Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristinfeltet, PL148B/199

Transkript

1 av brønn 6406/2-S-1 H på Kristinfeltet, Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 32

2

3 Innhold 1 Innledning Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Reservoarforhold Boring og brønndesign Biologiske ressurser Plankton Kaldtvannskoraller Sjøfugl og pattedyr Korallforekomster og risikoreduserende tiltak Korallforekomster ved Kristin S-template Vurdering av korallforekomster omkring Kristin S-template Risikoreduserende tiltak for påvirkning på koraller Ankring på Kristin S-template Forbuk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapprtering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkte svarte kjemikalier Omsøkte røde kjemikalier Omsøkte gule kjemikalier Væske over dypsatt plugg Valg av kjemikalier Kompletteringsvæske Hjelpekjemikalier Riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Oljeholdige brukte kjemikalier Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Brønntesting Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 32

4 6 Avfallshåndtering Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Annet avfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko Beredskap Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 32

5 1 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H i lisens PL134B/199. Hovedformålet med operasjonen er å bytte øvre komplettering for å gjenopprette primærbarrieren i brønnen. I tillegg planlegges det å bytte ventiltre. Før rekompletteringen kan starte, må gass og kondensat separeres ut og brennes over brennerbom. Det er kun gule og grønne kjemikalier som planlegges brukt under operasjonen. Prosjektet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Scarabeo 5, med en estimert varighet på 87 døgn. Oppstart av operasjon er estimert til 9 september I forbindelse med tidligere operasjoner og legging av rørledninger på Kristinfeltet, ble det oppdaget koraller i området. På grunn av endrede krav med hensyn på koraller de siste årene, ble det gjennomført en korallsurvey rundt brønnlokasjon og Kristin S template. Hovedformålet var å få generert kart med høyere oppløsning enn tidligere for å avdekke korallforekomstene i området 2 x 2km rundt template. Som bakgrunn for søknaden referes det til Plan For Utbygging, anlegg for drift av Kristin [1], med tilhørende konsekvensutredning [2] fra De miljømessige konsekvenser av de planlagte utslippene er vurdert sammen med Statoils planer for behandling og kontroll av planlagte utslipp. Miljørisiko i forbindelse med akutte oljeutslipp er i varetatt i miljørisikoanalysen for feltet [3], og ansett som akseptabel i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Søknaden gir en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalie og utslipp til luft i forbindelse med rekompletteringen av brønn 6406/2-S-1 H på Kristinfeltet. 1.1 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 5 av 32

6 2 Generell informasjon 2.1 Beliggenhet og lisensforhold Kristinfeltet ligger på Haltenbanken i Norskehavet ca. 240 km fra kysten av Midt-Norge. Feltet ligger i blokkene 6506/11 og 6406/2 og strekker seg over lisensene PL134B og PL199. Vanndypet varierer mellom 240 og 370 m. Figur 2.1 viser feltets plassering i forhold til nærtliggende olje-og gassefelt. Eiere av feltet kommer frem av Tabell 2.1. Kristin-plattformen kom på plass i 2005, med oppstart av produksjon samme år. Feltet er bygget ut med et produksjonsanlegg under vann med brønnstrømsoverføring til en halvt nedsenkbar produksjonsplattform. Prosessen leverer olje og rikgass. Oljen stabiliseres før den pumpes via rørledning til Åsgard C lagerskip. Gassen tørkes for vann før den sendes for eksport via Åsgard Transport rørledning til Kårstø for viderebehandling til salgsgass og lette væskeprodukter. I juli 2009 ble brønner fra Tyrihansfeltet innfaset på Kristin. Figur 2.1 Kristinfeltet Tabell 2.1: Rettighetshavere på Smørbukk Nord pr. mars 2013 Selskap Andel Statoil ASA 55,29 % Petoro AS 19,57 % ExxonMobil E&P Norway 10,87 % Eni Norge 8,24 % Total E&P Norge 6,00 % Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 6 av 32

7 2.2 Reservoarforhold Brønnen S-1 H på Kristin er komplettert for produksjon fra reservoarenhetener i Garn og Ile formasjonene, og befinner seg i et område med initielt høyt trykk og høy temperatur. Brønnen var derfor ved initiell komplettering klassifisert som en HPHT (High Pressure High Temperature) brønn som krever spesiell teknologi og har strengere krav til kjemikalier enn «vanlige» felt. Brønnen er nå sterkt depletert og ny komplettering vil ha et vesentlig lavere designtrykk. Maksimalt reservoartrykket pr i dag er 330bar (inkludert usikkerhetsfaktor), og temperaturen ligger på 160 C. 2.3 Boring og brønndesign Rekompletteringen av 6406/2-S-1 H på Kristinfeltet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 5 som opereres av Saipem. Operasjonen er estimert til å ha en varighet på 87 døgn, med oppstartsdato satt til 9 september På grunn av en lekkasje i brønnen ble det installert en dypsatt plugg for å gjenopprette barrierene i brønnen. Dette ble utført av et lett brønnintervensjonsfartøy i mai Ved bruk av borerigg under omsøkte operasjon, skal den gamle kompletteringsstrengen trekkes ut, og erstattes med en ny. I tillegg planlegges det å skifte ventiltre på brønnen. Deretter vil den dypsatte pluggen trekkes og brønnen settes tilbake i produksjon. Det vil ikke være boring under operasjonen, og dermed ingen utslipp av kaks. Væske over den dypsatte pluggen må sirkuleres ut før rekompletteringen kan starte. Gass og kondensat separeres ut av væsken over testanlegget og brennes over brennerbom. Det referers til kapittel 5 for ytterligere informasjon om utslipp til luft. Resten av væsken vil bli sendt til land som avfall. Det henvises til kapittel 4.4 for ytterligere informasjon omkring væske over plugg. Til operasjonen vil det benyttes kompletteringsvæske med kun gule og grønne kjemikalier. Brønnen har vært i produksjon, og væsken som benyttes kan være kontaminert med hydrokarboner. All væske tas derfor til rigg og sendes til land som avfall. Det refereres til kapittel 4 og vedlegg A for ytterligere informasjon omkring forbruk og utslipp av kjemikalier. 2.4 Biologiske ressurser Plankton Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 7 av 32

8 Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer Kaldtvannskoraller De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet m dyp. Utenfor Trønderlagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle. Potensielle trusler på koraller som følge av boreoperasjoner kommer hovedskalig fra partikulære utslipp eller fra kollisjon med anker eller ankerkjettinger. Det henvises til kapittel 3.2 for ytterligere infomasjon om risikoreduserende tiltak i forbindelse med rekomplettering av Kristin S-1 H Sjøfugl og pattedyr Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 8 av 32

9 3 Korallforekomster og risikoreduserende tiltak 3.1 Korallforekomster ved Kristin S-template Koraller er identifiset og kartlagt på Kristinfeltet fra tidligere prosjekter. På grunn av endrede krav med hensyn på koraller de senere årene, ble det gjennomført en mer detaljert korallsurvey rundt brønnlokasjon med sidesøkende sonar og høyoppløselig multistrål ekkolodd. Hovedformålet var å få generert kart med høyere oppløsning enn tidligere for å avdekke korallforekomster i et området med utstrekning 2 x 2km rundt Kristin S-template. Undersøkelsen fra korallsurvey restulterte i detaljerte topografiske havbunnskart med en oppløsning på 0.5 x 0.5 m. Kartet gir et godt bilde av potensielle korallstrukturer. Noen få ekstra strukturer ble identifisert sammenlignet med tidligere undersøkelser. Høyoppløselig kart med koraller over Kristin S-template er vist i Figur Figur 3.1 Korallkart fra Kristin S-template med oppløsning 0,5 x 0,5 m. Blå firkant viser posisjon på rigg med tilhørende ankerspread. Rosa markeringer viser potensielle korallstrukturer. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 9 av 32

10 3.2 Vurdering av korallforekomster omkring Kristin S-template Korallforekomstene i området rundt Kristin S-template er inspisert visuellt for å vurdere tilstanden til de mulige forekomstene. Basert på den visuelle inspeksjonen er hver enkelt korallforekomst vurdert etter «guideline for visuell kartlegging og verdivurdering» fra NOG [4]. Tettheten av Lophliarev er realtivt lav, dog er de fleste revene i god befatning. De største koloniene finnes helt vest i kartet gitt i Figur 3.1. Store deler av revene består av levende Lopheliakolonier, og etter NOG sin klassifisering av koraller er mange av disse klassifisert til å være i god eller perfekt tilstand. I forbindelse med revene finnes også rike korallskoger med forskjellige arter bløtkoraller. Som vist i Figur 3.1 finnes to korallstrukturer nært det symmetriske ankerspreddet som ble benyttet ved tidligere operasjon. Den ene forekomsten ligger i nordvestlig retning og er en stein med 3 enkeltvise bløtkoraller. Den andre ligger i sørvestlig retning og er en stein med en liten bløtkorall og en svamp. Ved å zoome inn i kartet kan man se merke etter ankerkjettinger i havbunnen fra forrige oppankring, og at forekomstene går klar av disse. Det er ikke observert Lopheliarev i umiddelbar nærhet av symmetrisk ankerspread. 3.3 Risikoreduserende 2 tiltak for påvirkning på koraller Under rekomplettering av Kristin S-1 H vil det ikke være boring eller generering av kaks, og all væske som tas ut fra brønn sendes til land for destruksjon. Det vil derfor ikke være utslipp av partikulært materiale under operasjonen. Potensiell risiko for skade på koraller under rekoplettering av Kristin S-1 H kan komme av kollisjon med anker eller ankerkjettinger. Grunnet den lave tetteheten av koraller rundt ankerspread, anser Statoil det som ikke nødvendig å gjennomføre en «Best-fit» ankringsanalyse. Korallforekomstene er i et håndterbart antall, og det vil ikke være noe problem å legge anker og kjettinger i god avstand fra disse. I en Best-fit ankringsanalyse vil et anker eller kjetting som ligger meter fra en korallforekomst få laveste risiko. Statoil vil derfor legge anker og kjettinger slik at korallene går klar med minimum 30 meter. Endelig ankringsanalyse gjennomført i henhold til Ptil s Innretningsforskriften 63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift 6-17 vil ikke være klar før det nærmer seg operasjon. Alle korallfunn vil ligge som hinder i denne analysen, og sikre at anker og kjettinger holder 30 meter avstand til alle koraller. Analysen kan ettersendes ved ønske. 3.4 Ankring på Kristin S-template For rekomplettering av Kristin 6406/2-S-1 H har Statoil gjort en evaluering på benyttelse av dynamisk posisjonerende (DP) rigg fremfor tradisjonell oppankring. Grunnet operering i reservoarseksjon og aktivitet på relativt grunnt vanndyp, anser Statoil risikoen for en utblåsning noe høyere ved bruk av DP. Dersom en rigg mister hovedkraft og DP er satt ut av funksjon, vil riggen driftes av lokasjon. Ved grunnt vanndyp vil en liten avdrift være nok til at stigerøret knekkes, og en utblåsning kan skje. På større havdyp, hvor stigerøret er mye lengre, vil bevegelsen på overflaten ha mindre påvirkning. Som vist i Figur 3.2, vil en rigg uten hovedkraft og DP kunne ha driftet såpass langt fra lokasjon etter 57 sekunder, at det allerede da er fare for at stigerør skal knekke. Den korte reaksjonstiden personale har i et slikt tilfelle er Statoils argumentasjon for at det er ønskelig å benytte tradisjonell oppankring på dette prosjektet, og dermed Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 10 av 32

11 redusere risiko for en potensiell utblåsning. Korallforekomstene nært ankerspread er også så få, at det ikke vil være noe problem legge anker og kjettinger i god klarering av disse. Figur 3.2 viser en tiltenkt situasjon hvor en rigg har mistet hovedkraft og DP mens den er koblet til en brønn på 365 meters dyp. Etter 57 sekunder har riggen kommet så langt på avdrift at stigerøret har fått en vinkel på 7,6 grader, og kan knekke. Utfallet vil være en utblåsning hvis ikke riggen klarer å koble seg av i tide. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 11 av 32

12 4 Forbuk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2 Kontroll, måling og rapprtering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 12 av 32

13 riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier og forbruk og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er beregnet for rekomplettering av en produksjonsbrønn, og er basert på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 4.2. Tabell 4.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder. Utslipp til sjø i forbindelse med rekomplettering av Kristin S-1 H vil være: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder Totalt bore og brønnkjemikalier og riggkjemikalier for rekomplettering av Kristin S 1 H Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Omsøkte svarte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.2 er registrert i NEMS Chemicals. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 13 av 32

14 Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Aktuell skjebne for utskiftede produktvolumer vil være avhengig av muligheter og tillatelser for den enkelte innretning/det enkelte felt det opereres på. For Scarabeo 5 er hydraulikkoljene Shell Tellus S2V32 og S2V100 identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr. installasjon pr.år, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. I tillegg er Shell Tellus S2V46 identifisert til å potensielt overstige 3000kg ved en eventuell utskiftning. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Scarabeo 5, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av systemene. En oversikt over forbruk av kjemikalier i lukkede system over 3000kg pr.installasjon pr.år er gitt i vedlegg A, Tabell A-4. De omsøkte produktene er innhold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon % andel miljøfarge Estimert Produkt Funksjon Leverandør System volum årlig Svart Rød Gul Grønn forbruk Tellus (T32) S2V32 Hydraulikkoljer Shell Tellus S2V100 Hydraulikkoljer Shell Tellus (T46) S2V46 Hydraulikkoljer Shell Opsjon ved utskiftning Hydraulikkoljer Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 14 av 32

15 4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier Det er ikke planlagt å benytte kjemikalier med rød miljøklassifisering under rekompletteringen av Kristin S-1 H Omsøkte gule kjemikalier Alle produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under miljøkategorien gule Y1, som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. Tabell 4.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder. Tabell 4.3 Estimert forbruk av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Y1 Y2 Y3 Y1 Y2 Y3 Anslått kompletteringskjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått i kjemikalier i lukkede system Totalt gule kjemikalier for rekomplettering av Kristin S 1 H Væske over dypsatt plugg Opprinnelig var hele annulus fylt med 1,03 SG packerfluid bestående av 30/70 monoetylenglycol og drillvann. I tillegg var det tilsatt 4kg/m 3 oksygen fjerner (Oxygon) som viser gul (Y1) miljøklassifisering. På grunn av lekkasjen inn til annulus vil væsken over den dypsatte pluggen være en blanding av packerfluid og brønnvæsker (gass, kondensat og formasjonsvann). Fraksjonene i væsken over plugg er derfor ukjent, og sendes til land som avfall. Mengden gass og kondensat som separeres over testanlegget vil bli beregnet under brenning over brennerbom. 4.5 Valg av kjemikalier Kompletteringsvæske I planlagt kompletteringsvæske vil det kun benyttes gule Y1 og grønne kjemikalier. Det vil ikke være utslipp til sjø av kompletteringsvæske da denne kan være kontaminert med hydrokarboner fra brønnen. Væsken sendes til land som avfall. En oversikt over kjemikalier i kompletteringsvæske er gitt i vedlegg A, tabell A-2. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 15 av 32

16 4.5.2 Hjelpekjemikalier Det henvises til kapittel for informasjon om kjemikalier i lukkede systemer. Ut over dette er det ikke planlagt brukt andre hjelpekjemikalier Riggkjemikalier Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-3. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). Gjengefett Gjengefett med gul Y1 miljøklassifisering vil bli brukt ved sammenkobling av foringsrør. Det vil ikke være utslipp av gjengefett da all væske sendes til land som avfall. Vaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under operasjon hvor væskevolum skal sendes til land, vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er om søkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med grønn eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i vedlegg B, tabell B Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 16 av 32

17 4.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann Vann fra skitne områder sendes til sloptank og renset av riggens Rena renseunit fra Oiltools før utslipp til sjø. De resterende mengdene som ikke kan renses til under 30 ppm vil sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet til sjø Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er Brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. 4.6 Utslipp av borekaks Det vil ikke bli generert kaks under rekomplettering av denne brønnen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 17 av 32

18 5 Planlagte utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering, drift av kjeler samt avbrenning av gass og kondensat fra Scarabeo Utslipp ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Scarabeo 5 er estimert til ca. 22 tonn per døgn. Til drifting av kjeler benyttes i snitt 6 tonn Diesel pr. døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. NOGs standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen ved forbrenning av Diesel til kraftgenerering og kjel Dieseldrevne motorer Dieselforbruk og utslipp ved kraftgenerering Månedlig Diesel mengde Totalt Diesel forbruk CO 2 CO 2 NO x NO x nmvoc nmvoc SO x SO x OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp [tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] , ,73 0,07 46,83 0,005 3,345 0,0028 1,8732 Dieselforbruk og utslipp i kjel ,17 575,355 0,0036 0, ,0028 0,5082 Dieselforbruk og utslipp på Smørbukk Nord ,09 47,48 3,35 2, Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting over rigg etter endt rekomplettering av brønnen. Dog vil det stå hydrokarboner over den dyptsatte pluggen som må sirkuleres ut av brønnen via testeanlegget. Gass og kondensat vil bli separert ut og ført til brennerbom for brenning på Scarabeo 5. Det antas at tubing og annulus vil bestå av 90 m 3 gass og kondensat. Beregnet utslipp av klimagasser til luft ved brenning over brennerbom er gitt i Tabell 5.2. NOGs standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft av de ulike klimagassene. Mer nøyaktig tall for brente mengder vil bli registrert og rapportert i årsrapport. Tabell 5.2 Estimert utslipp til luft ved brenning av gass og kondensat fra Scarabeo 5 Dieseldrevne motorer Gass og kondensat CO 2 CO 2 NO x NO x nmvoc nmvoc CH4 CH4 SO x SO x OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp Utslipp ved forbrenning av gass og kondensat Totalt utslipp til luft fra brenning av gass og kondensat m3 [kg/kg] [kg] [kg/kg] [kg] [kg/kg] [kg] [kg/kg] [kg] [kg/kg] [kg] 90 2,34 210,6 0,012 1,08 0, ,0054 0, ,0216 0, , ,6 1,08 0,0054 0,0216 0,0002 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 18 av 32

19 5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet [5] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 19 av 32

20 6 Avfallshåndtering NOG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop, er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører». Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.2 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 20 av 32

21 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barriærer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Det er gjennomført en fullstendig miljørisikoanalyse for Kristinfeltet i 2009 av DNV [3] Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med aktivitet på feltet og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Analysen omfatter boring, komplettering, produsenter og andre brønnoperasjoner. Den planlagte aktiviteten er dermed dekket av gjeldende miljørisikoanalyse. Beredskapsanalysen for Kristin ble oppdatert i 2012 [6]. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning og er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFOsystemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [7] og NOGs veileder [8]for miljørettede beredskapsanalyser. 8.1 Miljørisiko Årlig risiko er målt mot Statoils feltspesifikke akseptkriterier for hver skadekategori. Årlig risiko utgjør hhv. 0,1 % av akseptkriteriet for mindre miljøskade, 0,38 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade og 0,03 % av akseptkriteriet for betydelig miljøskade. Risikoen for alvorlig miljøskade er tilnærmet lik null ( % av akseptkriteriet). Miljørisikoen ansees som veldig lav, og ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 21 av 32

22 8.2 Beredskap Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning finnes i oljevernberedskapsanalyse for Kristinfeltet, og er oppsummert i Tabell 8.1. Det er satt krav om 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 18 timer. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 1 kystsystem (type A eller B) og 1 fjordsystem (type A eller B) innen 228 timer. Etablert beredskap på Kristinfeltet vil være dekkende for den planlagte aktiviteten. Tabell 8.1 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for operasjoner på Kristinfeltet Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav dimensjonerende hendelse Systemer og responstid Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 18 timer. Antall og type systemer i 2 NOFO-systemer barrieren Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone dimensjonerende hendelse Systemer og responstid 2 systemer innen 228 timer Antall og type systemer i 1 kystsystem (type A eller B) og 1 fjordsystem (type A eller B) barrieren Fjernmåling og miljøundersøkelser Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen Akutt forurensning skal oppdages innen 12 timer etter hendelsen fra undervannsinnretningene tilknyttet feltet Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 8.3 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte aktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 22 av 32

23 9 Referanser 1. Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin - Del 1 2. Plan for utbygging, anlegg of drift av Kristin - Del 2 Konsekvensutredning 3. Miljørisikoanalyse Haltenbanken Kristin Feltet /1270FAT-3 Rev. 01, DNV Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals. DNV report /12NCQKD-2 5. Oljeindustriens Landsforening, Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. 6. Beredskapsanalyseakutt forurensning Kristin. Statoil NOFOs planverk OLF (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyser Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 23 av 32

24 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 24 av 32

25 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Tabell A-1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori Utslipp stoff i gul kategori Y1 Y2 Y3 Y1 Y2 Y3 Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori Forbruk stoff i sort kategori Utslipp stoff i sort kategori Anslått I kompletteringskjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått i kjemikalier i lukkede system Bore og brønnkjemikalier for rekomplettering av Kristin S 1 H Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 25 av 32

26 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i kompletteringsvæsken Handelsnavn Bruksområde Miljøvurdering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Baracarb (all grades) Bridging/LCM Plonor , ,0 BaraKlean Dual Surfaktant Gul ,3 42, ,8 9614,3 BaraKlean Gold Surfaktant Gul ,0 70,0 1350,0 3150,0 Barolift E Sweeping agent Plonor ,0 450,0 CFS 511 Friksjonsreduserende Gul ,0 78,1 4938, ,3 MEG Hydrat inhibitor Plonor , ,0 NaCl Brine 1.20sg Basevæske Plonor , ,0 NF-6 Defoamer Gul ,6 7,4 1041,4 83,6 Oxygon ph regulerende Gul ,0 3000,0 0,0 Sodium Bicarbonate ph regulerende Plonor , ,0 Starcide Biosid Gul ,0 1500,0 0,0 SteelSeal Bridging/LCM Plonor , ,0 Sum ,8 798, , ,1 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 32

27 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Scarabeo 5 Handelsnavn Bruksområde Miljøvurdering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Microsit Polar Riggvaskemiddel Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentration BOP væske Gul MEG Antifrysemiddel i BOP væske Plonor Jet-Lube Seal-Guard ECF Gjengefett Gul Molykote G-Rapid Plus Paste Gjengefett Gul RenaClean A Kjemikalie for olje i vannrensing Gul RenaClean B Kjemikalie for olje i vannrensing Gul Sum Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 32

28 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Tabell A-4 Totalt forbruk av kjemikalier i lukket system på Scarabeo 5 Handelsnavn Bruksområde Miljøvurdering Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Tellus (T32) S2V32 Hydraulikkolje Svart Tellus S2V100 Hydraulikkolje Svart Tellus (T46) S2V46 Hydraulikkolje Svart Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje Svart Sum Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 32

29 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 32

30 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Kristin S-1 H Trade Name Function Environmental Classification Concentration [kg/m3] Amount BARAKLEAN DUAL Well Bore Clean Up Chemical Gul 15% in wash pills BARAKLEAN GOLD Detergent Gul 10-20% in seawater BARAVIS Viscosifier Plonor 15 BARAZAN L Viscosifier Gul 5 BAROFIBRE F/M/C Lost Circulation Material Gul in LCM pills BAROLUBE NS Lubricant Gul CFS-511 Lubricant Gul 2 % Citric acid Alkalinity Control Agent Plonor 2 Guar Gum Viscosifier Plonor 5 in sweeps Lime Enhancer, alkalinity Plonor As needed Magnesium Oxide Acidity control Plonor 2 Mono Etylen Glycol (MEG) Hydrate inhibitor Plonor vol% Mica F/M/C Lost Circulation Material Plonor in LCM pills Mo-67 Alkalinity Control Agent Gul 1 Musol Mutual solvent Gul 5 % NF-6 Defoamer Gul 1 OMC-3 Thinner Gul As needed OXYGON Oxygen scavenger Gul 2 Sodium Bicarbonate Alkalinity Control Agent Plonor 2 SOURSCAV Hydrogen Sulfide Scavenger Gul 3 STARCIDE Microbiocide Gul 2 SUSPENTONE OBM Viscosifier Gul 5 SWEEP-WATE Weighting Agent Plonor As needed WALL-NUT (all grades) Lost Circulation Material Plonor in LCM pills Acetic acid Spotting Fluid Plonor As needed BAROLIFT E Sweep Material Plonor 2 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 30 av 32

31 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Trade Name Function Environmental Classification Concentration [kg/m3] Amount CMC (ALL GRADES) Filtration Control Agent Plonor 5 ESTICLEAN AS-OF Dope Dissolver Gul As needed HYDRO-PLUG NS Lost Circulation Material Plonor As needed SUGAR POWDER Thinner Plonor As needed ULTRALUBE II Lubricant Gul As needed BARAPLUG (ALL GRADES) Bridging Agent Plonor As needed BARABUF Acidity control Plonor 2 BARAZAN Viscosifier Plonor As needed Halad-300L NS Fluid Loss Gul 1 tonne Microbond HT Expansion Agent Plonor As needed Micromax FF Weighting Agent Plonor As needed N-Dril HT Plus Filtration Control Agent Plonor As needed PhenoSeal Coarse Lost Circulation Material Gul 1 tonne Steelseal-400 Lost Circulation Material Plonor As needed WellLife 734-C Tensile Strenght Plonor As needed Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 32

32 av brønn 6406/2-S- H på Kristinfeltet, Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 32 av 32