Søknad om tillatelse etter forurensningsloven til permanent tilbakeplugging av slopinjektor 6407/7-A-22 H

Transkript

1 permanent tilbakeplugging av slopinjektor 6407/7- Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 39

2

3 Innhold 1 Innledning Ramme for aktiviteten Biologiske ressurser og forurenset sediment Biologiske ressurser Plankton Fiskeriressurser Sjøfugl og pattedyr Kaldtvannskoraller Kartlegging og risikohåndtering av korallforekomster Risikohåndtering i forhold til kontaminert sediment på Njordfeltet Håndtering av risiko for H2S i utsirkulerte gamle brønnvæsker Planlagte operasjoner og brønnhistorikk Historikk slopinjektor 6407/ Planlagt permanent P&A slopinjektor 6407/ Forbruk og utslipp av kjemikalier Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier Omsøkt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategoriene Kjemikalier i lukkede systemer Valg av væskesystemer Vannbasert borevæske Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av oljeholdig vann, oljeholdige brukte kjemikalier og tørrbulk Planlagte utslipp til luft Generelt Utslipp ved kraftgenerering Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Avfallshåndtering Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko på feltet ved utblåsning Beredskap Referanser Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte forbrukte kjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 39

4 Vedlegg B Beredskapskjemikalier Vedlegg C Miljøvurdering av kjemikalier for utsirkulering i slopinjektor 6407/7- på Njord feltet Vedlegg E Miljøvurdering av gule og røde kjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 39

5 1 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11 søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med permanent tilbakeplugging (PP&A) av slopinjektor 6407/7- på Njordfeltet. Denne søknaden kommer som et tillegg til allerede eksisterende Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Njordfeltet med Hyme (Deres referanse 2013/497, tillatelsesnummer T, dato ). Søknaden gir en oversikt over planlagte forbruk og utslipp i forbindelse med PP&A av slopinjektor 6407/7-A-22 H på Njordfeltet. Slop som står i brønn vil berøres (124m3) ved plugging og det kan ikke utelukkes utslipp av slopvæske i form av baseolje/ komponenter med oljeaffinitet i forbindelse med trekking av injektorcap. Ved utsirkulering av resterende slopvolum vil det også være en fare for nødvendig ruting av slop til sjø ved målteforhøyede nivå av H2S i slop. Det foreligger ikke en eksakt logg over sammensetningen av slopvolumet som står i brønn, men en har kontroll på kjemikalier som er injisert som en del av injisert slop. Statoil vet fra prøvetaking at det foreligger baseolje (gul miljøklasse) i toppen av slopinjektoren rett under injektorcapen. Ved trekking av injektorcapen vil baseolje eksponeres mot sjø og en forventer at baseoljen vil bytte plass med sjøvann og gå ut i vannsøylen på grunn av tetthetsforskjeller. En har ikke funnet løsninger for oppsamling an denne da BOP ikke kan kobles på før etter at injektorcap er fjernet. En forventer at baseoljen vil migrere til havoverflata. Mengde baseolje som forventes er meget usikkert, men anslått til 27 m 3 (Se miljøvurdering i Vedlegg C). Det forventes at resterende brønnvolum (anslått 97 m3) vil kunne sirkuleres kontrollert ut av brønn og samles opp på rigg etter at BOP er koblet på. Med bakgrunn i usikkerheter om mengde baseolje, samt kjent tilstedeværelse av H 2 S søker Statoil om tillatelse til å slippe ut hele brønnvolumet. Statoil vil imidlertid tilstrebe å samle opp så mye som mulig av det totale slopvolumet. Ved utslipp av baseolje forventer en at baseoljen vil oppføre seg som et ikkeemulgerende kondensat med kort levetid på sjøen. Statoil vil gjennomføre testing av emulgerende egenskaper, viskositet og en enkel dispergerbarhetstest for å se på mulighet for bruk av dispergeringsmiddel i en evt oljevernaksjon. Oljevernressurser vil planlegges basert på resultater fra oljens forventede egenskaper på sjøen. En oversikt over antatt sammensetning av slop som står i brønn er detaljert beskrevet i Vedlegg C. Statoil anslår at 99% av totalvolumet i brønnen består av drenasjevann, vaskevann, gule og grønne kejmikalier. 1 % røde kjemikalier og spor av svart stoff fra kjemikalier i lukket system og brannskum som opprinnelig kontaminant i drenasje- og vaskevann. Statoil vil forholde seg til den klassifiseringen Miljødirektoratet setter på disse utslippene. Statoil har i Vedlegg C vurdert miljøfaren ved utslipp til sjø basert antagelser om sammensetning. Forventet tidligste oppstart for tilbakeplugging er 24.oktober 2016 med en en estimert operasjonsvarighet på 20 dager. Prosjektet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Scarabeo 5. Men dette er ikke endelig besluttet. Nytt forbruk av produkter med rød og svart miljøklassifisering omfatter kjemikalier i lukkede systemer. Slop som har stått i brønnen, ansees som forbrukt i tidligere operasjoner og totalvolumet med spor av ukjente Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 39

6 komponenter klassifiseres som svart. Ut over dette planlegges kun forbruk og utslipp av kjemikalier med gul og grønn miljøklassifisering. Det er på Njord feltet observert få forekomster av Lophelia og korallskog. I tillegg foreligger det restriksjoner i forhold til operasjoner i forurensede sedimenter. Miljørisiko for akutt oljeforurensning er omfattet av Miljørisikoanalyse (MRA) for Njord og Hyme feltet i Norskehavet (2014). En vil i operasjonene på brønn 6407/7 A22 H ikke være i kontakt med reservoar, men vil kunne ha behov for oljevernressurser i forbindelse med utslipp av baseolje. 1.1 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon. 2 Biologiske ressurser og forurenset sediment 2.1 Biologiske ressurser Plankton Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskeegg og larver fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger, rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for så å øke til et maksimum i mai. Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer Fiskeriressurser Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange og brosme er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tas i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. Njord feltet ligger meget nært inntil gyte og larveområder for Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 39

7 viktige nøkkelarter. I perioden trekking av injektorcap planlegges (november) foreligger ikke disse nøkkelartene i nærområdet til Njord i følge Havmiljø.no Sjøfugl og pattedyr Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe og oter. I tillegg er spekkhogger,vågehval, nise og spermhval vanlige i området. I perioden injektorcap planlegges trukket foreligger det ikke tilstedeværelse av ansamlinger med sjøfugl i nærområdet til Njord (november). Fra desember viser Havmiljo.no tilstedeværelse av sjøfuggl også arter som er nært truet og truet i nærområdet til Njord feltet Kaldtvannskoraller De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet m dyp. Utenfor Trønderlagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa resedaeformis (Risengrynskorall), er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle Kartlegging og risikohåndtering av korallforekomster Det er gjennomført akustisk og visuell kartlegging av deler av området som kan påvirkes av oppankring og ankerhåndtering for omsøkte aktiviteter. For endel av områdene som ikke er visuellt inspiserte foreligger det akustisk data med tilstrekkelig oppløsning for å kunne identifisere korallstrukturer. Det er på Njord feltet idetifisert få korallforekomster og basert på foreliggende akustiske data er det grunn til å anta at sannsynligheten for tilstedeværelsen av koraller i influensområdene til ankerkorridorer og ankerhåndtering er lav. Kartlagte områder med identifiserte korallforekomster er vist i Figur 1. Resultatet av de Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 39

8 visuelle undersøkelser i forbindelse med PP&A av letebrønn 6407/7-3 viste at av 15 potensielle forekomster, ble koraller funnet på 10 av disse. Den visuelle inspeksjonenen viste spredte forekomster av enkeltstående Paragorgia på stein, samt tre lokasjoner med forekomster av Lophelia, den største omlag 1800 meter vest for Njord A. Statoil planlegger basert på lav sannsynlighet for tilstedeværelse av høye tettheter med korallstrukturer/korallskog ikke ytterligere akustisk kartlegging av områdene som vil berøres av ankerkjettinger og ankerkåndtering. For å sikre at korallrev eller korallskog ikke tar skade av oppankring og ankerhåndtering planlegges det en visuell survey i ankerkorridorer som ikke tidligere er dekket av akustisk survey. Avdekkes det koraller i disse områdene vil Statoil sørge for at anker og kjettinger legges og holdes i en minimum avstand på 30 meter fra avdekkede korallforekomster. Ankringsanalyse gjennomføres i henhold til Ptil s Innretningsforskrift 63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift Alle korallrev og lokaliteter med korallskog vil ligge som hinder i disse analysene. Legging av anker og ankerkjettinger kan i korallområder utøve en risiko for mekanisk skade på korallforekomster. I det aktuelle området er forekomstene av koraller beskjedne. Statoil anser det som uproblematisk å gjennomføre konvensjonell oppankring for denne operasjonen uten skade på koraller. Ved legging av anker og ankerkjettinger vil Statoil holde en avstand på 30 meter til alle koraller. Ankringsanalyse ettersendes ved ønske. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 39

9 6407/7- Figur 1 Områder med god nok oppløsning for identifisering av korallstrukturer. Rosa omriss i kartet viser identifiserte korallstrukturer. Scarabeo 5 vil i omsøkt operasjon ligge på samme sted som Njord A er markert i kartet. Utslipp av partikulære væsker: Under plugging av brønnene vil det ikke være generering av kaks. Det forventes utsirkulering av barite i injeksjonsbrønnen som skal plugges. Bariten planlegges tatt til land som avfall så fremt det ikke foreligger høye konsentrasjoner av H 2 S ved mottak av væske på rigg. Det forventes ikke negativ påvirkning av koraller som følge av utslippene da identifiserte og eventuelle ikke identifiserte korallforekomster er lokaliser mer enn 1 km fra operasjonslokasjon. 2.2 Risikohåndtering i forhold til kontaminert sediment på Njordfeltet Brønnen 6407/7-A 22 H er lokalisert midt i et område med forurenset sediment som vist i Figur 2 og lekkasjer av injisert slop i denne brønnen er sannsynligvis hovedårsaken til at det foreligger forurensede sedimenter på Njord feltet. Aktiviteter som under normale operasjoner kan føre til oppvirvling av sediment er nedsetting av ROV bur på havbunnen og nedlegging og bevegelse av ankerliner. Ankerliner vil legges minimum 30 m fra Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 39

10 kontaminert sediment, og en vil legge inn begrensninger i forhaling av rigg for å sikre at ankerkjettinger til enhver tid vil opprettholde en avstand på 30 m horisontalt og 20 m vertikalt fra forurenset sediment. Ved bruk av ROV planlegges ROV bur plassert i vannsøylen over havbunnen for å unngå oppvirvling av kontaminert sediment. Det vil også legges inn restriksjoner på at ROV må holde en avstand på 0,5 m fra kontaminer havbunn under hele operasjonen. Men en vil kunne virvle opp sediment hvis en får problemer med å trekke injektorcap og blir nødt til å kutte brønnhodet under injektorcapen for å få tilgang til brønnen. Området med kontaminert sediment er vist med rosa skravering i Figur 2. Omfanget av kontaminert sediment er beskrevet grunndig i [1] Dnv Report: Miljøforhold i sjøbunnen ved Njord A (2016). Figur 2 lokalisasjon av 6407/7-A 22 H. I kartet er brønnen lokalisert som A-14X. 3 Håndtering av risiko for H2S i utsirkulerte gamle brønnvæsker I PP&A operasjonen som skal utføres på 6407/7- er det fare for tilstedeværelse av H 2 S i slop som planlegges sirkulert ut. H 2 S er tidligere observert ved avblødning av trykk i brønnen mot Njord A. H 2 S er en usynlig og svært giftig gass som hindrer metabolisme i kroppens celler og hemmer opptak av oksygen. Ved høyere konsentrasjoner lammes luktesansen og pusterefleksen stanser. Det er små marginer mellom ingen observerte effekter og livstruende skader. H 2 S ansees derfor som en farlig gass som kan medføre fare for liv og helse. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 39

11 permanent tilbakeplugging av slopinjektor 6407/7 - A - 22 H Trer i kraft ,13 ppm. 10 ppm. 100 ppm ppm. lukteterskel takverdi Tap av Død luktesans H 2 S dannes når sulfatreduserende bakterier bryter ned svovelforbindelser i olje eller ved forråtnelse av organisk materiale. Utvikling av H 2 S hos stillestående væsker øker ved mangel på oksygen og økt temperatur. Scarabeo 5 kan håndtere H 2 S nivåer på rigg opp til 5ppm i arbeidsatmosfære. 5 ppm er også administrativ norm for 8 timers arbeidsdag målt som et gjennomsnitt.10 ppm er en takverdi og skal ikke overskrides. Passeres denne grensen i arbeidsatmosfæ re vil mottatt gammel væske til rigg må tte rutes direkte til sjø. Under de n pla nlagte P&A - operasjone vil g ammel væske måtte sirkuleres ut før sementering kan gjennomføres. Volumet er usikkert, men maksimalt innhold av slop i brønn er 124 m3. Noe av dette volumet vi l sannsynligvis foreligge i form av baseolje som på forhånd vil ha byttet plass med sjøvann. Ved utsirkulering vil retur fra brønnen gå inn til shaker rom som er utstyrt m ed gas sensorer (plassert i arbeidsatmosfære ). Sensorene fjernavleses slik at nivået k an overvåkes kontinuerlig uten at personell er eksponert i området der måler er lokalisert. Dersom H 2 S - nivået i luft er lavere enn 5 ppm, går væsken i retur til tanker om bord, og behandles eventuelt for fjerning av H 2 S før ilandsending som slop. Hvis H 2 S - nivået detekteres tilsvarende 5 ppm eller høyere, vil følgende prosedyre gjelde: - Stenge inn brønn - Gjennomføre en vurdering - Lufte ut H 2 S - Evt rute et mindre volum væske til sjø - Line opp væske til rigg - Måle H 2 S nivå. Hvis måling viser H 2 S >5 ppm starter en på nytt fra punkt 1. Hvis konsentrasjonen av H 2 S < 5 ppm rutes volumet direkte til tank. For å minimere risikoen for mottak av væske med H2S på rigg, vil en preventiv under utsirkulering søke å blø inn H 2 S fjerner gjennom kill line for å fjerne/redusere mengden H 2 S som mottas på rigg. Væsken er åpen til arbeidsatmosfære på to steder fra H 2 S - nivået måles til eventuell behandling av væsken kan starte på rigg ; først på shaker og deretter i pitrom. H 2 S er tyngre enn luft og kan spres til underliggende dekk. Gass kan potensielt nå områder der personell oppholder seg uten verneutstyr. En vil med andre ord kunne få spredning av H 2 S før væsken havner i en tank der ytterligere behandling kan utføres. Behandling innbefatter tilsetning av H 2 S - fjerner eller tilsats av ph - økende kjemikalie for å hindre utløsning av H 2 S til arbeidsatmosfære. Slik behandling kan derfor kun skje preventivt når væsken først er kommet på t ank, det vil si dersom en ved utsirkulering ikke når H 2 S - nivå tilsvarende 5 ppm. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 39

12 4 Planlagte operasjoner og brønnhistorikk 4.1 Historikk slopinjektor 6407/7- Navnet på brønnen har tidligere vært 6407/7-A-14X, men er blitt endret til 6407/7-. Målet med brønnen var opprinnelig oljeproduksjon i Tilje formasjon og ble boret med West Vanguard i Ved forsøk på å bore ut 18 5/8" sko, viste det seg at 18 5/8" foringsrør hadde kollapset. Dette hadde skjedd under kjøring av 18 5/8" inforingsrør. Brønnen ble deretter midlertidig plugget med en sementplugg og gjenåpnet i 2000 med det formål å konvertere brønnen til en slopinjektor. Sementpluggen ble boret ut og en injeksjonstest ble utført. En slopinjeksjons cap ble installert på brønnhodet. Slop ble injisert i perioden 2000 til Flere tusen kubikkmeter slop (oljeforurenset vann) ble injisert. Den totale mengden slop som ble injisert i tidsrommet er usikkert. Det forelå injeksjonsprosedyrer der en injiseerte slop etterfulgt av 7,5 m3 sjøvann for flush av liner. I januar 2006 fikk en brudd i injeksjonsslangen under injisering med uhellsutslipp til sjø. Etter denne hendelsen har det ikke vært injeksjonsaktivitet på brønnen. Siden injeksjonen i brønnen startet i år 2000 har en observert økende verdier av totalt organisk karbon i prøver tatt i forbindelse med regional overvåkning. Den økende trenden vedvarte frem til 2006 da injeksjonen stoppet. Granskning av hendelsen konkluderer med at en gjennom hele injeksjonsperioden har hatt lekkasje til havbunnen ved injeksjon og at hele volument slop som er injisert har lekket ut på havbunnen. Disse lekkasjene har ført til at et område på Njord er komtaminert med forurensninger fra denne slopinjektoren. I 2010 ble det besluttet å monitorere trykket på brønnen, et manometer ble installert og trykket har blitt monitorert. Fra august 2012 er trykket regelmessig kontrollert og har ligget stabilt på 6,8 bar (SIWP). Trykk på brønnen har vært avblødd flere ganger i de årene brønnen har stått uten drift. Siste gang i oktober Trykket ble da målt til 6,2 bar, men stigende. H 2 S ble observert ved avblødning. Trykkoppbyggingen kan ha flere årsaker. En mulighet er dannelse og migrasjon av H2S i brønnen. En annen er utubing av trykk fra formasjonen kombinert med lett væske (baseolje) i brønnen. For å unngå ytterligere lekkasjer fra brønnen er det nødvendig å permanent plugge denne brønnen. Ved kontrollert prøvetaking utført i 2012 viser analyser at avblødd volum inneholder en blanding av flere baseoljer. Ved avblødning i oktober 2015, viser prøvetaking også innhold av en blanding av baseoljer. Dette stemmer overens med data på injiserte baseoljer i januar Brønnen har en enkel design som vist i Figur 3. Brønnen er nå forlatt med et totalt slopvolum på 124 m 2. Historisk er det anslått at en fra april 2000 til januar 2006 er injisert m 3 slop som en blanding av brukte bore og brønnkjemikalier, hjelpekjemikalier, drenasjevann og vaskevann. I 2006 før brudd på slange anslås en total injisert mengde på omlag 576 tonn kjemikalier og 1000 tonn drenasje/vaskevann. Praksis for brønnen har vært injeksjon av slop etterfulgt av 7,5 m3 sjøvann. Under hendelsen med brudd på injeksjonsslange i 2006 ble de injisert en blanding av oljebasert boreslam og forurenset slopvann med en injeksjonsrate på 900 lpm. Det er for dette volumet anslått et oljeinnhold på 8,5 %. Av totalt anslått mengde slop injisert i januar 2006 før brudd på injeksjonsslange anslås den totale mengden baseolje i brønn til ca 27m 3 Estimatet er meget usikkert. Det kan Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 39

13 være mer og det kan være mindre. Basert på observasjoner fra avblødning og prøvetaking er det grunn til å tro av baseoljen har steget til toppen av brønnen og befinner seg i øvre del opp mot injektorcapen. Dette fordi baseoljen har lavest tetthet i blandingen. Anslått sammensetning av slop basert på miljøklassifisering i 2006 er vist i Vedlegg C. Det må presiseres at det ikke har vært mulig å fremskaffe en eksakt sammensetning av slop som pr i dag står igjen i brønn og at dette er et estimat basert på begrenset tilgjengelig informasjon. 4.2 Planlagt permanent P&A slopinjektor 6407/7- Målsetning med aktiviteten er å permanent plugge tilbake 6407/7- brønn på Njord-feltet i henhold til NORSOK D-010 og Statoils styringssystem ARIS P&A operasjonen av 6407/7- vil inkludere følgende delaktiviteter: Blø av trykk fra brønn til sjø gjennom injeksjonscap Trekke injeksjonscap. Kjøring og trekking av marint stigerør og BOP. Fortrenging av brønn til vannbasert slam. Setting av to sementplugger i brønnen. Verifisere sementplugg Trekking av marint stigerør og BOP Ankerhåndtering Kutting og trekking av 18 5/8 foringsrør og brønnhode vil bli utført senere, sannsynligvis under PP&A av Njord feltet. Figur 3 under viser 6407/7- brønn status før og etter permanent plugging. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 39

14 Before permament plug and abandon After Permanent Plug and Abandon 30 m RKB Vetco H4 Connector Sea bed 358 m TVD RKB 30 m RKB Sea bed 358 m TVD RKB 30" shoe 445 m TVD / 445 m MD 30" shoe 445 m TVD / 445 m MD Parted casing: 1056 m 1068 m Parted casing: 1056 m 1068 m 18 5/8" shoe 1129 m TVD / 1129 m MD 18 5/8" shoe 1129 m TVD / 1129 m MD 24" OH TD 1135 m TVD / 1135 m MD 24" OH TD 1135 m TVD / 1135 m MD Figur 3: Skjematisk fremstilling av 6407/7- før og etter permanent plugging Avblødning av trykk i brønnen vil skje ved å åpne injeksjons cap. Trykket bløs da av til sjø. Når Injeksjonscap trekkes vil lett væske (baseolje) i brønnen bytte plass med sjøvann. Og stige opp i vannsøylen. Dette er mærmere beskrevet i Vedlegg C. Operasjonen inkluderer nødvendig utsirkulering til rigg av injisert slop/slopvann med eventuell tistedeværelse av H 2 S. H 2 S er målt ved tidligere trykkavblødninger til testseparator. Brønnen har et totalt volum av gammel væske som må sirkuleres ut på 124 m³ før smentplugger kan settes i brønnen. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier 5.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen Nems. I Nems finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 39

15 Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Bruk av kjemikalier med svart, rød, eller Y2 miljøfare, kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Store deler av utslippskjemikaliene for denne operasjonen er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Kjennetegn ved PLONOR-kjemikalier er at de er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Slop i brønn Ved trekking av injektorcap forventes baseolje lokalisert i toppen av brønnen å gå til sjø. Mengden er anslått til 27 m3, men mengdeanslaget er meget usikkert og kan være både lavere og høyere. Totalt volum slop i brønn er 124 m3. All slop det er mulig å samle opp vil sendes til land som avfall såfremt det ikke oppstår problemer med H 2 S. Dette redgjøres for i Kap 3 og Vedlegg C. 5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med plugging av brønnene. Rapportering av forbruk og utslipp utføres av den enkelte leverandør. 5.3 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av svarte gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A, C og D for underlag for omsøkte mengder.. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 39

16 Kjemikaliemengdene som er forventet forbruk og sluppet ut i forbindelse med PP&A av slopinjektor 6407/7-A- 20 H er vist i. og Vedlegg C. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i borevæske- og sementkjemikalier, riggkjemikalier, kjemikalier i lukkede systemer og slop etterlatt etter tidligere operasjoner. Grunnlaget for estimat av borevæske- og sementkjemikalier er beregnet ut fra forventet forbruk og utslipp, samt worst case doseringsrater. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlige forbruk og utslipp, og estimert antall riggdøgn for operasjonen. En sikkerhetsmargin på 50 % er benyttet for beregning av ny bruk av vannbaserte kjemikalier og 50% for sementkjemikalier. De omsøkte kjemikalier anses å være de best egnede operasjonelt- og miljømessig sett i forbindelse med plugging av brønnene. En oversikt over estimert totalt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategorier fordelt på bruksområde er gitt i Vedlegg A for nytt forbruk av kjemikalier og Vedlegg C og figur 4 for utslipp av slop fra slopinjektor 6407/ Omsøkt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategoriene Tabell 5.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av sorte, røde kjemikalier i tillegg til anståtte mengder av gule og grønne kjemikalier. Tabell 5.1 Omsøkte mengder forbruk og utslipp av og anslåtte forbruks og utslippsmengder grønt og gut stoff fordelt på bruks-/operasjonsområde. Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Utslipp stoff i grønn kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg) Utslipp stoff i rød kategori (kg) Forbruk stoff i sort kategori (kg) Utslipp stoff i sort kategori (kg) Bruksområde/tillatelseskategori Anslått i vannbasert mud Anslått i sementkjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått mengde andre bore og brønnkjemikalier Kjemikalier i lukket system Utysirkulering/direkte utslipp av slop 6407/7-A-2 H * * * 0 0** Anslått forbruk og utslipp totalt *: Angir anslått totalmengde kjemikalie i gitt miljøkategori i totalt slopvolum. **:Det kan ikke utelukkes at det fofreligger spor av svart stoff typisk fra kjemikalier i lukket system og fra brannskum. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 39

17 Antatt fordeling av totalt slopvolum pr miljøklasse 1 % 23 % Drenasje-/vaskevann med små mengde ukjente komponenter Grønn 6 % Gul 70 % Rød Figur 4 Antatt fordeling i miljøklasse av komponenter i slop som står i brønn 6407/7-. En miljøvurdering for kjemikalier i gul og rød kategori er for forbrukte kjemikalier gitt i vedlegg E, mens for innhold i slop er gitt i Vedlegg C. Oversikt over spesifikke kjemikalier som ligger til grunn for estimering av rammer for ny bruk av kjemikalier er gitt i Vedlegg A. 5.5 Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte og røde kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 39

18 Tabell 5.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Aktuell skjebne for utskiftede produktvolumer vil være avhengig av muligheter og tillatelser for den enkelte innretning/det enkelte felt det opereres på. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. De omsøkte produktene er innhold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte og røde kjemikalier. Omsøkt forbruk av kjemikalier i lukkede system ved bruk av Scarabeo 5 inkluderer estimert årlig forbruk, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av systemene. Bruk av Scarabeo 5 er ikke endelig besluttet det søkes defor om hele forbruksmengden i svart kategori for å sikre at det foreligger tillatelse hvis en annen rigg blir benyttet til omsøkte operasjoner. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 39

19 Tabell 5.2: Omsøkte forbruksmengder av stoff i lukkede systemer Rigg Produkt Funksjon System Andel miljøfarge % Svart Rød Gul Grønn Systemvolum/ "First fill" (l) Estimert årlig forbruk (kg) Scarabeo 5 Shell Tellus T32 og S2 V 32 Hydraulikkolje Hovedhydraulikksystem (boredekk, kraner, etc) 6,4 93, Benyttes på vinjser (totalt 6), thruster og Shell Tellus S2 V 100 Hydraulikkolje mudpumper Benyttes på Shell Tellus T46 og S2 V 46 Hydraulikkolje kransystem 11,6 88, Tellus S3 M 22 Hydraulikkolje 0,74 99, Opsjon ved utskifting SUM Valg av væskesystemer Vannbasert borevæske Til plugging av brønnen benyttes det ett vannbasert væskesystem, i gul miljøklasse.tabell A-1 i Vedlegg A viser en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med planlagt bruk av vannbasert væske i brønn. 5.7 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Lav temperatur i setteområdet for sementpluggene tillater bruk av G-sement. I tillegg brukes en spacer i for og etterkant for å sikre optimal sementbinding. Volum av sementpluggene er dimensjonert for å oppfylle krav til barrierer. Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering for 6407/7-. Tabell A-2 i vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram. I tillegg til å velge mest mulig miljøvennlige kjemikalier ut i fra de tekniske, operasjonelle krav som gjelder for de planlagte operasjonene, planlegges og utføres operasjonene med så lite forbruk av kjemikalier som teknisk og operasjonelt mulig. Mindre utslipp ved sementering vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 4-5% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 39

20 5.7.2 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing, H 2 S problematikk o.l. Forbruk av disse kjemikaliene er ikke omsøkt. Det er kun produkter med grønn eller gul miljøklassifisering som planlegges anvendt på disse brønnene, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i vedlegg B, tabell B Riggkjemikalier Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-3. BOP-væske BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Komponentene i det omsøkte produktet er glykol i tillegg til miljøakseptable additiver. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribuere fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). Vaske-/rensemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. For omsøkte operasjoner på feltet planlegges kun bruk av vannbaserte kjemikalier. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av rør. Ved plugging med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken. Utslippet av gjengefett er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. 5.8 Utslipp av oljeholdig vann, oljeholdige brukte kjemikalier og tørrbulk Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Alt drenasjevann fra forurensede områder vil renses før utslipp eller sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø. Bilgevann ledes til olje-i-vann-separator og slippes til sjø iht. IMO-regelverket (OiW <15 ppm). Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikalier som er brukt under operasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 39

21 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement og utgjør ca 2% av totalt forbruk. 6 Planlagte utslipp til luft 6.1 Generelt Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Scarabeo 5 har både motor og kjel. 6.2 Utslipp ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering er estimert til ca. 40 m 3 per døgn. Det er estimert at den planlagte aktiviteten vil ha en varighet på 20 døgn. Standard faktorer fra Norsk Ole- og Gass er benyttet for å estimere utslippene av klimagasser som er gitt i Tabell 6.1. Tabell 6.1: Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen. Dieseldrevne motorer og kjeler Diesel Mengde [tonn] CO 2 NO x nmvoc SO x OLF OLF OLF Utslipp Utslipp Utslipp Utslipps- Faktor Faktor Faktor faktor Utslipp [tonn/to [tonn/to [tonn/to [tonn/to [tonn] [tonn] [tonn] nn] nn] nn] nn] [tonn] Mobil rigg pr døgn 40 3, , ,005 0,2 0, ,04 Pr år mobil rigg , , , , Anslått utslipp pr år fra omsøkt Det søkes om diffuse utslipp til luft som følge av de operasjoner som gjennomføres. Standardfaktorer vil bli benyttet ved rapportering Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet [3] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 39

22 7 Avfallshåndtering NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, brukte vannbasert borevæske med farlige komponenter, oljeholdig slop håndteres av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOROGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp I forbindelse med plugging av slopinjektor 6407/7- vil en ikke være i kontakt med oljeførende lag. Men en vil kunne ha behov for oljevernressurser i forbindelse med håndtering av utslipp av baseolje. Det vil etableres en spesifikk plan for håndtering av baseolje på havoverflata med bakgrunn i forventede egenskaper etter testing enkle tester på viskositet, emulgerbarhet og dispergerbarhet. I kap 8.1 og 8.2 beskrives miljørisiko og beredskap knyttet til utblåsning av råolge på Njord feltet. Miljøvurdering av baseoljeutslipp er vist i Vedlegg C. 8.1 Miljørisiko på feltet ved utblåsning Det er i mai 2016 gjennomført en vurdering av gyldigheten av gjeldende [2] Miljørisikoanalyse for Njord og Hymefeltet opp mot totalt aktivitetsnivå for feltene i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 39

23 permanent tilbakeplugging av slopinjektor 6407/7 - A - 22 H Trer i kraft Miljørisikoen for et normalt produksj onsår er oppsummert i Figur 5. Resultatene er presentert som andel av Statoils feltspesifikke akseptkriterier og presenteres for de ulike VØK - kategorier hvor bid rag knyttet til installasjoner er illustrert. Miljørisikoniv ået for Njord og Hyme feltet er beregnet å være høyest for pelagisk sjøfugl med 8,2 % av de feltspesifikke akseptkriteriene for Moderat miljøskade. Plattform aktiviteter utgjør 3,2 % mens aktiviteter knyttet til sjøbunnsrammene er 5,0 %. Analyseresultatene som legges til grunn i rapporten viser at miljørisikoen for planlagt aktivitetsnivå på feltet (inkludert plattform og sjøbunnsrammene) er innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko forbundet med aktivit eten ved Njord og Hyme feltet er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for feltspesifikk risiko. Figur 5 Miljørisiko for de ulike VØK - gruppene i et normalt produksjonsår ved Njord og Hyme feltet, s om andel av Sta toils feltspesifikke akseptkriterier. NB: ALARP - nivå er 50 % av akseptkriteriene. 8.2 Beredskap Det vises til be redskapsanalyse for Njord og Hyme feltet 2014 [3 ] : Denne kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning og er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 39

24 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er oppsummert i tabellen under. Njord olje har lengst levetid på sjøen og er benyttet som modellolje. Den er både dispergerbar og kan samles opp mekanisk. Det er satt krav om 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 4 kystsystem (type A eller B) og 4 fjordsystem (type A eller B) innen 7,5 døgn. Etablert beredskap på Njordfeltet vil være dekkende for den planlagte aktiviteten. Tabell 8.1: Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Tilgang til nødvendig utstyr for kapsling er sikret gjennom abonnementsordninger med OSRL og Wild Well Control. Det er i tillegg sikret tilgang til teknisk og operasjonell støtte fra kompetente service- og utstyrsleverandører gjennom etablerte avtaler. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 39

25 9 Referanser [1] Tvedten, Ø., Vingen, S.,DNV Report: Miljøforhold i sjøbunnen ved Njord A (2016). [2] Miljørisikoanalyse (MRA) for Njord oghyme feltet i Norskehavet [3] Beredskapsanalyse: Njord Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone [4] OLF rapport. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet (2003) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 39

26 Trer i kraft Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte forbrukte kjemikalier Tabellene i vedlegg. A gir en oversikrt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert væske Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Barazan Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor Barite Vektmateriale 16 Plonor Bentonite Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor Citric Acid ph regulator 11 Plonor Lime ph regulator 11 Plonor Magnesium oxide ph regulator 11 Plonor Soda Ash ph regulator 11 Plonor Sodium bicarbonate ph regulator 11 Plonor SOURSCAV H2S fjerner 33 Gul STARCIDE Biosid 1 Gul Sodium chloride brine Vektmateriale 16 Plonor SUM: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 39

27 Trer i kraft Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Barazan Viscosifier 18 Green BARITE Weighting Agent 16 Green Barofibre F/M/C Lost circulation material 17 Green CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine 25 Green Cement Class G with EZ-Flo II Cement 25 Green Cement Class G with EZ-Flo II and SSA-1 Cement 25 Green CFR-8L Dispersant 12 Yellow D-Air 1100L NS Defoamer 4 Yellow ExpandaCem Blend N/D/HT Cement 25 Yellow GASCON 469 Gas-Control 25 Green Halad-300L NS Fluid Loss 25 Yellow Halad-350L Fluid Loss 25 Yellow Halad-400L Fluid Loss 25 Yellow HALAD- 99LE+ Fluid Loss 25 Yellow HR-25L N Retarder 25 Yellow HR-4L Retarder 25 Green HR-5L Retarder 25 Green Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 39

28 Trer i kraft Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Micromax FF Weighting Agent 16 Green MicroSilica Liquid Gas-Control 25 Green MUSOL SOLVENT Mutual solvent 25 Yellow N-DRIL HT PLUS Filtration Control Agent 25 Green NF-6 Defoamer 4 Yellow Bentonite Weighting Agent 16 Green Phenoseal Coarse Lost circulation material 17 Yellow Suspending agen 25 Green SA-541 SCR-100L NS Retarder 25 Yellow SCR-200L Retarder 25 Yellow SEM 8 Emulsifier 22 Yellow SteelSeal 400 Lost circulation material 17 Green Suspend HT Suspending agen 25 Yellow Tuned Spacer Spacer E+ WellLife 684 C WellLife 734C Additive 25 Green Tensile Strength 25 Green Lost circulation material 17 Green SUM: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 39

29 Trer i kraft Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Jet-Lube NCS 30 ECF Gjengefett 23 Gul MEG Antifrysemiddel i BOP væske 37 Plonor Pelagic 50 BOP Fluid Concentration BOP-væske 10 Gul Microsit Polar Riggvaskemiddel 27 Gul RenaClean A Kjemikalie for olje i vannrensing 37 Gul RenaClean B Kjemikalie for olje i vannrensing 37 Gul Sum: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 39

30 Trer i kraft Tabell A-4 Total oversikt over estimerte mengder andre bore og brønnkjemikalier. Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Sourscav H2S fjerner 33 Gul Starcide Biocid 1 Gul Sitricacid Avleiringsoppløser 38 Grønn 112,5 112, ,0 112, ,00 112,5 Sum: 3712,5 112, , ,5 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 30 av 39

31 Trer i kraft Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B- 1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk på ved P&A operasjoner Produktnavn Funksjon Miljøfarge Konsentrasjon Kriterie for bruk Oxygon Oksygen fjerner Gul 0-3 Remove oxygen from fluid for corrotion control Barite Vektstoff Plonor Etter behov Weight material Baracarb (CaCO3) 600/150/50/25/5 Tapt sirkulasjon Plonor Barazan Viscosifier Plonor Etter behov Viscosifier Bentonite Viscosifier Plonor Etter behov Citric Acid ph regulerende Plonor Etter behov Reduce ph in WBM NF-6 Skumdemper Gul 0-1 Reduce foam in WBM Steelseal F/M/C Tapt sirkulasjon Plonor LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses Viscosify drilling fluid in case of casing milling operation LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses SOURSCAV H2S fjerner Gul Etter behov Remove dissolved sour gas (H2S) from fluid Lime Alkalinity Plonor Etter behov Bentonite extender Monoethylen glycol (MEG) Hydrat Inhibitor/Bit balling Plonor Prevents hydrates Baraklean DUAL Detergent Gul Etter behov Rig wash detergent Sodium bicarbonate Treat out calcium Plonor Etter behov Treat out cement contamination in fluid Starcide Biosid Gul 0-2 Stop bacterial growth Sugar Cement retarder Plonor Etter behov Used as retarder in cement slurry being circulated out Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 39

32 Trer i kraft Vedlegg C Miljøvurdering av kjemikalier for utsirkulering i slopinjektor 6407/7- på Njord feltet Slopinjektor 6407/7-A-22 (tidligere omtalt som 6407/7- A-14HX) inneholder et totalt volum på 124 m 3 slop. Injeksjonen av slop gjennom denne brønnen foregikk fra 2000 til januar 2006 da en avsluttet injeksjon grunnet et brudd på injektorslangen under injisering av slop. Bare i 2006 antas et volum på 1430 m 3 injisert. Totalmengden kjemikalier som er injisert i løpet av januar 2006 er kjent (430 m 3 ), mens mengden drenasjevann som er injisert er basert på historiske tall satt til 1000m 3. Ved injeksjon i denne brønnen har det oppstått oppsprekking av berggrunnen som har medført lekkasje til havbunnen og en antar at alt som er injisert er sluppet ut på havbunnen. Volumet som nå skal tas ut av brønn er derfor tidligere rapportert som sluppet til sjø som en del av et totalvolum injiserte kjemikalier og drenasjevann. Ved en uniform fordeling mellom injiserte kjemikalier i januar 2006 og antatt mengde drenasjevann volun kjemikalier i ulike miljøklasser å være 1 % røde, 6 % grønne, 23 % gule, 70 % vann og <1% svart. I forbindelse med avblødning av trykk mot injeksjonscap er væske som kommer ut av brønnen analysert til å være en blanding av de baseoljene som er blitt injisert. Prøvetaking er foretatt to ganger, sist i Dette tyder på at slop som står i brønnen er blitt separert og at det foreligger et volum med baseolje i toppen av brønnen. Basert på antagelsene gitt for beregning av kjemikaliemengder som står igjen i brønn og all baseolje, vil et totalt volum på 28 m 3 foreligge i toppen av brønnen over vannfasen. En skisse av forventet lagdeling i brønnen er vist i Figur C.1. Det presiseres at mengden baseolje er estimert og at mengden både kan være større og mindre avhengig av mengden vann som faktisk er injisert. Tettheten på oljefasen er 0,8 Kg/L mens tettheten på vannfasen vil være tilsvarende som for sjøvann (1,02 Kg/L). Ved fjerning av injeksjonscap vil oljefase være eksponert direkte mot sjø. Da baseoljen har lavere egenvekt enn sjøvann, vil vannet bytte plass med oljen og stige oppover i vannsøylen. Siden baseolje for de fleste utslippssituasjoner er assosiert med partikler som synker til bunnen, er denne situasjonen uvanlig. Grunnet lav trykkdifferanse vil oljen ikke utsettes for skjærkrefter i utslippspunktet og forventes derfor ikke å bli finfordelt vannmassene. Noe av oljen vil løse seg opp og dispergeres i vannet, men grunnet stor dråpestørrelse vurderes det som sannsynlig at en ukjent andel vil nå havoverflaten. På overflaten forventes det at oljen vil oppføre seg som et ikke emulgerende kondensat og danne stedvise roser eller film og deretter spres og mikses inn i vannmassene (typisk kjedelengde for kondensat er < C 20 ). Grunnet lav viskositet (2-4 cst, 40 C) og antatt ingen emulgerbarhet forventes det ikke at det dannes emulsjon som vil være mulig å samle opp. Sol og stille vær vil gi høy fordamping og fotolyse, mens grovere sjø gir større grad av nedblanding og emulgering til vannsøylen. Analyser bekrefter at den akuelle oljen inneholder hydrokarboner med kjedelengde fra C 11 til C 17 og har et svært lavt innhold av aromater. Følgelig har den lav giftighet (gul miljøklassifisering) og medfører liten fare for toksiske effekter. Siden oljen flyter opp kan en utelukke effekter på organismer på havbunnshabitater (eks. koraller og svamp). Det er lite sannsynlig at bunnlevende fisk eller andre mobile dyreslag vil oppholde seg i berørte vannmasser over tid. Det er en viss mulighet for at enkeltidivider av pelagisk fisk som sild og makrell kan bli eksponert lokalt i vannsøylen over et kort tidsrom. Grunnet kort eksponeringstid (trolig bare minutter i et gitt vannvolum) er det lite sannsynlig at utslippet vil forårsaket målbare effekter på fisk. Det er usannsynlig at utslippet vil ha betydning for den generelle populasjonen av fisk i området. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 32 av 39

33 permanent tilbakeplugging av slopinjektor 6407/7 - A - 22 H Trer i kraft I det aktuelle tidsrommet er det lite biologisk aktivitet av økologisk eller økonomisk betydning i vannsøylen. I slutten av november gjør lysforholdene at produksjonen av plankton er lav og det vil ikke være fiske - egg ell er - larver i den øvre delen av vannsøylen i regionen. Tross lav giftighet vil olje på overflaten i et begrenset område kunne gi betydelige negative effekter på eksponert sjøfugl i form av tapt isolasjonsevne i fjærdrakten. Operasjonene er derfor planlagt i et tidsrom der det ikke registrert ansamlinger av sjøfugl i det aktuelle området. Utslippsvolumet er relativt lite og avstand til land er betydelig, så sannsynligheten for landpåslag er neglisjerbar. Eventuelt skadeomfang vil være begrenset i utstrekning og ikke være truende på bestandsnivå. Figur C.2 viser en sannsynlighetsbereginiger for kontaninering over en filmtykkelse på 0,01 µ m kondensat/emulsjon ved et 25 m3 utslipp av Midgard kondensat fra havbunnen på Njord, samme n med Miljøsårbarhet for oljeforurensning i november måned (oktober vil være tilsvarande m.h.p. miljøsårbarhet. Olje i sjøvann og på havoverflaten blir utsatt for både bakteriologiske og mekaniske nedbrytnings - prosesser og utslippsvolumet vil bli fortynnet og brutt ned etter kort tid. Nat urlig dispergering og fordampning er antatt å være betydelig. Det er grunn til å tro at oljesølet etter kort tid forsvinner fra det marine miljø, eventuelle miljøeffekter forventes å være kortvarige og det forventes ingen l angtidseffekter. For å kunne dokumentere faktisk spredningsdynamikk på utslipp med denne typen beskaffenhet, er det naturlig at oljens bevegelse i vannsøylen ved utslippspunktet dokumenteres visuelt vha ROV. Det ansees også som viktig å få dokumentert vert ikal spredningshastighet (tid fra oljen slippes til noe eventuelt når overflaten) samt hvordan denne typen baseolje oppfører seg på overflaten i noe tid etter utslippet. Figur C.1 Forventet lagdeling av komponenter i slop i brønn 6407/7 - A - 22 H. Gradering: Internal Status: Dra ft Utløpsdato: Side 33 av 39

34 permanent tilbakeplugging av slopinjektor 6407/7 - A - 22 H Trer i kraft Figur C.2 St okastiske simuleringer (100 utslipp) av 25 m3 Midgard kondensat med sannsynlighet kontaminering over 0,01 november måned (miljøsårbarheten i oktober måned er på samme nivå). for forurensning m kondensat/emulsjons i Gradering: Internal Status: Dra ft Utløpsdato: Side 34 av 39