Innspill til Næringsdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2015

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Pb 8090 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ Innspill til Næringsdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2015 Hovedorganisasjonen Virke representerer virksomheter med ansatte i bredden av næringslivet og frivillig sektor. Virke mener det neste statistbudsjettet må vise vilje til å prioritere tiltak som fremmer økt produktivitetsvekst i privat næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon. Økt produktivitetsvekst i norsk næringsliv vil gi et rikere samfunn og vil gi oss større muligheter til å finansiere godt utbygde velferdsordninger. Økt produktivitetsvekst i offentlig tjenesteproduksjon vil redusere utgiftene direkte. Vi tar i dette brevet derfor opp forslag til tiltak som vi mener vil bidra mer produktive virksomheter i Norge. I vårt innspill legger vi vekt på følgende: Det er behov for et eget program for tjenesteinnovasjon, - etablert i tilknytning til Senter for tjenesteinnovasjon og med fokus på allmenne innovasjonsstudier. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er i dag for svakt dimensjonert og bør økes med 120 mill. kroner, til totalt 600 mill. kroner i Formålsdefinisjonen i Skattefunnordningen må vurderes utvidet til å omfatte FoUog innovasjonsaktiviteter slik de er definert i ESAs regler for statsstøtte. Timesatsen i Skattefunn bør heves til kroner. Mulighetsrommet i det nye EU-direktivet for offentlige anskaffelser bør utnyttes til å lage et fleksibelt og enkelt nasjonalt regelverk for offentlig anskaffelser. Virke ønsker at den nye regjeringen slutter seg til samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor. Det er behov for mer konkrete målsettinger og forutsigbare rammevilkår. Det er behov for å forenkle økonomiske og finansielle rapporteringskrav etter regelverk som forvaltes av Finansdepartementet. Det bør innføres kvartalsvis innrapportering av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift for å lette næringslivets innrapporteringsbyrder. Reiselivssatsingen bør i større grad spisses mot turistnæringen i distriktene. Det er nødvendig å trappe opp den statlige innsatsen til reilivstiltak med 55 mill. kroner, til 300 mill. kroner i Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 1. Innovasjon i tjenester må prioriteres Tjenestenæringene utgjør i dag om lag 77 prosent av BNP. Privat tjenesteyting var driveren for økonomisk vekst på 90-tallet med en årlig produktivitetsvekst på nesten 3 prosent. Den næringen som bidro mest var varehandelen. I perioden var produktivitetsvekten i privat tjenesteyting redusert til 0,8 prosent per år 1. Dette mener vi er bekymringsfullt, særlig siden det er produktivitetsutviklingen innen tjenesteytende næringer som vil bety mest for fremtidig verdiskaping. For å få til et produktivitetsløft vil en vesentlig del måtte komme fra tjenesteinnovasjon. Virke er svært positiv til at Regjeringen styrket de bransjenøytrale virkemidlene Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Skattefunn i statsbudsjettet Dette er ordninger som har vist seg å treffe tjenestenæringene. Ordningene trenger likevel ytterligere løft i årene fremover. Det er videre behov for særlige tiltak for å stimulere til økt FoU-aktiviteten innen kunnskapsbasert tjenesteyting. Eget program for tjenesteinnovasjon tilknyttet Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) Vi mener det er behov for en målrettet satsing for å øke innovasjonsaktiviteten og innovasjonsevnen innenfor området forsknings- og kunnskapsbasert tjenesteyting. Vi har derfor støttet etableringen av det nye sentret for tjenesteinnovasjon (CSI) ved Norges handelshøgskole. CSI-en favner flere samfunnsmessige viktige forskningsområder innen tjenesteinnovasjon, men gitt ressursene som er stilt til disposisjon, kan ikke CSI-en dekke det totale behovet for forskning på tjenesteinnovasjon. Vi mener derfor det er behov for et eget program for tjenesteinnovasjon. Dette bør etableres i tilknytning til CSI-en og ha et særlig fokus på allmenne innovasjonsstudier i tjenesteinnovasjonsområdet. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) økes til 600 mill. kroner Nesten halvparten av næringslivets investeringer i FoU gjøres innenfor bransjer og sektorer som har BIA som sitt eneste programtilbud i Forskningsrådet, utover Skattefunn. BIAs budsjett utgjør ca. en tredjedel av Forskningsrådets finansiering av innovative prosjekter. Vi mener BIA i så måte er for svakt dimensjonert. Dette understøttes også av tildelingen av midler under ordningen. BIA ga for eksempel i 2012 tilsagn om 500 mill. kroner, mens det var søkt støtte om 2 mrd. kroner. Etter Forskningsrådets vurdering tilsier kvaliteten på søknadene at det ville vært forsvarlig å bevilge 1 mrd. kroner til BIA-prosjekter I Virke foreslår at BIA gradvis trappes opp til en årlig ramme på 1 mrd. kroner. Midlene til BIA bør økes relativt kraftig med om lag 120 mill. kroner i 2015 tilsvarende en samlet bevilgning på 600 mill. kroner. Skattefunn - utvidelse av formålsdefinisjonen og økt timesats Skattefunnordningen er et effektivt og vellykket tiltak for å øke satsingen på FoU i norsk næringsliv. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo i sin evaluering av Skattefunn i 2008 at en krone i skattelette utløser to kroner til FoU i bedriftene. Evalueringen viste videre at det er foretak som per definisjon gjør lite FoU og har høy prosentvis vekst, som får mest ut 1 Kilde: DamVad (2013), totalfaktorproduktivitet (TFP)

3 av ordningen per FoU-årsverk. Dette er typisk for en del virksomheter som driver med tjenesteyting. Det alt vesentlige av økonomiske resultater i disse bedriftene er ofte skapt ved FoU og innovasjon på områder som nye forretningsmodeller, nettverk, salgskanaler, branding og kundeopplevelser. Denne markedsdrevne FoU- og innovasjonsaktiviteten er imidlertid underkjent og faller ofte utenfor den tradisjonelle definisjonen av hva som er støtteberettiget FoU. En vesentlig forbedring av Skattefunn vil derfor være at alle former for FoU og innovasjon som næringslivet representerer inkluderes i ordningen. En slik endring vil være et tiltak for å stimulere til innovasjon i hele næringslivet, spesielt med tanke på at Skattefunn er en viktig lavterskelordning og er det eneste virkemiddelet vi har for å stimulere til at de gode ideene realiseres blant virksomheter som kan sies å ha liten innovasjonsbevissthet. Virke gjentar derfor sitt forslag om at FoU-definisjonen i Skattefunn utvides og tilpasses slik at innovasjonsaktiviteter, slik de er definert i statstøtteregelverket, også inkluderes i Skattefunnordningen. Virke ser videre et behov for en større justering av timesatsen i Skattefunn. Timesatsen skal dekke lønns- og personalkostnader som arbeidsgiveravgift, pensjon og andre sosiale kostnader. I tillegg skal timesatsen dekke indirekte kostnader som husleie, strøm, telefon- og datakostnader og en rekke andre utgifter. Virke foreslår at timesatsen heves fra 600 kroner til kroner i statsbudsjettet for 2015, for bedre å reflektere de reelle personal- og indirekte kostnadene. En slik timesats vil ligge langt nærmere det som legges til grunn av Forskningsrådet i ordinære prosjekter. I brukerstyrte forskningsprosjekter benytter Forskningsrådet en sats på 1,2 promille av vedkommendes nominelle årslønn. 2. Tiltak for bedre offentlig privat samarbeid Offentlige anskaffelser Virke er en varm tilhenger av at flere offentlige tjenester produseres av ideelle og private aktører. Virke ønsker at regjeringen utnytter mulighetsrommet i det nye EUdirektivet for offentlige anskaffelser til å lage et fleksibelt og enkelt nasjonalt regelverk for offentlig anskaffelser. Virke ønsker en klar strategi for innovative offentlige anskaffelser, og som må implementeres på alle nivåer i forvaltningen. Innovative anskaffelser vil være et viktig bidrag til økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Det nye nasjonale regelverket må derfor reflektere at tjenesteytende næringer utgjør 77 pst av norsk økonomi. Virke støtter regjeringens ønsker om styrke bestillerkompetansen ved profesjonalisering av offentlige innkjøp. Videreutvikling av samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor Samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor fastsetter prinsippene for overordnet strategisk samarbeid mellom staten og ideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser av helse- og sosialtjenester. Avtalen ble inngått 3. oktober Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, samt samarbeidspartnerne Venstre og Kristelig Folkeparti sa i valgkampen at de ville slutte seg til samarbeidsavtalen, og utvikle den videre. Det

4 er derfor viktig at den nye regjeringen og KrF og Venstre så fort som mulig slutter seg til avtalen og utvikler den videre. Virke ønsker at målsettingene i samarbeidsavtalen konkretiseres bedre og at det etableres mer forutsigbare rammevilkår. Dette gjelder særlig gode og fleksible avtaler for ideelle aktører. Virke ønsker videre at mulighetsrom i statsstøttereglene og anbudsreglene for lange avtaleperioder utredes. Virke ønsker at regjeringen så raskt som mulig nedsetter den varslede arbeidsgruppen som skal se på ideell sektors pensjonsutfordringer. 3. Forenkling av økonomiske og finansielle rapporteringskrav Vi ønsker særlig å rette søkelyset på forenklinger i de administrative byrdene som påføres virksomhetene gjennom økonomiske og finansielle rapporterings- og dokumentasjonskrav etter regelverket som forvaltes av Finansdepartementet. Virke er glad for forenklingene i bokførings- og regnskapslovgivningen som er foretatt i senere tid. Virke mener det er rom for ytterligere forenklinger knyttet til innrapportering av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. For den typisk norske bedrift vil innføring av kvartalsvise innrapporteringer innebære en forenkling som vil spare mye administrasjon. Videre bør grensen for å få anledning til årlig merverdiavgiftrapportering økes til to millioner kroner. Virke vil for øvrig vise til SARI-prosjektet, som har som mål at næringslivet kun skal innrapportere samme regnskapsopplysning én gang til det offentlige. 4. Spisset reiselivssatsing med mål om økt turisme Økt turisme bør være hovedmål for den offentlige innsatsen 2 Reiselivsnæringen har en vekstutfordring, med betydelig lavere vekst enn fastlands- Norge. Næringens verdiskaping vokser i byene men går ned i resten av landet. Reiselivsnæringen har videre en lønnsomhetsutfordring, med et bruttoprodukt 25 prosent under fastlands-norge. Som gruppe er det særlig distriktshotellene som har negativ bunnlinje. Reiselivsnæringen har også en konkurranseutfordring knyttet til at det distriktsbaserte reiselivet opererer i et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked. Norsk reiselivsnæring har tapt internasjonale markedsandeler hvert tiår fra 1970 frem til i dag og vi ser at det er turistnæringen i distriktene som over lang tid fått svekket sin konkurranseevne. Todelingen i norsk økonomi er således svært merkbar i reiselivet, ettersom bynær serverings- og overnattingsvirksomhet opplever god etterspørsel fra et skjermet innenriksmarked. Vi mener derfor at reiselivssatsingen i langt større grad spisses inn mot distrikts- og småskalareiseliv med fokus på norsk og utenlandsk turisme: påvirkbar ferie-/fritids- og møte-/incentivtrafikk. Dette bør også være resultatmålet for den 2 Kilder: Menon (2010), Horwath (2012), SSB

5 offentlige innsatsen, som også har som hovedbegrunnelse at reiseliv gir nærings- og sysselsettingsgrunnlag i distriktene. Markedsføringsbudsjettet behov for friske midler og bedre utnyttelse Virke er ikke enig i Regjeringens nedtrapping av reiselivssatsingen fra 260 mill. kroner i 2013 til 245 mill. kroner i statsbudsjettet for Årets operative markedsføringsbudsjett vil ikke være tilstrekkelig til å bygge Norge som en merkevare i generelle forbrukermarkeder. Vi ser nå også at reiselivsåret 2013 endte med en total nedgang i kommersielle gjestedøgn på minus en prosent, både i det norske og utenlandske markedet, sammenlignet med Virke mener derfor det er nødvendig å trappe opp den statlige innsatsen på reiselivsområdet under kapittel 2421, post 71, fra 245 millioner kroner i 2014 til 300 i Virke mener videre det ligger store gevinster i å se på hvordan markedsføringspengene benyttes. Turisters forbruk vris i retning skreddersøm, nisjer og særinteresser. Web 2.0, apps og sosiale medier representerer et paradigmeskifte i kundeadferd og gjestenes måte å orientere seg på. For å sikre bedre effekt av midlene mener vi profileringen av Norge må spisses mot ulike markeder med ulike produktdifferensieringer. Det må samtidig skje en helt annet koordinering mot salgsapparatet, herunder spesielt incomings-bransjen 3, og kultur- og opplevelsesaktører som leverer innholdet i reiselivsproduktet. Etter vårt syn er det er bedre å sikre seg en stor andel av utvalgte attraktive nisjer og segmenter, enn en fallende andel av et generisk reiselivsprodukt. Behov for en koordinert reiselivspolitikk En rekke offentlige aktører; departementer, etater, kommuner og fylkeskommuner, satser på reiseliv direkte eller gjennom virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. For å kunne lykkes med satsingen på reiseliv vil det videre være avgjørende at departementet ivaretar koordineringsansvaret i reiselivspolitikken. For Virke er det viktig at dette ikke begrenser seg til satsinger og prosjekter, men også omfatter avgjørelser som påvirker turismen, men som ligger hos andre departementer, direktorater etc. som påvirker turismen. Virke imøteser arbeidet med en Stortingsmelding om norsk reiseliv, og vil presisere et særlig behov for at arbeidet inkluderer følgende områder: - Samferdsel, der reiselivet gjennomgående er svakt ivaretatt i planleggingen og gjennomføringen av viktige tiltak. - Kultur, hvor det krever styret samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet for å følge opp kulturnæringsplanen - Utdanning, der det er behov for en gjennomgang av reiselivsutdanningen på videregående og høyere nivå for å sikre en fremtidig kompetent reiselivsnæring. 3 Vi viser her nærmere til undersøkelsen "Incoming 2013", et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, NCE Tourism, NordNorsk Reiseliv AS og Virke

6 Internasjonalt engasjement Utviklingen av et bærekraftig reiseliv i Norge og sikring av en fagmessig forståelse av reiselivsindustriens framtidige utviklingstrekk og utfordringer krever større engasjement på internasjonale arenaer der reiseliv og spesielt turisme er i fokus. Norges innmelding i UNWTO var et riktig og prisverdig tiltak, men framstår på mange måter som en ressurs som ikke ble utnyttet til fulle. Oppfølging av de mange internasjonale rapporter som genereres, samt analyser og kartlegging av relevante problemstillinger og løsningsmodeller, og deltagelse i relevante nettverk og møter, krever tydelig mer ressurser enn hva NFD i dag har avsatt. Virke anbefaler at det settes av 1 mill. kroner til å følge opp det internasjonale arbeidet i NFD. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Vibeke H. Madsen Adm. direktør