Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, PL193

Transkript

1 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 38

2

3 Innhold 1 Innledning Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Reservoarforhold Boring og brønndesign Biologiske ressurser Forbuk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapprtering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkte sorte kjemikalier Omsøkte røde kjemikalier Omsøkte gule kjemikalier Grønne kjemikalier Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Hjelpekjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Oljeholdige brukte kjemikalier Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Brønntesting Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Annet avfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 38

4 7.1.1 Miljørisiko for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr Beredskap Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 38

5 1 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 34/10-54 S&A Valemon Nord i lisens. Hovedformålet med letebrønnen 34/10-54 S&A er å undersøke hydrokarbonpotensiale i Brent, Cook og Statfjord reservoarene, og om disse er økonomisk utvinnbare. Tidligst borestart er satt til 1 august 2013, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 170 døgn inkludert boring av ett sidesteg og permanent tilbakeplugging. Brønnen planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Transocean Leader. Topphullseksjonene 36 og 26 ønskes boret med sjøvann og viskøse væskepiller med retur til sjø. Øvrige seksjoner planlegges med oljebasert borevæske hvor kaks og overskudds borevæske sendes til land. Statoil har i forkant av boreoperasjonen på letebrønn Valemon Nord gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i referansebrønnen 34/7-35 S Karpe og Svarthå [1]. Miljørisikoen forbundet med operasjonen ligger for alle VØKer (Verdsatte Økologiske Komponenter) innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (As Low As Reasonable Practicabpe, 50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord er akseptabel i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitetene og tilbakepluggingen av letebrønn Valemon Nord. 1.1 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 5 av 38

6 2 Generell informasjon 2.1 Beliggenhet og lisensforhold Valemon Nord ligger i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, og nord for Valemon hovedfelt. Feltet brer seg over utvinningstillatelsene i blokk 34/10. Korteste avstand fra letebrønn 34/10-54 S&A til land er Ytre Sula i Solund kommune, med en avstand på 126 km. Vanndypet er om lag 150 m. Figur 2.1 viser Valemon Nordbrønnens beliggenhet i forhold til omkringliggende felt. Eierforholdene for utvinningslisens fremgår av Tabell 2.1. Kvitebjørn Figur 2.1 Valemon Nordfeltets beliggenhet i forhold til omkringliggende felt Tabell 2.1: Rettighetshavere på Smørbukk Nord pr. mars 2013 Selskap Andel Statoil ASA 53,8 % Petoro AS 30,0 % Enterprise Oil Norge AS 3,2 % Centrica 13,0 % Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 6 av 38

7 2.2 Reservoarforhold Feltet Valemon Nord har potensielle reservoarenheter i Brent, Cook og Statfjord reservoarene, og befinner seg i et område med høyt trykk og høy temperatur. Brønn 34/10-54 S&A er derfor klassifisert som en HPHT (High Pressure High Temperature) brønn som krever spesiell teknologi og har strengere krav til kjemikalier enn «vanlige» felt. Reservoartrykket estimeres til å ligge rundt 850 bar, og reservoartemperaturen opp til 156 C. 2.3 Boring og brønndesign Brønnen er planlagt med et foringsrørsprogram bestående av fem hullseksjoner: 36", 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Når disse er boret vil reservoaret plugges tilbake og et sidesteg bores fra 14" foringsrør. Sidesteget vil bestå av to seksjoner: 12 1/4" og 8 1/2". Operasjonen er estimert til å ha en varighet på 170 døgn som inkluderer boring av brønnen og sidesteg, samt permanent tilbakeplugging. På grunn av dårlig seismikk i området er det ikke blitt gitt noen grunn gass klassifikasjon. Det må derfor bores et pilothull. Intervallet mellom meter ned vil bli behandlet som grunn gass klasse 2, mens det basert på nærliggende brønner ikke er forventet grunn gass dypere enn dette. I henhold til krav skal intervallet med grunn gass klasse 2 bores med vektet slam. For å unngå unødvendige store utslipp til sjø vil pilothullet i dette intervallet bores med RMR (mud recovery without riser) utstyr hvor returvæsken fra brønnen føres tilbake til boreriggen for gjenbruk. I den videre planleggingsfasen vil det imidlertid bli gjort en vurdering på om hele pilothullet kan bores med sjøvann med retur direkte til sjø i stedet for vektet slam og RMR. Etter at pilothullet har verifisert at det ikke er grunn gass klasse 2, vil hullet åpnes til henholdsvis 36 med 30 lederør og 26 med 20 foringsrør. Dette blir gjort med sjøvann og viskøse væskepiller med bentonitt og barite hvor kaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunn. De resterende seksjonene planlegges utført med oljebasert borevæske hvor kaks og overskudds borevæske sendes til land for henholdsvis deponering og gjenbruk. All boreaktivitet på 34/10-54 S&A Valemon Nord planlegges med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Leader som opereres av Transocean. Tabell 2.1 gir en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks. Figur 2.2 skisserer brønnens design. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 7 av 38

8 Tabell 2.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslenger og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon 9 7/8 pilot hole Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering OLF faktor Egenvekt/ utvasking [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn] [tonn/m 3 ] KCl/polymer " " Sjøvann & Bentonite piller/fortrengningsslam Sjøvann & Bentonite piller/fortrengningsslam ½" XP ¼" XP /2" HT XP P&A NA 0 HT XP ¼" XP /2" HT XP P&A NA HT XP Totalt Utslipp til sjø Utslipp til sjø Utslipp til sjø Sendt til land Sendt til land Sendt til land Sendt til land Sendt til land Sendt til land Sendt til land Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 8 av 38

9 Figur 2.2 Designskisse for letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 9 av 38

10 2.4 Biologiske ressurser Naturressurser og miljøforhold innenfor influensområdet for Valemon er beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen [2]. Sjøfugl regnes å være blant de biologiske ressursene som på individnivå er mest sårbare for oljesøl. Valemon ligger nord og øst for havområdene som er forbundet med høyest sårbarhet for sjøfugl. For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift petroleumsvirksomhet. I Nordsjøen er det spesielt tobis, makrell og sild som utpeker seg på denne måten ved at de gyter i avgrensede områder. Utbyggingen av Valemon ligger i god avstand fra gyteområdene for disse artene [3]. Det er ikke identifisert korall-eller svampsamfunn i åpne havområder i Nordsjøen. Det er ingen kjente verneverdige habitater eller arter i området som vil bli berørt ved boring av denne brønnen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 10 av 38

11 3 Forbuk og utslipp av kjemikalier og kaks 3.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 3.2 Kontroll, måling og rapprtering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 11 av 38

12 3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av en letebrønn med sidesteg og permanent tilbakeplugging, og på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Tabell 3.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av røde og gule kjemikalier. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 3.2. Tabell 3.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder av rigg- og bore- og brønnkjemikalier Totalt bore og brønnkjemikalier, samt riggkjemikalier for 1 letebrønn med sidesteg og permanent tilbakeplugging Forbruk stoff i rød kategori (tonn) Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) 24, ,8 8,7 Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Smørbukk Nord består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals Omsøkte svarte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 3.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 12 av 38

13 Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Aktuell skjebne for utskiftede produktvolumer vil være avhengig av muligheter og tillatelser for den enkelte innretning/det enkelte felt det opereres på. For Transocean Leader er hydraulikkoljen, Castrol Hyspin AWH-M46, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Dette produktet kan bli erstattet i løpet av 2013 med BioBar 46, som er under testing for bruk. I tillegg er det identifisert to andre produkter som kan overstige 3000kg ved en eventuell utskiftning. Disse heter Castrol Hyspin AWH-M 15 og Castrol Hyspin AWH-M 100. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Leader, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av systemene. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 3.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (l) Estimert forbruk ved utskifning av system (l) Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91, Castrol Hyspin AWH-M 15 Hydraulikkolje Castrol Offshore 4,3 95, Castrol Hyspin AWH-M 100 Hydraulikk Væske Castrol Offshore 7,7 92, Benyttes ved eventuell *BioBar 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 52,3 47,7 bytte av Castrol Hyspin AWH-M 46 - Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske 100, Sum Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 13 av 38

14 3.3.2 Omsøkte røde kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier med rød miljøklassifisering i oljebasert borevæske og gjengefett. Omsøkte mengder oppsummeres i Tabell 3.3. Tabell 3.3 Estimert forbruk av stoff i rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori (tonn) (tonn) Anslått i OBM 23,9 0 Anslått i riggkjemikalier 0,4 0 Totalt bore og brønnkjemikalier for 1 letebrønn med sidesteg og permanent tilbakeplugging 24,3 0 Begrunnelse for bruk av røde kjemikalier Oljebasert borevæske Valemon Nord er ansett som en HPHT-brønn (Hight Pressure, Hight Temperature brønn). De ekstreme forholdene krever spesiell teknologi og har strengere krav til kjemikalier enn «vanlige» felt. Det søkes om tillatelse til bruk av BDF-513, Bentone 38, Geltone II og Invermul NT som er klassifisert som røde kjemikalier i oljebasert borevæske. Disse produktene står på listen over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon. Det er fremdeles ikke identifisert kjemikalier i gul eller grønn kategori som kan erstatte disse i HPHT-brønner. Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land for behandling og gjenbruk. BDF-513 BDF-513 benyttes for filterkontroll. Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Den brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø. Bentone 38 Bentone er en organisk leire som planlegges brukt for å øke viskositeten til det oljebaserte slammet. Dette bedrer kakstransporten og renser hullet. Det jobbes med å substituere Bentone 38. Potensielle kandidater har dog utfordringer med den tekniske kvalifiseringen under HPHT-forhold. Bentone 38 er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Den brytesimidlertid sakte ned ved utslipp til sjø. Geltone II: Geltone II planlegges brukt for å øke viskositeten til det oljebaserte slammet for å bedre kakstransport og rense hullet. Et gult alternativ til Geltone II har vært brukt tidligere, med det foreligger per i dag restriksjoner med bruken av dette produktet på grunn av en hendelse med selvantenning på lager. Det gule alternativet tas derfor ikke til rigg med mindre det er premikset i borevæsken. Det er behov for rent kjemikalie på rigg, Geltone II benyttes derfor inntil erstatningsprodukt kvalifiseres. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 14 av 38

15 letebrønn 34/ S&A Valemon Nord, Geltone II er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Den brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø. Invermul NT Invermul NT benyttes til å stabilisere vann i olje emulsjoner i det oljebaserte slammet. Invermul NT vil benyttes i HTHP sonen i brønnen som et supplement til EZ Mul NS, som viser gul miljøkategori. Invermul NT har komponenter som kan være aktutt giftige for marine organismer samt har moderat bionedbrytbarhet og som gjør at kjemikaliet klassifiseres i rød miljøkategori. Riggkjemikalier Jet-Lube Kopr-Kote Ved boring av nedre seksjoner er det planlagt å benytte et gjengefett med rød miljøklassifisering. Det er de spesielle reservoarutfordringene ved Valemon Nord som påkrever bruk av dette gjengefettet. Produktet består blant annet av en tung petroleumsfraksjon som ikke er bionedbrytbart, og kobber som er ansett som giftig for planktoniske organismer. Gjengefettet vil kun benyttes under boring med ojebasert borevæske og vil følge strømmen av borevæske opp til riggen. Det vil dermed ikke være utslipp til sjø av rødt gjengefett. Det finnes ingen HPHT-egnede alternativer med bedre miljøegenskaper tilgjengelige per i dag Omsøkte gule kjemikalier Tabell 3.4 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder. Tabell 3.4 Estimert forbruk av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder Forbrukstoff i gulkategori Utslippstoff i gulkategori Y1 Y2 Y3 Y1 Y2 Y3 Anslåttemengderi OBM 731,81 63,33 0,00 0,00 0,00 0,00 Anslåttemengderi VBM 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Anslåttemengderi sementkjemikalier 70,21 2,66 0,00 1,92 0,05 0,00 Anslåtteriggkjemikalier,gjengefettogBOPvæsker 6,71 1,08 0,00 5,59 1,08 0,00 Totalt bore og brønnkjemikalierfor 1 letebrønn med sidestegog perm P&A 808,73 67,07 0,00 7,52 1,13 0,00 De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gule Y1, som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 15 av 38

16 Gule Y2 kjemikalier har fått sin miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet. Produkter som planlegges brukt i gul Y2 klassifisering er beskrevet under. Oljebasert borevæske Tre kjemikalier med gul Y2 miljøklassifisering er planlagt benyttet i oljebasert borevæske. BDF-578 og Suspentone tilsettes for å endre viskositeten til borevæsken, mens Duratone E benyttes for å hindre tapt sirkulasjon. Kjemikaliene benyttes i oljebasert borevæske hvor de vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp av disse produktene til sjø. Produktene står på Statoils prioriteringsliste for substitusjon. Sementkjemikalier SCR-100 L NS har ul Y2 miljøklassifisering, og benyttes som retarder i sementering. Mindre enn 1% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i bionedbrytbarhet. Riggkjemikalier BOP-væsken Stack Magic ECO-F inneholder en liten andel gule Y2 komponenter. Produktet er ikke giftig eller bioakkumulerende, men har fått klassifiseringen gul Y2 på grunn av lav bionedbrytbarhet. Ved operering av ventiler på BOP, vil væske gå til sjø. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distibueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration) Grønne kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. 3.4 Valg av borevæskesystemer Letebrønn Valemon Nord er planlagt boret med sjøvann og viskøse væskepiller i topphullseksjonene. I tillegg vil det bli boret et pilothull ved bruk av vannbasert borevæske og RMR hvor returen går tilbake til riggen. I den videre planleggingsfasen vil det imidlertid bli gjort en vurdering på om hele pilothullet kan bores med sjøvann med retur til havbunn i stedet for vektet slam og RMR. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, Tabell A-2. Fra 17 ½ seksjonen og inn i reservoaret planlegges boring med oljebasert borevæske. Det anses som utfordrende å oppnå målene med brønnen med et vannbasert borevæskesystem i 17 ½, 12 ¼ og 8 ½. Letebrønn Valemon Nord er en HPHT brønn hvor det stilles spesielle tekniske krav til borevæsken med hensyn til stabilitet og liknende under høyt trykk og høye temperaturer i reservoar. Vannbaserte systemer er ikke stabile nok for denne type brønner. Det Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 16 av 38

17 søkes derfor om forbruk av oljebasert borevæske. En oversikt over forbruk og deponering av oljebaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-3. 36" seksjon 34/10-54 S: Da seksjonen er klasifisert som grunn gass klasse 1 må det bores et pilothull først. Pilothullet planlegges boret vertikalt med sjøvann og viskøse pille med retur til havbunn. Hullet vil så bli åpnet opp til 36" før lederøret kjøres og sementeres på plass i hele sin lengde. 26" seksjon 34/10-54 S: På grunn av dårlig seismikk i området har det ikke blitt gitt noen grunn gass klassifikasjon for denne seksjonen. Intervallet mellom 30 sko ned til 550m vil bli behandlet som grunn gass klasse 2. Planen er i utgangspunktet å bore pilothull med vektet vannbasert slam. For å unngå unødvendig store utslipp av slam planlegges boring med RMR hvor returen av borevæske tas til riggen for gjenbruk. Etter endt operasjon vil væsken slippes til sjø. I den videre planleggingsfasen vil det imidlertid bli gjort en vurdering på om hele pilothullet kan bores med sjøvann med retur til havbunn i stedet for vektet slam og RMR. Etter å ha boret til planlagt dyp åpnes hullet til 26" ved boring med sjøvann og viskøse piller. 20" foringsrør kjøres og sementeres på plass i hele sin lengde. 17 ½ seksjon - 34/10-54 S: Etter å ha installert utblåsningssikringen og stigerøret vil brønnen fortrenges til et XP-07 oljebasert borevæskesystem. 17 1/2" seksjonen bores så vertikalt og 14" foringsrør vil bli kjørt og sementert på plass. Vannbasert borevæske har blitt vurdert for denne seksjonen, men da det er små marginer i forhold til å få kjørt foringsrøret er oljebasert borevæske valgt for å øke sannsynligheten for å lykkes med seksjonen. Borekaks vil bli returnert til overflaten og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens den overskytende borevæsken ilandsendes for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter. Det vil ikke være utslipp av kaks eller borevæske ved boring med oljebaserte borevæskesystem. 12 ¼ og 8 ½ seksjon - 34/10-54 S og A I 12 ¼ og 8 ½ seksjonene er oljebasert borevæske vurdert som den beste tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for boring av denne HPHT-brønnen. Vurderingen er basert på erfaringene fra referansebrønnene i området. Seksjonen planlegges derfor med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Høytemperatur kjemikalier vil bli tilsatt mot slutten av seksjonen. Borekaks- og overskytende borevæske returneres til overflaten og sendes til land for deponering/gjenbruk. Etter boring av 12 ¼ seksjon vil 9 7/8 foringsrør bli kjørt og sementert. 3.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen. Ved lederør vil 50% av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 17 av 38

18 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering på Valemon Nord. Tabell A-4 i vedlegg 2 angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram Hjelpekjemikalier Det henvises til kapittel for informasjon om kjemikalier i lukkede systemer. Ut over dette er det ikke planlagt brukt andre hjelpekjemikalier Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er om søkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i vedlegg 3, tabell A Riggkjemikalier Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg 2, tabell A-6. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 18 av 38

19 Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket. Ved boring med oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Vaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renses før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø. De resterende mengdene vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er Brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. 3.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks fra topphullsseksjoner er vist i Tabell 2.2. Under boring av topphull vil kaks slippes til sjø på havbunn. Ved bruk av RMR i pilothull vil kaks slippes til sjø over shaker fra rigg, og ikke direkte på havbunn som ved tradisjonell boring uten stigerør. Det vil ikke være utslipp av kaks fra 17 ½ seksjon da disse bores med oljebasert borevæske hvor kaks sendes til land for deponering. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 19 av 38

20 4 Planlagte utslipp til luft 4.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Transocean Leader er estimert til 22,5 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har estimert varighet på 107 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 4.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 4.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne motorer Månedlig dieselforbuk og utslipp Totalt dieselforbruk og utslipp på Valemond Nord Diesel CO 2 CO 2 NO x NO x nmvoc nmvoc SO x SO x Mengde OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] 675 3, ,75 0,07 47,25 0,005 3,375 0, , , ,5 0,07 283,5 0,005 20,25 0, , Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord 4.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Nordsjøen [2] er det konkludert med at petroleumsvirksomheten i Nordsjøen er en stor NOx-kilde sett under ett som sannsynligvis har innvirkning på forsuringssituasjonen i deler av det undersøkte området fra Vest-Agder til og med NordTrøndelag. Isolert sett vil ikke bidraget fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen gi målbare gjødslingseffekter i Vest-Agder, størstedelen av Møre og Romsdal eller i Trøndelagsfylkene. Imidlertid vil bidraget kunne påvirke vegetasjonstyper både i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og de aller sørligste delene av Møre og Romsdal ved at Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 20 av 38

21 vegetasjonstyper som er tilpasset et lavt nitrogen nivå kan få økt innslag av mer nitrogenkrevende arter som gras og urter, og en endret mose- og lavflora. Tilførselen av nitrogen til Nordsjøen som følge av utslipp til luft fra oljevirksomheten er ubetydelige i forhold til tilførselen av nitrogen generelt fra luft. Bidraget til nitrogentilførsler fra utslipp til luft fra oljevirksomheten utgjør kun 1-2% av denne tilførselen. Den totale tilførselen av nitrogen til Nordsjøen er dominert av havstrømmer. 5 Avfallshåndtering NOG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7142, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører». Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 5.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Likevel vil det i enkelte tilfeller være ønskelig å ta vannbasert borekaks til land, f.eks ved boring i miljøsensitive områder der utslipp til sjø er ugunstig. I dette prosjektet er det ikke identifisert miljøsensitive områder, og kaks fra topphull vil bli sluppet til sjø direkte på havbunnen eller fra rigg ved bruk av RMR. Kaks generert ved boring med vannbasert borevæske er saltholdig, og deponering av ubehandlet borekaks på land kan medføre kontaminering av ferskvannsressurser og terrestrisk miljø. Flere aktører vurderer løsninger for Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 21 av 38

22 behandling av ilandsendt vannbasert borevæske, men det er per i dag ikke noe anlegg som er tilrettelagt for generelt mottak. Både behandling og sluttdeponering, inkludert myndighetstillatelser, må planlegges for det enkelte boreprosjekt. Ilandsending av kaks fra topphullsboring vil også skape press på tilgjengelig deponikapasitet og skaper behov for utvidet deponiareal på land. Statoil anser utslipp av vannbasert borekaks til sjø direkte på havbunnen eller fra rigg ved bruk av RMR som den beste miljøløsning for letebrønn Valemon Nord. Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir knust av en hammermølle og varmet opp slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff for dieselmotorer. Fast stoff benyttes til blant annet produksjon av asfalt. 5.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 5.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. 6 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barriærer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 22 av 38

23 7 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp 7.1 Miljørisiko Referansebrønnene er 34/7-35 S Karpe og Svarthå som ligger i nærheten av Valemon feltet. Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn34/10-54 S&A Valemon Nord i Nordsjøen gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse[1]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Miljørisikoanalysen for 34/10-54 Valemon Nord er gjennomført som en referansebasert analyse, med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for 34/7-35 S Karpe & Svarthå. 34/10-54 Valemon Nord ligger ca 21 km fra 34/7-35 S Karpe & Svarthå. Resultatet fra miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 34/7-35 S Karpe & Svarthå viser at miljørisikoen, for alle VØKer, ligger innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger. Utblåsningsratene beregnet for 34/10-54 Valemon Nord er vesentlig lavere enn for 34/7-35 S Karpe & Svarthå, og dette vil medføre en lavere miljørisiko for 34/10-54 Valemon Nord Miljørisiko for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr Naturressursene det ble analysert på er fisk, sjøfugl på åpent hav og kystnært, sjøpattedyr og strandhabitater. Sjøfugl i åpent hav (Norskehavet) og kystnære sjøfugl (Nordsjøen) er dimensjonerende for miljørisiko i alle skadekategoriene; mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Høyeste utslag i miljørisiko utgjør 22,7 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade og er beregnet for Krykkje i åpent hav (Norskehavet) i vårsesongen og for kystnær lomvi (Nordsjøen) i sommersesongen. Krykkje i åpent hav (Norskehavet) har også høyest utslag i de andre skadekategoriene, mindre, moderat og betydelig, med hhv. 4,4 % av akseptkriteriet (høstsesongen), 20,9 % av akseptkriteriet (høstsesongen) og 15,5 % av akseptkriteriet (vårsesongen). Det beregnede risikonivået for strandhabitat, marine pattedyr og fisk er lavere. Tabell 7.1 oppsummerer resultet av miljørisikoanalysen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 23 av 38

24 Tabell 7.1 Miljørisiko forbundet med letebrønn 34/7-35 S Karpe & Svarthå, presentert for ulike VØKer, og den km kystruten (strand) som viste høyest utslag i miljørisiko som andel (%) av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Oppgitte verdier representerer månedene med høyest utslag i de ulike skadekategorier 7.2 Beredskap Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFOsystemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [4] og OLFs veileder [5] for miljørettede beredskapsanalyser. Statoil har satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for boringen av 34/10-54 Valemon Nord. For barriere 3 og 4 er det satt krav til 4 kystsystemer og 4 fjordsystemer. For barriere 5 er det satt krav til 10 strandrenselag innen 36 døgn for Frøya og Foran, 6 strandrenselag innen 29 døgn for Smøla, 2 strandrenselag innen 29 døgn for Sandøy og 8 strandrenselag innen 47 døgn for Ytre Sula. Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og iht. eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 24 av 38

25 Tabell 7.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn Valemon Nord 7.3 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 34/7-35 S Karpe og Svarthå ligger, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Statoil konkluderer således med at miljørisikoen forbundet med den planlagte boreoperasjonen for 34/10-54 Valemon Nord er akseptabel. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 25 av 38

26 8 Referanser 1. Krey Valle, Vilde; Kooyman, Stine, 2013, Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 34/10-54 S&A Valemon Nord 2. Regional konsekvensutredning Nordsjøen (RKU Nordsjøen). Ambio Miljørådgivning, 2006 (utarbeidet i 1999, oppdatert i 2006) 3. Utbygging av Valemon konsekvenser for fiskeri. Akvaplan-Niva AS, NOFOs planverk OLF (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyser Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 38

27 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 38

28 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell A-1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Utslipp stoff i grønn kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Y1 Y2 Y3 Y1 Y2 Y3 Anslått mengder i OBM Anslått mengder i VBM Anslått mengder i sementkjemikalier Anslått kompletteringskjemikalier Anslått riggkjemikalier, gjengefett og BOP væsker Anslått i kjemikalier i lukket system Bore og brønnkjemikalier for 1 letebrønn med sidesteg og perm P&A Forbru k stoff i rød katego ri (kg) Utslipp stoff i rød katego ri (kg) Forbru k stoff i sort katego ri (kg) Utslipp stoff i sort katego ri (kg) Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 38

29 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i borevæske til topp- og pilothull Handelsnavn Bruksområde Miljøvurdering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Barazan Viscosifier Plonor Barytt Weighting material Plonor Bentonite Viscosifier Plonor Dextrid E Fluid loss control Plonor KCl Salt Plonor Soda Ash ph regulator Plonor Sum: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 38

30 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn Bruksområde Miljøklassifisering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Baracarb Bridging agent Plonor Barite Weighting agent Plonor BDF-513 Fluid loss control Rød BDF-568 Viscosifier Gul BDF-578 Viscosifier Gul Y Bentone 38 Viscosifier Rød Calcium Chloride Salt Plonor Driltreat Emulsifier Plonor Duratone E Fluid loss control Gul EZ MUL NS Emulsifier Gul Geltone II Viscosifier Rød Invermul NS Emulsifier Rød Lime Alkalinity Plonor Performul Emulsifier Gul Steelseal Bridging agent Plonor Suspentone Viscosifier Gul Y TAU MOD Viscosifier Gul ,5 2, ,9 415,125 XP-07 base oil Base fluid Gul Sum: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 30 av 38

31 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Forbruk Handelsnavn Bruks-område Miljøvurdering (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn BARITE cement Plonor Barofibre F/M/C silica flour Plonor CALCIUM CHLORIDE BRINE bulk flow enhancer Plonor Cement Class G with EZ- Flo II density Plonor Cement Class G with EZ- Flo II and SSA-1 density Plonor CFR-8L stabilizer Gul ECONOLITE LIQUID ph control Plonor ExpandaCem Blend N/D/HT Retarder Gul GASCON 469 Retarder Plonor Halad-300L NS Gas migration Gul Halad-350L Gas migration Gul Halad-400L friction reducer Gul Halad-766L NS Retarder Gul HALAD-99LE+ Retarder Gul HR-25L N Fluid loss controll Gul HR-4L Retarder Plonor HR-5L Retarder Plonor LIME Fluid loss controll Plonor Micromax FF Fluid loss controll Plonor MicroSilica Liquid Extender Plonor MUSOL SOLVENT accelerator Gul N-DRIL HT PLUS Fluid loss controll Plonor NF-6 Foaming agent Gul Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 38

32 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, OCMA Bentonite viscosifier Plonor Phenoseal Coarse mutual solvent Gul SA-541 emulsifier Plonor SCR-100 L NS viscosifier Gul SCR-200L Defoamer Gul SEM 8 density Gul SteelSeal 400 Suspending Agent Plonor Suspend HT Cement Gul Tuned Light XL Blend series Cement Plonor Tuned Light XL E Blend series Spacer Additive Plonor Tuned Spacer E+ Lost circulation material Plonor WellLife 734C 0 Plonor Sum: Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 32 av 38

33 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Handelsnavn Bruksområde Miljøklassifisering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Cleanrig Hp Riggvaskemiddel Gul 3613,2 3613,2 0,0 0,0 12,8 0,0 0,0 402,3 6707,6 1081,5 0,0 0,0 5593,9 1081,5 Jet-Lube Kopr Kote Gjengefett Rød 342,0 0,0 0,0 78,4 5,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 JET-LUBE NCS- 30ECF Gjengefett Gul 735,0 73,5 0,0 0,0 98,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF Gjengefett Gul 77,8 7,8 0,0 0,0 97,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 MEG BOP Plonor 22513, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Stack Magic ECO- F BOP Gul Y , ,5 0,0 0,0 19,5 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum: 43629, ,2 0,0 78,4 234,6 4,4 0,0 402,3 6707,6 1081,5 0,0 0,0 5593,9 1081,5 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 33 av 38

34 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell A-6 Totalt forbruk av kjemikalier i lukket system Handelsnavn Bruksområde Miljøvurdering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Svart Castrol Hyspin AWH-M 15 Hydraulikkolje Svart Castrol Hyspin AWH-M 100 Hydraulikkvæske Svart Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart Sum Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 34 av 38

35 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 35 av 38

36 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Smørbukk Nord Trade Name Function Environmental Classification Concentration [kg/m3] Amount BARAKLEAN DUAL Well Bore Clean Up Chemical Gul 15% in wash pills BARAKLEAN GOLD Detergent Gul 10-20% in seawater BARAVIS Viscosifier Plonor 15 BARAZAN L Viscosifier Gul 5 BAROFIBRE F/M/C Lost Circulation Material Gul in LCM pills BAROLUBE NS Lubricant Gul CFS-511 Lubricant Gul 2 % Citric acid Alkalinity Control Agent Plonor 2 Guar Gum Viscosifier Plonor 5 in sweeps Lime Enhancer, alkalinity Plonor As needed Magnesium Oxide Acidity control Plonor 2 Mono Etylen Glycol (MEG) Hydrate inhibitor Plonor vol% Mica F/M/C Lost Circulation Material Plonor in LCM pills Mo-67 Alkalinity Control Agent Gul 1 Musol Mutual solvent Gul 5 % NF-6 Defoamer Gul 1 OMC-3 Thinner Gul As needed OXYGON Oxygen scavenger Gul 2 Sodium Bicarbonate Alkalinity Control Agent Plonor 2 SOURSCAV Hydrogen Sulfide Scavenger Gul 3 STARCIDE Microbiocide Gul 2 SUSPENTONE OBM Viscosifier Gul 5 SWEEP-WATE Weighting Agent Plonor As needed WALL-NUT (all grades) Lost Circulation Material Plonor in LCM pills Acetic acid Spotting Fluid Plonor As needed BAROLIFT E Sweep Material Plonor 2 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 36 av 38

37 letebrønn 34/10-54 S&A Valemon Nord, Trade Name Function Environmental Classification Concentration [kg/m3] Amount CMC (ALL GRADES) Filtration Control Agent Plonor 5 ESTICLEAN AS-OF Dope Dissolver Gul As needed HYDRO-PLUG NS Lost Circulation Material Plonor As needed SUGAR POWDER Thinner Plonor As needed ULTRALUBE II Lubricant Gul As needed BARAPLUG (ALL GRADES) Bridging Agent Plonor As needed BARABUF Acidity control Plonor 2 BARAZAN Viscosifier Plonor As needed Halad-300L NS Fluid Loss Gul 1 tonne Microbond HT Expansion Agent Plonor As needed Micromax FF Weighting Agent Plonor As needed N-Dril HT Plus Filtration Control Agent Plonor As needed PhenoSeal Coarse Lost Circulation Material Gul 1 tonne Steelseal-400 Lost Circulation Material Plonor As needed WellLife 734-C Tensile Strenght Plonor As needed Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 37 av 38