Temarapport Kulturmiljø

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Kulturmiljø Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser

2

3 Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, Volleberg-Døle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet kulturmiljø. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av Liv Marit Rui, Kulturminneconsult AS. Sandvika,

4

5 Innhold 1. Sammendrag... 6 Verdivurdering... 6 Omfang og konsekvenser for oransje korridor (alternativene og 10100)... 8 Omfang og konsekvenser for grønn korridor (alternativene 11000, 11100, og 11300)... 8 Omfang og konsekvenser for blå korridor (alternativene 12000, 12100, 12200, 12300, 12400)... 8 Sammenstilling kulturmiljø... 9 Avbøtende tiltak Bakgrunn for planarbeidet Utredete alternativer Metodikk Kriterier for vurdering av verdi Kriterier for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Referansealternativet - alternativ Avgrensning mellom fagtemaene Konsekvensanalyse Verdivurdering Kort beskrivelse av kulturmiljøverdiene i området Beskrivelse av kulturmiljøene Kulturmiljø 1 Kleppland Fornminnepark Kulturmiljø 2 Kleppland Kulturmiljø 29 Kleppland fornminner Kulturmiljø 3 Tufteland Kulturmiljø 4 Tettstedet Tangvall Kulturmiljø 5 Tangvall Kulturmiljø 6 Eik I Kulturmiljø 7 Bygninger langs Lundeveien Kulturmiljø 8 Søgne kirke Kulturmiljø 9 Nyvold - Eikely Kulturmiljø 10 Eik Kulturmiljø 11 Leire... 28

6 Kulturmiljø 12 Tettstedet Lunde Kulturmiljø 13 Søgne prestegård Kulturmiljø 14 Fornminneområde ved Lunde skole Kulturmiljø 15 Kjelland Kulturmiljø 16 Halia og Asjervollen Kulturmiljø 17 Tverråna Kulturmiljø 18 Ormelia Kulturmiljø 19 Soltun og Laugevollen Kulturmiljø 20 Lohne Kulturmiljø 21 Stølen Kulturmiljø 22 Dal Kulturmiljø 23 Svartefjellet Kulturmiljø 24 - Repstad Kulturmiljø 30 Lohne fornminner Kulturmiljø 31 Lindelia bosetningsområde Kulturmiljø 32 - Salbustø steinalderboplasser Kulturmiljø 25 - Holmen Kulturmiljø 26 Ospedalen Kulturmiljø 33 Gildertangen steinalderboplasser Kulturmiljø 34 Ospedalsmyra heller Kulturmiljø 35 Dyrdalen heller Kulturmiljø 27 - Try Kulturmiljø 28 Vestlandske hovedvei - Knuten Kulturmiljø 36 - Husmannsplass Vurdering av omfang og konsekvens Oransje korridor Grønn korridor Blå korridor Anleggsfasen Sammenstilling og rangering Kulturmiljø Referanser... 82

7

8 1. Sammendrag Statens vegvesens HB V712 definerer kulturmiljø som følger: Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. For verdisetting, omfangs- og konsekvensvurderinger er kriteriene i HB V712 brukt. Verdivurdering 36 kulturmiljøer innen et influensområde er verdivurdert. I sammenstillingen er det lagt vekt på det som karakteriserer de tre korridorene og videre det som skiller alternativene innen hver av korridorene. Konfliktpotensial og positive sider er trukket fram. En felles konflikt for alle korridorene er at kryss og veg over Monan vil slå negativt ut for kulturmiljø. Denne konflikten er ikke nevnt i det videre, da denne ikke vil være utslagsgivende for rangering mellom de ulike alternativene. 6

9 Nr Kulturmiljø Verdibegrunnelse Verdi 1 Kleppland Fornminnepark Representative automatisk fredete kulturminner, godt Stor eksempel på perioden, få igjen i området 2 Kleppland gårdsmiljø Representativt bygningsmiljøet, delvis opprinnelig kontekst Middels med rekketun. Enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning 3 Tufteland gårdsmiljø Representativt bygningsmiljøet, eldre verneverdig Middels gårdsbebyggelse 4 Tettstedet Tangvall Vanlig forekommende bygningsmiljø Liten 5 Tangvall gårdsmiljø og Vanlig forekommende bygningsmiljø, representative Liten til fornminner fornminner middels 6 Eik I gårdsmiljø Vanlig forekommende bygningsmiljø Liten 7 Bygninger langs Lundeveien Representativt utvalg av ulike bygninger med kulturhistorisk Middels betydning 8 Søgne kirke Godt eksempel på Grosch seneste verker. Kirken har store Stor arkitektoniske kvaliteter, identitetsverdi 9 Nyvoll Eikely Vanlig forekommende og representativt bygningsmiljø Liten til middels 10 Eik II gårdsmiljø med fornminner Representativt bygningsmiljø, eldre verneverdige bygninger, ulike typer kulturminner, tidsdybde. Representativt automatisk fredet kulturminner Middels til stor 11 Leire gårdsmiljø Vanlig forekommende bygningsmiljø. Liten 12 Tettstedet Lunde Eldre verneverdig gårdsbebyggelse og andre bygninger. Stor Enhetlig bygningsmiljø 13 Søgne prestegård Representativt miljø, vanlig forekommende bygninger Liten til middels 14 Fornminneområde ved Lunde skole Representative automatisk fredete kulturminner, inngår i miljø med stor tidsdybde Middels til stor 15 Kjelland gårdsmiljø Enhetlig bygningsmiljø, representativt for regionen. Eldre verneverdig gårdsbebyggelse 16 Halia og Asjervollen Enhetlig og representativt bygningsmiljø, med vanlig forekommende bygninger 17 Tverråna teknisk-industrielle Miljøet er representativt for epoken, og inneholder et bredt kulturminner og boliger spekter av kulturminner. Bygningene er vanlig forekommende Middels Liten til middels Liten til middels 18 Ormelia Vanlig forekommende eldre bygninger Liten 19 Soltun og Laugevollen Bygningsmiljøet er vanlig forekommende Liten 20 Lone gårdsmiljø Bygningsmiljøet er representativt for regionen, men vanlig forekommende. Tunformen er bevart Liten til middels 21 Stølen Vanlig forekommende bygningsmiljø Liten 22 Dal gårdsmiljø med skolebygning og fornminner Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Gravfeltet er representativt for epoken og automatisk fredet Liten til middels 23 Svartefjellet gårdsmiljø Vanlig forekommende bygninger, tufter etter eldre bruk Liten 24 Repstad Bevart tunform, enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø, stor grad Stor av autentisitet, fornminner, stor tidsdybde 25 Holmen gårdsmiljø, Kulturmiljøet i opprinnelig kontekst, enhetlig bygningsmiljø og Stor fornminner og samferdselsminner representative fornminner og samferdselsminner. Sjeldent mange ulike kulturminner, stor tidsdybde 26 Ospedalen gårdsmiljø, Kulturmiljøet i opprinnelig kontekst, enhetlig bygningsmiljø og Stor samferdselsminner representative samferdselsminner. Godt eksempel på epoken 27 Try gårdsmiljø Opprinnelig kontekst, enhetlig bygningsmiljø, representative Stor samferdselsminner. Stor tidsdybde. Sjeldent mange ulike kulturminner, godt eksempel på epoken 28 Vestlandske hovedvei - Knuden Miljøet er godt bevart og representativt for epoken. Knuden er et arkitektonisk kunststykke av stor verdi Middels til stor 29 Kleppland fornminner Representativt for perioden, bruk gjennom lang tid. Middels 7

10 30 Lone fornminner Hellere som er representative for perioden Middels 31 Lindelia bosetningsområde Vanlig forekommende, begrenset kulturhistorisk betydning Liten 32 Salbustø steinalderboplasser Mange boplasser, attraktivt og i bruk gjennom lang tid. Representativt for perioden og inngår i en kontekst med stor Middels til stor tidsdybde. 33 Gildertangen Kulturmiljøet er representativt for perioden og inngår i en Middels steinalderboplasser kontekst med tidsdybde. 34 Ospedalsmyra heller Representativ Middels 35 Dyrdalen heller Representativ Middels 36 Husmannsplass Vanlig forekommende og av begrenset kulturhistorisk betydning Liten Omfang og konsekvenser for oransje korridor (alternativene og 10100) Der hvor ny E39 stort sett legges i dagens trasé, medfører det lavt konfliktnivå for kulturmiljøet. Imidlertid vil de strekningene med ny trase medføre svært mange konflikter av alvorlig grad, spesielt for alternativ Her er det konflikt med automatisk fredete kulturminner ved Kleppland, Lohne, og flere steder ved Trysfjorden. I tillegg er det konflikt med nyere tids kulturminner ved Lunde, Kjelland, Lindelia og Holmen og Ospedalen, blant annet med Vestlandske hovedvei på to steder. Alternativ har konsekvensgrad stor negativ. Alternativ unngår konfliktene ved Lindelia og Trysfjorden og har konsekvensgrad middels negativ. Samlet er oransje korridor rangert som nr.2. Omfang og konsekvenser for grønn korridor (alternativene 11000, 11100, og 11300) Alle alternativene i grønn korridor medfører at ny E39 kommer ut i dagsone ved Lunde og krysser over et område med særdeles mye fornminner fra ulike perioder. I tillegg er det konflikt med fornminner på Kleppland, Lohne og ved Trysfjorden samt konflikt med nyere tids kulturminner, spesielt Vestlandske hovedvei, på to steder. For alternativ og er kryssing av Trysfjorden negativt for kulturmiljøet. Med alternativ og unngås kryssing av fjorden, og en unngår store konflikter. Alternativ og er vurdert å gi middels til stor og stor negativ konsekvens, er vurdert å gi middels negativ konsekvens og liten negativ konsekvens for kulturmiljø. Grønn korridor rangeres lavest av de tre korridorene på grunn av store konflikter både ved Lunde og Trysfjorden. De grønne alternativene er rangert nederst på rangeringslisten, med som dårligste alternativ. Omfang og konsekvenser for blå korridor (alternativene 12000, 12100, 12200, 12300, 12400) Alle alternativene i blå korridor medfører at ny E39 blir lagt i helt ny trasé nord for dagens E39. Den vil gå gjennom områder med svært lite kulturminner, og dermed lite konflikter, med unntak av kryssing ved Trysfjorden. De alternativene som går bak Try er nesten helt fri for konflikter. For alternativ og er kryssing av Trysfjorden negativt for kulturmiljø. Alternativ 1200 er vurdert å gi middels til stor negativ konsekvens, mens alternativ gir middels negativ konsekvens og gir liten negativ konsekvens. Både alternativ og unngår kryssing av fjorden, og er begge vurdert til å gi ubetydelige konsekvenser. 8

11 Blå korridor vurderes derfor som betydelig mindre konfliktfylt enn grønn korridor. På rangeringslisten er blå korridor rangert best. Sammenstilling kulturmiljø Korridorer Konsekvensgrad Kommentar Rangering korridor Svært mange konflikter av alvorlig grad, spesielt mht kryssing av 10 Trysfjorden Middels alvorlige, men få konflikter Svært konfliktfylt, svært mange alvorlige konflikter spesielt mht kryssing ved Lunde og over Trysfjorden Middels konflikter spesielt mht kryssing ved Lunde /- - - Svært konfliktfylt, svært mange og middels til store konflikter spesielt mht kryssing av Trysfjorden Få konflikter /- - - Alvorlige konflikter hovedsakelig knyttet til kryssing av Trysfjorden Få konflikter Alvorlige konflikter hovedsakelig knyttet til kryssing av Trysfjorden Nesten ingen konflikter Nesten ingen konflikter 1 Avbøtende tiltak For enkelte av kulturmiljøene vil det være aktuelt med avbøtende tiltak. Dette gjelder særlig på Monan ved fornminneparken. Når omgivelsene blir så forandret som det de blir her med et stort kryss i umiddelbar nærhet, mister en mye av opplevelsen og forståelsen av kulturminnene. Dette kan avbøtes ved en istandsetting/oppgradering av fornminneparken, lette adkomsten og bedre skilting. Andre aktuelle kulturmiljøer for avbøtende tiltak vil være Vestlandske hovedvei, som blir direkte berørt både ved Lindelia og gjennom Dyrdalen. De resterende delene av strekningene bør sikres og det må sørges for tilgjengelighet der hvor disse blir fysisk brutt. 9

12 2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 Volleberg-Døle bru skal fagtema kulturmiljø utredes i henhold til planprogram vedtatt i Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 11 korridorer med en bredde på 200 meter skal utredes. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativ, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Figur 0-1 Kartet viser alle korridorene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Loneheia (oransje korridor), tre alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Loneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen (blå korridor). Over Trysfjorden skilles alternativene mellom korridorer som krysser fjorden og de som går rundt. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start- og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde i det videre planarbeidet. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema kulturmiljø: «Utredningen skal redegjøre for hvilke verdifulle kulturmiljøer som blir berørt av de ulike alternativene. Det skal redegjøres for områdets kulturhistorie, hvilke kulturmiljøer som blir berørt, hva miljøene består av, hvilke tidsepoker de tilhører, samt en vurdering av de ulike kulturmiljøenes verdi. Kulturmiljøene skal avgrenses på kart med verdivurdering. Det skal videre vurderes og beskrives hvordan kulturmiljøene blir berørt av de ulike vegalternativene med kryssområder. Det skal blant annet redegjøres for hvordan anleggets utforming, linjeføring og 10

13 skala påvirker kulturmiljøene. Ved å sammenholde kulturmiljøenes verdi med omfanget av tiltaket, skal det gjøres en samlet vurdering av de ulike alternativenes konsekvenser for temaet og hvilke alternativer som er dårligst og best for dette fagtemaet. Avbøtende tiltak som ikke inngår i tiltaket skal beskrives, men inngår ikke i den samlete vurderingen. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives i eget kapittel.» Utredete alternativer Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike alternativer som alle skal utredes. Oransje korridor - alternativ De oransje korridorene kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går oransje korridorer i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativ krysser Trysfjorden mens alternativ går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Grønn korridor - alternativ På samme måte som oransje korridorer vil også grønn korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridoren i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 11

14 Blå korridor - alternativ På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridorer enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridorene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene , og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lohnelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lohnelier og Eikestøl) for hver av de blå korridorene som ikke krysser Trysfjorden. 12

15 3. Metodikk Konsekvensutredningen er utført etter Statens vegvesens veiledning i håndbok V712 Konsekvensanalyser (HB V712). I tråd med håndboka er vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på verdi og omfang Figur 3-1 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Kriterier for vurdering av verdi Det er definert større eller mindre kulturmiljøer som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke verditabeller i HB V712. Figur 3-2 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. L (liten) L/M M (middels) M/S (litenmiddels) (middelsstor) S (stor) 13

16 I verdianalysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte miljøene skal kunne gi utslag når tiltakets konsekvens skal settes. Kriterier for vurdering av omfang Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad negative eller positive endringer vil påvirke det enkelte verdsatte kulturmiljøet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra håndbok V712. Her er dagens situasjon (0-alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte kulturmiljøene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en fem-delt skala: Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av omfangsgraden og verdigraden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større verdi den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en ni-delt skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «0- alternativet», som i denne utredningen er brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 3-3 under. Figur 3-3 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes verdi og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 2006). 14

17 Punktet der omfang og verdi møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ 0. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor positiv konsekvens ++++ Svært stor negativ konsekvens ---- Stor til svært stor positiv konsekvens +++/++++ Stor / svært stor negativ konsekvens ---/---- Stor positiv konsekvens +++ Stor negativ konsekvens --- Middels / stor positiv konsekvens ++/+++ Middels / stor negativ konsekvens --/--- Middels positiv konsekvens ++ Middels negativ konsekvens -- Liten / middels positiv konsekvens +/++ Liten / middels negativ konsekvens -/-- Liten positiv konsekvens + Liten negativ konsekvens - Ingen / liten positiv konsekvens 0/+ Ingen til liten negativ konsekvens 0/- Ubetydelig konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens 0 Avbøtende tiltak I henhold til håndbok V712 er det foreslått avbøtende tiltak. Slike tiltak kan være justering av fysiske forhold, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle omfang. Korridorer er imidlertid lite egnet som grunnlag for å foreslå konkrete avbøtende tiltak. Under avbøtende tiltak er det i stedet påpekt konfliktpunker det må/bør tas hensyn til ved utarbeiding av endelige konsept. Avbøtende tiltak som foreslås i utredningen og som ikke ligger inne i prosjektet, er ikke tatt med i omfangsvurderingen. Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte kulturmiljøer. Anleggsfasen kan for eksempel hindre allmenn ferdsel i denne perioden. Referansealternativet - alternativ 0 En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede/vedtatte endringer uten tiltaket, frem til den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre positive eller negative konsekvenser? For prosjektet E39 Volleberg-Døle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor planområdet. I kommunedelplan vedtatt er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hovedutbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til 15

18 dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Planen medfører at Kjellandsområdet med kryssområde må innarbeides i alternativ 0. Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter blir konsekvensvurdert innenfor flere temaer, er det i HB 712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en verdi blir vurdert under. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Metodikken tar utgangspunkt i at det som er vanlig forekommende har liten verdi, men liten verdi er større enn ingen verdi. I tillegg til de identifiserte kulturmiljøene kan det finnes enkeltliggende kulturminner av verdi. Disse er likevel av en slik karakter at de ikke vil ha betydning for valg av trasé. Usikkerhet kan knyttes til både registreringer, vurderinger og selve tiltaket, se Håndbok V712 kap.4. For temaet kulturmiljø, vil dette først og fremst gjelde automatisk fredete kulturminner under bakken eller under vann. Vurderingen av sannsynligheten for å finne ukjente automatisk fredete kulturminner kan være et mål på en slik usikkerhet. 16

19 4. Konsekvensanalyse Verdivurdering Det er tidligere utarbeidet en temarapport for kulturmiljø, der verdiene i store deler av området er vurdert i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet (SVV 2014). Denne rapporten er supplert og justert etter innhenting av ytterligere informasjon og etter at korridorene i planprogrammet er justert. Verditabellen i neste avsnitt viser områdene som er verdivurdert og konsekvensvurdert. Kort beskrivelse av kulturmiljøverdiene i området Det er prestegården i Søgne, Søgne gård, som ifølge Søgneboka, har gitt navn til bygda. Søgne har trolig opprinnelig vært et elvenavn, altså navnet på elven som renner forbi gården. Sletteområdet ved elven er rester av et gammelt delta. Sand og andre løsmasser ble ført hit med smeltevannet på slutten av istiden. Jorda ble svært sandholdig og lett å dyrke, selv om den er næringsfattig. Søgne er ei bygd med lange historiske røtter. En rekke arkeologiske funn fra steinalder, bronsealder og jernalder forteller om relativt omfattende aktivitet og bosetting i området. Gården Søgne var tidlig et lokalt maktsentrum, og ble etter kristningen på 1000-tallet, bygdas religiøse sentrum med kirkested og prestegård. Fra forhistorisk tid er det innenfor planområdet flere spor fra steinalder, både løsfunn og aktivitets- og bosetningsspor. Fra folkevandringstid er det en bygdeborg på Villeheia. I forbindelse med bygging av eksisterende E39 ble det funnet flere bosetningsspor og gravminner fra jernalder, blant annet ved Fløybakken. Ved en brygge på Hummervikholmen utenfor Søgne ble det i funnet skjelettrester av en kvinne, som er datert tilbake til om lag år 6500 f Kr. Skjelettet ble avdekket ved rydding av sjøbunnen på én meters dyp i et tynt mudder- og skjellag. Dette er de eldste levninger etter mennesker som er funnet i Norge. Hun har fått navnet Sol, og omtales ofte som Søgnekvinnen. Det er gjort mange arkeologiske funn på Lunde. I Lundeelven ble det i 1910 funnet en harpun av hjortetakk som skriver seg fra ca f.kr. Det er en arkeologisk sjeldenhet med organisk materiale fra steinalder, men blåleiren hadde konservert den. I steinalderen sto havet m høyere enn i dag, og i bakken nedenfor Lunde skole er det gjort funn av bosetningsspor fra steinalderen. I en gravhaug fra bronsealder er det funnet en dolk av bronse. I området rundt Lunde skole er det funnet flere boplass-spor fra jernalderen. Lunde var Søgnes administrasjonssentrum fra ca 1775 til 1974, og bygdas sentrum frem til årene. Da ble bygdesenteret flyttet til Tangvall. Lunde (gnr.71) var oppdelt i Østre og Vestre på tallet. I 1820 var Lunde oppdelt i 7 bruk. Deretter eksploderte bruksdelingen. I 1940 hadde Lunde 120 bruksnummer. Lunde var kirkestedet, navnet Lunde betyr hellig lund. På 1600-tallet var det sagbruk og kornmølle i Tverråna. Fra 1780-årene ble bygdetinget flyttet fra Høllen til Lunde. Fra 1720-årene var det gjestgiveri på Lunde, og i 1840-årene fikk Lunde kongelig godkjenning på fast skysstasjon. På tallet ble postgården flyttet fra Tangvall til Lunde. Rett overfor kirken ligger Søgne Bygdemuseum. Her ligger også forsamlingslokalet Heimklang fra Små båter kan gå opp elva til Lunde. "Lundetuna" har bevart sitt gamle og særegne 17

20 bygningsmiljø, selv om mye er ofret til trafikkformål og nybygg. Et stort antall bygninger er i tradisjonell sørlandsstil med liggende vestlandspanel og hovedinngang midt på framsiden av huset. Amtets høiere almueskole lå på Lunde fra 1860 til den i 1868 ble flyttet til Lyngdal. I årene var det også statsdrevet lærerskole her. Vest for Lunde sentrum ligger Lunde skole fra På Lunde lå Brødrene Repstads karosserifabrikk med opptil 100 ansatte. Fra 1925 til 1990 produserte fabrikken busser. Holmen og Try ligger helt vest i Søgne kommune. I Trysfjorden har det vært drevet kapervirksomhet. Under den store nordiske krig, utstedte kong Fredrik IV i 1710 den første forordning om kapere og kaperfart. Kaperfarten spilte en stor rolle også under den såkalte Kanonbåtkrigen mot Storbritannia fra 1807 til 1814, spesielt på Skagerrakkysten. Omlag 70 kaperbåter ble utrustet bare i Kristiansand. Både på Sandnes, senere kalt Holmen, og langs Trysfjorden for øvrig, var det bosetning allerede i steinalderen, og det er flere bosetningsspor også fra bronsealder/jernalder her. På Try er det også gjort funn fra steinalder. På Holmen er bebyggelsen samlet på en slette der Holmensåna renner ut. Holmenbekken egnet seg godt til å drive kverner, og det var trolig kvern her alt på 1500-tallet. I 1823 var det 6 kverner her. Holmen har lange tradisjoner innen håndverk og industri. Trolig var det skipsverft her på 1500-tallet. Skriftlige kilder forteller om et skip som ble bygd i Trysfjorden i Skipet var bestilt av Peter Huitfeldt som var lensherre på den tiden. Fra siste del av 1500-tallet var det sagbruk her. Holmen sag hørte til de få sagbrukene som fikk fortsette driften etter at sagbruksprivilegiene kom i Da statsforvaltningen ble etablert i Danmark-Norge fra 1600-tallet av, ble det behov for bedret fremkommelighet for et økende antall embetsmenn på reise i kongens tjeneste. I 1647 ble det etablert postruter, og postgangen mellom Christiania og Stavanger (Vestlandsruten) hørte med til de rutene som ble etablert fra starten. I 1770-årene ble postveien lagt om, og ført ned til Holmen, tidligere hadde den gått om Try. Fra Holmen kom det ferje over til Ospedalen. Som regel var det folk i Ospedalen som hadde ansvaret for ferjetrafikken, men i 1825 ble ferjebevillingen overtatt av Torkild Holmen. I 1882 ble ferja mellom Holmen og Ospedalen del av Vestlandske hovedvei. Ferja ble trukket over sundet og var i drift til 1923, da hovedveien ble lagt om. Da veien ble lagt om Try i 1923, ble Knuden bygd ved Dyrdalsheia for å forsere oppstigningen her. Da Trysfjord fabrikker ble bygd i 1890-årene, fikk det store konsekvenser for sagbrukene på grunn av endring i og reguleringen av vanntilførselen. Begge sagbrukene ble ødelagt av brannen på Holmen i 1902, men ble bygd opp igjen. Trysfjord Figur 4-1: Vestlandske hovedvei fra E39 mot Holmen 18

21 fabrikker produserte fra 1898 vognhjul, både for salg her hjemme og for eksport. Disponenten hadde kontakter i Sør-Afrika, noe som har satt varige spor etter seg da et jordstykke på gården ble kalt Durban. I 1902 brøt det ut brann i fabrikken. Brannen førte til at alle bygningene på fabrikkens grunn brant ned: tre lagerbygninger, smie, arbeiderboliger, sag, fabrikkbygning og bestyrerens privatbolig. Den store brannen var en dramatisk slutt for industriepoken på Holmen. Samtidig med at Trysfjord fabrikker brant ned, brant også seks beboelseshus, lager, møller og uthus. Brannen forandret både bebyggelsen og næringsgrunnlaget her. Try var en viktig gård allerede i middelalderen. Try ble tidlig et sted preget av handel mellom bøndene og fremmede salgsfolk, og var et knutepunkt for handel og trafikk fra gårdene lenger inne i landet. Innlandsbøndene kom med varer å selge, og skippere solgte utenlandske varer. Navn som Skotteholmen og Skottetangen viser det. På 1600-talllet var det hollenderne som dominerte. Tollregnskaper viser at de hadde med seg tøyer, lær, salt og sild som de solgte til bøndene. Med seg tilbake fikk hollenderne tømmer, planker og ved. Beskrivelse av kulturmiljøene Kulturmiljø 1 Kleppland Fornminnepark Beskrivelse: Kulturmiljøet består av fornminner, Nesvadhelleren, et bosetningsområde fra før-reformatisk tid, to gravhauger fra bronsealder/jernalder, samt Tingsteinen, et gravfelt også fra bronsealder/jernalder, bestående av gravhaug, steinsetning, bautastein, flatmarksgrav og kokegrop. Alt er automatisk fredet. Her har det vært et 600 m langt sammenhengende gravfelt og bosetningsspor, hvor mesteparten nå er fjernet. Fylkeskonservatoren samarbeidet nært med Søgne kommune for å bevare Klepplandsmonen som fornminnepark, og har bidratt til at allmennheten er sikret tilgang til det prioriterte fornminneområdet. Det har vært utført arkeologiske registreringer og utgravninger i området i flere omganger. I senere år er det gjennomført omfattende arkeologiske utgravinger i området. I 2007 fant man et felt med kokegroper i tilknytning til Tingsteinen. To år senere avdekket man en større gravplass fra vikingtid lenger vest på Kleppland. Det er utarbeidet og montert to opplysningsskilt i fornminneparken. Verdivurdering: Kulturminnene er representative for perioden og et godt eksempel på kulturminner fra bronsealder/jernalder. De har inngått i et miljø, som nå er blitt redusert på grunn av utbygging, og det gir de gjenværende større verdi. Kulturmiljøet er automatisk fredet. Verdi: Stor 19

22 Figur 4-2 Fornminneparken på Monan Kulturmiljø 2 Kleppland Beskrivelse: Klepland (gnr.73) kommer fra gammelnorsk kleppr, som betyr klump, ofte brukt om fjellknatt. I areal en av de største gårdene i Søgne. Kleppland var i gammel tid et sentrum i bygdelaget, og det var knutepunkt for trafikk mellom Søgne og Greipstad, hvor elven spilte en viktig rolle. Allerede på 960- tallet nevnes Klepland skipreide og senere Klepland som tingsted for området som i dag hører til Søgne, Songdalen og deler av Vennesla. Tinget ble på 1500-tallet flyttet til Høllen. Ca 2 km vestover langs vei/sti ligger Tinghelleren. Sagnet sier tinget ble holdt i helleren ved dårlig vær. I forbindelse med bygging av eksisterende E39 ble det funnet flere kokegroplokaliteter og andre bosetningsspor som ildsted og stolpehull, samt en grav, fra jernalder, som alle ble fjernet. I middelalderen var gården delt i 3 gårder. Husene lå samlet i ett tun, med flere hus liggende på rekke. Rester av dette rekketunet kan fortsatt sees. Ved utskiftningen i 1863 måtte noen av gårdene flytte ut sine hus pga endrede grenser, bl.a bruk nr. 1 og

23 Figur 4-3: Kleppland t.v, Hamremyren t.h. Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer og boliger utskilt fra Kleppland. De fleste av våningshusene er fra 1800-tallet i tradisjonell sørlandsstil, men ett av våningshusene er fra begynnelsen av 1600-tallet. Ved Kleplandsveien 80 står en bauta. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt og miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst med rekketun. Miljøet inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. Verdi: Middels Kulturmiljø 29 Kleppland fornminner Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller, en tradisjonslokalitet og en tidligere kvernplass. Helleren er under en steinblokk, som holdes oppe av andre steinblokker. Rommet er på ca. 1,5 x 2 m og med en bålplass i midten. Litt sør for denne ligger Tinghauen. I følge tradisjonen ble det rettslige tinget for Kleppland skipreide holdt her frem til 1500-tallet, da det ble flyttet til Høllen. Både helleren og Tinghauen er automatisk fredet. Litt nord for helleren ligger Kvennplassen. Her var det i sin tid 11 kvernhus. Trolig var det kvernhus her allerede i middelalderen. Verdivurdering: Kulturmiljøet er representativt for perioden og vitner om bruk gjennom lang tid. Både bruken av Tinghauen og Kvennplassen går tilbake til middelalder. Verdi: Middels 21

24 Kulturmiljø 3 Tufteland Beskrivelse: Tufteland (gnr.74) ligger på østsiden av Søgneelven. Navnet kommer av gammelnorsk tupt, som betyr tuft, hustomt. Gården er fra gammelt av delt i to, søndre og nordre. I 1670-årene ble søndre delt i to, mens nordre først ble delt i Nordre hadde en sterk bruksdeling på 1800-tallet, mens den søndre bare hadde fire bruk i På Vardeheia ligger en gravrøys fra bronsealder. Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer. De fleste brukene har bygninger fra 1800-tallet, men et av brukene har våningshus fra første halvdel av 1700-tallet. Våningshusene er i tradisjonell sørlandsstil. Figur 4-4: Tufteland Verdivurdering: Miljøet ligger i opprinnelig kontekst med et enhetlig og representativt bygningsmiljø. Det inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. Verdi: Middels Kulturmiljø 4 Tettstedet Tangvall Beskrivelse: Tangvall er i dag kommunesenter. Her ligger kommuneadministrasjonen og kjøpesenter. Det ble flyttet hit fra Lunde på og -70-tallet. Foruten store moderne kontorkomplekser og butikker, er det bolighus her. De fleste er utskilt fra Kleppland på 1800-tallet. Ved broen ligger 3 våningshus fra første halvdel av 1800-tallet. Ellers ligger de eldste husene nokså spredt innenfor tettstedet. Et av bolighusene som er utskilt fra Tangvall, er fra 1700-tallet. 22

25 Verdivurdering: Selve tettstedet med kontorer og butikker er vanlig forekommende, og har ingen spesiell kulturhistorisk verdi, men miljøet inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. Verdi: Liten Figur 4-5: Brovoll, bolighus fra 1800-tallet Figur 4-6: Bolighus fra 1700-tallet på Tangvall Kulturmiljø 5 Tangvall Beskrivelse: Gården Tangvall (gnr.72) har også gitt navn til kommunesenteret. Navnet stammer fra gammelnorsk tangi, som betyr tange/nes, og vollr, voll/gressbakke, ifølge Oluf Rygh. Gården var delt i 2 bruk på 1600-tallet (brnr.1 og 22). Tangvall var postgård på 1600-tallet. Her finnes og et stort bosetningsområde fra jernalder/middelalder. Gårdsgrensen mellom Tangvall og Eik går langs Gamleveien. Tangvall er i dag delt i flere bruk. De fleste bygningene er fra siste halvdel av 1800-tallet eller yngre. Figur 4-7: Håverstads/Heimdals jorde, bosetningsspor fra jernalder Figur 4-8: Gården Tangvall t.v, Svingen helt t.h. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Bosetningsområdet fra jernalder/middelalder er representativt for epoken. Verdi: Liten til middels 23

26 Kulturmiljø 6 Eik I Beskrivelse: Eik eller Eig (gnr.28) hører til de store slettegårdene i Søgne. Gårdsnavnet tyder på at det var mange eiketrær her, og slike usammensatte naturnavn går tilbake til eldre jernalder. Her har vært flere store gravhauger, som ble fjernet i forbindelse med dyrking på 1800-tallet. Eig var alt i middelalderen delt i to gårder. Det var en omfattende bruksdeling på Eig, og i 1830 var det 15 bruk. 35 år senere var brukstallet tredoblet. I 1865 startet en utskiftning og gårdsbrukene fikk nye grenselinjer. Mange småstykker ble samlet i større rasjonelle enheter. Langs Salemsveien/Moneveien ligger flere bruk utskilt fra Eik. Hovedtyngden av bygningsmassen er fra første halvdel av 1900-tallet, mens to bruk har våningshus fra siste halvdel av 1800-tallet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Verdi: Liten Figur 4-9: Eik t.v, Waagsvold t.h. Kulturmiljø 7 Bygninger langs Lundeveien Beskrivelse: Kulturmiljøet består av boliger og andre bygninger langs Lundeveien mellom Føssa bru og tettstedet Lunde. De fleste bygningene er fra 1800-tallet, men også et våningshus fra 1700-tallet, samt enkelte fra tidlig 1900-tall. Ved Føssa bru ligger Søgne misjonshus, fra tredje kvartal av 1800-tallet, og tvers overfor kirken ligger forsamlingslokalet Heimklang fra Bak Heimklang ligger Søgne bygdemuseum, som er bygd opp av tre tilflyttede bygninger: Våningshus, stabbur og kvern. Museet ble etablert i Nærmest tettstedet ligger Lunde østre med våningshuset og uthus fra første kvartal av 1800-tallet. 24

27 Figur 4-10: Lunde østre Figur 4-11: Heimklang t.v, Kirkestykket t.h. Verdivurdering: Kulturmiljøet utgjør et representativt utvalg av ulike bygninger med kulturhistorisk betydning nær tettstedet, og må sees i sammenheng med dette og med kirken på andre siden av veien. Verdi: Middels Kulturmiljø 8 Søgne kirke Beskrivelse: I 1852 ble det vedtatt bygging av ny kirke på Lunde. Det var strid om hvor den nye kirken skulle stå, ved den gamle kirken, på Tangvall eller på Lunde. Ved kongelig resolusjon av 26/ ble det bestemt at kirken skulle bygges på Lunde etter tegninger av arkitekt og stadskonduktør (tilsvarende byplansjef) Christian Heinrich Grosch. Kirken ble innviet Altertavlen er malt av maleren Ulving. Kirken ble restaurert i Orgelet er fra Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggeaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Grosch var Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet; han tegnet omkring 80 kirker. Mens Grosch i begynnelsen var inspirert av dansk klassisisme, begynte han etter 1840 å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. Søgne kirke er en langkirke, bygd i tømmer i en bysantisk/romantisk stil og har 760 plasser. Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. 25

28 Verdivurdering: Kirken er et godt eksempel på Grosch seneste verker. Bygningen har store arkitektoniske kvaliteter og stor identitetsverdi for bygda. Verdi: Stor Figur 4-12: Søgne kirke Kulturmiljø 9 Nyvold - Eikely Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø med to bruk, som er utskilt fra Eik. Nyvold har våningshus og låve fra tredje kvartal av 1800-tallet, Eikely har våningshus fra samme periode, mens uthuset er nyere, fra tredje kvartal av 1900-tallet. Våningshusene er i tradisjonell sørlandsstil. Figur 4-13: Nyvold 26

29 Verdivurdering: Miljøet ligger i opprinnelig kontekst og bygningsmassen er vanlig forekommende. Våningshusene er representative i tradisjonell sørlandstil. Verdi: Liten til middels Kulturmiljø 10 Eik Beskrivelse: Eik eller Eig (gnr.28) hører til de store slettegårdene i Søgne. Gårdsnavnet tyder på at det var mange eiketrær her, og slike usammensatte naturnavn går tilbake til eldre jernalder. Her har vært flere store gravhauger, som ble fjernet i forbindelse med dyrking på 1800-tallet. Eig var alt i middelalderen delt i to gårder. Det var en omfattende bruksdeling på Eig, og i 1830 var det 15 bruk. 35 år senere var brukstallet tredoblet. I 1865 startet en utskiftning og gårdsbrukene fikk nye grenselinjer. Mange småstykker ble samlet i større rasjonelle enheter. Langs Eikeveien ligger flere bruk utskilt fra Eik. Hovedtyngden av bygningsmassen er fra 1800-tallet, mens Neergaard har våningshus fra 1600-tallet og stabbur fra 1700-tallet. Her finnes også et bosetningsområde fra steinalder og et fra jernalder. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger av stor kulturhistorisk betydning. Miljøet ligger i opprinnelig kontekst med ulike typer kulturminner og med tidsdybde. Verdi: Middels til stor Figur 4-14: Neergaard 27

30 Kulturmiljø 11 Leire Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gården Leire, nå delt i flere bruk. Gårdsnavnet Leire (gnr.29) sier noe jordsmonnet, den var tung og leirholdig, og var derfor neppe blant de eldste gårdene i bygda. Mesteparten av bygningsmassen er fra 1900-tallet, men ett av brukene har våningshus og løe fra siste del av 1800-tallet, og et annet bruk har stabbur fra første halvdel av 1800-tallet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Verdi: Liten Figur 4-15: Leire, Solbakken t.h. Kulturmiljø 12 Tettstedet Lunde Beskrivelse: Lunde var Søgnes administrasjonssentrum fra ca 1775 til 1974, og bygdas sentrum frem til årene, da bygdesenteret ble flyttet til Tangvall. Gården Lunde (gnr.71) var oppdelt i Østre og Vestre på 1500-tallet. I 1820 var Lunde oppdelt i 7 bruk. Deretter eksploderte bruksdelingen, og i 1940 hadde Lunde 120 bruksnummer. Lunde har et gammelt og særegent bygningsmiljø, men mange bygninger fra 1700-tallet, 1800-tallet og 1900-tallet. Vest for elven er brukene utskilt fra Leire, øst for elven fra Lunde. I tillegg til eldre gårdstun og boliger, er her naust, butikker, bedehus og andre offentlige bygninger. 28

31 Verdivurdering: Bygningsmiljøet fremstår som enhetlig og inneholder bygninger av stor kulturhistorisk betydning. Flere av gårdstunene er godt bevart. Verdi: Stor Figur 4-16: Lundeelven Figur 4-17: Bygninger langs Leireveien Figur 4-18: Gamle Lundevei Figur 4-19: Lunde Kulturmiljø 13 Søgne prestegård Beskrivelse: I 1896 kom det ny prestebolig på Lunde. Den er bygd i sveitserstil. Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken og bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Verdi: Liten til middels 29

32 Figur 4-20 Søgne prestegård Kulturmiljø 14 Fornminneområde ved Lunde skole Beskrivelse: Kulturmiljøet består av 7 bosetningsområder fra steinalder, bronsealder og jernalder, hvorav en heller, de øvrige er ikke synlige på overflaten, og ble funnet ved fjerning av matjordlaget og ved prøvestikking. En stor mengde økser, flintavslag og flintredskaper er opp gjennom årene funnet i overflaten av åkrene. I tillegg er her en gravhaug fra jernalder. Flere av bosetningsområdene er store, og inneholder bosetnings- og aktivitetsspor fra flere perioder, fra steinalder til jernalder. Figur 4-21: Boplass-spor under åkeren ved Lunde skole På lokalitetene er det funnet graver, gammel åker, dyrkingsmark, kokegroper, ildsteder, kulturlag, stolpehull og steinsetting. Stolpehullene ble tolket som rester etter 6 hustomter, hvorav 3 har vært treskipet langhus og 3 har vært mindre hus. I flere av branngravene under flatmark ble det funnet keramikk, datert til eldre jernalder med en hovedvekt på yngre romertid/folkevandringstid. Også keramikk funnet i enkelte stolpehull tilsier at husene var i bruk i romertid/folkevandringstid, og dette 30

33 indikerer at gravfeltet og husene var i bruk i samme periode. Helleren består av en skrånende bergvegg med et dråpefall på ca 5 meter som gir en tørr flate 1,5-2 meter ut fra bergveggen. C14 datering av kullprøver viser at helleren var bebodd rundt f.kr. (bronsealder), og omkring e.kr. (eldre jernalder). Kulturminnene er automatisk fredet. Verdivurdering: Området ved Lunde skole er uvanlig rikt på ulike kulturminner fra forskjellige perioder, som viser at det har vært et attraktivt sted å oppholde seg i mange tusen år. Miljøet er representativt for de ulike epokene og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Verdi: Middels til stor Kulturmiljø 15 Kjelland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gården Kjelland, nå delt i flere bruk. Navnet Kjelland (gnr.70) kommer fra gammelnorsk og betyr kelda, brønn/vannkilde. På 1600-tallet hadde gården egen kvern i Kvernbekken, som kom fra Kjellandsvannet. Frem til begynnelsen av 1800-tallet var det ett bruk. Gården og eierne var velstående, Ommund Olsen Kjelland ( ) var lensmann i over 30 år. I 1840 var gården delt i 5 bruk, i bruk, hvorav ett ubebodd. Fra gammelt av var Kjelland kirkegods, det tilhørte domkapitlet i Stavanger. På to av brukene er våningshusene fra 1700-tallet, øvrige bygninger fra og 1900-tallet. Verdivurdering: Miljøet ligger i opprinnelig kontekst med et enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen. Det inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning. Verdi: Middels Figur 4-22: Kjelland 31

34 Kulturmiljø 16 Halia og Asjervollen Beskrivelse: Halia er et småbruk med våningshus og uthus fra tredje kvartal av 1800-tallet beliggende i Lohneveien. Asjervollen er et våningshus fra samme periode. Bygningene er i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er enhetlig og representativt, og vanlig forekommende. Verdi: Liten til middels Figur 4-23: Halia Kulturmiljø 17 Tverråna Beskrivelse: Kulturmiljøet er sammensatt og består av en rekke teknisk-industrielle kulturminner knyttet til elven Tverråna: 6 møller/kvernhus fra 1800-tallet, demning ved Repstadvannet, Tverråsaga fra 1800-tallet, Tverråna bru fra første del av 1900-tallet, kraftstasjon fra samme tid, samt en før-reformatorisk boplass og en rekke boliger fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Figur 4-24: Tverråna Figur 4-25: Tverråbakken 32

35 Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken, og inneholder et bredt spekter av kulturminner. Bygningene er vanlig forekommende. Verdi: Liten til middels Kulturmiljø 18 Ormelia Beskrivelse: Miljøet består av bolighus fra 1800-tallet. Verdivurdering: Bygningsmassen er vanlig forekommende. Verdi: Liten Figur 4-26: Solkroa Kulturmiljø 19 Soltun og Laugevollen Beskrivelse: Kulturmiljøet består av boliger langs Lohneveien. Soltun er fra begynnelsen av 1800-tallet, i tradisjonell sørlandsstil, mens Laugevollen er fra tredje kvartal av 1800-tallet, opprinnelig i sveitserstil, men vinduene er skiftet ut. Boligene er utskilt fra Lone. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 33

36 Verdi: Liten Figur 4-27: Soltun Figur 4-28: Laugevollen Kulturmiljø 20 Lohne Beskrivelse: Lohne (gnr.69) den vestligste av de store slettegårdene i Søgne. Elven Lona møtes med Tverråna og blir til Lundeelven. Det er elven som har gitt gården navn, lón, av gammelnorsk, som betyr dyp bekk. Lohne er en gammel gård, som muligens går tilbake til eldre jernalder. På 1600-tallet hadde gården egen sag. Lohne var delt i flere bruk alt på 1600-tallet, i 1660-årene 4 bruk, i bruk og i bruk. Etter utskiftningen i 1868 måtte tre av brukene flytte sine hus (2,6 14), men fortsatt er klyngetunet bevart. Størstedelen av bygningsmassen er fra siste halvdel av 1800-tallet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt for regionen, men vanlig forekommende. Tunformen er bevart. Verdi: Liten til middels Figur 4-29: Lohne Figur 4-30: Lohne 34

37 Kulturmiljø 21 Stølen Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer utskilt fra Lone. Stølen, utskilt i 1826, har våningshus fra slutten av 1700-tallet, men huset er ombygd/påbygd. Sandbekken og Hestebeide har begge våningshus fra første halvdel av 1800-tallet, sistnevnte i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Verdi: Liten Figur 4-31: Stølen Figur 4-32: Hestebeide Kulturmiljø 22 Dal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gården Dal (gnr. 54), delt i to bruk, med fornminner og Dal skole. Gårdsnavnet henspeiler på landskapet. Øst for gården ligger et gravfelt. Gården lå øde etter Svartedauen, men ble trolig tatt opp igjen på 1500-tallet. Gården hadde kvern på 1600-tallet. På 1800-tallet ble gården delt i to bruk. Den gamle skolebygningen på Dal er fra begynnelsen av 1900-tallet. Våningshusene og det ene uthuset er fra slutten av 1800-tallet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Gravfeltet er representativt for epoken. Det er automatisk fredet. Verdi: Liten til middels Figur 4-33: Dal skole Figur 4-34 Dal 35

38 Kulturmiljø 23 Svartefjellet Beskrivelse: Svartefjellet er utskilt fra Tufte (gnr. 55). Tufte kommer fra gammelnorsk tuptir, tuft/hustomt, og forteller om hvor husene sto. Tufte var krongods før 1600, og først i 1726 kom den i bonde-eie. Husene på Svartefjellet er fra siste halvdel av 1800-tallet, da brukene ble utskilt fra Tufte. Sørvest for tunet ligger ruinene etter en plass. Verdivurdering: Bygningene er vanlig forekommende. Verdi: Liten Figur 4-35: Tufter etter en plass ved Svartefjellet Kulturmiljø 24 - Repstad Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gården repstad med utskilte bruk. Repstad er en gård som ligger ved nordenden av Repstadvannet. Gårdsnavnet tyder på at den i hvert fall går tilbake til yngre jernalder. Gården er delt i flere bruk, men alle tunene ligger samlet, tett inntil fylkesveien, som passerer gjennom tunene. Her er et våningshus fra 1500-tallet og et gårdsanlegg fra siste del av 1700-tallet, i tillegg til flere bygninger fra 1800-tallet. Våningshuset fra 1700-tallet er årringsdatert, og det viser at tømmeret er felt vinteren Nord for gårdstunene ligger flere bruk som er utskilt fra Repstad. Det nærmeste, Vollan, har våningshus og to uthus fra tredje kvartal av 1800-tallet samt låve fra første del av 1900-tallet. Litt lenger nord ligger Støkkan og Langvollen, begge med våningshus fra siste del av 1800-tallet, i tillegg til flere nyere bolighus. Verdivurdering: Repstadtunene ligger i opprinnelig kontekst, tunformen er bevart og bygningsmiljøet er et svært godt eksempel på perioden. Bygningsmiljøet er enhetlig og tidstypisk med stor grad av autentisitet. Her er 36

39 også et bosetningsområde fra jernalder/middelalder, som sammen med bygninger fra flere århundrer gir kulturmiljøet stor tidsdybde. Kulturmiljøet har stor verdi. Figur 4-36: Repstadtunet. Foto: Multiconsult Kulturmiljø 30 Lohne fornminner Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller og en hulvei. Fylkeskommunen har tatt ut kullprøver fra helleren og den er C-14 datert til eldre jernalder (før-romersk jernalder). Begge er automatisk fredet. Verdivurdering: I området er det funnet flere hellere. Kulturmiljøet er representativt for perioden. Verdi: Middels Kulturmiljø 31 Lindelia bosetningsområde Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et bosettings/aktivitetsområde fra nyere tid. Det består av en tuft og 8 rydningsrøyser. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende og har begrenset kulturhistorisk betydning. 37

40 Verdi: Liten Kulturmiljø 32 - Salbustø steinalderboplasser Beskrivelse: Kulturmiljøet består av 4 steinalderlokaliteter og 3 hellere. I tillegg er det her en steinmur, hustufter og rydningsrøys fra nyere tid. På steinalderlokalitetene ble det funnet flintavslag og flintredskaper. Hellerne er også fra steinalder, noe både radiokarbondatering og funn av flint viser. Imidlertid har slike hellere vært i sporadisk bruk helt opp til nyere tid. Kulturminnene er automatisk fredet. Verdivurdering: De mange boplassene viser at området har vært attraktivt og i bruk gjennom lang tid. Kulturmiljøet er representativt for perioden og inngår i en kontekst med stor tidsdybde. Boplassene må sees i sammenheng med tilsvarende boplasser på Holmen og andre steder langs fjorden. Så mange boplasser på ett sted trekker verdien oppover. Verdi: Middels til stor Kulturmiljø 25 - Holmen Beskrivelse: Kulturmiljøet består i dag av en rekke ulike kulturminner: bosetningsspor fra steinalder, bronsealder og jernalder, gravminne fra bronsealder/jernalder, tradisjonslokalitet (Skibshola), gårdsmiljøer, enkeltbygninger, både boliger, sjøbuer og ferjehus, samt teknisk-industrielle kulturminner og samferdselsminner, som vannsag, Vestlandske hovedvei og ferjeleie. Fornminnene er automatisk fredet. Holmen (gnr.51) var delt i 2 bruk fra 1640-årene. Som følge av utbygging av sagbrukene og senere industri, startet en kraftig bruksdeling. I 1905 var brukstallet økt til 17. Det har også vært forretning på Holmen, nedlagt i De fleste bygningene er fra siste halvdel av 1800-tallet, og tidlig 1900-tall. Det var to gårdsbruk på Holmen, begge hadde sag og mølle i fossen. Før fabrikken ble bygd hadde hvert bruk to møller. Bøndene kom ofte langveisfra for å male kornet her. Saga var utstyrt med tyngdehjul. Det var vannmengden, og ikke trykket som avgjorde kraften på saga. Opprinnelig har det antagelig vært oppgangssag, senere var det sirkelsag. Stokkene ble dratt opp til sagbenken på kjerra drevet av vannkraft. På Holmen var det også landhandel. Holmenbekken egnet seg også godt til å drive kverner, og det var trolig kvern her alt på 1500-tallet. I 1823 var det 6 kverner her. Vestlandske hovedvei går fra dagens E39 og ned til Holmen, hvor det var trekkferje over fjorden til Ospedalen. På denne strekningen er veien godt bevart. Det er knyttet en årlig begivenhet til minne om ferjetrafikken over Holmen, trekkferjefestivalen. Verdivurdering: Fornminnene er representative for de ulike perioder av forhistorien og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst med et enhetlig bygningsmiljø og samferdselsminner som er representative for regionen. Det sjeldent mange ulike kulturminner samlet på ett sted, og miljøet som helhet er sjeldent og et godt eksempel på epoken. 38

41 Verdi: Stor Figur 4-37: Holmen Figur 4-38: Holmen Figur 4-39: Ferjehuset Figur 4-40: Ferjeleiet Kulturmiljø 26 Ospedalen Beskrivelse: Ospedalen (gnr.49) var opprinnelig plass under nabogården Try. Gårdsnavnet kommer av treslaget osp. Ospedalen er en relativt ung gård. På 15- og 1600-tallet ble det vanlig å gi gårdene navn i bestemt form, Ospedalen, ikke Ospedal. Inntil omleggingen i 1923 gikk postveien/vestlandske hovedvei gjennom Ospedalen, og frem til 1825 var det folk i Ospedalen som hadde ansvaret for ferjetrafikken. På Ospedalen er våningshus, bryggerhus og uthus fra første halvdel av 1800-tallet. På Fagerheim og Nesset er det også bygninger fra samme periode. Her er også skole fra siste del av 1800-tallet. På 1900-tallet begynte bilene å komme, og mange hadde problemer med de bratte Ospedalskleivene. Den nye hovedveien (dagens E39) over Try var ferdig i 1923, og ferjestedet ble nedlagt. Vestlandske hovedvei fortsetter fra Ospedalskleivene gjennom Dyrdalen og opp til Knuden. Både i Ospedalen og Dyrdalen er det flere gamle utløer. Utløa i Dyrdalen, som ligger kloss inntil postveien, var opprinnelig et våningshus, men ble i 1896 ombygd og brukt som høyløe. Langs det gamle veifaret er det stabbesteiner, steinfundamenter for telegrafstolper og rester etter spredt bebyggelse utenom Holmen og Ospedalen. Det er også en stor stein langs veien nær Holbækstjønna, 39

42 som kalles Hvermannsrau. Det er knyttet en årlig begivenhet til minne om ferjetrafikken over Holmen, trekkferjefestivalen. Figur 4-41: Vestlandske hovedvei gjennom Dyrdalen Verdivurdering: Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst med et enhetlig bygningsmiljø og samferdselsminner som er representative for regionen. Kulturmiljøet må sees i sammenheng med kulturmiljø 25 Holmen, og utgjør til sammen et godt eksempel på epoken med både bygninger, vei og ferjeanlegg fra tallet. Verdi: Stor Figur 4-42: Ospedalen 40

43 Figur 4-43: Ospedalen og ferjestedet. Oppstigningen mot Ospedalskleivene Kulturmiljø 33 Gildertangen steinalderboplasser Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en steinalderlokalitet og to hellere. På steinalderboplassen ble det funnet flint. Kulturmiljøet er automatisk fredet. Ved Skiftebekken finnes også rester etter et gammelt sagbruk. Bare murene er igjen. Verdivurdering: Kulturmiljøet er representativt for perioden og inngår i en kontekst med tidsdybde. Boplassene må sees i sammenheng med tilsvarende boplasser på Holmen og andre steder langs fjorden. Verdi: Middels Kulturmiljø 34 Ospedalsmyra heller Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller, beliggende 350 m V for steinalderboplassene ved fjorden. Helleren er udatert, men det er rimelig å anta at også denne var i bruk i steinalderen. Helleren er automatisk fredet. Verdivurdering: Helleren er representativ for boplasser fra denne tiden og må sees i sammenheng med øvrige hellere i området. Verdi: Middels 41

44 Kulturmiljø 35 Dyrdalen heller Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller. Det ble foretatt prøvestikk ved registreringen og det ble funnet avslag av kvarts. Helleren var i bruk i steinalderen og er automatisk fredet. Verdivurdering: Helleren er representativ for boplasser fra denne tiden og må sees i sammenheng med øvrige hellere i området. Verdi: Middels Kulturmiljø 27 - Try Beskrivelse: Try (gnr 50) var en av de største gårdene i vestbygda. Navnet betyr gammel gård, av gammelnorsk tre, i dativ tryju. Her er funnet steinøks fra steinalderen. Jorden er lettdyrket, og gården ble trolig ryddet i eldre jernalder. Den har fra gammelt av vært delt i to, Auster og Vester. Grenselinja følger i hovedsak Trybekken. I gammel tid lå husene på Auster Try samlet på Tuftan, en høyde bak uthuset på bruk 6. På Vester Try lå husene samlet på Løvollen, der E39 går i dag. Her har også vært butikk og skole. Både Auster og Vester var oppdelt i flere bruk alt på 1600-tallet. Da det ble etablert postvesen i Norge på 1600-tallet, ble Try et knutepunkt for postforsendelsene. Bøndene hadde plikt til å frakte posten til nærmeste postgård, når som helst på døgnet. Det var mye klage på postgangen til postbøndene mellom Kristiansand og Mandal på den tiden. I tillegg til skipstrafikk gikk postveien om Try helt til 1770-årene. Veitraséen er tegnet på militærkart fra På Try er det mange svært gamle hus, både fra 1600-, 1700-, og 1900-tallet. Her har vært butikk i en bygning fra siste del av 1800-tallet, og her er bedehus fra begynnelsen av 1900-tallet. Figur 4-44: Vestre Try, våningshus fra 1600-tallet Figur 4-45: Vestre Try, tidligere butikk til venstre 42

45 Figur 4-46: Østre Try Figur 4-47: Bedehuset Verdivurdering: Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst med et enhetlig bygningsmiljø og samferdselsminner som er representative for regionen. Kulturmiljøet inngår i et miljø med stor tidsdybde. Det sjeldent mange ulike kulturminner samlet på ett sted, og miljøet som helhet er sjeldent og et godt eksempel på epoken. Verdi: Stor Kulturmiljø 28 Vestlandske hovedvei - Knuten Beskrivelse: Mellom 1790 og 1805 ble den gamle postveien utbedret eller bygd om til kjørevei frem til Kristiansand og deretter til Stavanger. Kjøreveien fikk da navnet Vestlandske hovedvei. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei. Veien fulgte i hovedtrekk traséen som senere riksvei 40, dagens E39, følger. Da veien ble lagt om Try i 1923, ble Knuden bygd ved Dyrdalsheia for å forsere oppstigningen her. Verdivurdering: Miljøet er godt bevart og representativt for epoken. Knuden er et arkitektonisk kunststykke av stor verdi. Verdi: Middels til stor 43

46 Figur 4-48: Vestlandske hovedvei med Knuden Kulturmiljø 36 - Husmannsplass Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en gammel husmannsplass. Kulturlandskapet inneholder tufter, rydningsrøyser og steingjerder. Radiokarbondatering viser at plassen var i bruk for et par hundre år siden. Verdivurdering: Kulturmiljøet er vanlig forekommende og av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdi: Liten På neste side følger kart med oversikt over kulturmiljøer som er verdisatt i utredningen. 44

47 45 Figur 4-49: Verdisatte kulturmiljøer i utredningen