E BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE. Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse.

Transkript

1 Fv. 542 Hollundsdalen - Stokkabekken E-1 E BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og 026 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier. Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

2 Side E2 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. Det er utsatt polygonpunkter i området som grunnlag for utsetting og utmåling. Disse anses som feilfrie ved overtakelse av anleggsområdet, hvoretter entreprenøren har det fulle ansvar. Entreprenøren må sørge for sikring og ev. supplering av polygonpunkter og fastmerker etter behov. Entreprenøren må selv sørge for å etablere, måle inn og koordinatbestemme nye punkter hvis punktene blir fjernet. Entreprenøren plikter å holde vedlike alle fastmerker, avstandsbolter, retningsbolter, mv. slik at byggherren til enhver tid kan føre kontroll med stikkingen og arbeidets korrekte utførelse. Ved kontrollstikking skal byggherren ha fri adgang, og det skal legges til rette slik at arbeidet kan foregå uhindret av den vanlige drift. Entreprenøren vil få utlevert digitale vegmodeller (VIPS) for alle profillinjer i Euref. Entreprenøren må selv beregne og ta ut nødvendige stikningsdata. I tillegg vil det for konstruksjoner bli gitt koordinater (x,y,z) på tegninger. d) Måleresultater og beregninger for supplerende grunnlagspunkter skal forelegges byggherren for kontroll. Kravet til relativ nøyaktighet mellom punktene som benyttes ved utsetting, skal ikke være dårligere enn 1: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

3 Side E3 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11.3 Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. c) Målebrev og dokumentasjon av innmålinger skal utarbeides fortløpende og senest 2 uker etter at arbeidene på en prosess eller element er utført. Målebrevene skal godkjennes og signeres av begge parter. Skjema/oppsett for målebrev skal godkjennes av byggherren før det tas i bruk Teknisk kontroll c) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. RS Kontroll av veganlegget Prosessen omfatter også all egenkontroll av materialer og utførelse av veganlegget. e) Kontroll og dokumentasjon av asfaltarbeid skal også utføres i samsvar med teknologirapport Akkumulert Hovedprosess 1 :

4 Side E4 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Entreprenøren skal selv gjennomføre en egenkontroll som sikrer at uførelsen er i henhold til kontraktsdokumentene. Når kontrollen er foretatt, rapportes til byggherren og eventuelle måleresutater oversendes byggherren omgående i forbindelse med i takt med levering av avdragsnota for utført arbeid. Byggherre vil kontrollere utførelsen i den grad han finner det nødvendig. Dette overflødiggjør ikke entreprenørens egenkontroll. Byggherren vil utføre den materiellkontroll han finner nødvendig som en kontroll av entreprenørens prøveresultat. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sluttdokumentasjon veganlegg Prosessen omfatter leveranse av digitale data til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank). Som minimum skal følgende leveres: RS C - Geometridata G - Drenering H - VA I - El og tele L - Skilt og oppmerking For alle veger skal minimum senterlinje, kantlinjer, asfaltkanter, grøfter og skjæringstopp/fyllingsfot/murtopp/murfot skal det leveres måledata. I tillegg: kummer (dren, VA, kabel) grøfter/rørstrekk med knekkpunkt (dren, VA, kabel) skiltstolper andre stolper innenfor areal eid av Statens vegvesen konstruksjoner dokumentasjon på geometrisk kontroll. c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB. SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f. eks. Akkumulert Hovedprosess 1 :

5 Side E5 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i Euref89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. d) Det stilles ikke krav til målemetode, men nøyaktigheten skal generelt være bedre enn 5 cm i grunnriss og høyde. For klart definerte objekter som veg, bru, kummer og lignende skal nøyaktigheten være bedre enn 5 cm. Ledningsdata angis med den nøyaktigheten som kreves ved utsetting av det aktuelle objektet. e) Der plandata benyttes, skal kontroll ha vist at nevnte nøyaktighet tilfredsstilles. 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 Rigg og midlertidige bygninger c) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. RS Prosessen omfatter også: Kostnader med eventuell leie og/eller erverv av område skal inkluderes. Vedlikehold og brøyting av riggområde og alle anleggsveger, utføres av entreprenøren. Anbyder skal holde møterom for møter med minimum 6 sitteplasser og ett sett med aktuell bygeplantegninger. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

6 Side E6 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 12.5 Miljøtiltak i byggefasen Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også miljøtiltak i forbindelse med "Stokkavatnet" som ligg ved Auto Service Innvær på nordsida av vegen ved campinghyttene. "Stokkavatnet" er i dag drikkevannskjelde for bensinstasjonen og husa rundt bensinstasjonen. Entreprenør skal ta spesielt særlig hensyn til dette under byggeperioden. Prosessen omfatter også bekken ved pr.350 som fører ut til "Selsvatnet". Denne må og takest særlig hensyn til i forhold til forureining. c) Det skal legges ut ca 200m oljelenser med langt skjørt. Prosessen kommer til annvendelse etter skriftleg avtale med byggherre. Plassering avtales i samråd med byggherre. RS 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også utarbeiding av detaljerte faseplaner for all trafikkavvikling med kjøretøy og gangtrafikk, for de ulike arbeidsfasene der anleggsvirksomheten kommer i konflikt med offentlig eller private veger og plasser, og bygging av underganger. Prosessen omfatter også leie, montering og drift av trafikklys på midlertidige omkjøringsveger samt fjerning av eksisterende vegmerking. Akkumulert Hovedprosess 1 :

7 Side E7 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER På eksisterende fylkesveg kan det påregnes innsnevring av kjørebanen til ett felt etter godkjenning av byggherren. c) Alle gang- og kjørearealer som blir berørt av entreprenørens virksomhet i anleggsperioden (gjelder både private og offentlige arealer), skal sikres mot anleggsvirksomheten. Adkomster til eksisterende hus i området skal holdes åpne i hele anleggsperioden. Midlertidige gangvegar må utformes iht. krav om universel utforming. Før trafikken slippes forbi anleggsområdet etter sprenging skal entreprenøren utføre de tiltak som er nødvendig for å hindre steinnedfall på vegen. Langs anleggsområder hvor trafikken skal opprettholdes skal vegen holde vedlikeholdsmessig tilfredsstillende standard. Dette gjelder også utenom arbeidstid. Det må påregnes jevnlig vedlikehold av toppdekke, asfalt. Stenging kan skje med inntil 30 minutter etter godkjenning av byggherren. Vegstenging må ikke utføres før kl 0900 og mellom kl Evt omkjøringveger må ha tilfredstillende toppdekke, slaghull i øvrige kjøreveger må utbedres jevnlig Skilt må fundamenteres / avstives på en forsvarlig måte, ikke være til hinder for gangtrafikk eller siktsoner. Rengjøres etter behov. Fartsgrensene forbi anleggsstedene blir avgjort i forbindelse med arbeidsvarslingsplan. 15 RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

8 Side E8 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Leverings- og behandlingsavgifter på godkjent deponi, inkluderes på alle prosesser under Riving og fjerning av kummer, stikkrenner/kulverter og rørledninger Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som nærmere angitt. Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Prosessen gjelder rørledninger/stikkrenner som utgår eller erstattes med nye. Samlet mengde rørledning som skal fjernes ca 80 m. Rørledninger og kummer mm leveres til godkjent deponi. Evt deponiavgift skal være inkludert. Se tegning GH som viser eksisterende anlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. RS Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. Prosessen gjelder fast dekke på eksisterende veger, der ny veg skal gå over i eksisterende veg. Samt tilpassinger til lokalveger og gangveger. c) Tykkelse varierer Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². m 295 Prosessen gjelder fast dekke på eksisterende veger, der ny veg skal erstatte eksisterende veg. Massene skal i størst mulig grad gjenbrukes, se prosess Akkumulert Hovedprosess 1 :

9 Side E9 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Opplasting og borttransport av eventuelle overskudds rivingsmasser til godkjent deponi og eventuelle tippavgifter inngår i prosessen. All dokumentasjon og godkjennelse for deponi skal overleveres byggherre c) Tykkelse varierer. Rv 542 Hollundsdalen - Stokkabekken Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Prosessen gjelder eksisterende vegrekkverk, guardrail, langs Fv 542 mellom ca profil samt rør-rekkverk ved profil Riving og fjerning av skilt c) Entreprenør overtar skilt, eventuelt fraktes de til godkjent deponi. Skilt som er uten skade og der tilsvarende skilt skal nyttes på nytt anlegg kan gjenbrukes. Byggherren skal godkjenne skilt som gjenbrukes. Skilt av varierende størrelse. evt. eksisterende fundament og stolper overtakesr av entreprenør. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk Riving og fjerning av diverse støttemurer Prosessen omfatter fjerning av støttemur og refuge i busslomme ved Bømlo industrier. m 100 stk 20 b) Støttemur ved adkomstveg i profil 400 er en betongmur med høyde ca 2 meter, og lengde ca 20 meter. c) Alt rivningsafall er entreprenør sitt ansvar og kostnad å anvende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

10 Side E10 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Riving og fjerning av busskur og garage Prosessen omfatter fjerning busstopp, 2 stk treskur ved Hollundsdalen og ved Bømlo industrier. I tilegg så skal tregarage høgre side profil: 455 rives og fjernes. Rivningsafall leveres til godkjent deponi. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. 16 FLYTTING OG OMLEGGING RS Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Flytting av busskur Omfatter flytting av hus med tomte- og grunnmursarbeider som angitt. Kostnad angis som rund sum. Prosessen gjelder midlertidig flytting/lagring og ny montering av busskur som idag står ved Hollundsdalen (betongskur) og Esso i Stokkabekken c) Bussskurene flyttes og monteres på nytt etter at busslommen er ombygget på anvist sted (Stokkabekken) av byggherre. Skurene flyttes/gjenmonteres med fundament. Etablering av fundamentgrop på avrettet steinfylling inngår. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk Flytting, omlegging og midlertidig vann og avløpshåndtering av private vann- og avløpsledninger, brønner stk 2 Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, må entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Hovedprosess 1 :

11 Side E11 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Prosessen omfatter også tilbakeføring av avløpsledninger til den stand dei var i før anlegget startet. Dette pga at infrastruktur rundt nytt avløpsnett ikkje er klart enda. Prosessen omfatter også eventuelle midlertidige anlegg. c) Eksisterende vann- og avløpsledninger skal holdes i drift så lenge som muligt. Dersom dette er umuligt skal midlertidige vann- og avløpsanlegg etableres. Det stilles strenge krav til etablering av midlertidig anlegg. Brudd, nedsatt vannkvalitet og vannmengde er ikkje akseptabelt. Midlertidig anlegg må derfor legges slik at den ikkje blir utsatt for anleggsarbeider som pågår. Det er entreprenørens ansvar og sikre at ikkje uønskede og/eller ulovlige utslipp av avløpsvann oppstår. Se H-teikninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Flytting av skilt Prosessen gjelder flytting av skilt med fundament for Esso i Stokkabekken. Skiltet står ved innkjøring til bensinstasjonen og plasseres på nytt etter avtale med byggherre. Prosessen inkluderer og etablering av nytt fundament dersom det eksisterende viser seg og ikkje kunne brukes eller egnet og flytte. RS Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Arbeider for kraftselskap Prosessen omfatter koordinering av arbeider som utføres av kraftselskapet. Gjelder i forhold til alle kabelanlegg tilhørende Finnås kraftlag, eller andre kraftselskap. RS c) Omlegging og nylegging av kabler vil foregå samtidig med veganlegget. Akkumulert Hovedprosess 1 :

12 Side E12 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Arbeider for televerket Prosessen omfatter koordinering av arbeider som utføres av Telenor. Gjelder i forhold til alle kabelanlegg tilhørende Telenor kabler som krysser veganlegget i luftspenn, Jmf IN 001 og IN002. Kablene kan være i drift i de deler av anleggsperioden og må ikke påføres skade. Nødvendige tiltak for å sikre mot skade samt koordineringsarbeider i den forbindelse skal inkluderes i denne prosessen. RS c) Omlegging og nylegging av kabler vil foregå samtidig med veganlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Midlertidig flytting av postkasser Prosessen gjelder midlertidig flytting og ny montering av eksisterende postkassestativ med postkasser langs hele strekningen. RS c) Postkassene skal kunne nyttes i hele anleggsperioden. Mengden måles som utført antall stativ. Enhet: stk Riving og oppsetting av eksisterende gjerde a Prosessen gjelder eksisterende gjerde langs Fv 542 fra profil ca På markene langs eksisterende veg er det satt opp gjerder av tre-/stål-stolper og netting. Disse skal tas ned og settes opp som avgrensning mot ny veg etter avtale med grunneier og byggherre. Grunneiers beitemarker skal være i drift og inngjerdet i hele byggeperioden. Entreprenør må ved befaring gjøre seg kjent med omfanget. stk 2 Mengden måles som utført antall. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 1 :

13 Side E13 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Flytting av porter Prosessen gjelder nedtaking, midlertidig lagring og ny montering av porter av tre eller lignende mot private eiendommer langs hele strekningen. Ny montering skjer etter nærmere avtale med byggherren. m 800 Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk 2 Sum Hovedprosess 1, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

14 Side E14 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 2 SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Prosessen gjelder sprengning og masseflytting for alle veger i prosjektet. Disse arbeidene inngår i etterfølgende prosesser. 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.2 Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² Prosessen omfatter også opplasting, transport og levering av buskas, hogstavfall, stubber og røtter til godkjent deponi. Deponiutgifter inkuderes. c) Trær med diameter ø150 mm og større, kappes opp i 4 m lengder og legges på anvist sted, slik at grunneier kan overta veden. Inntil 2 km transportavstand. Hogstavfall kan flises på stedet. Vegetasjon skal ikke brennes på anleggsområdet. Entreprenøren må selv gjøre seg kjent med omfang av arbeidet ved befaring på stedet. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. RS Akkumulert Hovedprosess 2 :

15 Side E15 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Prosessen gjelder matjordavtak, stedvis blandingsmasser av jord/grus/stein, massene benyttes langs linjen. Det må påregnes mellomlagring av massene innenfor 1500 m transportlengde. Massene skal brukes til kledning av skråninger og arealer utenfor veglinjen Rensk av bergoverflate c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m Rensk, nøyaktighetsklasse 1 c) Berget renskes fullstendig. Dette kan gjøres ved manuell rensk og vanneller luftspyling. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Prosessen gjelder sluttrensk av skjæringstopp der bart fjell blir liggende igjen mellom skjæringstopp og jordskråning. d) 1,5 m fra faktisk skjeringskant til jord Rensk, nøyaktighetsklasse 3 c) Berget renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m² 430 Prosessen omfatter rensk for sprengning. m² Akkumulert Hovedprosess 2 :

16 Side E16 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 22 SPRENGNING I DAGEN c) d) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Prosessen omfatter også utarbeidelse av sprengningsplan som skal som skal foreligge senest 1 uke før sprengningsarbeidet starter opp. Salveplan skal utarbeides før sprenging av hver salve. Salverapport utarbeides etter hver sprenging. Avvik meldes på eget skjema. Prosessen omfatter også utarbeidelse av en varslings- og posteringsplan som skal følges opp. Planen skal inneholde: - Avisannonse for varsel om oppstart av sprengningsarbeidet - Rutiner for bruk av vaktposter i tillegg til varsling med sirene ved bebyggelse og i områder der det ferdes folk - Rutiner for å varsle/evakuer folk - Beredskapsopplegg i tilfelle noe går galt - Skjema for dokumentasjon av tiltak Dokumentasjon i form av kopier av planer og rapporter skal leveres byggherren etter hvert før arbeidene settes i gang. Akkumulert Hovedprosess 2 :

17 Side E17 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 22.1 Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Prosessen gjelder alle veger i dagen langs ny veg. c) Det skal dypsprenges 1,0 m med helning som angitt på normalprofiler ut til skjæringsvegg. d) For vibrasjoner og støt i byggverk skal veiledende grenseverdier for sprengningsinduserte vibrasjoner i NS 8141 legges til grunn. Svingehastigheten skal ikke overstige v = 35 mm/sek for bygninger på berg og v = 20 mm/sek for bygninger på løsmasse. Svingehastigheter skal korrigeres med avstandsfaktor iht. NS I overgangen mellom fjellskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis over 30 m for å gi en mykere overgang. Det vises til Hb 231, pkt 2.6. e) For skjæringer innenfor vegens sikkerhetssone som ikke er planlagt skjermet med rekkverk eller planert motfylling, skal det gjennomføres kontroll på jevnheten på skjæringsveggen. Det skal benyttes min. 4 stk rystelses målere som plasseres etter avtale med byggherren Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Akkumulert Hovedprosess 2 :

18 Side E18 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Sidetak Sprengning med spesielle krav til kontur Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. m³ Kontursprengning b) c) d) Omfatter boring og sprengning av ladede hull i konturen, både presplitting og slett-sprengning, inkludert nødvendig reduksjon av ladning og hullavstand i raden nærmest konturen. Prosessen kan benyttes for å justere konturhullavstand i andre prosesser. Det skal benyttes høyst 22 mm rørladning eller sprengstoff som gir tilsvarende redusert effekt. I konturen og normalt også i hullraden nærmest konturen benyttes redusert ladning tilpasset hullavstand og bergets beskaffenhet. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Kravene gjelder for hver pallhøyde. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Gjelder hull utover det som inngår i normal sprengningsplan. Enhet: m. Denne prosessen omfatter kontursprengning med hullavstand 0,35m c) Det skal i samråd med byggherre avklares om det er behov for og bore tettere kontur enn beskrevet i prosess: Bruk av prosessen skal avtales for kvar enkelt delstrekning. Mengden måles boremeter ned til prosjektert sprengningsnivå. Gjelder borehull i tilegg til det som inngår i prosess: Akkumulert Hovedprosess 2 :

19 Side E19 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 23 RENSK OG SIKRING I DAGEN m Omfatter rensk og sikring i skjæringer, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk. Omfang av rensk og sikring, utover driftsrensk, er byggherrens ansvar. Metode(r) fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Opplasting og transport av nedrenskede masser er inkludert i de prosjekterte massene for opplasting og transport av selve sprengningsarbeidet. Byggherren skal orienteres om omfang av rensk utover driftsrensk. c) Se hb. 165 Sikring av skråninger og hb. 215 Fjellbolting Rensk av skjæringer i berg c) Omfatter alle arbeider med rensk av bergskjæringer utover forsvarlig driftsrensk, som er medtatt i prosess 22. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett og håndmakt, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m². Omfatter også alle kostnader med trykkspyling med vann når spettrensk ikke gi tilstrekkelig resultat. Må påregne og trykkspyle heile arealet Bolter. b) Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun innstøpte eller polyesterforankrede bolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er tatt med i prosess Det benyttes 20 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy i henhold til pren For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. m c) Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 150 mm og tykkelse min. 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borehullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som Akkumulert Hovedprosess 2 :

20 Side E20 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. e) Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Bolter skal prøves i følgende omfang separat for hver boltetype som nyttes på anlegget: Det skal foretas prøving av minst 50 % av de første 100 boltene. Dersom mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, prøves 50 % av de neste 100 boltene. Slik skal det fortsettes inntil underkjennelses-prosenten er mindre enn 5 %. - Videre prøves 25 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriteriet som over. - Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd. Ved prøvetrekking trekkes det til 10 % over brukslast / dimensjonerende last. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk Forankrede bolter Prosessene under gjelder boltesikring i sprengte skjæringer. Plassering og omfang avklares i samråd med byggherre Bolter, forankrede, lengde 2,40 m stk Bolter, forankrede, lengde 3,00 m stk Bolter, forankrede, lengde 4,00 m stk GRUNNFORSTERKNING 24.3 Fortrengning av bløte masser c) Omfatter fortrengning, nedsprengning / ettersprengning, inklusiv eventuell ventetid før tipp kan benyttes etter sprenging på grunn av fare for forsinket brudd. Fjerning av eventuell overhøyde etter sprengning medtas i prosess Fortrengningen må reguleres ved graving og/eller sprengning foran fyllingsfot, samt eventuelt ettersprengning langs sidene og nedsprengning av utlagt flytende vegfylling med overhøyde. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Prosjektert profil regnes med antatt sideskråning 1:1 under terreng. Enhet: m³. Gjelder fortrenging av fylling for veger ved myrområde. Behov skal avklares og evt. bruk av posten skal avtales skriftleg med byggherre. c) Arbeidene utføres i henhold til håndbok 274 pkt m Akkumulert Hovedprosess 2 :

21 Side E21 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 25 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³ Jordmasser i linjen b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. Akkumulert Hovedprosess 2 :

22 Side E22 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING d) e) Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere 2 prøver. Akkumulert Hovedprosess 2 :

23 Side E23 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 018 Vegbygging Akkumulert Hovedprosess 2 :

24 Side E24 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Figur 25.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Prosessen gjelder jordmasser og eksisterende vegfylling som delvis eller helt må fjernes. c) Rene steinmasser som ikke inneholder jord eller for mye finstoff kan nyttes i ny vegfylling. Øvrige masser transporteres til entreprenørs fyllplass. Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Jordmasser til motfylling/bakkeplanering b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/bakkeplanering som angitt i planene. Fyllmassene må ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og i alminnelighet heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger må bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling aldri overstiger den endelige høydeforskjell. Forøvrig utføres motfyllingene som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum. Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ m Akkumulert Hovedprosess 2 :

25 Side E25 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Prosessen gjelder masser til bakkeplanering og tilbakefylling utenfor vegfyllinger for å oppnå god tilpassing av veganlegget til omliggende eksisterende terreng. c) For utførelse vises til tegning O001 - O002 og avklares med byggherre for avklaring om detaljer. Kommer til anvendelse etter skriftleg avtale med byggherre Utgraving av myr og andre ubrukbare masser c) Omfatter graving, opplasting, transport, tipping og utlegging fra angitte steder i linjen til angitt fyllplass av myr og andre ubrukbare masser. Prosessen omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllingsskråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, må gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Det forlanges ikke særskilt rensk under fylling dersom annet ikke er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m³ m Prosessen gjelder myrmasser og jord som skal fjernes hvor vegene berører myrområder. Massene er entreprenørens ansvar og kostnader å avhende. Evt. mellomlagring av massene for vannavrenning før de transporteres til eget deponi/fyllplass skal inkluderes i prosessen. I tillegg skal all håndtering av massene samt tilbakkefylling med stedlige masser iht. teikning F005 inngå i denne prosessen. I prosessen inngår og evt. utsortering av matjord c) Antatt gravedybde er vist på tverrprofilene. Prinsipp for utgraving og graveskråning av massene er vist på tegning F Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Utgraving for massedeponi m Akkumulert Hovedprosess 2 :

26 Side E26 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los Angeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess c) d) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Akkumulert Hovedprosess 2 :

27 Side E27 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING e) Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³ Gjelder alle veger inkludert hvor det skal fylles og utføres masseutskifting Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Sprengt stein til fyllplass b) c) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Det tillates mindre mengder av snø, is og vegetasjonsmateriale i massene dersom ikke annet er angitt. Der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, legges massene ut fra endetipp. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. m Prosessen omfatter også opplasting, transport, tipping og utlegging av overskudd av sprengtstein frå området ved Autoservice Innvær på tilvist fyllplass for overskuddstein.. Det må påregnes ei transportlengde inn til 2 km. Fyllplass ligg i området Stokkabekken og vil bli vist på anbudsbefaring. m Sum Hovedprosess 2, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

28 Side E28 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR 4 GRØFTER, KUMMER OG RØR 41 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 41.4 Åpne grøfter i sprengt stein Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder utforming av alle grøfter langs alle veger i fjellskjæring og løsmasseskjæring samt grøfter mellom lokalveger og hovudveg. Gjelder også fylling opp mot fjellskjæring. Viser til teikning F001 - F006 c) Profilet skal formest med sprengtstein før belegging og arrondering med jord, jordtykkelse 10 cm. Prosessen gjelder også jordforbedring med sand dersom det benyttes myrjord. Det tillates ikke stein i utlagt jord. For utførelse vises til tegning F001 og F006 Tilsåing medtas i 74-prosesser 42 LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: m Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm Akkumulert Hovedprosess 4 :

29 Side E29 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament Akkumulert Hovedprosess 4 :

30 Side E30 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Prosessen gjelder alle rørgrøfter for overvann på tegning GH001-GH002 samt fellesgrøft med VA-anlegg i fellesstrekk vist på tegning H10. Se forøvrig grøftesnitt på tegning GH003, H10 og snitt vist på normalprofiler. Viser generelt til GH og H tegninger Øvrig - Bunnforsterkning grøft Prosessen omfatter leveranse av alle materialer og arbeider ved behov for forsterkning av grøftebunn. Omfang avklares i samråd med byggeleder. Byggherre varsles skriftleg før prosessen tas i bruk. Byggherren krever dokumentasjon i form av bilder før bunnforsterkning og etter at arbeidet er utført. Bildedokumentasjon tas for hver enkeltstrekning med minsteavstand mellom bildene på 10 meter. b) Det benyttes kult mm, tykkelse 0,6m Akkumulert Hovedprosess 4 :

31 Side E31 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR c) Grøftebunn skilles mot kult med fiberduk bruksklasse 4, levering og utlegging av fiberduk inkluderes. Måles som antall meter grøft Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0,3 m) m 400 Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Øvrig Grøftesnitt, grøftedjupne inntil: 1,2m, bunnbredde inntil: 0,6m Prosessen gjelder hovudsaklig drensgrøft i forkant av støyskjerm, jmf normalprofil tegning F001 og GHteikninger. m Grøftesnitt, grøftedjupne inntil: 2,0m, bunnbredde inntil: 0,8m Prosessen gjelder grøfter for overvann, jmf GH-teikninger. m Grøftesnitt, grøftedjupne inntil: 3,6m, bunnbredde inntil: 0,8m Prosessen gjelder grøfter for overvann, jmf GH-teikninger. m 556 Akkumulert Hovedprosess 4 :

32 Side E32 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Grøftesnitt, grøftedjupne inntil: 5,0m bunnbredde inntil: 1,0m. Prosessen gjelder grøfter for overvann, jmf GH-teikninger Grøftesnitt, Felles grøft trase 1. pel Prosessen gjelder felles overvann og VA-grøft fra pel vest over (OBS: Grøfte profil nr), jmf H- og GHteikninger og normalsnitt for denne strekning. Gjennomsnitt grøftedybde 2,0 meter Grøftesnitt, Felles grøft trase 2. pel Prosessen gjelder felles overvann og VA-grøft fra pel øst over (OBS: Grøfte profil nr), jmf H- og GHteikninger og normalsnitt for denne strekning Avstivede grøfter Gjennomsnittlig grøftedybde 2,0 meter. m 89 m 240 m 150 Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Prosessen gjelder grøfter som er dypere enn 4 meter. Prosessen omfatter selve arbeidet og alle materialer for avstiving. Selve grøftearbeidet er medtatt under prosess Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk m 170 stk 91 Akkumulert Hovedprosess 4 :

33 Side E33 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR 43 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. c) OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og Akkumulert Hovedprosess 4 :

34 Side E34 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Prosessen gjelder rørledninger benevnt ODV på tegning GH001-GH002 b) Det skal brukes rør av PE, PP eller X-Stream. c) Transport, lagring og legging av rør skal utføres i samsvar med leverandørens anvisninger. Avvinkling i skjøter skal ikke være større enn 50% av det produsenten angir som maksimum Drensledning Prosessen gjelder drensledning i grøft foran støyskjerm til kum Sf 14b i lavbrekk Innvendig diameter < 120 mm Prosessen gjelder drensledning, plast, Ø Overvannsledning b) For overvannsledning benyttes det DV-rør for dimensjoner opp til 799 mm. For Ø>800 mm benyttes betong ig-rør. Det må påregnes endel tilpassinger på stedet for sandfang (Sf) og bekkeinntak (Bk) pga opparbeidelse av terreng. Dette gjelder også generelt for stikkledninger til sandfang, inntak mm. Det henvises til GH-tegninger. m 220 Akkumulert Hovedprosess 4 :

35 Side E35 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Innvendig diameter 150 mm Prosessen gjelder alle overvannsrør, plast, Ø150. Tilpasses på stedet. b) DV rør ø Innvendig diameter 200 mm Prosessen gjelder alle overvannsrør, plast, Ø200. Tilpasses på stedet. b) DV rør ø Innvendig diameter 250 mm Prosessen gjelder alle overvannsrør, plast, Ø250. Tilpasses på stedet. 56 meter som stikk under Fv 542 og 36 meter som stikk under kulverter, jmf tegning GH GH002 b) DV rør ø Innvendig diameter 300 mm Prosessen gjelder alle overvannsrør, plast, Ø300. Tilpasses på stedet. b) DV rør ø Innvendig diameter 400 mm Prosessen gjelder alle overvannsrør, plast, Ø400. Tilpasses på stedet. b) DV rør ø 400 m 538 m 554 m 715 m 99 m 185 Akkumulert Hovedprosess 4 :

36 Side E36 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Spyling og Innvendig innspeksjon av overvannsledninger Prosessen omfatter spyling og reingjering samt innvendig inspeksjon av overvannsledninger. Kopi av film skal overleveres byggherre som dokumentasjon Kapittel 13 RØRLEGGERARBEIDER Prosessen gjelder overført SUM fra kapittel 13 Rørleggerarbeider som er beskrevet etter NS 3420 poster. c) Fakturering av arbeider for Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS (BVA) skal faktureres direkte til Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. RS Overført SUM av post som rundsum RS 44 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. RS 44.1 Kabelgrøfter b) c) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 4 :

37 Side E37 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Prosessen gjelder etablering av felles kabelgrøft ihht INtegninger med ulike snitt. Kabler og trekkerør samt dekkbord og varselbånd leveres av hhvs Finnår kraftlag og Telenor eller dens underentreprenør på anlegget. Kostnader for fremdriftshindringer inkluderes i prosessen. Evt legging og montering av kabler kan bli aktuelt men skal ikke inkluderes her, jmf post Det regnes med bredde inntil 1,2 meter, dybde ca 1 meter b) Det benyttes kabelsand 0-8 mm som omfyllingsmasse Kabler Grøftesnitt type Grøftesnitt type 2 50 Grøftesnitt type Grøftesnitt type Grøftesnitt type Grøftesnitt type Grøftesnitt type Grøftesnitt type 8 60 Grøftesnitt type 9 45 b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. m Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: Akkumulert Hovedprosess 4 :

38 Side E38 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Høyspentkabler, Finnås Kraftlag Prosessen gjelder arbeid med legging/montering av høgspentkabler i aktuelle grøftesnitt iht. Teikning IN003. Kablene blir levert av kraftselskapet. Prosessen kommer til anvendelse etter skriftleg bestilling fra byggherre. c) Prosess kan utgå. Faktureres direkte til Finnås Kraftlag Lavspentkabler, Finnås Kraftlag Prosessen gjelder arbeid med legging/montering av lavspentkabler, jordkabel i aktuelle grøftesnitt iht. teikning IN003. Kablene blir levert av kraftselskapet. Prosessen kommer til anvendelse etter skriftleg bestilling fra byggherre. c) Prosess kan utgå. Faktureres direkte til Finnås Kraftlag Telekabler for Telenor Prosessen gjelder arbeid med legging/montering av telekabler i aktuelle grøftesnitt i aktuelle snitt iht. teikning IN003. Kablene blir levert av Telenor. Prosessen kommer til anvendelse etter avklaring med byggherre Trekkerør b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS m m m 465 Akkumulert Hovedprosess 4 :

39 Side E39 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR c) Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Trekkerør, Finnås kraftlag Prosessen gjelder arbeid med legging/montering av fiberør og trekkerør aktuelle grøftesnitt iht. teikniing IN003. Trekkerøra blir levert av kraftselskapet. Prosessen kommer til anvendelse etter avklaring med byggherre. c) Faktureres direkte til Finnås Kraftlag Trekkerør, Telenor Prosessen gjelder arbeid med legging/montering av fiberør og trekkerør aktuelle grøftesnitt iht. teikning IN003. Trekkerøra blir levert av Telenor. Prosessen kommer til anvendelse etter avklaring med byggherre Trekkerør Ø 40 mm, Statens Vegvesen Prosessen gjelder levering og legging av 40 mm glattvegga trekkerør i grøftetraseen Trekkerør Ø 75 mm, Statens Vegvesen Prosessen gjelder levering og legging av 75 mm glattvegga trekkerør i grøftetraseen Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer m m m m Akkumulert Hovedprosess 4 :

40 Side E40 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. Prosessen gjelder arbeid med montering av trekkekummer iht. IN001. Trekkekummene blir levert av Finnås Kraftlag og Telenor. c) Faktureres direkte til etatene Mengden måles som antall stk Trafokiosk, Finnås Kraftlag Prosessen gjelder arbeid med opparbeiding av fundament iht. beskrivelse. stk 10 c) Det skal opparbeides byggegrop på 15m2. 3m x 5m. Det skal avrettes med singel 0,5m under omliggende terrengnivå for støyping av sole. Støyping av sole utføres av Finnås Kraftlag. Det skal i tilegg fylles inn til trafokiosk med kabelsand 0-8mm som omfyllingsmasse rundt kablene. Det skal til slutt singles eit område rundt trafokisken på ca 8-9m2. Faktureres direkte til Finnås Kraftlag. Mengden måles som antall stk. stk 2 45 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Akkumulert Hovedprosess 4 :

41 Side E41 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Rørgrøft i kombinert løsmasse/fjell (løsmassetykkelse >= 0,3 m) Bunnbredde 0.7 m Gjennomsnittsdybde 1.5 m Prosessen gjeld grøft for stikkrenne Ø400 mm, ledningstrekk: Bk12-P16 og OVK29-OVK28. c) Utførelsen gjelder også utvidet sprengningsprofil ved inntak. Grøfteprofil, se tegning GH006. Mengden måles som prosjektert lengde Enhet: m Rørgrøft i kombinert løsmasse/fjell (løsmassetykkelse >= 0,3 m) Bunnbredde 1.6 m Gjennomsnittsdybde var m 67 Prosessen gjelder grøft for Ø800 mm som skal knyttes til OVK 11 i antatt plassering for eksisterende OV-ledning samt følgje eksisterende trasse ned mot punkt.p6b. Mengden måles som prosjektert lengde Enhet: m 45.2 Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. m 127 Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- Akkumulert Hovedprosess 4 :

42 Side E42 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m b) Materialkrav, se hb. 018, kap Det skal brukes rør av plast og betong. Rør skal være dimensjonert for aktuell overdekning og belastninger. c) Utførelse, se hb. 018, kap Vanlig tetthetskrav. Akkumulert Hovedprosess 4 :

43 Side E43 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR e) For kontroll av rør se også hb. 018, kap Skjema som benyttes ved kontroll, skal inn i entreprenørens kvalitetsplan Innvendig diameter 400 mm Prosessen gjelder ø400 DV-rør som stikkrenner, ledningstrekk: Bk12-P16 og OVK29-OVK Innvendig diameter 800 mm Prosessen gjelder overvannsrør, betong ig, Ø800 fra BKI 1 - OVK 11-P6b. Tilpasses på stedet. m 67 b) Betong ig ø 800 m Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Prosessen gjelder bekkeinntak ved stikkrenneinnløp i fyllingsfot ved ca profil 350. Nøyaktig plassering avklares med beggherre, jmf GH001. c) Inntakskonstruksjon er vist på tegning GH004. stk 1 Akkumulert Hovedprosess 4 :

44 Side E44 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder plastring og muring ved rørutløp for alle stikkrenner. Det regnes gjennomsnittlig med 4 m² murareal og 4 m² plastringsareal pr utløp. 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. stk 3 d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 Sandfangskummer Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Enhet: stk Sandfangskummer av betong høyde < 4 m, DN 1000 med vannlås Prosessen gjelder prefabrikerte Ø1000 mm betong sandfangskummer m/utrustning, på steder som vist på tegning GH001-GH003 b) Gjennomsnittshøyde 2.25 m Akkumulert Hovedprosess 4 :

45 Side E45 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR c) Utførelse som vist på tegning GH Sandfangskummer av betong høyde > 4 m DN 1000 med vannlås stk 48 b) Prosessen gjelder prefabrikerte Ø1000 mm betong sandfangskummer m/utrustning, på steder som vist på tegning GH001-GH002 b) Gjennomsnittshøyde 4,7 m Utførelse som vist på tegning GH003. Utrusting utover tegning: Mellomdekke 46.2 Hjelpesluk Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk stk 1 Prosessen gjelder prefabrikerte hjelpesluk i betong m/utrustning, som vist på tegning GH003. b) Gjennomsnitt høyde: 0,6 m 46.3 Inspeksjonskummer Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 9 Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Det henvises til GH-tegninger for detaljer og plasseringer Prefabrikkert inspeksjonskum av betongelementer H4, y1 DN 1000 c) Utførelse ihht tegning GH GH 003 Akkumulert Hovedprosess 4 :

46 Side E46 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Gjennomsnittshøyde: 2.10 m Prefabrikkert inspeksjonskum av betongelementer H4, y1 DN 1000, gjennomsnittleg høyde = 4,8 meter c) Utførelse ihht tegning GH GH 003 Utførelse utover tegning: Mellomdekke stk 25 Gjennomsnittlig høyde: 5.10 m stk 4 Sum Hovedprosess 4, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

47 Side E47 Hovedprosess 5: VEGFUNDAMENT 5 VEGFUNDAMENT b) Byggherre har tidlegere tatt steinprøver ved anlegget som viser at steinen ikkje er egnet til og knuse og bruke i veg overbygninga. Prøven vart tatt ved Auto Service Innvær (Bensinstasjonen). 51 PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt stein i skjæring og på fylling b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². e) Kontrollomfang er som angitt i HB 018, kap 520. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Hovedprosess 5 :

48 Side E48 Hovedprosess 5: VEGFUNDAMENT 52.2 Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m² Fiberduk bruksklasse 4 Prosessen kommer til anvendelse ved behov og skal avklares med byggherre i forkant Fiberduk på underganger. Prosessen gjelder fiberduk under kulvert, vinger av tørrsteinsmur, samt over grunnmurspapp ved muring oppå dekke. m Omfang av bruk av fiberduk atales skriftleg med byggeleder på bakgrunn av stedlige forhold. b) Det skal benyttes fiberduk med følgende spesifikasjoner: Minimum strekkstyrke: 8 kn/m Forlengelse > 25 % Permeabilitet > 50 l/m 2 /s Punkteringsmotstand: > 1500 N Overlapping skal være minimum 0,25 m Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Grunnmurspapp Prosessen gjelder grunnmursplast over membran mellom kulvertdekke og tørrmur m Akkumulert Hovedprosess 5 :

49 Side E49 Hovedprosess 5: VEGFUNDAMENT GS-undergang veg FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. m 2 8 c) Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Akkumulert Hovedprosess 5 :

50 Side E50 Hovedprosess 5: VEGFUNDAMENT Nedre forsterkningslag av knuste steinmaterialer Prosessen gjelder nedre forsterkningslag/drenslag for alle veger. b) Det benyttes skal benyttes Fk mm knuste stein materialer med tykkelse t = 400 mm hovudlinje Fv.542. På adkomstveger benyttes Fk mm knuste steinmaterialer tykkelse t = 300 mm. For utførelse se tegning F006. d) Toleranser for nedre forsterkningslag: +20mm, - 20mm Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Øvre forsterkningslag av knuste steinmaterialer Prosessen gjelder øvre forsterkningslag for veg b) Det benyttes 100 mm med FK= 0-32 mm, ikke telefarlige masser (T1). For utførelse se tegning F006. d) Toleranser for øvre forsterkningslag : +20, - 20mm m Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 54 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER m d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende Akkumulert Hovedprosess 5 :

51 Side E51 Hovedprosess 5: VEGFUNDAMENT c) kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Prosessen gjeld bærelag av knuste stein materialer på gsvegar, fortau og adkomstveg. b) Det benyttes Fk 0-32 mm. Massene skal ikkje være telefarlige (T1). Sjå teikning F006. Tykkelse Gs-vegar, fortau t = 250 mm Tykkelse adkomstvegar t = 200 mm m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b-c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn Bærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. Prosessen gjelder øvre bærelag på veg Akkumulert Hovedprosess 5 :

52 Side E52 Hovedprosess 5: VEGFUNDAMENT b) Det nyttes Ag16. c) T=130mm iht. teikning F006 e) Kontroll iht. Teknologirapport 2505 tonn Sum Hovedprosess 5, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

53 Side E53 Hovedprosess 6: VEGDEKKE 6 VEGDEKKE 63 RIVING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av Asfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell varming av dekket, evt. rengjøring av frest dekke, og evt. opplasting og bortkjøring av masse til steder som angitt. Dekketype som skal freses, og type fresing angis i den spesielle beskrivelsen. I tillegg til pris pr m² ved angitt tykkelse, bør det bes om pris i m² pr. 10 mm økning av den bestilte fresetykkelse. Mengden måles som areal frest dekke. Enhet: m². Prosessen gjelder fresing av 0,5 m bredt og 35 mm tykt spor hvor nytt dekke skal legges inntil eksisterende. Massene skal i størst mulig grad gjenbrukes, se prosess Eventuelle overskudd av fresemasse leveres til godkjent deponi. Rv 542 veg Avkjørsel Bømlo industrier 10 Essostasjon, Stokkabekken ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. m 2 40 Akkumulert Hovedprosess 6 :

54 Side E54 Hovedprosess 6: VEGDEKKE 65.1 Asfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m² Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Prosessen gjelder bindelag på Adkomst og GS-veger. b) Det nyttes Agb11 c) Tykkelse: 30mm. Jmf tegning F Bindlag av asfaltbetong (Ab) Prosessen gjelder bindelag på Fv 542 veg og busslommer. m b) Det nyttes Ab11. c) Tykkelse 35: mm. Jmf tegning F Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Prosessen gjelder slitelag på Adkomst og GS-veger. Akkumulert Hovedprosess 6 :

55 Side E55 Hovedprosess 6: VEGDEKKE b) Det nyttes Agb11. c) Tykkelse: 30 mm. Jmf tegning F Slitelag av skjelettasfalt (Sk Prosessen gjelder slitelag på Fv 542 veg 10000, og busslommer. Arbeidet skal utføres som nattarbeid, kostnader inkluderes i prosess. m b) Det nyttes Ska 16. c) Tykkelse 45 mm. Jmf tegning F006 m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Gjelder masser som utlegges på vegskuldre og i rekkverkssoner. b) Det nyttes sand 0-8 mm eller knust asfalt 0-12 mm. c) Utførelse som vist på tegning F006. Lett komprimering. m Sum Hovedprosess 6, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

56 Side E56 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 71 MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m² Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Prosessen gjelder vinger i tørrsteinsmur, langs GS samt murer ved tilkomst undergang vinkelrett på vingemurer. Det vil være varierende grunnforhold under murene. Omfanget av masseutskiftingen under murene vil derfor variere. Prosessen inkluderer også: - avretting såle 0-100mm, evt 0-32 mm - drenering Ø110mm b) Blokkstørrelse min 45% av murbredden i det aktuelle vertikalsnittet. Gjelder generelt for tørrmurer. Det forutsettes at det brukes tiltransportert stein som er velegnet til muring. Valevågstein eller tilsvarende som passer inn i forhold til natur og terrenget rundt. Akkumulert Hovedprosess 7 :

57 Side E57 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK c) Muren skal ha jevnhøye skift og god visflate, og utføres i henhold til tegning J005. Ved bygging av tørrsteinsmurer skal ein unngå gjennomgående vertikale skjøter gjennom flere skift. Mengden avregnes etter oppmåling, areal synleg overflate. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Tilstøtende murer Murer av naturstein, høyde under 2,5m b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. m Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Prosessen gjelder oppsetting av steinblokker i rekke langs GS-veg som avgrensning mellom GS-veg og fylling fra veg Prosessen omfatter også evt. mellomlagring. Plassering og utstrekning skal avklares med byggherre før oppstart Det kan nyttes stedlig stein som er egnet til formålet. Alle tilpassninger til terreng mm. inngår. Steinrekken settes opp i masseutskiftet fylling. Prosessen inkluderer også: - avretting såle 0-100mm, evt 0-32 mm Akkumulert Hovedprosess 7 :

58 Side E58 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK b) Det benyttes steinstørrelse 0,4-0.7 m3 av blokker fra utsprenging. Mengden måles som ant. meter mur Mur, steingjerde Prosessen gjelder avslutning av eksisterende steingjerde hvor disse brytes av veganlegget. Utsortering av stein inngår i prosessen. m 240 c) Til avslutting skal nyttes stein fra eksisterende steingjerde/steingarde som tas ned. Avsluttningen skal være stabil og ha sammme uttrykk som gjerde for øvrig. Mengde regnes som antall murender som avsluttes. 72 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK stk Støyskjermer Omfatter fundamentering, levering og oppsetting samt eventuell telesikring av støyskjermer. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen gjelder komplett støyskjerm, vist i tegning J Det skal brukes en CE-merket miljøstøyskjerm fra PileByg AS eller tilsvarende. Støyskjermen skal være av tørr pil uten bark på ene siden og med bark, på siden vendt mot Fv 542. Støyskjermen skal ha 120 mm med absorberande kjerne av steinull. Prosessen omfatter også levering og planting av eføy framfor støyskjermen mot Fv 542. Prisen skal også inkludere montering og fundamentering. Høyde 3 m - lengde 220 m = 660 m2 m² 660 Akkumulert Hovedprosess 7 :

59 Side E59 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 72.4 Leskur Omfatter bygging av leskur. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk. Prosessen omfatter levering og oppsetting av leskur av type Norfax L2500*110 RSGE Svart. e.l. Fundamentering inkluderes i prosess. Busskur skal utformes iht. gjeldende retningslinjer for universell utforming og kostnader med dette inkuderes også i prosessen. Det skal også inkluderes ledelinjer langs bussholdeplassene over hele holdeplassens lengde og kosntader med levering og montering av disse skal inkluderes i prosessen, jmf tegning J GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS stk Utlegging av separasjonslag, vanningsanlegg mv Separasjonslag i veggrøfter/ midtdeler og under grøntarealer b) Omfatter separasjonslag av geotekstil mot overbygning på åpne materialer i bunn av veggrøft, under midtdeler og grøntarealer. Utlegging av jord mv. er medtatt i prosess Det anvendes geotekstil klasse 3. Mengden måles som prosjektert areal separasjonslag. Enhet: m². Prosessen gjelder for grøntrabbatt og sprengsteinsfyllinger der grøntareal skal opparbeides 74.4 Utlegging og bearbeiding av jord b) c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Akkumulert Hovedprosess 7 :

60 Side E60 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) c) d) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - Arealer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - Arealer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen gjelder utlegging av jord fra linjen på skråninger langs hovedveg og sideveger. c) Tykkelse for jordlag, gjennomsnittleg t =200mm. m Levering, utlegging og finplanering av vekstjord b) c) d) Omfatter levering, utlegging og finplanering av vekstjord på arealer som skal tilsås eller beplantes. Vekstjorden skal være fri for rotugras og røtter og ha en sammensetning av mineraler og organisk materiale tilpasset aktuell vegetasjon, grunnforhold og klima. Vekstjorden skal bestå av mellom vektprosent mold og 5-10 vektprosent leire hvis ikke annet er gitt i planene. Næringsinnholdet skal være som følger hvis ikke annet er gitt i planene: PH , P-AL 10-15, K-AL 10-15, Mg-AL Før levering skal det dokumenteres at vekstjorden tilfredsstiller de gitte krav. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Akkumulert Hovedprosess 7 :

61 Side E61 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Gressplen Prosessen gjelder ferdig behandlet vekstjord. Arealene skal brukes til gressplen. Jordtype og jødsel skal tilpasses dette. b) 50% sand blandes med jorden. c) Tykkelse på jordlaget skal være 200 mm Buskareal Prosessen gjelder ferdig behandlet vekstjord. Arealene skal brukes til buskarealer. Jordtype og jødsel skal tilpasses dette. c) Tykkelse på jordlaget skal være 400 mm 74.5 Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m m Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, Bargreen 45 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Akkumulert Hovedprosess 7 :

62 Side E62 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) Arealer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, Bargreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % c) b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing b) c) Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. Hvis ikke annet er gitt, skal det i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m². Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. Det skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen gjelder etablering av grasbakke på utlagt vekstjord og på åpne grøftearealer langs veger og i midtrabatt. b) Frøblanding som skal benyttes: 25 % fåresvingel 60 % rødsvingel 10 % hvitkløver 5 % engkvein Det skal benyttes 1 kg frø per 100 m2 c) Arealene skal sås til straks jordskråningen er etablert. m Akkumulert Hovedprosess 7 :

63 Side E63 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 74.6 Plantearbeider b) c) Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, levering og utlegging av vekstjord med egnet kvalitet til bruk ved planting. Prosessen omfatter også vanning og gjødsling i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess For planting av trær inngår etablering av plantehull inklusiv ca 1,2 m³ jordvolum (ca 1,25 x 1,25 x 0,75 m eller tilsvarende), inklusiv bortkjøring av eventuell overskuddsmasse. Entreprenøren må ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres 50 kg N-P-K per 1000 m². Hvis tidligere planert overflate i plantearealet er endret, eller hvis overflaten er blitt tett, skal det utføres nødvendig løsing og planering før planting utføres. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt hvis ikke annet er oppgitt. Angitte mengder er orienterende. Endelig antall av trær, busker og stauder som skal leveres, vil bli bestemt når beplantningsarealenes størrelse er endelig fastsatt Planting av trær Enhetsprisene skal gjelde selv om det endelige antall varierer med +/- 25 % i forhold til oppgitt antall. (For planter som må forhåndsbestilles spesielt, kan det være aktuelt med unntak fra denne regel. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.) Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. b) c) Omfatter levering og planting av trær, utgraving av plantehull samt levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert bortkjøring av overskuddsmasser. Det skal benyttes vekstjord av egnet kvalitet og sammensetning. Hvis ikke annet er angitt skal det blandes 0,5 kg dolomittmel og 150 g N-P-K i vekstjorden til hvert tre. Trærne skal plantes i samme dybde som de har stått før. For planting av barrotsplanter, klumpplanter og karplanter gjelder alltid at plantehullet graves 20 cm dypere og med 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Rommet under røttene skal fylles opp med godt smuldret vekstjord/ matjord. Vekstjorda skal vannes inn i rotsonen. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng, vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som antall trær. Enhet: stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

64 Side E64 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Sorbus Aucoparia Prosessen gjelder planting av trær vist som Rogn i O- tegninger Quercus robur Prosessen gjelder planting av trær vist som Sommarleik i O- tegninger Pinus sylvestris Prosessen gjelder planting av trær vist som Furu i O- tegninger Planting av busker c) Omfatter levering og planting av busker. Busker skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Forøvrig gjelder samme krav til planting av busker som for trær. Mengden måles som antall busker. Enhet: stk. stk 8 stk 2 stk Amelanchier alnifolia fk. Prosessen gjelder planting av trær vist som Matsøtmispel i O- tegninger Lonicera nitida Prosessen gjelder planting av trær vist som Myrteleddved i O- tegninger Erica carnea Prosessen gjelder planting av trær vist som Vårlyng i O- tegninger stk 25 stk 20 stk 65 Akkumulert Hovedprosess 7 :

65 Side E65 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Lonicera involucreta Prosessen gjelder planting av trær vist som Skjermleddved i O- tegninger Viburnum opulus Prosessen gjelder planting av trær vist som Krossved i O- tegninger 74.7 Vedlikehold i 3 år b-c) Omfatter vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte alle arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring, vanning av trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Prosessen inkluderer også utarbeidelse av en detaljert plan for arbeidene, og skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal godkjennes av byggherren. Omfatter rapportering til byggherren hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 pr.år. stk 20 stk Buskarealer og masseplanter c) Omfatter overgjødsling, ugrasbekjempelse, beskjæring, vanning og soppog skadedyrbekjempelse av busker og masseplanter. Plantene skal overgjødsles årlig. Ugraset skal fjernes før det virker hemmende på kulturplantenes utvikling og alltid før ugraset setter frø. Ugraset skal aldri dekke mer enn 10 % av den åpne jorden i plantefeltene. Plantefeltene skal vannes i tørkeperioder når det er fare for veksthemming eller død pga. vannmangel. Ved sopp- og skadedyrangrep som kan føre til nedsatt vekst eller utgang for enkelte plantearter eller for sammenhengende plantefelt, skal det settes inn mottiltak. Ved bruk av plantevernmidler skal byggherren kontaktes i forkant av behandlingen. Mengden måles som prosjektert areal fastlagt årlig. Enhet: m² Akkumulert Hovedprosess 7 :

66 Side E66 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Buskarealer Omfatter areal beplantet med busker. Mengden måles som prosjektert areal fastlagt årlig. Enhet: m² Prosessen omfatter vedlikehold før overtakelse og i en garantitid på 3 år. c) Plantefeltet skal gjødsles 3 ganger i løpet av vekstsesongen i april/mai med fullgjødsel og påfølgende gjødsling med kalksalpeter etter 3 uker. 3. gjødsling utføres med fullgjødsel 6 uker etter første gjødsling. Mengde gjødsel etter anbefaling fra leverandør Plantefeltene ryddes for søppel hver vår og høst, og ellers i året etter behov. Ved overtakelse etter 3 år skal planter være i god vekst og trivsel, og gi et frodig inntrykk Trær Kostnad angis som RS. Utbetales med 1/3 pr år c) Omfatter overgjødsling, vanning, beskjæring, sårbehandling, sopp- og skadedyrbekjempelse og ettersyn med oppstøtting, oppbinding og beskyttelse. Trærne skal overgjødsles årlig. Vanning skal skje i tørkeperioden og etter behov. Trærne skal beskjæres en gang i 2. år etter overtakelse. Sårbehandling skal foretas ved behov. Sopp- og skadedyr skal bekjempes hvis det kan redusere treets trivsel og tilvekst eller ser skjemmende ut. Oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse skal etterses og istandsettes ved behov. Oppbindingen skal løsnes i takt med trærnes tykkelsesvekst. Midlertidig oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse fjernes 3. år, dersom annet ikke avtales med byggherren. Mengden måles som antall trær. Utbetales med 1/3 pr. år. Enhet: stk RS c) Ved overtakelse etter 3 år skal trær være i god vekst og trivsel. Kostnad angis som RS. Utbetales med 1/3 pr år 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m RS Akkumulert Hovedprosess 7 :

67 Side E67 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 75.1 Kantstein Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av betong b) d) Omfatter levering, setting, spikring eller liming av kantstein av betong, inklusive tilhørende graving, betong, eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Rett kantstein av betong, faststøpt Omfatter rett kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Prosessen omfatter busskantstein type Kasselstein i oppstillingsfeltet i busslommer som vist på teikning J006. b) Det skal brukes Kasselstein. Farge: Grå Utforming iht. teikning J006. c) Kantsteinen settes i jordfuktig mørtel C35 m Kantstein av glidestøpt betong, avvisende Prosessen gjelder plasstøpt kantstein, rett og krum på område ved busslomme Hollundsdalen, Bømlo industrier og for GS-veg ved Esso i Stokkabekken. Nedsenket kantstein ved overganger som vist tegning E001 og E002 inngår i prosessen. b) Utføres med betongkvalitet B35 SV-40 og med generell vis 180 mm ihht universell utforming. Hollundsdalen 50 Akkumulert Hovedprosess 7 :

68 Side E68 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Bømlo Industrier Kantstein av glidestøpt betong, avvisende Prosessen gjelder plasstøpt kantstein, langs begge sider av rabatt mellom veg og GS-veg og for GS-veg ved Esso i Stokkabekken. Nedsenket kantstein ved overganger som vist tegning E001 og E002 inngår i prosessen. m 155 b) Utføres med betongkvalitet B35 SV-40 og med generell vis 160 mm ihht universell utforming. Langs rabatt Esso Stokkabekken 140 Hollundsdalen Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. m Etterfølgende prosesser gjelder alle vegrekkverk unntatt brurekkverk ved undergang som er medtatt i prosess Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Prosessen gjelder levering og montering av vegrekkverk i løsmasser inklusiv nedføring/utbøyning i terreng der dette er vist på C-tegninger. Prosessen gjeld alle kjørerekkverk av stål. Akkumulert Hovedprosess 7 :

69 Side E69 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK b) Rekkverkstype R-III-4: Styrkeklasse N2. Arbeidsbredde W5. Standard vegrekkverk med enkel W-formet føringsskinne montert direkte på sigmastolper. Stolpeavstand 1 m. c) Iht. tegning J001 og J Enkelt rekkverk av stål på stålstolper, overgang til fjell/ betongvegg m 250 Prosessen gjelder levering og montering av overgangsrekkverk/seksjon i løsmasser med overgang fra standard vegrekkverk til fjellskjæring. b) Rekkverkstype R-VI: Styrkeklasse N2. Standard vegrekkverk med enkel W-formet føringsskinne og utblokking montert direkte på sigmastolper. Stolpe avstand 1,0m/2,0m Seksjonslengde 17 m pluss innfesting til betongvegg. c) Iht. tegning J001. Mengde angies som antall rekkveroverganger. Enhet stk Enkelt rekkverk av stål på stålstolper, overgang til brurekkverk stk 2 Prosessen gjelder overgangsrekkverk/seksjon i løsmasser med overgang fra standard brurekkverk til standard vegrekkverk. b) Rekkverkstype R-VI: Styrkeklasse N2. Standard vegrekkverk med enkel W-formet føringsskinne og utblokking montert direkte på sigmastolper. Stolpe avstand 1,0m/2,0m Seksjonslengde 17 m. c) Iht. C- og J-teikninger. Mengde angies som antall rekkveroverganger. Enhet stk. stk 4 Akkumulert Hovedprosess 7 :

70 Side E70 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Endeavslutning stålrekkverk Gjelder rekkverksavsluttning type ESPEN. c) Rekkverkstype R-IX, med styrkeklasse N2. Rekkverksseksjon med lengde 12,6 m. Rekkverk med enkel W-formet føringsskinne uten utblokking Overgang produseres ofte som venstre eller høyre avhengig av side plassering. Utførelse som vist på tegning J002. Mengde angies som antall endeavslutninger. Enhet stk Rekkverk for gang- og sykkelveger Prosessen gjelder GS-rekkverk langs alle gs-veger ihht c- tegninger. stk 2 c) Utføres som vist på tegning J003. Nødvendige fundamenter for rekkverket, utført med forskaling, betong B35 SV-40 og 2 stk langsgående kamstå ø 16 skal inkluderes i denne prosessen. Rekkverket varmforsinkes. Mengde angies som antall endeavslutninger. Enhet: m. m Endeavslutning nedføring Gjelder rekkkverksavsluttning ved nedføring veg c) Utføres i henhold til C- og J-teikninger. Mengde er antall rekkverksender. Enhet stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

71 Side E71 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Prosessen gjelder levering og montering av vegrekkverk i løsmasser inklusiv nedføring/utbøyning i terreng der dette er vist på C-tegninger. Prosessen gjeld alle kjørerekkverk av stål. b) Rekkverkstype R-III-4: Styrkeklasse N2. Arbeidsbredde W5. Standard vegrekkverk med enkel W-formet føringsskinne montert direkte på sigmastolper. Stolpeavstand 4,0m. c) Iht tegning J001 og J002. stk Støtputer Mengde angies som antall endeavslutninger. Enhet m. Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring. Mengden måles som antall støtputer. Enhet: stk. m Prosessen gjelder avsluttning av vegrekkverk med energiabsorberende rekkverksende som ABC-terminal. Gjelder ved profil xx. b) Rekkverkstype R-V, med styrkeklasse N2. Skal være godkjent av Vegdirektoratet. c) Alt vegrekkverk skal utføres i henhold til NS-EN Rekkverkene skal varmforsinkes som angitt i prosesskode-2 prosess Stolpene skal stå i lodd. Overganger mellom forskjellige rekkverkstyper, utsving, forankring, endeavslutninger og støtputer skal utføres i samsvar med hb. 231 Rekkverk og hb. 267 Veiledning. Overganger produseres ofte som venstre eller høyre avhengig av side plassering. Utførelse som vist på tegning J001. Mengde angis som antall endeavsluttninger. Enhet stk. stk 2 Akkumulert Hovedprosess 7 :

72 Side E72 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. Prosessen omfatter nedsetting av mastefundamenter for veglysanlegg. Omfatter også ekstra graving rundt fundament, nedsetting av fundament, samt omfylling med kabelsand 0-8mm. Det skal komprimeres godt rundt fundamenta. Gjelder ikke levering av selve fundamentet og masten da dette utføres av Finnås Kraftlag. 77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING c) Arbeidet med vegmerking skal utføres i samsvar med hb. 049 Vegoppmerking, "Bilag til retningslinjer for vegmerking" og vedlegg til NA-rundskriv nr. 00/18 "Retningslinjer for bruk av profilert vegoppmerking". stk 59 I kryss og rundkjøringer vil entreprenøren få utlevert 10- tabell for beregnede linjer. Varsellinjer, sperrelinjer og kombinasjoner av disse, samt alle kantlinjer, legges som profilerte linjer. Sperreområder utføres også som profilert Oppsetting av skilt c) Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

73 Side E73 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Kilometerstolper Omfatter levering og oppsetting av kilometerstolper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Gjelder hele veganlegget. I prosessen inngår også montering av skilt på stolpene. Skilt og festeutstyr leveres av byggherren. Plassering fastlegges i detalj sammen med byggherre. c) Stolpene består av 2 " stålrør. stk Oppsetting av skilt Prosessen gjelder faste ubelyste skilt for veger i dagen. Beskrivelsen av skilt med nr, størrelse, areal, type refleks etc, framgår av tegning L001-L003. Entreprenøren har ansvar for dimensjonering av fundament og søyler for hver type skilt. Komplett levering og montering av skilt/stolpe/fundament prises i "Skjema for prising av skilt, levering og montering" pkt. G3.1 og inngår som vedlegg for evt. mengderegulering/justering av prosessen. b-c) Stolper og fundamenter skal være dimensjonert i henhold til gjeldende forskrifter, samt håndbok Det må tas hensyn til at skiltene kan bli asymmetrisk montert på stolpe/mast. Alle skiltfundament og stolper og master i dagen dimensjoneres etter vindtrykksklasse WL6 og/eller brøytelast. Stolper i vegens sikkerhetssone skal være ettergivende eller ha avskjæringsledd. Prosessen benyttes til avregning for alle skilt på veg i dagen. Prosessen reguleres med utførte mengder i hht. tegning og pris i pkt. G3.1. Enhet: RS 77.3 Vegmerking, manuelt Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Hovedprosess 7 :

74 Side E74 Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Prosessen gjelder linjer og symboler i kryss og rundkjøring som vist på L-tegninger. Prosessen omfatter også sjablonger. b) 3 mm termoplast som tilfredsstiller krav i NS-EN 1436 Vegmerkingsmaterialer - funksjonskrav til vegmerking. Utgave 1, Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time c) Det vises til tegning L001 - L003. Kostnad angis som rundsum Vegmerking med termoplast Prosessene gjelder langsgående oppmerking som vist på L- tegninger. RS b) Håndbok 062. Del 6: Vegoppmerking. Mengden måles som meter oppmerking Vegmerking med termoplast - sperrefelt Prosessene omfatter oppmerking av sperrefelt og vikelinjer som vist på L-tegninger. m b) Håndbok 062. Del 6: Vegoppmerking. Mengde angies som antall endeavslutninger. Enhet RS. RS Sum Hovedprosess 7, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

75 Side E75 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER 8 BRUER OG KAIER 81 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. Akkumulert Hovedprosess 8 :

76 Side E76 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Akkumulert Hovedprosess 8 :

77 Side E77 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 81.6 Utlegging av masser over vann b) c) d) Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Masser inntil konstruksjoner b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Akkumulert Hovedprosess 8 :

78 Side E78 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER c) Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Avrettingslag b) c) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Prosessen gjelder avretting med grus under avlastningsplater og fundament for brurekkverk. c) Lagtykkelse 150 mm Akkumulert Hovedprosess 8 :

79 Side E79 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Oppfylling med avretting b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. m d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ b) Grus under kulvert. c) Lagtykkelse 300 mm Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m Sand eller grus inntil konstruksjoner Prosessen gjelder fylling inntil vegger i kulvert. b) Telesikre og velgraderte grusmasser i 300 mm tykkelse. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Knuste masser inntil konstruksjoner Prosessen gjelder fylling under kulvert og opptil traubunn for veg og tetningslag for skråningsflater. m b) Telesikre, drenerende friksjonsmasser av sprengstein med Akkumulert Hovedprosess 8 :

80 Side E80 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Dmax < 300 mm. Maksimal tillatt steinstørrelse er 2/3 av lagtykkelsen. c) Fyllmassene legges ut lagvis. Fylling inntil kulvert skal skje på en slik måte at høydeforskjellen av fyllingen på kulvertens to sider ikke overstiger 0,5 meter. Fylling og komprimering utføres som angitt i Statens vegvesen håndbokserie nr. 100 "Bruhåndbok-1. Konstruksjoner i fylling", punkt Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Beskyttelseslag over membran Prosessen omfatter levering og utlegging av sand over prefabrikert membran på kulverttak og overgangsplater. m c) Tilbakefylling med sand skal skje ihht krav fra membranleverandøren. Lagtykkelse: 150 mm Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m 2 Kjørbar undergang veg GS-undergang veg BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. m For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser Akkumulert Hovedprosess 8 :

81 Side E81 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Hovedprosess 8 :

82 Side E82 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN c) Kulvert utføres som slakkarmert, plasstøpt firkantet hvelv i betong. Akkumulert Hovedprosess 8 :

83 Side E83 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER 84.2 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages Akkumulert Hovedprosess 8 :

84 Side E84 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg m Akkumulert Hovedprosess 8 :

85 Side E85 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Plan forskaling med bord (synlige flater) b) c) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Prosessen gjelder forskaling av synlige veggflater underganger, samt synlig del av brurekkverksfundamenter. c) Det benyttes stående bordforskaling på vegger i underganger. Det benyttes langsgående bordforskaling på brurekkverksfundamenter og kantdragere. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). m Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Prosessen gjelder forskaling av synlige takflater i underganger. c) Det benyttes langsgående bordforskaling i taket på underganger. Akkumulert Hovedprosess 8 :

86 Side E86 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. m Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende c) d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder rekkverkskant på undergang og brurekkverksfundament. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. m 117 m Fortannede støpeskjøter b) Omfatter alle materialer og arbeider med forskaling av støpeskjøter med fortanning og gjennomgående armering, avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøt for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes det trekantlekter mm eller 48 x 98 mm plank med skrå sidekanter. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes trekantlekter ved betongtykkelser opp til 0,30 m, avfaset plank ved betongtykkelser over 0,30 m. Trekantlekter settes helt inntil hverandre. Ved fortanning med plank benyttes en 48 x 98 mm for de første 0,30 m, deretter i tillegg en 48 x 98 mm plank for hver etterfølgende 0,20 m betongtykkelse. Andre Akkumulert Hovedprosess 8 :

87 Side E87 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER utførelser som er dokumentert å gi tilfredsstillende fortanning kan benyttes dersom byggherren gir sitt samtykke. Om ikke annet er angitt, settes fortanningen horisontalt på innsiden av avstenget. Fortanningen tillates ikke påført forskalingsolje som kan redusere vedheften for betong som støpes inntil. Fortanningen skal ikke gå helt ut til betongflaten på tverrsnittets yttersider, slik at de der blir synlige. Lengdearmeringen skal føres gjennom, slik at den får full forankringslengde etter Norsk Standard på begge sider av fugen. Mengden måles som prosjektert areal av berøringsflatens projiserte flate. (Betongtverrsnittets høyde x bredde.) Enhet: m² Prosessen gjelder forskaling av støpeskjøt mellom undergang og avlastningsplate. c) Utførelse, se detalj 1 tegning K101 og K111. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess m 2 15 b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm Akkumulert Hovedprosess 8 :

88 Side E88 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Slakkarmering, spesialkvaliteter tonn Armering påført korrosjonsbeskyttelse c) Omfatter ferdig bundet korrosjonsbeskyttet armering med stålklasse, stangdiameter og korrosjonsbeskyttelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring av stålet og forsiktighetstiltak for å unngå skader på korrosjonsbeskyttelsen samt flikk av skader regnes inkludert. Dersom epoksybelagt armering er beskrevet, skal denne være i samsvar med NS Prosessen gjelder skjøtarmering mellom undergang og avlastningsplate. b) Det benyttes kamstål ø16c200 med lengde 1,5m og stålkvalitet B500NC. Senter kamstål monteres krympeplast med lengde 300mm. Mengde måles som antall kamstål. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 8 :

89 Side E89 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. stk 400 Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de Akkumulert Hovedprosess 8 :

90 Side E90 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Akkumulert Hovedprosess 8 :

91 Side E91 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Akkumulert Hovedprosess 8 :

92 Side E92 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Akkumulert Hovedprosess 8 :

93 Side E93 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Akkumulert Hovedprosess 8 :

94 Side E94 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal Akkumulert Hovedprosess 8 :

95 Side E95 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Akkumulert Hovedprosess 8 :

96 Side E96 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Prosessen gjelder avretting under bunnplater og avlastningsplater. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Betong SV Betong B45 SV-40 Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. m m Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Hovedprosess 8 :

97 Side E97 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Avretting og pussing av betongoverflate c) e) Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. m Herdning med herdemembran b) c) Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg Fundament for brurekkverk ved veg Fundament for brurekkverk ved veg Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) c) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet m Akkumulert Hovedprosess 8 :

98 Side E98 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Kjørbar undergang veg GS-undergang veg TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. m Tre Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre. Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget. Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør. Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen. b-c) Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt Opparbeiding av garage komplett med tre, betong og grunnarbeid. Prosessen omfatter komplett levering og opparbeiding av garage på gnr/bnr: 87/2 som erstatning for den som står der opprinnleg. Det skal brukes Monter sin modell type "Frøya" med svart ståltak eller liknande. Den skal være Ca 22 m2 Prosessen omfatter og grunnarbeid og betongarbeider. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Hovedprosess 8 :

99 Side E99 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER 87 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER 87.1 Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Akkumulert Hovedprosess 8 :

100 Side E100 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Akkumulert Hovedprosess 8 :

101 Side E101 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn Full fuktisolering - A3 b) Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Hovedprosess 8 :

102 Side E102 Hovedprosess 8: BRUER OG KAIER Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Hovedprosess 8 :