Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for sidesteg

Transkript

1 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 31

2

3 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Målsetting for boreaktiviteten Boring og brønndesign Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder Planlagt brukte kjemikalier Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og Beredskapsbehov for letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 31

4 1 Sammendrag Letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen, er planlagt i posisjon ,5 N, ,19 E (ED50, UTM 31N). Brønnen er lokalisert nordvest på Utsira høyden, nordvest for Johan Sverdrup og nordøst for Ivar Aasen. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO områder nær borelokasjon. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 112m msl. Brønnen er planlagt boret med Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg i midten av februar Brønnlokasjon ligger i PL 167 Primært formål med letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen prospektet er å påvise økonomisk volum av hydrokarboner i sandsteinsekvenser av trias alder/tidlig jura. Gitt funn av hydrokaboner og påviste volumer av en viss størrelse vil et bli boret til Lille Prinsen prospektet, brønn 16/1-28 A, for å påvise hydrokaboner i tilsvarende formasjoner som i hovedbrønnen. Brønn 16/1-28 S Lille Prinsen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vannbasert borevæske i 12 ¼" seksjonene og oljebasert borevæske i 8 ½"-seksjonen. Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn Lille Prinsen er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 16/2-12 Geitungen fra I miljørisikoanalysen for 16/2-12 Geitungen var det alkekonge i åpent hav som gav høyest utslag i miljørisiko, med 58,7% av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig i vintersesongen. I forbindelse med boring av letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen er det beregnet betydelig lavere utblåsningsrater sammenlignet med 16/2-12 Geitungen. Med ellers sammenlignbare forhold vil dette medføre lavere miljørisiko, og det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen også er innenfor Statoil sine akseptkriterier. Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 31

5 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 31

6 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen, er planlagt i posisjon ,5 N, ,19 E (ED50, UTM 31N). Brønnen er lokalisert nordvest på Utsira høyden, nordvest for Johan Sverdrup og nordøst for Ivar Aasen. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO områder nær borelokasjon. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 112m msl. Brønnen er planlagt boret med Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg i midten av februar Brønnlokasjon ligger i PL 167. Figur 3.1 Områdekart med borelokasjon til letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen i forhold til omkringliggende felt. Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 167 : Selskap Prosentandel Statoil (operatør) 80 % Lundin 20 % Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 31

7 3.2 Målsetting for boreaktiviteten Primært formål med letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen prospektet er å påvise økonomisk volum av hydrokarboner i sandsteinsekvenser av trias alder/tidlig jura. Gitt funn av hydrokaboner og påviste volumer av en viss størrelse vil et bli boret til Lille Prinsen prospektet, brønn 16/1-28 A, for å påvise hydrokaboner i tilsvarende formasjoner som i hovedbrønnen. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 31

8 3.3 Boring og brønndesign Brønn 16/1-28 S Lille Prinsen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vannbasert borevæske i 12 ¼" seksjonene og oljebasert borevæske i 8 ½"-seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til worst case forbruk og utslipp. Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg er 23 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 112 m MSL og 17 1/2 -brønnseksjonene De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36 lederør og 20x13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 12 ¼"-brønnseksjonen Et vannbaserte borevæskesystem er planlagt i disse seksjonene. Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 12 ¼" seksjonen kjøres et 9 7/8" forlengelsesrør. 9 7/8 forlengelsesrør planlegges sementeres tilbake 200 meter. 8 1/2"-brønnseksjon Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæskesystem. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallsbehandling. Overflødig borevæske sendes til land for rekondisjonering og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake. Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 31

9 Sidesteg 16/1-28 A Dersom det påvises hydrokarboner i Lille Prinsen-prospektet er det søkt en opsjon å bore et. Hensikten er da å påvise økt volum i prospektet. 8 ½" seksjonen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som en 8 ½" seksjon med et oljebasert borevæskesystem. 8 1/2"-brønnseksjon En 8 ½" seksjon er planlagt ned til brønnens totale dyp før nødvendig datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake. Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i henholdsvis figur 4.2 og 4.3 for hovedbrønn og. Figur 4.2 viser brønnskissen for brønnen. Planlagt boredyp på 8 ½ -seksjonen er 2140 m RKB MD. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 31

10 Figur 4.3 viser brønnskissen for fra Lille Prinsen. Planlagt totalt dyp for et er 2250 m RKB MD.. Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 31

11 Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Dybde m (MD) Seksjonslengde Utslipp av bore-væske til sjø Hullseksjon Type Kaks generert Kakshåndtering (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn] 42" SW Polymer Mud Sweeps/Displ. Mud/kill mud utslipp til sjø 17 1/2" SW Polymer Mud Sweeps/Displ. Mud/kill mud utslipp til sjø 12 1/4 " KCl/gem/pol utslipp til sjø 8 1/2" Enviromul / OBDF Til land 8 1/2" Sidetrack Enviromul / OBDF Til land P&A - - Enviromul / OBDF Til land Totalt ,0-1890,0 297,6 892,7 - Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 31

12 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals. Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggene som kan være aktuelle for boring av Lille Prinsen. Måleprogrammet er en del av Statoil sitt styringssystem, ARIS. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn og et. Worst case doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg. Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 31

13 Omsøkte forbruksmengder av svarte? kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Lille Prinsen med opsjonelle Kjemikalietype Omsøkt forbruk [tonn] Omsøkt utslipp til sjø [tonn] Total mengde grønt stoff Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) Total mengde gult Y2 stoff 14 0 Total mengde rødt stoff Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde. Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Utslipp stoff i grønn kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg) Forbruk stoff i sort kategori (kg) Bruksområde/tillatelseskategori 104 og og Anslått i OBM Anslått i VBM Anslått i sementkjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått mengde andre bore og brønnkjemikalier Kjemikalier i lukket system Sum kjemikalier Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 31

14 Planlagt brukte kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Det planlegges å bruke en enkel glykolbasert vannbasert borevæske der de gule produktene er GEM GP, NF-6 og Starcide. GEM GP er viktig i borevæska for å hindre at borevæska reagerer med formasjonen det bores i. I tillegg må det tilsettes litt skumdempende kjemikalie samt litt biosid for å hindre bakterievekst. Oljebasert borevæske: Totalt syv gule kjemikalier er planlagt benyttet, to i Y2-kategori (Duratone E og Suspentone). Det er videre kun planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke åtte kjemikalier i gul kategori, ett i Y2-kategori (Halad-350L). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt. Riggkjemikalier: Det planlegges å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori. Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 31

15 4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra Deepsea Bergen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Tabell 5.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig forbruk (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Svart ,5 93, Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Svart ,2 91, Castrol Hyspin AWH-M 15 Hydraulikkolje Svart ,3 95, Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart Sum *Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter. Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 31

16 4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk Topphullsseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 12 1/4 -seksjonen vil stigerør installeres. Ved boring med vannbasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. En enkel glykolbasert borevæske planlegges brukt med en rask nedbrytning av de gule produktene. Borevæska vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter. Ved boring av 8 ½" seksjonen med oljebasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 8 1/2"- seksjonene, både i hovedbrønnen og i et. Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske: 8 ½ -seksjonen i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng. Begrunnelse for bruk av produkt i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet: Geltone II er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 31

17 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For hovedbrønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20 overflaterør x 13 3/8" foringsrør og 9 7/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. For et er det tatt høyde for sementjobb knyttet til 8 ½" samt skillevæsker og tilbakeplugging. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum Forings- og avhengningsrør: 50% av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 20% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilken mengder og konsentrasjoner beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger.. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1 Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 31

18 4.5.3 Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-4. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOPsystemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 31

19 4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte skitne områder inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjonelt er vist i tabell 3.2 i kapittel 3.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 31

20 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 18 tonn per døgn, og en planlagte estimert varighet av operasjon på maksimalt 37 døgn inkludert et eventuelt. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen. Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOxutslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen Diesel CO 2 NO x nmvoc SO x Dieseldrevne motorer Mengde forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgiftsforskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] Forbruk og utslipp per døgn 18 3, , ,005 0,1 0, ,018 Anslått for 37 døgn 666 3, ,665 Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen Utslippsfaktor Estimert utslipp Kilde nmvoc [tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmvoc [tonn] CH4 [tonn] Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25 Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 31

21 6 Avfallshåndtering Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 31

22 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 31

23 8 Miljørisiko og Beredskapsbehov for letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen Miljørisiko- og beredkspsanalysen for boring av letebrønn Lille Prinsen [1] er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 16/2-12 Geitungen fra 2012 [2]. En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse er presentert i tabell nedenfor. Sammenligning av parametre for referanseanalyse Parameter Kriteriet Lille Prinsen Geitungen Sammenligning Geografisk lokasjon Oljetype Sannsynlighet for utslipp Utblåsningsrate Potensiell maksimal varighet av utblåsningen Sannsynlighetsfordeling sjøbunn/overflate < 50 km fra sammenlignet felt/operasjon Tilsvarende eller kortere levetid på sjø Tilsvarende eller lavere Tilsvarende eller lavere Tilsvarende eller lavere Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere 58 58' 22" N ' 44" Ø 58 53' 04" N ' 18" Ø Avstand ca 15 km OK Ivar Aasen Glitne Ok (838 kg/m 3 ) (864 kg/m 3 ) 1,26E-04 1,23E-04 Ok (Exploration well, vanlig oljebrønn) 2340 Sm 3 /d vektet 8000 Sm 3 /d OK rate overflate 7500 Sm 3 /d Sjøbunn OK 75/25 75/25 OK I miljørisikoanalysen for 16/2-12 Geitungen var det alkekonge i åpent hav som gav høyest utslag i miljørisiko, med 58,7% av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig i vintersesongen. I forbindelse med boring av letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen er det beregnet betydelig lavere utblåsningsrater sammenlignet med 16/2-12 Geitungen. Med ellers sammenlignbare forhold vil dette medføre lavere miljørisiko, og det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 16/1-28 S Lille Prinsen også er innenfor Statoil sine akseptkriterier. Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 6 Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 31

24 fjordsystem og 8 kystsystem, med responstid på 17 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 21 strandrenselag med responstid på 17 døgn. Beredskapen i barriere 1 og 2 er beregnet ut fra utblåsningsrate og oljetype fra Lille Prinsen (2340 m 3 /d, Ivar Aasen olje), mens barrierer 3-5 er satt konservativt til det samme som for Geitungen (7625 m 3 /d, Glitne-olje). Beredskapen i barriere 3-5 bestemmes i en stor grad ut fra mengde olje som når kysten. Det er ikke er gjort nye oljedriftsimuleringer for Lille Prinsen. Utblåsningsraten for Lille Prinsen er betydelig lavere enn for Geitungen. Glitne-oljen har også lenger levetid på sjø enn Ivar Aasen olje. Det er vurdert som en konservativ tilnærming å videreføre beredskapskravet i barriere 3-5 fra Geitungen på Lille Prinsen. Kravene til beredskap er oppsummert i tabellen nedenfor: Krav til beredskap i hver barriere for Lille Prinsen Barriere 1 og 2 bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 4 NOFO-systemer Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Barriere 3 og 4 bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 6 Kystsystem og 8 Fjordsystem, responstid på 17 døgn Barriere 5 - strandrensing Systemer og responstid Totalt behov for kapasitet tilsvarende 21 strandrenselag. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 17 døgn. Fjernmåling og miljøundersøkelser Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 31

25 10 Referanser [1]: Statoil (2017) Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen [2]: DNV GL (2012) Oljedrift og miljørisiko for letebrønn 16/2-12 Geitungen i Nordsjøen Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 31

26 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 31 Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Baracarb Bridging agent Plonor Barazan Viscosifier Plonor Barite Weighting material Plonor OCMA Bentonite Viscosifier Plonor Citric Acid ph regulator Plonor Dextrid E Fluid loss control Plonor GEM GP Shale inhibitor Gul Potassium Chlliride Shale inhibitor Plonor Lime ph regulator Plonor NF-6 Defoamer Gul PAC-L Fluid loss control Plonor PAC RE Fluid loss control Plonor Soda Ash ph regulator Plonor Sodium bicarbonate Calcium treatment Plonor Starcide Biocide Gul Steelseal Bridging agent Plonor Sum:

27 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Baracarb Bridging agent Plonor Barite Weighting agent Plonor Calcium Chloride Salt Plonor Driltreat Emulsifier Plonor Duratone E Fluid loss control Gul EZ MUL NS Emulsifier Gul Geltone II Viscosifier Rød Lime Alkalinity Plonor Suspentone Viscosifier Gul Clairsol base fluid Gul Barakleam Dual casing cleaner Gul BARAKLEAN Gold soap Gul Starcide Biocide Gul Sourscav H2S Scavenger Gul Sugar Cement retarder Plonor Sum: Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 31

28 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Plonor CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Plonor Plonor Cement Class G with EZ-Flo II Cement CFR-8L Dispersant Gul , ,6 70,2 124,8 ECONOLITE LIQUID Extender Plonor Plonor GASCON 469 / GASCON 469G Gas-Control Halad-350L Fluid Loss Gul , , , Halad-400L Fluid Loss Gul , , , ,53 42, ,64708 HR-4L Retarder Plonor HR-5L Retarder Plonor MicroSilica Liquid Gas-Control Plonor MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul NF-6 Defoamer Gul ,5743 7, ,2 324, , , RM-1NS Cement Additive Plonor SEM 8 Emulsifier Gul SEM-1205 Cement spacer Gul , , , , Tuned Spacer E plus Spacer Additive Plonor Sum: , , ,576 Grønn Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 31

29 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Handelsnavn Bruksområde Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Microsit polar Riggvaskemiddel Gul JET-LUBE NCS-30ECF Gjengefett Gul JET-LUBE HPHT THREAD COMPOUND Gjengefett Gul Pelagic Stack Glycol V2 BOP Plonor Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate BOP Gul Sum: Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 31

30 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for Vedlegg B Tabell B-1 Beredskapskjemikalier Trade Name Function Environmental Classification Concentration [kg/m3] Criteria for use BARAKLEAN DUAL Well Bore Clean Up Chemical Gul 15% in wash pills Well clean-up from OBM BARAKLEAN GOLD Detergent Gul 10-20% in seawater Rig wash from OBM BARAVIS Viscosifier Plonor 15 Viscosify divalent brines BARAZAN L Viscosifier Gul 5 Liquid viscosifier in LCM BAROFIBRE F/M/C Gul Lost circulation Lost Circulation Material pills BAROLUBE NS Lubricant Gul Lubricant CFS-511 Lubricant Gul 2 % Brine lubricant Citric acid Alkalinity Control Agent Plonor 2 Reduce ph in WBM Guar Gum Viscosifier Plonor 5 in sweeps Viscosify sweeps Lime Enhancer, alkalinity Plonor As needed ph modifier Magnesium Oxide Acidity control Plonor 2 ph buffer in WBM Mono Etylen Glycol Hydrate inhibitor Plonor vol% Prevent hydrates (MEG) in LCM Mica F/M/C Plonor Lost circulation Lost Circulation Material pills Mo-67 Alkalinity Control Agent Gul 1 Increase ph Musol Mutual solvent Gul 5 % Break OBM emulsion NF-6 Defoamer Gul 1 Reduce foam in WBM OMC-3 Thinner Gul As needed Rheological modifier OXYGON Oxygen scavenger Gul 2 Remove oxygene from packer fluids and kill pills Sodium Bicarbonate Alkalinity Control Agent Plonor 2 Treat cement contamination in WBM SOURSCAV Hydrogen Sulfide Scavenger Gul 3 Scavenge H2S Stop bacterial growth in WBM and packer STARCIDE Gul 2 Microbiocide fluids SUSPENTONE OBM Viscosifier Gul 5 Barite suspension agent SWEEP-WATE Weighting Agent Plonor As needed Weighted sweeps in LCM WALL-NUT (all grades) Plonor Lost Circulation Material pills Lost circulation Acetic acid Spotting Fluid Plonor As needed Stuck pipe BAROLIFT E Sweep Material Plonor 2 Hole cleaning sweeps CMC (ALL GRADES) Filtration Control Agent Plonor 5 Viscosify seawater ESTICLEAN AS-OF Dope Dissolver Gul As needed Remove dope from drill pipe HYDRO-PLUG NS Lost Circulation Material Plonor As needed Lost circulation SUGAR POWDER Thinner Plonor As needed Thin cement slurry Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 31

31 16/1-28 S Lille Prinsen med opsjon for ULTRALUBE II Lubricant Gul As needed WBM lubricant BARAPLUG (ALL Plonor GRADES) Bridging Agent As needed Bridging agent in saturated salt systems BARABUF Acidity control Plonor 2 ph buffer in WBM BARAZAN Viscosifier Plonor As needed Hi-vis pills PhenoSeal Lost Circulation Gul As needed Lost circulation Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 31