem og undersentraler av ulike fabrikat. I slike tilfeller må tidstyring legges på toppsystem. For å sikre tilnærmet normal drift når det oppstår problemer på server for toppsystem, anbefales det at man bruker en heartbeatfunksjon. Denne funksjonen er ment til å overvåke kommunikasjon mot toppsystem. En logisk variabel ( heartbeatfunksjon ) skal sendes fra toppsystem og til undersentral via OPC. I undersentral må det tilrettelegges en variabel for dette. Følgende funksjon skal ivaretas i undersentral: - Når heartbeat puls registeres i undersentral skal systemet som styres av aktuell tidkanal opereres etter tider som er innstilt i toppsystem - Ved manglende heartbeat puls skal undersentral overta styringen av systemet etter predefinerte tidspunkter i undersentral. - Nødvendig frekvens for sending av puls fra toppsystem til undersentral må avtales mellom leverandør av toppsystem og automatikkleverandør. Her følger en oversikt over punkter som må være tilgjengelig i OPC i forbindelse med tidstyring: - Logisk variabel for start og stopp av systemer som toppsystemets ur skal knyttes mot. Det kan også være behov for flere logiske variabler for å kunne styre eks. ventilasjonsanlegg med ulike funksjoner. Eksempel kan være ventilasjonsanlegg meg nattkjølingsfunksjon. Da kan det være behov for en egen logis variabel for tillatelse til start av nattkjøl funksjon i tillegg til variabel for start/stopp aggregat. - Logisk variabel for heartbeatfunksjon dersom ønskelig. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 15 av 47

16 Entreprenører som leverer OPC servere må tilfredsstille følgende leveransekrav mtp integrasjon til overordnet server. Følgende må være med i et underlag til Normatic: - OPC Tag/Variabel i henhold til TFM-merkesystemet, ref vedlagt eksempel - Beskrivende tekst - Enhet eks. Pa, BAR, etc - Type signal (analog inn, analog ut, digital inn, digital ut, intern verdi i undersentral) - Systemnummer som signalet tilhører eks , , etc - Hvilken undersentral signalene ligger i (Dersom relevant) - Merking skal utføres ihht TFM merkesystemet - OPC fil utførelse skal avklares med Normatic under prosjektering Punktene over skal leveres i CSV (semikolon separert data) format. Alternativt vanlig xls format. Øvrig dokumentasjon som overleveres samtidig til Normatic: - Funksjonsbeskrivelser - Flytskjema Generelle krav: - Alle signaler som kan og skal visualiseres må listes opp i underlaget. Ikke bare fysiske IO, men også beregnede verdier og interne variabler som er av interesse for systemet som skal integreres. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 16 av 47

17 - Dersom underlaget inneholder variabler som ikke skal visualiseres må disse tydelig merkes slik at man ikke bruker tid på å finne ut hva disse punktene er for noe. - Dersom det er OPC variabler vi ikke skal skrive til pga fare for å overskrive kritiske data må dette tydeliggjøres i underlag! - Flytskjema av aktuelle tekniske anlegg med alle komponenter inntegnet på riktig plass og komponentmerking angitt i henhold til OPC listen skal vedlegges OPC underlaget. - OPC server må kunne håndtere brudd i kommunikasjon mot undersentral og må koble seg til undersentral på nytt så snart kontaktproblemer er utbedret. Likeledes må OPC server også håndtere brudd i kommunikasjon mellom klient og server. Klient må kunne få lov til å koble seg til på nytt for å gjenoppta kommunikasjon. Det må ikke være slik at OPC server ikke responderer etter plutselige brudd i kommunikasjon mellom klient og server.. - For bus-systemer KNX, skal komplette TAG/Parameterlister for gjeldende utstyr godkjennes av systemintegrator. Etablering og testing OPC server mot undersentraler - Automatikkentreprenøren skal installere/konfigurere aktuelt OPC underlag på OPC serveren, evt. også levere OPC server dersom denne ikke er installert tidligere. - Automatikkentreprenøren / OPC leverandør er ansvarlig for å få åpnet porter etc. i brannmurer, anskaffelse av ip adr. Og teste kommunikasjon mot aktuelt anlegg. - Videre skal automatikkentreprenøren teste at alle relevante OPC tags gir meningsfylt informasjon i OPC server. Dette for å kontrollere at konfigureringen av OPC serveren er rett utført i henhold til oversendt underlag og funksjonsbeskrivelse. Det skal foreligge signert testprotokoll for dette. - Alle funksjoner i automatikkanleggene må kunne betjenes fra via OPC server - OPC servere skal være godkjent av OPC Foundation slik at man er trygge på at produktet er testet ut i samsvar med krav/normer for utvikling av OPC servere. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 17 av 47

18 3.8 Periferiutstyr Periferiutstyret skal så langt det er mulig være av samme fabrikat som undersentralene. Avvik fra dette skal godkjennes av byggherre og evt. spesifiseres i eget vedlegg til tilbudet. Med mindre annet er angitt skal alt periferiutstyr inkluderes i automasjonsleveransen. I dette ligger også frekvensomformere, varmemålere og energimålere. Unntakene er selve drivmotorene for vifter, pumper, kompressorer osv. 3.9 Datamaskinutrustning kommunikasjonsservere Automatikkentreprenøren skal benytte seg av Gjøvik kommunes eksisterende infrastruktur basert på VRF er(virtual Routing and Forwarding), som er et eget logisk nett i eget Vlan (lag 3 Switching). Gjøvik kommune leverer og oppretter kommunikasjonsservere på VM-Ware plattform, Automatikkentreprenøren skal kunne benytte seg av Gjøvik kommunes VPN-oppkobling. Web-serveren skal fungere som visualiseringsprogram for all oppkoblet bygningsmasse i kommunen. Grafiske bilder samt punktlister/funksjonstabeller skal bygges opp på samme måte som eksisterende Web-server er bygget opp. Automatikkentreprenøren skal prise nødvendig kontakt og samarbeid med toppsystemleverandør for utforming samt oppbygging av skjermbilder Maskinvareutrustning for lokal betjening/ klientmaskin Utrustningen skal være av anerkjent fabrikat og godkjent av Hedmarken IKT, og skal minimum ha følgende ytelser/data: - Prosessor etter dagens standard ytelser - 2 GB RAM GB disk Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 18 av 47

19 - CDRW/DVD - Tastatur og mus - Nettverkskort 100/1000 GB - 21 TFT skjerm - Operativsystem skal være Windows XP / Windows 7 - Komplett Microsoft Office 2000 Professional., om behov - Adobe, Acrobate reader - Egnet fargeprinter for bilde / loggutskrift. - Komplett ferdig konfigurert og funksjonstestet på anvist plass. Plassering angis av Gjøvik kommune eiendomsforv. i hvert enkelt tilfelle Montasje All montasje av utstyr i rørledninger utføres av rørlegger. Montasje av periferiutstyr utenfor teknisk rom utføres av elektroentreprenør. Montasje og tilkobling av tavler utføres av elektroentreprenør. Montasje av alt periferiutstyr i tekniske rom utføres av automasjonsentreprenøren. Automasjonsentreprenøren er ansvarlig for å anvise sted for montasje, samt levere tilstrekkelig dokumentasjon og montasjeanvisninger der andre utføre dette Hvem leverer hva? Generelt skal alle automatikkomponenter leveres av automasjonsentreprenør. Dette gjelder motorventiler, givere, aktuatorer, frekvensomformere, energimålere osv. Automasjonsentreprenøren skal videre levere tavler for anleggene samt terminalutrustning med programvare og tilhørende nettverksenheter. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 19 av 47

20 3.13 Grensesnitt mellom fag Tradisjonelt er det en del grensesnitt mellom fagene der det er spesielt viktig med kommunikasjon og koordinering. Automasjonsentreprenøren har et særskilt ansvar for koordinering av sin komplette leveranse, i forhold til RIV, RIE og de tekniske entreprenørene på byggeplass. Her er opplistet noen av de momentene som oftest skaper konflikt og forsinkelser: - Merking av komponenter på plassen før montasje og tilkobling. - Anvisning av sted og metode for montasje, når dette utføres av andre - Innsamling av tekniske data for utarbeidelse av tavleskjema. - Koordinering av leveranser mellom automasjon, rør, el, og ventilasjon må utføres i samråd med RIV og RIE. - Automasjonsentreprenør er ansvarlig for å innkalle til og avholde eget koordineringsmøte mellom Gjøvik kommune, rørentreprenør, ventilasjonsentreprenør, el. entreprenør og egen leveranse før arbeidene startes, og videre ved behov i gjennomføringsfasen Tverrfaglig test Når automatikkentreprenør har idriftsatt og testet sin leveranse i henhold til punkt 3.6 OPC servere, meldes dette til ITB ansvarlige i prosjektet. Tilsvarende utfører Normatic sine arbeider med toppsystemet og tester sin leveranse mot installert OPC server og melder dette til ITB ansvarlige i prosjektet ved ferdigstillelse. Deretter iverksetter ITB ansvarlig tverrfaglig test med Normatic og aktuell automatikkentreprenør tilstede. Signal / funksjoner skal testes og kvalitetssikres fra skjermbilde til ytterste komponent i henhold til egne test lister. Først når tverrfaglig test er utført overleveres anlegget til byggherre. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 20 av 47

21 4 Detaljer 4.1 Bestykning All nødvendig automatikkutrustning for å dekke funksjonskrav skal medtas i automasjonsleveransen. Videre skal alltid følgende inkluderes og vises i aktuelle grafiske bilder på nye anlegg og ved rehabilitering: Temperaturregistrering: - Utetemperatur: Merk at plassering av uteføleren er av største viktighet. Det samlede anlegget skal ha flere alternative givere for dette formålet. - Tur- og returtemperatur kjelkrets (hvis vannbårent varmeanlegg) - Røkgasstemperatur for oljekjeler, biobrenselkjeler o.l. - Tur- og returtemperatur for både varm og kald side ved installasjon av varmepumper - Returtemperatur fra varmebatterier i ventilasjonsanlegg. (Som tillegg til elektronisk frost- vokter, programbasert frostvokter vil også kunne aksepteres ) - For aggregater inngår følgende prosesstemp.givere: Inntak, tilluft, felles avtrekk og avkasttemperatur - Romtemperatur i alle kjøl- og fryserom. - Romtemperatur i alle rom med store varmelaster, f.eks. rom for keramikkovn, serverrom, fyrrom, berederrom, heismaskinrom, kjøkken for tilberedning av varm mat osv. Trykkregistrering: - Statisk trykk i varmeanlegg. - Statisk trykk i kollektorkrets for varmepumpeanlegg - Trykk tilluft og avtrekk i ventilasjonsanlegg(erstatter viftevakter). - Pressostater over alle filtre. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 21 av 47

22 Luftkvalitet: - I enkelte prosjekter skal det inngå luftkvalitetsgivere (CO2). Dette gjelder i hovedsak systemer som styres etter behovsprinsippet med både temperatur og CO2 som styrende parametere. Det er her opp til prosjekterende (RIV/RIE) å dele arealene opp i passende soner, slik at omfanget holdes på et minimum. Merk at det ansees som en nødvendighet at oppvarming og ventilasjon/kjøling samkjøres/integreres på slike systemer. Nivåovervåking: - Spillvanns- og overvannskummer skal utrustes med nivåvakt, som gir alarm ved høyt nivå. - Nivå i oljetanker registreres, visning i liter. Avvik og registrering utover ovennevnte avtales særskilt for det enkelte prosjekt. Det er prosjekterendes ansvar å kontakte Gjøvik kommune ved slike tilfelle. 4.2 Funksjoner Generelt Alle funksjoner skal være basert på energioptimale løsninger, med økonomiske sekvenser. RIV skal utarbeide funksjonstabeller som gir oversikt over: - Hvilken tavle systemet tilhører - Hvilket område systemet betjener - Teknisk identifikasjon pr. komponent basert på denne anvisningens pkt Fysisk plassering - Dimensjonerende størrelser, f.eks. Prosjektert mengde og/eller effekt. - Forriglinger - Funksjon Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 22 av 47

23 - Betjeningsmåte Se eksempel på funksjonstabell bak. 4.3 Merking og symboler Det er besluttet å benytte "tverrfaglig merkesystem for bygninger" i kommunens anlegg. Det er gjort én lokal tilpasning til denne i merkestrengens siste ledd, som er tildelt 3 siffer. Det skal legges opp til et fornuftig omfang, og begrenses til tekniske anlegg. I denne rapporten beskrives kun omfang og nødvendige tilpasninger. Komplett merkesystem med veiledninger kan lastes ned fra Statsbygg sine hjemmesider: Merkeinstruksen skal gjennomføres for fagområdene 3 - VVS 4 - Elektro 5 - Automasjon Øvrige tilknyttede systemtyper angis også med merkestruktur iht. TFM, dog skal kun de tilknyttede komponentene merkes. Dette kan eksempelvis være værstasjoner, utelys, heiser osv. Merkeinstruksen skal gjelde for alle nybygg. Ved større rehabiliteringer skal merkeinstruksen følges på de rehabiliterte systemer. Ved mindre prosjekter og rehabiliteringer vurderes omfanget spesielt i hvert enkelt tilfelle. For geografisk orientering vil de første fire sifrene være identisk med objektnummer i kommunens "Kostra". NB! Det presiseres at objektnummer ikke nødvendigvis vil være identisk med prosjektnummer som benyttes i byggefase, og at kommunen tidlig må tildele permanent objektnummer for bruk i tegningsunderlag og beskrivelser. For identifikasjon av system og produkt benyttes merkesystemet uten tillegg og endringer, og gjennomføres med identifikasjon av prosessplassering for produkt, som angitt nedenfor. Følgende nummergrupper skiller produkter i forhold til prosessplassering: Produkter generelt Produkter plassert i tavle, eksempelvis brytere og lamper Foreløpig ikke i bruk Produkter i tur, turledning eller tilluftskanal. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 23 av 47

24 Produkter i retur, returledning eller avtrekkskanal Produkter plassert utenfor teknisk rom og i bestemte rom Produkter plassert slik at de representerer friluft (uteluft) For noen produkter som er tilknyttet ITB-anlegg vil det forekomme at en enkelt komponent har flere fysiske "punkter" tilkoblet. Som et eksempel kan nevnes en 2 hastighets vifte som har 2 digitale utganger for start/stopp, 4 digitale innganger for henholdsvis driftsindikering og motorfeil for begge hastigheter. I den grad automasjonsleverandøren er avhengig av å skille disse punktene fra hverandre med ulike identifikatorer, gjøres dette kun i automasjonsanlegget med tilhørende dokumentasjon. Eksempel: Følger man oven nevnte struktur vil en tilluftsvifte i luftbehandlingsanlegg nr = JV Identifiserer objektnummer fra Kostra. NB! Dette må ikke forveksles med midlertidig prosjektnummer i byggefasen. =360 Identifiserer luftbehandlingsanlegg.01 Identifiserer luftbehandlingsanlegg nr. 1 -JV Identifiserer produktet vifte 400 Identifiserer plassering i tilluft. Merkingen utføres iht. anleggets felles merkesystem med tekst og nummer på komponentene. Samtlige komponenter skal merkes med graverte plastskilt. Merkeskilt skal festes med kjede/strips til komponenten, unntatt i rom, hvor skiltet festes direkte på komponenten. Dersom entreprenøren ønsker å benytte merketape, skal denne være av varig type og godkjennes av konsulenten. Tekstremsen legges i egnet plastlomme som stripses til kabel umiddelbart inntil komponenten. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 24 av 47

25 For komponenter i rom for allment bruk, skal tekstremsen klebes direkte på komponent, lett synlig og "i lodd og vater". Der komponenter står skjult over himling eller lignende skal ekstra merkeskilt settes synlig på vegg/tak/rammeverk. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 25 av 47

26 4.4 Grafiske bilder Det skal utarbeides grafiske dynamiske bilder for oversikt og enkel betjening av anleggene. Hvert enkelt system skal ha eget bilde, om nødvendig inndelt i flere underbilder f.eks. ved store og komplekse systemer for å forenkle oversikten. Bildebiblioteket skal bygges opp som følger: 1. Når en evt. driftssentral er etablert skal inngangsbildet være luftfoto av kommunen, med dynamiske markører ved de tilknyttede eiendommene. Inntil dette skal inngangsbildet være som beskrevet i pkt Inngangsbilde med bakgrunnsfoto av eiendommen. Dynamiske lenker til byggets tilknyttede systemtyper, eksempelvis 32 varmeanlegg, 44 El. anlegg, 36 Luftbehandling osv. 3 Dersom det er flere enn ett system skal neste bilde være en systemoversikt, eksempelvis Luftbehandling kontorer, Luftbehandling aula, Avtrekk toaletter osv. 4 Neste bilde skal være dynamisk prosessbilde, om nødvendig inndelt i flere underbilder. 5 Bilder som angir funksjoner i rom, slik som romtemp.givere, CO2-givere, sonespjeld etc., skal utformes som plantegninger, fortrinnsvis basert på arkitekttegninger der slike finnes i digitalt format. (Finnes vanligvis digitalt i form av branntegninger om ikke annet.) Prosessbildene skal alltid inneholde: - Systemnummer og navn, med angivelse av hvilket område som betjenes. - Utetemperatur øverst til venstre i bildet - Grafisk presentasjon av systemet og prosessforløpet. Her skal det benyttes aktive symboler med fargeskift for driftstilstand og alarmer, sett-punkter og avlesning av aktuelle verdier som temperatur, trykk, pådrag osv. plasseres fortrinnsvis i nærheten av aktuelt symbol i bildet. - Nedre del av bildet skal inneholde betjeningsfunksjoner slik som bryterfunksjoner, tidsprogram, helligdagsprogram, lenker til systemets FDVdokumentasjon med funksjonsbeskrivelse og loggbok. - Videre skal alle bilder ha følgende dynamiske lenker: - Neste bilde, forrige bilde, tilbake til systemoversikt, tilbake til Inngangsbilde. - All symbolbruk skal gjenspeile komponentens funksjon. Det benyttes symboler som angitt i NS. Merk at avvik kan forekomme i forbindelse med symboler for enkelte komponenter. F.eks. skal alle analoge komponenter ( trinnløse ) angis i form av runde symboler med aktuator/giver. Av/på og åpen/lukket funksjoner angis som kvadrater. Se vedlagte eksempler. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 26 av 47

27 4.5 Dokumentasjon Det skal utarbeides driftsinstruks og brukermanualer med norsk språk. FDVU-dokumentasjonen skal utarbeides i henhold til RIFs "FDVU- DOKUMENTASJON for bygninger", i 3 sett, og tillegg til papirutgave i permer, foreligge på elektronisk format. Alle data-/brosjyreblader skal nummereres. Det utarbeides systemvis tabelloversikt over alle komponenter. Tabellen skal inneholde informasjon om: - Teknisk adresse / merking - Tilkoblet fordeling - Fysisk plassering - Komponenttype - Fabrikat og typebetegnelse - Funksjon - Periodisk vedlikehold / intervall - Referanse til aktuelt datablad. Ca. fire uker før overtakelse, skal utkast til FDVU - MANUALER oversendes rådgivende ingeniør eller Gjøvik kommune Eiendom for godkjennelse. Dersom det benyttes rådgivende ingeniør er det dennes oppgave å godkjenne dokumentasjonen. 4.6 Kommunikasjon Kommunikasjonsløsning skal være basert på Ethernet TCP/IP via Gjøvik kommunes intranet mot overordnet Web-server. Automasjonsentreprenøren er ansvarlig for å vurdere tilstand og muligheter i eventuelle eksisterende nettverk, og fremkomme med løsningsforslag for oppkobling mot overordnet toppsystem i Gjøvik kommune også om Ethernet TCP/IP ikke er lagt frem i eksisterende bygningsmasse ved eksempelvis rehabilitering, utbygging etc. Løsningsforslaget må sendes inn for godkjenning av Gjøvik kommune før bestilling iverksettes. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 27 av 47

28 4.7 Programmering All nødvendig programmering skal inngå i leveransen. Som eksempler nevnes: - Programmering av undersentraler - Programmering av kommunikasjonsløsning - Oppsett av terminal og terminalprogramvare - Utarbeidelse av Grafiske dynamiske prosessbilder - Oppsett av energioppfølgingsprogram(eos), med tilhørende rapporter og energisignatur 4.8 Energi- og forbruksovervåking Alle nye anlegg skal utrustes for registrering av ressursforbruk. Målere skal være utrustet med pulsutgang for registrering i ITB - anlegg. Alle forbruksdata skal behandles i eget program for energiregistrering, med signaturkurver, uke måneds- og årsforbruksrapporter. Målere for strøm medtas normalt i elektroleveranse, eventuelle målere for automatikktavler medtas i automatikkleveranse. Se nedenfor. Energimålere for vannbårene systemer medtas i automasjonsentreprisen. (varmemengdemålere og oljemengdemålere). Mengdemålere for vannforbruk medtas i rørentreprise (leveres normalt av vannverket). Enhetene skal ha pulsutgang og forbruket skal registreres i ITB-anlegget. Følgende skal alltid som minimum medtas for overvåking av energi- og vannforbruk: Utetemperatur: - Utetemperatur skal logges til EOS, og angi ukeverdier for max-, min- og middeltemperatur. Historiske ukeverdier skal lagres i egnet tabell, alt. i EOS programmet. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 28 av 47

29 Strøm: - Måler for fastkraft (minimum måler for totalforbruk). Leveranse via El.entrepr. Enheten skal ha pulsutgang(1 puls per kwh) og for forbruk og synkronisering. Dette skal registreres i toppsystemet med nå, dag, uke, mnd kvartal og årsverdier. - Måler for tilfeldig kraft. Leveranse via El.entrepr. Enheten skal ha pulsutgang for registrering i ITB-anlegget. - Måler for strømforbruk til varmepumpe. Leveranse via El.entrepr. Enheten skal ha pulsutgang for registrering i ITB-anlegget. Det er rådgivende ingeniørs ansvar å avklare ev. ytterligere oppdeling i forbindelse med energiregistrering med Gjøvik kommune. På nye anlegg vil dette normalt være tilfelle. Vannbåren energi: - Måler for produsert varmemengde av ev. varmepumpe. Pulsutgang. - Oljekjeler skal ha driftstidsregistrering av alle trinn på brenner, samt utrustes med oljemengdemåler. Pulsutgang. - Måler for totalt produsert varmemengde. Pulsutgang. Vannforbruk: - Målere for vannforbruk totalt pr. eiendom. Pulsutgang. 4.9 Opplæring Automatikkentreprenøren skal undervise byggherrens driftspersonale i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av automatikkentreprisen. Gjøvik kommune skal varsles og gis anledning til å delta i siste fase av automatikkentreprisen. Dette varsler direkte av entreprenør eller rådgiver, der VVS/AUT rådgiver er benyttet i prosjektet. Normalt skal automasjonsentreprenøren varsle Gjøvik kommunes driftspersonale senest 3 uker før planlagt i gangkjøring, og også gis anledning til å delta på denne. Opplæringen skal utføres i tre trinn. Trinn 1: Det medregnes 1 dag til grunnleggende opplæring på anlegget ved overtakelse. Trinn 2: Det medregnes min. 2 dagers kurs i bruk av ITB - anlegg og energisignatur ca. 3 mnd. etter overtakelse. Trinn 3: Det medregnes min. 2 dager spesialiseringskurs i "avansert" bruk av ITB-anleggets funksjonalitet ca. 12 mnd. etter overtakelse. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 29 av 47

30 4.10 Driftsbistand i første driftsår På større anlegg har beskrivende rådgiver for automasjonsentreprisen ansvaret for å avklare med Gjøvik kommune om det er ønskelig med driftsbistand i første driftsår. I begrepet driftsbistand inngår 7 timer tilstedeværelse fra valgt automasjonsentreprenør på aktuelt anlegg en gang pr. mnd i første driftsår. Dette kan også anføres som en opsjon i anbudsdokumentet. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 30 av 47

31 5 Toppsystem 5.1 WEB-Server - Overodnet webserver for Gjøvik kommune omfatter et Web-basert brukergrensesnitt i form av: - Dynamiske oversiktsbilder, navigasjonssystem med menyer, popup-bilder. - Administrasjonsverktøy for tildeling/fjerning av brukere, brukerlogg, alarmlogg, hendelseslogg. - Dynamiske prosessbilder, med nødvendige underbilder. - Ventilasjonssystemer - Avtrekksvifter - Varmeanlegg - Beredersystemer - Kjøleanlegg - Nettanalysatorer, elektriske anlegg. - Romkontroll, plantegninger og tabeller. - Maksimalvokter og belastningsoversikt. - Korttidstrendkurver. - Rapporter / trendkurver for målehistorikk. - Alarmbehandlingsprogram og alarmdistribusjonsprogram. - Tidsprogram med årsur. - Energioppfølgingsprogram EOS. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 31 av 47

32 5.2 OPC klient OPC klient er installert på webserver hos byggherre, og skal håndtere alle overordnede funksjoner som: - Dynamiske prosessbilder med menyer og popup-vinduer er installert der, visualiseringspakke. - Alarmprioriteringsprogramvare med alarmdistribusjon til epost/skrivere er inkludert der. - Loggeprogram for historikk. - Loggeprogram for alarm. - Loggeprogram for brukere. - Trendkurvegenerator. - EOS system. - Rapportprogram for historikk i tabell og grafisk presentasjon. - Tidstyrepakke med årsur og overordnede tidstyrekonfigurasjoner. - DV-programvare - OPC klient og OPC servere skal kunne installeres sentralt. - OPC klient sentralt skal kunne kommunisere mot OPC servere installert lokalt på bygg, eller mot OPC-servere installert på dedikerte servere, via byggherres intranett. 5.3 Systemintegrasjon i henhold til NS 3935 I alle prosjekter skal det etableres en systemintegrator. Systemintegrator har et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike tekniske anlegg og utstyr som tilhører leveransene beskrives og leveres i tråd med Gjøvik kommunes krav om samkjøring mot og integrasjon i overordnet Web server. Systemintegrator har et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike tekniske anlegg og utstyr som tilhører leveransene beskrives og leveres i tråd med Gjøvik kommunes krav om samkjøring mot og integrasjon i overordnet webserver for driftskontroll. Systemintegrator skal koordinere at utstyr, levert av andre entreprenører og underleverandører, leveres med OPC-grensesnitt samt å kontrollere at OPC Server TAG filer og skisseunderlag for de valgte løsningene inneholder det nødvendige omfang av parametere og informasjon. Prosjekteringsanvisning MAL REV.doc Utskrift av :44:53 Side 32 av 47