KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN. Bergen, , Anita Topdal, Prosjektleder tekniske fag, Statsbygg

Transkript

1 KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Bergen, , Anita Topdal, Prosjektleder tekniske fag, Statsbygg

2 AGENDA o o o o Belysning og elektrotekniske entrepriser Energisystem og VVS - tekniske entrepriser Systematisk ferdigstillelse Digital samhandling

3 BELYSNING OG ELEKTROTEKNISKE ENTREPRISER

4 BELYSNING Armaturene er plassert: Montert på armaturskinner og kabelstiger Montert direkte i tak Pendler Høye lux-verdier i mange soner DALI armaturer Felles styresystem for belysning og romstyring, inngår i egen entreprise for SD-anlegg

5 NØDLYS OG LEDESYSTEM Etterlysende ledelinjer i korridorer Antipanikklys i prosjekthall Høyt monterte elektriske markeringslys i enkelte områder Lys i håndløper i trapp

6 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER Brannalarmanlegg Talevarslingsanlegg Automatisk adgangskontrollanlegg Skal styre både dører og maskiner Automatisk innbruddsalarmanlegg Kameraovervåking

7 LAVSPENNINGSFORSYNING Ny 1600kVA nettstasjon Mange maskiner og elektriske keramikkovner høy samtidighet på mye utstyr. 2500A hovedtavle UPS for IKT system Uttak til maskiner og arbeidsplasser plasseres: I veggbokser I innstallasjonskanaler (innfelte og utenpåliggende) På kabelstiger Som nedtrekkbare uttak I gulvbokser Utenpåliggende / innfelt på vegg

8 Annet - Trekkerør for stigeledninger legges i bunnplate - K401 skal levere gasslokkeanlegg i tavlerom og tjenerrom - Mange ulike romtyper og funksjoner gir mange spesialtilpassede løsninger - BUS system for romstyring (LON, KNX, BACnet)

9 ENERGISYSTEM OG VVS-TEKNISK ENTREPRISER K301 RØR OG K302 VENTILASJON

10 HOVEDGREP - ENERGIBRUK Energikilde = Energibrønner, VP og naturlig kuldemedie (100 KW varmepumpeanlegg for kombinert oppvarming og prosesskjøling, 280 kw komfortkjølemaskin til ventilasjonskjøling, 9 energibrønner på 200 m) Synliggjør = Differensierte energimålere, oppfølging Reguler = Behovsstyring av tekniske anlegg Solvarme = Passiv solvarme Effektiviser = Lave tap, energieffektivt utstyr Varmetap = Godt isolert bygningskropp og høy varmegjenvinning

11 4 rørsjakter 4 ventilasjonssjakter

12 Oppvarming Varmesentral på plan 1 Strålepaneler for oppvarming, Delvis oppvarmet prosjekthall Ca 1100 m² gulvvarme på plan 1 Ca 250 m² snøsmelteanlegg Konvektorgruber i karnapper Ca 250 kw varmepaneler 3 varmluftsporter

13 KJØLEANLEGG Komplett komfortkjøleanlegg via ventilasjon Prosesskjøling for tele/data/serverrom etc Kjøling i 10 tele/data/serverrom Samlet samtidig prosesskjøling 100 KW

14 SANITÆRANLEGG Komplett sanitæranlegg Avløp fra sluk og slukrenner i avgrenset område føres til oljeutskiller Kantinekjøkken Fettutskiller for avløp fra kjøkken Takvann føres til fordrøyningsmagasin Mange spesialavløp

15 SPRINKLERANLEGG Bygget er fullsprinklet Taksprinkling av prosjekthall Dobbeltsprinkling i enkelte områder Hovedsak åpen installasjon, oppadrettede hoder

16 GASS OG TRYKKLUFT Komplett trykkluftsanlegg for bygningsdrift Trykkluftsuttak, tromler og fast tilkobling Varmegjenvinning av kompressorvarme Sentral plassert i teknisk rom på plan 1 Ca 180 uttakspunkt

17 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Luftbehandlingsaggregater plassert i tekniske rom på plan 1, plan 5 og i verkstedgård Tre vertikale hovedsjakter plassert i tilknytning til prosjekthall Kombinert inntak- og avkasttårn via betongkulvert for teknisk rom plan 1 VAV i alle rom/soner Mange åpne kanalføringer og ventiler INFO: 11 ventilasjonsaggregater Samlet ca m³/h Flere ulike systemer for spesialvtrekk, samlet ca 25 system, 40 ulike rom Sponavsug for tre- og fellesverksted Sveiseavtrekk Sentrale avtrekk og overstrømningsløsninger i de generelle områdene Ventilasjonsanlegg med integrert automatikk

18 SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE

19 BAKGRUNN Da vi starter opp detaljprosjekteringen for ett år siden, godt hjulpet av Leanmetodikk, analyserte vi alle prosesser, og større og mindre milepæler/aktiviteter som skal være gjennomført og klar til bygget skal stå ferdig i Flere av disse milepælene/aktivitetene oppsummeres i prosessen systematisk ferdigstillelse. Fokus har vært på hvordan vi kan forberede disse aktivitetene. Hvilke premiss skal vi legge tidlig, både i detaljfase og byggefase for å påse at testing blir gjennomført og utkvittert som planlagt, integrerte funksjonstester gjennomført, komplett FDV innarbeidet i drift sitt oppfølgingssystem, osv. Hvordan skal vi unngå å gå i den samme gamle fellen! Vi skal gjøre feil vi også, men kanskje litt andre feil, og forhåpentligvis litt færre!

20

21 Gulating lagmannsrett. Arkitekt: Terje Grønmo Arkitekter FREMGANGSMÅTE Definere systematisk ferdigstillelse som en prosess med en ansvarlig ITB ansvarlig! Utarbeidet en plan for systematisk ferdigstillelse Systemlister, systembeskrivelser og funksjonsbeskrivelser etableres tidlig i detaljprosjekteringen slik at alle har samme oppfattelse av hvordan alt fungerer Utarbeide testplaner Definere ansvar i byggefase, prøvedrift, reklamasjon Stille krav til leveranser og følge tett opp. Planlegge bruk av verktøy til oppfølging av feil og mangler

22

23

24 KVALITETSVOGN OG TESTTOG Det legges opp til en egen kvalitetsvogn på slutten av tog for innredning, og ett eget testtog som starter så snart kontrollområdet er ferdig.

25 GEVINST AV SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE Feil oppdages tidlig færre kostbare utbedringer/reklamasjoner Bygget ferdig testet når bruker flytter inn Bedre kvalitet på bygg og installasjonene Riktige driftskostnader «Friskt» bygg med godt inneklima Bedre involvering og opplæring av drift Alle er omforent om forventninger og ansvar God sluttdokumentasjon Fornøyde brukere Bedre stemning og rykte i prosjektet og i bransjen Gulating lagmannsrett. Arkitekt: Terje Grønmo Arkitekter

26 FRA BIM I PROSJEKTERING TIL DIGITAL SAMHANDLING PÅ BYGGEPLASS

27 MÅLSETNING Bedre informasjonsflyten på tvers av de ulike i prosjekteringsgruppen og informasjonsflyt mellom prosjekteringsgruppe og entreprenør. BIM modellen skal benyttes i møter for å koordinere aktiviteter og aktivt på byggeplass for å sikre felles forståelse I detaljfasen har BIM-modellen vært bygget vårt og blitt foret med informasjon, nå skal denne informasjonen bistå til at entreprenørene enkelt får tilgang på tilstrekkelig informasjon

28 DROFUS ROM I OMRÅDER (IFCZONE)

29 OVERSIKT HVILKET UTSTYR TILHØRER ROMMET

30

31

32 BIM-PRISBÆRENDE POSTER Hovedbedrift er ansvarlig for BIM-kiosker og opplæring. Opplæring før byggestart slik at alle prosjektledere, anleggsledere, baser, håndtverkere kan forholde seg til både 2D (tegninger) og 3D (modell) gjennom bruk av digitale verktøy. Entreprenørens BIM koordinator skal koordinere, sammenstille og gjennomgå modellen i samarbeid med prosjekteringsgruppen og byggelederne. Alle tegninger ligger tilgjengelig på prosjektets webhotell. Entreprenør har selv ansvar for å bestille disse i 2D/papir etter behov. Statsbygg kjøper inn programmet BIM-FIELD 360

33 BIMKIOSK OG NETTBRETT BASER OG FORMENN DIGGER DET BEDRE TVERRFAGLIG FORSTÅELSE BIM-kiosk i hver etasje og på brakka: stor skjerm, tilkoblet pc med Solibri Viewer (gratis versjon) programvare, og kablet nettilgang. BIM modeller og tegninger vil bli distribuert digitalt via webhotell og BIM programvare for nettbrett Rapportering av feil/mangler via webbasert program - BIM-FIELD 360 SD-modellen gjør det lett å koordinere seg mellom fagene og løse utfordringer på stedet.

34

35

36

37

38 Arkitekt: Snøhetta Spørsmål?