Strategiplan for tekniske installasjoner bygningsmasse hos Ringsaker Kommune, Resultatenhet Bygg og Eiendom (RK)

Transkript

1 Strategiplan for tekniske installasjoner bygningsmasse hos Ringsaker Kommune, Resultatenhet Bygg og Eiendom (RK) Innledning... 2 Lov om offentlige anskaffelser,... 2 NS 3935 ITB... 2 Åpne løsninger og handlefrihet Energieffektivitet/ Energidirektivet... 2 Drift... 2 Topologikart Prosesstyring og SD-anlegg... 3 Kommentarer til topologiskisse... 4 Spesifikasjonsmatriser... 4 Spesifikasjonsmatrise for klasserom, ref NS Spesifikasjonsmatrise for kontorer, ref NS Spesifikasjonsmatrise for flerbrukshall... 7 Funksjonsbeskrivelser og systemer til ITB-løsning... 8 Programmeringstabell gjennomgås og kompletteres i samarbeid med RK... 8 Krav til undersentraler OPC Servere Webserver / OPC Klient ITB-ansvarlig, ref. NS ITB-ansvarlig (integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) Side 1 av 14

2 Innledning Denne strategiplan beskriver oppbygging av tekniske anlegg og løsninger i RK`s bygningsmasse. Strategiplanen gjelder ved nybygg og rehabilitering.. Målet er å oppnå en fleksibel og energieffektiv bygningsmasse med konkurranse innen alle leveranser. Viktige momenter som ligger til grunn for denne strategiplanen: Lov om offentlige anskaffelser, RK er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Tildeling av offentlige anskaffelser skal som hovedregel skje ved konkurranse. NS 3935 ITB NS 3935 ITB er styrende for RK`s løsninger ved valg av tekniske bygningsinstallasjoner. NS 3935 beskriver prosessen å integrere flest mulig klima- og energitekniske anlegg samt øvrige tekniske anlegg i bygget. Åpne løsninger og handlefrihet. RK`s tekniske installasjoner, systemer og løsninger skal være åpne. Åpne i den forstand at flere leverandører skal kunne tilby produkter og systemer til bygningsmassen. Dokumentasjon som muliggjør senere endringer og utvidelser utført av fritt valgt leverandør, skal inngå i leveransene. RK`s mål er å ikke eie proprietære løsninger, dvs løsninger som stenger andre leverandører/tilbydere ute. Et eksempel er EIB (European Installation Bus). EIB til romstyring gir bred konkurranse på både produkter, installasjon og service/vedlikehold. Energieffektivitet/ Energidirektivet RK ønsker alle muligheter til å styre bygningsmassen inn mot en god energiklasse og et lavt energi/effekt-forbruk. ITB er nødvendig for å nå dette målet. Vår bygningsmasse skal ligge minimum i energiklasse B Våre forventninger til energiklasse nye bygg: A eksisterende: Rehabilitering: B Drift og vedlikehold Våre forventninger til drift beskrives her. RK ønsker at driftspersonell skal kunne gå inn på hvert bygg uansett hvor denne er, for å lese av og styre anlegg. Side 2 av 14

3 Topologikart Prosesstyring og SD-anlegg Alarm til GSM Internet Server Brumunddal med skjermsystem Arbeidsstasjon SD-anlegg Bærbar PC/trådløst Lokalt ethernet 1 Lokalt ethernet 2 Brann Sentral 1 Hovedsentral 2 Innbrudd/adgang 1 Datagrensesnitt EIB Mulig undersentral 2 Solavskjerm 3 varme Værstasjon VAV-spjeld Radiator/Elvarme Co2 Bevegelse 4 ventilasjon varmepumpe frekvensomformer vvs Nødlys Romtermostat Utelys Effekt / kwh Varmekabel anlegg Direkte overføring til for eksempel 110 sentral. Feilmelding / driftstatus til hovedsentral for toppsystem. Overføring til hovedsentral. Alternativ overføring via undersentral med Front end opp til hovedsentral. (Undersentral skal kommunisere mot toppsystem uavhengig av toppsystemleverandør.) EIB-buss Side 3 av 14

4 - Server tenkes installert hos RK i Brumunddal. Serveren er plassert i datarom og driftes/vedlikeholdes av data/it-avdelingen Topologikartet skisserer et BAS (Byggautomatiseringssystem)-anlegg basert på en server/klient arkitektur. RK benytter bussystem til romstyring. Komponentene i bussystemet skal ha desentralisert intelligens og kommunisere som busskomponenter på den samme bussen, EIB eller tilsvarende. Alle systemer (brann, innbrudd, ledelys, uranlegg etc) leveres med åpne grensesnitt (eks OPC) opp til toppsystem. ITB-ansvarlig etablerer ITB-løsningen ihht NS 3935 Kommentarer til topologiskisse Topologiskissen gjelder en bygningslokasjon, for eksempel en skole. Ved undersentraler som ikke kommuniserer via TCP/IP (eldre eksisterende bygninger) kan det installeres OPC-server(software) lokalt Leverandører av utstyr og systemer leverer ikke PC og grafisk grensesnitt Sentraler tilknyttes intranett via nettverkskort TCP/IP OPC-server for hver delleveranse installeres i sentral servermaskin (nybygg) RK har pr ingen leverandør av toppsystem. Ingen bygg har installert slikt system. Det må lyses ut og inngås kontrakt med et firma om dette. Oppbygging og utvidelsesmuligheter av toppsystem bør settes ut på offentlig anbud før de neste større utbyggingsprosjekter starter Spesifikasjonsmatriser Matrisene er til hjelp for ITB-ansvarlig i forprosjektfasen. Matrisene danner grunnlag for funksjonsbeskrivelser og tilbud om ITB-installasjon med mål om aksept fra byggherre.. Ref NS 3935 pkt 5.2 og 5.1 Prosess Matrisene kan følge romtyper og må gjennomarbeides regelmessig evt for hvert prosjekt. Side 4 av 14

5 Spesifikasjonsmatrise for klasserom, ref NS 3935 Arealtype: Klasserom Oppdragsgivers prioriterng: 0=ikke aktuelt, 1=lite viktig, 2=viktig, 3=avgjørende Kommentarer for løsning/programmering Målsettinger: energieffektivitet, behovsstyring, fleksibilitet Magnetkontakt dør 0 0 Magnetkontakt 0 0 vindu Dagslys/luxmåling 0 0 VAV-modulerende 3 3 Radiatorventil pr rom, men det legges til rette for å montere flere ved bruksendringer Bevegelsessensor 3 3 Vippe til lys 3 3 Tempføler i EIB-vippe kan vurderes hvis det ikke forringer funksjonalitet ifht romregulator EIB Co2 3 3 Soneinndeling lys 3 3 Tavle + 2 soner Persienner 3 Tekniske anlegg: VAV, lys og radiator er behovsstyrt fra EIB - bevegelsesmelder Vaarme Lys Ventilasjon/VAV Skallsikring Tilknyttet EIB O = overordnet styring, S = separat styring, og L = lokal styring Parametre: L L L Kommentarer for løsning/programmering Lys må ha lokal styring Lys leses fra TS Lys tid justeres lokalt Opp i FE og TS Opp i FE og TS Hendelser: Side 5 av 14

6 Spesifikasjonsmatrise for kontorer, ref NS 3935 Arealtype: Kontor Oppdragsgivers prioriterng: 0=ikke aktuelt, 1=lite viktig, 2=viktig, 3=avgjørende Kommentarer for løsning/programmering Målsettinger: energieffektivitet, behovsstyring, fleksibilitet Magnetkontakt dør Magnetkontakt vindu Dagslys/lux VAV 3 3 Radiatorventil pr rom Bevegelsessensor Vippe til lys 3 3 Tempføler i EIB-vippe kan vurderes hvis det ikke forringer funksjonalitet ifht romregulator EIB. Lyssettinger Co2 Soneinndeling lys 3 3 Tekniske anlegg: Vaarme Lys Ventilasjon Skallsikring Tilknyttet EIB O = overordnet styring, S = separat styring, og L = lokal styring Parametre: Kommentarer for løsning/programmering Hendelser: Side 6 av 14

7 Spesifikasjonsmatrise for flerbrukshall Arealtype: Flerbrukshall Oppdragsgivers prioriterng: 0=ikke aktuelt, 1=lite viktig, 2=viktig, 3=avgjørende Kommentarer for løsning/programmering Målsettinger: energieffektivitet, behovsstyring, fleksibilitet Magnetkontakt dør Magnetkontakt vindu Dagslys/lux VAV* 3 3 Radiatorventil pr rom, men legges til rette for å montere flere ved bruksendringer Bevegelsessensor 3 3 Vippe til lys Tempføler i EIB-vippe kan vurderes hvis det ikke forringer funksjonalitet ifht romregulator EIB. Lyssettinger Co2* 3 3 Soneinndeling lys 3 3 Lyssettinger bør være mulig Tekniske anlegg: VAV, lys og radiator er behovsstyrt fra EIB -bevegelsesmelder Vaarme Lys Ventilasjon Skallsikring Tilknyttet EIB O = overordnet styring, S = separat styring, og L = lokal styring Parametre: Fellesarealer med motorstyrt persienne: Kantine, bibliotek Håndstyrt i spesialrom * VAV-styring med Co2 føler kan være mer aktuelt i slike rom Kommentarer for løsning/programmering Hendelser: Side 7 av 14

8 Funksjonsbeskrivelser og systemer til ITB-løsning Her nevnes de systemer som bør inngår i RK`s ITB-løsninger, og grunnleggende funksjoner beskrives. Ved prosjektering skal det tas lokale hensyn og hensyn til nyheter og endringer mht teknologi og produkter. Programmeringstabell gjennomgås og kompletteres i samarbeid med RK Programmering skal utføres i 3-faser ( før ferdigstillelse, i prøveperiode og før ett år`s befaring). Belysningsanlegget er for eksempel styrt på følgende måte: I korridorer sitter det en bevegelsessensor som vil tenne lyset i korridorene og i fellesareal. I klasserom er belysningsanlegget styrt av bevegelse og dagslysføler. Den automatiske styringen kan eventuelt overstyres av bryterfunksjon tenning 1 8 ved for eksempel AV. (audio visuell fremvisning) Varmestyring i baser/kontorer generelt: Ventilasjonsanlegg Spjeldstyring for baser i plan 1 Hoved / Underfordelinger Jordfeilvarsling kwh-registrering Generelt. Styring / drift av vannbårent varmeanlegg ligger under ITB anlegget, med termostater montert i de respektive rommene og aktuatorer montert over himling og på radiatorer eller i fordelere. Rom styring skal vises i skjermbilde på hovedsentral. Generelt. Styring / drift av spjeldmotorer for rommene ligger under ITB anlegget Bevegelsesføler (samme føler som tenner lys) og temperaturføler (samme føler som styrer varme) i rommene gir signal (forsinket ut min 10 min) til aktuator for åpning av tilluft og avtrekksspjeld. Romstyring skal vises i skjermbilde på hovedsentral. Jordfeilsignal fra overvåkningsmodul i hovedtavle overføres til SD-anlegg. kwh-registrering i hovedtavle til SD-anlegg: - Energimåler fastkraft. - Energimåler tilfeldig kraft. - Maksimalvokter. Overspenningsvern Signal utløst overspenningsvern til ITB-anlegget. Feilsignal til toppsystem: utløst vern. Energistyring Signal fra SD-anlegget: - Til kontaktor for vv-bereder - Til motoropperert effektbryter for El-kjel. - Til kontaktor for varmekabeler (innvendig og utvendig) - Til kontaktor for motorvarmersentraler. Baser, grupperom, møterom og Lys: Styres etter aktivert bevegelsessensor. Lys skal være på i minimum 30 Side 8 av 14

9 kantine. minutter etter att siste bevegelse er registrert, retenning med trykknapp ved signal fra dagslysføler hvis ønske om lys ved oppnådd lysbehov. Persienner/blendingsgardiner: Styres av sol, vind og ur, kan oversytres av bryter funksjon ved for eksempel AV (audio visuell fremvisning) Radiatorer: Temperatur reguleres ut i fra innstilte verdier i forhold til normaldrift eller natt/helg. Det programmeres inn en nedre grenseverdi (+5 C) for romtemperatur som skal gi alarm om frostfare til SD-anlegg. Nattsenk, behovsstyring fra bevegelse. Uteempkorr Ventilasjon: Beredskap: luftmengder på minimum, ingen regulering utenom ventilasjonsaggregat. Normal: Lys på (forsinket ut min. 10 min.) og temperaturføler aktivert, spjeld går til åpen posisjon. Natt: Lys av (kan være tent i 1 time før signal til spjeld), luftmengde går på minimum Driftstid: Det skal være innprogrammert driftstider for normaldrift og natt/helg. Hver driftstilstand har sine set-punkter for bevegelse og temperatur. Drift av ventilasjonsaggregatet er programmert i VVS-undersentraler. Drift av ventilasjon utenom normale driftstider må avtales med driftspersonale. Kontorer, lærerrom Lys Styres etter aktivert bevegelsessensor. Lys skal være på i minimum 30 minutter etter bevegelse er registrert. Radiatorer: Temperatur reguleres ut i fra innstilte verdier i forhold til normaldrift eller natt/helg. Det programmeres inn en nedre grenseverdi (+ 5 C) for romtemperatur som skal gi alarm om frostfare til SD-anlegg. Nattsenk, behovsstyring fra bevegelse. Utetempkorr Ventilasjon: Ingen regulering utenom ventilasjonsaggregat, temp føler i tilluftskanal. Driftstid: det skal være innprogrammert driftstider for normaldrift og natt/helg. Hver driftstilstand har sine settpunkter for temperatur. Drift av ventilasjonsaggregatet er programmert i VVS-undersentraler. Drift av ventilasjon utenom normale driftstider må avtales med driftspersonalet. Korridorer/ birom / garderobe/toaletter etc. Lys Lys styres av bevegelses-detektorer og står på i min 30 minutter etter siste bevegelse. Varme: Temperatur reguleres ut i fra innstilte verdier i forhold til normaldrift eller natt/helg. Det programmeres inn en nedre grenseverdi for romtemperatur som skal gi alarm om frostfare til SD-anlegg. Ventilasjon: Side 9 av 14

10 Konstante luftmengder, ingen regulering utenom ventilasjonsaggregat. Driftstid: det skal være innprogrammert driftstider for normaldrift og natt/helg. Hver driftstilstand har sine settpunkter for temperatur. Utvendig: Nødlys: Utelys armaturer på bygningskropp og lysmaster. Styres av ITB-anlegget med skumringsbryter, og UR-funksjon. Sentralisert anlegg for 230V drift. Overvåkning av hver enkelt armatur, og det skal kunne blandes markeringslys og ledelys på samme kurser. Vise status drift. Vise feilmeldinger. Kunne starte og overvåke testfunksjoner. Mulighet for tilkobling av printer for logg. Drift/feilsignal til toppsystem: Batteri, lading, armatur etc. Tidanlegg: Dør/vinduovervåkning: Anelegget er integrert del av ITB-anlegget, og skal være utstyrt med mottaksutstyr for mottak av eksterne signaler for tidkorrigering. Tidanlegget styrer ur, samt skoleringeanlegget. Skolerute skal innlegges. Ytterdører utstyres med magnetkontakt og mikrobryter iht. lås og beslagsliste fra arkitekt, signal for lukket og låst til ITB-anlegget. Åpningsvindu har magnetkontakt; frostsikring, energisparing + driftsovervåkning. Innbruddsalarm: arealovervåking Alarmoverføring Signal til ITB-anlegget: eks, Alt lys tennes, evt tennes der det er bevegelse Betjening utføres via kodetastatur. Brannalarmanlegg: Fulldekkende anlegg installeres. Signal til belysning, sonevis innkopling Anlegget skal tilkobles et toppsystem for utveksling av feil og driftsmeldinger og lignende via OPC server. Alarmoverføring til brannvesen. Brannsentral/signal skal frigi alle dører med elektromekanisk avlåsing. Signal mot ventilasjonsanlegg ivaretas. Signal til ITB-anlegget: eks, Alt lys tennes, evt tennes der det er bevegelse Heisalarm: Feilsignal fra heis til SD-anlegg. Nødtelefonlinje med toveis tale til godkjent vaktsentral. Side 10 av 14

11 Krav til undersentraler Det er ønskelig at alle undersentraler som leveres i forbindelse med VVS-automatikktavler og automatisering av elektriske anlegg i samme bygg er av samme fabrikat. Dette gjelder nye bygg. Ved levering av forskjellige typer undersentraler må argumentasjonen for valget dokumenteres. Presisering av krav til undersentraler: Alle undersentraler skal være autonome, og skal kommunisere mot sentralt plassert OPC server via TCP/IP, evt skal Front end eller utvalgt undersentral leveres med nettverkskort for kommunikasjon mot intranet. Sanntidsklokke og tidsprogram med årsur i undersentral. Alle tidspunkter i tidsprogram skal være tilgjengelige via OPC server. Testprogram for intern overvåking og feildiagnostikk Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall. Fri programmerbare. Fleksibel konfigurasjon av IO. Batteri backup i minimum 72 timer. Alarmhåndteringsprogram. Skal inneholde VVS-funksjoner for styring, regulering av de beskrevne VVS anlegg. Maksimalvokterprogramvare. IRC programvare. Trenddata og loggedata for målehistorikk skal mellomlagres i undersentral, i tilfelle kommunikasjonssvikt mot overordnet system. Driftstimetelling og logging av antall start for motorer i anlegget. Alarmhåndteringsprogram. Optimal start. Side 11 av 14

12 OPC(eller tilsvarende åpen løsning) Servere Automatikkleverandøren skal tilpasse programvaren i undersentralene for OPC Server konfigureringer. Det skal konfigureres opp et omfattende spekter av variable og parametere i OPC Server. OPC Klient er plassert på sentralt sted, og OPC server for tilbudte undersentralfabrikat installeres på samme server-maskin. Server kommuniserer mot undersentraler via tiltakshavers intranett. Automatikkentreprenøren skal prise OPC Server leveranse ferdig konfigurert for alle parametere og variable i undersentralen. Ved oppstart av prosjektet vil automatikkleverandøren bli forelagt detaljspesifisert variabelliste / parameterliste for undersentralene som skal ha lese og skrive tilgang via OPC Server. Automatikkentreprenøren skal utføre kommunikasjonstest sammen med tiltakshavers IT-personell for kommunikasjon mellom undersentraler / andre sentraler og sentralt installerte OPC server. Typiske punkter som skal ha lese og/eller skrivetilgang er: Børverdier Utekompenseringskurver Setpunkter Tidsforsinkelser, nullpunktjusteringsparametre og hystereser. Tidstyrevariable for start og stopp av elementer (logisk 0/1 variabel) Tidstyrevariable for innstilling av tidspunkter for start- og stopptidspunkt for tidkanaler. P, I og D parametere for reulatorer. Driftstider, grenseverdier, antall start, driftstid siden siste service, servicealarmgrense. Pådrag til ventilmotorer, frekvensomformere, varmegjenvinnere m.m. Fjerninnstilling av manuelt turtall på frekvensomformere. Måleverdier. Høy alarmgrenser. Lav alarmgrenser. Statusindikeringer og posisjonsindikeringer. Driftsindikeringer. Alle alarmpunkter, viftevakter, filtervakter, motorvern, jordfeilovervåking, heisalamer, brannalarmer, sprinklersentralalarmer, feilsignaler fra maskiner og kompressorer m.m. For brannsentraler, bus-systemer (EiB/Lon), adgangskontroll, jordfeilovervåking, nød- og ledelyssentraler og evt. andre tekniske anlegg som skal integreres via OPC, skal komplette TAG/Parameterlister for gjeldende utstyr overleveres leverandør/ansvarlig for toppsystemet for detaljspesifikasjon av integrasjonsomfanget. Side 12 av 14

13 Webserver / OPC Klient Webserver / OPC Klient vil bli installert på sentralt sted hos RK, og alle overordnede funksjoner som: Dynamiske prosessbilder med menyer og popup-vinduer er installert der, visualiseringspakke. Alarmprioriteringsprogramvare med alarmdistribusjon til gsm/epost/skrivere er inkludert der. Loggeprogram for historikk. Loggeprogram for alarm. Loggeprogram for brukere. Trendkurvegenerator. EOS system. Rapportprogram for historikk i tabell og grafisk presentasjon. DV programvare. Tidstyrepakke med årsur og overordnede tidstyrekonfigurasjoner. OPC Klient (sentralt installert) og OPC Servere (sentralt plassert) skal kommunisere med undersentraler / andre sentraler (lokalt installert) via TCP/IP i tiltakshavers intranett. Side 13 av 14

14 ITB-ansvarlig, ref. NS 3935 ITB-ansvarlig (integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) ITB-ansvarlig skal ivareta koordinering, intergrering og optimal styring av de tekniske installasjoner. Det forutsettes at ITB-ansvarlig kontraheres sammen med de tekniske planleggerne. ITB-ansvarlig har som mandat å fastlegge de fysiske og logiske grensesnitt som er nødvendige for å realisere oppdragsgiverens krav. Han skal ha den fullmakt som er nødvendig for å ivareta sine funksjoner på en hensiktsmessig måte. ITB-ansvarliges plassering i prosjektorganisasjonen, med mandat og funksjon skal være avklart og kontraktfestet. Ref NS 3935:2005 ITB-ansvarlig har et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike tekniske anlegg og utstyr som tilhører disse leveransene beskrives og leveres i tråd med OFK`s krav om samkjøring mot og integrasjon i overordnet Web server plassert hos tiltakshavers IT-avdeling. ITB-ansvarlig skal i samarbeid med tiltakshaver, VVS-rådgiver og El-rådgiver koordinere med de valgte entreprenører at utstyr leveres med OPC-grensesnitt, og at kontrollere at OPC Server TAG/parameterlister for de valgte løsningene inneholder det nødvendige omfang av parametere. Dette omfatter følgende leveranser som skal leveres med OPC Servere: VVS-automatikk, undersentraler i automatikktavler. Automatikk i energisentral. El-automatikk, undersentraler i el.fordelingstavler. IRC anlegg for indivduell romkontroll (varme, lys, VAV), for RK gjelder dette EIB Nød- og ledelyssentral. Brannsentral. Adgangskontrollanlegg. Innbruddsalarmanlegg. Jordfeilovervåking. ITB-ansvarlig i samarbeid med tiltakshaver, VVS-rådgiver og El-rådgiver skal godkjenne og kvalitetssikre anvendelse av de valgte løsninger, før entreprenørene setter utstyret i bestilling, for å forhindre unødvendige feilleveranser av løsninger uten korrekt kommunikasjonsgrensesnitt OPC. OPC Servere skal leveres som programvare installert på eksisterende sentralt plasserte servermaskin med kommunikasjon mot gjeldende undersentraler/andre sentraler via TCP/IP nettverksløsning. Nødvendige konvertere til/fra Bus/RS232 evt. til/fra TCP/IP skal være inkludert i leveransen og leveres komplett av gjeldende entreprenør. Side 14 av 14