Statens vegvesen Region nord D1-1 Beskrivelse Sama kryssområde

Transkript

1 D1-1 Sted : 00.1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. R761 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og R762 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. A01 1 A01 11 A A01 Generelle kostnader Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING c) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også alle arbeider med å hente ut stikningsdata fra fagmodeller. Byggherren vil i all hovedsak gi stikningsdata i form av 3D modeller for de ulike fag. I dette inngår anskaffelse og bruk av nødvendige programmer for å trekke ut relevante stikningsdata av modellene. Akkumulert Sted :

2 D1-A01-1 Sted A01: Generelle kostnader A01 Kontroll og etablering av grunnlagsnett c) d) Omfatter etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem", "Satellittbasert posisjonsbestemmelse" Grunnlagsnettet skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard Grunnlagsnett, se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også utsetting av minimum tre fastmerker som skal brukes i hele anleggsperioden. c) Fastmerker etableres enten i fast fjell eller med jordspyd i sikker avstand fra selve graveområdet. Fastmerker skal være koordinatbestemt med x,y og z -koordinater og oversendes byggherren som utplott på kart med koordinater (x,y,z) påført. RS A A01 Stikning, måling og beregning Omfatter all stikning, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i modeller, tegninger og teknisk beskrivelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Stikning, måling og beregning. Generell prosess Omfatter også arbeid og kostnader med transformering av data fra Novapoint til entreprenørens programsystemer for stikning og maskinstyring. Omfatter også utarbeiding av nødvendig stikningsgrunnlag i tillegg til det som er levert i konkurransegrunnlaget. c) Entreprenøren skal snarest mulig, senest innen en uke etter utsetting, melde fra om eventuelle feil eller unøyaktigheter i grunnlaget. Etter den tid kan ikke byggherren være ansvarlig for feil som oppstår på grunn av mangler ved grunnlaget RS Akkumulert Sted A01 :

3 D1-A01-2 Sted A01: Generelle kostnader A01 Stikning, måling og beregning. Forskjæring Omfatter også innmåling av berget og fundament for Johnsen Bil etter at fundament og berg er avdekket. Innmålingene skal danne grunnlag for detaljprosjktering av en eventuell støttekonstruksjon for eksisterende bygg før eventuell utspregning i nærheten av bygget. Se tegning K1020. Prosessen kommer til anvendelse etter nærmere avtale med byggherre. RS Akkumulert Sted A01 :

4 D1-A01-3, Forberedende arbeider østre portalområde Sted A01: Generelle kostnader A01 Arbeidstegninger Omfatter utarbeidelse av arbeidstegninger som er nødvendige for entreprenøren utover de tegninger som er utlevert som en del av konkurransegrunnlaget og armeringstegninger som byggherren leverer i etterkant Kostnader angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A01 :

5 D1-A01-4 Sted A01: Generelle kostnader 11.2 A01 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.3 A A A01 SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank). Prosessen omfatter også innmåling av trekkerør, trekkekummer, mastefundamenter, skap, etc. før gjenfylling. c) Innmålinger utføres iht. Håndbok V770 - Modellgrunnlag, kap Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f. eks. Excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i Euref89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. Høydereferanse skal være angitt i SOSI-fila. Der plandata benyttes skal kontroll ha vist at nevnte nøyaktighet tilfredsstilles. Entreprenøren skal minimum hver 14. dag legge ut en kopi av Akkumulert Sted A01 :

6 D1-A01-5 Sted A01: Generelle kostnader 11.4 A01 deres database på eroom. TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. RS c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også levering av fremdrifts- og kontrollrapport. c) Entreprenøren skal hver 14. dag levere rapport om fremdrift og egenkontroll. Kopi av rapporten skal overleveres byggeleder i forkant av byggemøte. 1. Rapporter skal minst inneholde opplysninger om følgende: Utført arbeid Her medtas oversikt over det arbeid med tilhørende mengder som er utført siden forrige rapport. Det tas også med kort oversikt over bemanning og over hvilke maskiner som har vært engasjert. Mengder Her medtas endringer i anbudets mengder som i vesentlig grad påvirker anleggets kostnader. Akkumulert Sted A01 :

7 D1-A01-6 Sted A01: Generelle kostnader Planlagt arbeid Oversikt over det arbeid som er planlagt utført i kommende periode inntil neste rapport. Entreprenøren skal koordinere og avklare kabeletatenes behov for plass til sine tracéer. e) VA-anlegg Kontroll og dokumentasjon av kommunale ledninger skal utføres i henhold til Harstad kommunes VA-norm. Der VAnormen ikke er dekkende, benyttes NS A A A01 Dokumentasjon av vegvesenets ledninger gjøres tilsvarende som for Harstad kommunes ledninger, og i samråd med byggherre. RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Tilrigging Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/ transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. RS Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A01 :

8 D1-A01-7 Sted A01: Generelle kostnader Omfatter også at entreprenør selv må besørge tilstrekkelig areal for lagring av materiell til anlegget. Anleggsområdet er trangt og det kan ikke forventes store lagre der. Tilgjengelige riggområder vises på X A01 Det vises til B3 punkt 7 for maksimalt beløp for denne prosessen. Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også at entreprenøren skal holde anleggsområdet ryddig i anleggsperioden. Transport og deponiavgift skal være inkludert i pris. c) Emballasje, søppel, ol. skal kildesorteres og bortkjøres minimum en gang pr. uke til godkjent deponi. RS Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt. Enhet:uke uke A A01 Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS VINTERKOSTNADER ANLEGG c) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også riggområde, adkomster, anleggsveger og jevnlig fjerning av isdannelse i fjellskjæring. Akkumulert Sted A01 :

9 D1-A01-8 Sted A01: Generelle kostnader Omfatter også alt arbeid og alle kostnader med å kjøre bort snø langs interimsvegene. Omfatter også at entreprenør skal ha beredskap 7 dager i uka gjennom vintersesongen. En vintersesong er fra 1. oktober til 1. mai A01 c) Statens vegvesens driftsentreprenør vil brøyte interimsvegene så lenge det går vanlig trafikk på dem. Det er trangt i anleggsområdet, så entreprenøren skal kjøre bort brøytekanter/skavler som driftsentreprenøren legger igjen etter å ha kjørt gjennom sin brøyterode. MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter kartlegging av forurensede masser som skal kjøres bort fra området, og utarbeidelse av tiltaksplan. Resultatet av kartleggingen skal danne grunnlag for en tiltaksplan for håndtering av forurensede masser. Tiltaksplanen skal godkjennes av Harstad kommune før igangsetting av tiltaket. Tiltaksplanen skal gjennomgås av entreprenør og tiltaket skal følges opp av person med miljøfaglig bakgrunn. Det skal utarbeides en sluttrapport med beskrivelse av tiltaket og dokumentasjon på disponering av forurensede masser. RS Håndtering av forurensede masser prises i prosessene i Rv. 83 Veg /Veger RS 12.9 A01 Vannulemper Omfatter også alle ekstra arbeider, materialer og kostnader knyttet til bortledning av overvann og eventuelt grunnvann fra anleggsområdet i hele byggeperioden. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 13 A01 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme Akkumulert Sted A01 :

10 D1-A01-9 Sted A01: Generelle kostnader c) standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.1 A01 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.4 A01 14 A01 Omfatter også sikring av adkomst til eiendommer som avskjæres ved grøftearbeid. c) Sikring av adkomst til eiendommer skal være stålplater over grøft. EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også fjerning av eventuell tilgrising av privat og offentlig veg. c) Eventuell tilgrising av veg utenom anleggsområdet som skyldes entreprenørens arbeider, er også entreprenørens ansvar. Tilsgrising skal fjernes umiddelbart eller straks trafikken tillater det. Alternativt vil dette bli utført på entreprenørens regning. Alle direkte og indirekte kostnader vil bli belastet entreprenøren, herunder også Statens vegvesen sine administrasjonskostnader. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med RS RS Akkumulert Sted A01 :

11 D1-A01-10 Sted A01: Generelle kostnader spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A A01 TRAFIKKULEMPER c) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper utover bruk av langsgående sikring T1, T2, T A01 Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3, som ikke er medtatt i andre prosesser. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklassse som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m RS A01 Langsgående sikring T3 Gjelder også dråpe i midlertidig T-kryss. Omfatter også all justering og flytting internt på anlegget. m 950 Akkumulert Sted A01 :

12 D1-A01-11 Sted A01: Generelle kostnader A01 Trafikkulemper Omfatter også at entreprenøren selv må utarbeide faseplaner utover det som foreligger. Omfatter også at entreprenøren må utarbeide arbeidsvarslingsplaner som skal godkjennes av byggherren. For arbeidsvarsling benyttes eget skjema fra Statens vegvesen. Omfatter også alle ulemper og kostnader som følge av forsering eller oppsplitting av arbeid, operasjoner, behov for natt- og helgearbeid, beredskapstillegg for mannskap, maskiner, og materiell m.v. som følge av krav til opprettholdelse av trafikk og gangtrafikk på eksisterende veger. Det skal tas spesielt hensyn til myke trafikkanter og kollektivtrafikk. Omfatter også at entreprenøren vurderer omfang av og innkalkulerer ulempene med mindre omkjøringer/tilslutninger samt forbruk av materialer som provisoriske kjørelemmer. c) Asfaltering av hovedveger åpne for trafikk kan bare påregnes å utføres mellom kl 22:00 og 06:00. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 14.4 A A01 OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppmerking og signaler. Generelt Omfatter ikke oppmerking. Oppmerking medtas under prosess 77.3 og Omfatter også all bruk av mobile trafikklys og manuell trafikkdirigering. c) Skilting, sperring og prosedyrer skal være i samsvar med godkjent varslingsplan, ihht. Statens vegvesen, Håndbok N301, Arbeid på og ved veg. RS A01 Arbeidsvarslingsskilt Omfatter levering, montering og demontering av standard Akkumulert Sted A01 :

13 D1-A01-12 Sted A01: Generelle kostnader arbeidsvarslingsskilt inkl. eventuelle bytte av skiltplater, stolper, fundament og festemateriell iht. skiltplan. Se forslag på tegning L101-L104. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk A01 Veivisningsskilt Omfatter flyttinger av skilt som vist i tegning L101-L104. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk stk A01 Normalskilt (fare-, forbud-, påbudt vikepliktsstilt etc.) Omfatter flyttinger av skilt som vist i tegning L101-L104. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk stk A01 PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER c) Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter ikke arbeider og kostnader som det er medtatt egne mengderegulerbare prosesser for. c) Utarbeidede faseplaner må anses som veiledende. Det skal være 2 åpne kjørefelt i hele anleggsperioden langs alle veger. Eventuelle andre innsnevringer skal avklares med byggherre. Det kan være aktuelt med ny arbeidsvarslingsplan da som skal godkjennes av byggherre. Det skal ikke snevres inn mellom kl. 21:00 og 06:00. Det bygges en omkjøringsveg og et midlertidig T-kryss i anleggsperioden. Se også Y-tegninger som viser omfanget av foreslåtte omlegginger. Minimum kjørefeltsbredde skal være 3.25 m, pluss breddeutvidelse i krappe svinger, slik at store kjøretøy kan passere uhindret i begge kjøreretninger. Akkumulert Sted A01 :

14 D1-A01-13 Sted A01: Generelle kostnader Provisoriske omkjøringer skal asfalteres. Midlertidige omlegginger av trafikken må påregnes og utføres på nattestid. Dekket må vedlikeholdes slik at det ikke oppstår ujevnheter i vegen som kan medføre fare for trafikanter eller skader på kjøretøy A A01 Ved endring i/av kjøremønster skal det lages ny arbeidsvarslingsplan som skal godkjennes av byggherre. SIKRINGSTILTAK Sikring med anleggsgjerde Omfatter oppsetting, vedlikehold og fjerning av anleggsgjerde. Det skal til enhver tid være anleggsgjerde rundt alle områder der det foregår anleggsarbeid, for å forhindre uønsket adgang til anlegget. Justering, flytting internt på anlegget, samt kontroll/inspeksjon i hele anleggsperioden skal være inkludert i pris. Anlegget skal kunne avlåses. Bruken av anleggsgjerde skal skje etter avtale med byggherre. Det skal brukes dekkeduk som skjerming på anleggsgjerde på steder som er utsatt for steinprang eller annet som kan sprette ut fra anleggsområdet, eksempel ved utføring av pigging mot offentlige trafikkarealer, fortau og gang-/sykkelveger. Dekkeduk skal være godkjent til bruk i anlegg. b) 2 meter høyt anleggsgjerde i stål skal benyttes. Anleggsgjerde skal bindes eller slåes sammen. RS Mengde måles som utført oppstatt lengde. Enhet: m m A01 Sikring med gangtunnel Omfatter alle arbeider med levering, oppsetting, flytting, riving og fjerning av gangtunnel for sikring av myke trafikkanter. Settes opp langs gang-/sykkelveg. Se Y tegninger for plassering. c) Uniteam 20 fot gangtunnel eller tilsvarende. Gangtunnel skal leveres med belysning. Krav til belysning Belysningsklasse S2 Vandalsikker armatur Akkumulert Sted A01 :

15 D1-A01-14 Sted A01: Generelle kostnader Lysfarge minimum 2700K Styres over astronomisk ur. Mengde måles som utført oppstatt lengde. Enhet: m m A01 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.1 A01 RIVING OG FJERNING AV HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC A01 Gjelder bolig på eiendom gbnr. 62/157 med adresse Åsveien 34 og garasje på eiendom gbnr. 62/9 med adresse Åsveien 35. Omfatter også alt arbeid med søknad om rivingstillatelse til kommunen. Omfatter også gebyr til kommunen for søknad omriving/byggesak. Omfatter også at grunneier skal varsles 14 dager før riving slk at eksempelvis vinduer kan fjernes før huset rives. c) For informasjon om bolig på eiendom gbnr. 62/157 vises det til takst fra Ing. MNTF Ivar Toften AS, datert Garasjen har grunnflate på ca. 24 m 2. RIVING OG FJERNING AV KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for ev. gjenbruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A01 :

16 D1-A01-15 Sted A01: Generelle kostnader A01 RIVING OG FJERNING AV EKSISTERENDE VA- ANLEGG 15.4 A01 Omfatter riving og fjerning av eksisterende VA-anlegg, som blir avdekt i ny VA-grøft, og som skal kuttes ut etter omkobling til nytt VA-anlegg. Omfatter også opplasting og transport til godkjent deponi, inkl. deponiavgift. 400 m VA-ledninger, -25 stk VA kummer b) Dimensjon Ø150 - Ø600 i støpejern/plast/betong. Harstad kommune RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 1 RS A A01 Opptaking og fjerning av kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m m 550 Riving og fjerning av rekkverk og stolper Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Gjelder all rekkverk i veg m A01 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter riving og fjerning av eksisterende skiltplater inkludert stolper og fundament. Ca. 46 skilt og 5 skiltplater. Skilt skal leveres til godkjent mottak. Deponiavgift skal være inkl. c) Det er i utgangspunktet forutsatt at ingen skiltplater, stolper eller fundament skal gjenbrukes i dette prosjektet. stk A01 Riving og fjerning av øvrig vegutstyr Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter fjerning av to leskur. b) Leskur 1. Betong. Ingen vindu. Akkumulert Sted A01 :

17 D1-A01-16 Sted A01: Generelle kostnader 16 A A A01 Leskur 2. Betongfundament, vegger av betong og vinduer av herdet glass. Vekt ca kg. FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS MIDLERTIDIG DRIFT AV ANLEGG Midlertidig drift av vann- og avløpsanlegg Omfatter alle kostnader for planlegging og utførelse (inkl. materiell) for midlertidig drift av anlegg for vann og avløp og midlertidig tiltak for å bygge VA-anlegg beskrevet i kapittel A07 VA. c) Omlegging av vann og avløpsledninger må utføres i faser for å opprettholde vannforsyningen i området. Forslag til faseplan for omlegging av VA-ledninger er beskrevet i notat "VA - Faseplan omlegging" med tilhørende tegninger H200 og H201. Entreprenøren står fritt til å avtale en annen fremgangsmåte med kommunen og byggherre. Harstad kommune 1 RS RS Sum Sted A01, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

18 D1--1 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Rv. 83 Veg/ Veger Sprengning og masseflytting VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sikring av enkelttrær, trekrone, stamme og rotsystem Mengden måles som antall trær. Enhet: stk Gjelder enkelttrær som skal beholdes. Se tegning X001. stk Sikring av plantesamfunn, sammenhengende arealer med vegetasjon Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også vegetasjonsfelt som skal beholdes. Se tegning X001. VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Felling av trær til ved Omfatter felling, kvisting, kapping samt behandling av større og mindre trær til ved, frem-kjøring til tilgjengelig sted, kapping i 0,6 m lengde og lagring. I den spesielle beskrivelsen er angitt om veden skal kløyves, kappes i andre lengder, krav til stabling eller pakking, videre transport. Mengden måles som utført volum trevirke. Enhet: m3 RS Akkumulert Sted :

19 D1--2 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Prosessen omfatter også bortkjøring av ved og ris til godkjent deponi, inkl. deponiavgift. Statens vegvesen Rydding og fjerning av buskas og hogstavfall Omfatter rydding og fjerning av buskas samt hogstavfall fra felling og kapping av trær; også hogstavfall fra tidligere hogst. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Prosessen omfatter også bortkjøring til godkjent deponi, inkl. deponiavgift Statens vegvesen Riving og fjerning av stubber og røtter c) Omfatter riving, sortering og fjerning av stubber og røtter. Stubber og røtter skal skilles fra resten av vegetasjonsdekket og transporteres til anvist sted eller godkjent mottak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Prosessen omfatter også bortkjøring til godkjent deponi, inkl. deponiavgift Statens vegvesen AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med m 3 4 m m Akkumulert Sted :

20 D1--3 Sted : Rv. 83 Veg/Veger maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Avtaking av vegetasjonsdekke c) Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Prosessen omfatter også vegetasjonsdekke til mellomlager. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon utenfor anlegget, og inkludere kostnader for dette i enhetsprisen Prosess skal også være inkludert utlegging av duk under vegetasjonsdekke. Rydding og fjerning av eventuelle restmasser når anlegget er ferdig skal også være inkludert. Vegetasjonsdekke er tenkt benyttet på arealer innenfor anleggsområdet som skal tilsåes. c) Masser kjøres til entreprenørens tipplass. Antatt 20 cm matjord/vegetasjonsdekke. Statens vegvesen RENSK AV BERGOVERFLATE c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 3 c) Berget skal renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. m c) Bergoverflaten skal renskes ut til 2 m utenfor prosjektert skjæringstopp, hvis ikke annet er avtalt med byggherre. m SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene Akkumulert Sted :

21 D1--4 Sted : Rv. 83 Veg/Veger på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. c) Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå i hht planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 Omfatter også at utførende for sprengningen skal ha alle nødvendige godkjenninger. Omfatter også sprengning av forskjæring. På grunn av nærhet til bebyggelse, veg og annen infrastruktur må det legges opp til forsiktig sprengning. Deler av skjæringen vil komme svært nært Johnsen bil. Ved sprengning nært Johnsen bil er det svært viktig at kontur bores nøyaktig, og at det sprenges og forhåndssikres slik at utfall av skjæringstopp unngås. Den henvises til ingeniørgeologisk notat RIGberg- NOT-005 til konkurransegrunnlaget. c) For alle sprengningsarbeider skal entreprenøren utarbeide en sprengningsplan og salveplan som skal benyttes til planlegging, kontroll og dokumentasjon før sprengning av Akkumulert Sted :

22 D1--5 Sted : Rv. 83 Veg/Veger hver salve og en salverapport for utført sprengning av hver salve. Avvik skal meldes på eget skjema. Dokumentasjon i form av kopier av planer og rapporter skal leveres byggherren etter hvert før arbeidene settes i gang. Den som borer skal rapportere skriftlig om boreutførelsen til den som skal lade og sprenge salven. Det skal ikke tas ut mer eksplosiv vare til anlegget fra godkjent lagringsplass enn det som er planlagt for den salve som skal sprenges. Etter hver salve skal sprengningsbas utarbeide en skriftlig salverapport med nødvendige opplysninger om hvordan salven forløp og med beskrivelse av eventuelle avvik. Salverapport skal leveres til byggherren etter hver salvesprengning. Se SHA- plan for utvidet krav for sprenging i denne kontrakt. d) Det er, med bakgrunn i NS8141:2001, beregnet grenseverdier for sprengningsvibrasjoner for bebyggelse nært sprengningsstedet. Følgende grenseverdier gjelder: Vanlige bolighus: 42 mm/s Industri- og kontorbygg: 50 mm/s Det henvises til ingeniørgeologisk notat RIGberg- NOT-005 til konkurransegrunnlaget for nærmere beskrivelse og grenseverdier for vibrasjoner fra annen anleggsvirksomhet. e) Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Det er svært viktig med god informasjon til berørte beboere før sprengningen starter. Det skal måles vibrasjoner på nærliggende bebyggelse. Dette gjelder som et minimum bolighus på gnr/bnr 61/170, boligblokk på naboeiendom, og bygg på gnr/bnr 61/540. Når sprengningsstedet er nærmere bygningen enn 10 m skal det måles triaksialt. Sprengningsopplegget må tilpasses resultatene fra kontinuerlig måling av vibrasjoner på nærliggende bygninger. Resultater fra vibrasjonsmålinger skal gjøres tilgjengelig for byggherre etter hver salve. Sprengningsarbeidene skal utføres på en slik måte at grenseverdier for vibrasjoner og lufttrykk på bygninger og konstruksjoner ikke overskrides. Akkumulert Sted :

23 D1--6 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Borplaner og salveplaner skal fremlegges for byggherren i god tid før sprengningsarbeidene starter. Sprut fra salver aksepteres ikke. Skader som skyldes sprut og lufttrykk er i sin helhet entreprenørens ansvar. Det samme gjelder skader som skyldes vibrasjoner som overskrider fastsatte grenseverdier SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Konturhull skal ha maks avstand c/c 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 % Effekt av ladning (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) i konturhull skal ikke overstige 4 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 11 GW. Det skal benyttes slettsprengning. Gjelder forskjæring og sprenging veg ved p Se prosess Omfatter også all dypsprengning, inkl. dypsprengte grøfter og sprengning for portalfundamenter. Veg Forskjæring Sprengning nærmere bygg enn 5 meter Gjelder ved bygning til Johnsen bil m c) Gjelder sprengning i avstand 1,0-5,0 meter fra bygning. m Akkumulert Sted :

24 D1--7 Sted : Rv. 83 Veg/Veger 22.2 TILTAK VED SPESIELLE KRAV TIL KONTUR Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m c) Det henvises til ingeniørgeologisk notat RIGberg- NOT-005. d) Borhullene skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm Kontursprengning c) Omfatter boring og sprengning av ladede hull i konturen, både presplitting og slettsprengning, inkludert nødvendig reduksjon av ladning og hullavstand i raden nærmest konturen. Prosessen kan benyttes for å justere konturhullavstand i andre prosesser. I konturen og normalt også i hullraden nærmest konturen benyttes redusert ladning tilpasset hullavstand og bergets beskaffenhet. d) Effekt av ladning i kontur skal ikke overstige 5,7 GW/m2 konturbergflate. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Kravene gjelder for hver pallhøyde. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Prosessen gjelder hvis byggherren ønsker tettere konturhullavstand enn 0,7 m. Prosessen utføres etter avtale med byggherre. c) Arbeidet utføres som slettsprengning. m Sømboring d) Omfatter boring av hull i konturen som ikke lades. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m c) Avstand mellom hullene skal være c/c 150mm-200mm. Prosessen utføres etter avtale med byggherre. Hulldiameter 64 mm m Akkumulert Sted :

25 D1--8 Sted : Rv. 83 Veg/Veger RENSK OG SIKRING I DAGEN Gjelder fjellskjæring og ved gbnr 61/170. Vegmodell Profilnummer ca RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE c) Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m Maskinrensk c) Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det tilstrebes en rensk tilsvarende spettrensk. Det forutsettes rensk ved bruk av maskin med pigghammer. Hvis maskinrensken skal utføres med full effekt, skal det klarlegges at dette kan skje uten økt rasfare og behov for sikring. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time Spettrensk c) Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det forutsettes rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av hjullaster, mobilkran eller lignende. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Avregnes etter medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time Fjerning av nedrenskede masser Omfatter fjerning av nedrenskede masser under prosess 23.11, og Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 time 20 time 30 Gjelder alle nedrenskede masser som skal transporteres <200 m til deponi. m BOLTER Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter, fordyblingsbolter og stag i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun fullt innstøpte eller kombinasjonsbolter er godkjent til permanent sikring. b) Forbolting rundt tunnelpåhugg er medtatt i prosess Det skal benyttes 20 mm kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen type skal være typegodkjent av Akkumulert Sted :

26 D1--9 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN For innstøpte bolter skal det benyttes ekspanderende boltemørtel som gysemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal endeforankrede bolter ettergyses. c) e) Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse minimum 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpings-masse. Kontroll av innstøpte bolter utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall godkjente bolter/stag av hver type. Enhet: stk Kombinasjonsbolter Kombinasjonsbolter, lengde 2,40 m Kombinasjonsbolter, lengde 3,00 m Kombinasjonsbolter, lengde 4,00 m Fordyblingsbolter b) Gjelder vertikale bolter til forbolting av topp skjæring. Boltene skal ikke ha gjenger, underlagsplater, halvkuler og muttere. c) Avstand mellom kontur og bolterast, samt avstand mellom bolter i rasten, besluttes i samråd med byggherre. Boltene skal gyses i hele boltehullets lengde. Helningsvinkel kan avvike noe fra vertikalt, og bestemmes i samråd med byggherre. Fordyblingsbolter, lengde 4,00 m, diameter 25 mm stk 80 stk 80 stk 20 stk 10 Akkumulert Sted :

27 D1--10 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Fordyblingsbolter, lengde 6,00 m, diameter 32 mm Fordyblingsbolter, lengde 3,00 m, diameter 32 mm SIKRING MED BÅND OG NETT b) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, etc., i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess 23.2 eller i kortere festebolter. Omfatter også levering og arbeider med montering av festebolter. Omfatter også levering og arbeider med vaier for festing av nett i toppen. Det skal til bånd benyttes 1,5-3,0 m lange bergbånd av typen Ø10 mm B500NC. Som nett skal det benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x 3,0 mm. Festeboltene skal ha minste diameter 20 mm og være minst 1,0 m lange i fast berg. stk 10 stk 25 Bånd, nett, festebolter og tilbehør skal være varmforsinket i henhold til NS- EN ISO Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m2 c) Utføres kun etter avtale med byggherren Bånd Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m c) Fjellbånd skal tilpasses/strammes tettest mulig inntil bergoverflaten. m Nett c) Nettet skal syes sammen med egnet ståltråd eller monteres med minst to ruters overlapp og festes til bolter langs sidene, skjøtene og i flaten med c/c ca 2 m. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som brutto utført netareal. Enhet: m2 Prosessen omfatter også alt nødvendig festemateriell. c) Nettet monteres etter leverandørens anvisninger. m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Akkumulert Sted :

28 D1--11 Sted : Rv. 83 Veg/Veger 25.3 JORDMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også at entreprenør finner lagerplass. m JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser til støyvoll, ledevoll, oppfylling mot bergskæring mv. d) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til støyvoll, ledevoll, fangvoll og oppfylling mot bergskjæring m.m. som angitt i planene. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter oppbygging av terreng i grøntareal mellom Åsveien og gang-/sykkelveg gjennom park, jordvoll mellom rundkjøring og Flåtenveien, vegetasjonskledte skråninger langs fortau og sykkelveg med fortau. Masser hentes fra mellomlager. c) Se tegning O001 og O002 for terrengutforming og tegning O006 for prinsipp for oppbygging av terrengformer. m JORDMASSER TIL FYLLPLASS Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Gjelder vegetasjons- og jordmasser som skal til entreprenørens fyllplass. Akkumulert Sted :

29 D1--12 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Statens vegvesen MYR OG ANDRE UBRUKBARE MASSER c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m3 Statens vegvesen MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN 900 Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. m m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) c) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående Akkumulert Sted :

30 D1--13 Sted : Rv. 83 Veg/Veger d) e) komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Gjelder interimsveger. Se tegninger Y001-Y004. m m c) Masser hentes fra byggherrens lager på den gamle Essotomta. m DIVERSE MASSER LEVERINGS- OG BEHANDLINGSGEBYR, FORURENSEDE MASSER b) Omfatter gebyr for levering av forurensede masser, og masser med uønskede arter, til angitt eller valgt anlegg med konsesjon for mottak av aktuell masse. Tiltaksklasser er i hht til Klima og forurensningsdepartementetets klassifisering. Mengden måles som utført levert masse i henhold til veieseddler fra Akkumulert Sted :

31 D1--14 Sted : Rv. 83 Veg/Veger mottaksstedet. Enhet: tonn Omfatter også opplasting og transport til godkjent deponi. c) Masser med ulik forurensningsgrad skal ikke blandes Tiltaksklasse 2 tonn 80 Tiltaksklasse 3 tonn Tiltaksklasse 4 Tiltaksklasse 5 TIL BRUK FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD Bortkjøring av snø Vegfundament PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. tonn 80 tonn 80 RS d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

32 D1--15 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) Fk c) Gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. Statens vegvesen AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL m b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 52 Omfatter også dreneringslag under vekstjord, stauder og buskfelt. Gjelder alle steder. b) Fk 0-22 c) Gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. Statens vegvesen FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/ FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted :

33 D1--16 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 3 Prosessen brukes etter avtale med byggherre. Statens vegvesen Under sedumdekke FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer Omfatter levering, utlegging og komprimering av frostsikringslag av sand, grus eller samfengt pukk. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, pigging, knusing, sikting, samt fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. m b) c) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med største sidekant større enn 0,5 m. Maksimalt 15% skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sand skal ha graderingstall Cu (d60/d10) minimum 3. Steinmaterialer skal bearbeides ved grovknusing eller pigging og sortering for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse. Sand og grus legges ut i lag som komprimeres til minimum 93 % Modifisert Proctor. For steinmaterialer skal det utarbeides et valseprogram som fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 025 Prosesskode 1, figur Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med større sidekant enn 500 mm. I tillegg skal alt materiale kunne passere gjennom en kvadratisk sikt med sidekant 360 mm. Minimum 30 % skal passere 90 mm sikt. Minimum 2 %, og maksimalt 15 %, skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sand skal ha graderingstall Cu (d60/d10 ) minimum 5. c) Steinmateriale til frostsikringslag skal bearbeides ved Akkumulert Sted :

34 D1--17 Sted : Rv. 83 Veg/Veger grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse. For utkiling, se J tegning. e) Entreprenøren skal utarbeide prosedyre for produksjon, lagring, transport, utlegging og komprimering som sikrer at kvaliteten i det ferdige laget blir som forutsatt, og i henhold til krav. Det skal dokumenteres at maks. steinstørrelse er innenfor det tillatte, og at minimum 30 % er mindre enn 90 mm. Dette kan dokumenteres i knuseverk. Ved oppstart 3 prøver for de første 100 m3 og deretter 1 prøve pr. 500 m3. Finstoff mindre enn 0,063 mm, regnet av materiale som passerer 22,4 mm, skal dokumenteres ved prøve av ferdig utlagt og komprimert materiale. Det tas minst 3 prøver, jevnt fordelt Utenfor eksisterende vegbane Gjelder utenfor eksisterende vegbane. c) Tykkelse 660 mm, iht. F - tegning. m FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). c) Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Devalverdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til Akkumulert Sted :

35 D1--18 Sted : Rv. 83 Veg/Veger minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Akkumulert Sted :

36 D1--19 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også sprengning Forsterkningslag sortering 22/90 Gjelder under sedumsdekke. m 3 3 Forsterkningslag sortering 22/ Forsterkningslag sortering 22/120. Permanent vegbane c) Tykkelse t=500mm Flåtenveien Åsveien Vinkelveien Forsterkningslag sortering 22/120. Midlertidig vegbane Gjelder midlertidig vegbane m Omfatter også fjerning og borttransport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, og leverings- og behandlingsgebyrer. b) Kult 22/120 c) Tykkelse 500 mm m Forsterkningslag av andre sorteringer Forsterkningslag av andre sorteringer. Rv. 83 og fv. 6 b) Pukk 10/64 c) Tykkelse t=450mm m Forsterkningslag av andre sorteringer. Gang-/sykkelveger Akkumulert Sted :

37 D1--20 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) Pukk 10/64 c) Tykkelse t=400mm m Forsterkningslag av andre sorteringer. Sentraløy b) Fk 0/22 c) Fylles opp til underkant vekstmedium og underkant bærelag smågatestein. Høyder overkant terreng angitt på tegning O004. Tykkelse varierer m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Ak 0-22 c) Maksimal gjennomsnittlig tykkelse t=50mm og ikke overstige 80mm noen steder. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Sted :

38 D1--21 Sted : Rv. 83 Veg/Veger 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / - 10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BÆRELAG AV KNUST GRUS, Gk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust grus type Gk. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Akkumulert Sted :

39 D1--22 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Krav til jevn korngradering for fraksjon fra 0,5 mm til 22,4 mm er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.2: Krav til jevn gradering for bærelag av knust grus, Gk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knust grus Gk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust grus type Gk tilført utenfra. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder under sedumdekke i sentraløy. Se tegning O004 og O Bærelag 2 til sedumdekke Gjelder i sentraløy. b) Knust grus Gk 0-12 c) Tykkelse 80 mm. Se tegning O004 og O007. m 3 4, Bærelag 1 til sedumdekke Gjelder i sentraløy. Akkumulert Sted :

40 D1--23 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) Knust grus Gk 0-22 c) Tykkelse 100 mm. Se tegning O004 og O007. m Bærelag midlertidig fortau Gjelder i Jonas Lies gate. Se tegning Y001. b) Knust grus Gk c) Tykkelse 160 mm. m BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

41 D1--24 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder kommunal parkeringsplass b) Fk 0-22 c) Tykkelse t=150mm m Avrettingslag Omfatter også avrettingslag under smågatestein i sentraløy. b) Fk 0-32mm. Se tegning O004. c) Tykkelse 100mm m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b) c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag - rv. 83 og fv. 6 b) Ag22 Akkumulert Sted :

42 D1--25 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Tykkelse t=110 mm. Skal legges i to lag. Se tegning F001. m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag - kommunale veger b) Ag22 c) Tykkelse t=100 mm. Skal legges i to lag. Se tegning F Flåtenveien Åsveien Vinkelveien BÆRELAG AV KNUST ASFALT, Ak b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust asfalt med tykkelse som angitt. Krav til materialer og utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder gang/-sykkelveger. b) Ak 0/22mm c) Tykkelse t=100mm Ak skal vannes rikelig under utlegging/komprimering m Sykkelveg med fortau Gjelder gang-/sykkelveger. m Bærelag sidearal i kulvert BÆRELAG AV KNUST ASFALT, Ak. Midlertidig vegbane Gjelder midlertidig vegbane. Omfatter også fjerning og borttransport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, og leverings- og behandlingsgebyrer. b) Ak 0/22 m 3 50 c) Tykkelse 100 mm m Akkumulert Sted :

43 D1--26 Sted : Rv. 83 Veg/Veger 6 61 Vegdekke GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) b) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig c) d) For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok 018 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok 018 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m Midlertidige veger Gjelder midlertidige veger. Omfatter også lapping av grusdekke når slitasje på veg blir for stor. c) Behov for lapping skal avklares med byggherre. m Vedlikehold av grusdekke Omfatter levering og utlegging av middel for støvbinding av midlertidig veg. b) Godkjent støvbindingsmiddel til utlegging på grusveg. Legges etter leverandørens anbefalning. c) Behov for støvbinding skal avklares med byggherre. m 3 20 Akkumulert Sted :

44 D1--27 Sted : Rv. 83 Veg/Veger 63 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke Mengden måles som lengde skjært dekke, med gjennomsnittlig tykkelse på dekke t=25 cm. Mengde for prosessen reguleres hvis tykkelse avviker. Mengde reguleres etter følgende formel; virkelig tykkelse/25 x skjært lengde. Statens vegvesen FRESING AV FASTE DEKKER c) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. 600 Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Fresing av asfaltdekke Omfatter også fresing av eksisterende vegdekke inkl. midlertidig lagring av fresemassene. Entreprenør skal finne lagerplass. Avretting av arealet i lagringsområdet inngår også. c) Det stilles krav om at arealet i lagringsområdet avrettes før fresemassene tippes, slik at man unngår innblanding av m 600 Akkumulert Sted :

45 D1--28 Sted : Rv. 83 Veg/Veger forurensede masser ved senere gjenbruk. Maks fyllingshøyde i asfaltdunger er 2 m. 65 Mengden måles som areal frest dekke, med gjennomsnittlig tykkelse på dekke t=25 cm. Mengde for prosessen reguleres hvis tykkelse avviker. Mengde reguleres etter følgende formel; virkelig tykkelse/25 x frest areal Mengden måles som prosjektert frest areal. Enhet: m2 Statens vegvesen ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig m Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Akkumulert Sted :

46 D1--29 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Akkumulert Sted :

47 D1--30 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted :

48 D1--31 Sted : Rv. 83 Veg/Veger d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltbetong (Ab) Kommunale veger b) Ab11 70/100 PMB. c) Tykkelse t=40mm m Kommunal parkeringsplass b) Ab11. Akkumulert Sted :

49 D1--32 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Tykkelse t=30mm m Bindlag av øvrige massetyper Bindlag av asfaltert grus (Ag) b) Krav til materialer er angitt i Hb18, pkt Bindlag av asfaltert grus (Ag). Midlertidig vegbane Gjelder midlertidig vegbane. Omfatter også fjerning og borttransport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, og leverings- og behandlingsgebyrer. b) Ag16 c) Tykkelse 40 mm m Bindlag av skjelettasfalt (Sk b) Ab16 70/100 PMB. c) Tykkelse bindlag, t= 40 mm. Se tegn. F001 m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder gang-/sykkelveger. b) Agb11. Akkumulert Sted :

50 D1--33 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Dekketykkelse t=40 mm. Se tegn. F001 m Slitelag av asfaltbetong (Ab) Kommunale veger b) Ab11 70/100 PMB. c) Tykkelse t=40mm m Kommunal parkeringsplass b) Ab11. c) Tykkelse t=30mm m Slitelag av skjelettasfalt (Sk b) Ska16 70/100 PMB. c) Dekketykkelse t=50 mm. Se tegn. F001 m KLEBING AV ASFALTDEKKE Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. c) Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m BETONGDEKKER OG DEKKER AV BELEGNINGS- STEIN OG HELLER c) Omfatter levering og arbeider med nye betongdekker så som utlegging, avretting og etterbehandling etc. inklusive forskaling og fugearbeider. Dekket utføres i henhold til håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Betongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i NS-EN Betong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar, og NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 VEGDEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER b-c) Omfatter levering og arbeider med legging av belegningsstein og heller, inklusive for- og etterarbeider. For krav til materialer og utførelse, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

51 D1--34 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder Barikade steinbelegg i kulvert. b) Farge Golden. c) Legges på tørr asfalt og primet betongkantstein. Overflate skal ha en temperatur på minimum 5 grader ved legging steinbelegg. Det skal benyttet et løsemiddelfritt, fleksibelt herdeplast- bindemiddel av type Barikade steinbelegg. Tykkelse t=15mm. Forbruk bindemiddel og stein etter leverandørens beskrivelse Forbehandling: ALT A) ASFALT Overflatesmuss og forurensninger i støpeasfalt eller asfaltoverflaten fjernes ved hjelp av grundig høytrykksspyling. Deretter kostes overflaten ren. ALT B) BETONG Betongoverflaten forbehandles med sliping eller blastring. Dersom overflaten er oljet og fet anbefales bruk av HCA (Hot Compressed Air). Sparkling: Asfalt med en åpen overflatestruktur eller oppsprukken asfalt sparkles med Barrikade Flexcem - en høyfleksibel polymersement - forbruk avhengig av underlaget (1-5 mm. 1,7 kg/m2 /mm. Betong sparkles med epoxy sparkel. Priming: Primer er ikke nødvendig for asfalt. For betong, primes det med epoxy primer Barrikade EP-PB - forbruk 0,3 kg/m2 Før utførelse av arbeider beskrevet under denne post, skal betongundergulvet ha tørket ut til en relativ fuktighet 95% (maksimum 4-5 vekt % restfukt), og inneha en temperatur på minimum 5 ºC. Relativ luftfuktighet må ikke overstige 80 %. m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 Akkumulert Sted :

52 D1--35 Sted : Rv. 83 Veg/Veger BELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER b) c) Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med steindekke, betongheller etc. på fortau, gangbaner og trafikkøyer inkl. sentraløy i rundkjøring. Omfatter også levering og arbeider med fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Naturstein Naturstein, smågatestein 80x90x110. Øyer og rabatter Gjelder smågatestein satt i øyer, rabatter og felt i sentraløy. b) Granittstein. Grå. c) Fugene skal være min.10mm og maks. 20mm. Settes i betong og fuges med mørtel. Betongen skal vannes og holdes fuktig i de første timene etter setting. Se C tegninger, J001 tegning og O004. m Naturstein, smågatestein 80x90x110. Overkjørbart areal Gjelder smågatestein satt i overkjørbart areal, yttersirkel rundkjøring. b) Smågatestein av granitt. Farge: Grå. Jordfuktig betong B35 M45 med 8mm finsats benyttes som settelag. Sementbasert fugemørtel, Ultracrete Flowpoint, Marbos PFM-ZE eller tilsvarende benyttes til fuger. Krav til trykkfasthet og heftfasthet for fugemørtel er henholdsvis min. 45 N/mm2 og 1,5 N/mm2. c) Det benyttes sementlim på betongunderlaget før det legges ut settebetong. Smågatestein settes hammerfast på ferdig nivå på settelag av 50-70mm jordfuktig betong. Steinen settes i forbandt med min. 1/3 overlapp. Fugebredde 8-15mm. Betongen skal holdes tildekket inntil bruk. Fuging skal utføres iht. produsentens anvisninger. Overflaten renses godt, Akkumulert Sted :

53 D1--36 Sted : Rv. 83 Veg/Veger og skal holdes tildekket og fuktig i 7 dager. Arealet med satt gatestein skal ikke trafikkeres før etter 14 dager. m Steinsatt grøft med bredde 50 cm Gjelder steinsatt grøfter langs sykkelveg med fortau ned mot kulvert. b) Smågatestein av granitt 90x110x80mm. c) Settes knas i betong. Skråstil kantstein settes i 165 grader på bunn grøft. Se tegning J007. m Steinsatt grøft med bredde 70 cm Gjelder steinsatt grøfter langs sykkelveg med fortau ned mot kulvert. b) Smågatestein av granitt 90x110x80mm. c) Settes knas i betong. Skråstil kantstein settes i 165 grader på bunn grøft. Se tegning J007. m LEDELINJER I GATEGRUNN b) c) Omfatter levering og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m2 Retningsindikatorer Gjelder ved bussholdeplasser, gangfelt og opphøyde gangfelt. Se E tegninger. b) Heller 30 x 30 cm i støpejern. Med langsgående riller godkjent ihht. norsk standard for taktile utførelse. c) Settes i knas. m Varselsindikatorer Akkumulert Sted :

54 D1--37 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder ved bussholdeplasser, gangfelt, opphøyde gangfelt, trapp og rampe. Se E tegninger. b) Heller 30 x 30 cm i støpejern. Med sirkulære knotter. Skal legges ihht. krav i Håndbok V129 - Universell utforming, kap c) Settes i knas. m Retnings- og varselsindikatorer i kulvert Gjelder ledelinje i kulvert fra trespilevegg til krysningspunkt sykkelveg med fortau. Se tegning O005. b) Rustfritt stål. "Marsipanbrød" som Pictoform eller tilsvarende. Størrelse: 26x70mm. c) Settes med 2,5 cm avstand. 92 "marsipanbrød" settes som retningsindikatorer og 36 settes som tversgående varselindikatorer. m Vegutstyr og miljøtiltak MURER b) c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, armert jord, steinkurver m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for aktuell bruksklasse angitt i den spesielle beskrivelsen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 MURER AV NATURSTEIN Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt ev. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Omfatter også nødvendig fundament, støpt såle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein Akkumulert Sted :

55 D1--38 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) c) til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m Mur av Altaskifer Gjelder to-sidig mur ved Samagata 18. Omfatter også pukk til fundament mur og elvegrus 10-20mm til toppdekke rundt mur. b) Det skal benyttes blokker av skifer eller granitt. Krav: D10 > 600 mm; T10 > 400 mm. Tilbakefyllingsmasser og fundament for mur: Kult mm. c) Murene skal fundamenteres på frostfritt underlag. Det skal masseutskiftes 1,5 m under fundamentet. Ikke telefarlige masser komprimeres til 97 % standard proctor. Skifersteinene skal mures vannrett med helning 3:1. Se tegning J012 for utførelse. m BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK LESKUR Omfatter bygging av leskur som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk Fundament for leskur Omfatter levering og montering av fundament for leskur for bussholdeplasser. Type fundament skal avklares med byggherren før bestilling. b) Størrelse fundament: l x bxh: 5 x 1,6 x 0,15 m Akkumulert Sted :

56 D1--39 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Høydeforskjell mellom nedstøpt fundament og OK asfalt skal ikke overstige 2 cm. Mengden måles i prosjektert antall fundament. Enhet: stk. stk Sittebenk av hardtre Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Sittebenk 1 av hardtre Gjelder sittebenker i parkområde. Omfatter levering, montering og fundamentering av sittebenker, type "Rough and ready Crosswise Bench", el. tilsvarende. b) Benker skal ha materiale av hardtre, klasse % FSC, dvs. iht. FSC- kategorisering. c) Sittebenk med ryggstø bestående av rygg med to langsgående bord. Innfestingsutsyr av rustfritt stål Sitteflate av 6 langsgående bord, tykkelse x bredde: 7x15 cm Armelene av rustfritt stål. Benkestørrelse: lxbxh: 234x59x45 cm. Fundament av galvanisert stål. Sittebenk 2 av hardtre Gjelder på betongmur ved parkeringsplass Rimi, og hvilebenk på mur ved Gyda-kiosken. Omfatter levering og montering og fundamentering av sittebenker, type "Rough and ready topseats", el. tilsvarende. b) Benker skal ha materiale av hardtre, klasse % FSC, dvs. iht. FSC- kategorisering. stk 3 c) Sittebenk uten ryggstø. Sitteflate av 6 langsgående bord, tykkelsexbredde: 7x15 cm Benkestørrelse: lxbxh: 234x59x17 cm. Fundament av galvanisert stål. stk 2 Akkumulert Sted :

57 D1--40 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Sittebenk 3 av hardtre Gjelder i parkområde og hvilerepos langs sykkelveg med fortau. Omfatter levering og montering og fundamentering av sittebenker, type "Rough and ready Crosswise Bench", el. tilsvarende. b) Benker skal ha materiale av hardtre, klasse % FSC, dvs. iht. FSC- kategorisering c) Sittebenk uten ryggstø. Sitteflate av 6 langsgående bord, tykkelsexbredde: 7x15 cm Benkestørrelse: lxbxh: 234x59x45 cm. Fundament av galvanisert stål. Sykkelstativ Gjelder sykkelstativ ved busstopp. Omfatter levering, montering og fundamentering av sykkelstativ type CorTen Bicycle racks fra Streetlife, eller tilsvarende. Mulighet for tosidig parkering og låsing av sykler (dvs 6 sykkelparkeringsplasser) stk 4 b) Materiale: Ubehandlet cortenstål, ca 1cm tykk ramme. Størrelse: 70 cm lengde og 75 cm høyde c) Fundament: Betong (plasstøpt)110x40x30 cm (LxBxH) Fundamentet skal være nedsenket. Monteres med avstand CC 95 cm. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. 3 stativ på hvert busstopp. GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD stk 6 Akkumulert Sted :

58 D1--41 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Omfatter også håndarbeide i forbindelse med overgangssoner mellom eksisterende og nytt terreng. b) Vekstjord benyttes c) Overganger mellom eksisterende og nytt terreng skal jevnes UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. m Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) c) d) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og planering for grasbakke Akkumulert Sted :

59 D1--42 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder alle grøntarealer uten parkområde mellom Åsveien og gang-/sykkelveg til kulvert. m Utlegging og planering for bruksplen Gjelder parkområde mellom Åsveien, gang-/sykkelveg til kulvert, og plen ved eiendom 61/540 (frisør). m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. b) Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess Det skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. Det skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. Basisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg B tabell B3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) Bor (B) ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i EDTA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Akkumulert Sted :

60 D1--43 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord Akkumulert Sted :

61 D1--44 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Moldholdig anleggsjord Gjelder gressareal, staudefelt og gressdekte rabatter. Se tegning O001, O006 og O007. b) Det skal legges i to typer vekstjordlag. Se tegning O006. De øverste 15 cm skal bestå av tilførte egnede vekstjordmasser (vekstjordlag 1). Under vekstjordlag 1 kan det benyttes stedlige egnede masser (vekstjordlag 2). m Vekstjord til treplantinger c) Tykkelse ihht. til tegning O006. m Akkumulert Sted :

62 D1--45 Sted : Rv. 83 Veg/Veger ETABLERING AV GRASDEKKE c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder gressarealer samt grønne rabatter. Omfatter også levering av frøblanding. b) Frøblanding: VEISKRÅNING FRØBLADNING- FELLESKJØPET el tilsvarende Lite vedlikehold. Rødsvingel: 60 % Stivsvingel: 25 % Raigras: 10 % Engkvein: 5 % Frømengde per areal: Ca. 4 kg. per daa. Godkjenningskriterier: Frøblanding godkjennes av byggherre før tilsåing. Gressarealene skal ha 100% grasdekking. c) Utføres iht. leverandør anbefaling. Se tegning O001 og O007 m PLANTEARBEIDER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Akkumulert Sted :

63 D1--46 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) c) Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Planting av trær b) c) Det skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. Det må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder planting av trær. Se tegning O007 for oppbygging av vekstjordfelt Svenskasal b) Sorbus intermedia `Horten c) Skal leveres med stammeomkrets minimum cm, og topphøyde minimum 250cm. stk Sølvpil b) Salix alba `Sericea` c) Leveringsform co. Skal leveres med stammeomkrets minimum cm, og topphøyde minimum 250cm. stk 4 Akkumulert Sted :

64 D1--47 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Serbergran b) Picea omorika `Ringsaker` c) Leveringsform kp. Skal leveres med topphøyde minimum cm. stk Sibirlerk b) Larix sibirica `Ny Raviola` c) Leveringsform co. Skal leveres med topphøyde minimum cm. stk Søyleosp b) Populus tramula Èrecta` c) Leveringsform co. Skal leveres med topphøyde minimum 250cm. stk Hvitrogn b) Sorbus Koehneana. Oppstammet. c) Leveringsform co. Skal leveres med stammeomkrets minimum 8cm. stk Planting av busker c) Busker skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Forøvrig gjelder samme krav til planting av busker som for trær. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Blankmispel b) Cotoneaster Lucidus `Romsdal` stk Planting av stauder c) Jord til stauder er medtatt i prosess Stauder skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Det skal vannes ved planting. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Sted :

65 D1--48 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Silkebygg b) Hordeum jubatum Àlaska` c) Planteavstand og utførelse se O003 og O007 stk Legeblodtopp b) Sanguisorba officinalis `Tanna` c) Planteavstand og utførelse se O003 og O007 stk Alpeklematis b) Clematis Alpina Àlv` stk 24 Sedumdekke Gjelder sedummatte (sedum acre, sedum album, sedum kamschaticum, sedum lydium) i rundkjøring. Se tegning O004 og O007. Omfatter også jevnlig vanning de 3-4 første ukene etter legging. b) Materiale: ferdige sedummaterrer fra Veg Tech, system XMS eller lignende. Sedum som brukes må ha herdighet H6 eller bedre c) Sedumdekke etableres etter leverandørens anbefalinger. Mengden måles som prosjektert areal. enhet: m2 m Villvin b) Parthenocissus radicantissima stk 46 Oppstøtting og beskyttelse Omfatter beskyttelse av nyplantede arealer, inkl. oppstøtting og beskyttelse av busker og trær samt fjerning av beskyttelsesmarkeringen. Omfatter også bardunering av trær. Akkumulert Sted :

66 D1--49 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Beskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. Bardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Oppstøtting og beskyttelse av trær Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 81 Beskyttelse av busker Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 5 Beskyttelse av beplantet areal Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m 2 30 Permanent oppstøtting klatreplanter Gjelder ytterside av kulvertvegg. b) Milford wiresystem for klatreplanter, eller tilsvarende. Alle komponenter skal være i rustfritt marinestål. c) Monteres ihht. leverandørens anvisninger. Wiretrådene skal fremstå som jevnt fordelt på veggen, med jevn avstand 140 mm. Totalt 106 stk Wireholdere, som monteres 2 og 2 loddrett ovenfor hverandre, For disse trengs til sammen 212 innfestingspunkter/avtandsholdere og 371 wirer (7 stk pr sett wireholdere). Se tegning O003 for plassering. Mengden måles som prosjektert antall wireholdere. Enhet: stk. stk Utlegging av dekkmateriale, vanning og gjødsling Utlegging av dekkmateriale b) c) Bark Omfatter levering og utlegging av dekkmateriale. Dersom det benyttes bark, kompost, halm, lin eller lignende skal det deklareres i henhold til NS Dekkmaterialet skal legges ut på svart jord, fri for ugras, lagtykkelse 80 mm. Utlegging skal skje på en slik måte at jordstruktur og planter ikke skades av arbeidet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

67 D1--50 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder i buskfelt som ikke ligger i skråninger og rundt trestammer. Se tegning O003 og O007. m Kompostjord/torv Gjelder utlegging i buskfelt i skråninger. c) Tykkelse t=25mm m VEDLIKEHOLD I 3 år c) Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte materialer og arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring og vanning av gressarealer, trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidene. Denne skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal forelegges byggherren. Rapportering til byggherren skal skje hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: RS 74.9 c) For sedumdekke skal det gis næring hvert år i forbindelse med nedbør, ihht. leverandørens anbefalning. Dreneringslag Omfatter også utlegging av dreneringslag under vekstjordlag under alle busk- og staudefelt. Se tegning O004 og O007. b) Fk c) Tykkelse 100mm RS Akkumulert Sted :

68 D1--51 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Omfatter også nødvendige tilpassinger mot ender, radier,stolper, møbleringselementer. b) Naturkantstein av granitt. Grå. Se tegning J001. Se tegninger E001-E005 for plassering. c) Alle kantsteinsarbeider skal utføres ihht. krav gitt i Håndbok N200 - Vegbygging. Kantstein settes i jordfuktig betong B35 med 100 mm understøp og for- og bakstøp, jfr. HB N200 punkt 751. Jordfuktig betong som skal benyttes, skal være maksimalt 2 timer gammel. I herdetiden må betongen sikres mot uttørking ved vanning og tildekking i min. 7 dager. d) Fuge/avstand mellom steinene skal være mellom 2 og 4 mm. e) Dokumentasjon på steinkvaliteten skal vedlegges tilbudet. Steinmaterialene skal tilfredsstille minst følgende kvalitetskrav: Los Angeles-verdi <35 jfr. Vegnormalene; HB N200 Vegbygging, kap. 75 Kantstein m.m. inkl. vedlegg 3 - steinmaterialer HB R210 - Laboratorieundersøkelser, kap Jfr. Norsk Standard; NS-EN 1342 Gatestein av naturstein til utendørs belegg Krav og prøvingsmetoder NS-EN 1343 Kantstein av naturstein til utendørs belegg Krav og prøvingsmetoder Bøyestrekkfasthet minimum 15 N/mm2 Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser Akkumulert Sted :

69 D1--52 Sted : Rv. 83 Veg/Veger kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Rett kantstein av naturstein b) Rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Rett kantstein av naturstein trafikkøyer og langs fortau b) Råhugget faskantstein i granitt. c) Steinstørrelse: bxlxh 120x1000x300 mm, fas 20x20 mm Statens vegvesen Rett kantstein av naturstein somskille mellom veg og bussholdeplass Gjelder kantstein lagt som fysisk skille mellom kjøreveg og bussholdeplass b) All kantstein skal være i grå farge. Alle endeflater skal være rettavskårne og med en liten fas, ca. 3 x 3 mm rundt på kantene. Alle synlige flater skal være gradhugget. Steinstørrelse: b x h = 400 x 330 mm. Vis h = 180 mm. Type profil som "Kassel-stein" jfr. tegning. m Rett kantstein av naturstein. Sykkelveg med fortau Gjelder kantstein lagt som fysisk skille mellom sykkelveg og fortau. b) Evjengranitt eller tilsvarende, med prikkhamret overflate. c) Steinstørrelse: bxlxh 300x1000x200, fas 20x20 mm. m 48 Akkumulert Sted :

70 D1--53 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Utførelse, se tegn. J001. m Rett kanstein av naturstein, 80mm Gjelder kantstein lagt som fysisk skille mellom sykkelveg og fortau i kulvert. b) Evjengranitt eller tilsvarende, med prikkhamret overflate. c) Steinstørrelse: bxlxh 300x1000x80, fas 20x20 mm. Spesialbestilles eller sages til på stedet. Utførelse, se tegn. J001. m Nedsenket kantstein av naturstein Gjelder nedsenket kantstein lagt i bakkant leskur/holdeplass. b) Råhugget kantstein i granitt. c) Steinstørrelse: bxlxh 120x1000x300 mm. m Krum kantstein av naturstein b) d) Krum kantstein ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Krum kantstein av naturstein R=0,50 m Gjelder trafikkøyer b) Råhugget faskantstein i granitt c) Fas 20x20 mm Statens vegvesen Krum kantstein av naturstein R=10. Rundkjøring Gjelder kantstein mot overkjørbart areal i rundkjøring. b) Råhugget faskantstein i granitt 30 m 30 c) Radius R=10 m. Størrelse bxh=300x300 mm Fas 20x20 mm m 50 Akkumulert Sted :

71 D1--54 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Krum kantstein av naturstein for kantavgrensninger Gjelder kantavgrensninger inne i rundkjøring. Se tegning O004. b) Evjengranitt eller tilsvarende. Saget flater. Dimensjon 100x200mm x fallende lengde. c) Settes i knas m Krum kantstein av naturstein. Sykkelveg med fortau Gjelder kantstein lagt som fysisk skille mellom sykkelveg og fortau b) Evjengranitt eller tilsvarende, med prikkhamret overflate. c) Steinstørrelse: bxlxh 300x1000x200, fas 20x20 mm. Utførelse, se tegn. J001. Krum kantstein av naturstein. R=10 Krum kantstein av naturstein. R=15 Krum kantstein av naturstein. R=20 Krum kantstein av naturstein, 80mm. R=20 Gjelder kantstein lagt som fysisk skille mellom sykkelveg og fortau i kulvert. b) Evjengranitt eller tilsvarende, med prikkhamret overflate. m 4 m 5 m 6 c) Steinstørrelse: bxlxh 300x1000x80, fas 20x20 mm. Spesialbestilles eller sages til på stedet. Utførelse, se tegn. J001. m Kantstein av betong Omfatter levering, setting, spikring eller liming av kantstein av betong, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse, bakstøp der dette er aktuelt og fjerning av overskuddsmasse. Akkumulert Sted :

72 D1--55 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) d) Krav til steintype dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Rett kantstein av betong, faststøpt b) Rett kantstein satt faststøpt på rettlinje eller ved krumningsradius større enn 20 m. Gjelder ikke avvisende kantstein lagt mellom sykkelveg med fortau og øvrig areal i kurvert. b) Betong dekkes med Barikade steindekke, golden. Settes på jordfuktig betong B30. Se tegning O005. c) Steinstørrelse: bxh 170x100. Settes i knas. Kappes til for å skaffe jevne buede linjer. Fuger som oppstår mellom kantstein tettes med betong slik at det blir en jevn overflate. Utførelse, se tegn. O005. m Rett kantstein av betong, fastlimt/spikret b) Rett kantstein av betong, limt/spikret på rettlinje eller ved krumningsradius større enn 20 m. Gjelder kantstein til midlertidig fortau i Jonas Lies gate. Se tegning Y001. c) Kantsteinen skal spikres fast i asfalt Vis mot gate 16 cm m Bakstøp kantstein Gjelder bakstøp av naturkantstein. b) Jordfuktig betong, B30. Armering 2 x Ø8 c) Utførelse: se tegning J001. Mengde måles som prosjektert volum betong. enhet: m3 Statens vegvesen 140 m Akkumulert Sted :

73 D1--56 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Kantstein av stål Gjelder i parkområdet, som avgrensning mellom asfaltdekke og gressdekke rundt benker. Se tegning O001. b) Stålkant med vis, Milford eller tilsvarende. c) Legges og skjøtes etter leverandørens anbefaling. m REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av betong b) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV-40 eller SV-30 i håndbok 026 Prosesskode 2, prosess For tørrbetong kan kravene til min. sementmengde og silikainnhold fravikes. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før arbeidene i marken starter og ved prøver tatt under arbeidets utførelse, en prøve per påbegynt 1000 m rekkverk om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Frostmotstand dokumenteres med: - enten SS :Utgåva 3:1995 (Boråsmetoden), krav: Akseptabel frostbestandighet, maks avskalling 1,0 kg/m2 og m56/m28 mindre enn 2,0. c) - eller NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong. Krav: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og Spesifikk overflate større enn 25 mm2/mm3. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av prefabrikerte betongelementer b) c) d) Omfatter levering, oppsetting og oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, eventuell forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Krav til elementtype, dimensjon og øvrige materialkrav er angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse av fundamentering til rekkverk som angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm, avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk inkludert avslutninger. Enhet: m Akkumulert Sted :

74 D1--57 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder midlertidig rekkverk i forskjæring som skal bli stående igjen etter entreprisen. b) Betongelementene skal ha dimensjoner høyde / fotbredde på min ca 60 / 45 cm. c) Rekkverk av prefabrikerte betongelementer skal utføres med maks 20 cm avstand mellom betongelementene, og settes opp i samråd med byggherre. Total lengde betongelementer uten avstand. Enhet: m m Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Omfatter også nytt rekkverk der det gamle rives. b) Vegrekkverk, type rør-rekkverk, Sicuro Classic, el. tilsvarende. Se tegn. J005 og C tegninger. Styrkeklasse: N2 Arbeidsbredde: W6 m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper. GS veg b) Gausel rekkverk eller tilsvarende. Se tegning J005 og C tegninger. Rekkverket skal lakkeres i fargekode RAL c) C/C stolpeavstand = 2,0 m Høyde over bakken skal være min. 1,2 meter. m 150 Akkumulert Sted :

75 D1--58 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Støtputer Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring. Mengden måles som prosjektert antall støtputer. Enhet: stk c) Utformes som vist på tegning J006. stk GJERDER b) c) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Stålflettverksgjerde på stålstolper i berg c) Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i berg. I berg skal det bores 0,2 m dype hull for stolpene, og stolpene støpes fast. Galvaniseringen må ikke beskadiges under oppsettingen. Det skal benyttes slagpute under nedrammingen. Stolper som er beskadiget må erstattes med nye. Hvor berget ligger dypere enn 0,5 m under terreng, må stolpene kiles fast med kult. Eventuelt kapp av stolpene må skje i underkant før den støpes fast. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m b) Høyde 2,0 meter. c) Se detaljtegning J150 og plantegning C160. Trasè avklares med byggherre før oppsetting. m Tregjerder Gjelder langs mur frisørsalong og langs fjellskjæring mot eiendom ved sørgående holdeplass. Se tegning E004 og J005. m 70 Vaiergjerde festet i skifermur Akkumulert Sted :

76 D1--59 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder overkant skifermur i Åsveien og mur ved GS veg Rimi. Se tegning E005 og E003. c) Gjerdestolper festes/fundamenters i muren på samme måte som i berg i generell beskrivelse. Se tegning J005. m SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk Betongfundament b) c) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø 2 eller 3 som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. Bindstykke av varmforsinket stål St. 37 med elektrolytisk forsinkede 3/8 x 3/4 UNC stålskruer. Betong B25 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. Betong mufferør Ø 150 mm etter NS Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk stk 59 Stolper b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk Stolper Ø 90 mm Ettergivende stolper og søyler Omfatter levering og montering av ettergivende gittermast stk 59 Akkumulert Sted :

77 D1--60 Sted : Rv. 83 Veg/Veger med fundament. Gittermast og fundament skal dimensjoneres av masteleverandøren, og hensynta skiltets areal, vindbrøytebelastning etc. Prossesen omfatter også graving, gjenfylling med pukk under og rundt fundamentene, samt bortkjøring av overskuddsmasser. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. stk Portaler og søyler Omfatter levering og oppsetting av portaler for skiltopphengning inkludert nødvendige fundamenteringsarbeider. Mengden måles som prosjektert antall portaler. Enhet: stk Prosessen omfatter detaljprosjektering, levering og oppsetting av ettergivende helportaler med fundament for oppheng av trafikkskilt. Portaler skal bestå av to mastebein og overligger. Det skal være trekkerør gjennom fundament for fremføring av strøm. b) Det skal benyttes ettergivende helportal av aluminium. c) Krav til fri høyde: h= 4,75 meter over vegbanen. Dimensjonering skal gjøres i.hht. krav git i håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, tekniske krav, kap Portaler. Som grunnlag for fastsetting av endelige produksjonsmål (lengde og høyde) for portalene, pålegger det entreprenøren å måle inn nedsatte fundamenter. Beregningene skal forelegges byggherre før produksjon av portalene starter. Alle portalene skal ha trekkeskinne langs portalens overligger og langs de ytre portalbeina, for tilknyttning av elektrisk anlegg til lokal styreenhet eller trekkerørsystem. Trekkeskinnen utformes som et åpent perforert U-profil med stigehøyde ca 100 mm på innsiden av portalbein og overligger Helportal, Posisjonnr 20 Prossessen gjelder for portal i skiltposisjon 20 på L- tegningene. Akkumulert Sted :

78 D1--61 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Overligger blir ca 10 meter lang stk Helportal, Posisjonnr 23 Prossessen gjelder for portal i skiltposisjon 23 på L- tegningene. Overligger blir ca 11 meter lang stk Helportal, Posisjonnr 44 Prossessen gjelder for portal i skiltposisjon 44 på L- tegningene. Overligger blir ca 11.5 meter lang stk Helportal, Posisjonnr 52 Prossessen gjelder for portal i skiltposisjon 52 på L- tegningene. Overligger blir ca 10.5 meter lang stk Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Prosessen omfatter levering og montering av permanente skilt inkludert nødvendige festeklemer. Utforming av skilt fremgår av skiltplan, L-tegning. b) Skiltene skal kjøpes hos leverandør godkjent av Vegdirektoratet Fareskilt Skilt 109 Fartshump (LS) Gjelder posisjonnr: 1 og 87 c) Se L-tegninger for utførelse. stk 2 Akkumulert Sted :

79 D1--62 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Vikeplikt- og forskjørsskilt Skilt 202 Vikeplikt (MS) Gjelder posisjonnr: 18, 19, 22, 24, 29, 39, 45, 50 og 51 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 202 Vikeplikt (LS) Gjelder posisjonnr: 6,7,68,73,71,75 og 85 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 206 Forskjørsveg (LS) Gjelder posisjonnr: 9A, 59, 60 og 89 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Forbudsskilt Skilt Fartsgrense (LS) Gjelder posisjonnr: 21,28,57,90 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Fartsgrense (LS) Gjelder posisjonnr: 9A,21,28,57,59,60,89,90 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Påbudsskilt Akkumulert Sted :

80 D1--63 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Skilt Påbudt kjørefelt (US) Gjelder posisjonnr: 10, 25, 41, 69, 70, 71, 74 og 86 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 406 Påbudt rundkjøring (LS) Gjelder posisjonnr: 18, 19, 22, 24, 29, 39, 45, 50 og 51 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Påbudt kjøreretting (LS) Gjelder posisjonnr: 85 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Opplysningsskilt Skilt 516.VH Gangfelt (MS) Gjelder posisjonnr: 3, 4, 58, 64, 82 og 84 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 516.VH Gangfelt (LS) Gjelder posisjonnr: 26,27,48,49 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 518 Gangveg Gjelder posisjonnr: 8, 17, 54, 62, 66 og 78 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 520 Sykkelveg Akkumulert Sted :

81 D1--64 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder posisjonnr: 9, 16, 53, 61, 67 og 79 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 522 Gang- og sykkelveg Gjelder posisjonnr: 5, 56, 63 og 81 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 552 Parkering og underskilt Gjelder posisjonnr: 88 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Opplysningstavle Gjelder posisjonnr: 2 og 201 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Opplysningstavle Gjelder posisjonnr: 2A og 202 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Vegruteskilt Skilt 711 Tabellvisning 65 Gjelder posisjonnr: 65 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 711 Tabellvisning 72 Gjelder posisjonnr: 72 Akkumulert Sted :

82 D1--65 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 711 Tabellvisning 76 Gjelder posisjonnr: 76 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Vegviser for sykkelrute Gjelder posisjonnr: 12 og 14 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Tabellvisningsskilt Gjelder posisjonnr: 13, 35, 36, 37, 55 og 81(2 stk) c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 755 Sykkelruteskilt Gjelder posisjonnr: 11 og 15 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Vegrute Gjelder posisjonnr: 9A,59,60 og 89 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Underskilt Skilt Underskilt Gjelder posisjonnr: 1, 46 og 87 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt Underskilt Akkumulert Sted :

83 D1--66 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder posisjonnr: 68 og 73 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Markeringsskilt Skilt 906.0V Hindermarkering 150x500 Gjelder posisjonnr: 10, 25, 69, 70, 71, 74 og 86 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Belyste skilt Omfatter levering og utførelse av skilt, belysningsanlegg og framføring av strøm til innvendig og utvendig belyste skilt. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Prosessen omfatter levering og montering av skilt på skiltportal iht. planer inklusive alle materialer for montering av skiltene. Montering av skilt på portal gjøres i samarbeid med Statens vegvesen. Prosessen omfatter også levering og montering av utvendig belysning samt av skiltene. Belysningskilde er LED. (Skiltene skal leveres med 60mm aluminiumsrør påmontert skiltenes bakside. For skilt som skal utvendig belyses må rørenes plassering være tilpasset montering av belysningsarmatur). b) Utvendige belysningsarmaturer skal leveres som asymmetriske og være lakkert i samme farge som tilhørende skilt. Belysningsarmaturen skal være dobbeltisolert. Kapslingsgrad på minimum IP55. Belysningen skal dimensjoneres i.hht. krav gitt i håndbok R310. Lyskilde skal ha en nominell middelbelysningsstyrke på minst 450 lux. Armaturer bestykkes med LED med følgende kvaliteter: Levetid minimum timer Lyset skal gjengi farger tilsvarende skiltets farge Skiltflater skal utføres i en lys grå farge. Skiltene skal leveres med folieklasse 3. Akkumulert Sted :

84 D1--67 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Skiltene skal kunne motstå påkjenninger fra snø, is og blafrende presenninger som blir slengt mot dem fra høye kjøretøy, sølesprut og brøyting. Skiltene må stå 5 grader vinkel fremover i toppkant pga. dryppkant effekt Skilt 719 portalvegviser. Posisjonsnr. 20 Prossesen gjelder alle skilt på portal, posisjonsnr. 20 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 719 portalvegviser. Posisjonsnr. 23 Prossesen gjelder alle skilt på portal, posisjonsnr 23 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 719 portalvegviser. Posisjonsnr. 44 Prossesen gjelder alle skilt på portal, posisjonsnr 44 c) Se L-tegninger for utførelse. stk Skilt 719 portalvegviser. Posisjonsnr. 52 Prossesen gjelder alle skilt på portal, posisjonsnr 52 c) Se L-tegninger for utførelse. stk OPPSETTING AV INFOSKILT Prosessen omfatter alle arbeider, materialer og kostnader med oppsetting av informasjonskilt inklusive fundament og stolper. Skiltet skal plasseres etter anvisninger fra byggherre og stå gjennom hele anleggsperioden. Omfatter også fjerning og borttransport til godkjent mottak, Akkumulert Sted :

85 D1--68 Sted : Rv. 83 Veg/Veger fortrinnsvis gjenbruksanlegg, og leverings- og behandlingsgebyrer. b) Størrelse bxh 1800x1100 mm. Skiltene skal kjøpes hos leverandør som er godkjent av Vegdirektoratet. c) Utføres som svart tekst på gul bakgrunn. Skiltet skal være av folieklasse 3. Tekstinnhold utformes etter avtale med byggherre. stk VEGMERKING, MANUELT Omfatter levering og arbeider med formerking og håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med termoplast c) Omfatter levering og arbeider med håndlagt vegmerking av symboler og tversgående linjetyper med termoplast i utforming som angitt i planene, for gangfelt, stopplinjer, sperreområder, kjørefeltpiler, feltskiftepiler, vikelinjer, rumlefelt, fartshumpmerking, symboler og tekst. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført masse. Enhet: tonn Gjelder midlertidige veger. Omfatter også formerking og gangfelt. Se tegning L101-L104 for vegmerking. Se tegning Y001 for gangfelt. b) 6 kg/m2 tonn VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med maling c) Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekker ved bruk av vannbasert vegmerkemaling som angitt i planene. Tykkelse skal være 0,4 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Gjelder midlertidige veger. Omfatter også formerking. Se tegning L101-L104 for Akkumulert Sted :

86 D1--69 Sted : Rv. 83 Veg/Veger vegmerking. m Opphøyd gangfelt Prosessen omfatter etablering av komplett opphøyde gangfelt. Se tegning E001 for plasseringer. b) Gangfeltene bygges opp som trapeshumper. Se tegning J002 for utførelse av de ulike humpene. c) Opphøyd gangfelt bygges opp med asfalt og oppmerkes som vist på tegning J002. d) Toleranse som vist i tabell for trapeshumpene på J002. Mengden måles som prosjektert antall opphøyde gangfelt. Enhet: stk. stk 4 8 Bruer og kaier 8-Prosessene i dette kapittelet gjelder sikring av fundamentene for Johnsen Bil AS, samt spunt i forbindelse med etablering av trapp ned til undergang. Om sikring av fundament: Sikringen av fundamentene må skje i forkant av utspregningen av vegen. Omfang (høyde, bredde, lengde og tykkelse) er avhengig av hvor fundament for Johnsen Bil AS er i forhold til ny veg. Alle prosesser i dette kapittel er antatt og kan utgå dersom det viser seg at det ikke blir nødvendig med støttekonstruksjon. Mengdene gjøres opp etter faste teoretiske masser i henhold til arbeidstegninger. Etter grovrensk av berget foretas det innmåling, etter nærmere avtale med byggherre, slik at endelig prosjektering av støttekonstruksjon kan foretas. Entreprenøren må påregne minst to uker fra innmålingsdata er oversendt til det foreligger arbeidstegninger av støttekonstruksjonen. Om spunt: Det er utført grunnundersøkelser i nærheten (ca. 20 m nord og øst for spunt) som viser at det er 8-10 m med løsmasser over berg. Løsmassene er generelt meget faste og antas å bestå av silt/sand/grus over fast morene. Spunten forankres med løsmassestag av typen Ischebeck TITAN Akkumulert Sted :

87 D1--70 Sted : Rv. 83 Veg/Veger 40/16 med avstand 2,4 m. Stagene blir generelt 12 m lange, men de 2 siste stagene mot vest blir 6 m og 8 m lange. I de siste 3-4 m av spunten mot vest er det ikke behov for stagforankring i spunten. Det er behov for pute, 2UNP - profiler med dimensjon 180. Spunten er u-spunt av typen Larssen 603, Wx>1200 cm 3 /m eller tilsvarende. Spunten skal stå ca. 1-1,5 m over veinivået slik at den fungerer som en sikringsgjerde i anleggsperioden. Stålkvalitet skal være S355J. Masser som graves ut skal til et deponi valgt av entreprenør. Det anats at en del av massene kan gjenbrukes til tilbakefylling i skråningen når konstruksjonen er ferdig etablert. Masser som skal fylles inntil og eventuelt under konstruksjon må leveres. Graveskråningen mot eksisterende bygg i nord anlegges med helning 1:1,5. Det må påses at man ikke kommer helt inntil bygget slik at det er fare for at fundamenter undergraves. Graveskråning mot vest anlegges med helning 1:1,3. Tegninger Det vises generelt til tegning: - K245 Oversiktskart - spunt - K246 Detaljer og snitt - spunt Forslag til arbeidsprosedyre 1. Spunten rammes ned til angitt dybde 2. Graving til nivå for forankring. 3. Forankringsstag av typen Ischebeck TITAN 40/16 bores og injiseres. 4. Etter at mørtelen er herdet prøvetrekkes stagene og låses til forspenningslasten. 5. Byggegropen graves ut til prosjektert dybde. 6. Når konstruksjonen er ferdig etablert fylles graveskråninger igjen. Det vurderes nærmere om spunten skal stå permanent eller trekkes. 81 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk Akkumulert Sted :

88 D1--71 Sted : Rv. 83 Veg/Veger vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/ forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. Akkumulert Sted :

89 D1--72 Sted : Rv. 83 Veg/Veger For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Akkumulert Sted :

90 D1--73 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Gjelder ved fundament for Johnsen Bil. c) Utgravingen skal skje seksjonsvis og med 1-2 meters lengde. Etter avdekking av første del kan det avtales med byggeleder og geoteknikker en annen lengde på utgravingen. Angitt mengde er antatt. Prosessen kan utgå - se innledende tekst. m Graving av løsmasser i avstivet byggegrop over vann Som prosess Med avstivet byggegrop forstås byggegrop med sideskråninger som ikke er stabile uten at spesielle tiltak iverksettes (spuntvegger, avstivinger etc.), og hvor disse tiltakene setter restriksjoner mht. utførelsen av gravearbeidene. Ulemper pga. avstivingen, forsiktighetstiltak ved graving nær avstivinger samt ev. rensk av avstivingen for løsmasser etc. regnes inkludert i prosessen. Graving i forbindelse med borede peler og slissevegger inngår henholdsvis i prosess og Mengden måles som prosjektert fast volum. Som grunnflate regnes prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt. Enhet: m³ c) Gjelder graving av silt/sand/grus og morene der konstruksjonen/trappa skal etabeleres. Graveskråning mot bygg i nord anlegges med helning 1:1,5. Graveskråning i avslutning spunt mot vest anlegges 1:1,3. Det graves i 2 faser, der graving til ca. 0,5 m under stagnivå er første fase. Entreprenør er ansvarlig for å finne egnet deponi. m Tillegg for løsgjøring av harde masser i uavstivet og avstivet byggegrop over vann c) Omfatter løsgjøring av harde masser. Graving inngår i prosess eller Entreprenøren skal utføre separat løsgjøring (for eksempel ved sprengning) innenfor de eventuelle restriksjoner som måtte være angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess 81.1 Enhet: m³ Kommer til anvendelse dersom det påtreffes store steiner eller blokker. m Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, Akkumulert Sted :

91 D1--74 Sted : Rv. 83 Veg/Veger tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 81.2 RENSK OVER VANN Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. c) Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Rensk til blottlagt berg, byggegrop over vann c) Omfatter fullstendig rensk av bergoverflaten, slik at det kan fundamenteres på denne uten sprengning. Rensk utføres ved manuell graving og ved spyling med vann og/eller luft, slik at bergoverflaten er fullstendig blottlagt og rengjort. Belegg på berget skal fjernes ved spyling med vann. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Gjelder rensk ved fundament for Johnsen Bil AS. Se tegning K1020. m TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ b) En del av massene gravd ut av avstivet byggergrop kan benyttes til tilbakefylling (ca. 630 m3). På grunn av liten plass til mellomlagring må entreprenør selv vurdere behov for Akkumulert Sted :

92 D1--75 Sted : Rv. 83 Veg/Veger plass til mellomlagring. m UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) c) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Utlegging av tilstedeværende masser Omfatter opplasting og transport fra skjæring i veglinje eller anvist sidetak samt utlegging, komprimering og avretting av tilstedeværende masser. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Utlegging av tilstedeværende blandede masser b) En del av massene som er gravd ut av avstivet byggergrop skal benyttes til tilbakefylling i skråning og rundt konstruksjonen (ca 630 m3). m Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sortert knust stein og grus b) Masser under konstruksjon, 0-32 mm. m 3 25 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes Akkumulert Sted :

93 D1--76 Sted : Rv. 83 Veg/Veger nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner b) Masser inntil konstruksjon, 0-32 mm. m KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Akkumulert Sted :

94 D1--77 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. c) e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er Akkumulert Sted :

95 D1--78 Sted : Rv. 83 Veg/Veger definert i Tabell 83-2: Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren SPUNT- OG AVSTIVNINGSSYSTEMER b-e) Omfatter spunt- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i Hovedprosess 4. Forankring av spunt inngår i prosess Alle spuntarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS 3464 og alle betongarbeider etter NS Stålspunt med avstivninger, puter, forbolter etc. skal være i samsvar med kravene i tabell Annen stålkvalitet kan benyttes dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Trevirke til spunt eller avstivning skal minst oppfylle kravene til klasse C24 etter NS-EN 338. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Alle myndighetskrav i forbindelse med HMS i prosjektet skal tilfredsstilles. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² Stålspunt Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig rammet og etablert stålspunt ev. med bergfeste, ev. også fjerning av stålspunt. Videre inkluderes utarbeidelse av spuntplan og rammeplan samt ev. tiltak for støyreduserende tiltak. b) Innvendig avstempling og avstiving av spunt tas med under prosess og puter for spunt tas med under prosess Materialene skal ikke være skadd eller beheftet med feil. Materialer som skal inngå som en permanent og funksjonell del i byggverket skal være ubrukte, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Brukte materialer kan benyttes når de oppfyller nødvendige funksjonelle krav og de ikke inngår i det ferdige byggverket. Materialer skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal dessuten oppbevares eller merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling eller sammenblanding av forskjellige typer og kvalitet. Akkumulert Sted :

96 D1--79 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Der det er viktig av hensyn til omgivelsene at utdrenering av massene ikke finner sted, skal det tilstrebes tette spuntvegger. c) For permanent spunt skal det anvendes z-profiler. For midlertidig spunt kan det anvendes u-profiler. Kravet til motstandsmoment skal da økes med 20 %. Spuntplan med angivelse av dimensjoner på spunt, ev. bergfeste, avstivninger, forankringer, rammemetode og med tilhørende graveplan skal, for midlertidige spuntvegger, utarbeides av entreprenøren hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beregninger og planer skal forelegges byggherren før arbeidene tar til. Det skal føres protokoll for spunting og ev. forankring av spuntfoten, kfr. prosess Om nødvendig skal låsene tettes ved fylling av bitumen, fett eller lignende før ramming, for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Krav til tetting av låser skal oppgis i den spesielle beskrivelsen. Skjøting av spuntnåler skal utføres på en slik måte at kapasiteten til spuntveggen ikke forringes. Det skal ikke forekomme gjennomgående skjøter over flere nåler. Permanent spunt tillates ikke skjøtt. Spunten kan rammes enten med hydraulisk pressing, vibrolodd eller fallodd etter entreprenørens egne driftsbehov. Alle kostnader ved bytte av lodd skal være inkludert i enhetsprisen. Ved ramming av spunt skal arbeider med forsterking av spunttopp være inkludert i prisen. Ramming av spunt skal utføres på forsvarlig måte og i henhold til rammeplanen. Ramming skal om mulig utføres sentrisk på profilet. All spunt skal rammes i lås. For å oppfylle toleransen til ferdig støttekonstruksjon, tillates det rammet med overmål. Spunten skal da plasseres utenfor teoretisk riktig spuntlinje for å kompensere innpressing ved utgraving. Overmålets størrelse skal fastsettes på grunnlag av massens art, gravedybde og avstivningsmetode. Rammingen skal utføres etter en av følgende metoder: Hver spuntnål skal rammes til full dybde i en omgang. Metoden tillates bare i lettrammet grunn, ved ramming til små dybder og ved korte vegger. Det skal foretas suksessiv ramming til full dybde. Spuntveggen skal reises over en viss strekning, og ramming skal utføres langs hele veggseksjonen i flere omganger til full dybde er nådd. Spuntvegg skal rammes slik at den ikke legger seg i rammeretningen. Om nødvendig benyttes det stive føringer for spunten og hele spuntveggen rammes suksessivt ned. For ramming med fall-lodd bør det benyttes loddvekter tilnærmet som i Tabell Vibrolodd med mindre enn 300 slag pr. minutt bør veie 20 til 30 % av rammeenheten. Slaghøyden skal straks senkes når spunten når berg. Akkumulert Sted :

97 D1--80 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Ved nedramming med jomfru skal det sikres tilstrekkelig føring for spunten. Eventuell innspyling av spunt skal foregå på en slik måte at ikke bygningsdeler i nærheten, spesielt allerede nedrammede peler eller spunt, underspyles, graves løs eller på annen måte får redusert bæreevne. Skråspunt skal ikke ved spyling komme ned flatere enn beregnet. Spunt som blir skadd ved ramming, skal fornyes eller utbedres slik at den kan fylle sin oppgave. Det samme gjelder når det oppstår utettheter i spuntveggen og store avvik fra beregnet leie eller nødvendig rammedybde. Utgraving foran spunten eller annen belastning på spunten skal ikke utføres før spuntprotokoll eller annen dokumentasjon overlevert fra entreprenøren har verifisert at bergfeste for spunten er utført i henhold til kravene. Det skal ikke plasseres utgravde masser e.l. på terreng bak støtteveggen nærmere enn 0,5 m når arbeide skal pågå nedenfor veggen. Mht. restriksjoner på belastningen bak spuntveggen vises det til den spesielle beskrivelsen. Spuntvegger som det foregår arbeid nedenfor, skal stikke opp minst 0,15 m over øvre overflate eller terreng dersom det ikke sikres på annen måte. Hvor det i den spesielle beskrivelsen er angitt hvilket støynivå som kan aksepteres, skal det tas nødvendige foranstaltninger for å oppfylle kravet. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote for ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² Forberedende og generelle arbeider Protokoll for stålspuntarbeider Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig overlevert og godkjent protokoll for spuntarbeidene i henhold til NS-EN pkt. 10. Protokollen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger for identifikasjon av: b-c) - arbeidssted, - dato for utførelse - utførelsesmetode og utstyr - lengde og nivå på spuntnål samt type spunt - lengde og nivå på forankringsbolter i fot samt type bolt - opplysninger om resultat ved innboring i berg for fordybling (glippe) - kriterier ved innmeisling for forankring i berg. - Smøring i låsene før ramming; type tettemiddel og påføringsmetode - Skjøting, metode og nivå for hver spuntnål for midlertidig spunt Protokollen skal mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt skal protokollen leveres senest 2 dager etter at spunten er rammet og deretter senest 2 dager etter at foten ev. er forankret i berg. Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Forgraving og tilbakefylling i spuntlinjen for ramming av stålspunt Omfatter forgraving i spuntlinjen ned til spuntbare masser. Omfatter også levering, tilbakefylling og komprimering med spuntbare, lett komprimerbare Akkumulert Sted :

98 D1--81 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b-c) masser. Det skal angis maksimale gravedybder for grøfta og ev. behov for seksjonsvis graving i den spesielle beskrivelsen. Mengden avregnes som lm grøft. Enhet: lm. lm 60 Rigg og oppstilling Rigg for stålspuntarbeider over vann Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av maskiner og utstyr som trenges for å kunne ramme stålspunt som er forutsatt rammet med ansett over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt.. Omfatter også ev. utstyr og spesielle forholdsregler mot støy og rystelser, om dette er forlangt i den spesielle beskrivelsen. Provisoriske anleggsveger inngår i prosess Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS c) Høyfrekvent vibrolodd. Vekt min. 5 tonn. RS Oppstilling for ramming av stålspunt over vann Omfatter oppstilling, flytting og nøyaktig lokalisering av spuntmaskin/tårn, samt alle kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag for nøyaktig plassering av stålspunt som er forutsatt rammet med ansett over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Kostnaden angis pr. sammenhengende spuntvegg. Enhet: stk. stk 1 Levering og nedramming av stålspunt d) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig rammet og ev. kappet stålspunt som ikke er medtatt i prosess , Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, gjelder følgende toleransekrav for spuntarbeid og resultatet etter innpressing: Maksimalt tillatt horisontalt avvik for topp spuntvegg: ±100 mm. Maksimalt tillatt loddavvik for vertikal spunt: ±2 %. Maksimalt tillatt helningsavvik for skrå spunt: ±5 %. Krav til loddavvik og helningsavvik skal oppfylles ved måling fra toppen til et vilkårlig punkt på spunten. Som prosess Enhet: m² Levering av stålspunt Omfatter innkjøp, transport og lagring av spunt. Som prosess Enhet: m² b) U-spunt, Larssen 603 Wx = 1200 cm 3 /m eller tilsvarende. Stålkvalitet S355J m Ramming av stålspunt Omfatter nedramming, ev. skjøting av spunt og ev. tetting av spunt mot vannlekkasjer. Som prosess Enhet: m² Akkumulert Sted :

99 D1--82 Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) Sluttkriterie: synk 2 mm/slag - enkeltnål Dersom spunten stopper over gravenivå, må den trekkes og rammes på nytt. Dersom spunten stopper under gravenivå må det vurderes (av prosjekterende) om spunten skal trekkes eller om det skal iverksettes andre tiltak. m Tilleggsramming gjennom harde lag c) Omfatter ramming av spunt gjennom harde lag som angitt i den spesielle beskrivelsen og kommer i tillegg til prosess Dersom synkningen blir lavere enn angitt i den spesielle beskrivelsen uten at berg finnes, skal byggherren varsles. Ved bruk av fallodd skal synkningen måles for hver serie med fallhøyde 0,25 m. Ved bruk av vibrolodd skal synkningen måles periodisk. Rammeprosedyre skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av vertikal driving pr. nål med synk lavere enn angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: m c) Synk 4 mm/slag - enkeltnål. m Kontroll og dokumentasjon Omfatter kontroll og dokumentasjon for spunt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Spesielle kontrollarbeider for spunt Omfatter utvidet kontroll utover vanlig kontrollnivå med registrering i spuntprotokoll for spunt. Den utvidete kontrollen utføres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Manglende oppfølging av utvidet kontroll kan medføre stopp i spuntarbeidene. Slik stopp skal ikke kvalifisere for ventetid med mindre dette har årsak i forhold som byggherren er ansvarlig for. Eventuelle framdriftsavhengigheter til kontrollen skal komme klart fram i den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Dokumentasjon for gjenstående spunt Omfatter dokumentasjon for gjenstående spunt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjonen skal minst inneholde: Som-Bygget tegninger som viser plassering av gjenstående spunt i plan og oppriss samt endelig kappenivå. Restriksjoner på arbeider i nærhet av spunten i etterkant av anleggsarbeidene skal beskrives på tegningene. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Ventetid og driftstid Omfatter uforutsatt ventetid som skyldes byggherren. Omfatter også driftstid som kommer til anvendelse etter avtale om ekstraarbeider. Mengden måles som medgått tid attestert av byggherren. Enhet: time Akkumulert Sted :

100 D1--83 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Ventetid for rigg for stålspuntarbeider Omfatter uforutsatt ventetid som skyldes byggherren. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Mengden måles som medgått ventetid som er attestert av byggherren, maks 8 t/dag. Enhet: time For å få godkjent ventetid, skal byggherren være varslet og ha godkjent ventetid før ventetiden starter i hvert enkelt tilfelle. time Driftstid for rigg for stålspuntarbeider Prosessen kommer til anvendelse etter avtale ved ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av enhetspriser. Omfatter alle kostnader for drift av spuntrigg med tilhørende mannskap. Mengden måles som utført driftstid attestert av byggherren. Enhet: time time 20 Riving og fjerning av stålspunt c) Omfatter fjerning av provisoriske spuntvegger. Provisoriske spuntvegger skal fjernes helt eller i den grad den spesielle beskrivelsen angir når funksjonstiden er slutt, dersom dette kan gjøres uten risiko for skader. Fjerning av spuntvegg skal først begynne når byggverket kan oppta de belastninger det er beregnet for. Det skal treffes tiltak for å hindre skadelige utrasninger, setninger osv. i forbindelse med trekking. Hulrom som oppstår ved opptrekking av støttevegger og avstivninger, skal ev. fylles igjen, kfr. den spesielle beskrivelsen. Opptrekking skal skje på en slik måte at byggverket, nærliggende bygninger, ledninger eller andre anlegg ikke blir skadet eller satt i fare. Mengden måles i areal av opptrukket spunt, målt fra nedre ende til terrengoverflate. Enhet: m² Rigg for trekking av spunt over vann Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av maskiner og utstyr som trengs for trekking eller riving og fjerning av spunt som er forutsatt rammet med ansett over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Omfatter også ev. utstyr og spesielle forholdsregler mot støy og rystelser, om dette er forlangt i den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen kommer til anvendelse dersom spunten skal trekkes. Avklares i samråd med byggherren. Trekking og gjenkjøp av spunt c- Omfatter alle arbeider forbundet med trekking eller riving og fjerning av provisoriske spuntvegger. Entreprenøren overtar all trukket spunt og øvrige materialer. Som prosess Enhet: m² RS Akkumulert Sted :

101 D1--84 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Prosessen kommer til anvendelse dersom spunten skal trekkes. Avklares i samråd med byggherren. m Kapping av spunt d) Omfatter kapping av spunt i angitt kappenivå. Entreprenøren overtar all kappet spunt og øvrige materialer. Kappenøyaktighet, ±100 mm eller i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av spunt, målt langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m c) Spunten skal stå ca. 1,5 m ok. ny veg i anleggsperioden. Spunten kappes når konstruksjonen er ferdig etablert. Kappes til 0,5 m under terrengoverflate. Prosessen kommer til anvendelse dersom spunten skal stå permanent. m Puter for bakforankret og for innvendig avstivet spunt/ støttevegg b-c) Omfatter komplett etablering av puter etc. for forankring og for avstiving av spunt og andre støttevegger som angitt i planene eller den spesielle beskrivelsen. Innvendig avstiving av spunt/støttevegg inngår i prosess Forankringer inngår i prosess Prosessen inkluderer også riving og fjerning av putene når de ikke lenger er i funksjon. Trevirke som brukes til puter skal minst oppfylle kravene til klasse C24 etter NS-EN 338. Plan med angivelse av materialkvaliteter, dimensjoner, detaljer og plassering av puter med tilhørende graveplan skal, for midlertidige spuntvegger, utarbeides av entreprenøren hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved strekkfaste forbindelser for avstivinger, skal putene monteres strekkfast til spuntveggen. Beregninger og planer skal forelegges byggherren før arbeidene tar til. d) For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Putene skal monteres med en nøyaktighet på +50 / -0 mm i forhold til angitt nivå. Mengden måles som prosjektert lengde av puter. Enhet: m b) 2xUNP180, stålkvalitet S355J m FORANKRINGER OG BOLTER I BERG OG JORD FOR KONSTRUKSJONER Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted :

102 D1--85 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b-e) Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. Alle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat 3.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 6934 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk Forankringer i løsmasser. Lengde 12m Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i løsmasser, med eller uten forspenning. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. b) Ischebeck TITAN 40/16 8 stag med total lengde 12 m der forankringslengden er 5 m og fri lengde er 7 m. c) Først bores stagene med vann forbi aktiv sone og deretter injiseres de med mørtel. Oppspenningslast er 345 kn/stag. Stagene skal prøvebelastes til 400 kn/stag. Eventuelle deformasjoner registreres. Stagene skal prøvebelastes 1 døgn. stk Forankringer i løsmasser. Lengde 8m Akkumulert Sted :

103 D1--86 Sted : Rv. 83 Veg/Veger b) Ischebeck TITAN 40/16 2 stag med total lengde 8 m der forankringslengde 2,5 m og fri lengde er 5,5 m. c) Først bores stagene med vann forbi aktiv sone og deretter injiseres de med mørtel. Oppspenningslast er 190 kn/stag.stagene skal prøvebelastes til 220 kn/stag. Eventuelle deformasjoner registreres. Stagene skal prøvebelastes 1 døgn. stk 2 84 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt Akkumulert Sted :

104 D1--87 Sted : Rv. 83 Veg/Veger byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Akkumulert Sted :

105 D1--88 Sted : Rv. 83 Veg/Veger e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Akkumulert Sted :

106 D1--89 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f. eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Plan forskaling over vann Akkumulert Sted :

107 D1--90 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Gjelder støttekonstruksjon ved Johnsen Bil. Se tegning K1020. Prosessen kan utgå - se innledende tekst. m Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder støttekonstruksjon ved Johnsen Bil. Prosessen kan utgå - se innledende tekst. m ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Akkumulert Sted :

108 D1--91 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Gjelder all armering i støttekonstruksjon ved Johnsen Bil. Se tegning K1020. Prosessen kan utgå - se innledende tekst. tonn 0, BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak Akkumulert Sted :

109 D1--92 Sted : Rv. 83 Veg/Veger som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SRsement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P- stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Akkumulert Sted :

110 D1--93 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV- 40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM Akkumulert Sted :

111 D1--94 Sted : Rv. 83 Veg/Veger II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for Akkumulert Sted :

112 D1--95 Sted : Rv. 83 Veg/Veger mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte Akkumulert Sted :

113 D1--96 Sted : Rv. 83 Veg/Veger tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/ eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, Akkumulert Sted :

114 D1--97 Sted : Rv. 83 Veg/Veger peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til Akkumulert Sted :

115 D1--98 Sted : Rv. 83 Veg/Veger dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Gjelder støttekonstruksjon ved Johnsen Bil. Se tegning K1020. c) Overkant av betong støpes med fall lik 1:40 fra vegg. Akkumulert Sted :

116 D1--99 Sted : Rv. 83 Veg/Veger Prosessen kan utgå - se innledende tekst. m BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder topp støttekonstruksjon ved Johnsen Bil. c) Overflaten pusses med fall 1:40 fra bygget. Prosessen kan utgå - se innledende tekst. m Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) c) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter Akkumulert Sted :

117 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Gjelder uforskalte flater, unntatt støpeskjøter. Johnsen bil. m Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) c) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Gjelder uforskalte flater. Johnsen bil. m TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. TRE Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre. Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget. Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør. Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen. b-c) Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt Levering av materialer til trekonstruksjoner Omfatter levering av materialer til trekonstruksjoner i henhold til den spesielle Akkumulert Sted :

118 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger c) beskrivelsen. Entreprenøren skal kontrollere at materialene leveres med riktige dimensjoner og kvaliteter til rett tid. Materialene skal merkes, håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at merkingen er lett synlig Levering av konstruksjonstrevirke b) Omfatter levering av konstruksjonstrevirke i henhold til den spesielle beskrivelsen. Konstruksjonstrevirke skal ha dokumentert fasthetsklasse i henhold til NS-EN 338. Det kreves minimum fasthetsklasse C18 for alt konstruksjonstrevirke. Fingerskjøtt konstruksjonstrevirke skal være produsert iht. NS-EN 385. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler. Hvis ikke fingerskjøtt virke kan brukes skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. d) Impregnerte materialer skal tilfredsstille kravene i prosess Toleransekrav for konstruksjonstrevirke er gitt i NS-EN 336. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ Prosessen omfatter også levering og montering av treverk til spilekledning på betongvegger i undergang rundkjøring Sama. b) Konstruksjonstrevirke skal royalimpregneres med farge Gul - RY.20 c) Spilekledning festes til betongvegg med innborret bolter som gyses fast i betongen med c-c 600 mm. Viser til tegning J009 og J010 for spesifisering av materialer og utførelse. m Levering av forbindelsesmidler og stag b-c) Omfatter levering av skruer, bolter, gjengestenger, stag, dybler, slisseplater og beslag til bruk i trekonstruksjoner. For større leddkonstruksjoner o.l. av stål henvises det til prosess 85 selv om disse er forsynt med slisseplater. Forbindelsesmidler i stål skal ha fasthetsegenskaper og øvrige materialegenskaper iht. prosess 85, 85.1, og eventuelt andre relevante underprosesser. Treskruer skal være minimum stålsort 4.6. Gjengestenger skal være minimum stålsort 8.8. Stavdybler skal være i syrefast stål NS-EN , , , eller tilsvarende. Underlagsskiver skal være som beskrevet i NS Slisseplater skal ha avrundede hjørner og være uten skarpe kanter. d) Overflatebehandlingen skal være varmforsinkning iht. prosess med beleggtykkelse tilsvarende klasse B. Skruer og muttere skal være varmforsinket iht. NS-EN ISO Slisseplater varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess og Forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen. For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Enhet: Akkumulert Sted :

119 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger tonn Prosessen omfatter også levering og montering av festematerial til innfesting av stender, lekter og spilekledning i betongvegg. Det skal brukes følgende type bolter og skruer: 1. Gjengestang M12x C600 til innfestning av vertikale stender til betongvegg. 2. En stk skruer SFS WT-T 6,5x100 til innfesting av horisontale lekter til hver stender. 3. En stk skruer STS WT-T 4,5x75/45 til innfasting av vertikal spilekledning til horisontale lekter. b) Det skal brukes syrefast kvalitet A4-80 materialkvalitet. c) Forankringslengde i betongen skal være min. 15 cm. Avstand mellom vertikale stender max. 60 cm. Avstand mellom horisontale lekter max. 60 cm. Avstand og plassering av spiler fremkommer av tegning J308. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Enhet: kg tonn 0, BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER REKKVERK Omfatter følgende: b) - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være Akkumulert Sted :

120 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/ eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV-40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/ mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Akkumulert Sted :

121 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. c) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Akkumulert Sted :

122 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Akkumulert Sted :

123 D Sted : Rv. 83 Veg/Veger e) Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess Enhet: m Gjelder rekkverk over kulvert. Omfatter også overgangsrekkverk mellom brurekkverk og vegrekkverk. Se tegning J004. b) Type Sicuro brurekkverk eller tilsvarende. Styrkeklasse H2, NS-EN og -2 og skal være godkjent av Vegdirektoratet. Arbeidsbredde W2 og skaderisiko B c) Rekkverket skal være brøytetett over undergangen, som vist på tegning J004. m 75 Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

124 D1-A03-1 Sted A03: Elektro A03 A03-E1 1 A03-E1 11 A03-E A03-E A03-E1 Elektro Felleskostnader elektro Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL SLUTTDOKUMENTASJON Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold Prosessen omfatter utarbeiding og levering av godkjent FDVdokumentasjon for anlegget. Prosessen omfatter også levering av elektroentreprenørens samsvarserklæring og kortslutnings- og selektivitetsberegninger for anlegget, og alle arbeid med beskrivelse, dokumentasjon og tegninger av det elektrotekniske anlegget med tilhørende utstyr. Prosessen omfatter også all digital dokumentasjon tilhørende anlegg og utstyr, - kildefiler, tegninger, konfigurasjonsdata, applikasjons- og systemprogrammer levert på CD med innholdsfortegnelse og en oversiktilig katalogstruktur. Sammen med øvrig dokumentasjon skal den digitale være omfattende nok til reetablering og utskifting av enhver del av anlegget. Prosessen omfatter også utarbeidelse og levering av underlag (instruks) for drift og vedlikehold av anlegget. Opplæring av byggherrens drifts- og vedlikeholdspersonale i betjening og ettersyn av anlegget inkluderes i prosess Med "anlegget" forstås da den komplette installasjon slik den inngår i entreprisen, inkl. programvare, firmware og funksjon. Det skal leveres fire sett dokumentasjon som papirkopier i 4- rings permer, og to sett komplett dokumentasjon på minnepenner. Minnepennene skal i tillegg til innholdet i papirkopiene ha egne kataloger med kildefiler for alle applikasjons- og styre-programmer, alle konfigureringsoppsett m.m. utført fra PC el.l., og Planiafil for vedlikehold og intervaller. Dokumentasjonen skal først leveres i ett eksemplar til Akkumulert Sted A03 :

125 D1-A03-2 Sted A03: Elektro byggherren for gjennomsyn. Omfang, detaljgrad og struktur er gitt under c). b) Tegninger/skjema skal leveres i pdf-format i tillegg til originalformatet. Minnepennene skal også inneholde pdfutskrifter av applikasjons- og styreprogrammer, konfigurasjonsoppsett, m.m. Kildefiler/programmer skal leveres på et redigerbart format. c) Dokumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal oppfylle krav gitt i NEK400:2014 samt krav gitt i "Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr" med tilhørende forskrifter og veiledning. Herunder skal forskrift om elektrisk utstyr (FEU:2011) følges. Anleggsspesifikk dokumentasjons omfang og merking skal være iht. vedlagt dokumentkravplan. Samsvar med dokumentkategorier i dokumentkravplanen skal framgå av relevante dokumenters tittelfelt, og av entreprenørens dokumentliste. Alle sikringer, kabeldimensjoner og annet utstyr som er angitt i beskrivelse og tegningsgrunnlag er å oppfatte som veiledende. All anleggsspesifikk dokumentasjon skal, uansett om den er utarbeidet av entreprenøren eller dennes underleverandører, sammenfattes i én ajourført felles tegnings- og dokumentliste for anlegget, slik at dokumentasjonen oppfattes som helhetlig. Tegninger og skjema skal også leveres på minnepenn på digitalt og redigerbart format, i tillegg til pdf utskriftsformat. Ved bruk av andre programmer enn AutoCAD, MS Word eller MS Excel, skal redigerbare filer leveres på utvekslingsformat som kan importeres av disse. Kildefiler til programmerings- og konfigurasjonsprogrammer skal likevel leveres i programvarenes redigerbare format, med informasjon om hva som er aktuelle redigeringsprogramvarer og versjon. Alle anleggsspesifikke tegninger, skjema, tabeller og dokumenter skal være påført tittelfelt med tegnings- eller dokumentnummer, utgivelsesdato, ev. revisjon og revisjonsdato, navn på utgiver eller den som revidert dokumentet. All dokumentasjon som leveres skal være ajourført og i overensstemmelse med utført anlegg. Beskrivelse og henvisninger på tegninger og i dokumentasjonen skal være i samsvar med utført merking i Akkumulert Sted A03 :

126 D1-A03-3 Sted A03: Elektro anlegget. Dokumentasjonen skal organiseres strukturert med følgende innhold og skal oppdeles på hver fordeling: 0: Generell del generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon oversiktstegninger av anlegg med utrustning brannorientering leveransens omfang leverandøroversikt og kontaktinformasjon I: Drift Opplysninger om den daglige drift skal inneholde: betjeningsinstrukser instruks for daglig bruk så som rengjøring etc. instruks for periodiske tiltak som utskifting av forbruksmateriell etc. instruks for mest sannsynlige alarm- og feilsituasjoner med beskrivelse av feiltyper, symptomer, konsekvenser og tiltak tilsvarende instrukser fra leverandører II: Vedlikehold Opplysninger om periodisk vedlikehold og vedlikehold som gjøres etter behov, skal inneholde: instruks for kontroll og ettersyn instruks for vedlikehold opplysninger om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner III: Tekniske data utstyrs- og komponentlister kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og flerlinjeskjem kortslutnings- og selektiviteksberegninger liste med innstillingsverdier for effektbrytere, øvrige vern, tidsbrytere mv. liste med innstilingsverdier for øvrige sammensatte enheter med dipswitcher e.l. tavleoppbygging tekniske beskrivelser av anleggsdeler og funksjon, deriblant: jordsystem (enlinjeskjem føringsveger spesielt for styringstekniske installasjoner: Akkumulert Sted A03 :

127 D1-A03-4 Sted A03: Elektro måle- og pådragsorgan styringsteknisk utrustning, med overordnet oppbygning (topologi) og oppbygning av anleggsdeler signallister koblings- og plint-tabeller adresseliste i nettverk system- og applikasjonsprogrammer, konfigureringsoppsett m.m. øvrig dokumentasjon iht. dokumentkravplan dokumentasjon på samsvar med forskrifter, normer og kontraktskrav: samsvarserklæring fra entreprenør for planlegging og utførsel av el.installasjoner og tavler. kontrollskjema for inspeksjon, prøving og verifikasjon prosedyrer for, og rapporter fra FAT og SAT rapporter fra øvrige kontroller og målinger som kreves, bl.a. termografering av tavler, m.v. sluttkontrolldokumentasjon (skjema i Febdok) datablad for alt utstyr, oversiktlig organisert etter anleggsdeler og med skilleblad og innholdsfortegnelse ev. billedgalleri fra anlegget Byggherretegninger, "Som Bygd" tegninger, revideres av byggherre eller dennes representant. I den utstrekning det er nødvendig å underinndele på anleggsdelene, f.eks. i FDV-instrukser, beskrivelser, datablad, m.m., brukes Norsk Standards Bygningsdeltabell NS3451 til inndeling og nummerering. Krav til utdypende dokumentasjon beskrives også i prosesser i konkurransegrunnlaget. Dokumentasjon fra kontroller og målinger angitt i de enkelte prosesser skal inkluderes. Entreprenøren skal senest én måned etter kontraktsinngåelse, eller senest tre måneder før levering av sluttdokumentasjon, levere og deretter fortløpende holde oppdatert en dokumentplan med oversikt over dokumentasjon som er eller planlegges levert. I dette skal det framgå: dokumentnummer og -navn hvem som utgir dokumentet (entreprenør eller ev. underleverandør eller -entreprenør) utgitt eller planlagt utgitt dato siste gjeldende revisjon Dokumentplanen vil bli brukt som et verktøy for fortløpende Akkumulert Sted A03 :

128 D1-A03-5 Sted A03: Elektro oppfølging av entreprenørens prosjektering, og for tidlig kvalitetssikring av omfanget av dokumentasjonen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A03-E1 Opplæring og opplæringskompendium Omfatter gjennomføring av opplæring i drift- vedlikehold og ettersyn av installasjonene i entreprisen. Opplæringen skal gjennomføres over en dag a 8 timer. Prosessen omfatter også utarbeiding av et kompendium for drift- og vedlikeholdspersonell beregnet for selvstudium. Kompendiet skal leveres til byggherren for godkjenning. b) Kompendiet leveres i pdf-format. c) Opplæringen skal bestå av to hoveddeler, en teoretisk og en praktisk del, og skal omfatte inntil seks elever fra byggherre, samt entreprenøren som vil få driftsansvaret for anlegget. En representant fra entreprenør skal gjennomføre opplæringen sammen med ev. underleverandør av utstyr for automatikk. I den teoretiske delen skal det gis innføring i: anleggets oppbygging og virkemåte betjeningsinstruks, for driftspersonell drifts- og vedlikeholdsinstruks Styresystem med DATEK og programvare Den praktiske delen av opplæringen holdes i anleggsområdet og skal omfatte: praktisk gjennomføring av instrukser gjennomgått i den teoretiske delen (betjening, drift og vedlikehold) feilsøking for fagkyndige (elektriker/automatiker) gjennomgang av programvare for fagkyndige Byggherren varsles om aktuelle datoer for opplæringen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A03-E1 Sluttdokumentasjon for elektrotekniske anlegg Omfatter samsvarserklæring ihht FEL som omfatter alt av elektroinstallasjoner inkludert: - Trekkerøranlegg - Trekkekummer Akkumulert Sted A03 :

129 D1-A03-6 Sted A03: Elektro - Mastefundamenter - Jordingsanlegg c) Dokumentasjon ihht hb V124 Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.4 A03-E1 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A03-E1 Teknisk kontroll-elektro Prosessen omfatter prøvedrift og funksjonstesting av elektroanlegget, styringsanlegget og overvåkningsanlegget. I prosessen inngår leie av lift m/fører for byggherre og alle kostnader ved kontroll utført av byggherre. Byggherre skal ha tilgjengelig en person fra entreprenør ved utføring av kontroll. Omfatter også visuell inspeksjon, kontroll av merking, utprøving, utarbeiding av testlister/rapporter og verifikasjon utover det som er tatt med i prosesser for overliggende arbeider for belysningsanlegget i andre stedskoder. Akkumulert Sted A03 :

130 D1-A03-7 Sted A03: Elektro Omfatter også at entreprenøren skal stille seg til disposisjon for det stedlige tilsyn i den grad det blir behov for dette. Prosessen omfatter også termografering av alle fordelingstavler, etterjustering av master og kontrollmåling av lysanlegg, som beskrevet. Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til kapitell 6 i NEK 400:2014 og alle målinger og sjekkpunkter skal dokumenteres. Byggherre har rett til å være tilstede ved prøver. Entreprenøren varsler byggherre fem dager før utprøving av anlegget. Kontrollmålinger skal utføres ved full belastning. Alle testlister og kontrollskjema inngår som en del av sluttdokumentasjonen. Dokumentasjonen skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som utført kontroll / prøvemålinger. c) Termografering: Tavler skal termograferes etter at full last har stått på i en time. Det krever at utøvende har nødvendig kompentanse og utstyr for å gjennomføre termograferingen. Termograferingsrapport skal leveres som en del av sluttdokumentasjon med bilder. Likeledes skal alle kabler megges med protokollførte måleresultater. Det skal benyttes kompetent og sertifisert personell med praktisk erfaring (fagbrev) og teoretisk kunnskap. Dvs. at det skal benyttes termografør iht. "Tjenestebeskrivelse for sertifisering av termografør", ZNWO pers-TR-1. Kun godkjent og kalibret utstyr skal benyttes under termografi inspeksjonen (se krav fra Nemko Certification). Etterjustering av master Prosessen omfatter etterjustering av mastene etter 1 år. Kontrollmåling av lysanlegg Prosessen omfatter nye kontrollmålinger og dokumentasjon av belysningsanlegg iht. håndbok V124. Kontrollmålingen skal utføres av uavhengig firma med kvalifisert personell. Generelt: Alle testlister og kontrollskjema skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført Akkumulert Sted A03 :

131 D1-A03-8 Sted A03: Elektro prøven/kontrollen. Funksjonstester anses som godkjent når anlegget er montert, merket og fungerer i henhold til beskrivelse. Dersom feil påvises skal disse rettes opp før overtakelse kan finne sted Byggeherre skal varsles senest 5 dager før testing/kontrollering for å kunne ha anledning til å være med. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 12 A03-E A03-E1 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER VINTERKOSTNADER ANLEGG c) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14 A03-E1 Omfatter kostnader knyttet til vinterdrift av anleggselektro og elektro. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A03-E1 Midlertidig belysning Prosessen omfatter alle arbeider og kostnader med opprettholdelse av eksisterende belysning, innenfor anleggsområdet i anleggsperioden. Akkumulert Sted A03 :

132 D1-A03-9 Sted A03: Elektro Omfatter også levering og montering av midlertidig veglysmaster med veglysarmatur, tilkoblinger og kabler. Omfatter også nedtaking og fjerning av midlertidig belysning etter bruk. Samt all nødvendig ommerking i skap i forbindelse med endringer av hva som er tilkoblet. Fjerning av eksisterende belysning har egen post i beskrivelsen, og mettas derfor ikke her. Det må medtas eget skap med fotocelle, for vegbelysningen i anleggsfasen som skal leveres og driftes av Entreprenøren. Det skal medtas lysmaster i hele anleggsområdet og/eller eksisterende lysmaster flyttes etter behov. c) Det skal monteres midlertidig belysning på omkjøringsveger i anleggsperioden, se tegninger IN110. I tillegg skal vegbelysningen opprettholdes der det er gang- og sykkeltrafikk. Belysningsklasse: Veg: MEW2 Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A03-E2 1 A03-E2 16 A03-E A03-E2 Anleggselektro Forberedende tiltak og generelle kostnader FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter nødvendig omlegginger/fjerning av Statens vegvesens kabler og utstyr samt koordinering mot andre kabeleiere som selv skal fjerne/legge om egne kabler. Eksisterende kabler og nye traseer fremkommer av tegning I102. Akkumulert Sted A03 :

133 D1-A03-10 Sted A03: Elektro A03-E A03-E2 Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler c) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Statens vegvesen A03-E A03-E A03-E2 Omfatter nødvendig fjerning av kabler til eksisteredne og midlertidig belysning etter endt bruk. Omfatter også utkobling og frakobling samt ommerking i eksisterende fordelere. Av eksisterende fordelere skal en fjernes helt og en omkobles/ommerkes. Koordinering Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter nødvendig koordinering mot kabeleiere som selv skal fjerne/legge om egne kabler. Eksisterende kabler og nye traseer fremkommer av tegning I102. Eventuelle kabler tilhørende forsvaret fremkommer ikke av kabelkart. Forsvaret skal holdes orientert om når og hvor det åpnes og lukkes kabelgrøfter. Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter c) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Fjerning/flytting av gatelys og fundamenter Omfatter alle eksisterende stolper/master i anleggsområdet. Disse skal etter endt bruk demonteres og fjernes. Alle slike arbeider skal utføres i samråd med eier. Utstyr som ikke remonteres skal leveres til godkjent mottak for EE-avfall Alle kostnader skal være inkludert også transport og deponiavgift. RS RS Akkumulert Sted A03 :

134 D1-A03-11 Sted A03: Elektro Antall lysmaster som skal fjernes: 19 stk. Gjelder hele området som skla ha ny belysinng i henhold til I101, eksisterende master er vist på IN110 RS A03-E2 Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter midlertidig bomstasjon A03-E A03-E2 Gjelder 6 stk fundamenter til gittermast og 1 stk fundament til saldolys. Utstyr som ikke remonteres skal leveres til godkjent mottak for EE-avfall Alle kostnader skal være inkludert også transport og deponiavgift. Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter c) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Fjerning av skap og fundament Statens vegvesen Omfatter fjerning av styringsskap for belysning eid av Statens vegvesen som utelukkende forsyner belysningeinnenfor anleggsområdet. Alle slike arbeider skal utføres i samråd med eier. Utstyr som ikke remonteres skal leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Omfatter også utkobling og frakobling samt ommerking RS Alle kostnader skal være inkludert også transport og deponiavgift. stk A03-E2 Koordinering fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter Omfatter nødvendig koordinering av flyttinger mot kabeleiere som selv skal flytte egne kiosker/skap og fundamenter Eksisterende kabler og nye traseer fremkommer av tegning I102. RS Akkumulert Sted A03 :

135 D1-A03-12 Sted A03: Elektro A03-E2 4 A03-E2 44 A03-E A03-E2 Fjerning/flytting av trekkekummer og rør i grøft Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av rør og kummer tilknyttet midlertidig bomstasjon. Gjelder 6 stk TK1 kummer og ca 400m 110mm rør i 100m grøft. Vist på tegning I104 Grøfter, kummer og rør KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Statens vegvesens håndbøker skal følges Alle involverte i fremgraving av eksisterende kabler skal ha sikkerhetskurs for slikt arbeid. Og netteiers retningslinjer skal følges. Det gjøres spesielt oppmerksom på at eksisterende fiberkabler både inneholder deler av Norges stamfibernettverk og internasjonalt viktig fibertrase, og at enkelte høyspentkabler ikke har omkoblingsmulighet og derfor må være i drift frem til ny trase er ferdigstilt. KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. RS c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning Akkumulert Sted A03 :

136 D1-A03-13 Sted A03: Elektro være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Prosessen omfatter også etablering av grøfter for trekkerørs-/ kabelkanalanlegg (og evt. kabler direkte i jorden) og utgraving av hull for fundamenter for veglysmaster og trekkekummer. b) Det stilles forskjellig krav til grøft og grøftebunn for kabelrør henholdsvis i sand og innstøpt A03-E2 Kabelgrøft komplett Prosessen omfatter alle arbeider for en komplett kabel-/trekkerørsgrøft, så som forberedende undersøkelser, gravearbeider, omfylling og gjenfylling, samt sand til omfylling av ledningssonen og duk klasse 2 rundt denne. c) Fyllmasse rundt kabel-/trekkerør skal være sand 0-4 mm kornstørrelse. For andre masser i grøften skal stedlige masser benyttes, maks kornstørrelse inntill duk 40 mm, som kan øke i økende avtand fra duk. For støpte kanaler skal stedlige masser benyttes til omfylling, maks kornstørrelse 150 mm. I vegkroppen skal vegoverbyggmasser benyttes, dog med begrensning til maks. 150 mm kornstørrelse direkte inntill støpt kabelkanal. Det skal være jordline i alle grøftebunner, og separat jordline for høyspent i tillegg der det er både høyspent og lavspentrør. For plassering se I-tegninger og 3D-modell Mengden måles som prosjektert lengde inkl. gjenfylling. Enhet m. m A03-E2 Grøft til omstøpt kanal komplett Prosessen omfatter alle arbeider for en komplett kabelkanalgrøft, så som forberedende undersøkelser, gravearbeider, omfylling og gjenfylling. c) Til omfylling skal stedlige masser benyttes, maks kornstørrelse 150 mm. I vegkroppen skal vegoverbyggmasser benyttes, dog med begrensning til maks. 150 mm kornstørrelse direkte inntill støpt kabelkanal. Det skal være jordline i alle grøftebunner, og separat jordline for høyspent i tillegg der det er både høyspent og lavspentrør. For plassering se I-tegninger og 3D-modell Akkumulert Sted A03 :

137 D1-A03-14 Sted A03: Elektro Mengden måles som prosjektert lengde inkl. gjenfylling. Enhet m. m A03-E2 KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter også merking av alle kabler. Alle kostnader i forbindelse med dette taes med i enkelte delprosess. Merking fortas ved alle kummer og koblinger. b) Merkesystem som skal benyttes er Statsbygg TFM og bygningsdelstabellen. TFM merkeplan skal fremlegges for byggherre før merkingen starter. c) Merking skal generelt være identisk med betegnelser som anvendes i krets- og koblingsskjemaer, og på IN-tegninger. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent. Akkumulert Sted A03 :

138 D1-A03-15 Sted A03: Elektro A03-E2 Telekabler Gjelder koordinering av kobberkabler for tele, forlagt i samme trase som kabelkanaler, samt tilknytningstraseer. Legging samt koblinger utføres av Telenors stedlige representant Relacom. c) Etter leggeplan fra Relacom, nøyaktig tilkoblingspunkter bestemmes av Relacom etter fremgraving av eksisterende kabler. m A03-E2 Jordledning Prosessen omfatter komplett jordingsanlegg. Omfatter også jording/utjevningsforbindelse for andre installasjoner A03-E A03-E2 c) Det legges separat blank jordledning i alle grøfter og under alle omstøpte rørkanaler. I grøft ved kummer og fundamenter skal det lages avgrening med dobbel C- press med PN 25mm 2 gul/grønn ledning som føres isolert inn i fundament/kum og kveiles opp. Kveilens lengde skal være min 2m målt fra topp fundament/kum. Kobberline under kabelkanaler/i grøfter b) Det benyttes blank kobberline type KHF 50 mm2. Under kabelkanal Hålogaland kraft ved HS rør (delvis parallell med annen jordin800 Statens vegvesens grøfter belysning Jordspyd Omfatter levering, montering og tilkobling av jordspyd som jordelektrode. Innkludert borring og GEM masse Hvert jordspyd skal ha minimum lengde 3m. Skjøter for å oppnå denne lengden samt tilkoblingsmateriell inkluderes. Spydene skal leveres med topphette med PN som kobles til jordwire med dobbel c-press. b) Koniske josdspyd med diameter 12 mm m Akkumulert Sted A03 :

139 D1-A03-16 Sted A03: Elektro c) Det skal etableres jordspyd ved hver ende av utjevningsforbindelse/grøft, ved kummer og ved tennskap. Spyd plasseres i best mulig jordforhold. e) Overgangsmotstand kontrollmåles for å påse at overgangsmotstand til jord er i henhold gjeldende regler og forskrifter A03-E2 Mengde måles som antall spyd. Enhet: stk. Felleskostnader elektro Statens vegvesen Hålogaland kraft - hsp Telenor Utjevning mot plas-støpt betongkonstruksjon b) Det skal benyttes isolert leder PN 25mm 2 Cu gulgrønn og 1,0m langt armeringsstål Ø 8mm stk 38 c) Sveising skal ikke utføres på anleggsstedet, men leveres prefabrikkert fra leverandør: PN skal sveises til armeringsstålet med termittsveis. Armeringsstålet tres så inn i armeringsnettet og festes med jernbindertråd, for hver 2,5cm. PN tilkobles langsgående jordelektrode med dobbel C-press. NB: C-press utføres med min. 10cm avstand. De to C- pressene skal monteres rotert 180 grader i forhold til hverandre NB: Alle Termittsveiser skal godkjennes av byggherren FØR innstøping Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk A03-E2 Avgreininger til mastefundament, kummer og konstruksjoner Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Kostnader Statens vegvesen 79 Kostnader Hålogaland kraft-fiber 4 Kostnader Hålogaland kraft-hsp 1 Kostnader Telenor 7 stk 91 Akkumulert Sted A03 :

140 D1-A03-17 Sted A03: Elektro 44.3 A03-E2 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder trekkerør i grøft og innstøpt i kabelkanal, endelokk og trekketau, samt merking innkluderes i enhetspriser. b) Det benyttes glatte PE-rør. Det benyttes prefabrikkerte bend med minimum bøyeradius 2 m. Som trekketau benyttes 6 mm nylon/polypropylen trekketråd. Til legging både i grøft og i omstøpt kanal benyttes minimum ringstivhet SN8. Til Statens vegvesen benyttes røde rør til kraftkabler og gule rør til tele/sro Til Hålogaland kraft-bredbånd benyttes røde rør Til Hålogaland kraft-kraft benyttes røde rør Til Telenor benyttes gule rør c) Behandles og monteres i grøft i henhold til leggeanvisning fra Den Norske Plastrørgruppen. Utstyres med endelokk og trekketau. Endelokk skal kun fjernes ved kabeltrekking. Rørender måles inn. Innmåling skal inkluderes i FDVdokumentasjonen for anlegget. Trekketau merkes entydig i alle ender med hvor røret er avsluttet. d) Maksimal deformasjon på rørene er 9% e) Rørgrøfter fotograferes med digitalkamera før omfylling, for hver 20 meter. Etter gjenfylling skal trekkerør kontrolleres med kuletolk med diameter 91% av rørets indre diameter. Bilder av rørgrøft og protokoll fra tolking skal vedlegges FDV-dokumentasjon for anlegget. Akkumulert Sted A03 :

141 D1-A03-18 Sted A03: Elektro A03-E A03-E2 Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør singel Ø 40 mm - Gul A03-E2 Gjelder Statens vegvesen Trekkerør singel Ø 40 mm - Rød m A03-E2 Gjelder Hålogaland kraft-bredbånd Trekkerør DL 2x Ø 40 mm - Rød 70 m A03-E2 Gjelder Hålogaland kraft-bredbånd Trekkerør DL 3x Ø 40 mm - Rød 260 m A03-E2 Gjelder Hålogaland kraft-bredbånd Trekkerør DL 3x Ø 40 mm - Gul 660 m A03-E A03-E2 Gjelder Telenor Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110 mm - Rød m Akkumulert Sted A03 :

142 D1-A03-19 Sted A03: Elektro A03-E2 Gjelder Statens vegvesen Hålogaland kraft-hsp Trekkerør Ø 110 mm - Gul m A03-E A03-E2 Gjelder Telenor Trekkerør Ø 50 mm Trekkerør 2x Ø 50 mm - Gul 900 m A03-E2 Gjelder Statens vegvesen Trekkerør 1x Ø 50 mm - Rød m A03-E2 Gjelder Statens vegvesen Trekkerør Ø 75 mm 200 m A03-E A03-E A03-E2 Trekkerør 2x Ø 75 mm - Rød Korrugerte rør for innstøping i konstruksjon og oppstikk i mastefundamenter, innkludert endelokk. Statens vegvesen Trekkerør Ø 125 mm Trekkerør Ø 125 mm - Rød 200 m 200 Akkumulert Sted A03 :

143 D1-A03-20 Sted A03: Elektro 44.4 A03-E A03-E A03-E2 Gjelder Hålogaland kraft - kraft KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter komplett levering og montering/utarbeidelse av omstøpt rørkanal, som type OPI-kanal eller tilsvarende. b) Det benyttes armert betong, PE-rør og avstandsstykker. Rør med ringstivhet min. SN8 og prefabrikkerte bend, med bøyeradius min. 2 m. Rørene er spesifisert separat. c) Kanal forlegges i gate/grøntområde, med 1m overdekning hvor dette er mulig. Omfylles med stedlige vegoppbyggingsmasser. Konstrueres for å tåle undergraving i min 7m lengde. Trekketau utstyres med merkeskilt som angir hvor røret ender i motsatt ende. d) Max deformasjon av enkeltrør 9%. e) Alle rør skal prøves med kuletolk med diameter 91% av rørets innvendige diameter Kabelkanaler med bredde 310 mm m A03-E2 Kabelkanaler, plasstøpte 310x200mm Snitt: 313, 403, 405, 509 m 130 Akkumulert Sted A03 :

144 D1-A03-21 Sted A03: Elektro A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E2 Kabelkanaler, plasstøpte 310x340mm Snitt: 101, 112, 216, 218, 321, 322, 324, 408 m 290 Kabelkanaler med bredde 450 mm Kabelkanaler, plasstøpte 450x200mm Snitt: 211, 315, 323, 501, 504, 508 m 75 Kabelkanaler, plasstøpte 450x340mm Snitt: 214, 300, 303, 309, 312, 510 m 200 Kabelkanaler med bredde 590 mm Kabelkanaler, plasstøpte 590x200mm Snitt: 306 og 325 m 10 Kabelkanaler, plasstøpte 590x340mm Snitt: 202, 203, 301, 304, 305, 500, 502, 505 m 230 Kabelkanaler, plasstøpte 590x620mm Snitt: 302 m 40 Kabelkanaler med bredde 610 mm Kabelkanaler, plasstøpte 610x200mm Snitt: 204 m 10 Kabelkanaler, plasstøpte inntil 610x255mm Snitt: 107 m 10 Akkumulert Sted A03 :

145 D1-A03-22 Sted A03: Elektro A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E2 Kabelkanaler, plasstøpte 610x395mm Snitt: 201, 209 m 50 Kabelkanaler, plasstøpte 610x415mm Snitt: 208 m 5 Kabelkanaler, plasstøpte 610x555mm Snitt: 106, 205, 206, 212 m 120 Kabelkanaler, plasstøpte inntil 610x900mm Snitt: 200, 210, 311 m 60 Kabelkanaler med bredde 740 mm Kabelkanaler, plasstøpte inntil 740x500mm Snitt: 314, 318, 319, 400, 507 m 70 Kabelkanaler, plasstøpte inntil 740x900mm Snitt: 307, 310 m 35 Kabelkanaler med bredde 800 mm Kabelkanaler, plasstøpte inntil 800x520mm Snitt: 402, 404 m 40 Kabelkanaler med bredde 880 mm Kabelkanaler, plasstøpte inntil 880x350mm Snitt: 320 m 55 Akkumulert Sted A03 :

146 D1-A03-23 Sted A03: Elektro A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E2 Kabelkanaler med bredde 1000 mm Kabelkanaler, plasstøpte inntil 1000x500mm Snitt: 105, 406 m 25 Kabelkanaler med bredde 1020 mm Kabelkanaler, plasstøpte inntil 1020x560mm Snitt: 100, 102, m 85 Kabelkanaler, plasstøpte inntil 1020x720mm Snitt: 103, 104, m 40 Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk A03-E2 Komplett levering og montering av trekkekummer, innkludert avrettet og drenert fundament b) Alle trekkekummer utføres i prefabrikert betong, leveres med kjøresterke lokk i støpejern, flyteramme i seigjern og trekkekroker. Jording i form av jordskinne med messingbolter fastmontert i betongvegg samt tilkobling fra denne til lokk, jording i grøft og jordspyd c) Rørinnføringer skal skje minimum 200 mm fra bunn av kum til underkant rør. Rør som ikke er gjennomgående kappes 50mm fra vegg TK1 Lokket på kummer skal flukte med ferdig planert terreng Trekkekummer med innvendige mål LxBxH=720x700x1400 Statens vegvesen 20 stk 20 Akkumulert Sted A03 :

147 D1-A03-24 Sted A03: Elektro A03-E A03-E A03-E A03-E A03-E2 7 A03-E2 76 A03-E A03-E2 TK2 Trekkekummer med innvendige mål LxBxH=1420x700x1400 TK2 nye og gamle rør c) Montert over eksisterende rørtrase, slik at røren i denne går gjennom kummen og er tilgjengelige i denne, men ikke brytes eller skades. Telenor TK2 kun nye rør Statens vegvesen Hålogaland kraft - bredbånd Telenor TK3 Trekkekummer med innvendige mål LxBxH=2100x700x1400 Hålogaland kraft Gategutt Sirkulære trekkekummer for kobling av sensorer for sykkeltelling med innvendige mål D=400 Statens vegvesen Vegutstyr og miljøtiltak TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS stk 4 stk 19 stk 1 stk 2 Akkumulert Sted A03 :

148 D1-A03-25 Sted A03: Elektro A03-E A03-E A03-E2 Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Fundamenter, rammer og braketter til master Prosessen omfatter komplett levering og montering av fundamenter, forankringsrammer for innstøping og braketter for master for veg- og gang/sykkelveg belysning. Alle mastene skal være av HE-type og fundamentene tilpasset dette. Oppstikk av kabler skal skje ved bruk av 75mm rør som skal stikke opp i topp fundament, rørene påmonteres lokk. Mastefundament C-C=240 Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering av fundamentene. Fundamentene skal være tilpasset leverte 10m og 12m HE-lysmaster, dimensjonert for vind- og brøytelaster på stedet. Prosessen inkluderer muffer for overgang fra 110mm rør i grøft til 75mm rør som skal stikke opp av fundamentene. Det skal regnes 2 stk muffer per fundament A03-E2 b) Materialer: Ørstad fundament eller tilsvarende, godkjent i kombinasjon med leverte master. Til omfylling og innfylling i fundament benyttes masser som angitt i leverandørens monteringsbeskrivelse. c) Utførelse: I henhold til tegning og leverandørens spesifikasjoner. d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimum 50mm avvik fra teoretisk plassering Loddavvik maksimalt: 2% Statens vegvesen Mastefundament C-C=200 Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering av fundamentene. Fundamentene skal være tilpasset leverte 6m lysmaster, dimensjonert for vind- og brøytelaster på stedet. Prosessen inkluderer muffer for overgang fra 110mm rør i grøft til 75mm rør som skal stikke opp av fundamentene. Det skal regnes 2 stk muffer per fundament. Fundamnettypen benyttes også til signalstolper ved bomstasjoner. Saldolys ved bomstasjoner som ikke monteres 20 stk 20 Akkumulert Sted A03 :

149 D1-A03-26 Sted A03: Elektro på portalben bruker også denne fundament typen, gjelder et stk fundament ved midlertidig bomstasjon og et stk fundament ved permanent bomstasjon b) Materialer: Ørstad fundament eller tilsvarende, godkjent i kombinasjon med leverte master. Til omfylling og innfylling i fundament benyttes masser som angitt i leverandørens monteringsbeskrivelse. c) Utførelse: I henhold til tegning og leverandørens spesifikasjoner A03-E A03-E2 d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimum 50mm avvik fra teoretisk plassering Loddavvik maksimalt: 2% Statens vegvesen Forankringsramme C-C=240 Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering av forankringsrammer i mur, Forankringsrammer montert på undergang fremgår av egene poster under konstruksjon av undegang. Forankringsrammene skal være tilpasset leverte 12m lysmaster, dimensjonert for vind- og brøytelaster på stedet. Prosessen inkluderer muffer for overgang fra 110mm rør til 50mm rør som føres inn i betongkonstruksjon med oppstikk midt i forankringsrammen. Det skal regnes 2 stk muffer per fundament. b) Materialer: Ørstad forankringsramme eller tilsvarende, godkjent i kombinasjon med leverte master. Trekkerørsmuffer tilpasset overgang fra 110mm stive til 50mm fleksible rør. c) Utførelse: I henhold til tegning og leverandørens spesifikasjoner. d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimum 50mm avvik fra teoretisk plassering Loddavvik maksimalt: 2% Statens vegvesen Forankringsramme C-C=200 Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering av forankringsrammer i mur, Forankringsrammer montert på 25 4 stk 25 stk 4 Akkumulert Sted A03 :

150 D1-A03-27 Sted A03: Elektro undergang fremgår av egene poster under konstruksjon av undegang. Forankringsrammene skal være tilpasset leverte 6m lysmaster, dimensjonert for vind- og brøytelaster på stedet. Prosessen inkluderer muffer for overgang fra 110mm rør til 50mm rør som føres inn i betongkonstruksjon med oppstikk midt i forankringsrammen. Det skal regnes 2 stk muffer per fundament. b) Materialer: Ørstad forankringsramme eller tilsvarende, godkjent i kombinasjon med leverte master. Trekkerørsmuffer tilpasset overgang fra 110mm stive til 50mm fleksible rør. c) Utførelse: i henhold til tegning og leverandørens spesifikasjoner A03-E2 d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimum 50mm avvik fra teoretisk plassering Loddavvik maksimalt: 2% Statens vegvesen Veggbrakett C-C=240 Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering av braketter/konsoller, innkludert bolting til innstøpte gjengehylser. Fundamentene skal være tilpasset leverte 12m lysmaster, dimensjonert for vind- og brøytelaster på stedet. Prosessen inkluderer muffer for overgang fra 110mm rør til 50mm rør som føres inn i betongkonstruksjon med oppstikk midt i braketten. Det skal regnes 2 stk. muffer per. brakett. b) Materialer: Ørstad forankringsramme eller tilsvarende, godkjent i kombinasjon med leverte master. Trekkerørsmuffer tilpasset overgang fra 110mm stive til 50mm fleksible rør. Prosessen inkluderer beslag for estetisk avblending. c) Utførelse: I henhold til tegning og leverandørens spesifikasjoner. 3 stk A03-E2 d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimum 50mm avvik fra teoretisk plassering Loddavvik maksimalt: 2% Statens vegvesen Mastefundament for Norpole XL-vinkel 3 stk 3 Akkumulert Sted A03 :

151 D1-A03-28 Sted A03: Elektro Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering/støping av fundamenter for tremaster i rundkjøring. Fundamentet skal være godkjent i kombinasjon med leverte master. Prosessen inkluderer muffer for overgang fra 110mm rør til 50mm rør som føres inn i betongkonstruksjon med oppstikk midt i forankringsrammen. Det skal regnes 2 stk muffer per fundament. b) Forankringsramme og trekkerør, innstøpt i betongkloss c) Utførelse: I henhold tilmasteleverandørens spesifikasjoner og tegning. 77 A03-E2 d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimum 50mm avvik fra teoretisk plassering Loddavvik maksimalt: 2% Statens vegvesen SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 2 stk A03-E A03-E2 OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Portaler og søyler Omfatter levering og oppsetting av portaler for skiltopphengning inkludert nødvendige fundamenteringsarbeider. Mengden måles som prosjektert antall portaler. Enhet: stk Prosessen omfatter detaljprosjektering, levering og oppsetting av ettergivende helportaler med fundament for Midletidig og permanent bomstasjon. Portaler skal bestå av to mastebein og overligger. Det skal være minimum to stk trekkerør på minimim 75mm gjennom hvert fundament og opp til protalen for kabler. Et av mastefundamenten for permanent bomstasjon er erstattet av innstøpt boltegruppe i konstruksjon, man kan dermed forutsette 11 fundamneter til de 6 portalene. Akkumulert Sted A03 :

152 D1-A03-29 Sted A03: Elektro b) Det skal benyttes ettergivende helportal av aluminium. c) Krav til fri høyde: h= 4,75 meter over vegbanen. Dimensjonering skal gjøres i.hht. krav git i håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, tekniske krav, kapittel Portaler. Som grunnlag for fastsetting av endelige produksjonsmål (lengde og høyde) for portalene, pålegger det entreprenøren å måle inn nedsatte fundamenter. Beregningene skal forelegges byggherre før produksjon av portalene starter. Alle portalene skal ha trekkeskinne langs portalens overligger og langs de ytre portalbeina. stk 6 A03-E3 4 A03-E3 44 A03-E3 Elektro Grøfter, kummer og rør KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Statens vegvesens håndbok V124 skal følges A03-E3 KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler Akkumulert Sted A03 :

153 D1-A03-30 Sted A03: Elektro - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter også merking av alle kabler. Alle kostnader i forbindelse med dette taes med i den enkelte delprosess. b) Merking i anlegget skal utføres etter Statsbygg PA0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM). Det henvises til "Implementering av Statsbygg TFM". Ved all merking av kabler og komponenter i skap og fordelinger, kummer etc, skal det benyttes merkesystem som stripses fast til kabel. c) Implementeringen av TFM og den praktiske utførselen av merkingen skal godkjennes av byggherren. Byggherren vil gi eksempler på implementeringen av TFM. All merking skal godkjennes av byggherre før overtakelse av anlegg. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig, varig og bestandig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Merking som benyttes skal være av fabrikat beregnet for formålet. Generelt påpekes: - Underliggende prosesser spesifiserer ytterlige krav til merking. - Merking skal generelt være identisk med betegnelser som anvendes i krets- og koblingsskjemaer. - Navnsetting og nummerering av fordelinger og kurser skal utføres i samsvar med IN-tegninger. - Alle kabler skal merkes i tavle, i trekkekummer, ved avgreninger og ute ved utstyret. - Rekkeklemmer og koblingsplinter skal ha fortløpende nummermerking. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent A03-E3 Lavspentkabler Akkumulert Sted A03 :

154 D1-A03-31 Sted A03: Elektro Omfatter levering, montering og tilkobling av kabel mellom mastene, og til/fra fordelingsskap, fra hovedfordelinger/tennskap til lysmaster, kabel i lokket/undergang, tellesløyfer og i mast fra stolpeinnsats og jordklemme til armatur. Avisolering, påtrekking av evt. strømpe, krympeskritt med lim, kabelsko, merking, tilkobling, nødvendig festemateriell etc. skal inkluderes. b) Kabler skal tilfredstille norsk standard ihht til tabeller under: c) Se IN-tegninger. Utføres i henhold til krav angitt i håndbok V124. Krympeskritt monteres på kabler i alle fordelinger og veglysmaster. Mengde måles som lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m A03-E3 Kabel til fordeling +19RV83hp04V. F1= Gjelder kabel til fordeling +19RV83hp04V.F1= b) Kabel type TFXP 4G240 mm 2 Al. c) Kabel legges i trekkerør og kummer fra fordeler og frem til elverkets trafostasjon, i hht. IN-tegninger. m A03-E3 Veglyskabel Gjelder kabel for kraftforsyning til veglysarmaturene og effektbelysning i rundkjøring. Akkumulert Sted A03 :

155 D1-A03-32 Sted A03: Elektro b) Prolight 5G25mm 2 Al. c) Kabelen trekkes i rør og opp i hver mast frem til tilkoblingsstykke. Det legges inn slakk på min. 1,5 m på kabelen i fundament. m A03-E A03-E3 Kabel til/fra skilletrafo Kabel til skilletrafo Gjelder kabel til fordeling +19RV83hp04V.F1= Nødvendig festemateriell skal inkluderes. b) Kabel type IFSI 3x95/29 mm 2 Al. c) Kabelen skal trekkes i trekkerør mellom fordeler og skap til trafo, i hht. IN-tegninger. m A03-E3 Kabel fra skilletrafo Gjelder kabel fra trafo til fordelingskap +19RV83hp04V.F1= Nødvendig festemateriell skal inkluderes. b) Kabel type IFSI 4x50/25 mm 2 Cu c) Kabelen skal trekkes i trekkerør mellom fordeler og skap til trafo, i hht. IN-tegninger. Kursopplegget skal ha 3-faser og N-leder, belastningen skal fase fordeles. m A03-E3 Kabel til lehus i bussholdeplass Gjelder kabel fra fordelingskap +19RV83hp04V.F1= til lehus i bussholdeplass. b) IFSI 2x6/6 mm 2 Cu. c) Kabel trekkes i trekkerør og kummer, fra fordeling til lehus, i hht. IN-tegninger. m A03-E3 Kabel til belysning i undergang Akkumulert Sted A03 :

156 D1-A03-33 Sted A03: Elektro Gjelder kabler for effektbelysning og belysning i undergangen. c) Kabel trekkes i trekkerør og kummer, fra fordeling +19RV83hp04V.F1= frem til skjøteboks i undergang, i hht. IN-tegninger A03-E3 IFSI 3x2,5/2,5 mm2 Cu b) IFSI 3x2,5/2,5 mm 2 Cu. m A03-E3 IFSI 2x2,5/2,5 mm2 Cu b) IFSI 2x2,5/2,5 mm 2 Cu. m A03-E A03-E3 Kabel til Tellesløyfer/- skap Kabel til Tellesløyfeskap Gjelder kabel til Tellesløyfeskap. b) IFSI 4x2,5/2,5mm 2 Cu. c) Kabel trekkes i trekkerør og kummer, fra fordeling +19RV83hp04.F1V= til tellesløyfeskap, i hht. INtegninger. m A03-E3 Kabel til Tellesløyfer Gjelder Tellesløyfer i sykkelveg. c) Kabel trekkes i trekkerør, fra Tellesløyfeskap til Tellesløyfer, i hht. IN-tegninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A03-E3 Kabel i mast Gjelder kabel for 230 V i veglysmaster. b) Det skal benyttes kabeltype PUREAX 5G2,5 mm 2, flertrådet. c) Kablene skal trekkes inne i masten, fra armatur og ned til Akkumulert Sted A03 :

157 D1-A03-34 Sted A03: Elektro koblingsstykke/sikring i nedre del av stolpe. Kabelen utføres med dryppnese under koblingsstykket, for å unngå problemer med kondensvann. Det monteres strekkavlaster ved armatur. m A03-E3 Kabel for varmekabel i trapper Gjelder kabel fra fordelingskap +19RV83hp04V.F1= til varmekabel i trapper. Prosessen omfatter også tilkobling og krympeskritt med lim ved all avmantling av kabel til varmekabel. b) IFSI 4x4/4 mm 2 Cu m A03-E3 Kabel til effektbelysning i rundkjøringen Gjelder kabel for 230 V i tremast i rundkjøringen. b) IFSI 2x2,5/2,5 mm 2 Cu. c) Kablene skal trekkes opp i mast og kobles til armaturer gjennom koblingsboks. m A03-E3 Varmekabel Gjelder varmekabel i trapper i lokket/undergang A03-E A03-E3 Tilkobling taes med i prosess b) Det benyttes TFSVK30 230V, 30W/m utendørs varmekabel fra Thermo-Floor As, eller tilsvarende. c) Varmekabel plasseres som vist på IN-tegninger og i hht. produsentens anvisninger. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk RTFSVK30 600W/20m RTFSVK30 900W/30m stk 1 stk 1 Akkumulert Sted A03 :

158 D1-A03-35 Sted A03: Elektro A03-E A03-E3 7 A03-E3 76 A03-E A03-E3 RTFSVK W/40m RTFSVK W/70m Vegutstyr og miljøtiltak TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Orientering Omfatter et nytt veglysanlegg ved rundkjøringen i Sama, rv. 83 og tilstøtende sideveger i hht. IN-tegninger. Prosessen omfatter også alle arbeider i forbindelse med installasjonen av den nye belysningen i kryssområdet, i hht. beskrivelse og slik den fremkommer på IN tegningene. b) Alt materiell som leveres og monteres skal være nytt. c) Fordelingssystemet er 400V TN-S-nett, og det skal forlegges 5-leder jordkabel i nyanleggets hele utstrekning. Anlegget forsynes fra tennskap +19RV83hp04V.F1= Henvisninger Det henvises til følgende: Belysningsberegninger og IN-tegninger. Entreprenøren skal legge vekt på standardisering av elektriske komponenter, materialer og annet utstyr. Det elektrotekniske utstyret skal være sertifisert av NEMKO eller av tilsvarende utenlandsk institusjon. Leveransen skal for øvrig oppfylle alle relevante, gjeldende EU-direktiver, og det er entreprenørens ansvar å holde seg orientert om hvilke direktiver som er relevante. Produkter som er pålagt CE-merking iht. CE-merkedirektivet men som ikke er CE-merket vil bli avvist. stk 1 stk 2 Akkumulert Sted A03 :

159 D1-A03-36 Sted A03: Elektro Veglysmaster skal CE-merkes iht. NS EN 40. For kabellegging og grøfteutforming ved kabler direkte i jorden henvises det til REN Publikasjon Kabelforlegging opp til 145 kv og de pr dato oppdaterte særblad. Installasjonene skal utføres i overensstemmelse med tegninger og beskrivelse av de elektriske installasjoner. Følgende parameter gjelder for lysberegning: Vedligholdsfaktor = 0,85 (LED med CLO) Veg: MEW2 = 1,5 cd/m 2 Gsv: S1, Em = 15 lx, Emin = 5 lx Sideveg: CE2 = 20lx, Uo = 0,4 Busslommer: CE2 = 20lx, Uo =0,4 Havari lomme: CE2 = 20lx, Uo =0,4 Gangfelt >80 lux Eh min i gangfelt >20 lux Ev min, kjøreretning >10 lux Ev min, motsatt kjøreretning A03-E A03-E3 Stolper og master Tremaster Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Prosessen omfatter komplett levering, montering og idriftsettelse av tremaster for belysning på rundkjøringen i Sama. b) Master inkl. påmontert armatur skal være dimensjonert for vindlaster tilfredsstillende NS-EN Dette skal kunne dokumenteres. Det skal monteres tremaster som Norpole XL vinkel, eller tilsvarende. Mastene skal inneholde koplingsboks med sikringsautomat og trekkerør mellom armatur og koplingsboks. c) Mastene skal monteres på etablerte fundamenter. d) Følgende toleransekrav gjelder: Akkumulert Sted A03 :

160 D1-A03-37 Sted A03: Elektro Loddavvik maksimalt 2%. Vertikal maksimalt 50mm avvik fra teoretisk plassering. Mengde måles som prosjektert antall master. Enhet: stk A03-E A03-E A03-E3 Tremaster 8m Tremaster 10m Master av metall Prosessen omfatter komplett levering, montering og idriftsettelse av master for veg- og gang/sykkelsti belysning. Prosessen omfatter også stolpeinnsats med element automat, berøringssikre vaselinfylte koblingsklemmer tilpasset antall ledere i masten og dampsperre. b) Master inkl. påmontert armatur skal være dimensjonert for vindlaster tilfredsstillende NS-EN Dette skal kunne dokumenteres. Mastene skal være varmeforsinket stål etter NS-EN ISO Alt utstyr skal være overflatebehandlet i henhold til håndbok R310, se spesielt del 5 oppsettingsutstyr. Det skal monteres ettergivende HE-master. Stolpeinnstatsen skal være dobbeltisolert med beskyttelsesgrad IP 65. Nipler for innføring i bunnen av stolpeinnsatsen skal ha samme IP-grad som boksen. Lokket til stolpeinnsatsen skal være transparent og skal kunne åpnes uten bruk av verktøy. Elementautomat 2 polet 6A/C-kar i tilførselsledningene til armaturen. Det må kontrolleres at automaten ikke løser for oppstartstrømmen til armaturene. Koblingsklemmer skal være vaselinfylte og berøringssikre og tilpasset tilførselskabelene og jordline, samt eventuelle avgreninger. Dampsperre skal være av typen Vapor eller tilsvarende. c) Mastene skal monteres på fundamenter, beskrivet i E2 Anleggselektro. Det legges vekt på en høy standard på montasjearbeidene. Dette gjelder festing av armaturer og tiltrekking av bolter etc. stk 1 stk 1 Akkumulert Sted A03 :

161 D1-A03-38 Sted A03: Elektro Det må videre sørges for at strekkavlastningen i armaturene blir skikkelig utført. Eventuelle hull og sår i masteoverflaten etter endt montasje skal etterbehandles med korrosjonsbeskyttende middel, tilsvarende orginal utførelse. Stolpeinnstas skal monteres innenfor koblingsluken. Lysmastene skal monteres nøyaktig uten helning. Skjevhet vil ikke bli godkjent. Mastene skal monteres slik at koblingsluken vender bort fra kjørebanen. Skruer i koblingsluken skal smøres med CRC spray type "Store & Lube" eller annet tilsvarende syrefritt smøremiddel. Tilkoblingsklemmer skal monteres slik at kondensvann ikke føres inn i klemmer via ledere. Dampsperre monteres mellom fundament og lysmast. Koordinatene til veglysmastene er veiledende. Mindre justeringer må påregnes. d) Følgende toleransekrav gjelder: Loddavvik maksimalt 2%. Vertikal maksimalt 50mm avvik fra teoretisk plassering. Mengde måles som prosjektert antall master. Enhet: stk A03-E3 Ettergivende HE master lyspunkthøyder 12m Prosessen omfatter levering og montering av master for veglysarmatur med fotplate. Lyspunkthøyde 12m. b) Mastene skal være av typen "Vik Ørsta", eller tilsvarende, teleskopmast 11-13m med topp på Ø 76mm. Bunndiameter (c/c bolter) skal være 240mm. c) Mastene plasseres i hht. IN-tegninger. stk A03-E3 Ettergivende HE master lyspunkthøyder 10m Prosessen omfatter levering og montering av master for veglysarmatur med fotplate. Lyspunkthøyde 10m Akkumulert Sted A03 :

162 D1-A03-39 Sted A03: Elektro b) Mastene skal være av typen "Vik Ørsta", eller tilsvarende, teleskopmast 9-11m med topp på Ø 76mm. Bunndiameter (c/c bolter) skal være 240mm. c) Mastene plasseres i hht. IN-tegninger. stk A03-E3 Lysmaster lyspunkthøyder 6m Prosessen omfatter levering og montering av master for veglysarmatur med fotplate. b) Mastene skal være av typen "Vik Ørsta", eller tilsvarende, teleskopmast 4,6-6,5m med topp på Ø76mm. Bunndiameter (c/c bolter) skal være 200mm. c) Mastene plasseres i hht. IN-tegninger. stk A03-E A03-E3 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Tennpunktskap/ bryteskap Omfatter dobbeltvegget aluminumsskap med fundamenter og utstyr som vist på IN-tegninger. Prosessen skal også inkludere alle utgifter og arbeider vedr. tilkobling, ink. kabling, terminering og festemateriell. Prosessen omfatter også alle tilhørende materialer og arbeider som beskrives spesielt under utførelsen. Prosessen omfatter også merking av skapet. Alle kostnader i forbindelse med dette taes med her. Eventuelle trekkerør mellom skap og trekkekum skal medtas. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, omfylling og gjenfylling rundt fundamentet for tennskapet skal være inkludert. Det skal etableres et stabilt pukk-fundament (8-16mm) Evt. tilkjøring av fyllmasse medtas i prisen. Akkumulert Sted A03 :

163 D1-A03-40 Sted A03: Elektro A03-E3 Tennpunktskap +19RV83hp04V. F1 = Gjelder tennpunktskap +19RV83hp04V.F1 = Prosessen omfatter også komplett fabrikktest (FAT) av tavler i tavlebyggers lokaler før tavler monteres på anlegget. Prosessen omfatter også levering, montering og idriftsettelse av DATEK styresystem for vegbelysningen samt snøsmeltsystem med snømarkør for varmekabler i trappe. b) Mekaniske egenskaper: Fordelingsskapet leveres i fabrikkferdig utførelse med sokkel og skal være dobbeltvegget, gjelder også dør og bunn. Leveres i sjøvannsbestandig aluminium pulverlakkert for utendørs bruk, med standard sylinderlås godkjent av byggherren (avtales med byggherren før levering). Skapet skal være utført med tilstrekkelig stivhet og mekanisk styrke og skal dessuten være isolert mot kondens og fuktighet. Isolasjonsevne skal være min. K = 15. Farge RAL Det skal monteres varmeelement, lysarmatur og stikkontakt. Dør skal være hengslet med min.3 fester, og lukkefunksjon av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved en operasjon. Skapet skal inneholde plass for ny måler forberedt for fjernavlesning samt lysstyring av Datek type. Inntakssikringen skal dimensjoneres i hht. IN-tegninger. Skapet skal dimensjoneres for minimum 10 kurser, med separate kontaktorstyringer. Det skal monteres varmeelement og overspenningsvern. Fordelingen skal være utstyrt med en vender med stillingene AV - PÅ - AUTO. Det avsettes min. 30% reserveplass på et fritt sted i skapet for fremtidig utstyr, samt 20% elektrisk reserve kapasitet. Fordelingsskapet skal være utført med minimum IP 65 og med trykkutjevningsnippel. Tilsvarende type som Satema DVA 08. Det vises også til krav angitt i Håndbok V124 Elektriske egenskaper: Automatsikringer Akkumulert Sted A03 :

164 D1-A03-41 Sted A03: Elektro Automatsikringens koblingsevne skal tilfredsstille kravene etter NEK-EN /Ics og effektbrytere etter NEK-EN /Ics. Kortslutningsdata: 230V del : Ikmin 2,862 ka 400V del : Ikmin 1,013 ka Nettdata fra Hålogaland Kraft: Trafo L3180 (Åsvegen) Merkespenning: 0,23 kv IT-nett Max. kortslutningsstrømmer: 3-polt kortslutning: 22,293 ka 2-polt kortslutning: 19,306 ka Merkesystem som skal benyttes er Statsbygg TFM og bygningsdelstabellen. c) Tennskapet plasseres ved undergang iht. IN tegninger Det er krav om selektivitet i anlegget. Fordelingen skal bygges iht NEK EN Hovedkurser, vern og seksjonering i tavler for belysning mv. er beskrevet i vedlagte enlinjeskjema. Utstyret i skapet skal vernes med overspenningsvern, samt jordfeilbryter på valgte kurser. Begge vernene skal være tilpasset lokale forhold og anlegget det skal beskytte. Det skal også være alarm fra jordfeilovervåking. Forslag til utførelse skal forelegges byggherre for godkjenning før skapene settes i produksjon. Det monteres kabelkanaler for ledninger og kabler som ikke skal ha større fyllingsgrad en 50 % ved ferdig montert anlegg. Det regnes med en samtidighetsfaktor for fordelingene lik 1. Det skal medtas vender for styring av vegbelysningen med stillingene Man Auto hvor MAN = Lys på 0 = lys av AUTO = styring via Datek Akkumulert Sted A03 :

165 D1-A03-42 Sted A03: Elektro Følgende skal tilordnes til Datek: - Driftindikering kontaktor. - Fellesalarm fra sikringer / vern - Fjernstyring av / på Jordspyd og jordwire som legges i kabelgrøft skal skjøtes med PN 25mm2 gul/grønn jordledning og taes inn isolert og tilkobles hovedjordskinne i tennskap. Dokumentasjon og merking: Entreprenør skal tegne alle arrangementtegninger av fordelingene, flerlinjeskjemaer, tegninger av kurser, plinter, tilkoblinger etc. og få disse godkjent av byggherre før arbeidet igangsettes. All dokumentasjon skal utføres iht NEK400:2014, NEK EN og andre relevante normer. Entreprenøren skal levere fordeling i henhold til gjeldende enlinjeskjema. Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar, tydelig og varig merking av sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Kursfortegnelse skal leveres i laminert utførelse og plasseres i lomme i dør. Merking skal generelt være identisk med betegnelser som anvendes i krets- og koblingsskjemaer, og på IN-tegninger. Skapene skal merkes utvendig med skapnummer. Det skal leveres graverte skilt med skapmerking. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegg. Fordeling skal også merkes utvendig med følgende tekst: ADGANG KUN FOR SAKKYNDIG PERSONELL Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent. Arrangementstegninger av fordelingstavler, anleggsbeskrivelse med virkemåte og oppbygging av merkesystem, samt FEBDOK-beregninger leveres til byggherre for gjennomsyn i 14 dager før tavler produseres. Andre krav: Splitting av PEN leder skal skje på effektbryterens Akkumulert Sted A03 :

166 D1-A03-43 Sted A03: Elektro primærside. Det må gjøres tiltak som muliggjør denne løsningen. Alle komponenter skal være montert på DIN skinne eller monteringsplate. DATEK styresystemet skal monteres inn i veglysskapet. Styresystemet skal gi tilbakemelding fra sikring / kontaktor om tilstand. Snøsmeltsystemet skal monteres inn i veglysskapet og tilkobles tilhørende sensorer i det fri, i hht. produsentens anvisninger. stk A03-E3 Skap med skilletransformator Gjelder skap med 3-faset skilletransformator, til veglysanlegget. b) Det skal leveres en 230/400V skilletrafo i størrelsesorden 50 kva. Trafoen skal leveres med adskilte primær og sekundærviklinger, kapslingsgrad IP23, for oppretting av 3- fase 400V TN-S-nett til veglysanlegget. Trafoskap skal være dobbeltltvegget alimuniumsskap, fremstilt av sjøvannsbestandige aluminiumsplater i legering 5052/5754, IP65, med sokkel. Farge RAL Tilsvarende type som Satema DVA 08. c) Skap til skilletransformator monteres ved sida av tennskap +19RV83hp04V.F1 = og tilknyttes 3-fase 230V ITnett fra kraftlaget. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk A03-E3 Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Prosessen omfatter også nødvendig festemateriell for montering på mast. b) For lysarmaturer som tilbys/leveres kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 15 år etter at leveransen har funnet Akkumulert Sted A03 :

167 D1-A03-44 Sted A03: Elektro sted. Teknisk levetid på tilbudt utstyr skal være minst 20 år. Krav til armatur: Dobbelisolert utførelse. Plan avskjerming. Mulighet for montering av avskjerming. Cut-off. Krav til LED-armatur: Armaturen skal ha optikk tilpasset vegbredden / gang og sykkelvei. Armaturen skal ha maks. 20% lystilbakegang i løpet av timer, og mindre enn 20% utfall av dioder. Armaturene skal ha CLO (Constant lumen output). Fargetemperatur skal være 4000K, pluss/minus 10% Armaturene skal kunne dimmes. Armaturene skal ha mulighet for "myk start" c) Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskift og utskiftning av el-komponentene i armaturene (moduler). Der hvor det er beskrivet fabrikat og type, skal tilbudt fabrikat og type oppgis. Armaturens kvalitet skal være lik eller bedre og at den skal ha design som ikke aviker vesentlig fra den beskrevne. Tilbudt lysarmatur skal ha bestykning som beskrevet og lystekniske egenskaper tilsvarende referanseproduktet. Det skal benyttes materialer som ikke misfarges eller har dårlige aldringsegenskaper. Alle armaturer som blir levert skal være fra anerkjente leverandører. Armaturen monteres direkte på mast. I underliggende prosesser beskrives armatur som er benyttet i lysberegning utført av byggherre. Dersom annen armatur ønskes benyttet må entreprenør levere ny lysberegning før armaturer settes i bestilling A03-E3 LED armaturer til vegbelysning Prosessen omfatter levering og montering av armaturer og lyskilder til vegbelysning. Det skal monteres LED armaturer i henhold til IN-tegninger. Prosessen omfatter også nødvending festemateriell for montering på mast. Akkumulert Sted A03 :

168 D1-A03-45 Sted A03: Elektro b) For lysarmaturer som tilbys/leveres kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 15 år etter at leveransen har funnet sted. Teknisk levetid på tilbudt utstyr skal være minst 20 år. Armaturen skal ha optikk tilpasset vegbredden/ gang og sykkelvei. Armaturen skal ha maks. 20% lystilbakegang i løpet av timer, og mindre enn 20% utfall av dioder. Armaturene skal ha CLO (Constant lumen output). Fargetemperatur skal være 4000K, pluss/minus 10% Armaturene skal kunne dimmes. Armaturene skal ha mulighet for "myk start" c) Armaturen monteres direkte på mast Armatur for lysberegning utført av byggherre. Dersom annen armatur ønskes benyttet må entreprenør levere ny lysberegning før armaturer settes i bestilling A03-E3 LED armatur ECO 255 DK b) Armatur Philips large Ledgine ECO255 DK, Iridium 2 LED Large eller tilsvarende, med 248W LED lyskilde. c) Lampepunkthøyde 12m. stk A03-E3 LED armatur ECO 255 DW b) Armatur Philips large Ledgine ECO255 DW, Iridium 2 LED Large eller tilsvarende, med 248W LED lyskilde. Akkumulert Sted A03 :

169 D1-A03-46 Sted A03: Elektro c) Lampepunkthøyde 12m. stk A03-E3 LED armatur ECO 255 DM b) Armatur Philips large Ledgine ECO255 DW, Iridium 2 LED Large eller tilsvarende, med 248W LED lyskilde. c) Lampepunkthøyde 12m. stk A03-E3 LED armatur ECO 212 DW b) Armatur Philips medium Ledgine ECO212 DW, Iridium 2 LED eller tilsvarende, med 207W LED Large lyskilde. c) Lampepunkthøyde 10m. stk 1 Akkumulert Sted A03 :

170 D1-A03-47 Sted A03: Elektro A03-E3 LED armatur ECO 212 DM b) Armatur Philips medium Ledgine ECO212 DW, Iridium 2 LED eller tilsvarende, med 207W LED Large lyskilde. c) Lampepunkthøyde 10m. stk A03-E3 LED armatur ECO142 DP-R b) Armatur Philips iridium BGP352 LED Medium 1xECO DP-R c) Lampepunkthøyde 6m. stk A03-E3 LED armatur ECO 57 DN - 10m b) Armatur Philips iridium BGP352 1xECO DN eller tilsvarende, med 52W LED Medium lyskilde. Akkumulert Sted A03 :

171 D1-A03-48 Sted A03: Elektro c) Lampepunkthøyde 6m. stk A03-E3 LED armatur ECO 57 DN - 6m b) Armatur Philips iridium BGP352 1xECO DN eller tilsvarende, med 52W LED Medium lyskilde. c) Lampepunkthøyde 6m. stk A03-E A03-E3 LED armaturer til kulvert L1 - LED armatur i tak Prosessen omfatter levering og montering av armaturer og lyskilder i tak kulvert b) Det leveres Designplan FSRDL 1/1900NW/CC31, eller tilsvarende. IK10, LED, 3000K, Ra 80, levetid timer, 1900 Lumen. Akkumulert Sted A03 :

172 D1-A03-49 Sted A03: Elektro c) Armaturene skal plasseres i innstøpningsboks i tak som vist på tegninger. stk A03-E3 L2 - LED linje bak spilekledning og med vegger Prosessen omfatter levering og montering av Indirekt LED lyslister, profiler, samt drivere og alt av tibehør, bak spilekledning og med vegger. b) Det leveres LED Neon Flex Vivid S24-LN-11X29-24V- 30K, 24V, 3000K, IP68, min IK08, levetid timer, dot free, 468 Lumen pr.m, saltvann resistent, løsemiddel resistent, L: 20m per lysliste. Eller tilsvarende.. c) Ledlistene skal monteres i rustfrie klips på skjermvinkler på tak/vegg som må bues mot vegg i hht tegninger, drivere skal plasseres i innstøpte bokser som vist på tegninger. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m m A03-E3 L3 - LED linje i runde utsparringer i tak Prosessen omfatter levering og montering av Indirekt LED lyslister, festninger, samt drivere og alt av tibehør, i runde utsparinger i tak i senter av kulvert.. Akkumulert Sted A03 :

173 D1-A03-50 Sted A03: Elektro b) Det leveres LED Neon Flex Vivid Wave S24-LN-11X29-24V-30K, eller tilsvarende. 24V, 3500K, IP68, min IK08, levetid timer, dot free, 450 Lumen pr.m, saltvann resistent, løsemiddel resistent, L:10m per lysliste. c) Ledlistene skal monteres i festninger i utsparinger i tak, i hht tegninger. drivere skal plassere i innstøpte bokser som vist på tegninger. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m m A03-E3 L4 - LED armaturer i vegg Prosessen omfatter levering og montering av armaturer og lyskilder i trapp, i innstøpte bokser i vegg. b) Det leveres Bega 2377 LED, eller tilsvarende. IK10, LED, 3000K, levetid timer, Ra 80, 291 Lumen. Akkumulert Sted A03 :

174 D1-A03-51 Sted A03: Elektro c) Armaturene skal plasseres i innstøpningsboks i vegger som vist på tegninger. stk A03-E3 Armatur på senterøya Prosessen omfatter levering og montering av armaturer og lyskilder til effektbelysning i senterøya i rundkjøring i Sama. Det skal monteres armaturer på tremaster i rundkjøringen som vist på IN tegninger. b) Det leveres armatur type Bega 7726 med "anti glare ring" eller tilsvarende, med 35W lyskilde. c) Armaturene plasseres på trestolper, som vist på IN tegninger. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet stk stk A03-E A03-E3 Tilkobling og merking av utstyr Tilkobling av skiltportaler Prosessen omfatter komplett tilkobling og idriftsettelse av skiltportaler. Prosessen omfatter også levering og montering av kabel for 230 V, jordklemme fester, koblingsstykker, automatsikring og tettboks, samt boltegruppe i master. b) Sikringsboks for mast skal være IP65 dobbelt isolert med 2- pol 6A automatsikring. Det benyttes kabel, type IFSI 2x2,5/2,5 mm 2 Cu, flertrådet for inntrekking i 25mm beskyttelsesrør, 15-22m i hver Akkumulert Sted A03 :

175 D1-A03-52 Sted A03: Elektro helportal. c) Skiltportaler tilkobles i henhold til leverandørens monteringsbeskrivelse og i henhold til IN-tegninger. Kabelen skal trekkes inne i masten, fra armature og ned til koblingsstykke/sikring i nedre del av stolpe. Kabelen utføres med dryppnese under koblingsstykket, for å unngå problemer med kondensvann. Det monteres strekkavlaster ved armatur. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk A03-E3 Merking av lysstolper/master Omfatter levering og påsetting av 2 stk. etiketter på lysstolper/master. b) Merkes med stolpemerkietiketter med rød ramme (400V) og sort tekst. Etikettene skal ha målene 80 x 60 mm. c) Veglysmastene skal påsettes etiketter over koblingsluken. I feltet mellom "Statens vegvesen" og spenningsangivelsen skal komme følgende tekst: Belysningssystem Armaturnummer (med større tekst) Kursnummer - LL LED ECOxxx Eksampel: Akkumulert Sted A03 :

176 D1-A03-53 Sted A03: Elektro +19RV83hp04V.F1 = UP101 (-XQ101 -LL LED ECO255) Skiltene plasseres slik at det er lett leselig når man står på vegbanen. Sikringsboksen i koblingsluken skal være merket på samme måte. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 57 8 A03-E3 84 A03-E3 Bruer og kaier BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Akkumulert Sted A03 :

177 D1-A03-54 Sted A03: Elektro Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted A03 :

178 D1-A03-55 Sted A03: Elektro Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN A03-E3 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger A03-E3 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. Akkumulert Sted A03 :

179 D1-A03-56 Sted A03: Elektro c) d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F.1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk A03-E3 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Prosessen omfatter levering og montering av rustfrie plater og festemidler for koblingsboks i betongtak, vegger i undergang og vegger i trapp. b) 3mm plater i rustfritt syrefast stål iht. NS-EN (tilsv AISL316). Platene festes med undersænket 6-kantet rustfrie og syrefaste skruer. c) Det er totalt 1 stk. 420x320mm (lxb). Festes med 4 skruer 1 stk. 170x170mm (lxb). Festes med 4 skruer 14 stk med diameter D = 200mm. Festes med 3 skruer c) Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS A03-E3 Rustfri skjerm for LED lys Gjelder stålskjerm foran LED - strip. Prosessen gjelder levering og montering av rustfri stålskjerm. På skjermen sveises festinger med 200mm avstand. På hver festing skrues rustfritt klips med rustfrie skruer. Hver annen festing skal festes med M6x65mm rustfri ekspansjonbolt i vegg/tak. b) 60x4mm plater i rustfritt syrefast stål iht. NS-EN (tilsv AISL316). Alt festematerial skal være rustfritt syrefast stål AISI 316. c) Det er total av skjerm 80m av 60x4mm rustfritt syrefast stål av type A (iht. IN107) 80m av 60x4mm rustfritt syrefast stål av type B (iht. IN108) Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS Sum Sted A03, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

180 D1-A04-1 Sted A04: Undergang A04 4 A04 43 A04 Undergang Grøfter, kummer og rør RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. e) Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > Akkumulert Sted A04 :

181 D1-A04-2 Sted A04: Undergang 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 A A04 DRENSLEDNING Diameter > 120 mm Gjelder drensrør langs fundament på innside støttemur og undergang. Se K-tegninger. b) Dobbeltvegget drensrør, DV 160/140mm m A04 52 A04 Vegfundament FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m A A04 FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) c) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Akkumulert Sted A04 :

182 D1-A04-3 Sted A04: Undergang Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) XPS med minimum trykkfasthet 250 kn/m2 ved maks 2% deformasjon ved langtidslast. Praktisk varmekonduktivitet (NS 8046): 0,033 W/mK eller bedre A04 50 mm XPS Prosessen omfatter også supplerende avretting med sand som plant underlag for platene. Gjelder under trappa. b) Det skal benyttes 50 mm plater av ekstrudert polystyren c) Krav til jevnhet er 20 mm målt med 3.0 m rettholt. m 3 1, A A04 8 A04 81 A04 80 mm XPS Gjelder under støttemurer m mm XPS Gjelder under bunnplate i undergang m Bruer og kaier Det henvises til tegninger nr. K201-K226. Undergangen er en plasstøpt slakkarmert betongkonstruksjon fundamentert med såle på løsmasser. I sammenheng med undergangen er det støttemurer som også er fundamentert på løsmasse. LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når Akkumulert Sted A04 :

183 D1-A04-4 Sted A04: Undergang arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/ forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres A04 GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. Akkumulert Sted A04 :

184 D1-A04-5 Sted A04: Undergang For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ A A04 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over Akkumulert Sted A04 :

185 D1-A04-6 Sted A04: Undergang b) c) d) vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A04 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A04 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal Akkumulert Sted A04 :

186 D1-A04-7 Sted A04: Undergang c) være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder avrettingslag under bunnplate, trapp, overgangsplater og støttemurer. m A A04 84 A04 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder fylling inntil vegger og murer. m BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten Akkumulert Sted A04 :

187 D1-A04-8 Sted A04: Undergang markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted A04 :

188 D1-A04-9 Sted A04: Undergang Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN A04 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold Akkumulert Sted A04 :

189 D1-A04-10 Sted A04: Undergang og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de driftsog flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS A04 Bærende stillas reist direkte fra bakken c) Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. Prosessen omfatter også avstivning av vegger i undergangen RS 84.2 A04 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Akkumulert Sted A04 :

190 D1-A04-11 Sted A04: Undergang Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom Akkumulert Sted A04 :

191 D1-A04-12 Sted A04: Undergang gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f. eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² A04 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A04 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder fyllside for vegger, støttemurer og kantbjelke/murkrone. m A04 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFB-forskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er Akkumulert Sted A04 :

192 D1-A04-13 Sted A04: Undergang c) "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder luftside på vegger i undergang og på støttemurer. c) Bordingsretning skal være stående. m A04 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A04 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder endesteng bunnplate, såler, overgangsplater samt endesteng i fuger og støttemurer. m A04 Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A04 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder fyllside for vegger, støttemurer og kantbjelke/murkrone. m Akkumulert Sted A04 :

193 D1-A04-14 Sted A04: Undergang A A04 Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Vegger Gjelder luftside på vegger i undergang og på støttemurer. c) Bordingsretning skal være stående. m A04 Kantbjelker Gjelder utside på kantbjelker og murkroner. c) Bordretning i langsretning av bjelke. m A04 Søyler Gjelder komplette søyler i undergang. c) Bordingsretning skal være stående. m A A04 Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Forskaling av trapp Omfatter alle materialer og arbeider til komplett forskaling av trapp. Mengde er gitt for sum alle opptrinn samt endesteng i overkant. m A A A04 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted A04 :

194 D1-A04-15 Sted A04: Undergang Gjelder konsoll for overgangsplater, ref. tegning K-211 og K- 207 detalj 3. m A04 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Gjelder pilaster b=800 mm på støttemur jfr. tegning K223, fundament for bomstasjon. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS A04 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder dryppnese i underkant kantbjelke/murkrone iht tegning K-207. m A A04 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. d) Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² Gjelder støpeskjøt/opplegg for overgangsplate på konsoll. m A04 Fortannede støpeskjøter b) Omfatter alle materialer og arbeider med forskaling av støpeskjøter med fortanning og gjennomgående armering, avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøt for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes det trekantlekter mm eller 48 x 98 mm plank med skrå sidekanter. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes trekantlekter ved betongtykkelser opp til 0,30 m, avfaset plank ved betongtykkelser over 0,30 m. Trekantlekter settes helt inntil hverandre. Ved fortanning med plank benyttes en 48 x 98 mm for de første 0,30 m, deretter i tillegg en 48 x 98 mm plank for hver etterfølgende 0,20 m betongtykkelse. Andre utførelser som er dokumentert å gi tilfredsstillende fortanning kan benyttes dersom byggherren gir sitt samtykke. Akkumulert Sted A04 :

195 D1-A04-16 Sted A04: Undergang Om ikke annet er angitt, settes fortanningen horisontalt på innsiden av avstenget. Fortanningen tillates ikke påført forskalingsolje som kan redusere vedheften for betong som støpes inntil. Fortanningen skal ikke gå helt ut til betongflaten på tverrsnittets yttersider, slik at de der blir synlige. Lengdearmeringen skal føres gjennom, slik at den får full forankringslengde etter Norsk Standard på begge sider av fugen. Mengden måles som prosjektert areal av berøringsflatens projiserte flate. (Betongtverrsnittets høyde x bredde.) Enhet: m² Gjelder fortanning ved nedre kant av konsoll for overgangsplater med et stk bord. Plasseres som vist på tegning K207. b) Bord 36x98 mm med skrå endeflater. I hele konsollens lengde. m 2 14, A A04 Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Utsparing for armatur Gjelder utsparinger for lysarmatur innfelt i vegger i trappa. stk A A A04 Utsparing rekkverkskinne Gjelder utsparing for innfesting av stål-rekkverkskinne i betongrekkverk jfr. tegning K207. stk 8 Utsparing sirkulær i tak Gjelder sirkulære utsparinger i takplate jfr. tegning K206. Prosessen gjelder alle diametere vist på tegning. Prosessen omfatter også nisje og avfasing av hjørne i utsparing som vist på tegning K206 snitt B. stk 6 Utsparing for rekkverksstolpe på mur Gjelder utsparing for innfesting av rekkverkkstolper jfr. tegning K217. Prosessen omfatter også drensslanger. Akkumulert Sted A04 :

196 D1-A04-17 Sted A04: Undergang c) Utsparing ø80 med dybde 250 mm. Bunn av utsparing skal være konisk og utføres med drensslange som føres til fyllingsside på muren. stk A04 Utsparing for benk Gjelder utsparing for benk i topp mur jfr. tegning K217. c) Utsparing 500x170x2380 stk A A A04 Utsparing for gatesluk Gjelder utsparing i bunnplate for ø300 gatesluk ved bunn av trappa. c) Dimensjon tilpasses valgt gatesluk og monteringsanvisning for denne. stk 1 ø110 drenshull i murer Gjelder ø110 drenshull i murer stk 104 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Akkumulert Sted A04 :

197 D1-A04-18 Sted A04: Undergang d) Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn A A A04 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø10 Armering B500 NC, Ø12 tonn A A A04 Ø12 generelt ø12 skjærbøyler i dekke tonn 20 Gjelder Z-bøyler som skjærarmering i dekke og fundamenter. Bøyelister vil beskrive Z-bøyler. Det gis ingen tillegg i prisen om ENT velger T-hoder i stedet for Z-bøyler/andre bøyler. tonn 2 Armering B500 NC, Ø A04 ø16 generelt tonn 58 Akkumulert Sted A04 :

198 D1-A04-19 Sted A04: Undergang A04 Ø16 og Ø20 skjærbøyler i dekke Gjelder Z-bøyler som skjærarmering i dekke og fundamenter. Bøyelister vil beskrive Z-bøyler. Det gis ingen tillegg i prisen om ENT velger T-hoder i stedet for Z-bøyler/andre bøyler. tonn A A A A A04 Armering B500 NC, Ø20 Armering B500 NC, Ø25 Armering B500 NC, Ø32 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Gjelder armering fra konsoll til overgangsplater. tonn 40 tonn 48 tonn 30 b) Rustfritt kamstål iht NS-EN nr eller Med mål og mekaniske egenskaper iht NS tonn A A A04 Spesielle skjøteenheter for slakkarmering b- Omfatter levering og montering av skjøteenheter for slakkarmering. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Skjøtearmeringskassetter Omfatter kassetter med skjøtearmering som bøyes ut etter støp og med type og omfang som gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde av kassetter. Enhet: m Skjøtearmeringskassett til konsoll Gjelder skjøtearmeringskassetter mellom vegg og konsoll for overgangsplater jfr tegning K207. c) Det benyttes egnet type, som Halfen eller likeverdig, med bøyler ø12c250. Bøyemål bxh=130x200 ut fra vegg. m A04 Skjøtearmeringskassetter trapp Akkumulert Sted A04 :

199 D1-A04-20 Sted A04: Undergang Gjelder skjøtearmeringskassetter mellom vegg og trapp. c) Det benyttes egnet type, som Halfen eller likeverdig, med ø12c250 OK, UK. m A04 BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SRsement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, Akkumulert Sted A04 :

200 D1-A04-21 Sted A04: Undergang luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P- stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV- 40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 Akkumulert Sted A04 :

201 D1-A04-22 Sted A04: Undergang "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler Akkumulert Sted A04 :

202 D1-A04-23 Sted A04: Undergang som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges Akkumulert Sted A04 :

203 D1-A04-24 Sted A04: Undergang c) byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør Akkumulert Sted A04 :

204 D1-A04-25 Sted A04: Undergang være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/ eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. Akkumulert Sted A04 :

205 D1-A04-26 Sted A04: Undergang For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ A04 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet Akkumulert Sted A04 :

206 D1-A04-27 Sted A04: Undergang b) eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen A04 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder betongavretting under bunnplate, såler, trapp og overgangsplater. m A A A04 Betong SV-40 Betong B35 SV-40 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A04 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess A04 Avretting og pussing generelt Akkumulert Sted A04 :

207 D1-A04-28 Sted A04: Undergang Gjelder overkant takplate, overgangsplater, såler for støttemurer og topp mur. c) Membranleverandørens krav til jevnhet må tilfredstilles på takplate. ENT må legge frem leverandørens krav til jevnhet for byggherren før avretting utføres m A04 Avretting og pussing av trappetrinn Gjelder inntrinn i trapp. c) Inntrinn kostes for å gi en ru overflate. m 2 25, A04 Avretting og bearbeiding av brudekke b) c) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og Akkumulert Sted A04 :

208 D1-A04-29 Sted A04: Undergang e) armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/ svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver A04 Avretting og bearbeiding av brudekke somskal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Gjelder bunnplate i undergang. m A A04 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Beskyttelse mot eksponering ved å utsette riving av forskaling c) Omfatter alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som beskyttelse mot eksponering for kloridholdig luft og sjøsprøyt utover normalt tidspunkt for forskalingsriv. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal forskalingen bli stående i minst 7 døgn etter utstøping. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, kfr. prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingsriv. Akkumulert Sted A04 :

209 D1-A04-30 Sted A04: Undergang Gjelder for alle forskalte flater. m A04 Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ethafoammatte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder for alle eksponerte flater m A04 Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 20 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m² Gjelder alle flater med behov for isolering etter samråd med byggherren. m A04 MEKANISK BEHANDLING AV HERDNET BETONG Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring Akkumulert Sted A04 :

210 D1-A04-31 Sted A04: Undergang av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A04 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder c) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder forbehandling før fuktisolering av bunnplate kulvert. m A04 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger A A04 Overflatebehandling av betong b-c) Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Gjelder alle synlige betongoverflater i undergang og på murer. Akkumulert Sted A04 :

211 D1-A04-32 Sted A04: Undergang b) Type AGS 3503 eller tilsvarende voksbasert beskyttelse. Voksbeskyttelsen skal ha en kvalitet/tykkelse som hindrer tagging med f. eks. spraylakk, tektyl og sprittusj å trenge gjennom vokslaget. Voksbeskyttelsen skal være fargeløs, og det må dokumenteres skriftlig at den er diffusjonsåpen. c) Påføres alle tilgjengelige/synlige betongflater i opptil 3 m høyde. Grafittien må kunne fjernes helt ved bruk av kun varmt vann. Kravet til påført mengde voks vil variere med typen overflate som behandles. Utføres iht. leverandørens spesifikasjoner. e) Prøving av graffitibeskyttelsen: Det vil bli gjennomført prøver av all graffitibeskyttelse, for å kontrollere at den tilfredsstiller de ovenfor nevnte krav. Prøvene vil bli utført ved at det "tagges" med spraylakk, tektyl og sprittusj på graffitibeskyttelsen i et prøvefelt. "Taggingen" vil bli forsøkt fjernet med kun varmt vann, 1-2 dager etter at "taggingen" er utført. Mengden måles som utført behandlet areal. Enhet: m2. m A04 Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m A04 Dybler b) c) Omfatter levering og montering av dybler, inklusiv tilpasning av forskaling etc. Dybler skal være av glatt stål, syrefast kvalitet klasse A4. Dyblene skal påføres glidemiddel, alternativt hylse på halve dybellengden. Mht. dybeldimensjoner vises det til den spesielle beskrivelsen. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/ understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Mengden måles som antall dybler. Enhet: stk. Gjelder dybler i fuger som vist på tegn. K204 og K207. b) Ø20 dybel i rustfritt glatt stål i syrefast kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Lengde 500 mm, plasthylse i den ene enden. stk A04 Fugeinnlegg Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og Akkumulert Sted A04 :

212 D1-A04-33 Sted A04: Undergang b-c) hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² A04 Fugeinnlegg i vegg/dekke Gjelder fuger i tverrsnitt og fundament som vist på tegn. K204 og K207. b) Det skal benyttes Waterstop og heftbryter av asfaltpapp eller polysteren. m A04 Fugeinnlegg ved overgangsplate Gjelder fuge mellom overgangsplate og kulvert. c) 2 lag asfaltpapp mellom konstruksjonsdeler og 50x70 mm trekantlekt. kfr. Tegning K204 og K207. Mengden avregnes i m fuge, Enhet: m m A04 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. c) d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F.1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk A A04 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Innstøpte stålplater i undergang Akkumulert Sted A04 :

213 D1-A04-34 Sted A04: Undergang Prosessen omfatter også evt forankringsklør, kruming av plater, forskaling og tetting avhengig av utførelse. Gjelder stålplater i betongvegger i undergang jfr. tegn. J011. b) 2 mm plater i rustfritt syrefast stål iht. NS-EN (tilsv AISL316) c) Det er totalt 13 stk. 1000x200 mm og 61 stk 600x200 mm. En del av platene skal være på krum veggflate, vegg med minst radie gir maks 7 mm pilhøyde på en meter. Platene settes i forskaling og støpes fast, alternativt lages det nøyaktige utsparinger som platene limes inn i etter at forskaling er revet. Hvis platene støpes inn skal de ha forankringsklør og det må tettes rundt platene så det ikke kommer betongsøl på synelig side. Platene plasseres iht tegning J011. stk A04 Innstøpte bolterupper for takkonstruksjon Gjelder boltegrupper bestående av 2 gjengestag med ankerplate og muttere for innfesting av stålrammer til tak over trapp jfr. tegning K215. b) M24 A4-80. Lengde på gjengestag er 300 mm. Ankerplate S355J0. stk A A04 Innstøpte gjengehylser Innstøpte gjengehylser for lysmast-konsoll Prosessen omfatter også gjengehylser med forankring for innfesting av lysmastkonsoller. b) Kompakthylser type 1988 M20 x180 eller tilsvarende med flytegrense minimum 640 MPa. Gjengehylse skal være i rustfritt stål syrefast kvalitet / stk A04 Innstøpte gjengehylser for skilsmast-konsoll Akkumulert Sted A04 :

214 D1-A04-35 Sted A04: Undergang Prosessen omfatter også gjengehylser med forankring for innfesting av skiltmast-konsoller. b) Kompakthylser type 1988 M30 x240 eller tilsvarende med flytegrense minimum 640 MPa. Gjengehylse skal være i rustfritt stål syrefast kvalitet / stk A A04 Innstøpte bolter Innstøpte bolter til rekkverk Gjelder innstøpningsgods for rekkverk på mur bestående av boltegrupper med 4 stk M24 gjengestenger med 10 mm ankerplate. b) M24 gjengestenger i rustfritt stål, syrefast kvalitet A4-80 iht NS-EN ISO Skiver og muttere skal være i samme rustfrie kvalitet. Ankerplate skal være ubehandlet. stk A04 Innstøpte bolter til bommast fundament Gjelder innstøpt boltegrupper for bommast med 4 stk M30 gjengestenger med 10 mm ankerplate. b) M gjengestenger i rustfritt stål, syrefast kvalitet A4-80 iht NS-EN ISO Skiver og muttere skal være i samme rustfrie kvalitet. c) Boltegruppe støpes inn i pilaster på støttemur. stk A04 Innstøpte bolter for skiltmast Gjelder innstøpt boltegrupper for skiltmast med 4 stk M30 gjengestenger med 10 mm ankerplate. b) M gjengestenger i rustfritt stål, syrefast kvalitet A4-80 iht NS-EN ISO Skiver og muttere skal være i samme rustfrie kvalitet. c) Boltegruppe støpes inn i takplate og fundament på takplate ved trappa. stk 1 Akkumulert Sted A04 :

215 D1-A04-36 Sted A04: Undergang A04 Innstøpt forankringsramme c240 Gjelder innstøpt forankringsramme for lysmast. b) VikØrsta type Forankringsramme c/c 240 for lysmast, eller tilsvarende. Varmforsinket iht EN-ISO 1461 stk A04 Innstøpt forankringsramme c200 Gjelder innstøpt forankringsramme for lysmast. b) VikØrsta type Forankringsramme c/c 200 for lysmast, eller tilsvarende. Varmforsinket iht EN-ISO 1461 stk A04 Innstøpte bolter for topprekkverk Gjelder innstøpningsgods for topprekkverk på betongrekkverk bestående av boltegrupper med 4 stk M20 gjengestenger med 10 mm ankerplate. b) M gjengestenger i rustfritt stål, syrefast kvalitet A4-80 iht NS-EN ISO Skiver og muttere skal være i samme rustfrie kvalitet. stk A04 Markering av trappetrinn Gjelder markering på trappetrinn. b) Markering utføres på alle 27 trappetrinn med 40x2600 mm Termoplast med RAL kode stk A04 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted A04 :

216 D1-A04-37 Sted A04: Undergang c) All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted A04 :

217 D1-A04-38 Sted A04: Undergang 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F. eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn Akkumulert Sted A04 :

218 D1-A04-39 Sted A04: Undergang c) Utførelse av stål skal være iht prosess 85. Bestemmelser i Prosess 85 gjelder som en del av "Produksjonsunderlaget" som angitt i NS EN Ved eventuelle motstridende krav gjelder Prosesskoden og Spesiell beskrivelse foran bestemmelser i NS EN A04 LEVERING AV STÅLMATERIALER b) Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Alle kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne. Materialer leveres iht. generelle tekniske leveringsbetingelser i NS-EN c) Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (jfr prosess 85.11) leveres med inspeksjonssertifikat type 3.2 iht. NS-EN og øvrige materialer med inspeksjonssertifikat type 3.1 i iht. NS-EN Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Alle forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. e) Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal fremgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Inspeksjonssertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent. Materialer levert med inspeksjonssertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving iht. NS-EN fra produsenten, f. eks. materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker osv. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN , Kapitlene 9 og 10 samt Tillegg A. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving, slagseighetsprøving og ultralydkontroll. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille alle forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn Akkumulert Sted A04 :

219 D1-A04-40 Sted A04: Undergang A04 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising b-e) Omfatter levering og ev. prøvning av valset stål og tilsettmaterialer for sveising. Valset stål Stålsorter: Den prosjekterende skal bestemme stålsort i samsvar med bestemmelsene nedenfor. Stålsort angis iht. betegnelsene i NS-EN og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Materialer skal grupperes som Konstruktivt stål og Ikke-konstruktivt stål. Konstruktivt stål er alt stål som inngår i bærekonstruksjonen eller som er forbundet til denne med sveising. Konstruktivt stål omfatter også andre konstruksjoner av stor sikkerhetsmessig betydning slik som vegrekkverk, trapper etc. Konstruktivt stål inndeles videre, avhengig av spenningsforhold og belastningstype, i Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II i henhold til tabell Ikke-konstruktivt stål omfatter stål for bruk i forbindelser uten konstruktiv betydning. Konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal benyttes normaliserte/ normaliserende valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (N/NLkvalitet) eller termomekanisk valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (M/ML-kvalitet) dersom ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. For sekundære konstruksjoner kan benyttes ulegert konstruksjonsstål iht NS- EN Som hulprofiler i Konstruktivt stål skal benyttes varmformet stål iht. NS-EN i stålsorter som angitt i tabell For hulprofiler som skal sveises, skal det benyttes finkornstål (NH-kvalitet). For lufttemperaturer lavere enn - 30 grader skal det benyttes NLH-kvalitet. For konstruktivt stål som skal sveises skal det benyttes minimum nominell fasthet S355. For stål som ikke skal sveises, og for stål som ikke inngår i bærende konstruksjoner (trapper etc) kan det benyttes lavere fasthet. For profiler og stangstål kan det også benyttes lavere fasthet. Maksimum tillatt nominell fasthet er S460. Eventuell bruk av høyere fastheter skal forelegges byggherren. For å unngå sprøbrudd, skal den prosjekterende bestemme maksimale tykkelser for de ulike stålsorter. Dette kan gjøres ved bruk av NA (Nasjonalt Appendix ) til NS-EN Konstruktivt stål for bruer skal plasseres i konsekvensklasse CC3. Konsekvensklasse CC2 kan benyttes for konstruktivt stål som er uten betydning for bruas sikkerhet eller bæreevne. Tabell angir tillatte stålsorter med tilhørende maksimale tykkelser for bruk i bruer, avhengig av minimum lufttemperatur ihht NS Tabellen Akkumulert Sted A04 :

220 D1-A04-41 Sted A04: Undergang gjelder for konsekvensklasse CC3. Som grunnlag for tabellen er det videre forutsatt at temperaturfall pga utstråling er inkludert (Delta Tr = 0) og at sikkerhetsmarginen Delta TR = 0. Dette gir at minimum lufttemperatur Tmd er lik referansetemperatur TED. Videre er det i tabellen satt som krav at testtemperatur maksimalt er 20 grader høyere enn referansetemperaturen. Begrensningene i tykkelse gjelder for stål som kan få sprøbrudd, dvs utmattingspåkjente konstruksjoner, strekkpåkjente konstruksjoner og sveiste konstruksjoner. Disse verdiene kan også konservativt benyttes for konsekvensklasse CC2 og CC1. Ikke konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Ikke-konstruktivt stål kan benyttes ulegerte konstruksjonsstål iht. NS-EN Generelle leveringskrav for stål Akkumulert Sted A04 :

221 D1-A04-42 Sted A04: Undergang Etterfølgende tabeller viser obligatoriske tilleggskrav som gjelder for de ulike stålsorter, avhengig av om det er Konstruktivt stål I, Konstruktivt stål II eller Ikke-Konstruktivt stål. Tabellene angir minimumskrav. For materialer som skal sveises må entreprenøren påse at det stilles krav til kjemisk sammensetting, karbonekvivalent, hardhet, skårslagseighet etc. slik at krav til ferdig sveist konstruksjon oppfylles, jfr Entreprenøren skal, før leveransen finner sted, forsikre seg om at materialet kan sveises uten problemer ved å benytte vanlige sveiseprosesser, f.eks. ved å forlange sveisbarhetsdokumentasjon fra stålprodusenten. Entreprenøren må selv spesifisere nødvendige tilleggsvalgmuligheter ved bestillingen. Ved bestilling av valset stål fra verk må de ønskede lengdetoleranser angis. Valsede materialer skal tilfredsstille gjeldende toleransekrav iht. Norsk Standard for levering av stålmaterialer. Materialer, som er blitt sterkt deformerte, skal kasseres, mens materialer som er jevnt deformert opptil 3 % kan tillates rettet og anvendt. Prosedyren som følges ved rettingen skal forelegges byggherren før arbeidet utføres. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen påføres et strøk primer etter sveisekontroll. Konstruktivt stål Som Konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges kontrollsertifikat type 3.2 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS-EN For Konstruktivt stål I gjelder krav til forbedrete egenskaper iht Tabell Den prosjekterende skal bestemme krav til ZED iht NS-EN Dette skal framgå av den spesielle beskrivelsen, ved f.eks. å føye -Z til stålsortbetegnelsen ( S355N-Z). Akkumulert Sted A04 :

222 D1-A04-43 Sted A04: Undergang For Konstruktivt stål II ihht Produktstandard NS-EN og NS-EN (finkornstål), gjelder følgende obligatoriske valg: Akkumulert Sted A04 :

223 D1-A04-44 Sted A04: Undergang For Konstruktivt stål II iht Produktstandard NS-EN (ulegert konstruksjonsstål) gjelder følgende tilleggskrav: Akkumulert Sted A04 :

224 D1-A04-45 Sted A04: Undergang For varmformede hulprofiler kan følgende stålsorter benyttes med angitt obligatoriske valg. Ikke-konstruktivt stål: Som Ikke-konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges Kontrollsertifikat type 3.1 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for Ikke-konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS-EN eller NS-EN For kaldformede hulprofiler gjelder: Overflatebeskaffenhet Plater og bredflatstål i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse B og underklasse 3 (class B and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse A og underklasse 2 (class A and subclass 2) Profiler i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse D og underklasse 3 (class D and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse C og underklasse 2 (class C and subclass 2) Stangstål i henhold til NS-EN Konstruktivt stål: klasse D eller C. 1) - Ikke-konstruktivt stål: klasse B Klassen skal angis i den spesielle beskrivelsen. Stangstål brukt som konstruktivt stål antas å være strekk- og utmattingspåkjent. Klasse D vil gi en største dybde for en radiell feil på 0,25 mm. Største diameter dette kravet er gyldig for er 80 mm. For diametre opp til 120 mm kan klasse C benyttes, men her vil største dybde for en radiell feil være 1,0 mm. Klassen må spesifiseres Akkumulert Sted A04 :

225 D1-A04-46 Sted A04: Undergang på grunnlag av forutsatt utmattingslevetid. Tilsettmaterialer for sveising Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlh2/100g) - Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY. Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser. Som prosess 85.1 Enhet: tonn Da mellomlagring er begrensert må ENT selv vurdere behov for mellomlagring på byggeplassen. c) Alt stål skal leveres CE-merket iht. NS EN , Utførelsesklasse EXC A04 RHS profiler Gjelder levering av RHS120x5 hulprofil i stålramme i tak over trapp jfr tegning K215. b) Stålsorter: Hulprofiler: S355NH iht NS-EN Skruer leveres iht prosess tonn 0, A04 UNP profiler Akkumulert Sted A04 :

226 D1-A04-47 Sted A04: Undergang Gjelder levering av UNP120 stålbjelker i tak over trapp. b) Stålsorter: UNP: S355J2 iht NS-EN Skruer leveres iht prosess tonn 0, A04 Plater Gjelder levering av stålplater i rammekonstruksjon for tak over trapp. b) Plater: S355J2 iht NS-EN tonn 0, A04 Levering av skruer m/muttere og skiver b-e) Omfatter levering av skruer med muttere og skiver. Overflatebehandling inngår i prosessen. Skruer og muttere skal leveres med Prøvingsrapport type 2.2 i NS-EN Skruer og muttere skal tilfredsstille kravene i NS-EN ISO og NS-ISO Det benyttes skruer i kvalitet 8.8 for skruer uten forspenning (rene avskjæringsforbindelser) og 8.8 eller 10.9 for forspente skruer (avskjæringsforbindelser og friksjonsforbindelser). Skruer uten forspenning skal ikke benyttes i bærende konstruksjoner. Skruer og muttere i forbindelser uten forspenning skal tilfredsstille kravene i NS-EN og -2. Skruer, muttere og skiver i forbindelser med forspenning skal tilfredsstille kravene i NS-EN Skruer, skiver og muttere skal være varmforsinket, iht. NS-EN ISO Skruer med mindre diameter enn 12 mm leveres syrefaste. Det velges skruer iht. tabell ) NS-EN og -5 erstatter BS og -2 2) NS-EN erstatter DIN 6914 og DIN ) NS-EN erstatter DIN 6916 For å få en jevnest mulig tilstrammingskraft, skal forspente skruer påføres et egnet smøremiddel. Det vises forøvrig til prosess Akkumulert Sted A04 :

227 D1-A04-48 Sted A04: Undergang Enhet: kg Gjelder alle skrudde forbindelser med unntak av Franske treskruer i tak over trapp jfr tegning K215. b) Det skal leveres hele skruesett, dvs. sammenhørende skruer, muttere og skiver, system HR, kvalitet 8.8 iht NS EN og -5. Skrusettets K-klasse skal oppgis. Skruesettene skal være nye og oppbevares slik at de kalibrerte verdiene gjelder. kg 1, A04 BEARBEIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Omfatter alle arbeider i verksted (unntatt overflatebehandling), som er nødvendig for å levere stålkonstruksjonene iht. angitte krav og den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår bl.a. utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner og sveiseprosedyrespesifikasjoner, sveiseprosedyreprøver, maler, jigger, forarbeider, bearbeiding (skjæring, klipping, saging, bøying, boring, fresing, dreiing osv.), sammensetting og sveising, utlegging/prøvesammenbygging, intern transport, emballasje, merking, lagring og all kontroll av delene. Omfatter også alle kostnader vedrørende godkjenning av sveisere samt ev. utvidet kontroll og etterkontroll av kasserte/utbedrede sveiser kfr. pkt. c nedenfor. Overflatebehandling inngår i prosess c) Transport og montasje inngår i prosess Stålkonstruksjoner utført etter disse retningslinjer skal bare leveres og monteres av verksteder som har nødvendig fagkompetanse og teknisk utstyr. I den grad verkstedet (entreprenøren) selv ikke har slik fagkompetanse, skal det engasjeres kvalifisert bistand. Med fagkompetanse forstås at verkstedet har kompetanse i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. d) Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjonene, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell. For sveisere, se prosess Toleransekrav til de forskjellige konstruksjoner og konstruksjonselementer er angitt nedenfor eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen er toleransekrav gitt for ubelastede konstruksjoner ved referansetemperatur +5 C. For toleransekrav for konstruksjonselementer som ikke er dekket i det etterfølgende eller i den spesielle beskrivelsen, gjelder NS-EN ISO 13920, toleranseklasse A, (tabell 1 og 2) og E, (tabell 3). Definisjon av avvik Akkumulert Sted A04 :

228 D1-A04-49 Sted A04: Undergang f = pilhøyde L = målelengde Fig Sammenbygget bjelke eller søyle v = skråstilling (loddavvik) av liv v1= eksentrisitet av liv v2= skråstilling (retningsavvik) av flens v3=krumning (retthetsavvik) av liv h = bjelkehøyde Fig Bjelketverrsnitt e = loddavvik for søyle Fig Søyle Akkumulert Sted A04 :

229 D1-A04-50 Sted A04: Undergang Oppriss bru Snitt 1-1 e = posisjonsavvik (eksentrisitet) Fig Ferdig montert bjelke e = posisjonsavvik for enkeltstav c = posisjonsavvik for ut av planet Snitt 1-1 Fig Konstruksjonselement fagverk Akkumulert Sted A04 :

230 D1-A04-51 Sted A04: Undergang h = h1 + h2 = retningsavvik for endeplater b1 + b2 = målelengde Fig Endeplate e = retningsavvik knuteplate Fig Knuteplate f = overhøyde Fig Utlegg i verksted Akkumulert Sted A04 :

231 D1-A04-52 Sted A04: Undergang Fig Langsgående og tversgående stivere Fig Platepaneler a = fluktavvik Fig Buttskjøt Akkumulert Sted A04 :

232 D1-A04-53 Sted A04: Undergang m = fluktavvik Fig Sveiset krysskjøt Toleransekrav for bjelker og platebærere Akkumulert Sted A04 :

233 D1-A04-54 Sted A04: Undergang 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 3) Avstand mellom opplegg 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for søyler Akkumulert Sted A04 :

234 D1-A04-55 Sted A04: Undergang 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±4 mm 3) Uansett dimensjon Toleransekrav for rammer Rammesøyler skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Rammebjelker skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Toleransekrav for fagverk Enkeltstaver skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Akkumulert Sted A04 :

235 D1-A04-56 Sted A04: Undergang 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for kasser Kassepanelene skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og ) Verdiene er gitt i forhold til teoretisk plassering i referansenett. Toleransene gjelder både for hver enkelt seksjon og for utlegg i verksted. Akkumulert Sted A04 :

236 D1-A04-57 Sted A04: Undergang Toleransekrav for avstivede platepaneler 1) Minste av L eller B Toleransekrav for skrueforbindelser Maksimalt fluktavvik mellom tilstøtende deler: 1 mm. Det kan benyttes fôr med maksimal tykkelse 5 mm etter spesiell avtale. Toleransekrav for sveiseforbindelser - buttskjøt Maksimalt fluktavvik: a <= 0.15 t1 <=3 mm, der t1 er tykkelsen av den tynneste platen. Se fig Dersom fluktavviket er større, nedtrappes dette mot skjøten i forholdet 1:5 slik at kravet oppfylles. Toleransekrav for sveiseforbindelser - krysskjøt Som prosess Enhet: tonn A04 Forarbeider for verkstedarbeider c) Omfatter alle forarbeider som utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner, maler og jigger. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, utarbeider byggherren tegninger og beskrivelser som inneholder nødvendige opplysninger om konstruksjonens oppbygging og geometri, dimensjoner, materialer og forbindelser, slik at entreprenøren kan utarbeide nødvendige produksjonstegninger og materiallister. Produksjonstegninger og materiallister oversendes byggherren for kommentarer før produksjonsstart. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A04 :

237 D1-A04-58 Sted A04: Undergang Gjelder for takkonstruksjon over trapp jfr tegning K215. RS A A04 Bearbeiding av materialer Som prosess Enhet: tonn Bearbeiding av valset stål c-e) Omfatter all bearbeiding av valset stål som f.eks. skjæring, klipping, saging, bøying, boring, høvling, fresing, dreiing, sliping etc. Retting og bøying All bøying og retting av materialer skal fortrinnsvis skje ved varmforming (varmbøying). All bøyning og retting må skje med forsiktighet slik at det ikke oppstår hakk, sprekker, utbulinger eller skader i materialet. For varmforming og varmretting/flammeretting skal det utarbeides prosedyrer i samråd med stålprodusenten. Denne skal forelegges byggherren før arbeidet starter. Arbeidet skal utføres av kvalifisert personell. Utførelsen krever en nøyaktig kontroll og registrering av stålets overflatetemperatur. Varmforming av termomekanisk valset stål og høyfast stål (fy = MP er normalt ikke tillatt og skal godkjennes av byggherren i hvert enkelt tilfelle. Kaldbøying kan tillates, men må utføres i henhold til stålprodusentens anbefalinger. Prosedyren skal forelegges byggherren før arbeidet starter. Materiale som er blitt jevnt deformert opptil 3 % kan tillates anvendt. Ved formingsoperasjoner som gir deformasjoner i området 3-10 % skal eldningsprøving utføres. I eldet tilstand (10 % deformasjon + varmebehandling ved 250 C i en time) skal krav til materialets skårslagseighet være oppfylt. For kontroll med kast og forskyvninger i forbindelse med fabrikasjon kan flammeretting tillates i visse tilfeller. Tillatelse skal innhentes fra byggherren, og prosedyre med angivelse av temperatur og temperaturkontroll skal oversendes for godkjennelse for hver enkelt stålkvalitet. Kapping Kapping og oppdeling kan skje ved brenning, saging eller klipping. Ved klipping må alt kalddeformert materiale i kanten fjernes. Ved slisser og alle innspringende hjørner må det bores hull før brenningen, selv om dette ikke er spesielt angitt på tegningene. Er hullets dimensjon ikke angitt, skal dette bores Ø 20 mm. Brenningen må utføres slik at hullets avrunding fullt ut kommer til nytte uten at det oppstår kjerv. Renkapping av ender og kanter bør utføres etter at mest mulig av sveisearbeidet på vedkommende del er utført, av hensyn til krympingen. Bearbeiding av kanter, endeflater og hull Kanter, endeflater og hull skal befris for grader og ujevnheter ved hjelp av høvling, fresing, sliping eller filing. Alle kanter brekkes 2 mm ved sliping. Sliping foretas i valseretningen. Skal overflaten metallbelegges, må alle herdete områder fra f.eks. brenning, omhyggelig fjernes ved sliping. Hvor det er forutsatt trykkoverføring ved direkte anlegg (skal være angitt på tegning), skal begge anleggsflater bearbeides så nøyaktig at fullstendig anlegg oppnås. Dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen gjelder t = 0,2 mm iht. NS 1420 som krav til planhet. Akkumulert Sted A04 :

238 D1-A04-59 Sted A04: Undergang Som prosess Enhet: tonn Gjelder for takkonstruksjon over trapp jfr tegning K215. tonn 0, A04 Sammensetting av ståldeler c) Omfatter all sammensetting, sammenbygging, fastspenning på sveisebord, montering i jigger osv. av de enkelte ståldeler eller stålelementer før endelig sammenføyning utføres, (sveising, sammenskruing e.l.). Omfatter også all innmåling og justering i forbindelse med dette samt kontroll før endelig sammenføyning utføres. Prøvemontasje og sammenstilling av konstruksjonsdeler omfattes av prosess Montering av stålkonstruksjoner på byggeplass omfattes av prosess Sammensettingen skal sikre at korrekt geometri av det endelige produkt oppnås etter sammenføyning uten at ståldelene utsettes for uheldige påkjenninger, tvangskrefter o.l. Ev. montasjestål fjernes etter bruk som beskrevet i prosess Som prosess Enhet: tonn Gjelder for takkonstruksjon over trapp jfr tegning K215. tonn 0, A04 Sveising Omfatter alle arbeider i forbindelse med sveisearbeider. Dette gjelder, i tillegg til selve sveisearbeidet, utarbeidelse av sveiseprosedyrespesifikasjoner, utførelse av nødvendige produksjonsprøver og sveiseprosedyreprøver, rengjøring av fuger og fjerning av heftsveiser, føring av sveiseprotokoll, tilføring av nødvendig for- og ettervarme, utførelse av sveisekontroll, reparasjoner og etterkontroll. Prosessen gjelder smeltesveising med elektrisk lysbue som varmekilde. b) c) Leverandøren skal ha et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO 3834, del 2. Pulver og tilsettmateriale skal oppbevares iht. elektrodeleverandørens anbefalinger. Det vises for øvrig til prosess Forarbeider For alle større og/eller viktige sveisearbeider skal entreprenøren utarbeide en detaljert sveiseplan som viser hvordan sveisearbeidene er tenkt utført. Det skal også utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer skal forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. Sveis og sveisefuge skal angis på tegningene i samsvar med NS-ISO For alle bærende sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner iht. NS-EN ISO Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 godkjennes ved sveiseprosedyreprøving iht. NS-EN ISO Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være iht. produktstandardene for grunnmaterialet, jfr. tabell , og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Akkumulert Sted A04 :

239 D1-A04-60 Sted A04: Undergang Følgende krav skal oppfylles dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates iht. akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO , kapitel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. For spesielle sveiser, hvor de angitte prøvestykker i NS-EN ISO ikke er representative for den aktuelle sveisen, kan godkjenning ved bruk av førproduksjonssveising benyttes iht. NS-EN ISO For denne type sveis skal alle relevante sveiseparametere kontrolleres, så som effektivt sveisetverrsnitt, rotfeil, rotåpning etc. Sveiseprosedyreprøver og prøvesveiser skal utføres og forelegges byggherren før produksjonen starter. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Alt sveisearbeid skal ledes av en erfaren sveisefagmann som kan dokumentere relevant erfaring som sveiseleder/instruktør. Bare sveisere som kan fremlegge gyldig sveisesertifikat etter NS-EN kan delta i sveisearbeidet. Det forlanges godkjenning for den/de posisjoner som arbeidet krever. Alle bærende deler av stålkonstruksjonen utføres iht. kontrollklasse angitt i pkt. 85 e, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig iht. NS 472. Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett o.l. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for for- og ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN og -2. Sveisearbeidet skal utføres på en slik måte at en har full kontroll over sveisedeformasjonene, og slik at den ferdige konstruksjonsform blir som forutsatt på tegningene. Sveisedeformasjonene skal fortrinnsvis motvirkes ved at de delene som skal føyes sammen på forhånd, legges ut på en slik måte at formen blir riktig etter at sveisearbeidet er avsluttet og sveisen avkjølt, se forøvrig prosess Må konstruksjonen likevel rettes etter sveisingen, utføres dette som varmbøying, se prosess Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er 30 C. Denne temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres omhyggelig. For sveiser iht. kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/ hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Akkumulert Sted A04 :

240 D1-A04-61 Sted A04: Undergang Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Dersom dette likevel skjer, skal tennmerkene slipes bort. Det kan i tillegg forlanges at det utføres prøving med magnetpulver i de aktuelle områder. Eventuelt krav til sliping av sveiser skal være angitt på tegning eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal ferdige sveiser oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Spesielle krav til sveising av trapesprofiler i kjørebaneplate Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveisen utføres som delvis V-sveis med gjenstående rotåpning (manglende gjennombrenning) 0-2 mm, se fig Figur Gap mellom trapesprofil og dekkeplate bør være <= 1 mm. Motlegg i buttskjøter skal ikke heftsveises utenfor sveisefugen til hovedsveisen. Spesielle krav til sveising av boltedybler Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveisen utføres som full gjennomsveising iht. leverandørens spesifikasjoner. Kilsveis av boltedybel tillates ikke uten spesiell tillatelse fra byggherren. Sveisereparasjon skal utføres etter godkjent prosedyre. Akseptgrenser for sveiser Grenser for enkeltfeil og kombinerte feil som kan aksepteres er definert nedenfor. Hvis grensene overskrides, skal feilene meldes til byggherren før reparasjon iverksettes. Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som pga. vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Buttsveiser skal ikke ha større råkehøyde enn angitt i tabell Alle sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. - a-mål for kilsveiser bestemmes iht. figur 23 i NS Ujevnheter i sveisen skal ikke være større enn 2 mm. Akkumulert Sted A04 :

241 D1-A04-62 Sted A04: Undergang Forøvrig skal sveisen tilfredsstille følgende krav: 1) Dybden skal måles med mekanisk utstyr Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser for røntgeninspeksjon Akkumulert Sted A04 :

242 D1-A04-63 Sted A04: Undergang 1) Hvis porøsitet eller slagginneslutninger antas å dekke for sikker påvisning av andre feil, skal tilleggsundersøkelser med andre metoder utføres. 2) Hvis mer enn en pore er lokalisert innenfor en sirkel med diameter 12 mm, skal porene betraktes som en samling av porer. 3) Hvis flere feil med utstrekning i lengderetningen er plassert på linje og avstanden mellom dem er mindre enn lengden av den lengste indikasjonen, skal feilene betraktes som en kontinuerlig feil. 4) Alle samlinger av slagginneslutninger, ufullstendig innbrenning eller bindefeil skal vurderes som den mest ugunstige feil. 5) Feilene som er tillatt i tabellen skal ikke opptre i kontinuerlige sveiser som er mindre enn 5L, hvor L er lengden av den feilen som vurderes. 6) Bredden av hver parallell slagglinje skal ikke overstige angitt verdi. Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Kommentarer til tabellen: - Operatøren skal undersøke alle indikasjoner over 20 % av referansehøyden så langt at størrelse, form og posisjon av feilen blir fastlagt, og han skal vurdere feilen mot akseptgrensene for røntgeninspeksjon. - Indikasjoner som operatøren av erfaring, eller kjennskap til sveisemetode og sveisegeometri antar er sprekker eller bindefeil skal underkjennes uansett ekkohøyde. - For langsgående defekter hvor ekkohøyden delvis er over og delvis er under referansekurven, skal hele lengden repareres. - Lengden av en feil er definert som den totale reparerte lengden. Reparasjon Reparasjonsarbeider kan bare utføres etter godkjenning av byggherren. Akkumulert Sted A04 :

243 D1-A04-64 Sted A04: Undergang Entreprenøren skal sende en skriftlig reparasjonsprosedyre til byggherren for godkjenning. Spesifikasjonen skal inneholde metode for fjerning av feil, fugeutforming osv. Spesifikasjonen skal om nødvendig inneholde en ny kvalifisert sveiseprosedyre. Sveiseforbindelser som inneholder defekter etter ferdig utført sveising skal repareres i henhold til det nedenstående: - Alle feil skal fjernes omhyggelig - Reparasjonsområdet skal undersøkes med magnetpulver for å sikre at alle defekter er fjernet. Hvis det fjernes mer enn den minste verdien av 7 % av godstykkelsen eller 3 mm, skal reparasjonen utføres i henhold til det nedenstående: - Reparasjonssveising skal utføres i henhold til den godkjente prosedyren - Reparasjonssveisefugen skal ha en regulær form og være fri for rust, fett, olje eller andre forurensninger. Etter flammekutting eller kullbuemeisling må reparasjonsområdet slipes fritt for alt karbonforurenset grunnmateriale. Minimum reparasjonslengde er 100 mm. - Reparasjonsområdet pluss 100 mm på hver side skal undersøkes med magnetpulver for å sikre at alle defekter er fjernet før reparasjonssveisingen starter. Magnetpulver fjernes etter undersøkelsen med sliping. - Forvarmingstemperaturen skal være 50 C høyere enn for normal sveising. Forvarmingstemperaturen skal etableres i et område større enn 2 ganger platetykkelsen, men ikke mindre enn 150 mm til hver side av sveisen, og temperaturen skal holdes til sveisingen er ferdig. e) Området som er reparert skal inspiseres visuelt og det skal foretas 100 % ikke-destruktiv kontroll med relevante metoder. Generelt Entreprenøren plikter å utføre en omhyggelig egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Ved alle sveiser i kontrollklasse 3 og 2, eller i de tilfeller der det er spesielt avtalt, skal entreprenøren føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger: - Sveisested (på konstruksjonen) - Navn på sveiser - Tidspunkt for sveisingen - Anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - Størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som f.eks. rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt. Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med røntgen og/eller ultralyd og magnetpulverkontroll e.l. for påvisning av ev. sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil o.l. Omfanget av kontrollen avhenger av kontrollklassen og skal være iht. nedenstående tabell, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Akkumulert Sted A04 :

244 D1-A04-65 Sted A04: Undergang 1) En film ved hvert kryss mellom langsgående/tversgående sveiser 2) Film for sveis rundt omkretsen på rør skal inneholde start og stopp av sveisingen. Hvis stedene for start og stopp ikke er kjent, utføres 100 % kontroll 3) Hvis det ved ultralydkontrollen finnes usikre sveisefeil, skal disse i tillegg kontrolleres med røntgen. 4) Gjelder platetykkelser fra 10 mm og oppover 5) Stikkprøvekontroll minimum 5 % 6) Alle utvendige sveiser hvis formål er å permanent tette lukkede rom, skal kontrolleres minimum 20 % med magnetpulver. 7) Røntgenkontroll erstattes av ultralyd for godstykkelser større enn 40 mm. 8) Montasjebuttsveiser skal ha 20 % røntgenkontroll og 100 % ultralydkontroll. 9) Lamineringstest utføres i en sone på 75 mm på hver side av sveisens senterlinje 10) Ultralyd erstattes av røntgen for godstykkelser mindre eller lik 10 mm. Gjelder buttsveiser Byggherren vil foreta stikkprøver. Trapesprofiler i kjørebaneplate Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveis av trapesprofiler i kjørebaneplate kontrolleres ved at det utføres produksjonsprøver. Produksjonsprøvene skal utføres under normal produksjon og i direkte forlengelse av den aktuelle konstruksjonen uten stopp eller justering av sveiseparametere. Antall produksjonsprøver angis normalt i den spesielle beskrivelsen. Dersom dette ikke er angitt, skal det utføres en produksjonsprøve pr. 100 m trapesprofil i starten av produksjonen. Når prosessen har tilfredsstillende kvalitet, kan dette antallet reduseres til en prøve pr. 200 m. Reduksjon av prøveomfang skal kun skje etter forespørsel til byggherren. Forespørselen skal inneholde statistikk over prøveresultatene. Sveiseparametere skal registreres og hardhetsprøve og makroslip utføres iht. NS-EN ISO Alle relevante geometriske forhold skal kontrolleres, så som gjenstående rotåpning (manglende gjennombrenning), effektivt sveisetverrsnitt og overgang til grunnmaterialet. Prøven skal bøyes slik at sveiseroten åpnes for inspeksjon. Rør og hulprofiler Rør og hulprofiler som benyttes i konstruksjonen og som har slike dimensjoner at de ikke kan overflatebehandles på innsiden, skal være lufttette. Slike elementer skal trykkprøves og tåle minst 50 kpa overtrykk. Entreprenøren må gjennomføre 100 % trykkprøving av disse med sveisene overstrøket med såpevann, eventuelt 100 % magnetpulverkontroll av sveisene. For lukkede stivere inne i kassetverrsnitt med avfuktingsanlegg er slik trykkprøving unødvendig, men det skal sørges for drenasje inn i kassetverrsnittet ved laveste punkt (normalt ved opplegg). Akkumulert Sted A04 :

245 D1-A04-66 Sted A04: Undergang Byggherren vil foreta stikkprøver. Boltedybler Dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen skal 5 % av boltedyblene prøves. Prøvingen foretas ved at boltene bøyes 15 ved å slå på siden av hodet med en hammer. Sveisen skal ikke vise tegn til sprekker eller manglende gjennombrenning (spesiell lyd). Boltene skal ikke rettes etter prøvingen. Bolter som ikke oppfyller kravene skal skiftes. Prosedyre for utskifting skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon All ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal alle ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Utførelse Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser skal ikke utføres tidligere enn 24 timer etter arbeidsutførelsen. Generelle krav til NDT-kontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN Røntgenkontroll skal utføres i henhold til NS-EN For sveiser i Kontrollklasse 3 og for sveiser i Kontrollklasse 2 med tykkelse over 25 mm skal teknikker i Klasse B brukes. For øvrige sveiser vil teknikker i Klasse A bli akseptert. Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til DNV Classification note no. 7-Non-destructiv Testing, revisjon desember Ultralydkontroll av rørknutepunkt kan utføres i henhold til API RP 2X, etter avtale med byggherren. Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for all NDT-kontroll og framlegge disse for godkjenning av byggherren. Personell De nødvendige kvalifikasjoner for personell som utfører sveiseinspeksjon og ikke-destruktiv kontroll, skal dokumenteres. Personell som utfører sveiseinspeksjon, skal være kvalifisert etter NS 477 / IWI/EWI eller tilsvarende anerkjent norm, eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse. Personell som utfører ikke-destruktiv kontroll, skal være sertifisert i henhold til EN 473 eller tilsvarende. Sertifiseringsnivå er avhengig av arbeidet som skal utføres, men skal normalt være i nivå II for operatører og III for personell som utarbeider prosedyrer og som har et overordnet ansvar for kontrollarbeidet. Som prosess Enhet: tonn Gjelder for takkonstruksjon over trapp jfr tegning K215. tonn 0,47 Akkumulert Sted A04 :

246 D1-A04-67 Sted A04: Undergang A04 Skrudde forbindelser b) c) Omfatter all tilsetting av skruer. Se prosess Generelt Skruelengden skal være så stor at man ved tilsetting for hånd (løs tilsetting) får mutterne helt påskrudd (full mutter) med utstikkende minst en hel gjenge. Skruehode og mutter skal ha fullt anlegg mot godset og eventuelle underlagsskiver. Om nødvendig anvendes skråskive og muttersikring. Alle knuteplater, lasker, fôr o.l., skal ha fullt anlegg. Alle hull skal bores. Stansing av hull skal ikke forekomme uten etter godkjenning av byggherren i hvert enkelt tilfelle. De enkelte ståldeler forbores før sammensetningen med hulldiameter ca. 3 mm mindre enn angitt dimensjon. I enkelte tilfelle, hvor entreprenørens arbeidsmetode resulterer i stor nøyaktighet, kan byggherren gi tillatelse til at differansen reduseres. Brotsjing (oppboring) til endelig diameter skal foregå mens konstruksjonen ligger sammenbygget i verkstedet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Under brotsjingen skal de enkelte deler være så godt sammenholdt av skruer og dorer at fjæring eller forskyving ikke finner sted. Hullene skal være glatte og rene, med aksen rettvinklet på godset. Hvis det ikke oppnås rene hull ved vanlig brotsjing, skal det etter avtale eventuelt brotsjes videre til nærmeste større skruediameter, og tilsvarende større skruer anvendes. Etter endelig brotsjing skal hullkantene avfases. Ved brudeler som ikke blir sammenbygget på forhånd, foregår endelig brotsjing under monteringen. Før skruene isettes, skal byggherren varsles for kontroll av skruehullene. Avskjæringsforbindelser, forspente og ikke forspente skruer i frie hull Hulldiameteren skal maksimalt være 1,6 mm større enn skrueskaftdiameteren. Skruene skal kunne settes på plass for hånd uten hammerslag eller liknende. Ikke forspente skruer i frie hull skal ikke brukes i bærende deler av konstruksjonen. Etter endt montering av en forbindelse skal alle skruer gås over på ny og tiltrekkes godt. Ikke forspente skruer låses med kjørnemerker ved hjelp av passende kjørneslag eller meiselhugg i flukt med mutterens overside. Forspente skruer trenger ingen ytterligere låsing. Avskjæringsforbindelser, tilpassede skruer Hulldiameteren skal maksimalt være 0,2 mm større enn skrueskaftdiameteren. Skruene skal kunne drives inn med lette slag. Gjengelengden skal være slik tilpasset at den delen av skaftet som tilsvarer klemlengden er uten gjenger. Det skal derfor nyttes underlagsskiver under mutterne. Etter endt montering etterstrammes og låses alle skruer som beskrevet for skruer i frie hull. Friksjonsforbindelser Hulldiameteren skal være d + 1 mm for M12 og M14, d + 2 mm for M16 til og med m²4 og d + 3 mm for m²7 og større. Skruene skal kunne settes på plass for hånd uten hammerslag eller liknende. Akkumulert Sted A04 :

247 D1-A04-68 Sted A04: Undergang Det skal være underlagsskive både under hode og mutter. Det skal være minimum 4 gjenger innenfor mutteren. Det skal videre være minimum 1 hel gjengehøyde utenfor mutteren etter oppspenning. Alle kontaktflater og alle lasker og fôr i friksjonsforbindelser skal blåserenses og metalliseres og påføres tie-coat sealer, men ikke males. Metallbelegget skal være min. 30 µm, maks. 50 µm, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kommer det maling inn på kontaktflatene, skal den fjernes ved blåserensing med påfølgende metallisering. Det påses at det under sjauing, transport og montering ikke kommer fett eller andre forurensninger på friksjonsflatene. Forurensninger tillates kun fjernet ved blåserensing. Dersom friksjonsflatene er angrepet av hvitrust, må denne fjernes. Friksjonsflater i montasjeforbindelser beskyttes (emballeres) under transport og under lagring. Skruene forspennes som angitt nedenfor. Forspenning av skruer Stramming av en friksjonsforbindelse til spesifisert forspenningskraft skal foretas etter en av metodene angitt nedenfor, se NS 3464 og NS-EN Dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen skal den kombinerte metoden benyttes. - momentmetoden - lastindikerende metode - kombinert metode Før stramming etter en av metodene angitt ovenfor skal skrueforbindelsen forstrammes til fullt anlegg mellom platene. Forstrammingskraften skal minst være 1/4 av spesifisert prøvelast. Forstrammingen skal starte i senter av skruegruppen og gå mot kantene. Om nødvendig gjentas denne forstrammingen for å ta opp all slakk i forbindelsen. Normalt kan forstrammingen oppnås ved bruk av lufttrekker til verktøyet begynner å slå. Ved bruk av strammeutstyr som skal kalibreres, skal kalibrering foretas minst en gang pr. skift, ved skifte av fasthetsklasse og ved endring av skruedimensjon. Ved momentmetoden benyttes en kalibrert momentnøkkel. Momentnøkkelen skal være kalibrert med en nøyaktighet på ± 5 %. Momentnøkkelen skal innstilles på minimum det moment som er nødvendig for å oppnå prøvelast. Dette momentet bestemmes ved kalibreringsprøver utført i strekkprøveapparat med et utvalg av de skruer som anvendes i forbindelsen (skrue med smøremiddel, skiver og mutter). En representativ prøve skal bestå av minimum 6 skruer for hver dimensjon og fasthetsklasse som skal benyttes. Etter forstramming strammes forbindelsen med den forhåndsinnstilte momentnøkkelen ved å starte i senter og gå mot kantene. Strammingen gjentas etter samme mønster til alle skruer er fullt strammet. Lastindikerende metode omfatter bruk av lastindikerende strammeverktøy som registrerer strekk i skruen. Utstyr som baseres på torsjon tillates ikke. Strammeverktøyet skal kalibreres på samme måte som ved momentmetoden ved at minimum 6 skruer av hver dimensjon og fasthetsklasse testes i strekkprøveapparat. Etter forstramming strammes forbindelsen til prøvelast ved å starte fra senter og ut til kantene. Om nødvendig gjentas strammingen til alle skruene har oppnådd prøvelasten. Ved den kombinerte metoden skal alle boltene, etter forstramming, strammes med en forhåndsinnstilt momentnøkkel til de har oppnådd 2/3 av spesifisert prøvelast. Kalibrering av momentnøkkel foretas som for momentmetoden. Mutterens posisjon i forhold til skrueskaftet merkes og endelig oppstramming til prøvelast foretas ved å dreie mutteren minst den vinkel som er nødvendig Akkumulert Sted A04 :

248 D1-A04-69 Sted A04: Undergang for å oppnå prøvelast. Denne vinkelen bestemmes ved prøver utført med kalibrert momentnøkkel i strekkprøveapparat med et utvalg av de skruer som anvendes i forbindelsen (skrue med smøremiddel, skiver og mutter). Sammenheng mellom dreievinkel og påført moment registreres. En representativ prøve skal bestå av minimum 6 skruer for hver dimensjon og fasthetsklasse som skal benyttes. e) Normale verdier for dreievinkelen vil kunne variere fra 60 til over 120 avhengig av forbindelsens tykkelse. Skruene skal kontrolleres iht. nedenstående tabell: Forhåndsprøving Før skruer til friksjonsforbindelser tas i bruk skal et passende utvalg påført valgt smøremiddel prøves av entreprenøren. Dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen skal minimum 6 stk. av hver dimensjon, lengde, fasthetsklasse og produksjonsserie prøves med mutter og skiver. For alle metodene gjelder at skruene skal ha tilstrekkelig deformasjonskapasitet. Kravene til deformasjon er: - Etter at skruene er strammet til prøvelast, skal mutterens posisjon i forhold til skrueskaftet merkes og mutteren dreies til maksimal last er oppnådd. Dreiningen skal være minimum 60. Prøvingen foretas i strekkprøveapparat med kalibrert momentnøkkel. - Forbindelsen dreies videre til brudd (gjengestripping eller brudd). Dreiningen skal være minimum 180 fra prøvelastposisjon. Sammenheng mellom strekkraft, moment og dreievinkel registreres. Det avgjøres hvorvidt smøremiddelet er tilfredsstillende, dvs. at momentbelastingen i skrueskaftet ikke blir for stort. Skruene skal ikke tas i bruk før resultatet av prøvingen er godkjent av byggherren. Visuell kontroll etter montasje For visuell kontroll skal skrue og mutter merkes etter forstramming og før tiltrekking slik at tiltrekkingsvinkelen kan fastslås. Kontroll med momentnøkkel Det kontrolleres med en kalibrert momentnøkkel at det forhåndsbestemte moment er oppnådd. Kalibrering av momentnøkkel foretas som for momentmetoden. Enhet: kg Gjelder for takkonstruksjon over trapp jfr tegning K215. kg 1, A04 OVERFLATEBEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. Supplerende maling etter montasje inngår i prosess Akkumulert Sted A04 :

249 D1-A04-70 Sted A04: Undergang b) I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. Blåserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm Beleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tiecoat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med Akkumulert Sted A04 :

250 D1-A04-71 Sted A04: Undergang beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. Byggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. c) Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskin- og industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/ renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Akkumulert Sted A04 :

251 D1-A04-72 Sted A04: Undergang Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for Bresle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted A04 :

252 D1-A04-73 Sted A04: Undergang 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere 3) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² Akkumulert Sted A04 :

253 D1-A04-74 Sted A04: Undergang Gjelder for alt stål i takkonstruksjon over trapp. b) Det skal benyttes System 1 Metallisering pluss epoksy/polyuretan (dupleks system). Toppstrøk av poyuretan skal ha farge iht kode RAL A04 Blåserensing b) c) Omfatter blåserensing av ståloverflaten med metallisk eller ikke metallisk blåsemiddel. Metalliske blåsemidler skal ha egenskaper iht. NS-EN ISO Ikke metalliske blåsemidler skal oppfylle kravene i NS-EN ISO Blåsemiddel skal velges slik at spesifisert ruhet og renhet oppnås. Blåserensing utføres med trykkluft eller slynge. Ved bruk av slynge, må ekstra blåserensing med skarpkantet grit påregnes for å tilfredsstille ruhetskravet. Trykkluften skal være tørr og oljefri. Fettete eller oljeimpregnerte gjenstander må avfettes/vaskes før de blåses. Dersom ikke annet er angitt av leverandøren eller i den spesielle beskrivelsen gjelder følgende krav: - Renhet: Sa 3 iht. NS-EN ISO Kloridmengde skal være maks 20 mg/m² iht. NS-EN ISO Ruhet: µm iht. NS-EN ISO G segment 3 Stålmaterialene må lagres og blåserenses under slike forhold at kondens ikke oppstår. Rensede flater må ikke berøres med bare fingre, eller utsettes for regn, fuktig saltholdig luft, oljedrypp eller annen form for forurensing. Etter blåsingen må alle løse rester av blåsemiddelet, blåses eller helst suges bort fra ståloverflaten A A04 e) Blåserensede flater skal snarest mulig påføres første lag av det valgte korrosjonshindrende belegg. Ved det minste tegn til synlig rustdannelse på flater som er rengjort til Sa3 kreves omblåsing og ny fjerning av løse partikler. Overflateruhet kontrolleres iht. NS-EN Renhet mht. støv kontrolleres med tapetest iht. NS-EN ISO Saltmengde kontrolleres iht. NS-EN ISO Som prosess Enhet: m² m 2 13 Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess Enhet: m² Metallisering ved varmsprøyting med sink b-e) Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink. Ståldelene sprøyteforsinkes innen 4 timer etter blåserensingen. All varmsprøyting skal foretas iht. NS-EN ISO 2063, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen forlanges det en minimumstykkelse på 100 µm. Metallbelegget skal påføres med jevnest mulig tykkelse. Belegg som er ujevnt (bølget) og med store tykkelsesvariasjoner kan bli krevd fjernet, og nytt belegg påført. Det samme gjelder hvis en ved måling finner flere punkter som har mindre tykkelse enn spesifisert verdi, (100 µm). Før videre behandling skal byggherren varsles for ev. uavhengig kontroll av beleggtykkelse og heft. Som prosess Enhet: m² m 2 13 Akkumulert Sted A04 :

254 D1-A04-75 Sted A04: Undergang A04 Påføring av maling/ organiske belegg c) Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for påføring av maling/organiske belegg, så som priming, grunnmaling og dekkmaling Rengjøring Metallisering eller malingsbelegg som er blitt forurenset, skal avfettes/vaskes og rengjøres grundig før videre maling. Utføres som beskrevet i prosess Påføring Alle malingsprodukter skal omrøres med drill eller tilsvarende for å blande pigmenter og væske tilfredsstillende. Etter omrøring skal det sikres at innrørt luft får tid til å slippe ut. Når det gjelder blanding og tynning, samt påføringsmetode og utstyr, skal malingsleverandørens retningslinjer følges. Maling med tunge pigmenter, f.eks. sink skal omrøres kontinuerlig under påføring. Malingen påføres normalt med høytrykkssprøyte eller pensel i den tykkelse og i de antall lag som er angitt for det valgte malingssystem. I enkelte tilfeller kan såkalt malerhanske benyttes (kabler, rekkverkssprosser o.l.). Kompressorluft skal være fri for olje og vann. Med unntak for fuktighetsherdende malinger, skal det under malerarbeider påses at det ikke kommer fuktighet til noen type maling. Påføringen skal bare skje når underlaget er absolutt fritt for fuktighet og omhyggelig rengjort for forurensninger. Når det gjelder krav til temperatur og luftfuktighet, vises det til Generelle utførelseskrav prosess 85.3 c. Om nødvendig må den del som skal males bygges inn og oppvarmes. Oppvarmingsmetoden skal godkjennes av byggherren. Hvert strøk skal påføres kontinuerlig over hele flaten og være fritt for nålehull, porer, blærer og helligdager. Drypping, siging etc., skal unngås. Forekomst av slike skader fjernes umiddelbart og overflaten belegges på nytt. Hvert strøk skal tørke og overmales i henhold til teknisk datablad gitt av malingsleverandør. Områder som pga. konstruksjonens form og dimensjon er vanskelig tilgjengelig med sprøyte, samt skrueforbindelser, slipte kanter og avrundete hjørner, påføres et strøk maling med kost, (stripecoating), for å sikre tilfredsstillende beleggtykkelse i disse områdene. Denne lokale behandlingen utføres før hvert av malingsstrøkene som skal påføres med sprøyte. Tørrfilmtykkelse på hvert strøk skal være i samsvar med malingsleverandørens tekniske datablad hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilsvarende gjelder for malingssystemets totale tykkelse. Tekniske datablad skal være tilgjengelige på utførelsesstedet til enhver tid. Som prosess Enhet: m² A A04 Sealer/tie-coat på termisk sprøytet sink Omfatter sealer/tie-coat på metallbelegg for å beskytte og porefylle metalloverflaten. Som prosess Enhet: m² m 2 13 Epoksymastik Omfatter maling/belegning av stålkonstruksjoner med epoksymastik. Som prosess Enhet: m² m 2 13 Akkumulert Sted A04 :

255 D1-A04-76 Sted A04: Undergang A A04 Polyuretan/polyuretan-akryl Omfatter maling/belegning med polyuretan eller polyuretan-akryl. Som prosess Enhet: m² m 2 13 TRANSPORT OG MONTASJE AV STÅLKONSTRUKSJONER c) Omfatter transport av ståldeler fra verksted til brusted, lossing, lagring i verksted og på brusted og montasje inklusiv all nødvendig justering for korrekt geometri iht. den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår alle kostnader for å levere stålkonstruksjonen fullt ferdig, og som ikke er tatt med i prosessen Transport-, lagrings- og montasjeplan utarbeides av entreprenøren, kfr. den spesielle beskrivelsen. Planen skal forelegges byggherren for kommentarer. Konstruksjonsdelene må ikke utsettes for skader under transport, lagring, sjauing og montasje. Dette gjelder så vel stål som korrosjonsbeskyttelse. Ståldeler som lagres, skal legges på treunderlag minst 20 cm fra bakken. Legges flere lag på hverandre, legges plank imellom. Delene må legges opp på en slik måte at vannet kan renne av og med god lufttilførsel til alle flater. Dette er spesielt viktig ved forsinkede flater for å unngå hvitrust. Er lagrede ståldeler utsatt for sjøsprøyt eller forurensninger av noen art, skal de beskyttes ved fullstendig tildekning. Det må påses at det er god luftsirkulasjon under tildekningen. e) Entreprenøren skal utarbeide beregninger og tegninger for løfteører, fester for transportsikring o.l. Det skal dimensjoneres for de dynamiske tilleggslaster som kan opptre. Alle dokumenter skal oversendes byggherren for kommentarer. Alle løfteører og fester for transportsikring skal kontrolleres iht. kontrollkasse 3. Kontrolldokumentasjon skal overleveres byggherren før transport kan finne sted. Som prosess Enhet: tonn A04 Transport av stålkonstruksjoner c) Omfatter transport fra verkstedet til brustedet og lossing. Omfatter også eventuell lagring på brustedet. Ved båttransport skal deler som stables på dekk, dekkes og beskyttes fullstendig mot sjøsprøyt. Dersom dette ikke er mulig, skal alt stål rengjøres grundig med høytrykkspyling, ( bar), med rent vann ved ankomst til byggeplass, slik at saltnivået på rengjorte flater ikke overskrider 100 mg/m². Ved landtransport må entreprenøren selv undersøke framkommeligheten for ev. kjøretøyer og skaffe de dispensasjoner som ev. kreves i denne forbindelse. Kroker for heving av ståldelene skal være utført med gummierte sider eller liknende beskyttelse, slik at overflaten skades minst mulig. Vaier- eller kjettingstropper uten mellomlegg rundt ståldelene skal ikke forekomme. Ved sjøtransporter skal entreprenøren utarbeide beregninger av sjøtransporten iht. DNVs regelverk eller tilsvarende regelverk. Hvor ikke annet er avtalt, foregår all transport på entreprenørens ansvar og risiko. Som prosess Enhet: tonn tonn 0,47 Akkumulert Sted A04 :

256 D1-A04-77 Sted A04: Undergang A04 Montering av stålkonstruksjoner Omfatter intern transport på brustedet og montering av stålkonstruksjoner. c) Omfatter også utarbeidelse av monteringsplan, utførelse av nødvendige målearbeider og eventuell rengjøring av forurensede komponenter. Ved høytragende konstruksjoner skal entreprenøren besørge varsling og oppsetting av varsellys i henhold til gjeldende regler. Ved konstruksjoner over farvann skal entreprenøren innhente nødvendige tillatelser fra Kystdirektoratet/havnemyndighetene og besørge den merking og varsling som kreves. Montasjen skal ledes av fagfolk med så vel praktisk som teoretisk kjennskap til stålkonstruksjoner. Før montering påbegynnes, skal entreprenøren utarbeide en monteringsplan som forelegges byggherren for kommentarer. Monteringsplanen skal inneholde følgende: - Beskrivelse av hvilke operasjoner som er nødvendig for å gjennomføre montasjen og rekkefølgen av disse. - Tegninger og beskrivelse av maskinelt utstyr, stillaser og avstivinger som skal brukes i de ulike operasjoner, og beskrivelse av hvordan dette er tenkt brukt. - Statiske beregninger som klart viser hvilke krefter ståldelene er utsatt for i de ulike operasjonene, og at disse kan gjennomføres uten fare for konstruksjonens stabilitet og sikkerhet. Det skal ved beregningen tas hensyn til ev. vindlast iht. NS Det kan regnes med returperiode på 10 år. Deler som under transport, eller på annen måte, er skadet (bøyet eller liknende), tillates ikke montert før tilfredsstillende utbedring er foretatt etter avtale med byggherren. Deler som er forurenset av sand, skitt, olje, salt e.l., må gjøres rene før montasje. Har delene vært i direkte kontakt med salt eller saltvann, f.eks. ved sjøsprøyt, skal de vaskes grundig i rent ferskvann med høytrykkspyling, ( bar). Ved mer omfattende forurensning vil rengjøring bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Brudelene skal sammenbygges i nøyaktig riktig form, med de i verkstedet målte overhøyder osv. Endelig oppboring av hull i konstruksjoner som ikke har vært utlagt i verkstedet, eller innsetting av skruer i ferdige hull, må ikke foretas før konstruksjonens form og sammenpassing (rene hull) er kontrollert. For montasjesveiser gjelder samme krav som for sveising i verksted, se prosess Montasjearbeider skal planlegges og utføres slik at ståldeler og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Ved montasjeskjøter skal tilstøtende korrosjonsbeskyttede flater skjermes omhyggelig mot sprut fra bearbeiding og sveising. Lagre skal monteres iht. leverandørens bestemmelser, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overføring av stålvekten til lagrene må utføres forsiktig. Entreprenøren skal bekoste og sørge for den nødvendige avstaging og bardunering for forankring og sikring av stålkonstruksjonen i byggeperioden. Han skal sørge for at barduner, stag, hjelpekabler osv. ikke skader konstruksjonen. Løfteører, fester for transportsikring samt alt annet montasjestål skal fjernes etter bruk dersom ikke annet avtales med byggherren. Tilstøtende flater tildekkes godt før arbeidene starter opp. Ståldelene brennes vekk i min. 5 mm avstand fra bærekonstruksjonen og det resterende slipes vekk ned til Akkumulert Sted A04 :

257 D1-A04-78 Sted A04: Undergang grunnmaterialet. Slipingen foretas i valseretningen. Skader i korrosjonsbeskyttelsen utbedres som angitt i prosess 85.3 Samtlige nødvendige målinger utføres av entreprenøren. Det nødvendige grunnlag for disse, f.eks. bruakse, pel nr. og høydefastmerke i rimelig nærhet av landkar eller pilarer, påvises av byggherren. Monteringen foregår på entreprenørens ansvar og risiko uansett byggherrens kontroll. Som prosess Enhet: tonn Gjelder komplett montering av stål i takkonstruksjon over trapp. tonn 0, A04 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) c) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn Gjelder stålplater i bunn av sirkulære utsparinger jfr. tegn. K206. Prosessen omfatter også festemidler. b) 2 mm plater i rustfritt syrefast stål iht. NS-EN (tilsv AISL316). Platene festes med ekspansjonsboler M6-10/65 i syrefast kvalitet. c) Det er totalt 3 stk. med diameter D= 2310 mm. Festes med 10 skruer 3 stk. med diameter D= 1220 mm. Festes med 5 skruer 2 av platene skal ha luke for adkomst til koblingsboks/driver på oversiden. tonn 0,25 86 A A04 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. TRE Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre. Akkumulert Sted A04 :

258 D1-A04-79 Sted A04: Undergang Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget. Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør. Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen. b-c) Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt A A04 Levering av materialer til trekonstruksjoner c) Omfatter levering av materialer til trekonstruksjoner i henhold til den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal kontrollere at materialene leveres med riktige dimensjoner og kvaliteter til rett tid. Materialene skal merkes, håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at merkingen er lett synlig. Levering av konstruksjonstrevirke b) Omfatter levering av konstruksjonstrevirke i henhold til den spesielle beskrivelsen. Konstruksjonstrevirke skal ha dokumentert fasthetsklasse i henhold til NS-EN 338. Det kreves minimum fasthetsklasse C18 for alt konstruksjonstrevirke. Fingerskjøtt konstruksjonstrevirke skal være produsert iht. NS-EN 385. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler. Hvis ikke fingerskjøtt virke kan brukes skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. d) Impregnerte materialer skal tilfredsstille kravene i prosess Toleransekrav for konstruksjonstrevirke er gitt i NS-EN 336. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ Gjelder for takkonstruksjon over trapp. Prosessen omfatter også all bearbeiding som vist på tegningene, herunder hull for skruer. b) Det skal benyttes konstruksjonstrevirke med minimum fasthetsklasse C24. Bjelker dimensjon 48x123 mm. Totalt 15 m m 3 0,09 Akkumulert Sted A04 :

259 D1-A04-80 Sted A04: Undergang A04 Levering av limtre b) Omfatter levering av limtre, herunder lameller av limtre til tverrspente dekker. Limtre skal være produsert iht. NS-EN 386 og ha fasthets- og stivhetsegenskaper dokumenterte enten ved beregninger etter NS-EN 1194 eller ved testing etter NS-EN 408. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler. Lamellene skal limes med vannfast, værbestandig lim. For blokkliming av limtre, dvs. to eller flere limtreelementer sammenlimt, skal det brukes vannfast, fugefyllende lim. d) For impregnert limtre skal det benyttes lameller av nordisk furu og det skal tilstrebes å ha liten eller ingen andel av kjerneved på yttersidene. Dimensjonstoleranser for limtre er gitt i NS-EN 390. Maksimalt formavvik er L/ 500. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ Gjelder for takkonstruksjon over trapp. Prosessen omfatter også all bearbeiding av limtre som vist på tegningene, herunder hull for skruer. b) Det skal benyttes limtre 65x166 mm av nordisk furu, kvalitet GL 30c iht. NS-EN 14080, eller bedre. Totalt 21,4 m Bjelkene skal produseres av lameller som er laget av virke som er trykkimpregnert med Cu-salter til klasse A i hht. prosess m 3 0, A04 Levering av forbindelsesmidler og stag b-c) Omfatter levering av skruer, bolter, gjengestenger, stag, dybler, slisseplater og beslag til bruk i trekonstruksjoner. For større leddkonstruksjoner o.l. av stål henvises det til prosess 85 selv om disse er forsynt med slisseplater. Forbindelsesmidler i stål skal ha fasthetsegenskaper og øvrige materialegenskaper iht. prosess 85, 85.1, og eventuelt andre relevante underprosesser. Treskruer skal være minimum stålsort 4.6. Gjengestenger skal være minimum stålsort 8.8. Stavdybler skal være i syrefast stål NS-EN , , , eller tilsvarende. Underlagsskiver skal være som beskrevet i NS Slisseplater skal ha avrundede hjørner og være uten skarpe kanter. d) Overflatebehandlingen skal være varmforsinkning iht. prosess med beleggtykkelse tilsvarende klasse B. Skruer og muttere skal være varmforsinket iht. NS-EN ISO Slisseplater varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess og Forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen. For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Enhet: tonn Akkumulert Sted A04 :

260 D1-A04-81 Sted A04: Undergang Gjelder for takkonstruksjon over trapp. b) Det skal benyttes franske treskruer i kvalitet 4.6 iht NS-EN ISO Treskruer og skiver skal være varmforsinket iht. prosess 85.13, dvs iht. NS-EN ISO tonn 0, A A A04 Beskyttelse av trekonstruksjoner c) Omfatter kjemisk og konstruktiv beskyttelse, samt overflatebehandling av trekonstruksjoner. Arbeidet skal utføres slik at konstruksjonen er beskyttet mot utvikling av råte, angrep av insekter og mikroorganismer. Arbeidet skal utføres av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Trykkimpregnering av trevirke c) Omfatter trykkimpregnering av trevirke av nordisk furu. Det skal impregneres iht. nordisk impregneringsklasse, definert av Nordisk Trebeskyttelsesråd i NTR-dokument nr. 1, som angitt i underliggende prosesser eller som angitt i den spesielle beskrivelse og kontrollert etter NTRdokument nr. 3. Mengden angis som prosjektert volum som skal impregneres. Enhet: m³ Trykkimpregnering av konstruksjonstrevirke med Cu-salt c) Omfatter saltimpregnering av konstruksjonstrevirke til trekonstruksjoner. Det skal impregneres til nordisk impregneringsklasse A eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Gjelder konstruksjonstrevirke. c) Bjelkene skal trykkimpregneres med Cu-salter til klasse A m 3 0, A04 Konstruktiv beskyttelse Omfatter konstruktive beskyttelsestiltak for å sikre nødvendig levetid for trekonstruksjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Gjelder kledning på utsiden av randbjelke i tak over trapp. b) Ytterside kles med Kebony fur rektangulær kledning 21x173. Kledning festes med selvborende treskruer i kvalitet A4 Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m A04 Transport, lagring og montering av konstruksjoner i tre c) Omfatter all nødvendig transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer, samt montering av konstruksjonen. Det må påses at materialene og bruelementene ikke utsettes for skader under transport, lagring og montasje. Materialer og konstruksjonselementer som har fått en vesentlig skade eller formendring under transport eller lagring Akkumulert Sted A04 :

261 D1-A04-82 Sted A04: Undergang skal ikke benyttes. Det vises forøvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. Gjelder alt trevirke i tak over trapp. Da mellomlagring er begrensert må ENT selv vurdere behov for mellomlagring på byggeplassen Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 87 A A04 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan Akkumulert Sted A04 :

262 D1-A04-83 Sted A04: Undergang oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. Akkumulert Sted A04 :

263 D1-A04-84 Sted A04: Undergang prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn A04 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted A04 :

264 D1-A04-85 Sted A04: Undergang Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted A04 :

265 D1-A04-86 Sted A04: Undergang Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted A04 :

266 D1-A04-87 Sted A04: Undergang Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at Akkumulert Sted A04 :

267 D1-A04-88 Sted A04: Undergang isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter Akkumulert Sted A04 :

268 D1-A04-89 Sted A04: Undergang leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)-baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/ m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A04 Fuktisolering type A3-4 Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmBE60 (C60BP3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted A04 :

269 D1-A04-90 Sted A04: Undergang Gjelder bunnplate i undergang. m A04 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder membran på takplate og overgangsplater inklusive beslag i overgang til knotteplate. b) Fuktisolering skal være iht håndbok R510 vann og frostsikring i tunneler, punkt m A04 Drenerende knotteplate b-c) Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder drensplater langs vegger. m A04 Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A04 :

270 D1-A04-91 Sted A04: Undergang A04 Tilslutning mot kantdrager/føringskant c) Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m Gjelder tilslutning mot vegger inne i kulverten. m A04 REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Akkumulert Sted A04 :

271 D1-A04-92 Sted A04: Undergang b) Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/ eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV-40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/ mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Akkumulert Sted A04 :

272 D1-A04-93 Sted A04: Undergang Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. c) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Akkumulert Sted A04 :

273 D1-A04-94 Sted A04: Undergang Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder Akkumulert Sted A04 :

274 D1-A04-95 Sted A04: Undergang toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m A A04 Detaljprosjektering Omfatter detaljprosjektering av komplett rekkverk på bru med skjermer, sikringsgjerder, overgang til vegrekkverk og/eller endeavslutninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess Enhet: m b) Sicuro brurekkverk. Typegodkjent stålrørsrekkverk i styrkeklasse H2. m A04 Topprekkverk i stål Omfatter levering og montering av topprekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Gjelder topprekkverk på betongrekkverk. c) Øverste profil i brurekkverk skal føres kontinuerlig forbi betongrekkverk og festes med forplate til innstøpte bolter. m A A A04 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av endeavslutning Omfatter levering og montering av endeavslutning. Mengden måles som antall endeavslutninger. Enhet: stk Endeavslutning brurekkverk Akkumulert Sted A04 :

275 D1-A04-96 Sted A04: Undergang Gjelder endeavslutning på brurekkverk jfr. VikØrsta tegning stk A A04 Avslutning føringsskinne mot betong Gjelder overgang/avslutning av føringsskinne fra brurekkverk til betongrekkverk jfr. tegning K207. stk 6 Sikringsgjerder Omfatter levering og montering av sikringsgjerder utenfor vegrekkverk på kulverter, rundt kabelforankringer, på gangbare bjelkeflenser osv. for å sikre mot fall eller hindre adkomst. Som prosess Enhet: m Gjelder sikringsgjerde på mur langs gangveg i nordøst jfr. tegning J005. c) Innstøping av rekkverksstolper utføres iht Prosess i hånbok R762 og med mørtel med fasthetsklasse minst B35 jfr. tegning K Utsparing skal være rengjort og uten rester av forskalingsmateriale. Overkant utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolpen. Utstøping påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. m A A04 Håndlister Håndlist i trapp Gjelder håndlist i trapp jfr. tegning K213. b) Rør Ø42,4 mm i rustfritt stål iht NS-EN Stangstål/Bolter Ø15 i syrefast kvalitet A4-80 c) Håndlist skal være i to høyder, 70 og 90 cm over trappetrinn. Håndlist skal starte 30 cm før/etter første og siste trinn og være sammenhengende forbi repos. m A04 Håndlist på mur Gjelder håndlist montert på ramme for takkonstruksjon over trapp jfr. tegning K215. Akkumulert Sted A04 :

276 D1-A04-97 Sted A04: Undergang b) Rør Ø42,4 mm i rustfritt stål iht NS-EN Stangstål/Bolter Ø15 i syrefast kvalitet A4-80 m A04 VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b-c) Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS A04 Justerbart sluk b-c) Omfatter levering og montering av justerbart sluk med rist i flytende (justerbar) ramme. Rørets diameter skal være tilpasset ristens ramme. Rist med ramme monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall sluk. Enhet: stk. Gjelder sluk ved bunn av trapp. b) Gatesluk ø300 stk A04 ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Akkumulert Sted A04 :

277 D1-A04-98 Sted A04: Undergang Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS A04 Fastpunkter b) c) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering. Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. Akkumulert Sted A04 :

278 D1-A04-99 Sted A04: Undergang A04 Bolter for nivellering Omfatter bolter for nivellering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. Gjelder permanente nivelleringsbolter. c) Boltene monteres på toppen av betongrekkverk over portaler og ved trapp. stk A04 Tak i kanalplast Prosessen omfatter også detaljprosjektering inkl. innfestingsdetaljer. Detaljtegninger skal oversendes byggherren for kommentar i god tid før utførelse. Gjelder komplett tak i polycarbonal, kanalplast. Gjelder alt over bæresystem jfr. tegning K215. b) Taket skal utføres av kanalsplast i polycarbonat og være dimensjonert for snølast på 6,0 kn/m2. c) Taket skal være vanntett og utføres uten plateskjøt i lengderetning (fallretning). Taket skal utføres med oppleggsprofiler, endebeslag, drensprofiler, takutstikk o.l. 7,642x3,282=25,1 m2 inkl å dekke over 21mm kledning på utsiden av randbjelke. RS Sum Sted A04, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

279 D1-A06-1 Sted A06: Murer A06 4 A06 43 A06 Murer Grøfter, kummer og rør RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. e) Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > Akkumulert Sted A06 :

280 D1-A06-2 Sted A06: Murer 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 A A A06 DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm Diameter > 120 mm Gjelder drensrør langs fundament på innside støttemur. Se tegning K250. Omfatter også alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving fundament evt. filtermasser omfylling og gjennfylling med drenerende masser rundt drensrør. Plasseres 200 mm innenfor sidekant såle. b) Dobbeltvegget drensrør, DV 110/97mm m 300 c) Drensrør skal legges i drenerende masser, fraksjon 8-22 mm, med min. 100mm tykkelse rundt rør. m 15 5 A06 52 A06 Vegfundament FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m A06 SEPARASJONSLAG/ FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted A06 :

281 D1-A06-3 Sted A06: Murer Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m A A A06 Fiberduk bruksklasse 4 c) Legges i utgravd byggegrop mellom stedlige masser og tilbakefylte masser. Se tegning K232 - K237 og K250. m FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) c) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder underkant fundament, se tegning K250 b) Platetykkelse: 80 mm c) Frostsikringen skal legges 1000 mm ut fra fundamentkant. m 3 3,5 7 A06 71 A06 Vegutstyr og miljøtiltak MURER b) c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, armert jord, steinkurver m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for aktuell bruksklasse angitt i den spesielle beskrivelsen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor Akkumulert Sted A06 :

282 D1-A06-4 Sted A06: Murer det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m A06 MURER AV NATURSTEIN Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt ev. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Omfatter også nødvendig fundament, støpt såle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. b) c) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m A A06 Omfatter ikke natursteinsmur som er medtatt i stedskode, prosess Sprengning Graving Omfatter sprengning og rensk av murfot, samt sprengning utover vegens prosjekterte profil for å gi plass for muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/ såle med en skråningshelning på 10:1. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 Omfatter graving i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur og ikke telefarlig bakfyll samt eventuell avstempling eller spunt. Omfatter også materialer og arbeider med oppfylling under muren der dette er aktuelt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/ m 3 50 Akkumulert Sted A06 :

283 D1-A06-5 Sted A06: Murer såle, eller minst telesikker avstand, og med en skråningshelning som angitt i planene. Enhet: m3 Graving for natursteinsmur medtas i stedskode, prosess A06 Mur av Altaskifer Prosessen omfatter murer av Alta-skifer. Levering av skiferstein inngår også i prosessen. I tillegg skal det leveres pukk til fundament mur, bakfylling og omfylling til drensledning. b) Det skal benyttes blokker av skifer eller granitt. Krav: D10 > 600 mm; T10 > 400 mm. Krav til drensledning: PE/PP. Diameter Dy 160 mm. og omfyllingsmasser 8-16 mm. Tilbakefyllingsmasser og fundament for mur: kult c) Murene skal fundamenteres på frostfritt underlag. Det skal masseutskiftes 1,5 m under fundamentet. Ikke telefarlige masser komprimeres til 97 % standard proctor. Skifersteinene skal mures vannrett med helning 3:1. Viser til tegning K232 og K 233. m A06 81 A06 Bruer og kaier LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Akkumulert Sted A06 :

284 D1-A06-6 Sted A06: Murer c) Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/ forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres A06 GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) Akkumulert Sted A06 :

285 D1-A06-7 Sted A06: Murer som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ A A A06 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS RENSK OVER VANN Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. c) Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Akkumulert Sted A06 :

286 D1-A06-8 Sted A06: Murer A A06 Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann c) d) Omfatter rensk og avretting til uberørt grunn etter utgraving av byggegrop over vann. Rensken utføres uten omrøring av massene slik at fundamentet kan støpes mot uberørt grunn med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. Maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn er -100 mm, +100 mm. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, jf prosess Enhet: m² UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. m 2 40 b) c) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A A06 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sortert knust stein og grus Gjelder under fundament under støttemur, jfr og b) Pukk, fraksjon 0-32 mm. Tykkelse min 300 mm c) Utlagt pukk skal komprimeres, normal kompresjon. m A06 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein Akkumulert Sted A06 :

287 D1-A06-9 Sted A06: Murer benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A06 Avrettingslag b) c) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: Akkumulert Sted A06 :

288 D1-A06-10 Sted A06: Murer m² Prosessen gjelder avrettingslag under støttemurer. m A A06 Oppfylling med avretting b-c) d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder pukk til fylling av støttemur. b) Egnet omfyllingsmasse er sortert sprengstein med kornstørrelse max 50 cm i sone på min. 1,6 m fra støttemur. Kun telesikre (T1) og drenerende masser skal benyttes. I sone på min. 0,3 m nærmest støttemur skal det brukes velgradert grus med maks kornstørrelse 3,2 cm. Kun telefrie og drenerende masser skal benyttes. c) Fyllingsarbeidet må utføres med forsiktighet. Massene skal legges ut lagvis med lagtykkelse på 0,5 m og komprimeres til 97% Standard Proctor. I sone nær støttemur komprimeres bare med vibroplate til 94% Standard Proctor. m A06 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske Akkumulert Sted A06 :

289 D1-A06-11 Sted A06: Murer toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted A06 :

290 D1-A06-12 Sted A06: Murer Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN A06 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, Akkumulert Sted A06 :

291 D1-A06-13 Sted A06: Murer avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Akkumulert Sted A06 :

292 D1-A06-14 Sted A06: Murer Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f. eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² A06 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A06 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder forskaling til fundamenter og bakside støttemur, jfr. 84.2, m A06 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFB-forskaling og Akkumulert Sted A06 :

293 D1-A06-15 Sted A06: Murer c) klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder fremside støttemur, jfr. 84.2, og tegning K250. m A06 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A A06 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess m 2 50 Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A A A06 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b-c) Som prosess m Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Akkumulert Sted A06 :

294 D1-A06-16 Sted A06: Murer A06 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende c) d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder føringskant for rekkverk m A06 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Akkumulert Sted A06 :

295 D1-A06-17 Sted A06: Murer Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn A A A A A A06 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø10 Armering B500 NC, Ø12 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø20 BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess tonn 7 tonn 10,1 tonn 40,8 tonn 20 Akkumulert Sted A06 :

296 D1-A06-18 Sted A06: Murer b) Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SRsement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P- stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles Akkumulert Sted A06 :

297 D1-A06-19 Sted A06: Murer - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV- 40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Akkumulert Sted A06 :

298 D1-A06-20 Sted A06: Murer Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Akkumulert Sted A06 :

299 D1-A06-21 Sted A06: Murer Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres Akkumulert Sted A06 :

300 D1-A06-22 Sted A06: Murer ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/ eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Akkumulert Sted A06 :

301 D1-A06-23 Sted A06: Murer e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. Akkumulert Sted A06 :

302 D1-A06-24 Sted A06: Murer For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ A06 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen A A A A06 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med m m Akkumulert Sted A06 :

303 D1-A06-25 Sted A06: Murer innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A06 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder murkrone og overkant fundament, jfr m A A06 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) c) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Gjelder murkrone og overkant fundament, jfr m A06 Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. Akkumulert Sted A06 :

304 D1-A06-26 Sted A06: Murer c) På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen A A06 Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess m For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m A06 Dybler b) c) Omfatter levering og montering av dybler, inklusiv tilpasning av forskaling etc. Dybler skal være av glatt stål, syrefast kvalitet klasse A4. Dyblene skal påføres glidemiddel, alternativt hylse på halve dybellengden. Mht. dybeldimensjoner vises det til den spesielle beskrivelsen. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/ understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Mengden måles som antall dybler. Enhet: stk. Gjelder dybler til bevegelsesfuge. b) Dyblene er Ø20 mm og 0,6 m lang i syrefast stål A4. Det skal brukes pvc hylser for halve dybellengde. c) Se tegning K234, K237og K239. stk A06 Fugeinnlegg b-c) Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² Prosessen omfatter dilatasjonsfuge vist på tegning K234, K237 og K239. Akkumulert Sted A06 :

305 D1-A06-27 Sted A06: Murer b) Fugeinnlegget består av 15 mm EPS el. tilsvarende. m A06 Tetting med fugemasse, fugelister etc. b) Omfatter alle materialer og arbeider til fylling/forsegling av fuger med fugemasse, fugelister og lignende i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mht. type fugemasse vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av fuge. Enhet: m Prosessen gjelder vertikale fuger i støttemur. b) Det skal brukes høyelastisk polymerbasert fugemasse. m A A06 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted A06 :

306 D1-A06-28 Sted A06: Murer Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig Akkumulert Sted A06 :

307 D1-A06-29 Sted A06: Murer bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn A06 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Akkumulert Sted A06 :

308 D1-A06-30 Sted A06: Murer Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted A06 :