Kommuneplanfor Tolga

Transkript

1 Kommuneplanfor Tolga Tekstdelen Utkast pr. 9. mai 2003

2 TOLGAKOMMUNE 2540 Tolga - Tlf Fax fellestjenesten@tolga.komrnune.no Tolga kommune med tæl

3 Komrnuneplan Tolga kommune Kommunep&nfor Tc#a En kommuneplan skal bestå av følgende deler: Tekstdelen med visjon, mål og strategier. Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument. Her fokuseres på de viktigste og mest sentrale utfordringer og mål. Arealdelen for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Et handlingsprogram for de nærmeste 4 årene med innsatsfelt, konkrete mål og tiltak. Planen er retningsgivende for arbeidet både i de politiske organ og kommunens administrasjon. Det forutsettes at det arbeides videre med å fremme tiltak for å nå målene og at disse skal være utgangspunktet i økonomiplan-arbeidet årsrapportering og resultatvurdering. Kommuneplanen skal ha et langsiktig perspektiv og gjelder i utgangspunktet for en periode på 10 år. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. En kommuneplan er en plan for hele lokalsarnfunnet. Oppfølging krever engasjement og innsatsvilje både fra kommune, innbyggere, lag, foreninger og næringsilv.

4 Kommuneplan Tolga kommune Utfordringer Det er ei stor utfordring for kommunen å opprettholde bosettingen på nåværende nivå (jfr. hoved-målsetting), trygge eksisterende og skape nye arbeidsplasser. Landbruksnæringa stilles overfor stadig nye utfordringer og strengere rammebetingelser. stimulere til nytenkning og optimisme er derfor viktig. Kommuneøkonomien blir stadig strammere og det forventes ikke at inntektssituasjonen vil bedres i åra framover. I trange tider, er det enda viktigere å tenke nytt og kreativt og finne nye måter å jobbe på, samtidig som man bevarer troen og optimismen for framtida. Vi må gripe tak i de muligheter og styrker vi har som lokalsamfunn og som demokrati. Vi har muligheter til å påvirke samfunnet dersom vi engasjerer oss. En kommuneplan er en plan for hele lokalsamfunnet. Planen er basert på blant annet innspill gitt i tema- og grendemøter våren Vi håper at planen kan komme til nytte, og at innbyggere, lag og foreninger, næringsliv, kommuneadministrasjon og politikere vil bruke den, og arbeide aktivt for å nå de mål som er satt. Tolga, 1. november 2003 / Ge44Vid Marit Gilleberg Ordfører Knut Sagbakken Rådmann

5 Kommuneplan Torge kommune Vijonenfor To@rot kommune 74 - kommune med Kommuneplan for Tolga har tre overordna mål: 1. Å ta vare på, utvikle og forsterke de kvaliteter og det særpreg som kjennegir Tolga kommune. Delmål 1.1 Oppvekst- og borniljø Delmål 1.2 Sentrumsutvikling Delmål 1.3 Natur- og kulturary 2. Å arbeide målbevisst for en bærekraftig utvikling. Delmål 2.1 Holdningsskapende arbeid for bærekraftig utvikling Delmål 2.2 Miljøvennlig drift av Tolga kommune Delmål 2.3 Arealdelen, arealforvaltning som virkemiddel 3 Å arbeide for å opprettholde bosettinga på nåværende nivå i hele kommunen. Delmål 3.1. Attraktiv bokommune Delmål 3.2. Næringsutvikling og landbruk Delmål 3.3. Flykninger I det følgende har vi forsøkt å konkretisere hva vi legger i disse målsettingene og hva de betyr for oss. Hvert hovedmål er delt i tre delmål som er kort beskrevet. Under overskriften "Hvordan gjør vi det?", redegjør vi for hvordan vi skal arbeide for å nå disse målene.

6 Kommuneplan Tolga kommune Hoveimg Åtavare p4 utin& o5frrsterke Lekvaliteter o cretsenn sont,romeyir T4a kommung Delmål 1.1 Oppvekst- og bomiljø Vi vil ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende barn og unge. Kvalitet på alle plan skal kjennetegne barnehage- og skoletilbudet i Tolga. Vi skal ha et godt barnehagetilbud og full barnehagedekning for alle barn over 3 år. Vi vil arbeide for at befolkningen i Tolga kommune skal ha gode og meningsfylte kultur- og fritidsaktiviteter. Nærhet til og ansvar for naturen skal vektlegges. Vi vil utvikle møteplasser og aktiviteter på tvers av generasjoner. Delmål 1.2 Sentrumsutvikling Tolga sentrum skal styrkes og framstå som en attraktiv handelsog møteplass der lokal kulturhistorie, identitet og særpreg skal vektlegges. Vi ønsker liv og aktivitet i sentrum og økt boligbygging sentrurnsnære områder. Delmål 1.3 Natur - og kulturarv Vi vil ta vare på og styrke vår lokale natur- og kulturary som en del av vår identitet og som grunnlag for trivsel og aktivitet. Vi vil sikre et utvalg kulturminner, verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer, og bruke disse verdiene til noe positivt for lokalsamfunnet.

7 Kommuneplan Tolga kommune Ifvordan gør vi det? Oppvekst- og bomiljø: Gjennom barnehager og skoler skal vi bidra til at ungene blir glade i kommunen, bygda, kulturen, naturen og de kvaliteter som særpreger Tolga kommune. liteskole og uteaktiviteter skal tillegges vekt. Vi ønsker et tett samarbeid mellom skole, foreldre og lokalsamfunn. Barnehagene og SFO skal være fleksible, og innrettet på den enkelte families behov. Kulturskole, fritidsklubb, svømmehall og aktivitetsområder for idrett og lek er viktige elementer. Attraktive sentrumsnære områder for lek, fritid og friluftsliv skal skjermes mot ny bebyggelse og inngrep og skal sikres i plan. Hovedbiblioteket gis utviklingsmulighet slik at det kan styrkes som et kompetanse-, informasjonssenter og møteplass for kommunens innbyggere. Vi vil legge vekt på tiltak som skaper felles identitet. Vi bør forsterke samarbeid på tvers av bygdegrenser, og mellom ulike miljø, for å bidra til et best mulig oppvekstmiljø. Gjennom kommunale støtteordninger skal frivillige organisasjoner og nærmiljøgrupper støttes i arbeidet med å gi barn og unge utviklende fritidstilbud. Det skal stimuleres til tiltak der ungdommen selv tar ansvar og viser initiativ. Frivillige organisasjoner oppmuntres til å gi utsatte barn og unge utviklende fritidstilbud.

8 Kommuneplan Tolga kommune Ifvorian vi clet? Sentrumsutvikling Vi vil utvikle og styrke sentrum med basis i lokal kulturhistorie, identitet og særpreg. Tolgas historie bør synliggjøres bedre. "Gata" skal styrkes gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Kultur, kvalitet, særpreg, estetikk skal tillegges vekt. Vi ønsker sentrumsnære tomter til eldre og funksjonshemmede, og et variert botilbud i sentrum. Vi vil skape og videreutvikle et trivelig sentrum med god arkitektur og trivelige uteområder der folk kan møtes. Det skal legges vekt på å styrke eksisterende næringsliv i sentrum og bidra til nyetablering.

9 Kommuneplan Toage kommune Ifvoidcm Sør vi det? Natur- og kulturary Tiltak og aktiviteter i verdifulle kulturlandskapsområderskal styres gjennom bestemmelser og retningslinjer gitt i kommuneplan, kommunedelplan eller særskilte reguleringsplaner. Dette gjelder først og fremst Vingelen, Tolga Vest og seterornrådene. God byggeskikk skal generelt tillegges vekt. Vi vil ta vare på seterlandskapet og seterbebyggelsens særegenhet og arbeide for å opprettholde aktiv og tradisjonell seterdrift. Bevisstgjøre og bruke natur- og kulturverdier også som møteplasser i naturen. Kommunen skal ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og vårt miljø.

10 Konamuneplan Tolga kommune ovea5n4l2 itsfbr TE tatekk nilisevisstpr d dæreklftiy ufrikång Holdningsskapende arbeid for bærekraftig utvikling Vi vil arbeide for ei bærekraftig utvikling der innbyggere, organisasjonsliv, næringsliv og offentlige etater er aktivt med. Bidra til større politisk engasjement lokalt for å påvirke sentrale myndigheter i forhold til ei bærekraftig utvikling. Sentralt for bærekraftige bygdesamfunn er ei framtid for landbruket i bygdene, råderett over egne ressurser, støtte til miljøvennlige tiltak og opprettholdelse av Rørosbanen.

11 Kommuneplan Tolga kommune Ifovednår2 Miljøvennlig drift av Tolga kommune Tolga kommune skal konkretisere sitt arbeid med Lokal Agenda 21. Kommunen som bedrift skal gå fram som et godt eksempel i arbeidet for ei bærekraftig utvikling, og sette seg klare mål for forbedring. Kunnskaper og holdninger har stor betydning i arbeidet med å fremme bærekraftig utvikling. Miljøbevissthet hos kommunens ansatte er avgjørende for at kommunen skal kunne nå sine miljømål. En av kommunens viktigste fremtidsrettede oppgaver er å sørge for at barn og ungdom får best mulig miljøopplæring. Arealdelen, arealforvaltning som virkemiddel Kommunen har en viktig rolle som forvaltningsmyndighet. I denne sammenheng er det særlig viktig at vi bruker myndigheten vår etter plan- og bygningsloven til en framtidsrettet og miljøvennlig arealforvaltning. Tolga kommune skal bevare sine natur- og kulturkvaliteter slik at disse kan sikres for kommende generasjoner. Gjennom arealdelen skal det legges til rette for sentrumsnære boligområder, med gangavstand til daglige gjøremål som skole, jobb og fritidsaktiviteter.

12 Kommuneplan Tolga kommune Ifvordan ijør vi det? HokIningsskapencle arbeid og bærekraftig utvikling Tolga kommune skal drive aktiv miljøinformasjon via internett, Tolga-Nytt mv. I samarbeid med lag og foreninger skal det drives holdningsaksjoner for et mer bærekraftig levesett med hovedfokus på energi, transport og handlevaner. Vi vil bidra til økt fokus på verdier, framfor materieil velstand. Økt fokus på hva den enkelte kan gjøre selv. Miljøvennlig drift av Tolga kommune Tolga kommune skal miljøsertifisere sin virksomhet, slik at bedriften setter seg klare mål for forbedring mht. bærekraft. Kommunen skal synliggjøre sin miljøbelastning og sitt miljøengasjement gjennom handlingsplaner og årsmelding. Kommunen skal fastsette Indikatorer for bærekraft og synliggjøre om utviklingen går riktig veg. Alle deler av kommunens forvaltning skal vurdere konsekvenser for miljøet i plansammenhenger, i saksbehandling og ved utføring av konkrete tiltak og arbeidsoppgaver. Det skal stilles miljøkrav til bedrifter og organisasjoner som mottar ulike former for økonomisk støtte. Styrke naturvennlig friluftsliv og fysisk fostring for å bedre folks helse og livskvalitet. Skoler og barnehager skal legge særlig vekt på å skape holdninger som ivaretar natur- og kulturarv, til fellesskapets beste. Fremme miljøbevissthet og miljøriktige handlinger i vid forstand, også i globalt perspektiv.

13 Komrnuneplan Tolga kommune Hvoro&rtyjør vi det? Arealdelen, arealforvaltning som virkemiddel Vi vil tilrettelegge for attraktive tomter i gangavstand fra skole, barnehage og ulike fritids-aktiviteter i Tolga og i Vingelen. Derigjennom gi flest mulig barn og unge muligheter til å gå til skolen, og til ulike fritidsaktiviteter Ellers styrking av kollektivakser og bosetting Tilrettelegge i bygdene. for myke trafikanter Arbeide for trygg skoleveg, gangbru i Tolga sentrum og sykkel og gangveier der det er nødvendig. Vi ønsker ei bevisst arealforvaltning gjennom aktiv bruk av temakart for vilt, naturtypekart, kulturminner og kulturlandskap, friluftsliv med flere som grunnlag 4p for behandling av ulike saker og inngrep. Inngrep skal styres til områder med minst mulig konflikter. Vi vil unngå inngrep i urorte og villmarkspregede områder. Muligheter til stillhet og ro er et gode vi bør ta vare på. Rettighetshavere bør utfordres til å diskutere framtidig arealforvaltning og næringsutvikfing til fellesskapets beste. Kommunen bør stille krav til slikt samarbeid, før blant annet nye hytteområder tas inn. Bevisst styring av fritidsbebyggelse etter overordnet plan, prinsipper og retningslinjer. 8. klasse Tolga skole: "Vi ønsker ei motorvei, Rørosbanen må bestå Så slipper vi å gå."

14 Komrnuneplan Tolga kommune Hovednull3 ardekkfir å oppretl~ dosettinga på nåvanndè m»å i 4e4 kommunen 3.1 Attraktiv bokommune Vi ønsker at Tolga kommune skal framstå som en attraktiv bokommune. Det er et mål å øke tilflytting, spesielt av barnefamilfer og yngre personer i etableringsfasen. Derfor må vi legge forholdene til rette slik at det blir attraktivt for disse å flytte til Tolga kommune. Vi ønsker økt bygging av boliger, og god utnytting av eksisterende bygningsmasse. 3.2 Næringsutvikling og landbruk Vi vil arbeide for å opprettholde, utvikle og styrke næringslivet kommunen, der tilrettelegging overfor kvinner og ungdom har spesiell prioritet. Utviklingsarbeid innen og i tilknytning til landbruket er en sentral del av dette. Vi vil arbeide for at det skapes flere sikre og meningsfylte arbeidsplasser, og arbeide for et mer allsidig arbeids- og næringsliv. Vi ønsker å bidra til at det gror fram flere grondere. Vi ønsker å opprettholde bosetting og drift av jord- og skogareal på samme antall landbrukselendommer som i dag. Vi vil stimulere til å opprettholde sysselsettingen i jord- og skogbruk. Legge forholdene til rette for et fortsatt sterkt og bærekrattig landbruk. 3.3 Flyktninger Vi ønsker å ha en bevisst flyktningepolitikk, og styrke arbeidet med integrering.

15 Kommuneplan Tolga kommune Ifvor4n gjør det? Attraktiv bokommune Gjøre kommunen bedre kjent som en god bokommune. Aktivt markedsføre kommunen utad. Det skal legges til rette for attraktive og alternative boligområder i sentrum og i sentrumsnære områder av Tolga, med gangavstand til daglige gjøremål. Det skal gis muligheter tu boligbygging både på øst og vestsiden av Glåma. Fortetting i Gata. For å styrke kommunen som bokommune i et regionalt arbeidsmarked skal det tilbys alternative muligheter til å bygge bolig i kommunen, også spredt boligbygging. Det skal likevel legges vekt på å styrke bygdene, etablerte boligområder og kollektivakser. 1østre deler av kommunen vil man åpne for muligheten til større tomter for å stimulere til økt bosetting. Kommunen bør oppmuntre private entreprenører til å bygge rimelige og sentralt beliggende førstehjemsboliger for unge i etableringsfasen. Legge til rette for, samt motivere til økt utbygging av utleieboliger i privat regi. Bredbånd. Tilnærmet full barnehagedekning skal tilstrebes som grunnlag for tilflytting av barnefamilier.

16 Kommuneplan Torga kommune Ifvordan gør vi det? Næringsutvikling og landbruk Det skal drives aktiv markedsføring med sikte på ny næringsvirksomhet. Kommunen skal framstå som en attraktiv kommune for bedriftsetablerere. Rask tilrettelegging for etablerere mht. arealer. Klargjøre arealpolitikk. Tilrettelegging av næringsarealer er en forutsetning for en positiv utvikling av næringslivet. Spesielt viktige områder vil framgå av sektorkart. Dersom areal ikke kommer i konflikt med viktige særinteresser, natur, friluftsliv, idrett eller kulturverninteresser, bør omdisponering kunne skje raskt. Støtte opp om nyetablerere gjennom positiv oppbacking, tilskuddsordninger med videre. Bygdemobilisering for å ta vare på de som forsøker å tenke nytt og kreativt. Stimulere til positiv tenkning i bygdesamfunnene. Som innbyggere må vi ta sjølstendig ansvar for den bygda vi bor i, og se muligheter framfor begrensninger.

17 Kommuneplan Tolga kommune Ifvonlan Sør vi det? Sørge for at eksisterende næringsvirksornheter har utvidelsesmuligheter med henhold til areal. Bidra til nytenkning og utvikling i landbruket Satsing på miljøvennlig og økologisk drift, utvikle nisjeprodukter basert på lokale ressurser. Styrke satsingen på næringsmiddelindustrien der lokal mat står i fokus. økt samarbeid om utrnarksressurser og næringsutvikling i utmark. Utnytte det store potensialet som finnes i eksisterende husvære (seterhus, buer med videre). Flyktninger Integrering i lokalsamfunnet er viktig. Arbeide for at flyktninger får en hverdag som folk flest med tilbud om barnehageplass, skole, språkopplæring, fritidstilbud og muligheter for jobb. Sørge for å ha boliger for å kunne ta imot flyktninger og tilstrekkelig oppfølging for at de raskest mulig blir en del av lokalsamfunnet.

18 Kommuneplan Tolga kommune To4n kommune som organisasjon Generelt Ved effektiv ressursbruk, tilby tjenester som i kvalitet og innhold tilfredsstiller innbyggernes grunnleggende behov. Være en organisasjon som er bruker- og serviceorientert. Være en pådriver i samfunnsutviklingen. Være en attraktiv arbeidsgiver. Vi skal ta vare på egne ansatte, og samtidig sikre god rekruttering i fremtiden. Drive aktiv informasjon. Være en pådriver i regionalt samarbeid. Strategier Tolga kommune skal profilere seg som et godt og utfordrende sted å arbeide. Tolga kommune skal være en positiv organisasjon, der vi tar vare på hverandre og gir aktiv tilbakemelding på den jobb som utføres. Økt regionalt samarbeid. Kommunen bør videreføre og ta nye initiativ for samarbeid innen regionen også hva angår lønn, kompetanseoppbygging, deling av særskilt personell og samarbeid over kommunegrensene for mulig felles løsning av kommunale oppgaver. Økt samarbeid mellom de ulike aktører i lokalsamfunnet (lag, foreninger, næringsliv). Klarere skiller på hva som er kommunens oppgaver og hva den enkelte innbygger bør gjøre selv. Større ansvar for den enkeite. ølos set kommune Helmark Kustiansand

19 Kommunal planstrategi for Tolga kommune ;91;11;:/" If ; «t..er 4:10 Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 1

20 Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn s Lovgrunnlaget s Prosessen s Nasjonale føringer og regionale rammer s. 4 Sentrale fakta og utviklingstrekk i Tolga kommune s Hva seier kommunebarometeret om Tolga kommune? s Hva seier brukerne? s Hva sier de ansatte? s Folketallsutviklingen s Befolkningsprognose s Folkehelse s Levekår s Arbeid og inntekt s Demokrati s Kjønnslikestilling s Kommuneøkonomi s Bærekraft s Bærekraftig utvikling s. 13 Analyse s Fokusområder utfordringer og muligheter s Sentrale og viktige spørsmål for Tolga kommune s. 15 Planbehov for perioden s Kort om dagens kommuneplan s Utkast til planrullering s. 17 Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 2

21 Tolga kommune kommune med tæl 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Lovgrunnlaget Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, uta rbeide og vedta en kommunal planstrategi (pbl 10-1). Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunenes strategiske valg knyttet mot samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, rniljøutfordringer, de ulike områders virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging, men har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot en kommunal planstrategi. I følge plan og bygningsloven skal forslag til vedtak av kommunal planstrategi legges ut til offentlig høring i minst 30 dager før endelig behandling. Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Plan- og bygningsloven sier at kommunestyret skal vedta en planstrategi minst en gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien er et verktøy for det nye kommunestyret til å vurdere og å ta stilling til om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis på bakgrunn av de utfordringene kommunen har. Planstrategien kan også ta opp kommunens øvrige planlegging i kommunestyreperioden om kommunen ønsker det. Kommunestyret kan da ta stilling til igangsettelse av nye planoppgaver, revidering av gjeldende planer, videreføring av gjeldende planer eller at gjeldende planer skal oppheves. Planstrategi er ikke en plan. Planstrategien kan likevel brukes til å drøfte strategiske valg og utfordringene knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, forholdet til nasjonale forventninger m.m. Nye mål og strategier for kommunen vedtas ikke i kommunal planstrategi, men i kommuneplanen når den revideres. Planstrategien skal ta stilling til kommunens planbehov. Planbehovene som prioriteres skal svare på utfordringene som trekkes fram i planstrategiarbeidet. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 3

22 1.2 Prosess Arbeidet med kommunal planstrategi startet formelt opp som en del av politikeropplæringen høsten Framdriften og formålet med arbeidet er det redegjort for i formannskapet og kommunestyret. Alle virksomheter har indirekte kommet med sin innspill gjennom utfordringsnotat som en sentral del i arbeidet med budsjett 2013 og økonomiplan og handlingsprogram Forslag til kommunal planstrategi ble i K-sak 95/12 vedtatt lagt ut på høring. Høringsinnspill er innarbeidet i dette endelige utkast til planstrategi for Tolga kommune Nasjonal føringer og regionale rammer Nasjonale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er formulert 66 forventninger som er ordnet under 6 ulike tema. Temaene er som følger: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det forventes at kommunene i sine planer og i sitt arbeid bidrar til at nasjonal politikk blir gjennomført. Utkastet til planstrategi for Tolga kommune tar opp i seg de nasjonale forventninger og føringer som er gitt. Regionale rammer Det finnes planer og pågår andre planprosesser ellers i både Hedmark og regionen som påvirker og har innvirkning på Tolga. Noen av de viktigste pr i dag synes å være følgende: Regional planstrategi for Hedmark Regional samferdselsplan for Hedmark Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk Næringsplan for Fjellregionen Regionalpolitisk arealstrategi for felles fjellområde i Sør-Trøndelag og Hedmark Regionplan for Røros Bergstad og Circumferensen I planstrategien for Hedmark er følge hovedtemaer som skal prioriteres videre i regional planlegging: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Attraktivitet Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 4

23 Tolga kommune kommune med tæl - Energi og klima Fylkestinget i Hedmark vedtok 18. september 2012 Regional planstrategi for Hedmark. Regional planstrategi skal som styringsverktøy danne grunnlag for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid spesielt på de fire hovedområdene kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, klima, energi og naturressurser og attraktivitet, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylketinget regionalplanstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning. Fylkestinget ber fylkesrådet i samarbeid med Oppland fylkeskommune om å konkretisere Innlandsoffensiven og lage en handlingsplan som bidrar til å realisere intensjonene og hovedsatsingsområdene i fylkenes planstrategier. II Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 5

24 2. Sentrale fakta og utviklingstrekk i Tolga kommune De viktigste vurderingskriteriene for et lokalsamfunns tilstand, er hvordan dets befolkning har det med hensyn på faktorer som demografi, helse, inntekt og andre levekår. Tall og statistikk gir oftest mest innsikt når en kan se utviklingen over tid og når en kan sammenligne egne tall med andre, 2.1 Hva sier Kommunebarometeret om Tolga kommune? Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 108 sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen For Tolga er tallene som følger for 2012, sammenligning med 2011 medtatt: Område Plasserin 2013Plasserin 2012Karakter 2013 Karakter 2012 Grunnskole ,0 5,8 Pleie og omsorg ,5 4,1 Barnevern ,7 2,5 Bamehage ,5 3,9 Helse ,5 4,3 Sosialhjelp ,4 5,8 Kultur ,7 4,9 Økonomi ,6 4,5 Enhetskostnader ,6 4,7 Nænniljøog klima ,8 5,9 Saksbehandhng ,2 4,4 Vann og avløp ,0 3,7 Bmkerperspektivet ,9 3,7 Ser man på Tolga kommunes totale plassering etter justering for inntektsnivå er den som følger: År Plassering I fylket samlet kommun 111 a Hva betyr karakterene? Nøkkeltallene er delt inn i skalaen 6 (best) til 1 (dårligst). Deretter har man delt kommunene i seks like store grupper, og gitt dem karakteren 6 (den beste sjettedelen) til 1 (den dårligste sjettedelen). I noen tilfeller, spesielt hva gjelder indikator for brukerundersøkelser, er det bare gitt karakter 6 (har hatt undersøkelse/har system for dette) og 1 (har ikke). På grunn av Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 6

25 Tolga kommune - kommune med tæl avrunding og at en del kommuner har samme resultat er det marginalt flere gode enn dårlige karakterer. Alle kommuner har noen gode og noen dårlige plasseringer. Tolga har en tendens til å ha flere gode enn dårlige nøkkeltall, og det gir en plassering veldig god plassering totalt. Spesielt bra scorer Tolga på grunnskole. Men det er også en positiv utvikling på høyt vektede områder som pleie og omsorg og barnehage. Det kun barnevern som virkelig trekker ned. Det scorers også veldig bra på område som kultur og nærmiljø og klima. Men disse områdene blir ikke vektet like høyt som områdene nevnt over. 2.2 Hva sier brukerne? Tolga kommune kjører jevnlig ulike typer brukerundersøkelser for å kunne måle brukernes fornøyd og kunne ha mulighet til å kunne bruke tilbakemeldingene til å tilpasse tjenestene. Jevnt over er brukerne av kommunens tjenestetilbud veldig fornøyd. 2.3 Hva sier de ansatte? Tolga kommune kjører medarbeiderundersøkelser hvert 2 år. Det er et viktig verktøy for å ta temperaturen på egen organisasjon. Tolga kommune har i 2012 gjennomført medarbeiderundersøkelse. Det generelle inntrykket her er at Tolga kommune har medarbeidere som er veldig fornøyde og stolte av arbeidsplassen sin. Tolga kommune har i 2012 hatt en meget positiv utvikling i sitt nærvær. Nærværet i 2012 er på 94,8. Nærværet har sammenlignet med 2011 Økt med 1,7 %. Det innebærer ca. 2 årsverk. 2.4 Folketallsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet fra 2006 til Foiketallet er målt pr 1. januar i alle årene. I perioden 1. januar 2005 til 1. januar 2013 har folketallet i Tolga kommune hatt en nedgang på 74 personer. Bortsett fra 2010 til 2011 og at dette er samme folketall i 2012 og 2013 har Tolga i hele perioden hatt en negativ utvikling i folketallet. Netto fraflyttingen er høyere enn fødselsunderskuddet i perioden Folkentengde i alt Kvinner Menn år k år år år år o over Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 7

26 2.5 Befolkningsprognose 0-5 år Endrin % 1% 6-12 k % k % k % k % k % % Totalt % SSBsmiddelprognose viser en befolkningsøkning for Tolga fram mot 2025 på 3,5 %. Dette er ingen stor økning, men den må oppfattes som positiv. Ut fra tallene kan man lese blant annet følgende: - Den er en veldig positiv utvikling i aldersgrupper 0-12 år. - Det er en stor nedgang i elevtallet i ungdomskolen år. Det samme gjelder for aldersgruppen år. - Arbeidsstyrken år øker noe. - Det er sterk økning i antall pensjonister i alderen år, 40 % - Antall over 80 år synker litt. Det er viktig å påminne om at dette er basert på prognoser ikke realiteter. 2.6 Folkehelse: Folkehelseperspektivet er ikke diskutert spesielt i planstrategien. Det er et mål om at dette skal ligge som en integrert del av alt det kommunen bedriver. Det kommer også i tiden framover til å bli satt økt fokus på det. Tolga kommune har ansatt folkehelsekoordinator i 100 %. Denne er plassert i rådmannens stab. Dette for å synliggjøre at dette er et sektorovergripende ansvar. Tolga kommune kommer til å løfte fram folkehelsearbeid som et sentralt element når man starter med rulleringen av kommuneplanen. Tolga kommune har et mål om å løfte folkehelsearbeidet til å bli et verdivalg, og som en sentral del av kommunens omdømmebygging. Ser man på Tolga kommunes folkehelseprofil for 2012 utarbeidet av Folkehelseinstituttet viser den flere gode enn dårlige scor. Det er forebyggingspotensiale som er vektlagt i folkehelseprofilen. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 8

27 Tolga kommune - kommune med tæl 2.7 Levekår Levekårindeksen gir et samlet uttrykk for de sosiale kjennetegnene for kommunens befolkning. Tolga kommune hadde i 2008 en levekårsindeks på 3,3. Det plasserer Tolga som nr 59 i landet. Dette er best i Hedmark. Kommunene i Nord-Østerdal kommer generelt best ut av kommunene i Hedmark. Tolga har meget gode scor på utføretrygd, attføring og arbeidsledighet. Det vil si at disse tallene er lave i Tolga. Fra 2009 har SSB valgt og ikke pubilisere levekårsindeksen på grunn av en del metodiske utfordringer. 2.8 Arbeid og inntekt TolgaHedmark Norge Sysselsatte år med bosted i kommunen. Prosent av befolkningen 71 Menn 72 Kvinner 69 Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent 1,0 Menn 1,6 Kvinner 0, ,8 2,7 3,5 3,2 2,1 2,2 Netto innpendling til Tolga Andel uførepensjonister år Prosent 6,9 12,0 8,9 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 9

28 Primær 23,4 6,4 3,0 Sekundær 23,9 19,2 19,9 Tertiær 50,6 73,9 76,6 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 30,4 35,3 29,6 Privat sektor og offentlige foretak 69,6 64,7 70,4 Yrkesdeltakelsen i Tolga ligger på snittet for landet, men noe høyere enn snittet i Hedmark. Det er lav arbeidsledighet i Tolga. Det er også gledelig at andel utfører ligger lavt, og langt under både snittet for fylket og landet for øvrig. Gjennomsnittsinntekten i Tolga er lav sammenlignet både med snittet i Hedmark og ikke minst landet for øvrig. Som det fremkommer av tabellen er primærnæringen meget viktig for Tolga. Den er marginal for landet og tilnærmet også for Hedmark. For Tolga er den meget sentral. 2.9 Demokrati Tolga Hedmark Nor e Val deltakelse Som tabellen viser ligger valgdeltakelsen i Tolga godt over både fylket og landet Kjønnslikestilling Om indeksen Å lage en indeks for å måle kjønnslikestilling innebærer å ta flere valg, både med tanke på hvilke indikatorer som skal inngå i indeksen, og hvordan disse skal settes sammen. Likestilling mellom kvinner og menn er en kompleks virkelighet, og ikke alle forskjeller mellom kjønn lar seg beskrive med statistikk. Hva vi måler, er også avhengig av hvilke forhold det finnes god statistikk over. Indeksen for kjønnslikestilling i kommunene er således bare én av flere mulige måter å måle likestilling på. En indeks er et samlemål som forenkler data, og som gjør det lettere å måle et komplekst og sammensatt fenomen, slik som likestilling. Indeks for kjønnslikestilling i kommunene er satt sammen av tolv ulike indikatorer som på hver sin måte måler dimensjoner ved likestillingen mellom kjønnene i kommunene. Dette gjør det mulig å sammenlikne kommuner med hensyn til likestilling. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 10

29 Indeksen måles mellom 0 og 1. Der 1 er mest likestilt og 0 minst likestilt. For 2010 hadde Tolga kommune en scor på 0,759. Det plasserer kommunen inn under gruppen "Mest likestilte kommune". Indeksen ligger mellom 0, 700 0, Kommuneøkonomi Selv om kommunal planstrategi først og fremst handler om å drøfte strategiske valg, vurdere planleggingsbehov og prioritere planoppgaver er det allikevel viktig å gi en oversikt over kommunens økonomi og tjenestetilbud. Dette for at disse faktorene er blant de viktigste rammebetingelsene i forhold til å påvirke egen samfunnsutvikling. Kommuneøkonomi Tolga Hedmark Norge Frie inntekter per innb. Kroner Brutto utgifter fordelt på sektor. Prosent Administrasjon 11,4 7,8 6,9 Barnehage 8,2 9,4 11,6 Grunnskole 21,6 20,7 21,2 Pleieog omsorg 22,4 31,1 26,4 Kommunehelse 6,5 3,9 3,7 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2,2 2,4 2,0 Netto lånegjeld per innb. Kroner Statlige rammeoverføringer som andel av brutto driftsinntekter. Prosent 44,8 29,4 19,2 Salgs-og leieinntekter i kommunen i prosent av driftsinntektene 13,9 13,2 12,8 Tall hentet fra 2009/2011 Tolga kommunes frie inntekter ligger en del over snittet i både Hedmark og landet. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 11

30 Kommunen bruker mindre både barnehage og pleie og omsorg enn både snittet i fylket og for landet. På landssnitt for skole, og over både områdene administrasjon og kommunehelse. Tolgas lånegjeld pr innbygger ligger noe over både landssnittet og snittet for kommunene i Hedmark. Lånegjelden har godt ned de to siste årene, mens den både for landet og kommunene i Hedmark i snitt har økt Bærekraft Vista Analyse har på oppdrag fra NHO gjennomført en undersøkelse som tar for seg kommuners bærekraft og evne til vekts. Indikatorene det måles på er: Arbeidsmarkedet Kompetanse Demografi økonomi Norske kommuner møter noen felles utfordringer som påvirker utviklingen i både privat og kommunal sektor. Det gjelder både i forhold til demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbudet. Dette skaper igjen utfordringer i forhold til fremtidig ressursbehov. De indikatorene det er sette på i denne rapporten er sentrale i forhold å skape grunnlag for vekstkraftig utvikling. Med dette menes en positiv utvikling innen næringsvirksomhet og bosetting. Litt mer utdypende kan det sies følgende om de fire indikatorene det er målt på: Arbeidsmarked: en forutsetning for vekst og verdiskapning er at innbyggerne er sysselsatt og deltar i arbeidslivet. Der en større andel av den yrkesaktive befolkningen mottar permanente stønadsordninger som uføretrygd, vil arbeidskraftpotensialet være mindre. Demografi: Kommuner med befolkningsvekst og en jevn aldersprofil vil være bedre skodd for fremtiden enn kommuner med fraflytting og en stor andel i de aldre aldersgruppene. Dagens befolkningsstruktur og flyttemønster er med på å legge grunnlaget for framtidens aldersfordeling. Kompetanse: Kompetanse i lokalsamfunnet er en viktig faktor for kvaliteten i tjenestetilbudet og næringslivets konkurranseevne. økonomi: Kommuners inntekter består av inntekter fra egen virksomhet, kommunale skatter og avgifter og statlige overføringer. Kommuner som i størst mulig grad får dekket utgiftene fra et variert lokalt skattegrunnlag og egne inntekter, vil ha et større lokalt handlingsrom til å foreta egne prioriteringer. Den private kjøpekraften og kommunenes gjeldssituasjon kan også påvirke framtidig utvikling. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 12

31 Tolga kommer godt ut både når det gjelder arbeidsmarkedet og kompetanse og dels også demografi. Tolga er blant kommunene i landet med lavest arbeidsledighet, høyest utdanningsgrad, og færrest antall uføre. Fra 2007 til 2011 er Tolga den kommunen i landet som har klatret flest plasser. Fra en plass som nr. 227 i 2007 til nr. 101 i Det er gledelig å konstatere at Tolga kommunes bærekraft må anes som god og ikke minst at den er sterkt økende Bærekraftig utvikling Allerede i 2003 satte Tolga kommune bærekraftig utvikling som en av tre overordna mål i kommuneplanens samfunnsdel, med følgende tre hovedmål: Holdningsskapende arbeid for bærekraftig utvikling Miljøvennlig drift av Tolga kommune Arealdelen, arealforvaltning som virkemiddel Tolga er en stor landbrukskommune og ledende i hele landet innen økologisk landbruk. Det er en krevende oppgave å balansere bærekraft utvikling og vilje vekst og utvikling. Tolga har ganske omfattende både vernestatus og verdensarvstatus. Bærekraftig utvikling har ikke blitt mindre viktig siden Snarer ser man konsekvenser globalt som gjør at dette nå må settes på dagsorden på en helt annen måte. Tolga kommune har nå 10 års erfaring med dette som en sentral føring. Dette vil bli viktig inn i jobbingen med rulleringen av kommuneplanen. Dette gjelder både i forhold til samfunnsdelen og arealdelen. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 13

32 3. Analyse 3.1 Fokusområder utfordringer og muligheter Det skrives kort noe om de utfordringene og mulighetene man ser at Tolga kommune har. Det er lagt vekt på utfordringer og muligheter som er generelle og ikke virksomhetsspesifikke. Fokusområder Utfordringer Ledelse Ha tilstrekkelig og oppdatert kompetanse i forhold til å spille virksomhetene gode. Utviklingsarbeid Finne rett nivå på hva som er kommunes ansvar, når er vi støttespiller og hvor vi er samarbeids art. Sunn økonomi Balansere drift og investeringer på en bærekraftig måte. Kompetanse- Avsette midler til utvikling kompetanseutvilding som et helt sentralt strategisk virkemiddel Medarbeiderskap. Følge opp kursingen som er gjort og legge inn dette som en naturlig del av kommunens drift. Rekruttering Greie å rekruttere kompetent arbeidskraft både på kort og lang sikt. Tjenesteutvikling Ha fokus på at kommunens tjenester skal videreutvildes i tråd med både den samf-unnsmessige og teknologiske utvildingen Samhandling Tolga inngår i mange ulike samhandlingskonstellasjoner med andre kommuner, nå kommer også samhandlingsreformen. Det å aystemme hva man skal samarbeide og samhandle om vil være veldig viktig både i forhold til tjenestetilbudet, rekruttering, økonomi og demokrati. Integrering og Tolga tar imot et forholdsvis stort inldudering antall flyktninger og det kommer arbeidsinnvandrere. Det er viktig å greie å inkludere disse i bamehager og skoler, og kanskje ikke minst i arbeidslivet og i den sosiale svære. Mulig løsning på utfordrin en Fokus på kompetanse og det å ha tid til å jobbe med de rette tingene. Skape en politisk forankring og konsensus Fornuftig og realistisk drift og et investeringsnivå kommunen har bærekraft til å tåle. Do it. Settes dette i system og innføre dette som en del av kommunes s sverktø. Holdninger og vilje til å satse på god arbeidsgiver og personal-politildc. Skape en kultur i forhold til at dette er en helt sentral og integrert del av kommunens gjøren og laden. Skape et klima og ha arenaer for en kontinuerlig diskusjon av man skal samarbeide om, i hvilken form, til hvilken kvalitet og til hvilken pris. Sette av ressurser i skole og bamehage, skape jobbinvolvering og ha raushet og arenaer hvor inkludering kan skje. Eventuell konsekvenser av ikke å 'ore noe Ikke sette virksomhetene i stand til å utføre sine oppgaver på en god måte. Vi greier ikke å gjøre de rette valg og beslutninger i dette viktige arbeidet. Økonomisk uføre med alt det innebærer både i forhold til drift, innbyggere og ansatte. Dårligere tjenester over tid, vanskeligere å rekruttere folk og beholde de vi ha. Vi har brukt tid og ressurser til lite strategisk nytte Greier ikke å rekruttere og beholde rett kompetanse må dårlige tjenester og omdømme som resultat. Man evner ikke å fylle de krav og forventinger som er til tjenestene som skal leveres. Finner man ikke den rette balansen og de rette samarbeidspartnere vil det svekke mulighetene til å gi gode tjenester, rekruttere og ha økonomi til å levere lovpålagt oppgaver Lykke man ikke med dette kan dette skape integrering og inkludering på de ulike arenaer dette både skape frustrasjon og konflikter. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 14

33 Bosetting og boligbygging Fritidsbebyggelse Tolga har ikke et spesielt høyt antall hytter og fritidsboliger. Det ligger her et potensiale for vekts. Veksten må også her underlegges helthetlig jobbing og forvaltning. Det må balanseres interesser innen spesielt landbruk, kultunninneforvaltning o ulike t e vernestatuser. Næringsutvikling Et bærehaftig næringsliv er viktig og sentralt for vekst og utvikling. Kommunen har en rolle som planmyndighet i forhold til å legge forholdene til rette. Det må sees på behov for arealer både for industri, forretninger og tjenesteyting. Tilgangpå råvarer Tilgang på grus og råvarer er viktig er viktig for både vekst og utvikling. Det er viktig at dette også er underlagt gode og helhetlige planverk. Energiprodnksjon Tolga står muligens ovenfor en stor kraftutbygging i Glomma. Kommunen bør også ta stilling til eventuelle spørsmål rundt småkraft og vindkraft. Kultunninner og miljøer Tolga kommune har i dag ikke et godt nok fungerende boligmarked. Eventuelle ny boligområder må også balanseres i forhold til andre interesser som kulturlandskap, bygningsmiljø og en helhetlig arealforvaltning. Tolga er en del av verdensarven, Vingelen er Nasjonalparklandsby, det er andre vernestatuser og man har et ganske unikt både kulturlandskap og bygningsmiljø mange steder i kommunen. Godt planverk er en nøkkel. Et annet blir å en kombinasjon å definere hva er et kommunalt ansvar og liggende og hva kan man få til i samspill med private. Lykkes man med å balansere vekst og ivaretakelse av andre interesser og kvaliteter har man stor muligheter til å lykkes. Et fungerende planverk er et viktig virkemiddel. Det samme kan sies om at kommunalt og regionalt kompetanse og virkemiddelapparat som både kan handle og samhandle ut fra de behov som måtte eksistere. Viktig for vekst og utvikling. Masseuttak og drift medfører også kryssende interesser. Et godt og helthetlig planverk er sentralt virkemiddel. En helhet plan og bevissthet rundt energiproduksjon vil være et viktig virkemiddel for å håndtere slik viktige s ørsmål. Alle disse elementene utgjør både en stor verdi og er et stort aktivum for kommunen. Det å balansere bruk og vern, fonnidling og forvaltning er nøkkelen for å lykkes. Veksten og muligheten til dette vil hemmes om man ikke lykkes i å skape et mer fungerende og dynamisk boligmarked. Arealmessige må man også greie å balansere vekst og det å ivareta kvalitetene i kulturlandskapet og noen steder det særegne b 'n smiføet. Det å få til en utvikling er viktig, men denne må kunne være balansert. Vekst innen dette området som ildceer vekten mot andre kvaliteter, verdier og interesser er mer skadeli enn in en vekst. Uten et planverk som eksisterer eller raskt kan komme på banen vil være veldig hemmende. Det samme kan sies om at fungerende virkemiddelapparat. Uten disse to faktorene er neppe mulig å se for seg Tolga som noe attraktiv lass å etablere seg. Ut både gode planer og tilgang vil det hemme vekst og komme føre til konflikter. Ut plan og bevissthet kan man bli drevet fra skanse til skanse i slik krevende og ofte konfliktfylte spørsmål. Man må lykkes med dette arbeidet. Tolga kommune er forvalter av stor verdier med både lokal og nasjonal interesse. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 15

34 Utfordringene Tolga kommune synes å stå ovenfor handler mye om å kunne rekruttere kompetent personell og kunne holde på dem man har. God personalpolitikk og det å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver blir framover helt sentralt. Lønnsforskjellene mellom kommuner vil ikke være avgjørende store. Det blir viktig å skape en kultur for at de som jobber i Tolga kommune er de som skaper en forskjell og at hver enkelt er unikt og betyr en forskjell. Det som fremstår som store og reelle utfordringer er nedgang i antall barn i barnehager og elever i grunnskolen, samtidig som det blir flere antall eldre med de behov det skaper. Over tid betyr dette at ressurser tas fra framtiden og overføres til fortiden. 3.2 Sentrale og viktige spørsmål for Tolga kommune - Hva skal til for å bli en attraktiv bokommune? Hvordan få til økt boligbygging og det å utvikle et mer robust boligmarked? Tilrettelegge for næringsutvikling? Utvikle ytterligere vekst innen landbruket, men spesielt vekt på potensialet innen nisjeforedling? Utvikle Tolga som ett nasjonalt kompetanse og kraftsenter innen økologisk landbruk og matproduksjon? Hvordan forvalte statusene som en del av verdensarven og nasjonalparklandsby? Hvordan håndtere ønske om vekst og utvikling og det å balansere restriksjoner gjennom ulike vernestatus? Hvordan skape flest mulige positive ringvirkninger gjennom en mulig kraftutbygging i Glomma? Hvordan utvikle turismen gjennom både tilrettelegging og opplevelse av kommunens unike kvaliteter som levende bygder, velpleiede kulturlandskap og verdier så viktig at de står på verdensarvlista? Hva skal til for å få økt tilflytting? Hvordan bevare og utvikle den enorme dugnadsånden som kanskje er den dypeste folkesjela i Tolga-samfunnet? Drive strategisk omdømmebygging basert på de kvaliteter og verdier vi ønsker å stå inn for og bygge og utvikle samfunnet på, finne en unik posisjon? Nivået og omfanget på regional samarbeid og samhandling Integrering og inkludering Folkehelsearbeid som verdivalg og satsingsområde? Kulturminner og kulturmiljøer som ressurs? - Forholdet mellom landbruk, utvikling og LNF Tolga ligger i det som kalles Fjellregionen på grensa mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. Ligger midt mellom regionsenteret Tynset og bergstaden Røros. Kommunen har hatt et svakt minkende folketall, men prognoser ser ut til å dette kan bremse eller faktisk snu litt. Tolga er fra 2010 en del av den utvidede verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 16

35 Planbehov for perioden kort om dagens kommuneplan Tolga kommune har en kommuneplan, samfunnsdel som ble vedtatt i 2003 og er gjeldende fram til Kommunen ser at det er viktig at denne revideres i sin helhet. Det samme gjelder med kommuneplanens arealdel som ble utarbeidet med sammen med Os kommune i Man ser at samfunnsdelen i kommuneplanen fortsatt har mål og delmål som vil bli sentral i en ny kommuneplan. Samtidig ser man også at det er element, utfordringer for dagens i dag og ikke minst i forhold til hvor man vil de neste 10 årene som ikke ligger i kommuneplanens samfunnsdel. I dagens plan er følgende angitt: Visjon: Tolgo kommune med tæl. Overordnede mål: Å ta vare på, utvikle og forsterke de kvaliteter og det særpreg som kjennegir Tolga kommune Delmål: 1.1 Oppvekst og bomiljø 1.2 Sentrumsutvikling 1.3 Natur- og kulturary Å arbeide målbevisst for en bærekraftig utvikling 2.1 Holdningsskapende arbeid for bærekraftig utvikling 2.2 Miljøvennlig drift av Tolga kommune 2.3 Areadelen, arealforvaltning som virkemiddel Å arbeide for å opprettholde bosettinga på nåværende nivå i hele kommunen 3.1 Attraktiv bokommune 3.2 Næringsutvikling og landbruk 3.3 Flyktninger Planen er retningsgivende for arbeidet både i de politiske organ og kommunens administrasjon. Tiltak og mål i økonomiplanen og årsbudsjettet skal speile det som er trukket opp som mål i kommuneplanen. I kommuneplanens arealdel som ble utarbeidet med os kommune i 2008 ser man også nye behov og utfordringer. Det går både i forhold til nye vernestatus, verdensarvstatus og behov som er del av den generelle samfunnsutviklingen. Dette kan gjelder både i forhold til boligbygging, fritidsboliger og næringsareal. Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 17

36 4.2 Eksisterendeplanermed forslag på rulleringi perioden Plandokument Sist behandlet Kommune lan Samfunnsdel 2003 X Arealdel 2008 X Buds'ett X X X Økonomi lan o handlin s ro am X X X Kommunedel laner Komrnunedel lan for Eidsmoen 2000 Kommunedel lan Tol a 2008 Kommunedel lan Vin elen 2008 Kommunedel lan Hodalen nord 2008 Reguleringsplan for Vingelen sentrum 2009 Re lerin s lan Løkkehjelen 2011 Re lerin s lan Tol a bru 2012 Klima og ener ' lan 2010 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Tema laner/sekto laner Arki lan 2005 Beredska s lan 2012 Bibliote lan 2010 Handlin s lan 2011 Infotmas'ons lan/kommunikas'ons lan 2011 X Markedsførin s lan 2005 Plattform for o vekst o lærin 2009 X Rehabiliterin s- o habiliterin s lan 2009 Strategiplan for mottak og integrering 2008 av innvandrere i Tol a kommune Beredskapsplan for helse- og 2005 sosialf enesten Smittevemplan 2005 Plan for mil'ørettet helsevem 2009 Kulturminn lan N X Andre laner Forvaltnings lan for Londalen 2003 Forvaltnin s lan for Ma ildalen 2003 Regionplan for Røros bergstad og 2011 eirumferensen Planoversikten er ikke uttømmende. Det legges ikke opp til å spesifisere når alle planene eventuelt skal rulleres. Det sentrale for Tolga kommune i perioden blir å få rullert Kommunalplanstrategi for Tolgakommune Side18

37 kommuneplanen. Det vil si både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Disse vil danne grunnlag og gi sentrale føringer i forhold til hvordan og når andre planer skal rulleres. Tolga kommune jobber mot å styrke sin egen planfaglige kompetanse som et ledd i å kunne gjennomføre planstrategien og de rulleringene som skal skje. Det er også viktig forhold at plantenkning skal gjennomsyre alt vi gjør. ". Kommunal planstrategi for Tolga kommune Side 19

38 Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 1

39 Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Innholdsfortegnelse: Forord s. 3 Bakgrunn for planarbeidet s Hva er et planprogram s Hva er en kommuneplan s Formål med planarbeidet s Lovgrunnlag s Rammer for planarbeidet s Tolga kommunes kommunale planstrategi s Status kommuneplan for Tolga s. 6 Mål og hensikt med planarbeidet s. 7 Felles planforutsetninger 3.1 Nasjonale føringer 3.2 Regionale føringer 3.3 Kommunale føringer og strategier Sentrale temaer og hovedutfordringer i kommuneplanarbeidet s. 7 s. 7 s. 7 s. 8 s Befolkningsutvikling 4.2 Bolyst og attraktivitet 4.3 Næringsutvikling 4.4 Omdømme og identitet 4.5 En del av en region 4.6 Kommunale tjenester 4.7 Folkehelse Utredningsbehov Planprosessen s. 12 s Organisering og politisk behandling 6.2 Informasjon og medvirkning 6.3 Samfunnet 6.4 Politisk 6.5 Den kommunale organisasjon 6.5 Fremdrift s. 12 s. 12 s. 13 s. 13 s. 13 s. 14 Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 2