Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 16/7-11 Knappen AU-TPD D&W ED-00022

Transkript

1 letebrønn 16/7-11 Knappen Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30

2

3 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Målsetting for boreaktiviteten Boring og brønndesign Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkt forbruk, utslipp og deponering av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø Omsøkt forbruk av sorte kjemikalier- Kjemikalier i lukkede systemer Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Oljeholdige brukte kjemikalier Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Brønntesting Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Annet avfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 30

4 1 Sammendrag I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 16/7-11 Knappen i lisens PL 072 B. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym, som opereres av Songa Offshore. Tidligst borestart er estimert til medio februar 2015, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 39 døgn inkludert permanent plugging. Brønnen er lokalisert 3,75 km øst for Sleipner Øst, og 203 km fra nærmeste kyst (Utsira i Rogaland). Vanndypet på brønnlokasjon er ca 80,5 m MSL (±1m). Hovedformålet med er å bekrefte kommersielle ressurser i Triassic Skagerakformasjonen. Letebrønnen er planlagt boret med en vertikal hovedbrønn. Brønnen er planlagt i 4 sekvenser; 36, 26, 17 1/2 og 8 ½ seksjon. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36 og 26 seksjonene og vannbasert borevæske i 17 ½ seksjonen. I 8 ½ seksjonen er det planlagt å bruke oljebasert borevæske. Planlagt boredybde for 8 ½ seksjonen i hovedbrønnen er 2680 m MD. Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 550 og 59 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte boreoperasjonen. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier. For 36 og 26 seksjonene vil borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Borekaks fra 17 ½ blir returnert til overflaten og separert over shaker før det blir sluppet til sjø. Borekaks fra 8 ½ seksjonen returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk fra denne seksjonen. Det er ikke planlagt å gjennomføre brønntest. Miljørisikoen forbundet med boringen av ligger, for alle VØK-kategoriene, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå for den planlagte boreperioden. Det er ikke ventet å finne korallsamfunn eller andre sårbare ressurser på havbunnen. Det er ikke beregnet noen systemer og responstid på grunn av oljetypens uegnethet for mekanisk opptak og kjemisk dispergering. De primære beredskapstiltakene ved et akutt utslipp fra 16/7-11 Knappen vil dermed være overvåking og fjernmåling, samt miljøundersøkelser. Ressurser mobiliseres forøvrig i det omfanget situasjonen tilsier og iht. NOFOs avtaler. Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 30

5 er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Det er ikke gitt spesielle lisensvilkår knyttet til miljørisiko i lisensen. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 30

6 letebrønn 16/7-11 Knappen AU- TPD D&W ED Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn 16/7-11 Knappen er planlagt i posisjon 58º22'52.98"N og 2º04'4.99"E. Brønnen er lokalisert 3,75 km øst for Sleipner Øst, og 203 km til nærmeste kyst (Utsira i Rogaland). Relevante referansebrønner er 16/7-2, 16/7-3, 16/7-5 og 16/7-8 S. Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL072 B. Tabellen nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen. Selskap Prosentandel Statoil Petroleum AS (operatør) 50 % ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 50 % Vanndypet på brønnlokasjon er 80,5 m MSL. Figur nedenfor viser et områdekart for den planlagte letebrønnen. Figur Områdekart for letebrønnen 16/7-11 Knappen. Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 30

7 3.2 Målsetting for boreaktiviteten Hovedformålet med letebrønn 16/7-11 S Knappen er å bekrefte kommersielle ressurser i Triassic Skagerrakformasjonen. 3.3 Boring og brønndesign Brønn 16/7-11 Knappen er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene, vannbasert borevæske i 17 ½ seksjonen og oljebasert borevæske 8 ½ seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av olje- og vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, App A, tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Songa Trym (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Trym er 25 m. Vanndypet på lokasjonen er 80,5 m MSL (±1 m). Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: Hovedbrønn 36 og 26 brønnseksjonene De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet etter behov. Etter boring fortrenges hullet til vektet bentonittvæske. 30 lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 17 ½ brønnseksjon 17 ½ hullseksjonen er planlagt boret med det vannbasert borevæskesystemet Glydril. Dette er et system som er basert på KCl, glykol og polymerer. Kaks og overskuddsborevæske vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Et 13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert til omtrent 300 m over 13 3/8" sko. 8 ½ brønnseksjonen 8 ½ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Versatec. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 30

8 Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret i før brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Figur viser brønnskissen for brønnen. Tabell viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Figur Brønnskisse for Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 30

9 Tabell Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type borevæskesystem Utslipp til sjø Kaks generert Kakshåndtering (utslipp til sjø, sendt til land etc.) OLF faktor Egenvekt / utvasking (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn/m 3 ] 36" 105,5-60 BENTONITE SPUD MUD 165, Utslipp til sjø 3 36" displace 160 Utslipp til sjø 26" 165, BENTONITE SPUD MUD Utslipp til sjø 3 26" displace 250 Utslipp til sjø 17 1/2" GLYDRIL Utslipp til sjø 3 8 1/2" VERSATEC Sendt til land Totalt Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 30

10 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator og annet relevant personell. Det foregår også et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 30

11 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og er basert på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Tabell 4.3-1viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier i forbindelse med boreaktiviteten. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er omtalt i kapittel Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på 16/7-11 Knappen består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier i gul og grønn kategori Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Total mengde grønt stoff Total mengde gult stoff Total mengde rødt stoff Omsøkt forbruk, utslipp og deponering av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder Tabell viser estimat av forbruk, utslipp og deponering av stoff i gul og grønn miljøkategori, fordelt på Y- klassifisering og bruksområder. Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 30

12 Tabell Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød BOP kjemikalier Vaskekjemikalier Gjengefett Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Sementering Slopkjemikalier Totalt Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: GLYDRIL MC (Y1). De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen gule kjemikalier i Y2/Y3-kategori eller røde kjemikalier vil bli benyttet. Oljebasert borevæske: Totalt fem gule kjemikalier er planlagt benyttet, hvorav ett gult Y2 kjemikalie (ONE-MUL) og ett rødt kjemikalie (VERSATROL M). Det vil ikke være utslipp til sjø av denne borevæsken. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke syv kjemikalier i gul kategori, de resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i gul Y2/ Y3 eller rød kategori er planlagt brukt. Riggkjemikalier: Det planlegges å benytte ett gult Y2 kjemikalie i forbindelse med BOP-testing, de resterende riggkjemikaliene er grønne og gul/gul Y1-kategori. Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 30

13 4.3.3 Omsøkt forbruk av sorte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For Songa Trym er hydraulikkoljen, HydraWay HVXA, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Trym, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 30

14 Tabell viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (kg) Estimert forbruk ved utskifning av system (kg) HydraWay HVXA 15 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail Sverige AB 55,5 44, HydraWay HVXA 22 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail Sverige AB 79,5 20, HydraWay HVXA 32 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail Sverige AB 60,5 39, HydraWay HVXA 46 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail Sverige AB Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje 100, Sum Valg av borevæskesystemer 36 og 26 seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er primærplan at 17 ½ seksjonen bores med vannbasert Glydril borevæske. Borekakset separeres over shaker og slippes til sjø sammen med borevæske vedheng. Under boring av 8 ½" seksjonen vil det oljebaserte borevæskesystemet Versatec bli brukt. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for videre prosessering og deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 8 ½ seksjonen. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området. Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i reservoarseksjonene: 8 ½ seksjonen vil bli boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoaret og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Oljebasert borevæske vil gi bedre forutsetninger for å få gode vannprøver av reservoaret som er et av primærobjektivene til brønnen. Tabell A-1 i App A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. Tabell A-2 i App A viser en oversikt over forbruk og deponering av kjemikalier i forbindelse med bruk av oljebasert borevæske. Oljeholdig borevæske/kaks sendes til land for gjenbruk og/eller forsvarlig deponering/behandling. Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 30

15 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Tabell A-3 i App A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved boring av 16/7-11 Knappen er det tatt høyde for følgende sementjobber: 30" lederør og 20 overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B-1 Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 30

16 4.5.3 Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 Slop kjemikalier Songa Trym har installert et sloprenseanlegg som benytter tre kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er to flokkuleringskjemikalier og en emulsjonsbryter. Det er estimert at en mindre andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø. En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i App. A tabell A Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 30

17 4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks i forbindelse med boringen av 16/7-11 Knappen er vist i kapittel 3.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 30

18 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, og planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 39 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sine standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Diesel CO2 CO2 NOx NOx nmvoc nmvoc Dieseldrevne motorer Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn Totalt for 39 døgn Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 30

19 6 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop, blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 30

20 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barriærer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 30

21 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp 8.1 Innledning Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på i Nordsjøen gjennomført en beredskapsanalyse og en miljørisikoanalyse [1]. Miljørisikoanalysen er utført via verktøyet OPERAto for feltet Volve, som ble utviklet av DNV [4]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. Simulert utblåsningsrate og tilhørende sannsynlighet er presentert i Tabell Ratene varierer mellom 700 og 1400 Sm 3 /d. Tabell 8.1-1: Simulert utblåsningsrate, med tilhørende sannsynlighet for raten Section Scenarios Scenario probability Blowout rates*, Surface (Sm 3 /d) Blowout rates*, Seabed (Sm 3 /d) Top penetration 20% ½ Drilling ahead 40% Tripping 40% Sum: 100% Miljørisiko for fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strandhabitat Miljørisikoen er størst i vintersesongen for pelagisk sjøfugl med 7,9 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For kystnær sjøfugl er akseptkriteriet 2,5% i kategorien moderat miljøskade i vintersesongen. Miljørisikoen forbundet med boring av ligger, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå i alle fire sesonger. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boringen av er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. 8.3 Beredskap Sleipnerkondensatet fordamper raskt og emulgerer ikke, og viskositetsøkningen vil derfor være liten. På grunn av lave viskositeter vil Sleipner være lite egnet for mekanisk oppsamling. Stor grad av naturlig dispergering vil kunne forventes ved brytende bølger (vindhastigheter >5m/s). Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 30

22 De primære beredskapstiltakene ved et akutt utslipp fra 16/7-11 Knappen vil dermed være overvåking og fjernmåling, samt miljøundersøkelser. Tabell Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av. Barriere 1 2 Systemer og responstid Barriere 3-5 Systemer og responstid Fjernmåling og miljøundersøkelser Ikke beregnet på grunn av oljetypens uegnethet for mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Mekanisk dispergering med fartøyspropeller kan vurderes om utslipp er nær sensitive områder. Ressurser mobiliseres forøvrig i det omfanget situasjonen tilsier og iht. NOFOs avtaler. System med Fox Tail-skimmere kan vurderes. Ikke beregnet på grunn av oljetypens uegnethet for mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Mekanisk dispergering med fartøyspropeller kan vurderes om utslipp er nær sensitive områder. Ressurser mobiliseres forøvrig i det omfanget situasjonen tilsier og i henhold til NOFOs avtaler. Fjernmåling og miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen hhv. 2 timer (luftovervåking) og 48 timer (miljøundersøkelser). Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 30

23 9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på sjøfugl, bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 30

24 10 Referanser [1]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 16/7-11 Knappen [2]: NOFOs planverk - [3] Norsk Olje & Gass: Veileder for miljørettet beredskapsanalyser [4] DNV (2011). OPERAto Volve. Rapportnr: Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 30

25 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Forbruk Til land Utslipp Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- per per per klassifisering kjemikalie kjemikalie kjemikalie Gul Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Rød Grønn Rød Grønn Rød Y1 Y2 Y1 Y2 Y1 Y2 SODA ASH Alkalinty control agent Grønn BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn BARITE Weighting material Grønn POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn POLYPAC ELV Fluid Loss agent Grønn DUO-TEC NS Viscosifier Grønn GLYDRIL MC Clay inhibition Gul CMC EHV Viscosifier Grønn SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn CITRIC ACID Cement Contamination Grønn Sum Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 30

26 letebrønn 16/7-11 Knappen Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie % av stoff Forbruk Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Rød EDC 95/11 Base oil Gul BENTONE 128 Viscosifier Gul LIME Alkalinty Grønn ONE-MUL Emulsifier Gul CACL2 Salinity Grønn VERSATROL M Fluid Loss agent Rød BARITE Weighting material Grønn SAFE-SOLV 148 Solvent Gul SAFE-SURF Y Surfactant Gul Sum Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 30

27 letebrønn 16/7-11 Knappen Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Grønn CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn CFR-8L Dispersant Gul ECONOLITE LIQUID Extender Grønn GASCON 469 Gas-Control Grønn Halad-350L Fluid Loss Gul Halad-400L Fluid Loss Gul HALAD-99LE Fluid Loss Gul HR-4L Retarder Grønn HR-5L Retarder Grønn MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul NF-6 Defoamer Gul SEM 8 Emulsifier Gul Tuned Light XL Blend series Cement Gul Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn Sum Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 30

28 letebrønn 16/7-11 Knappen Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Grønn Y1 Y2 Y1 Y2 Microsit Polar Vaskemiddel Gul Sum Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett Handelsnavn Funksjon Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Grønn Grønn Gul Y1 Y1 Y2 Y1 Y2 Y2 Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul Jet-Lube Seal-guard ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul Sum Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Grønn Grønn Gul Y2 Y1 Y2 Y1 Y2 Y1 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydraulikkvæske Gul Pelagic Stack Glycol v2 Antifrysemiddel Grønn Sum Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 30

29 letebrønn 16/7-11 Knappen Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av slopkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikalie Til land per kjemikalie Utslipp kjemikalie % av stoff Forbruk Utslipp til sjø TC Surf Emulsjonsbryter Gul Wigoflock AFF Flokkuleringsmiddel Grønn WT-1099 Vannbehandlingskjemikalie Gul Sum Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 30

30 letebrønn 16/7-11 Knappen Vedlegg B Beredskapskjemikalier Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på 16/7-11 Knappen Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering % av stoff Konsentrasjon Grønn Gul Rød kg/m³ Helseklassifisering NOBUG Vektstoffer Gul ltr/m³ Gul NULLFOAM Hindrer tapt sirkulasjon Gul ltr/m³ Grønn OPTISEAL II ph regulerende Grønn kg/m³ Grønn RHEOCHEK Hindrer tapt sirkulasjon Grønn kg/m³ Grønn SAFE-SCAV HSN Skumdemper Gul kg/m³ Rød STAR-LUBE Viskositetsendrende kjemikalier Gul % vol Rød SODIUM BICARBONATE ph regulerende Grønn As needed Grønn CITRIC ACID H2S Fjerner Grønn As needed Grønn CMC EHV Biosid Grønn kg/m³ Grønn G-SEAL Hindrer tapt sirkulasjon Grønn As needed Grønn SAFE-CARB (all grades) Alcalinity control agent Grønn As needed Grønn Ironite Sponge Hindrer tapt sirkulasjon Grønn kg/m³ Grønn Lime Friksjonsreduserende kjemikalier Grønn kg/m³ Gul Ultralube II Viskositetsendrende kjemikalier Gul vol % Grønn Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 30