NR. 3 - OKTOBER ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. trives i skogsmaskina 11 fellesskap til sjøs 30 spanske spesialiteter 50 muslimske klær 58

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. trives i skogsmaskina 11 fellesskap til sjøs 30 spanske spesialiteter 50 muslimske klær 58"

Transkript

1 NR. 3 - OKTOBER ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING trives i skogsmaskina 11 fellesskap til sjøs 30 spanske spesialiteter 50 muslimske klær 58

2 innhold Lederartikkel: Viktig forsøk... 3 Tradisjonsrikt fiskemiljø. Fra matfag Vardø vgs... 4 Helt i øst. Fra TIP Vardø vgs... 9 Stortrives i Skogsmaskina Naturbruk og skogbruk Glad i planter. Anleggsgartnerfaget Nye faglige råd Ny flott TIP-hall Fra Vadsø vgs Ikke så veldig rask frisørutdanning Fagopplæring på Color Magic Vekslingsmodellen Om dannelse Yrkesfaglærer og tillitsvalgt Stø på hånda og full konsentrasjon billakkerer LOSA prosjektet % arbeidsledighet blant synshemmet ungdom Spanske spesialiteter Mye å gjøre rørleggerfaget Vi vil sy muslimske klær Fagopplæring på Cuba Filétgodt av Lofotlam Plastic fantastic (vinspalten) Svein Ingar Pettersen vil bli industrimekaniker. Se s Forsida: 1. maskinist Arnt Hole passer på at det ikke skjer noe galt når lærling Mats Nordahl prøver seg inne i selve hovedmotoren på Kielferga Color Magic.

3 YRKE OKTOBER VIKTIG FORSØK På Sogn videregående skole i Oslo settes det i høst i gang et forsøk som kan komme til å føre til grunnleggende endringer i norsk fagopplæring. Forsøket heter Vekslingsmodellen, er initiert av Utdanningsetaten i Oslo og Byggenæringens Landsforening (BNL) og gjelder foreløpig inntil 30 elever på Vg1 Bygg og anlegg. Vekslingsmodellen er et alternativ til 2+2 modellen som har vært praktisert i Norge siden Vekslingsmodellen går ut på at elevene skaffer seg lærekontrakt i løpet av et halvt år etter skolestart og at opplæringen fra da av foregår i en veksling mellom perioder i bedrift og kortere perioder i skole. Skolen og bedriften har felles ansvar for hele løpet og læreren følger eleven hele veien. Det siste halve året før fagprøven er i bedrift. Modellen er ikke ferdig utmeislet ned til minste detalj, men hovedtrekkene likner veldig på den modellen som man har fulgt i Danmark i en del år nå. Helt vesentlige forskjeller er at den norske modellen er offentlig finansiert, mens den danske er finansiert av bedriftene, samt at det i Danmark er lærebedriften som har eneansvar for hele opplæringsløpet. Utdanningsforbundet er positivt innstilt til forsøket og håper bl a at det skal føre til mindre frafall og bedre læring gjennom større nærhet til virkeligheten i yrkeslivet. Hva forsøket vil føre til av endringer for lærernes arbeidsvilkår er ennå ikke klarlagt. Dette må selvsagt på plass før forsøket kan testes i større skala. Nå gjelder det bare å høste erfaringer. Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 ISSN

4 4 YRKE OKTOBER 2012 tradisjonsrikt fiskemiljø Tekst og Foto: petter opperud VARDØ Sjømatopplæringa på Vardø videregående ligger på kaia og kan føre sine aner tilbake til Statens fiskefagskole. Denne skolen nøt høy faglig anerkjennelse, også internasjonalt. I dag er skolen godkjent også som lærebedrift og Kurt Gamst leder opplæringa av 3 lærlinger som snart er ferdige med sitt første år. I år det bare gutter i lærebedriften, til neste år tas det opp 2 av hvert kjønn. Grunnen til at skolen også fungerer som lærebedrift er at all fiskeforedling etter politiske vedtak er flyttet til Båtsfjord. I Vardø er det nå kun mottak og en krabbefabrikk. Disse virksomhetene har ikke lærlinger. - Vi hadde 7 8 fiskeforedlingsbedrifter her i Vardø på 80-tallet. Nå er alle disse nedlagt. Derfor er det vanskelig å få både læreplass og jobb, forteller Gamst. Men elevene har praksisperioder i andre bedrifter. Vi prøver å legge disse til relevante bedrifter i nærheten av elevens hjemsted og legge praksisperiodene før eller etter skoleferier. Kurt Gamst ser på at Alexander fileterer riktig. Det skal bli minst mulig kjøtt igjen på beina Skolen har også utstyr for maskinell filetering og eventuell videre bearbeiding av fisk På skolens sjømatbedrift går elevene gjennom alt fra hel, fersk fisk til salg i skolens fiskebutikk, men det gis ikke opplæring i fiskehandlerfaget. Det er imidlertid under vurdering. Bedriften produserer en mengde varer som tørrfisk, lutefisk, tørrsaltet baccalaofisk, røkt fisk av alle slag samt fersk og lettsaltet. Skolen har eget tørkeloft for tørrfiskproduksjon. - Dette er den eneste fiskebutikken i Vardø. På utsalgsdagene står det kø 30 til 40 meter bortover brygga, forteller Kurt Gamst. Det er rullatorgjengen som dominerer og de kjøper opptil 15 kg fisk hver seg! Omsetningen kan fort komme opp i kr på de 5 timene vi har åpent. Prøve Da YRKE besøkte Vardø vgs midt i juli, var de 3 lærlingene i gang med en mellomprøve. Oppgaven var å lage 2 produkter fra hel fisk ferdige til salg i butikk. Siden den praktiske delen av prøven skulle gjennomføres på 1 dag, var røyking utelukket. Lærlingene hadde derfor endt opp med å produsere loins og halefilet fra torsk, lettsaltet torsk og lettsaltet uer.

5 Kurt Gamst vurderer produktene på tørrfiskloftet Fisken skal gjøres ferdig til salg, dvs at den også skal pakkes og prises. Dette er også viktig fordi fisken da samtidig blir datostemplet. Å filetere torsk er ikke et entydig begrep. Fagfolk skiller mellom a, b, c og d-filet. A-filet er en hel torskeside og så fjerner man gradvis skinn, bein og buk til man til slutt sitter igjen med rent, skinn og beinfritt torskekjøtt. Mye av det som etter hvert fjernes kan brukes til annen fiskematproduksjon, f eks til fiskekaker eller koking av fiskekraft. Uer er en fisk med litt spesielle egenskaper. Den har nemlig pigger som er svært giftige. Blir man stukket kan man få en stiv finger. Gamle råd sier at det eneste som hjelper er å stikke hull på uerens øyne og smøre saften derfra i såret! Alexander fileterer torsk. Han skal lage fersk torsk i henholdsvis loins og tails. Så skal han også lage lettsalta torskefilet. Da ligger torsken ca 20 minutter i en lake med 22 % salt. Alexander tenker seg å jobbe i fiskeforedlingsindustri. Det liker han å holde på med. - Her i Vardø er det fisk på alle kanter og jeg liker å jobbe med fisk. Han utelukker ikke tanken på å bli fiskehandler på sikt, men det blir i så fall noen år til. Thomas er i gang med å filtere røde uere. Han har på seg tjukke hansker for å være beskyttet mot stikk, men må likevel holde fisken skikkelig. Han vil også jobbe i fiskeforedlingsindustri. - Fattern jobba med slikt arbeid, så jeg har alltid tenkt meg denne typen jobb, sier han. Begge to synes det er svært stor forskjell

6 6 YRKE OKTOBER 2012 på å være elev og å være lærling, selv om lokalene fortsatt er knyttet til skolen. - Her er det krav om oppmøte, men du får jobbe praktisk hele tida og så tjener du penger! Fraværet har gått dramatisk ned for begge. Maskinelt utstyr Skolen har ikke maskiner for farseproduksjon, men har en komplett filteringslinje. Her blir fisk renset og filetert fullstendig maskinelt. Lærlingene lærer også å bruke dette utstyret i tillegg til å kunne gjøre alt med egne hender. Skolen kan også produsere ferdig panert fiskefilet maskinelt. I fiskeindustrien i dag jobber det mange ufaglærte innvandrere, men bedriftene vil gjerne ha fagarbeidere til mellomledere, forteller Gamst. Skolen tilbyr også realkompetansevurdering og videre opplæring for folk som har jobba som ufaglærte i industrien i mange år, som nå ønsker seg et fagbrev. - Framtida for fiskeindustrien byr på mange utfordringer, sier Gamst. Han ser at fagmiljøene på Vestlandet har jobba langsiktig både politisk og økonomisk i mange år og nå kommer de fleste nye trålerne derfra. Dette er svært store fartøy som kan ligge ute i lange perioder og som har anlegg for ferdig fiskeforedling om bord. Det vil likevel være behov for flinke fagfolk bestandig, men han råder lærlingene til å skjøte på med å lære seg språk, f eks spansk eller russisk, samt kanskje noe økonomi eller markedsføring. På fryselageret ligger det store mengder fiskeprodukter ferdig til salg i skolens egen fiskebutikk Solide hansker er viktig, for knivene er skarpe og piggene er giftige

7 YRKE OKTOBER VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE Tekst og Foto: petter opperud Vardø er Nord-Norges eldste by med bystatus fra Den første bosetningen kan spores helt tilbake til 1330 da kong Håkon Magnusson fikk bygget Vardøhus festning for å forsvare Norges østgrense, som allerede da gikk her. Festningen sto ferdig i Byen har en dyster historie som en av de stedene der det ble brent flest hekser (80) men var også lenge hovedstedet for handelen med Russland (Pomorhandelen). Urinnvånere i Vardø sentrum Vardø hadde opp mot 5000 innbyggere rundt 1980, men fiskesvikt og utflytting av bedrifter har ført til at folketallet nå er rundt I sentrum er det lett å finne tomme butikklokaler og fraflyttede boliger. I den aller seneste tid er likevel byen tilført en del statlige virksomheter, noe som har økt antall arbeidsplasser og gitt et lite oppsving i folketallet. Den videregående skolen registrerte en øking i søkertallet på 25 % denne våren. Vardø har også den eldste skolen i Finnmark. Vardø tekniske aftenskole ble startet i 1906 og skiftet (etter regjeringsvedtak) fra 1946 navn til lærlingskole. Vardø husflidskole kom i gang i 1932 og hadde ett kurs årlig fram til krigen. Skolen startet opp igjen i Den tilbød da 2-årige kurs a 10 måneder innen snekkerfag eller jern- og metallarbeid. Fra høsten 1949 ble det innledet samarbeid med lærlingskolen og norsk, regning, fysikk og bokføring ble obligatoriske fag for husflidskolens elever. Etter hvert kom det også i gang kurs innen husstell og søm. Fiskefagskolen kan spores tilbake til 1935 da Stortinget bevilget midler til et Praktisk lærebruk i Finnmark. Stedet ble i 1936 bestemt til å være Vardø. Den første rektor var sivilingeniør Asbjørn Johnsen, utnevnt i 1935, men det første kurset tok ikke til før i april Det hadde nok vært avskjedsgrunn i dag! Skolen stoppet opp under krigen, men opplæringen ble gjenopptatt i 1947 i nye bygninger for den praktiske og teoretiske opplæringen. Internat ble innredet i Vardø yrkesskole ble opprettet i I 1976 gikk denne inn i Vardø videregående skole, som da også fikk allmennfaglig studieretning. I 1994 gikk så Statens fagskole for fiskeindustrien inn i den nye Vardø videregående skole. I dag trues skolen av forslag om sammenslåing med Vadsø videregående skole eller ren nedleggelse. Det vil i så fall være en trist slutt på et viktig kapittel i norsk skolehistorie og vil nok også være et svært alvorlig slag for framtida til Vardø by. Det vil også være et tiltak mot spillets gang, som man sier i fotball, idet Vardø nå tilføres nye offentlige arbeidsplasser og søkingen til skolen går opp. Matfag Vardø vgs er den eneste skolen i Finnmark og Nord-Troms som tilbyr Vk2 Matfag, forteller faglærer Kristine Rønning. Neste år blir det 8 elever på Vk1 Restaurant og matfag. I dag er det 5 på Vk2 matfag og ½ klasse på kokk/ servitør. De fleste elevene fra Vk1 Restaurant og matfag ønsker seg til Kokk/servitør, noen til baker/konditor. Før hadde vi sjømat som tilbud andre året, men interessen sank da dette ble omgjort til matfag og elevene må lære alt fra pølseproduksjon til kakebaking.

8 Svein Ingar Pettersen har prøvd litt av hvert, men vil bli industrimekaniker

9 YRKE OKTOBER helt i øst! Tekst og Foto: petter opperud Det er industrimekaniker som er førstevalget blant yrker hos TIP-elevene, forteller faglærer Arne Borgersen på TIP på Vardø vgs. VARDØ Vardø vgs er todelt. Matfag med sjømat og administrasjon ligger helt nede i sjøkanten på vestøya, mens TIP, sammen med Helse og Sosialfag, Service og Samferdsel og Elektro ligger litt oppe i bakken på østøya ved siden av kirken og grunnskolen. Dette er faktisk bare noen hundre meter fra Norges absolutt østligste punkt som ligger på den lille Hornøya rett ved siden av Vardøya. Industrimekaniker er en utdanning som gjør at du er svært anvendelig, forteller Borgersen videre. - Du kan gå rett inn i jobb i en hvilken som helst mekanisk industri, og med et sveisekurs eller cnc-kurs i tillegg, så er du sertifisert til enda mer. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk tilby en halv klasse vk2 industriteknologi her i Vardø, for det hadde det vært søking til, men foreløpig må elevene flytte til Kirkenes eller Alta for å få denne opplæringen. I tillegg måtte vi fått til en lærering blant de mekaniske bedriftene her, for de som er her nå er for små og for Espen elsker hydraulikk og har trent mye med Lego spesialiserte til å ha egne lærlinger. Men en slik lærering har vi gode erfaringer med fra før. Skolen har store lokaler og mye utstyr for undervisning innen mekaniske fag, for tidligere har det vært opptil 4 klasser her samtidig. Slik var det da jeg selv var elev her, forteller Borgersen, men dårlige fiskerier og dårlige politiske vedtak har ført til langt færre ungdommer i skolealder. Selv har han fagbrev i bunn og bachelor som faglærer i TIP fra Høyskolen i Akershus i tillegg. Frafall og fravær er omtrent som andre steder, forteller Torgersen, men han legger vekt på at det tok svært lang tid å bygge opp skoleverket i Finnmark etter krigen. Det første gymnaset kom f eks først på 60-tallet, så det oppsto en situasjon der det var veldig lett å få jobb som ufaglært. - Du kunne gå rett ned på kaia og få en greit betalt jobb. Og kom du inn i fisket, var inntektene skyhøye. Denne kulturen har det tatt tid å snu. Bevisst satsing Inne i det mekaniske verkstedet er det stort sett rydding før sommerferien som er på gang, men Svein Ingar Pettersen forteller gjerne om sine planer: - Jeg vil i industrimekanikerlære hos Statoil. Neste år blir det Industriteknologi i Kirkenes dersom jeg kommer inn. Det er ikke helt sikkert, for jeg har brukt opp retten min. Jeg har tidligere 2 år på elektro, så militæret før jeg jobba noen år i butikk, reinslakteri og som trailersjåfør. Men i år har jeg ikke en time i fravær, så jeg har et håp. Sebastian Ekeroth søker seg neste år til kjemi/prosess i Hammerfest. Også han sikter seg inn mot Statoil, men har også brukt noen år ekstra på veien. Han har allmennfag fra før, og så militæret, men der fikk han lyst til å ha et praktisk yrke Arne Borgersen ser på at det legges siste hånd på den store snøplogen og målet er nå å bli prosessoperatør på plattform. Snøbrøyter Midt på gulvet i den nedre hallen står en enorm snøskuffe. Den skal monteres på en hjullaster og er bestilt av forsvaret. Klassen har laget og montert på en hydraulisk klaff foran på hver side. Det skal gjøre det enklere å komme helt inntil f eks husvegger, eller rett og slett sluse større mengder snø inn i skuffa. Av elevene som har laget klaffene får vi snakke med Eyvind Kristoffersen og Vegard Lind. Eyvind skal til vk2 kjøretøy i

10 10 YRKE OKTOBER 2012 Kirkenes neste år, deretter i lære som motormekaniker. Vegard har samme planer og han har også jobb klar, for faren driver eget mekanisk verksted, så han er født og oppvokst med faget. Ibrahim, Espen og Kittisha har montert et hydraulisk system på en tavle. Systemet kan drive et stempel som f eks kan fungere som en døråpner, eller det kan få en skive til å gå rundt. Espen forteller at han har likt hydraulikk og mekaniske fag lenge. Han elsker å bygge roboter med Lego og har en stund særlig konsentrert seg om de militære byggesettene. Jeg har nok dette i genene, for pappa elsket å bygge modellfly! Avslutningsvis forteller Borgersen og Runar Kofoed at skolen også har et tilrettelagt toårig løp på Vk1 TIP for elever med særlige behov. De merker seg at søkningen til skolen har gått opp med 25 % og at innbyggertallet og antall arbeidsplasser i Vardø langsomt går oppover igjen. De håper det betyr at det er en lys framtid for den tradisjonsrike skolen! Arne Borgersen med 2 elever oppe i skuffa på den store snøplogen som har fått påmontert hydraulisk drevne «vinger» (Se detaljbilde til venstre)

11 YRKE OKTOBER stortrives i skogsmaskina Tema: skogsdrift Tekst og Foto: harald vingelsgaard Alexander Mollan (21) stortrives i skogsmaskina, hvor han sitter og lesser tømmerstokker opp på hengeren og bringer tømmeret ned til bilvei. Og når han ser elgen rusler rundt omkring i skogen mens han jobber, blir dagen perfekt. RENNEBU Jeg kommer fra gård i Snåsa. Far min drev mye i skogen, manuelt, med hendene. Derfor ble jeg tidlig interessert i motorsag og traktor. Jeg var ikke mer enn 14 år da jeg prøvde motorsaga første gang. Og da jeg ble 15 år og begynte med elgjakt, fant jeg ut at det ikke er ille å være ute i naturen. Tvert imot. Det er topp å være i skogen, sier Alexander Mollan. Vi møter ham i skogen på Ulsberg i Rennebu i Sør-Trøndelag. På hver side av den store og tunge maskina hans, ligger digre tømmerlunner. Dette er tømmer i flere meter høye stabler som strekker seg langt bortover skogsbilveien. Vi hører et svakt sus fra trærne i skogen, og et par fugler kvitrer forsiktig. Nytt lass Mollan gjør seg klar til å kjøre et nytt lass. - Her er det kort vei til tømmeret som jeg skal hente. Kun noen hundre meter borti skogen her, sier han. Alexander Mollan klatrer tre trappetrinn opp for å komme på venstre forskjerm til den store skogsmaskina, før han tar et steg på det digre framhjulet og kliver inn i førerhuset eller «hytta» som han kaller den. Inne i hytta er det mye elektronikk og han har alt innen rekkevidde på høyre og venstre side av seg. Han starter maskina, svinger hytta som om det skulle vært en karusell og setter kursen rett til skogs. De fleste trærne er hugd ned. - Trærne som står igjen får bedre plass å vokse på, mer næring, mer lys, forklarer Alexander Mollan. Dette kalles på fagspråket tynning av skogen. Jeg har stor interesse for tynninga. Når man jobber med tynning av skogen, må man tenke når man jobber, understreker han. Mollan svinger hytta rett mot høyre side av maskina, og skyver ut krana. Ytterst på krana griper kloa tak i noen tømmerstokker langt inne i skogen. Han holder fire stokker fast med kloa og trekker dem litt nærmere maskina. Stokkene spriker litt, derfor løfter han dem opp og dytter de lengste mot bakken, slik at han får balansert tømmerstokkene på kloa, før han løfter dem alle sammen inn forsiktig på «vogna» bak på maskina. - Hvis jeg treffer et tre i skogen med krana eller en tømmerstokk, kan treet bli skadet. Om år, når disse trærne skal hogges, blir treet nedklassifisert og kan gi dårligere betaling, forklarer han. Mollan kjører skogsmaskina, lassbæreren noen meter videre. - Jeg må passe på å kjøre i sporene, mest mulig skånsomt, forklarer han. Han svinger hytta rett til høyre i løpet av noen små sekunder før han henter nye trær. Den store og tunge skogsmaskina kjører omtrent like fort som en person går i normalt tempo. Først over noen gjørmehull, så innover i mer tørt terreng, i sakk-sakk, vaiende fra side til side i terrenget. Fem minutter senere stopper han på et lite, fint platå inne i skogen. På bakken, under et tynt dekke av snø, ligger tømmeret strødd bortover hele skogen. Alexander Mollan i full konsentrasjon i lassbæreren i skogen på Ulsberg

12 12 YRKE OKTOBER 2012 Komfortabelt Alexander Mollan har det komfortabelt inne i hytta på lassbæreren «John Deere 1010 E» som er en hypermoderne og ny skogsmaskin, 2011 modell. Han bruker T-skjorte selv om det er et par kuldegrader utendørs. Og han slipper å snu og vende på hodet, eller vri på kroppen slik man måtte i eldre skogsmaskiner. Hytta svinger han lett opptil 360 grader med en hendel. Skogsmaskinfører er et spesielt yrke. Alexander visste ikke så mye om skogsmaskinførerfaget før han begynte på videregående skole. - Jeg startet på Mære landbruksskole, men visste ikke hva jeg skulle bli. Det første året «VG1 naturbruk» ble veldig kjedelig. Fraværet var stort og karakterene små. Men på skolen fikk jeg øye på skogsmaskina. Den vekket oppsikt. Skolen hadde også en hogstmaskin simulator med akkurat de samme knappene og utstyret som en ordentlig Valmet hogstmaskin. Jeg ble sittende å kjøre denne «hogstmaskina» time etter time. Det var moro, minnes han. Alexander Mollan begynte på «VG 2 Skogbruk». Da ble skolen plutselig svært interessant. - Fraværet forsvant og karakterene ble gode. Jeg avsluttet med en sterk fem-er i skogeksamen. Jeg fikk høre at det var nesten umulig å få sekser`n. Mye masing Alexander Mollan var med andre ord klar for å komme seg ut i en bedrift og bli lærling i skogsmaskinførerfaget i Men det viste seg svært så vanskelig å få lærlingplass. På den tiden var det nærmest hogststopp i Trøndelag. Behovet for skogsmaskinfører var dermed svært lite. - Jeg ringte og maste til de som hadde maskiner, gang etter gang. Men jeg måtte jobbe med noe helt annet et par år, før jeg fikk napp hos Næsbø skog på Hegra i januar i Her har jeg vært lærling og her har jeg fått jobb, sier han. Alexander er fagarbeider. Han kjører for det meste lassbærer, men har også erfaring med hogstmaskin. Han kommer med andre ord til å veksle mellom maskinene som hogger trær og de som bringer dem til tømmerlunnene. Nå og da Skogbruk nå og skogbruk for et par generasjoner siden, er veldig forskjellig. Utviklingen fram til moderne skogbruk har vært utrolig. Alexanders bestefargenerasjon var ute i skogen med hest og slede, sag og øks. - Da farfar drev i skogen om vintrene, gjorde de det veldig godt økonomisk. En gang, etter vinterens arbeid hadde han råd til å kjøpe en traktor for pengene han tjente på tømmeret. Prisene på tømmer er ikke i nærheten av hva det var, fastslår Alexander Mollan. Og da snakker han om den reelle pengeverdien, hva man kan få for pengene i samfunnet. Moderne skogsmaskiner er store og tunge og setter derfor spor etter seg i skogen, i motsetning til hesten som gamlingene brukte før i tida. - Når vi kjører våre maskiner, prøver vi også å gjøre det skånsomt for skogen. Og blir det for bløtt og grisete, tar vi en gravemaskin og jevner terrenget etterpå. Her jeg driver nå er det kjempefint med sandjord, tørt og fint. Mye handler om god planlegging. Man må kjøre på de riktige stedene til riktig tid av året. Høsten og våren er fin tid i denne skogen med tørr sandjord. Man bør ikke jobbe i for bløtt terreng. Maskinene kan sette seg fast i gjørma. I verste fall kan de også velte. Mye styr. Dårlig skogsdrift. Mer tømmer Alexander Mollan kliver inn i «hytta» på lassbæreren igjen. Han kjører noen meter innover skogen, stopper og plukker med seg noen tømmerstokker. Slik fortsetter han til vogna blir full. Deretter legger han kloa på toppen av lasset, snurrer hytta 180 grader, ser framover og beveger seg tilbake hvor han kom fra. Inne i skogen er det fortsatt mye tømmer igjen. Oppe på

13 Tema: skogsdrift Skogsmaskinfører Alexander Mollan er en mann med yrkesstolthet nysnøen ser vi tydelige spor av elg. Det ser ut som elgen har gått fram og tilbake, på kryss og tvers i lang tid. Og det stemmer. - I dag hadde jeg besøk av elgen. Den svanset rundt meg mens jeg jobbet, fortalte Alexander før han satte seg i maskina. Kanskje han treffer den igjen til elgjakta? Tømmerlunnen Alexander Mollan kjører tilbake til tømmerlunnen og dermed blir haugen enda større. Denne dagen kjørte han 14 lass. - Man kan nesten ikke få finere tynning enn den jeg jobbet på i dag. Flatt og fint terreng, sandjord, kort vei fra skogen hvor jeg henter tømmeret til lunna. Andre steder kan det være flere kilometer avstand og kun seks lass om dagen, sier han. Alexander parkerer maskina inne i skogen, slår av motoren, setter seg inn i personbilen og kjører til Oppdal hvor han overnatter sammen med de andre som jobber i skogen. Han er ukependler og bor i Stjørdal. Han gleder seg allerede til neste arbeidsdag i skogsmaskina. - Når man har denne jobben må man trives. Jeg sitter i skogsmaskina timer om dagen. Jeg synes det er topp å være sin egen herre og sitte alene og kjøre en stor maskin. Tenke skog. Tenker fremover i tynninga av skogen. Artig. Her ser jeg virkelig hva jeg får gjort i løpet av en dag, sier Alexander. Haugen av tømmerlunna er blitt mye større. Og i morgen blir det enda mer. Senere blir tømmeret hentet av store tømmerbiler og fraktet til Norske Skog i Skogn hvor de skal lage papir av trærne.

14 14 YRKE OKTOBER 2012 naturbruk og skogbruk Naturbrukskolene i Norge gir et svært variert utdanningstilbud, fra for eksempel fiske og fangst til landbruk, gartner og skogbruk. Tekst og Foto: harald vingelsgaard Felles for alle som velger Naturbrukskole, er at de starter med VG1 Naturbruk. I VG2 er Skogbruk en av sju muligheter. En detaljert oversikt over utdanningstilbudene finnes på disse skolenes felles informasjonsside: Naturbruk Naturbruk gir deg mulighet til å velge en annerledes skolehverdag. Du er mye ute, jobber mye praktisk og knytter teori og praksis sammen. Du fordyper deg i din interesse enten det er dyr, maskiner, planter, fisk eller for eksempel friluftsliv. På naturbruk lærer du om bruk av naturen i yrke eller fritid. Noen dager blir du skitten mens andre dager er du mer inne og jobber med bøker og pc. - Kanskje vil du bo på internat og ha mye sosialt sammen med andre som har samme interesser som deg? Skogbruk VG2 Skogbruk passer for den som: Er glad i å være ute i naturen. Ønsker å arbeide med skog og utmark. Vil ta fagbrev i skogbruk. Tenker på å ta en høgskole eller universitetsutdannelse i skogbruk eller naturforvaltning. Eller skal drive sin egen skogeiendom. VG2- Skogbruk har to programfag. Det ene er: «Skogskjøtsel, utmark og bedrift». Skogskjøtsel handler om stell og drift av skogen fra vogge til grav, basert på kunnskap om økologi, miljø, økonomi og tekniske løsninger. Faget tar også for seg aktiviteter og tilbud for allmennheten, basert på skog- og utmarksnæring. Forretningsplan og bedriftsetablering, marked, planverk og økonomiske kalkyler inngår i programfaget. Videre handler programfaget om digitale verktøy knyttet til skogog utmarksproduksjon. Drift og vedlikehold Det andre programfaget er «Drift og vedlikehold». Dette omfatter tynning, hogst og uttransport av virke med bruk av relevant teknologi. Det dreier seg om planlegging og drift etter skogbruksplan og gjeldende regelverk. Videre inngår aktuell digital programvare for planlegging, drift og dokumentasjon. Oppbygging og vedlikehold av produksjonsutstyr og anlegg inngår i programfaget. Regelverket for helse, miljø og sikkerhet, og kvalitetskravene til arbeidsprosesser og produkter står også sentralt. Mange fag Når man er ferdig med VG2 Skogbruk, åpner det veien videre til mange forskjellige yrker. Her er noen eksempler: Skogbruker, skogsarbeider og skogsmaskinfører. - En person med fagbrev som skogsmaskinfører kan planlegge og utføre alt arbeid i forbindelse med tynning, sluttavvirkning og transport av virke i terrenget. Skogforvalter En skogforvalter arbeider innen offentlig eller privat forvaltning. Du må vanligvis ha høyere utdanning i tillegg. Skogvokter En skogvokter tar seg av den daglige forvaltningen av skog og utmark. De fleste skogvoktere har skogbruksopplæring fra høgskole eller universitet. Trepleier En person som kan klatre og beskjære trær på en sikker måte. Dette er kompetanse som blir mer og mer etterspurt i offentlige eller private hager og parker. Utmarkstekniker Person som arbeider med veiledning, oppsyn og planlegging i utmark. De fleste utmarksteknikere har utdanning fra høgskole. Det kan være en stor fordel å ha grunnutdanning fra naturbruk. Mære landbruksskole Mære landbruksskole, hvor Alexander Mollan var elev, har lassbærer, landbrukstraktor med vinsj, motorsager og nye skogbrukslokaler med klasserom, øvingsrom og flere verksteder. Skolen skriver blant annet følgende på sine internettsider om VG2 Skogbruk. - Ut fra målene i læreplan og signaler fra næringa, har vi fokus på økologi, miljø, virkesutnytting, skogsmaskiner og skogskjøtsel med stell av skogen fra «vogge til grav». Elevene kan øve i skolens skog og hos skogeiere i bygda. Skolen legger vekt på utplassering og utfarter for å bli kjent med ulike deler av skogbruket. Mære landbruksskole har god kontakt med skognæringa.

15 YRKE OKTOBER Tema: skogsdrift I løpet av to fordypningsuker skal elevene være på minst en arbeidsplass for å bli kjent med jobbmulighetene innenfor skog og naturforvaltning. På Mære landbruksskole har de både Valmet hogstmaskinsimulator og lassbærersimulator. De har for øvrig tett samarbeid med en svensk skole som har alle skogsmaskiner i full drift i sin skog. Interesse for skogen og faget - Våre krav til skogsmaskinførere er at de viser interesse for skogen og faget, sier Torkil Næsbø som er daglig leder i Næsbø skog i Hegra i Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag. Han legger vekt på at elever som har gått VG1 Naturbruk og VG2 Skogbruk, for deretter å satse på to års læretid for å bli skogsmaskinfører, har tatt et veivalg. De har valgt en yrkeskarriere. Disse har med andre ord ikke tenkt å søke seg til et annet yrke. - Maskinkjøring lærer de hos oss, sier Torkil Næsbø. Her er de store tømmerlunnene Skogsmaskinfører er en ansvarsfull jobb - Et tungt ansvar hviler på hver enkelt skogsmaskinfører. Derfor er det viktig at jobben gjøres ordentlig. Næsbø skog er den største skogsentreprenøren nord for Dovre, og har 18 ansatte. 17 av dem kjører maskiner, kun en arbeider med administrasjon. Bedriften har en svært moderne maskinpark med både hogstmaskiner, lassbærere, gravemaskiner og trekkvogner som disse maskinene fraktes på i den vanlige trafikken. De fleste hogstmaskinene og lassbærerne er 2011-modeller. - Vi satser på jevn drift. Derfor må vi ha pålitelige folk og pålitelige maskiner, understreker daglig leder Torkil Næsbø. Bli skogsmaskinfører - Vi trenger 40 nye fagarbeidere til å kjøre skogsmaskiner hvert år i Norge, sier prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg Skog». Velg skog er skognæringens kompetanseog rekrutteringsprosjekt, som holder til hos NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). - Rekrutteringen til utdanninger innen skognæringen er for lav i forhold til behovet. Det er derfor nødvendig å øke søkertallet til aktuelle utdanningsinstitusjoner gjennom aktive og målrettede tiltak, heter det på internettsiden Forgubbing I skogbruket er det en generell forgubbing. Mange av de som jobber der, blir med andre ord snart pensjonister. Det betyr at det trengs mange nye fagfolk i skognæringen. Norske skoger blir om lag 25 millioner kubikkmeter større for hvert år. Men det hogges bare om lag 10 millioner kubikkmeter i året. Det betyr at skognæringa har store muligheter i fremtiden. Det trengs flere skogsmaskinførere til å gjøre denne jobben. Men det kan være vanskelig å skaffe lærlingplasser ute i en bedrift, slik Alexander Mollan opplevde det etter at han hadde gått på skolen. Dette er et paradoks når det trengs flere skogsmaskinførere. Skognæringa jobber mye med å få flere skogbedrifter til å ta inn lærlinger. Skogsmaskinfører er tradisjonelt et yrke for menn. - Vi trenger jenter også. Man behøver ikke være stor og sterk for å jobbe i skogen, slik det var før i tiden. Nesten alt gjøres med maskiner nå, understreker prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg Skog».

16 Ingrid Halvorsen avslutter kantsteinrekka med en sving ut mot gata

17 YRKE OKTOBER glad i planter Tekst og Foto: petter opperud Tema: anleggsgartner Jeg har alltid vært glad i planter, forteller anleggsgartnerlærling Ingrid Halvorsen. Jeg er vokst opp med hage og har stelt med gress og trær og blomster siden jeg var liten. Dessuten har jeg en tante som er anleggsgartner. Jeg jobbet hos henne to sommerferier og likte det godt. Masse frisk luft og variert arbeid med forskjellige gjøremål hver eneste dag. Så derfor er jeg her jeg er nå. Erlend Høyem er daglig leder i anleggsgartnerfirmaet Uteanlegg as i Drøbak. Firmaet ble til i Inntil da hadde Høyem drevet som enkeltmannsfirma, men ofte i samarbeid med Arne Aas, som drev på samme måten. Så bestemte de seg for å slå seg sammen, og det har gått veldig bra. Nå er de 20 ansatte. Av disse har 9 fagbrev som anleggsgartner og av disse har 3 også mesterbrevet. DRØBAK - Vi har hatt lærlinger hele tiden, forteller Høyem. En periode hadde vi 3, nå er det 2. Dette er en fin måte å rekruttere nye ansatte på. De lærer seg hvordan vi jobber og vi finner ut om de passer her. Nesten alle sammen har fått jobb i firmaet etter fagbrevet. - Uteanlegg as tar oppdrag innen hele fagfeltet, men vi jobber mest i «den grå delen», altså med stein, forteller Høyem. - Jeg synes det er helt greit å jobbe med stein, men jeg er mest glad i planter, sier Ingrid. - Jeg tok Vg1 Naturbruk og Vg2 Anleggsgartner på Hvam videregående i Akershus. Jeg trivdes dårlig på ungdomsskolen og hadde masse fravær. Men da jeg kom inn på Hvam sank fraværet til null. I løpet av skoletida var jeg utplassert her i firmaet og likte meg godt. Så fikk jeg lærekontrakt og nå stortrives jeg. Uteanlegg as har en del faste oppdrag for større firmaer som KLP og Veidekke. Så har Hilde Sørhagen ansvaret for oppdrag for privatkunder, f eks borettslag eller villaeiere som har områder de vil ha vedlikeholdt. Og så har vi selvsagt enkeltoppdrag som der Ingrid jobber nå. Det dreier seg om å legge stein på en gårdsplass. Hilde har også ansvaret for opplæringen av Ingrid. Erlend Høyem er daglig leder i Uteanlegg as, her sammen med lærling Ingrid Halvorsen

18 18 YRKE OKTOBER 2012 For anleggsgartnere er vinteren er vanskelig periode med lite å gjøre, forteller Høyem. Sist vinter måtte vi permittere en ansatt. Vi tar oppdrag med snøbrøyting, men det blir ikke nok til å opprettholde full drift. Nå har vi kjøpt en «teletiningsmaskin», for å forlenge sesongen. Firmaet har en forholdsvis stor maskinpark med gravemaskiner, biler, gressklippere og annet utstyr, men dette koster penger og krever at vi har inntekter hele tiden. Spania - prosjekt - Den vinteren som kommer nå, blir i alle fall ikke jeg noen belastning for firmaet, smiler Ingrid. Hun har nemlig søkt om å få bli med på et Leonardo da Vinci prosjekt i Spania. Der skal hun være med et spansk anleggsgartnerfirma og se hvordan de jobber. - Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg skal være sammen med andre lærlinger og bo sammen med dem. Jeg skal prøve å lære meg mer spansk mens jeg er der. Jeg hadde spansk på ungdomsskolen, så jeg har et lite grunnlag. - Men det mest spennende er jo å se om det er stor forskjell på anleggsgartnerfaget i Norge og Spania. I Spania har man jo ingen problemer med tele i bakken, så de trenger ikke tenke på telehiv og det veldig grundige arbeidet vi må gjøre for å unngå dette. Så er det jo andre planter og en helt annen og mye eldre utsmykningskultur. - Jeg er glad for at jeg sannsynligvis skal til Spania denne vinteren, for jeg sliter litt med kulde. Jeg har dårlig blodomløp i hendene, og må bruke hansker eller votter. Men det er begrenset hvor tjukke votter man kan ha hvis man skal jobbe, så dette er et problem, forteller Ingrid. Tungt yrke Før vi drar ut for å se på stedet der Ingrid jobber nå, snakker vi litt om selve yrket, og Høyem legger ikke skjul på at det er en del tunge løft. - Gutta har noen fordeler, sier Ingrid. De har mer muskler og kan klare mer med bare armene. Men vi lærer mye om løfteteknikker og selvfølgelig hvordan vi skal unngå skader. Så har vi også mange hjelpemidler. Men at det er et yrke der du må løfte og bære mye, det kan man ikke komme bort fra. Og litt muskler har jeg jo fått. Og ute på anleggsplassen kommer det klart fram at man må løfte litt. For om selve belegningssteinene er små, så er det kantstein rundt gårdsplassen og de største av dem er tunge. - Sånne løfter jeg hele tiden, sier Ingrid! På sikt kan Ingrid tenke seg å ta fagskole og mesterbrevet. Men først vil hun jobbe noen år som helt vanlig anleggsgartner.

19 YRKE OKTOBER anleggsgartner Tema: anleggsgartner Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, SOA har medlemsbedrifter i privat, offentlig og kommunal sektor. Vår oppgave er å hjelpe til med den praktiske tilretteleggingen for bedrifter i forhold til opplæring av lærlinger. Vi formidler lærlinger til bedriftene, tegner lærekontrakter, hjelper virksomhet og lærling i gang med opplæringen, følger opp underveis og står til disposisjon for å kvalitetssikre opplæringen. Alle spørsmål som har med lærekontrakten og selve opplæringen å gjøre kan rettes til SOA. SOA har i dag 140 medlemsbedrifter innen privat og offentlig sektor som står klar til å ta imot anleggsgartnerlærlinger. Disse bedriftene er fordelt i fylkene Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør Trøndelag, Telemark, Vestfold, Vest Agder og Østfold. Virksomheten er ansvarlig for å legge forholdene til rette slik at lærlingen får best mulig opplæring og oppfølging gjennom hele læretiden. I tillegg er også virksomheten ansvarlig for de arbeidsmessige forhold og må skrive en arbeidsavtale med lærlingen. Alle forhold som har med lønn, arbeidstid etc. må rettes direkte til virksomheten. SOA er behjelpelig med å løse eventuelle tvister eller konflikter som oppstår mellom bedrift og lærling. Fagopplæringsseksjonen i fylke har den overordnede myndighet i hele læreperioden. De har hovedansvaret for utdanningen og tar seg bl.a av godkjenning og kontroll av opplæringen. Alle avgjørelser som gjelder lærekontrakten, som permisjoner, avbrudd, forlengelser og annet må godkjennes av fagopplæringsseksjonen. Rekruttering SOA jobber aktivt med rekruttering og markedsføring av sine tjenester. Dette omfatter: skolebesøk yrkesmesser fagmesser annonsering DM til kommuner og private anleggsgartnerbedrifter internett Organisering SOA består av en leder, nestleder og to styremedlemmer. Disse blir valg fra våre medlemsbedrifter. Daglig leder ansettes av styre. Styre velges for en toårsperiode. Medlemmene er likt fordelt mellom privat og offentlig sektor. SOA finansieres gjennom offentlig tilskudd og medlemsavgift. Nettstudiet Nettstudiet bygger på yrkesteoridelen i videregående skole kurs 2 (Vg2) og kompetansemålene i Vg3 bedrift. Studiet er beregnet på voksne arbeidstakere med praksis fra arbeidslivet og andre som ønsker å tilegne seg teorien i anleggsgartnerfaget for å kunne ta et fagbrev. Nettstudiet gir deg muligheten til å studere hjemme eller på jobb i ditt eget tempo. Nettstudium med veileder Velger du denne formen for nettstudium får du en veileder som retter og kommenterer dine besvarelser. Du kan også stille spørsmål i forbindelse med studiet og får invitasjon til å delta på samlinger og informasjonsmøte om fagprøven. Nettstudium uten veileder / Selvstudium Du kan også studere på egenhånd uten veileder. Du er da overlatt til deg selv og løser oppgavene uten råd og veiledning. Innsending av oppgaver Nyanlegg: 9 innsendinger Drift og vedlikehold : 7 innsendinger Landmåling: 2 innsendinger Maskin, redskap og utstyr: 2 innsendinger Økonomi: 2 innsendinger Biologi og naturgrunnlag: 1 innsendinger Universell utforming: 1 innsendinger Studiet er delt opp i 24 brev som omfatter følgende temaer Nyanlegg og materiallære Jordkultur og gjødsellære Bedriftslære og økonomi NS 3420 og kalkulasjon Drift og vedlikehold Vegetasjonslære Landmåling Redskaper og utstyr Universell utforming Svart arbeid Mange unge tar sitt første steg inn i arbeidslivet som lærling. Overgangen fra skole til arbeidsliv er spennende og inspirerende, men kan også være utfordrende. Lærlingen må ta mange valg underveis i læretiden. Mange av valgene dreier seg om orden og ryddighet i forhold til arbeidslivets lover og regler. Dette gjelder bl.a. skattereglene som lærlingen og hans arbeidsgiver må forholde seg til. Hvert år forsvinner store summer ut av samfunnsøkonomien som en direkte følge av svart økonomi. Dette er penger som kunne vært brukt til samfunnets beste barnehageplasser, sykesenger, veibygging og utdanning og ikke minst hindre konkurransevridning.

20 20 YRKE OKTOBER 2012 I en fersk undersøkelse har 43 % av nåværende og tidligere lærlinger svart at de har utført svart arbeid. Utfra denne undersøkelsen synes det å være svært viktig å informere akkurat denne målgruppen. Samarbeidspartnerne i Samarbeid Mot Svart Økonomi (SMSØ) i Skatt Øst - LO, NHO, KS, Unio, YS og Skatteetaten - ønsker også i denne sammenheng å bidra til å skape gode holdninger til det å betale skatt. Hensikten er å få blant andre lærlingene engasjert i problemstillingene og dialog er et nøkkelord. For nærmere informasjon se: Fra kompetansemålene Anleggsgartner: Nyanlegg Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, utføre, dokumentere og vurdere anleggsgartnerarbeid utføre grunnarbeid og anleggsarbeid med faste og løse dekker beskrive, vurdere og utføre arbeid med plantematerialer og vekstmedier med utgangspunkt i vekstkravene hos ulike slekter, arter og sorter og egenskapene deres velge, bearbeide og bruke naturstein, betong og andre materialer i utforming av anlegg bruke teknisk utstyr, utføre manuelt og maskinelt arbeid i henhold til gjeldende regelverk, standarder og planer utføre arbeid i nyanlegg og vurdere økonomi, ressursbruk og miljøhensyn bruke fagterminologi, samarbeide og kommunisere med andre faggrupper, brukere og oppdragsgivere vurdere tilgjengelighet for ulike brukergrupper i utforming av nyanlegg Drift og vedlikehold Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, dokumentere og vurdere drifts- og vedlikeholdsarbeid i samsvar med oppsatte kvalitetsplaner, gjeldende regelverk og standarder for anleggsgartnerbransjen drifte og vedlikeholde flere typer grønne og grå anlegg i henhold til gjeldende regelverk og standarder ut fra hensyn til økonomi, estetikk, ressursbruk og miljø vedlikeholde vegetasjon ut fra vegetasjonens egenskaper og miljøkrav velge og bruke maskiner, redskaper, verktøy og utstyr og utføre daglig vedlikehold arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i anleggsgartnerbransjen, og gjøre rede for arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og rettigheter beskrive organiseringen og krav til arbeidstakere i bedriften og i anleggsgartnerbransjen som helhet utføre arbeidsoppgaver på en ergonomisk riktig måte Idrettsanleggsfaget Maskiner, redskap og utstyr Målet er at lærlingen skal kunne: velge og bruke maskiner, redskaper, verktøy og utstyr i tråd med gjeldende regelverk utføre daglig vedlikehold av maskiner, redskaper og utstyr som benyttes i idrettsanlegg utføre arbeidet på en økonomisk og miljø- og ressursvennlig måte gjøre rede for og gjennomføre servicerutiner i samsvar med leverandørenes spesifikasjoner Idrettsanlegget Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, dokumentere og vurdere drifts- og vedlikeholdsarbeid i samsvar med oppsatte kvalitetsplaner, gjeldende regelverk og standarder for idrettsanlegg vurdere oppbygging, driftsprinsipper og bruksområder for idrettsanlegg og drøfte løsninger med oppdragsgivere og eiere utarbeide drifts- og vedlikeholdsplaner for idrettsanlegg drifte og vedlikeholde idrettsanlegg og tilhørende bygninger styre og drifte tekniske anlegg og installasjoner i idrettsanlegg dokumentere og vurdere drift- og vedlikehold i tråd med gjeldende regelverk og standarder produsere, bearbeide og merke dekker i idrettsanlegg med tanke på økonomi, miljø og ressursbruk montere utstyr og tilrettelegge for arrangementer i et idrettsanlegg utføre vaktfunksjoner i tilknytning

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Anleggsgartnerfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling for

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Ditt naturlige valg SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Naturbruk Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Generell studiekompetanse: Studieforberedende VG3 innen naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Ditt naturlige valg SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Naturbruk Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Generell studiekompetanse: Studieforberedende VG3 innen naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE. Skjetlein vg skole 7083 Leinstrand Tlf. 72 59 47 00 www.skjetlein.vgs.no postmottak.skjetlein@stfk.

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE. Skjetlein vg skole 7083 Leinstrand Tlf. 72 59 47 00 www.skjetlein.vgs.no postmottak.skjetlein@stfk. SKJETLEIN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE Skjetlein vg skole 7083 Leinstrand Tlf. 72 59 47 00 www.skjetlein.vgs.no postmottak.skjetlein@stfk.no Våre Vg1-program: Design og håndverksfag Bygg og anleggsteknikk Naturbruk

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole. Naturbruk

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole. Naturbruk Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Skolen som tar deg videre! Naturbruk Er du glad i stell og nærhet til dyr og natur? Interessert i planter og hage? Liker du å være ute i naturen og høste

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Skolen som tar deg videre! Synes du at det er vanskelig å velge? Lurer du på hvilken utdanning du skal ta og hva du skal jobbe med? Vil du bli oppfinner,

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Våre elever fra Vg1 Design og håndverk og Vg2 Interiørog utstilling vil jobbe sammen med dere.

Våre elever fra Vg1 Design og håndverk og Vg2 Interiørog utstilling vil jobbe sammen med dere. Eiker vgs 5322 Design og håndverk Eiker vgs 5322 12.11.2014 09.15 11.00 Undervisning 11.00 11.45 Lunsj (Kantina er åpen) 11.45 13.30 Undervisning 12.11.2014 09:15:00-13:30:00 Kursbeskrivelse for de enkelte

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

SCAN QR-KODENE FOR Å SE VIDEOER FRA FAGENE VÅRE. DU FINNER FLERE PÅ VÅR HJEMMESIDE WWW.ORMNN.NO

SCAN QR-KODENE FOR Å SE VIDEOER FRA FAGENE VÅRE. DU FINNER FLERE PÅ VÅR HJEMMESIDE WWW.ORMNN.NO Om Opplæringskontoret Opplæringskontoret for Restaurant og Matfag i Nordre Nordland (ORMNN) ble stiftet 1988, og har lang erfaring og god kompetanse. Vårt formål er å kvalitetssikre læretiden for alle

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs i anleggsgartnerfaget

VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs i anleggsgartnerfaget VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs i anleggsgartnerfaget Samlingsbasert kurs i Drammen og Trondheim 6 samlinger Oppstart 26.08.2013 til 06.05.2014 Søknadsfrist 10.08.2013 VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no MANGE MULIGHETER i et ledende transportselskap boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Kollektivtransport handler om mennesker. Det er en næring i vekst med mange

Detaljer

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?»

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» ved Jorunn Dahlback Fagskoleutdanning på Vea, Tyskland, Finland etc. Mesterbrev Studiespesialisering/ Studier ved Høgskole

Detaljer

Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015

Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015 Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015 TIP Lena-Valle vgs. Gjenspeiler søkningen til utdanningsprogrammet behov i lokalt/regionalt arbeids- og næringsliv? Søkertall mars 2015 Vg1 TIP: NGD-avdeling

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock. utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning 04.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innledning Bakgrunn Diskusjonene rundt gjesteelever

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Grøntanlegg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert?

Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert? Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert? 2010-2011 2 Da bør du ta en titt på hva naturbruk har

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Vi satser på utdanning i fremtiden

Vi satser på utdanning i fremtiden Vi satser på utdanning i fremtiden www.ormnn.no Til topps med ORMNN Opplæringskontoret for Restaurant og Matfag i Nordre Nordland ble stiftet i 1988. Formålet er å kvalitetssikre læretiden for alle lærlinger,

Detaljer

Starten på en spennende yrkeskarriere

Starten på en spennende yrkeskarriere Starten på en spennende yrkeskarriere VIL DU FORME DIN EGEN FREMTID? Anleggs- og bergfagene utgjør en fremtidsrettet bransje med varierte jobbmuligheter både for jenter og gutter. Velger du å bli lærling

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

MØBEL TREVARE INDUSTRI. Hvor går karrieretrappa?

MØBEL TREVARE INDUSTRI. Hvor går karrieretrappa? MØBEL TREVARE INDUSTRI Hvor går karrieretrappa? VG 1 VG 2 Opplæring i bedrift 2 år Bygg og anleggsteknikk Treteknikk Trelastfaget Trevare og bygginnredningsfaget Limtreproduksjon Treskjærerfaget Design

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer