Stavanger eiendom. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 12

Transkript

1 Side 1 av 12

2 Innholdsfortegnelse Innledning Hensikt Håndtering av avvik fra anvisningen Orientering og generelle krav Orientering Eksisterende bygningsmasse Nye installasjoner Datateknisk infrastruktur Generelle krav Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Skjermbilder Merking Grensesnitt Lisens Maskinvare, server Sikkerhetskopiering og sikkerhet Rapportering Historikk og trendlogger Alarmer Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Driftstidsregistrering Tidsstyring Testing og idriftsettelse Ferdigmelding leverandør/entreprenør...12 Side 2 av 12

3 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for programmering og oppkobling av lokale automatiseringsanlegg via dedikerte leverandørservere mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Side 3 av 12

4 1 Hensikt Hensikten med denne anvisningen er å sikre at de tekniske anleggene blir tilknyttet driftsportalen via en fullstendig og standardisert kommunikasjon i henhold til Stavanger kommune sine retningslinjer. Anvisningen vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Drift & Energiseksjonen. 1.1 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgivere/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen dersom ikke annet er avtalt. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og godkjennes skriftlig på forhånd. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema skal benyttes. (Vedlegg avviksskjema ikke utarbeidet) Endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig. Side 4 av 12

5 2 Orientering og generelle krav 2.1 Orientering For å oppnå effektiv og enklere drift av disse eiendommene, skal automatiseringsanleggene tilknyttes en felles driftssentral med en overordnet portal for alle tekniske anlegg. Anvisningen stiller krav til prosjektering og tilknytning av automatiseringsanlegget til driftssentralen, direkte eller via dedikerte leverandørservere mot den overordnede portalen. 2.2 Eksisterende bygningsmasse Automatiseringsanleggene på de eksisterende eiendommer i Stavanger kommune, skal tilknyttes /er tilknyttet driftssentralen via Stavanger kommunes administrative datanettverk. Eksisterende bygningsmasse benytter i dag ulike løsninger fra flere leverandører, og det er etablert virtuelle servere for tilknytning av de fleste SD-anleggene til den overordnede portalen i driftssentralen. Oversikt over hvilke fabrikat det er etablert virtuelle servere for, kan innhentes hos Stavanger kommune, Drift & Energiseksjonen. 2.3 Nye installasjoner Nye automatiseringsanlegg skal uten unntak tilknyttes portalen i driftssentralen via Stavanger kommunes administrative datanettverk. Det kreves database med muligheter for å hente ut loggdata og alarmdata på sentralt etablert virtuell server. Gjeldende krav til kommunikasjon mot portal skal ivaretas. Leverandør skal beskrive kommunikasjonsmuligheter for å hente ut data fra systemet. Programvaren skal ha webgrensesnitt som overvåker, regulerer og styrer tilsvarende lokalt grensesnitt og kjøres på etablerte virtuelle servere. 2.4 Datateknisk infrastruktur Det administrative datanettverket leveres og vedlikeholdes av Stavanger kommune, og det vil bli gjort tilgjengelig datakontakter på det aktuelle bygg/tavler. Tilkobling av automatiseringsanlegget gjøres via en IP-adresse som blir tildelt anlegget. All intern kommunikasjon mellom installasjoner i automatiseringsanlegget (inkludert ekstra dataswitch/routere) skal ivaretas av automatikkleverandøren. 2.5 Generelle krav Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt (alle funksjoner skal ivaretas ved kommunikasjonssvikt med driftssentralen). Leverandør skal som en del av sin prosjekteringsytelse selv innhente opplysninger om systemer, anlegg og merkestruktur for installasjoner som skal tilknyttes SD-anlegget. Side 5 av 12

6 Installerte automatiseringsanlegg skal ikke behøve programvareoppgraderinger for å kunne tilknyttes nye eller eksisterende bygg. Ved overlevering av anlegg skal siste versjon av programvare være installert. Dersom det tilknyttes nye bygg på eksisterende system, skal nødvendig software/hardware inngå i oppgraderingskostnadene. Hvis programvaren genererer en eller flere unike kildefiler til et spesifikt anlegg, skal disse filene være en del av anleggets leveranse. Kildefilene skal lagres på leverandørserver ved Stavanger Kommune som en del av anleggets sluttdokumentasjon. Kildefilene skal gi en fullverdig programmeringstilgang til anlegget for alle leverandører som benytter den samme programvaren. Dersom lokale webservere og undersentraler på anlegg er brukernavn og passordbeskyttet i forhold til programmeringstilgang, skal dette settes opp i samråd med Stavanger Kommune Drift- og Energiseksjonen. Drift- og Energiseksjonen skal ha fullverdig programmeringstilgang med administratorrettigheter. All kommunikasjon mellom bruker og system skal være på norsk. Ved strømbortfall, manglede kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes, dvs. at ved logiske hendelser skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikken. Side 6 av 12

7 3 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg 3.1 Brukergrensesnitt og betjening Brukergrensesnittet i «portalen» skal være standardisert så langt det lar seg gjøre, også mellom evt. ulike leverandører for de forskjellige automatiseringsanlegg. Dette kapitlet beskriver noen viktige funksjoner i forhold til brukergrensesnitt, men endelige design av brukergrensesnittet avklares med byggherre. Universell utforming og god brukervennlighet skal tilstrebes. Spesielt gjelder dette tilknytning til skjermbilder, betjening, farger etc. Funksjonaliteten på portalen skal være identisk med de lokale automatiseringsanleggene ved tilknytning til eksisterende automatiseringsanlegg. Innstillinger som settpunkt, driftstider etc. skal skje ved enkle betjeningsordrer direkte fra skjermbildet. Betjening skal skje ved enkle og logiske betjeningsordrer, og tekster skal ha direkte sammenheng med valget, slik at det er enkelt å forstå. Programmeringstermer skal ikke brukes. Eksempelvis skal teksten Innstilling av driftstider eller lignende benyttes i stedet for tekst som Editering av punktparametre. Dette innebærer at alle betjeningskommandoer, innstillinger etc. for systemene som vises i grensesnittet skal være atskilt fra programmeringsordre for programvare. Tilgangsnivå Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere. Hver bruker skal ha eget passord og spesifikt tilgangsområde Tilgangen til anleggene skal som minimum kunne styres etter følgende ulike kriterier: Fagkategori Anleggskategori I/O nivå (skal kunne utelukke/inkludere enkeltpunkter) For alle disse nivåene skal det være mulig å definere brukere kun med lesetilgang. Systemet skal kunne utarbeide rapport over alle brukere som har tilgang til systemet og deres rettighetsnivå. Dette gjelder også informasjon om hvem som er innlogget og har vært innlogget. Systemet skal også vise adgangsnivå for innlogget bruker. 3.2 Skjermbilder Skjermbildene kan etableres lokalt på det enkelte automatiseringsanlegg, eller sentralt på den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Uansett valg av løsning, skal det etableres fullstendig sikkerhetskopi av det lokale automatiseringsanlegg på den virtuelle leverandørserveren. Skjermbilder skal minimum inneholde følgende informasjon: Komponentenes ID-kode Side 7 av 12

8 Settpunkt/fyringskurver/kompenseringskurver (avtrekkskompensert, ute kompensert etc.) Alarmgrenser (høy, høy høy, lav, lav lav) Visualisering av alarmer Avlesning av målte verdier Visualisering av overstyringer Visualisering av status (start, stopp, halv, hel etc.) Systemets ID-kode, navn og hva det betjener Systemets eller komponentens fysisk plassering/romnummer i klartekst Tavlevenderenes posisjon Systembildene skal ikke overinstrumenteres. Bildene skal være oversiktlige. Alle IO og alle fiktive punkter (settpunkt, alarmgrenser etc.) skal vises i skjermbildene. Hvert system skal ha et eget skjermbilde. Avvik fra dette skal avklares med byggherre. Dersom to eller flere system henger sammen, skal disse linkes sammen i skjermbildet. Alle skjermbilder skal ha systemskisse basert på systemskjema. Rene tabellariske opplistinger skal unngås, såfremt dette ikke er spesifikt beskrevet. Komponenter og alle IO i systemer og sonekontroller, skal kunne settes i manuell overstyring. Overstyringer skal markeres i bildet slik at dette enkelt oppdages av operatør. Det skal være mulig å få opp gjeldende funksjonsbeskrivelsene fra skjermbildene. Det skal være enkelt å skrive ut skjermbilder og funksjonsbeskrivelser fra portalen. Utskrift av skjermbilder skal inneholde dato og tid for utskriften. Bruker skal løpende kunne legge inn nye eller endrede funksjonsbeskrivelser. Skjermbildene skal standardiseres og gjenkjennelsesfaktoren mellom de ulike leverandørspesifikke SD-anlegg skal være stor. Dette innebærer at leverandør må sørge for at skjermbilder/prosessbilder utføres i henhold til maler og anvisninger fra Stavanger kommune. Se vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Avvikende og nye utforminger av bilder skal godkjennes av Stavanger kommune, Drift- og energiseksjonen før de tas i bruk. I skjermbildene skal det være mulig og enkelt linke til en ekstern adresse som webkamera, Video eller bilder. Skjermbildene skal ha standard symboler og farger. I skjermbildene skal det angis hvilke feil som er aktive. Generelle krav gjelder til bilder for sonekontroll Det skal lages et oversiktsbilde hvor man kan klikke seg inn på ønsket etasje. Det skal lages ett oversiktsbilde for hver etasje. Hver sone i etasjen skal ha visning av målt temperatur, pådrag lys og evt. persondetektering. Dersom etasjen er for stor eller det er for mange soner på etasjen, skal etasjen deles opp i logiske deler med link mellom delene. Underlagstegninger kan fremskaffes hos byggherre. Ved å klikke på den enkelte sone, skal alle tilgjengelige parametere vises i egen dialogboks/vindu, som pådrag styringer (varm/kjøling), settpunkt, for endring av settpunkt Side 8 av 12

9 og overstyringer. Alle skjermbildene for visning av sonekontrollen skal ha visning av aktuelt romnummer. Mulighetene for visning av målte verdier og muligheten for endring av settpunkt og overstyringer i portalen, skal være lik en eventuell eksisterende løsning i lokalt SD-anlegg. Alle skjermbilder skal oversendes byggherren for gjennomsyn før implementering. 3.3 Merking Merking og navngiving i skjermbildene skal være sammenfallende med merking og navngiving ute i anlegget og i all annen dokumentasjon som beskriver byggherrens merkestruktur/merkesystem. Systemet må kunne programmeres med tilstrekkelig antall karakterer i flg. prosjektets merkestruktur. Eventuelle begrensninger skal oppgis av leverandør. I alle nye prosjekter skal Stavanger kommunes merkeanvisning benyttes. Se anvisning for merkesystem i Prosjektanvisning 1-Generelle bestemmelser. 3.4 Grensesnitt Tilgang til de enkelte automatiseringsanleggene etableres av leverandør i samarbeid med Drift- og energiseksjonen. Eksterne brukere som skal ha tilgang til spesifikke automatiseringsanlegg, etablerer dette via Internett mot den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Anvisning av innloggingsprosedyre og tildeling av Citrix-løsning for sikker pålogging besørges av Stavanger kommune i hvert enkelt tilfelle. 3.5 Lisens Lisensbaserte systemer ønskes ikke av Stavanger kommune. Dersom Leverandør har lisensbaserte produkter skal alle lisenskostnader spesifiseres. Begrensninger i punktlisens eller lignende skal oppgis. Systemet skal tillate minimum 5 samtidige brukere. Dette skal ikke legge noen begrensning på antall brukere med forskjellig tilgangsnivå, men kun begrense samtidighet. Eventuelle tilleggslisenser for Web-grensesnitt, trendlogginger og historiske logginger skal alltid være inkludert og aktivert i leveransene. All nødvendig programvare for å ivareta grensesnitt mellom det enkelte automatiseringsanlegg og portalen i driftssentralen (blant annet MS SQL) skal være inkludert i leveransene. Programvaren skal settes opp med fullverdig terminalserver funksjonalitet og programmeringsrettigheter. Alle lisenser skal kunne knyttes til programvaren direkte. Fysiske programvarelåser godtas ikke. 3.6 Maskinvare, server Byggherre er ansvarlig for å levere nødvendig maskinvare og installere all programvare, utenom det som er nevnt i punkt 4.6. De leverandørspesifikke serverne er oppsatt med MS Windows Server 2008 operativsystem. Serverne er plassert i serverrom til Stavanger kommune. Side 9 av 12

10 Skulle det være behov for avklarende informasjon i den forbindelse, kan dette innhentes hos Stavanger kommune, Drift- og energiseksjonen. Installasjon og konfigurering av automatiseringsanlegget med beskrevet grensesnitt mot portalen er leverandøren ansvarlig for, mens primærdrifting og sikkerhetskopier blir ivaretatt av byggherre. 3.7 Sikkerhetskopiering og sikkerhet Byggherre er ansvarlig for full sikkerhetskopiering av leverandørservere i serverrom. Hver leverandør er ansvarlig for at de leverte automatiseringsanleggene (programvare og database) kan inngå i byggherrens sikkerhetskopieringssystem. Leverandør spesifiserer hva byggherre skal sikkerhetskopiere. Stavanger kommune sørger for at servere tilkobles egne UPS er, i tillegg til nødvendig programvare for automatisk nedkjøring. UPS skal ikke medtas av leverandør. Leverandørservere må kunne kjøres ned automatisk. Nødvendig programvare må medtas av leverandør og beskrives. 3.8 Rapportering Betjeningsportalen i driftssentralen har egen programvare for generering av rapporter, og skal hente inn data fra de enkelte leverandørserverne via MS SQL. Dette innebærer at alle aktuelle parametere for de enkelte anlegg må gjøres tilgjengelig av leverandør i databasen på den spesifikke leverandørserver. 3.9 Historikk og trendlogger Programmet skal kunne registrere (i database) alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Brukere skal enkelt og oversiktlig kunne angi hvilke verdier som skal logges og hva som skal inngå i korttidslager eller langtidslager. Det skal skilles mellom korttidslager og langtidslager. Oppløsning og loggefrekvens skal kunne bestemmes av bruker/driftsoperatøren. Oppløsningen skal kunne settes fra maksimalt 5 sekunder og oppover til minimum 7 døgn. Logging av flere ulike parametre skal kunne settes inn i samme loggesekvens med felles akser. Totalt skal systemet kunne håndtere minimum 50 loggesekvenser. Eksport av historiske trendlogger til csv-filer skal være mulig. Både analoge og digitale signaler skal kunne logges. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp pr. logg med forskjellig Y-akse hvor fargekoder benyttes for å skille kurvene fra hverandre. Det skal være mulig å logge med rullerende lagring hvor de eldste dataene slettes når ny blir lagret. Den faste perioden skal kunne være et døgn, uke, måned eller ett år. Systemet skal ha en kontinuerlig lagring av alle hendelser, alarmer, systemmeldinger, ut og innlogginger etc. i et tilstrekkelig stort rullerende lager. Begrensninger i dette lageret skal oppgis. Det skal være mulig å lagre alarmstatistikk og hendelsesstatistikk for direkte import i csv-fil, uten sideskift. Det skal være mulig for operatør å finne ut hvor mange ganger et punkt har endret status og når. Side 10 av 12

11 Oppbygging av alarmlogger og trendlogger skal dokumenteres Alarmer Alarm kan være feilmeldinger, statusendring, grenseverdioverskridelse etc. Stående alarmer og kvitterte alarmer skal angis forskjellig i systemet. Når og hvem som har kvittert alarmene skal også lagres i systemet. Alarm skal være rullerende lager med tilstrekkelig kapasitet. Alle alarmer skal lagres i statistikklager. Det skal være mulig for en operatør å finne ut når og hvor mange ganger et punkt har endret status. Alarmhåndtering, dvs. routing etc. skal settes opp i portalen. Tekst for alarmmeldinger og alarmprioritet i portalen skal være tilsvarende det lokale automatiseringsanlegg. Alarmtekster og prioriteringer skal oversendes byggherre for kommentarer før implementering. Alarmmeldinger skal alltid være i klartekst (ihht. generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 1). Undertrykkelse av meldinger og alarmer skal være mulig. Utskrift/logging av punkter som endrer status som følge av f. eks. en alarm skal kunne sperres (filtreres). Dette for å begrense utskriftsmengden ved normal stans av aggregat. Da skal luftvakter, filtervakter og etc. undertrykkes i systemet. For analoge verdier skal der være mulig å definere minst 4 alarmnivåer. Alle alarmer fra systemet skal kunne eksporteres via standardiserte protokoller som e-post, TXT, XML-filer eller lignende. Lisens for dette skal være inkludert i programvaren. Alarmgrenser og prioriteter skal fritt kunne endres av bruker Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Energi- og mengdemåling skal foregå på M-bus (måle bus) for vannbårne systemer, og Modbus RTU for elektriske systemer.. Dersom det brukes digitale pulssignaler/analoge signaler skal dette avklares med Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen på forhånd Driftstidsregistrering Alle registrerte driftstider for tilknyttede motoreffekter skal registreres i automatiseringsanlegget og skal være i tilgjengelig via betjeningsportalen. Driftstidsregistreringen skal kunne programmeres for å sende varsel eller henvendelser til andre programmer (FDV program eller lignende) ved overskridelse av satte grenseverdier (tid). Driftspersonell skal kunne sette grenseverdier og nullstille driftsregistreringen Tidsstyring Endringer i tidsstyringen skal kunne foretas fra skjermbildet i portalen. Tidsstyringen skal lagres i lokalt automatiseringsanlegg, slik at siste definerte tidsstyring fortsetter å gjelde for anlegget ved kommunikasjonsbortfall mellom lokalt automatiseringsanlegg og driftssentralen. Tidsstyring skal kunne settes både individuelt og i grupper for de ulike anleggene sentralt via betjeningsportalen i driftssentralen. Side 11 av 12

12 Punkter på anlegget skal kunne styres med 5 minutters oppløsning eller bedre. Tidsstyringen skal kunne styre for eksempel start/stopp av motorer, justering av settpunkt etc. Det overordnede programmet for tidsstyringen blir levert som en del av betjeningsportalen, og skal ivareta faste og flytende helligdager, fridager og vinter/sommertid med norsk kalenderfunksjon (årskalender). Leverandør av det lokale automatiseringsanlegget må imidlertid påse at grensesnittet mot portalen fungerer slik at det lokale anlegget kan motta tidsstyringskommandoene fra portalen. Leverandøren må spesifisere og prise eventuelle nødvendige gateways eller programvare som måtte være nødvendig for å ivareta denne funksjonen Testing og idriftsettelse Kommunikasjon mellom portalen og automatiseringsanleggene skal testes og dokumenteres. Dette gjelder også alle moduler i portalen, som alarmhåndtering, logging, eksporter, rapportering osv. Stikkprøver på hele kommunikasjonskjeden skal utføres. Dette kan gjøres ved eksempelvis å utløse alarmer lokalt for å se respons i portalen (frostsikring e.l.). Stikkprøvetesting må dokumenteres. Ved overlevering av automatiseringsanlegget skal, i tillegg til dokumentasjonskrav gitt i Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser, følgende minimumsdokumentasjon overleveres: Funksjonsbeskrivelse Brukerveiledninger Testresultater Systemtegninger Portal/Lokale automatiseringsanlegg (oppdateres ved hver ny tilkobling) Drifts- og vedlikeholdsinstruks jfr. Stavanger kommunes anvisning for FDV Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeider vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Se ellers Prosjekteringsanvisning 1-generell del. Side 12 av 12