Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg AU-TPD D&W ED-00027

Transkript

1 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

2

3 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Reservoarforhold og mål for aktiviteten Boring og brønndesign Biologiske ressurser Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkte sorte kjemikalier Omsøkte røde kjemikalier Omsøkte gule kjemikalier Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Brønntesting Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko Beredskap mot akutt oljeforurensning Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 30

4 1 Sammendrag Brønnen ligger i den sørvestlige delen av Nykhøgda i Vøringsbassenget og ca 222 km fra land som er Røst i Nordland. Brønnen 6706/12-3 Roald Rygg er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene (42 og 17 ½ seksjonene) og vannbasert borevæske i 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. Statoil søker om opsjon til å bruke oljebasert borevæske i 12 ½ og 8 ½ seksjonene. 6706/12-3 Roald Rygg er forventet å inneholde gass og ikke olje, men da man ikke kan utelukke at det kan forekomme noe olje har Statoil vurdert at Kristin-kondensatet er mest representativ oljetype for denne brønnen. Miljørisikoanalysen[1] er utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6706/12-1 Snefrid fra 2008[7]. Da denne referanseanalysen er fra 2008 og utført med OILTRAJ modell for oljedriftsmodellering, samt grunnet oppdatering av naturressursdata, er funnene i referanseanalysen verifisert med en sjekk mot miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen fra 2013[2]. Miljørisikoen for referansebrønnen 6706/12-1 Snefrid ligger for alle VØK-bestander og VØK-habitat godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike sesongene. Miljørisikoen for er forventet å være vesentlig lavere enn referanseanalysen grunnet betydelige lavere rater og en lettere nedbrytbar oljetype. Det kan derfor konkluderes at miljørisikoen forbundet med boring av 6706/12-3 Roald Rygg er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Basert på dimensjonerende scenarie for 6706/12-3 Roald Rygg er det beregnet et behov for 2 NOFO-system i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario med mekanisk oppsamling. Tabell 8.2 viser Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av. Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjon dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy evt vannkanoner (FIFI) på fartøy kunne være en aktuell strategi for bekjempning i de første timene. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt. Nærmere detaljering av fartøyer og systemer vil beskrives i beredskapsplanen. Beregnet responstid for første system med dagens fartøy/utstyrs-plassering er 11 timer og fullt utbygd barriere (2 systemer) innen 28 timer Kristin kondensat har godt potensial for kjemisk dispergering og denne tiltaksmetoden bør vurderes ved en eventuell hendelse. Effekten av dispergeringsmidler kan bli noe redusert ved flere dagers forvitring på sjøen, men i praksis vil bruk av dispergeringsmidler alltid ha potensiale for Kristin. Dispergeringsmidlet Dasic NS er brukt i alle dispergerbarhetstester i forvitringsstudiet for Kristin kondensatet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 30

5 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 30

6 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Brønnen ligger i den sørvestlige delen av Nykhøgda i Vøringsbassenget og ca 222 km fra land som er Røst i Nordland. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg har posisjon bredde 67 04'05.66" N og lengde 06 43'54.55" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 602. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 1289 m ± 5 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 602 fremgår av Tabell 3.1. Figur 3.1: Lokasjon for, PL 602. Tabell 3.1: Rettighetshavere på Roald Rygg Selskap Andel Statoil Petroleum AS 30 % Centrica Norge AS 20 % Petoro AS 10 % Rocksource Exploration Norway AS 10 % Atlantic Petroleum 10 % Wintershall Norge As 10 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 30

7 3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten Primært formål med letebrønn 6706/12-3 er å påvise hydrokarboner i Nise-formasjonen, kritt alder. Det er forventet gass i reservoaret. Topp reservoar i Nise-formasjonen er prognosert på 2380 m TVD MSL. Et sekundært formål med brønnen er å teste hydrokarbonpotensialet i Kvitnos Sandsteiner, også disse av kritt alder. Reservoartrykket estimeres til å ligge rundt 320 Bar og reservoartemperatur på ca 60 C for Kvitnos som har høyest trykk og temperatur. 3.3 Boring og brønndesign Primærplan for brønn 6706/12-3 Roald Rygg er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (42 og 17 ½ seksjonene) og vannbasert borevæske i 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. Statoil søker om opsjon til å bruke oljebasert borevæske i 12 ½ og 8 ½ seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, Vedlegg A, tabell A-1 og oljebasert borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, Vedlegg A, tabell A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er ca m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: Pilothull Lokasjonen for letebrønn 6706/12-3 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull. 42 og 17 1/2 brønnseksjon De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. 36 lederør og 20 x 13 3/8 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert. 12 1/4 og 8 1/2 brønnseksjonene i hovedbrønn 12 ¼" seksjonen er det planlagt å benytte det vannbasert borevæskesystemet Glydril. For 8 ½" seksjonen er det planlagt å benytte dypvannsversjonen av den samme borevæsken, Glydril DW (deep water), denne er spesielt utviklet for dypvannsbrønner der fare for hydratdannelse er tilstede. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 12 1/4 seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9 5/8 forlengelsesrør som vil bli sementert. Til slutt bores en 8 1/2 seksjon til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2 seksjonen. Brønnen blir permanent plugget og forlatt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 30

8 Dersom hydrokarboner påvises i Nise-formasjonen er hullstørrelsen begrenset til 8 ½" hull eller mindre for å unngå for høye dreperater for en eventuell avlastningsbrønn. Utblåsningsratene med 8 1/2'' seksjon gjennom begge reservoarene ved funn er lave. Bruk av oljebasert boreslam vil bli vurdert i 12 ¼" og 8 ½" seksjonene. Oljebasert boreslam har bedre egenskaper med tanke på leireinhibering sammenlignet med et vannbasert system. Dette kan bidra til å redusere sannsynligheten for hullproblemer. Endelig valg av boreslam vil derfor bli tatt ut fra en totalvurdering i den videre planleggingsfasen. Det er derfor inkludert oversikt over massebalanse og borekaks også for et oljebasert slamsystem. Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 1/2 seksjonen er 3420 m MD, dersom det ikke påvises hydrokarboner i Kvitnos, er planlagt boredybde ± 3120 mmd. Figur 3.2 viser brønn-skissen av beskrevet boreplan. Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks for primærplan inklusiv opsjon for oljebasert slam i de to nederste seksjonene. Hullseksjon Dybde m (MD) (fratil) Seksjonslengde Type Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering OLF faktor Egenvekt/ utvasking [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn/m 3 ] BENTONITE SPUD 42" 72 MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT Utslipp til sjø 3 MUD 17 1/2" BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT 1960 MUD utslipp til sjø /4" GLYDRIL utslipp til sjø /4" Contingency 2301 OBM 341 OBM Sendt til land 3 8 1/2" GLYDRIL DW Utslipp til sjø 3 8 1/2" Contingency 3420 OBM 1119 OBM Sendt til land 3 Totalt WBS Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 30

9 Well: 6706/ WELL SCHEMATIC Field: Roald Rygg All depths refer to RKB. Rig: Transocean Spitsbergen Nise and Kvitnos exposed RKB-MSL: 40.0 m LOT / HOLE CASING TOC/TOL CSG SHOE FIT SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS CENTRALIZERS TVD MD TVD MD MD [SG] RKB Seabed " " Interval: 1329m -1401m 1401 Type: 553 lbs/ft, X-56, RL-4 HC Drift: 31,225" Sea bed Sea bed Sea bed Sea bed x 13 3/8" Interval: 1329m -1950m /2" 1960 Type: 72 lbs/ft, P-110, Vam TOP TBA Drift: 12,258" Interval: 1329m -2300m /4" /8" Type: 53,5 lbs/ft, P-110, Vam TOP TBA 2301 Drift: 8,508" /2" 3420 N/A TBA 3420 OH Nise Kvitnos Figur 3.2 Brønnskisse for 3.4 Biologiske ressurser Bunnforhold og bunnfauna Havdypet ved 6706/12-3 Roald Rygg er 1289 m MSL. Havbunnen heller svakt 0,4 mot nord-nordvest og består av vanlig konsolidert leire. Ingen større objekter eller andre obstuksjoner er observert på havbunnen fra analyse av 3D seismiske data. Serpent undersøkelser fra referansebrønner i området viser imidlertid ikke tegn til særlig sårbare miljøressurser [3] [4]. Fisk De viktigste artene i henhold til den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet, er sil, torsk, sei og hyse [8] Torsk og sild er vurdert til de viktigste gytebestandene med hensyn til den planlagte boreaktiviteten. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 30

10 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med sin virksomhet på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 30

11 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og prognoser for væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk fra boreriggen. Tabell 4.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 4.2. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Roald Rygg består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP-væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp til sjø Total mengde grønt stoff Total mengde gult Y1 stoff Total mengde gult Y2 stoff Total mengde rødt stoff (Opsjon) Omsøkte sorte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 30

12 Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For riggen, er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 32, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et normalt forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. To Castro oljer er også tatt med med et potensiale til å overstige 3000 kg pr. år pr. innretning. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om tillatelse til forbruk av liter som omfatter normalt årlig forbruk. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon Prosentandel miljøfarge Estimert Produkt Funksjon Leverandør forbruk Svart Rød Gul Grønn (l) Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91, Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International Petroleum 6,4 93, Company Ltd Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93, Sum Omsøkte røde kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier med rød miljøklassifisering i forbindelse med mulig oljebasert boring i 12 ½ - og 8 ½ -seksjonene. Tabell 4.3 viser estimat av forbruksmengden av stoff i rød miljøklassifisering Omsøkte gule kjemikalier Tabell 4.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 30

13 Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbruk Utslipp Grønn Forbruk stoff Gul Y1 Gul Y2 Rødt Grønn Utslipp stoff BOP kjemikalier 15,6 15,4 11,8 3,8 0,0 0,0 11,7 3,6 0,0 0,0 Vaskekjemikalier 10,2 10,2 8,9 1,3 0,0 0,0 8,9 1,3 0,0 0,0 Gjengefett 0,20 0,02 0,00 0,20 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 Vannbasert borevæske 2206,7 1044,8 2081,3 125,4 0,0 0,0 990,4 54,4 0,0 0,0 Oljebasert borevæske (Opsjon) 1987,3 0,0 852,9 982,5 102,2 49,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Sementering 776,9 224,3 768,3 3,7 4,9 0,0 222,1 0,9 1,3 0,0 Slop rensing 8,9 3,3 8,3 0,6 0,0 0,0 2,7 0,6 0,0 0,0 Totalt 5005,7 1298,0 3731,4 1117,5 107,1 49,7 1235,9 60,8 1,3 0,0 Gul Y1 Gul Y2 Rødt Alle produktene som planlegges sluppet ut i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul/y1 med unntak av to sementkjemikalier som inneholder en andel i miljøkategori gul Y2. En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Vannbasert borevæske Det er planlagt å bruke et gult produkter, Glydril MC, i borevæsken. De resterende produktene i borevæska er grønne PLONOR-kjemikalier. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i Y2/Y3-kategori. Oljebasert borevæske Ved opsjon for oljebasert boring, planlegges det bruk av de to røde produktene VG SUPRIME og Versatrol M. All oljebasert borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk eller avfallsbehandling hvis denne ikke lar seg gjenbruke. Sementkjemikalier Det er planlagt å bruke et dispergerings kjemikalie med gul Y2-miljøklassifisering for sementjobbene. I tillegg er det et kjemikalie for å hindre væsketap i en sementjobb som inneholder en liten andel gul Y2. Disse produktene er i følge leverandør nødvendig for operasjonen. De resterende produktene er i grønne plonor kjemikalier og produkter i miljøklasse gul Y1. Riggkjemikalier Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/y1-miljøklassifisering. 4.4 Valg av borevæskesystemer 42 - og 17 1/2 -seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). KCL/glykol (Glydril) vannbasert borevæske vil bli etterlatt i hullet etter ferdig boret seksjon for å stabilisere hullet. Dette vil bli fortrengt til sjø i forkant av boring av neste seksjon. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol (Glydril) vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 30

14 returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Tabell A-1 i Vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For 6706/12-3 Roald Rygg er det tatt høyde for primærjobbene 36" lederør, 20 x13 3/8" overflaterør, 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø etter primærplan med vannbasert boring. Oljespacer vil bli sendt til land som slop. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull. Tilbakeplugging av brønnen I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 30

15 4.5.2 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i tabell 4.3. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Overskytende gjengefett ved oljebasert boring vil gå til land sammen med den oljebasert kaks eller borevæske. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved vannbasert boring. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5. Vaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Drenasjevann-rensekjemikalier Transocean Spitsbergen har drenasjevann renseanlegg installert og det vil være behov for å bruke noe kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er et flokkuleringskjemikalie og et phregulerende kjemikalie, begge i gul miljøklasse. Det er estimert at en mindre andel av flokkuleringsmiddelet vil følge vannfasen til sjø mens all forbruk av ph-regulerende kjemikalier ventes å følge vannfasen til sjø. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-7. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 30

16 4.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. 4.7 Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra drenasjevann renseanlegg ombord. En oversikt over kjemikalier brukt i forbindelse med rensing av oljeholdig vann, finner en i Vedlegg A, tabell A 7. Den totale miljøgevinsten vil være stor når en kan behandle oljeholdig vann om bord og redusere mengden avfall som sendes til land, selv om en vil ha et lite forbruk og utslipp av gule kjemikalier i prosessen. De resterende mengdene som ikke kan behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte kjemikailer som er oljeforurenset og som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. 4.8 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks er vist i Tabell 3.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 30

17 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har en estimert varighet på 35 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne motorer Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nm VOC nm VOC Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 42 3, ,007 0,29 0,07 2,94 0,0028 0,12 0,005 0,21 Totalt for 35 døgn ,29 102,90 4,12 7, Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 30

18 6 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren: SAR, Norsk Gjenvinning, Halliburton, Wegeland Halsvik og Franzefoss. Avfallskontraktør for det spesifikke feltet/installasjon, vil avhenge av baselokasjon. Det er en boreavfallskontraktør og en vanlig avfallskontraktør per base. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Etter at riser er satt, vil vannbasert borekaks fra de nedre seksjonene gå til sjø over shaker. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 30

19 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 30

20 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt oljeforurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskapskapasitet for den planlagte aktiviteten er satt ut fra beregnet antall NOFO-systemer nødvendig for mekanisk oppsamling ved dimensjonerende utblåsningsrate. Statoil sitt minimumskrav til responstid for første NOFO system er innen 5 timer eller best oppnåelig responstid for beredskapsfartøy til borelokasjon. Responstidskrav for fullt utbygget barriere 1 og 2 er satt ut fra best oppnåelig responstid gitt gjeldende plassering av og tilgang til NOFO systemer. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFO [5] og Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veileder [6] for miljørettede beredskapsanalyser. For utfyllende informasjon om miljørisiko og beredskap for Roald Rygg, se vedlagt dokument, «Miljørisiko- og beredskapsanalyse for» [1]. 6706/12-3 Roald Rygg er forventet å inneholde gass og ikke olje, men da man ikke kan utelukke at det kan forekomme noe olje har Statoil vurdert at Kristin kondensatet er mest representativ oljetype for denne brønnen. Denne miljørisikoanalysen[1] er utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6706/12-1 Snefrid fra 2008[7]. Da denne referanseanalysen er fra 2008 og utført med OILTRAJ modell for oljedriftsmodellering, samt grunnet oppdatering av naturressursdata er funnene i referanseanalysen verifisert med en sjekk mot miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen fra 2013[2]. 8.1 Miljørisiko Miljørisikoen for referansebrønnen 6706/12-1 Snefrid ligger for alle VØK-bestander og VØK-habitat godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike sesongene. Miljørisikoen for er forventet å være vesentlig lavere enn referanseanalysen grunnet betydelige lavere rater og en lettere nedbrytbar oljetype. Det kan derfor konkluderes at miljørisikoen forbundet med boring av 6706/12-3 Roald Rygg er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 30

21 8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning Basert på dimensjonerende scenarie for 6706/12-3 Roald Rygg er det beregnet et behov for 2 NOFO-system i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario med mekanisk oppsamling. Tabell 8.2 viser Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av. Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjon dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy evt vannkanoner (FIFI) på fartøy kunne være en aktuell strategi for bekjempning i de første timene. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt. Nærmere detaljering av fartøyer og systemer vil beskrives i beredskapsplanen. Beregnet responstid for første system med dagens fartøy/utstyrs-plassering er 11 timer og fullt utbygd barriere (2 systemer) innen 28 timer Kristin-kondensat har godt potensial for kjemisk dispergering og denne tiltaksmetoden bør vurderes ved en eventuell hendelse. Effekten av dispergeringsmidler kan bli noe redusert ved flere dagers forvitring på sjøen, men i praksis vil bruk av dispergeringsmidler alltid ha potensiale for Kristin. Dispergeringsmidlet Dasic NS er brukt i alle dispergerbarhetstester i forvitringsstudiet for Kristin kondensatet. Tabell 8.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjons dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy og evt vannkanoner (FIFI) på fartøy være en aktuell strategi for bekjempning innledningsvis. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt. Kapasitet tilsvarende 2 NOFO-systemer Første system innen 11 timer, fullt utbygd barriere innen 28 timer Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid Fjernmåling og miljøundersøkelser Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 3 og 4 da det ikke forventes stranding Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 3 og 4 da det ikke forventes stranding - Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 30

22 9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 30

23 10 Referanser 1. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for. 2. DNV (2012) Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet Rapport Nr / 14O7JZ Serpent, Asterix Visit Report, September Serpent, Haklang Visit Report, Januar NOFOs planverk OLF/NOFO (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyser 7. DNV (2008) Miljørisikoanalyse for letebrønn 6706/12-1 Snefrid i PL218 Rapport Nr Brude et al., 2002 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 30

24 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 30

25 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Utslipp per kjemikalie % av stoff Gul Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Grønn Grønn Y1 Y2 Y1 Y2 Y1 Y2 SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 5,8 3, ,8 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 135,0 135, ,0 0,0 0,0 135,0 0,0 0,0 Barite (All grades) Weighting material Grønn 444,8 310, ,8 0,0 0,0 310,5 0,0 0,0 POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 209,0 119, ,0 0,0 0,0 119,7 0,0 0,0 Polypac R/UL/ELV Fluid Loss agent Grønn 36,3 15, ,3 0,0 0,0 15,9 0,0 0,0 DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 12,9 6, ,9 0,0 0,0 6,2 0,0 0,0 GLYDRIL MC Clay inhibition Gul 125,4 54, ,0 125,4 0,0 0,0 54,4 0,0 MONOETHYLEN GLYCOL Clay/Hydrate inhibition Grønn 226,4 69, ,4 0,0 0,0 69,9 0,0 0,0 SODIUM CHLORIDE Clay/Hydrate inhibition Grønn 979,2 302, ,2 0,0 0,0 302,4 0,0 0,0 CMC POLYMER (All Grades) Viscosifier Grønn 13,0 13, ,0 0,0 0,0 13,0 0,0 0,0 SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 9,5 7, ,5 0,0 0,0 7,0 0,0 0,0 CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 9,5 7, ,5 0,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Sum 2206,7 1044,8 2081,3 125,4 0,0 990,4 54,4 0,0 Forbruk Utslipp Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 30

26 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Utslipp per kjemikalie % av stoff Gul Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Rød Grønn Rød Grønn Rød Y1 Y2 Y1 Y2 Y1 Y2 EDC 99 DW Base oil Gul 939,8 0, ,0 939,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 VG-PLUS Viscosifier Gul 49,7 0, ,0 0,0 49,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 VG SUPRIME Viscosifier Rød 24,9 0, ,0 0,0 0,0 24,9 0,0 0,0 0,0 0,0 BENTONE 128 Viscosifier Gul 24,9 0, ,9 0,0 24,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 LIME Alkalinty Grønn 41,4 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ONEMUL Emulsifier Gul 20,7 0, ,0 6,9 13,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ONEMUL NS Emulsifier Gul 20,7 0, ,0 6,0 14,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Calcium Chloride Powder (All Grades) Salinity Grønn 82,9 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 VERSATROL M Fluid Loss agent Rød 24,9 0, ,0 0,0 0,0 24,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Barite (All Grades) Weighting material Grønn 584,3 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SAFE-SOLV 148 Solvent Gul 25,0 0, ,0 25,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SAFE-SURF Y Surfactant Gul 6,0 0, ,2 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sodium Chloride Brine Weighted base fluid Grønn 120,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% Hydrat inhibition Grønn 22,2 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 1987,3 0,0 852,9 982,5 102,2 49,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Forbruk Utslipp Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 30

27 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn B18 - Antisedimentation Agent B18 Funksjon Anti-settling / GasBLOC Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) Forbruk stoff % av stoff (tonn) Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Y1 Gul Y2 Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn 47,2 10,4 100,00 0,00 0,00 47,20 0,00 0,00 10,40 0,00 0,00 B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 Dispersant Grønn 4, ,00 0,00 0,00 4,10 0,00 0,00 0,50 0,00 0,00 B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Spacer Grønn 0,60 0,25 100,00 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,25 0,00 0,00 B213 Dispersant Dispersant Gul 14,3 4 69,57 0,00 30,43 9,95 0,00 4,35 2,78 0,00 1,22 B298 - Fluid Loss Control Additive B298 Fluid Loss Grønn 2, ,00 0,00 0,00 2,30 0,00 0,00 0,30 0,00 0,00 B411 - Liquid Antifoam B411 Liquid Antifoam Gul 2,30 0,64 0,00 100,00 0,00 0,00 2,30 0,00 0,00 0,64 0,00 D31 - BARITE D31 Barite Grønn 100, ,00 0,00 0,00 100,80 0,00 0,00 37,80 0,00 0,00 D75 - Silicate Additive D75 Extender Grønn 19, ,00 0,00 0,00 19,50 0,00 0,00 7,30 0,00 0,00 D077 - Liquid Accelerator D077 Accelrator Grønn 16,90 4,70 100,00 0,00 0,00 16,90 0,00 0,00 4,70 0,00 0,00 D81 - Liquid Retarder D81 Retarder (Low-Mid Temp) Grønn 1,4 0,2 100,00 0,00 0,00 1,40 0,00 0,00 0,20 0,00 0,00 D168 - UNIFLAC* L D168 UNIFLAC Gul 4,30 0,50 80,58 19,42 0,00 3,46 0,84 0,00 0,40 0,10 0,00 D193 Fluid Loss Additive D193 Fluid loss Gul 14,20 2,80 92,22 4,19 3,59 13,09 0,60 0,51 2,58 0,12 0,10 D907 - Cement Class G D907 G-cement Grønn 302,5 54,7 100,00 0,00 0,00 302,50 0,00 0,00 54,70 0,00 0,00 B Special Deepwater Blend Special Deepwater blend Grønn 246,5 100,2 100,00 0,00 0,00 246,50 0,00 0,00 100,20 0,00 0,00 Sum 776, , ,307 3,730 4, ,118 0,854 1,318 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 30

28 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Y1 Gul Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Y2 Y1 Gul Y2 Cleanrig HP Vaskemiddel Gul 10,2 10,2 87,2 12,8 0,0 8,89 1,30 0,00 8,89 1,30 0,00 Sum 10,2 10, ,9 1,3 0,0 8,9 1,3 0,0 Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- Handelsnavn Funksjon kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 Y2 Y2 Y2 Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,15 0,015 1,1 98,9 0,0 0,002 0,153 0,0 0,000 0,015 0,0 Jet-Lube Seal-guard ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,04 0,004 2,4 97,6 0,0 0,001 0,043 0,0 0,0001 0,004 0,0 Sum 0,20 0, ,003 0,196 0,0 0,000 0,020 0,0 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Grønn Grønn Gul Y2 Y1 Y2 Y1 Y2 Y1 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydraulikkvæske Gul 6,2 6,0 39,47 60,5 0,0 2,45 3,75 0,00 2,38 3,65 0,00 Pelagic Stack Glycol v2 Antifrysemiddel Grønn 9,4 9,4 100,0 0,0 0,0 9,37 0,00 0,00 9,37 0,00 0,00 Sum 15,6 15, ,8 3,8 0,0 11,7 3,6 0,0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 30

29 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av sloprensekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljø - klassifisering Forbruk kjemikalie Utslipp kjemikalie Grønn % av stoff Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Forbruk Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Utslipp til sjø Pax XL 60 Flokkuleringsmiddel Gul 6,0 0,4 99,6 0,4 0,0 6,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 MO- 67 ph regulering Gul 2,9 2,9 80,0 20,0 0,0 2,3 0,6 0,0 2,3 0,6 0,0 Sum 8,9 3,3 8,3 0,6 0,0 2,7 0,6 0,0 Gul + Y1 Gul Y2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 30

30 letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Roald Rygg Miljø- % av stoff Handelsnavn Funksjon Konsentrasjon klassifisering Grønn Gul Y1 NOBUG Micro biocide Gul ltr/m³ NULLFOAM Defoamer Gul ltr/m³ OPTISEAL II Lost Circulation Material Grønn kg/m³ RHEOCHEK Thinner Grønn kg/m³ Safe-Scav HSN Hydrogen sulphide scavanger Gul kg/m³ Star-Lube Lubricant Gul % vol SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn As needed CITRIC ACID Cement Contamination Grønn As needed Lime Alkalinity for H2S treatment Grønn kg/m³ Ironite Sponge H2S scavenger Grønn kg/m³ Calcium Carbonate (All grades) Lost Circulation / Bridging Grønn As needed CMC POLYMER (All Grades) Viscosifier Grønn kg/m³ G-Seal / G-Seal Fine Lost Circulation Grønn As needed SAFE-CARB (All Grades) Lost Circulation Grønn As needed FORM-A-PLUG II Lost Circulation Gul /- 280 kg/m³ D956 - Class G - Silica Blend D956 LCM Lost Circulation Grønn As needed B323 - Surfactant B323 Water-wetting agent Gul 7 93 As needed U66 - Mutual Solvent U66 Water-wetting agent Gul As needed Ultralube II Lubricant Gul vol % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 30