INNSPILL TIL NY FORSKNINGSMELDING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL NY FORSKNINGSMELDING"

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep OSLO Deres ref: Oslo, Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ INNSPILL TIL NY FORSKNINGSMELDING Hovedorganisasjonen Virke viser til Kunnskapsdepartementets web-side der det inviteres til å komme med innspill til Forskningsmeldingen Vi synes det er positivt at departementet inviterer til en slik bedt anlagt høring. Virke representerer nærmere bedrifter med over ansatte innenfor de fleste næringer, samt frivillig sektor. Forskning er ett blant flere virkemidler som må brukes for å møte sentrale samfunns- og næringslivsutfordringer, globalt og nasjonalt. Det er behov for en forsterket og godt koordinert innsats på flere områder. Hovedutfordringen i norsk forskningspolitikk de kommende årene vil derfor være knyttet til at det satses på de riktige områdene, at det satses tiltrekkelig, at ressursene utnyttes effektivt og at en evner å utnytte resultatene godt nok. Vårt hovedbudskap knytter seg til at meldingen må være tydelig på forskningens rolle og bidrag til å løse velferdssamfunnets utfordringer og verdiskapingsmuligheter. Meldingen må være tydelig på hvordan forskningen skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv og til innovasjon i offentlig sektor. Samtidig må meldingen reflektere at når det settes høye ambisjoner for norsk forskning, vil det kreve økte ressurser. Nedenfor følger våre innspill til det pågående meldingsarbeidet. Meldingen må være tydelig på betydningen av økt forskningsbasert tjenesteinnovasjon i privat og offentlig sektor for fremtidig verdiskaping og velferd. Virkemidlene må i større grad koble forskning, utdanning og praksis. For å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv bør følgende virkemidler prioriteres: o Etablere et eget program for tjeneteinnovasjon tilknyttet Senter for tjenesteinnovasjon (CSI). o Økt timesats og utvidelse av formålsdefinisjonen i Skattefunn. o Styrke ordningen med doktorgrad i bedriften (Nærings-ph.d.) til en rettighetsbasert ordning. Forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor må bli et tydelig målområde i forskningspolitikken. Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 Det er behov for et tallfestet vekstmål og helhetlige prioriteringer i forskningspolitikken. Universitetene og høyskolene må bli mer attraktive arbeidsplasser for å tiltrekke de mest talentfulle og best kvalifiserte til en forskerkarriere. Dette er også viktig med tanke på å få en nødvendig vekselvirkning mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet. Det eksisterer en forfordeling av stipendiater i favør statlige institusjoner. Forskningsmeldingen må drøfte muligheter for en ordning som gir mer likeverdig mulighet mellom statlige og private høyskoler til å bygge opp forskerkompetanse i institusjonen. 1. Verdiskapingsutfordringen må møtes med forsterket forskningsinnsats. En grunnleggende utfordring i årene fremover er det norske velferdssamfunnets bærekraft. Det norske velferdssamfunnet står overfor en rekke utfordringer knyttet til demografi, vekst og velferdsordninger under press. Innovasjonskraften i tjenesteproduksjon, gjennom IKT, organisering og tjenestemodeller vil være avgjørende for verdiskaping og konkurranseevne og dermed for evnen til å opprettholde høy velferd. Produktivitet er det viktigste målet for økonomisk vekst, både i privat og offentlig sektor. For å opprettholde høy velferd kreves økt produktivitetsvekst. I perspektivmeldingen for 2009 legger myndighetene til grunn en årlig produktivitetsvekst 1 på 2 prosent for fastlandsøkonomien frem til Status i 2012 er at vi har tatt en pause fra denne utviklingen norsk økonomi har i perioden hatt en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på 0,6 prosent 2. Vi klarer altså ikke fornye oss i samme grad som tidligere. Mens tjenestenæringene var driveren for økonomisk på 90-tallet, er det her vi nå ser størst nedgang. Dette mener vi er særlig alvorlig siden det er produktivitetsutviklingen innen tjenesteytende næringer som vil bety mest for framtidig verdiskaping, både som konsekvens av tjenestenæringenes omfang 3, men også fordi tjenester vokser innenfor alle sektorer og bransjer. Norsk økonomi og samfunn går fra å være produktorientert til å bli tjenesteorientert. Beregninger 4 viser at vi står foran store muligheter til å sikre fremtidig velferd dersom vi makter å øke produktivitetsveksten. For å få til et produktivitetsløft vil en vesentlig del måtte komme fra tjenesteinnovasjon. Vi mener forskning og innovasjon i større grad bør forankres i et kunnskapstriangel mellom forskning, utdanning og praksis/næringsliv. Et velfungerende kunnskapstriangel vil kunne ha stor betydning for utviklingen av innovasjonsevnen i både privat og offentlig sektor og for spredning og implementering av kunnskapsbasert innovasjon. Det må derfor i forskningspolitikken generelt satses på ordninger som kobler forskning, utdanning og praksis. 1 Målt ved totalfaktorproduktivitet (TFP) 2 Økonomisk utsyn 1/2012, SSB 3 Tjenesteytende næringer utgjør 57 prosent av BNP og 75 prosent av BNP for fastlands-norge. 4 X-faktor, rapport utarbeidet av Virke

3 Meldingen må derfor være tydelig på følgende tre overordnede punkter: Betydningen av effektiv og treffsikker tjenesteyting for fremtidig verdiskaping og velferd En politikk for økt forskningsbasert tjenesteinnovasjon i privat og offentlig sektor Virkemidler som i større grad kobler forskning, utdanning og praksis 2. Det må utvikles et mer kunnskapsbasert næringsliv Et mer kunnskapsbasert næringsliv er nødvendig for å forsterke insentivene for forskning og utvikling i bedriftene. Økt forskning og innovasjon i næringslivet krever at det satses i bredden gjennom å tilrettelegge for mer forskning i hele norsk næringsliv, og særskilt innenfor områder med stort innovasjonspotensial. Kunnskapsintensiv tjenesteyting representerer et område med stort innovasjonspotensial. Kunnskapsintensiv tjenesteyting blir stadig viktigere innenfor både privat og offentlig sektor, og tjenesteinnovasjon vil være en av de viktigste driverne for fremtidens konkurransekraft. Ny næringsutvikling baserer seg i stor grad på utvikling av nye innovative tjenestekonsepter, som ofte har sitt utspring i sluttbrukerens behov og ønsker. Vi mener det er behov for mer kunnskap om hvordan man innoverer innenfor tjenesteyting, og det må utvikles kompetanse på tjenesteinnovasjon og forretningsmodeller både i forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor. For å bidra til forskningsbasert tjenesteinnovasjon og et mer kunnskapsbasert næringsliv, forslår vi en styrking av tre typer næringsrettede virkemidler: Eget program for tjenesteinnovasjon tilknyttet Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) Senterordningene 5 har som fellesnevner til hensikt å bygge opp eller styrke norske forsknings og utviklingsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Senterordningene har vist seg som har vist seg som et effektivt virkemiddel for å skape internasjonalt konkurransedyktige kunnskapsmiljøer på viktige områder. Vi mener ordningene bør bli et mer sentralt element i satsingen mot næringslivet. Ett slikt viktig område er en målrettet satsing for å øke innovasjonsaktiviteten og innovasjonsevnen innenfor forsknings- og kunnskapsbasert tjenesteyting. Vi har derfor støttet etableringen av det nye sentret for tjenesteinnovasjon (CSI) ved Norges Handelshøgskole. CSI-en favner flere samfunnsmessige viktige forskningsområder innen tjenesteinnovasjon, men gitt ressursene som er stilt til disposisjon, kan ikke CSI-en dekke det totale behovet for forskning på tjenesteinnovasjon. Vi mener derfor det er behov for et eget program for tjenesteinnovasjon. Dette bør etableres i tilknytning til CSI-en og ha et særlig fokus på allmenne innovasjonsstudier i tjenesteinnovasjonsområdet. 5 Senterordningen for forskningsdrevet innovasjon (SFI), ordningen emd forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og NCE-ordningen for samarbeid mellom bedrifter, forskere, høyskoler og offentlige myndigheter

4 Videre mener vi det behov for rettede utlysninger mot tjenesteinnovasjon innenfor eksisterende programmer, både mot privat tjenesteinnovasjon gjennom for eksempel BIA og offentlig tjenesteinnovasjon innenfor de programmene som finansierer forskning på offentlige tjenester. Skattefunn økt timesats og utvidelse av formålsdefinisjonen Forutsigbarhet i støtteordningene er helt sentralt for at bedriftene skal kunne satse på forskning. Videreutvikling av de rettighetsbaserte ordningene er derfor viktig. Virke opplever Skattefunnordningen som et effektivt og vellykket ordning for å mobilisere for FoU i bredden av norsk næringsliv. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo i sin evaluering av Skattefunn i 2008 at en krone i skattelette utløser to kroner til FoU i bedriftene. Vi ønsker derfor at forholdene legges til rette for større bruk av en enkel, vellykket og bred ordning. Skattefunn var opprinnelig utformet slik at det var bedriftenes faktiske FoU-kostnader (lønnskostnader) som inngikk i kostnadsgrunnlaget for skattefradraget. I 2007 ble det bestemt at kun timekostnader opp til 500 kroner kunne bli utgiftsført, og fra 2011 ble maksimal timekostnad justert opp til 530 kroner. Timesatsen i Skattefunn ligger langt under de reelle kostnadene mange bedrifter har, den er omtrent halvparten av timekostnaden som tillates i Forskningsrådets og Innovasjon Norges øvrige støtteordninger. Vi mener derfor at maksimal timesats bør økes betydelig for at skatteyterne skal få det skattefradraget som er reelt i forhold til pådratte kostnader. En harmonisering av timekostnader mellom skattefunn og andre støtteordninger vil også redusere bedriftenes administrative byrde ved at samme prosjektregnskap kan føres når det foreligger samfinansiering. Virke mener derfor at Skattefunn må forbedres gjennom høyere timesats slik at ordningen kan bli mer attraktiv. Ved utformingen av formålsdefinisjon i Skattefunn ble det valgt å se til FoU-definisjonen i statsstøtteregelverket. De nye statsstøttereglene inkluderer nå både FoU og innovasjon, og vi ser det som en vesentlig forbedring at FoU-definisjonen i Skattefunn utvides og tilpasses slik at innovasjonsaktiviteter slik de er definert i statstøtteregelverket også inkluderes i ordningen. Evalueringen av Skattefunn viste at det er foretak som per definisjon gjør lite FoU og har høy prosentvis vekst, som får mest ut av ordningen per FoU-årsverk. Dette er typisk for en del virksomheter som driver med tjenesteyting. Det alt vesentlige av økonomiske resultater i disse bedriftene er ofte skapt ved FoU og innovasjon på områder som nye forretningsmodeller, nettverk, salgskanaler, branding og kundeopplevelser. Denne markedsdrevne FoU- og innovasjonsaktiviteten er imidlertid underkjent og faller ofte utenfor den tradisjonelle definisjonen av hva som er støtteberettiget FoU. En utvidet formålsdefinisjon vil være et tiltak for å stimulere til økt innovasjon i hele næringslivet, spesielt med tanke på at Skattefunn er en viktig lavterskelordning og er det eneste virkemiddelet vi har for å stimulere til at de gode ideene realiseres blant virksomheter som kan sies å ha liten innovasjonsbevissthet. Positiv erfaring med Skattefunn gir større vektlegging av FoU og innovasjon i foretakene

5 Ordningen med Nærings-ph.d. utvides til en rettighetsbasert ordning Det er viktig å stimulere til et mer kunnskapsorientert næringsliv for å bedre innovasjonsog konkurranseevnen til norske bedrifter. Dette bør skje gjennom en målrettet satsing på å heve forskningskompetansen i norske bedrifter ved å styrke ordningen med doktorgrad i bedriften (Nærings-ph.d.). Det bør også vurderes å etablere nye ordninger for å stimulere kompetanseutvikling og etterutdanning i bredden av norsk næringsliv. Kompetanseutvikling er sammen med forskning og utvikling svært viktig for bedrifters innovasjons- og konkurranseevne. Nærings-ph.d. er en ordning som gir bedrifter støtte til at ansatte tar doktorgrad, hvis bedriften selv bidrar med 50 prosent av finansieringen. For at ordningen med nærings-ph.d skal kunne resultere i økt samarbeid mellom næringsliv og akademia er det avgjørende at ordningen er langsiktig og forutsigbar. Virke anbefaler at Nærings ph.d.-ordningen prøves ut som en rettighetsbasert ordning i den forstand at bedrifter som oppfyller kravene i ordningen kan få støtte fra Nærings-ph.d. Dette vil kunne mobilisere flere bedrifter til å ta i bruk forskning i eget innovasjonsarbeid. Bedriftene trenger også forskningskompetanse for å kunne ta i bruk forskningsresultater fra andre. Ordningen har nå fungert i fire år og erfaringene tilsier at dette er en vellykket ordning. 3. Økt forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor Vi mener offentlig tjenesteyting og forvaltning bør bli et tydelig målområde for forskningspolitikken. Forskning og innovasjon må i større grad bli et virkemiddel for utviklingen av offentlig sektor, særlig innenfor helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Men også i øvrig offentlig tjenesteyting og forvaltning. Blant annet kan offentlige innkjøp, standardisering og regulering utnyttes bedre som viktige drivere for innovasjon. Dersom velferds- og tjenestenivået skal opprettholdes, er utfordringene store. For å oppnå dette må forskningspolitikken rette seg mot offentlig sektors behov og utfordringer og brukernes forventninger. For å lykkes med en slik satsing er det avgjørende at innsatsen rettes inn mot og styrkes i både offentlig, privat og frivillig sektor, som alle er viktige leverandører av offentlig finansierte tjenester. Norsk offentlig sektor trenger innovative leverandører og er et viktig marked for næringslivet. Det er i Norge et betydelig innslag av private ideelle og andre private helse- og omsorgsinstitusjoner, både innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Disse aktørene må inkluderes og involveres i forskningsinnsatsen på likeverdige betingelser som de statlige og kommunale institusjonene. De private institusjonene må også få tilgang til forskningsrådets satsninger og programmer på likeverdige betingelser som offentlige aktører. Det er innenfor helseforskningen et klart behov for å styrke samspillet mellom staten, kommunene og ulike private helseaktørene. 4. Tallfestet vekstmål og bedre mekanismer for helhetlige prioriteringer i forskningspolitikken. Virke mener forskningsmeldingen bør inneholde konkrete, tallfestede vekstmål for å skape forutsigbarhet om at forskning er et område som myndighetene forplikter seg til å satse på

6 Vi mener forskningsmeldingen bør opprettholde tre-prosentmålet som en langsiktig ambisjon. BNP-målet uttrykker samfunnets investeringsvilje, og får dermed frem hvordan samfunnet prioriterer bruken av ressurser. Målet uttrykker også en langsiktig allianse mellom myndigheter og næringsliv hvor myndighetene er forpliktet til å legge til rette for en forskning og næringspolitikk som stimulerer næringslivet til økt forskningsinnsats. Det var en klar vekst i næringslivets FoU-innsats fram til 2008, men deretter har veksten stoppet opp. Målt i faste priser har FoU-kostnadene blitt noe redusert både i 2009 og De totale FoU-utgiftene som andel av BNP var i 2010 på 1,71 prosent for Norge totalt. Av dette var næringslivets FoU-utgifter som andel av BNP på 0,88 prosent og den statlige innsatsen 0,83 prosent. Virke støtter NFRs forslag om at staten i meldingsperioden hvert år øker bevilgningene til forskning med minst 1 mrd. kroner, inntil en-prosentmålet for statlige investeringer er nådd. En mer forpliktende melding hva gjelder finansiering vil styrke forskningssystemet gjennom lengre planleggingshorisonter. Like viktig er det at den offentlige finansieringen innrettes slik at den bidrar til å utløse økt FoU-aktivitet i næringslivet. Vi viser her til pkt. 2 med forslag til næringsrettede tiltak. Norsk forskning er i stor grad finansiert gjennom sektorprinsippet. Dette gir den enkelte sektor nærhet til og økt interesse for forskning, men samtidig representerer det utfordringer blant annet gjennom til dels sterk øremerking av midlene. Vi vil understreke viktigheten av en langsiktig og sektorovergripende finansiering av norsk forskning. En rekke ulike bevilgende aktører kan skape utfordringer både mht samordning og dimensjonering i forhold til hva det skal satses på. Dette er særlig viktig i en situasjon hvor samfunnsutfordringer må møtes med innsats fra en rekke fagområder. Særlig ser vi dette innenfor tjenesteområdet, som går på tvers av både sektorer, bransjer og tema. En god samordning bør sikres gjennom å styrke den sektorovergripende finansieringsmekanismen i norsk forskning. Den nye posten overordna forskingsprioriteringar (fondserstatningen) bør rendyrkes mot langsiktige og sektorovergripende behov og satsinger. Samtidig kan denne posten bidra til mer samordnet finansiering fra departementenes side og felles forskningssatsinger. Volumet på denne posten bør økes, og anvendelsen av disse midlene bør forankres tverrdepartementalt. 5. Forskerutdanning og rekruttering Utfordring: Ivareta bredde samtidig som man skaper vinnere Det er viktig at forsknings- og utdanningssystemet favner og er tilpasset bredden i norsk næringsliv. Universiteter og høyskoler har varierte, brede og sammensatte fagtilbud og forskningsmiljøer. Dette representerer en stor styrke og ressurs som det har tatt lang tid å bygge opp, og som det er viktig å bevare. De brede institusjonene må gis mulighet for vekst og utvikling. Samtidig som verden blir stadig mer global, blir den også mer spesialisert. Det er derfor vanskelig å se at norsk forskning skal kunne hevde seg på bred front i toppsjiktet internasjonalt, både med hensyn til originalitet og kvalitet. Dette taler isolert sett for en ekstra satsing på spesielt gode og lovende miljøer. Vi må våge å satse på eliten. Virke er i den sammenheng positiv til ordningen sentre for fremragende forskning (SFF)

7 Etter Virkes vurdering bør vi også vurdere om det kan være en ide å ha egne forskningsuniversiteter eller ett eller to eliteuniversiteter i Norge. Dette vil kunne gjøre Norge mer attraktivt for dyktige internasjonale forskere og studenter, høyne kvaliteten på norsk høyere utdanning, og berede grunnen for økt eksport av utdanningstjenester (som er en verdiskapende virksomhet i seg selv). Forskningsmeldingen bør drøfte hvordan vi i Norge kan tilrettelegge for det som kalles kritisk masse i en akademisk forskningsgruppe. OECD har nylig publisert forskning som påviser sammenheng mellom god forskning og en øvre og nedre grense for en kritisk masse i et forskningsmiljø, og at dette bør få konsekvenser for forskningspolitikken. Rekruttering Kapasiteten i forskerutdanningen skal ikke bare dekke erstatningsbehovet i forskermiljøene, men også dekke kompetansebehovet utenfor forskningssektoren. Økt behov er både en konsekvens og et resultat av et mer kunnskapsbasert samfunn og næringsliv. Det er derfor viktig at forskningspolitikken fokuserer på rekruttering. Hvis man ikke klarer å rekruttere flere dyktige mennesker til forskning, kan vekst i forskningsinvesteringene ikke oppnås uten at kvaliteten på forskningen faller. Økt kapasitet handler om økte midler, og forskningsmeldingen bør fremsette tallfestede ambisjoner på dette området. For å nå målsetningene om at flere av de mest talentfulle og best kvalifiserte skal velge en forskerkarriere, er det nødvendig med tiltak for at universitetene og høyskolene skal bli mer attraktive arbeidsplasser. Vi må gjøre det attraktivt å drive med forskning. Viktige faktorer for attraktivitet er naturlig nok lønn og kvalitet. I dag har vi en situasjon med høy rekruttering, samtidig som lønnsnivået for forskere i Norge er lavt sammenlignet med både forskerlønningene i våre naboland og lønn i privat næringsliv. Dette gjør det også vanskelig å rekruttere både dyktige forskere og de beste studentene, som er fremtidens forskere, fra utlandet. Dette er utfordringer som vi mener forskningsmeldingen bør ta tak i. Mobilitet mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet Virke vil påpeke at ovennevnte er særlig viktig med tanke på å få en nødvendig vekselvirkning mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet. Mobilitet mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet innenfor forskning er svært viktig, og et kriterium for kvalitet. Dette både for å gjøre kunnskap tilgjengelig for næringslivet, og å gjøre forskere kjent med hvilke utfordringer næringslivet står overfor. Det faktum at næringslivets andel av FoU-finansieringen i UH-sektoren har gått jevnt nedover gjennom hele 2000-tallet tilsier at det må satses mer på synergieffekter mellom forskningsaktiviteten i UH-sektoren og i næringslivet enn å regne med at næringslivet skal finansiere mer av forskningen i UH-institusjonene

8 6. Private høyskoler Virke vil fremheve viktigheten av at forskningsmeldingen behandler universitets- og høyskolesektoren under ett. Krav til kvalitet er felles for både de private og de offentlige institusjonene, og arbeidet med å skape og videreutvikle faglig sterke forskningsmiljøer må også innbefatte de private. Universitets- og høyskolesektoren består av både statlige og private institusjoner, som sammen bidrar til et utdanningssystem med stor grad av mangfold, og med spesialisering innenfor et bredt spekter av fagområder. Innenfor flere fagområder er private høyskoler ledende. Det gjelder eksempelvis innen sykepleierutdanning, førskolelærerutdanning, teologi, IKT, økonomi og ledelse. Lange tradisjoner, fokus på kvalitet og videreutvikling av eget særpreg kjennetegner mange av de private institusjonene. Vi ser positive resultater av en målbevisst satsing på forskning og forskerrekruttering i de private vitenskaplige høgskolene og de private høgskolene. Begge grupper hentet ut mer NFR midler per forsker i 2010 enn i 2007, selv om de ikke har hatt mulighet til å konkurrere om midler fra Strategiske høyskoleprogram (SHP). Gruppen private høgskoler økte mest i antall publiseringspoeng fra 2009 til 2010, men riktignok fra et lavt utgangspunkt. Det mest bekymringsfulle er forfordelingen av stipendiater i favør statlige institusjoner. Vi ser at private institusjoner må bruke stadig mer av egen budsjettramme til stipendiater i forhold til de statlige. De har også vesentlig mer begrensede muligheter for ekstern finansiering av stipendiater gjennom Forskningsrådet og andre eksterne kilder. Det er spesielt de private høgskolene som stiller svakt i kampen om stipendiater med de nåværende kriteriene for tildeling, samtidig som vi registrerer at de private høgskolene har en langt høyere oppfyllingsgrad enn andre kategorier høgskoler og universitet. Virke ber om at Forskningsmeldingen adresserer denne problemstillingen og drøfter muligheter for en ordning som gir en mer likeverdig mulighet mellom statlige og private institusjoner til å bygge opp forskerkompetanse i institusjonen. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Vibeke Hammer Madsen Administrerende direktør

INNSPILL TIL FORSKNINGSMELDINGEN

INNSPILL TIL FORSKNINGSMELDINGEN KUNNSKAPSDEPARTEMENTET PB 8119 DEP 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 8. desember 2008-12-08 Vår ref: Sigrid Helland / DOK-2008-03535 INNSPILL TIL FORSKNINGSMELDINGEN HSH viser til Kunnskapsdepartementets web-side

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Regjeringen må i 2016 finne en løsning på saken med historiske pensjonskostnader i ideell sektor og private rehabiliteringssentre

Regjeringen må i 2016 finne en løsning på saken med historiske pensjonskostnader i ideell sektor og private rehabiliteringssentre Nærings- og fiskeridepartementet ved statsråd Mæland Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 22.01.2015 Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ 15-498 Innspill til statsbudsjettet 2016 - Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Innspill til Næringsdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2015

Innspill til Næringsdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Pb 8090 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 15.01.2014 Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ 14-396 Innspill til Næringsdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2015 Hovedorganisasjonen

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus Styremøte i Osloregionen 9.12.2008 Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Hvem er vi? Ett av NHOs 15 regionkontorer Ca.

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 2019 Emma C. Jensen Stenseth ekspedisjonssjef Erik Bolstad Pettersen ekspedisjonssjef INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE BARNE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE BARNE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENT Norges forskningsråd Pb.564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4363- Dato 2. februar 2018 Statsbudsjettet 2018 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet SkatteFUNN Åpen dag 2017 SkatteFUNN Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet I dag:g Hva er SkatteFUNN? Og for hvem? I dag:g Skattefradrag for dokumenterte FoU-utgifter Hensikt: Øke verdiskaping

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet SkatteFUNN Åpen dag 2017 SkatteFUNN Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet I dag:g Hva er SkatteFUNN? Og for hvem? I dag:g Skattefradrag for dokumenterte FoU-utgifter Hensikt: Øke verdiskaping

Detaljer

Innovasjon i helse og eforvaltning Forskningsrådets rolle og innsats

Innovasjon i helse og eforvaltning Forskningsrådets rolle og innsats Innovasjon i helse og eforvaltning Forskningsrådets rolle og innsats Ragnhild Solheim, Divisjonsdirektør Fornying eller effektivisering av virksomhetens produkter eller tjenester? Etter bransje. Helse/sosial

Detaljer

Forskning og Utvikling PraksisVel

Forskning og Utvikling PraksisVel Forskning og Utvikling PraksisVel Samarbeidskonferansen NAV Universitetene og Høgskolene 6.11.2012 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Store samfunnsutfordringer krever forskning

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Finnmarksdagan, Kirkenes 9. februar 2018 Jan S. Dølør, Norges forskningsråd, regionansvarlig Finnmark INNOVASJON Et møte mellom utfordringer og muligheter

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Helse som vekstnæring Monica Larsen

Helse som vekstnæring Monica Larsen Helse som vekstnæring 10.04.2018 Monica Larsen Hva skal jeg snakke om Makroperspektiv Dagens verdiskaping i helseindustrien Særtrekk for helseindustrien Framtidig posisjonering/arbeid med ny stortingsmelding

Detaljer

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt Oslo Science City Norges første innovasjonsdistrikt 1. Bakgrunn 26.08.2019 2 Enstemmig vedtatt i Oslo bystyre 27. februar 2019 Hovedmål i campusstrategien Campusstrategien skal styrke Oslo som en internasjonalt

Detaljer

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor 1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer Høgskolenes rolle. Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet Jesper W. Simonsen

Velferdssamfunnets utfordringer Høgskolenes rolle. Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet Jesper W. Simonsen Velferdssamfunnets utfordringer Høgskolenes rolle Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Jesper W. Simonsen Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar

Detaljer

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon i offentlig sektor Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen

Detaljer

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon Horisont 2030 Et forskningspolitisk dokument Kortversjon 1 NORGE I EN GLOBAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSØKONOMI Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge. Det har vært vekst i FoU-investeringene,

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer