NR. 3 - OKTOBER ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. trives i skogsmaskina 11 fellesskap til sjøs 30 spanske spesialiteter 50 muslimske klær 58

Transkript

1 NR. 3 - OKTOBER ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING trives i skogsmaskina 11 fellesskap til sjøs 30 spanske spesialiteter 50 muslimske klær 58

2 innhold Lederartikkel: Viktig forsøk... 3 Tradisjonsrikt fiskemiljø. Fra matfag Vardø vgs... 4 Helt i øst. Fra TIP Vardø vgs... 9 Stortrives i Skogsmaskina Naturbruk og skogbruk Glad i planter. Anleggsgartnerfaget Nye faglige råd Ny flott TIP-hall Fra Vadsø vgs Ikke så veldig rask frisørutdanning Fagopplæring på Color Magic Vekslingsmodellen Om dannelse Yrkesfaglærer og tillitsvalgt Stø på hånda og full konsentrasjon billakkerer LOSA prosjektet % arbeidsledighet blant synshemmet ungdom Spanske spesialiteter Mye å gjøre rørleggerfaget Vi vil sy muslimske klær Fagopplæring på Cuba Filétgodt av Lofotlam Plastic fantastic (vinspalten) Svein Ingar Pettersen vil bli industrimekaniker. Se s Forsida: 1. maskinist Arnt Hole passer på at det ikke skjer noe galt når lærling Mats Nordahl prøver seg inne i selve hovedmotoren på Kielferga Color Magic.

3 YRKE OKTOBER VIKTIG FORSØK På Sogn videregående skole i Oslo settes det i høst i gang et forsøk som kan komme til å føre til grunnleggende endringer i norsk fagopplæring. Forsøket heter Vekslingsmodellen, er initiert av Utdanningsetaten i Oslo og Byggenæringens Landsforening (BNL) og gjelder foreløpig inntil 30 elever på Vg1 Bygg og anlegg. Vekslingsmodellen er et alternativ til 2+2 modellen som har vært praktisert i Norge siden Vekslingsmodellen går ut på at elevene skaffer seg lærekontrakt i løpet av et halvt år etter skolestart og at opplæringen fra da av foregår i en veksling mellom perioder i bedrift og kortere perioder i skole. Skolen og bedriften har felles ansvar for hele løpet og læreren følger eleven hele veien. Det siste halve året før fagprøven er i bedrift. Modellen er ikke ferdig utmeislet ned til minste detalj, men hovedtrekkene likner veldig på den modellen som man har fulgt i Danmark i en del år nå. Helt vesentlige forskjeller er at den norske modellen er offentlig finansiert, mens den danske er finansiert av bedriftene, samt at det i Danmark er lærebedriften som har eneansvar for hele opplæringsløpet. Utdanningsforbundet er positivt innstilt til forsøket og håper bl a at det skal føre til mindre frafall og bedre læring gjennom større nærhet til virkeligheten i yrkeslivet. Hva forsøket vil føre til av endringer for lærernes arbeidsvilkår er ennå ikke klarlagt. Dette må selvsagt på plass før forsøket kan testes i større skala. Nå gjelder det bare å høste erfaringer. Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 ISSN

4 4 YRKE OKTOBER 2012 tradisjonsrikt fiskemiljø Tekst og Foto: petter opperud VARDØ Sjømatopplæringa på Vardø videregående ligger på kaia og kan føre sine aner tilbake til Statens fiskefagskole. Denne skolen nøt høy faglig anerkjennelse, også internasjonalt. I dag er skolen godkjent også som lærebedrift og Kurt Gamst leder opplæringa av 3 lærlinger som snart er ferdige med sitt første år. I år det bare gutter i lærebedriften, til neste år tas det opp 2 av hvert kjønn. Grunnen til at skolen også fungerer som lærebedrift er at all fiskeforedling etter politiske vedtak er flyttet til Båtsfjord. I Vardø er det nå kun mottak og en krabbefabrikk. Disse virksomhetene har ikke lærlinger. - Vi hadde 7 8 fiskeforedlingsbedrifter her i Vardø på 80-tallet. Nå er alle disse nedlagt. Derfor er det vanskelig å få både læreplass og jobb, forteller Gamst. Men elevene har praksisperioder i andre bedrifter. Vi prøver å legge disse til relevante bedrifter i nærheten av elevens hjemsted og legge praksisperiodene før eller etter skoleferier. Kurt Gamst ser på at Alexander fileterer riktig. Det skal bli minst mulig kjøtt igjen på beina Skolen har også utstyr for maskinell filetering og eventuell videre bearbeiding av fisk På skolens sjømatbedrift går elevene gjennom alt fra hel, fersk fisk til salg i skolens fiskebutikk, men det gis ikke opplæring i fiskehandlerfaget. Det er imidlertid under vurdering. Bedriften produserer en mengde varer som tørrfisk, lutefisk, tørrsaltet baccalaofisk, røkt fisk av alle slag samt fersk og lettsaltet. Skolen har eget tørkeloft for tørrfiskproduksjon. - Dette er den eneste fiskebutikken i Vardø. På utsalgsdagene står det kø 30 til 40 meter bortover brygga, forteller Kurt Gamst. Det er rullatorgjengen som dominerer og de kjøper opptil 15 kg fisk hver seg! Omsetningen kan fort komme opp i kr på de 5 timene vi har åpent. Prøve Da YRKE besøkte Vardø vgs midt i juli, var de 3 lærlingene i gang med en mellomprøve. Oppgaven var å lage 2 produkter fra hel fisk ferdige til salg i butikk. Siden den praktiske delen av prøven skulle gjennomføres på 1 dag, var røyking utelukket. Lærlingene hadde derfor endt opp med å produsere loins og halefilet fra torsk, lettsaltet torsk og lettsaltet uer.

5 Kurt Gamst vurderer produktene på tørrfiskloftet Fisken skal gjøres ferdig til salg, dvs at den også skal pakkes og prises. Dette er også viktig fordi fisken da samtidig blir datostemplet. Å filetere torsk er ikke et entydig begrep. Fagfolk skiller mellom a, b, c og d-filet. A-filet er en hel torskeside og så fjerner man gradvis skinn, bein og buk til man til slutt sitter igjen med rent, skinn og beinfritt torskekjøtt. Mye av det som etter hvert fjernes kan brukes til annen fiskematproduksjon, f eks til fiskekaker eller koking av fiskekraft. Uer er en fisk med litt spesielle egenskaper. Den har nemlig pigger som er svært giftige. Blir man stukket kan man få en stiv finger. Gamle råd sier at det eneste som hjelper er å stikke hull på uerens øyne og smøre saften derfra i såret! Alexander fileterer torsk. Han skal lage fersk torsk i henholdsvis loins og tails. Så skal han også lage lettsalta torskefilet. Da ligger torsken ca 20 minutter i en lake med 22 % salt. Alexander tenker seg å jobbe i fiskeforedlingsindustri. Det liker han å holde på med. - Her i Vardø er det fisk på alle kanter og jeg liker å jobbe med fisk. Han utelukker ikke tanken på å bli fiskehandler på sikt, men det blir i så fall noen år til. Thomas er i gang med å filtere røde uere. Han har på seg tjukke hansker for å være beskyttet mot stikk, men må likevel holde fisken skikkelig. Han vil også jobbe i fiskeforedlingsindustri. - Fattern jobba med slikt arbeid, så jeg har alltid tenkt meg denne typen jobb, sier han. Begge to synes det er svært stor forskjell

6 6 YRKE OKTOBER 2012 på å være elev og å være lærling, selv om lokalene fortsatt er knyttet til skolen. - Her er det krav om oppmøte, men du får jobbe praktisk hele tida og så tjener du penger! Fraværet har gått dramatisk ned for begge. Maskinelt utstyr Skolen har ikke maskiner for farseproduksjon, men har en komplett filteringslinje. Her blir fisk renset og filetert fullstendig maskinelt. Lærlingene lærer også å bruke dette utstyret i tillegg til å kunne gjøre alt med egne hender. Skolen kan også produsere ferdig panert fiskefilet maskinelt. I fiskeindustrien i dag jobber det mange ufaglærte innvandrere, men bedriftene vil gjerne ha fagarbeidere til mellomledere, forteller Gamst. Skolen tilbyr også realkompetansevurdering og videre opplæring for folk som har jobba som ufaglærte i industrien i mange år, som nå ønsker seg et fagbrev. - Framtida for fiskeindustrien byr på mange utfordringer, sier Gamst. Han ser at fagmiljøene på Vestlandet har jobba langsiktig både politisk og økonomisk i mange år og nå kommer de fleste nye trålerne derfra. Dette er svært store fartøy som kan ligge ute i lange perioder og som har anlegg for ferdig fiskeforedling om bord. Det vil likevel være behov for flinke fagfolk bestandig, men han råder lærlingene til å skjøte på med å lære seg språk, f eks spansk eller russisk, samt kanskje noe økonomi eller markedsføring. På fryselageret ligger det store mengder fiskeprodukter ferdig til salg i skolens egen fiskebutikk Solide hansker er viktig, for knivene er skarpe og piggene er giftige

7 YRKE OKTOBER VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE Tekst og Foto: petter opperud Vardø er Nord-Norges eldste by med bystatus fra Den første bosetningen kan spores helt tilbake til 1330 da kong Håkon Magnusson fikk bygget Vardøhus festning for å forsvare Norges østgrense, som allerede da gikk her. Festningen sto ferdig i Byen har en dyster historie som en av de stedene der det ble brent flest hekser (80) men var også lenge hovedstedet for handelen med Russland (Pomorhandelen). Urinnvånere i Vardø sentrum Vardø hadde opp mot 5000 innbyggere rundt 1980, men fiskesvikt og utflytting av bedrifter har ført til at folketallet nå er rundt I sentrum er det lett å finne tomme butikklokaler og fraflyttede boliger. I den aller seneste tid er likevel byen tilført en del statlige virksomheter, noe som har økt antall arbeidsplasser og gitt et lite oppsving i folketallet. Den videregående skolen registrerte en øking i søkertallet på 25 % denne våren. Vardø har også den eldste skolen i Finnmark. Vardø tekniske aftenskole ble startet i 1906 og skiftet (etter regjeringsvedtak) fra 1946 navn til lærlingskole. Vardø husflidskole kom i gang i 1932 og hadde ett kurs årlig fram til krigen. Skolen startet opp igjen i Den tilbød da 2-årige kurs a 10 måneder innen snekkerfag eller jern- og metallarbeid. Fra høsten 1949 ble det innledet samarbeid med lærlingskolen og norsk, regning, fysikk og bokføring ble obligatoriske fag for husflidskolens elever. Etter hvert kom det også i gang kurs innen husstell og søm. Fiskefagskolen kan spores tilbake til 1935 da Stortinget bevilget midler til et Praktisk lærebruk i Finnmark. Stedet ble i 1936 bestemt til å være Vardø. Den første rektor var sivilingeniør Asbjørn Johnsen, utnevnt i 1935, men det første kurset tok ikke til før i april Det hadde nok vært avskjedsgrunn i dag! Skolen stoppet opp under krigen, men opplæringen ble gjenopptatt i 1947 i nye bygninger for den praktiske og teoretiske opplæringen. Internat ble innredet i Vardø yrkesskole ble opprettet i I 1976 gikk denne inn i Vardø videregående skole, som da også fikk allmennfaglig studieretning. I 1994 gikk så Statens fagskole for fiskeindustrien inn i den nye Vardø videregående skole. I dag trues skolen av forslag om sammenslåing med Vadsø videregående skole eller ren nedleggelse. Det vil i så fall være en trist slutt på et viktig kapittel i norsk skolehistorie og vil nok også være et svært alvorlig slag for framtida til Vardø by. Det vil også være et tiltak mot spillets gang, som man sier i fotball, idet Vardø nå tilføres nye offentlige arbeidsplasser og søkingen til skolen går opp. Matfag Vardø vgs er den eneste skolen i Finnmark og Nord-Troms som tilbyr Vk2 Matfag, forteller faglærer Kristine Rønning. Neste år blir det 8 elever på Vk1 Restaurant og matfag. I dag er det 5 på Vk2 matfag og ½ klasse på kokk/ servitør. De fleste elevene fra Vk1 Restaurant og matfag ønsker seg til Kokk/servitør, noen til baker/konditor. Før hadde vi sjømat som tilbud andre året, men interessen sank da dette ble omgjort til matfag og elevene må lære alt fra pølseproduksjon til kakebaking.

8 Svein Ingar Pettersen har prøvd litt av hvert, men vil bli industrimekaniker

9 YRKE OKTOBER helt i øst! Tekst og Foto: petter opperud Det er industrimekaniker som er førstevalget blant yrker hos TIP-elevene, forteller faglærer Arne Borgersen på TIP på Vardø vgs. VARDØ Vardø vgs er todelt. Matfag med sjømat og administrasjon ligger helt nede i sjøkanten på vestøya, mens TIP, sammen med Helse og Sosialfag, Service og Samferdsel og Elektro ligger litt oppe i bakken på østøya ved siden av kirken og grunnskolen. Dette er faktisk bare noen hundre meter fra Norges absolutt østligste punkt som ligger på den lille Hornøya rett ved siden av Vardøya. Industrimekaniker er en utdanning som gjør at du er svært anvendelig, forteller Borgersen videre. - Du kan gå rett inn i jobb i en hvilken som helst mekanisk industri, og med et sveisekurs eller cnc-kurs i tillegg, så er du sertifisert til enda mer. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk tilby en halv klasse vk2 industriteknologi her i Vardø, for det hadde det vært søking til, men foreløpig må elevene flytte til Kirkenes eller Alta for å få denne opplæringen. I tillegg måtte vi fått til en lærering blant de mekaniske bedriftene her, for de som er her nå er for små og for Espen elsker hydraulikk og har trent mye med Lego spesialiserte til å ha egne lærlinger. Men en slik lærering har vi gode erfaringer med fra før. Skolen har store lokaler og mye utstyr for undervisning innen mekaniske fag, for tidligere har det vært opptil 4 klasser her samtidig. Slik var det da jeg selv var elev her, forteller Borgersen, men dårlige fiskerier og dårlige politiske vedtak har ført til langt færre ungdommer i skolealder. Selv har han fagbrev i bunn og bachelor som faglærer i TIP fra Høyskolen i Akershus i tillegg. Frafall og fravær er omtrent som andre steder, forteller Torgersen, men han legger vekt på at det tok svært lang tid å bygge opp skoleverket i Finnmark etter krigen. Det første gymnaset kom f eks først på 60-tallet, så det oppsto en situasjon der det var veldig lett å få jobb som ufaglært. - Du kunne gå rett ned på kaia og få en greit betalt jobb. Og kom du inn i fisket, var inntektene skyhøye. Denne kulturen har det tatt tid å snu. Bevisst satsing Inne i det mekaniske verkstedet er det stort sett rydding før sommerferien som er på gang, men Svein Ingar Pettersen forteller gjerne om sine planer: - Jeg vil i industrimekanikerlære hos Statoil. Neste år blir det Industriteknologi i Kirkenes dersom jeg kommer inn. Det er ikke helt sikkert, for jeg har brukt opp retten min. Jeg har tidligere 2 år på elektro, så militæret før jeg jobba noen år i butikk, reinslakteri og som trailersjåfør. Men i år har jeg ikke en time i fravær, så jeg har et håp. Sebastian Ekeroth søker seg neste år til kjemi/prosess i Hammerfest. Også han sikter seg inn mot Statoil, men har også brukt noen år ekstra på veien. Han har allmennfag fra før, og så militæret, men der fikk han lyst til å ha et praktisk yrke Arne Borgersen ser på at det legges siste hånd på den store snøplogen og målet er nå å bli prosessoperatør på plattform. Snøbrøyter Midt på gulvet i den nedre hallen står en enorm snøskuffe. Den skal monteres på en hjullaster og er bestilt av forsvaret. Klassen har laget og montert på en hydraulisk klaff foran på hver side. Det skal gjøre det enklere å komme helt inntil f eks husvegger, eller rett og slett sluse større mengder snø inn i skuffa. Av elevene som har laget klaffene får vi snakke med Eyvind Kristoffersen og Vegard Lind. Eyvind skal til vk2 kjøretøy i

10 10 YRKE OKTOBER 2012 Kirkenes neste år, deretter i lære som motormekaniker. Vegard har samme planer og han har også jobb klar, for faren driver eget mekanisk verksted, så han er født og oppvokst med faget. Ibrahim, Espen og Kittisha har montert et hydraulisk system på en tavle. Systemet kan drive et stempel som f eks kan fungere som en døråpner, eller det kan få en skive til å gå rundt. Espen forteller at han har likt hydraulikk og mekaniske fag lenge. Han elsker å bygge roboter med Lego og har en stund særlig konsentrert seg om de militære byggesettene. Jeg har nok dette i genene, for pappa elsket å bygge modellfly! Avslutningsvis forteller Borgersen og Runar Kofoed at skolen også har et tilrettelagt toårig løp på Vk1 TIP for elever med særlige behov. De merker seg at søkningen til skolen har gått opp med 25 % og at innbyggertallet og antall arbeidsplasser i Vardø langsomt går oppover igjen. De håper det betyr at det er en lys framtid for den tradisjonsrike skolen! Arne Borgersen med 2 elever oppe i skuffa på den store snøplogen som har fått påmontert hydraulisk drevne «vinger» (Se detaljbilde til venstre)

11 YRKE OKTOBER stortrives i skogsmaskina Tema: skogsdrift Tekst og Foto: harald vingelsgaard Alexander Mollan (21) stortrives i skogsmaskina, hvor han sitter og lesser tømmerstokker opp på hengeren og bringer tømmeret ned til bilvei. Og når han ser elgen rusler rundt omkring i skogen mens han jobber, blir dagen perfekt. RENNEBU Jeg kommer fra gård i Snåsa. Far min drev mye i skogen, manuelt, med hendene. Derfor ble jeg tidlig interessert i motorsag og traktor. Jeg var ikke mer enn 14 år da jeg prøvde motorsaga første gang. Og da jeg ble 15 år og begynte med elgjakt, fant jeg ut at det ikke er ille å være ute i naturen. Tvert imot. Det er topp å være i skogen, sier Alexander Mollan. Vi møter ham i skogen på Ulsberg i Rennebu i Sør-Trøndelag. På hver side av den store og tunge maskina hans, ligger digre tømmerlunner. Dette er tømmer i flere meter høye stabler som strekker seg langt bortover skogsbilveien. Vi hører et svakt sus fra trærne i skogen, og et par fugler kvitrer forsiktig. Nytt lass Mollan gjør seg klar til å kjøre et nytt lass. - Her er det kort vei til tømmeret som jeg skal hente. Kun noen hundre meter borti skogen her, sier han. Alexander Mollan klatrer tre trappetrinn opp for å komme på venstre forskjerm til den store skogsmaskina, før han tar et steg på det digre framhjulet og kliver inn i førerhuset eller «hytta» som han kaller den. Inne i hytta er det mye elektronikk og han har alt innen rekkevidde på høyre og venstre side av seg. Han starter maskina, svinger hytta som om det skulle vært en karusell og setter kursen rett til skogs. De fleste trærne er hugd ned. - Trærne som står igjen får bedre plass å vokse på, mer næring, mer lys, forklarer Alexander Mollan. Dette kalles på fagspråket tynning av skogen. Jeg har stor interesse for tynninga. Når man jobber med tynning av skogen, må man tenke når man jobber, understreker han. Mollan svinger hytta rett mot høyre side av maskina, og skyver ut krana. Ytterst på krana griper kloa tak i noen tømmerstokker langt inne i skogen. Han holder fire stokker fast med kloa og trekker dem litt nærmere maskina. Stokkene spriker litt, derfor løfter han dem opp og dytter de lengste mot bakken, slik at han får balansert tømmerstokkene på kloa, før han løfter dem alle sammen inn forsiktig på «vogna» bak på maskina. - Hvis jeg treffer et tre i skogen med krana eller en tømmerstokk, kan treet bli skadet. Om år, når disse trærne skal hogges, blir treet nedklassifisert og kan gi dårligere betaling, forklarer han. Mollan kjører skogsmaskina, lassbæreren noen meter videre. - Jeg må passe på å kjøre i sporene, mest mulig skånsomt, forklarer han. Han svinger hytta rett til høyre i løpet av noen små sekunder før han henter nye trær. Den store og tunge skogsmaskina kjører omtrent like fort som en person går i normalt tempo. Først over noen gjørmehull, så innover i mer tørt terreng, i sakk-sakk, vaiende fra side til side i terrenget. Fem minutter senere stopper han på et lite, fint platå inne i skogen. På bakken, under et tynt dekke av snø, ligger tømmeret strødd bortover hele skogen. Alexander Mollan i full konsentrasjon i lassbæreren i skogen på Ulsberg

12 12 YRKE OKTOBER 2012 Komfortabelt Alexander Mollan har det komfortabelt inne i hytta på lassbæreren «John Deere 1010 E» som er en hypermoderne og ny skogsmaskin, 2011 modell. Han bruker T-skjorte selv om det er et par kuldegrader utendørs. Og han slipper å snu og vende på hodet, eller vri på kroppen slik man måtte i eldre skogsmaskiner. Hytta svinger han lett opptil 360 grader med en hendel. Skogsmaskinfører er et spesielt yrke. Alexander visste ikke så mye om skogsmaskinførerfaget før han begynte på videregående skole. - Jeg startet på Mære landbruksskole, men visste ikke hva jeg skulle bli. Det første året «VG1 naturbruk» ble veldig kjedelig. Fraværet var stort og karakterene små. Men på skolen fikk jeg øye på skogsmaskina. Den vekket oppsikt. Skolen hadde også en hogstmaskin simulator med akkurat de samme knappene og utstyret som en ordentlig Valmet hogstmaskin. Jeg ble sittende å kjøre denne «hogstmaskina» time etter time. Det var moro, minnes han. Alexander Mollan begynte på «VG 2 Skogbruk». Da ble skolen plutselig svært interessant. - Fraværet forsvant og karakterene ble gode. Jeg avsluttet med en sterk fem-er i skogeksamen. Jeg fikk høre at det var nesten umulig å få sekser`n. Mye masing Alexander Mollan var med andre ord klar for å komme seg ut i en bedrift og bli lærling i skogsmaskinførerfaget i Men det viste seg svært så vanskelig å få lærlingplass. På den tiden var det nærmest hogststopp i Trøndelag. Behovet for skogsmaskinfører var dermed svært lite. - Jeg ringte og maste til de som hadde maskiner, gang etter gang. Men jeg måtte jobbe med noe helt annet et par år, før jeg fikk napp hos Næsbø skog på Hegra i januar i Her har jeg vært lærling og her har jeg fått jobb, sier han. Alexander er fagarbeider. Han kjører for det meste lassbærer, men har også erfaring med hogstmaskin. Han kommer med andre ord til å veksle mellom maskinene som hogger trær og de som bringer dem til tømmerlunnene. Nå og da Skogbruk nå og skogbruk for et par generasjoner siden, er veldig forskjellig. Utviklingen fram til moderne skogbruk har vært utrolig. Alexanders bestefargenerasjon var ute i skogen med hest og slede, sag og øks. - Da farfar drev i skogen om vintrene, gjorde de det veldig godt økonomisk. En gang, etter vinterens arbeid hadde han råd til å kjøpe en traktor for pengene han tjente på tømmeret. Prisene på tømmer er ikke i nærheten av hva det var, fastslår Alexander Mollan. Og da snakker han om den reelle pengeverdien, hva man kan få for pengene i samfunnet. Moderne skogsmaskiner er store og tunge og setter derfor spor etter seg i skogen, i motsetning til hesten som gamlingene brukte før i tida. - Når vi kjører våre maskiner, prøver vi også å gjøre det skånsomt for skogen. Og blir det for bløtt og grisete, tar vi en gravemaskin og jevner terrenget etterpå. Her jeg driver nå er det kjempefint med sandjord, tørt og fint. Mye handler om god planlegging. Man må kjøre på de riktige stedene til riktig tid av året. Høsten og våren er fin tid i denne skogen med tørr sandjord. Man bør ikke jobbe i for bløtt terreng. Maskinene kan sette seg fast i gjørma. I verste fall kan de også velte. Mye styr. Dårlig skogsdrift. Mer tømmer Alexander Mollan kliver inn i «hytta» på lassbæreren igjen. Han kjører noen meter innover skogen, stopper og plukker med seg noen tømmerstokker. Slik fortsetter han til vogna blir full. Deretter legger han kloa på toppen av lasset, snurrer hytta 180 grader, ser framover og beveger seg tilbake hvor han kom fra. Inne i skogen er det fortsatt mye tømmer igjen. Oppe på

13 Tema: skogsdrift Skogsmaskinfører Alexander Mollan er en mann med yrkesstolthet nysnøen ser vi tydelige spor av elg. Det ser ut som elgen har gått fram og tilbake, på kryss og tvers i lang tid. Og det stemmer. - I dag hadde jeg besøk av elgen. Den svanset rundt meg mens jeg jobbet, fortalte Alexander før han satte seg i maskina. Kanskje han treffer den igjen til elgjakta? Tømmerlunnen Alexander Mollan kjører tilbake til tømmerlunnen og dermed blir haugen enda større. Denne dagen kjørte han 14 lass. - Man kan nesten ikke få finere tynning enn den jeg jobbet på i dag. Flatt og fint terreng, sandjord, kort vei fra skogen hvor jeg henter tømmeret til lunna. Andre steder kan det være flere kilometer avstand og kun seks lass om dagen, sier han. Alexander parkerer maskina inne i skogen, slår av motoren, setter seg inn i personbilen og kjører til Oppdal hvor han overnatter sammen med de andre som jobber i skogen. Han er ukependler og bor i Stjørdal. Han gleder seg allerede til neste arbeidsdag i skogsmaskina. - Når man har denne jobben må man trives. Jeg sitter i skogsmaskina timer om dagen. Jeg synes det er topp å være sin egen herre og sitte alene og kjøre en stor maskin. Tenke skog. Tenker fremover i tynninga av skogen. Artig. Her ser jeg virkelig hva jeg får gjort i løpet av en dag, sier Alexander. Haugen av tømmerlunna er blitt mye større. Og i morgen blir det enda mer. Senere blir tømmeret hentet av store tømmerbiler og fraktet til Norske Skog i Skogn hvor de skal lage papir av trærne.

14 14 YRKE OKTOBER 2012 naturbruk og skogbruk Naturbrukskolene i Norge gir et svært variert utdanningstilbud, fra for eksempel fiske og fangst til landbruk, gartner og skogbruk. Tekst og Foto: harald vingelsgaard Felles for alle som velger Naturbrukskole, er at de starter med VG1 Naturbruk. I VG2 er Skogbruk en av sju muligheter. En detaljert oversikt over utdanningstilbudene finnes på disse skolenes felles informasjonsside: Naturbruk Naturbruk gir deg mulighet til å velge en annerledes skolehverdag. Du er mye ute, jobber mye praktisk og knytter teori og praksis sammen. Du fordyper deg i din interesse enten det er dyr, maskiner, planter, fisk eller for eksempel friluftsliv. På naturbruk lærer du om bruk av naturen i yrke eller fritid. Noen dager blir du skitten mens andre dager er du mer inne og jobber med bøker og pc. - Kanskje vil du bo på internat og ha mye sosialt sammen med andre som har samme interesser som deg? Skogbruk VG2 Skogbruk passer for den som: Er glad i å være ute i naturen. Ønsker å arbeide med skog og utmark. Vil ta fagbrev i skogbruk. Tenker på å ta en høgskole eller universitetsutdannelse i skogbruk eller naturforvaltning. Eller skal drive sin egen skogeiendom. VG2- Skogbruk har to programfag. Det ene er: «Skogskjøtsel, utmark og bedrift». Skogskjøtsel handler om stell og drift av skogen fra vogge til grav, basert på kunnskap om økologi, miljø, økonomi og tekniske løsninger. Faget tar også for seg aktiviteter og tilbud for allmennheten, basert på skog- og utmarksnæring. Forretningsplan og bedriftsetablering, marked, planverk og økonomiske kalkyler inngår i programfaget. Videre handler programfaget om digitale verktøy knyttet til skogog utmarksproduksjon. Drift og vedlikehold Det andre programfaget er «Drift og vedlikehold». Dette omfatter tynning, hogst og uttransport av virke med bruk av relevant teknologi. Det dreier seg om planlegging og drift etter skogbruksplan og gjeldende regelverk. Videre inngår aktuell digital programvare for planlegging, drift og dokumentasjon. Oppbygging og vedlikehold av produksjonsutstyr og anlegg inngår i programfaget. Regelverket for helse, miljø og sikkerhet, og kvalitetskravene til arbeidsprosesser og produkter står også sentralt. Mange fag Når man er ferdig med VG2 Skogbruk, åpner det veien videre til mange forskjellige yrker. Her er noen eksempler: Skogbruker, skogsarbeider og skogsmaskinfører. - En person med fagbrev som skogsmaskinfører kan planlegge og utføre alt arbeid i forbindelse med tynning, sluttavvirkning og transport av virke i terrenget. Skogforvalter En skogforvalter arbeider innen offentlig eller privat forvaltning. Du må vanligvis ha høyere utdanning i tillegg. Skogvokter En skogvokter tar seg av den daglige forvaltningen av skog og utmark. De fleste skogvoktere har skogbruksopplæring fra høgskole eller universitet. Trepleier En person som kan klatre og beskjære trær på en sikker måte. Dette er kompetanse som blir mer og mer etterspurt i offentlige eller private hager og parker. Utmarkstekniker Person som arbeider med veiledning, oppsyn og planlegging i utmark. De fleste utmarksteknikere har utdanning fra høgskole. Det kan være en stor fordel å ha grunnutdanning fra naturbruk. Mære landbruksskole Mære landbruksskole, hvor Alexander Mollan var elev, har lassbærer, landbrukstraktor med vinsj, motorsager og nye skogbrukslokaler med klasserom, øvingsrom og flere verksteder. Skolen skriver blant annet følgende på sine internettsider om VG2 Skogbruk. - Ut fra målene i læreplan og signaler fra næringa, har vi fokus på økologi, miljø, virkesutnytting, skogsmaskiner og skogskjøtsel med stell av skogen fra «vogge til grav». Elevene kan øve i skolens skog og hos skogeiere i bygda. Skolen legger vekt på utplassering og utfarter for å bli kjent med ulike deler av skogbruket. Mære landbruksskole har god kontakt med skognæringa.

15 YRKE OKTOBER Tema: skogsdrift I løpet av to fordypningsuker skal elevene være på minst en arbeidsplass for å bli kjent med jobbmulighetene innenfor skog og naturforvaltning. På Mære landbruksskole har de både Valmet hogstmaskinsimulator og lassbærersimulator. De har for øvrig tett samarbeid med en svensk skole som har alle skogsmaskiner i full drift i sin skog. Interesse for skogen og faget - Våre krav til skogsmaskinførere er at de viser interesse for skogen og faget, sier Torkil Næsbø som er daglig leder i Næsbø skog i Hegra i Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag. Han legger vekt på at elever som har gått VG1 Naturbruk og VG2 Skogbruk, for deretter å satse på to års læretid for å bli skogsmaskinfører, har tatt et veivalg. De har valgt en yrkeskarriere. Disse har med andre ord ikke tenkt å søke seg til et annet yrke. - Maskinkjøring lærer de hos oss, sier Torkil Næsbø. Her er de store tømmerlunnene Skogsmaskinfører er en ansvarsfull jobb - Et tungt ansvar hviler på hver enkelt skogsmaskinfører. Derfor er det viktig at jobben gjøres ordentlig. Næsbø skog er den største skogsentreprenøren nord for Dovre, og har 18 ansatte. 17 av dem kjører maskiner, kun en arbeider med administrasjon. Bedriften har en svært moderne maskinpark med både hogstmaskiner, lassbærere, gravemaskiner og trekkvogner som disse maskinene fraktes på i den vanlige trafikken. De fleste hogstmaskinene og lassbærerne er 2011-modeller. - Vi satser på jevn drift. Derfor må vi ha pålitelige folk og pålitelige maskiner, understreker daglig leder Torkil Næsbø. Bli skogsmaskinfører - Vi trenger 40 nye fagarbeidere til å kjøre skogsmaskiner hvert år i Norge, sier prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg Skog». Velg skog er skognæringens kompetanseog rekrutteringsprosjekt, som holder til hos NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). - Rekrutteringen til utdanninger innen skognæringen er for lav i forhold til behovet. Det er derfor nødvendig å øke søkertallet til aktuelle utdanningsinstitusjoner gjennom aktive og målrettede tiltak, heter det på internettsiden Forgubbing I skogbruket er det en generell forgubbing. Mange av de som jobber der, blir med andre ord snart pensjonister. Det betyr at det trengs mange nye fagfolk i skognæringen. Norske skoger blir om lag 25 millioner kubikkmeter større for hvert år. Men det hogges bare om lag 10 millioner kubikkmeter i året. Det betyr at skognæringa har store muligheter i fremtiden. Det trengs flere skogsmaskinførere til å gjøre denne jobben. Men det kan være vanskelig å skaffe lærlingplasser ute i en bedrift, slik Alexander Mollan opplevde det etter at han hadde gått på skolen. Dette er et paradoks når det trengs flere skogsmaskinførere. Skognæringa jobber mye med å få flere skogbedrifter til å ta inn lærlinger. Skogsmaskinfører er tradisjonelt et yrke for menn. - Vi trenger jenter også. Man behøver ikke være stor og sterk for å jobbe i skogen, slik det var før i tiden. Nesten alt gjøres med maskiner nå, understreker prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg Skog».

16 Ingrid Halvorsen avslutter kantsteinrekka med en sving ut mot gata

17 YRKE OKTOBER glad i planter Tekst og Foto: petter opperud Tema: anleggsgartner Jeg har alltid vært glad i planter, forteller anleggsgartnerlærling Ingrid Halvorsen. Jeg er vokst opp med hage og har stelt med gress og trær og blomster siden jeg var liten. Dessuten har jeg en tante som er anleggsgartner. Jeg jobbet hos henne to sommerferier og likte det godt. Masse frisk luft og variert arbeid med forskjellige gjøremål hver eneste dag. Så derfor er jeg her jeg er nå. Erlend Høyem er daglig leder i anleggsgartnerfirmaet Uteanlegg as i Drøbak. Firmaet ble til i Inntil da hadde Høyem drevet som enkeltmannsfirma, men ofte i samarbeid med Arne Aas, som drev på samme måten. Så bestemte de seg for å slå seg sammen, og det har gått veldig bra. Nå er de 20 ansatte. Av disse har 9 fagbrev som anleggsgartner og av disse har 3 også mesterbrevet. DRØBAK - Vi har hatt lærlinger hele tiden, forteller Høyem. En periode hadde vi 3, nå er det 2. Dette er en fin måte å rekruttere nye ansatte på. De lærer seg hvordan vi jobber og vi finner ut om de passer her. Nesten alle sammen har fått jobb i firmaet etter fagbrevet. - Uteanlegg as tar oppdrag innen hele fagfeltet, men vi jobber mest i «den grå delen», altså med stein, forteller Høyem. - Jeg synes det er helt greit å jobbe med stein, men jeg er mest glad i planter, sier Ingrid. - Jeg tok Vg1 Naturbruk og Vg2 Anleggsgartner på Hvam videregående i Akershus. Jeg trivdes dårlig på ungdomsskolen og hadde masse fravær. Men da jeg kom inn på Hvam sank fraværet til null. I løpet av skoletida var jeg utplassert her i firmaet og likte meg godt. Så fikk jeg lærekontrakt og nå stortrives jeg. Uteanlegg as har en del faste oppdrag for større firmaer som KLP og Veidekke. Så har Hilde Sørhagen ansvaret for oppdrag for privatkunder, f eks borettslag eller villaeiere som har områder de vil ha vedlikeholdt. Og så har vi selvsagt enkeltoppdrag som der Ingrid jobber nå. Det dreier seg om å legge stein på en gårdsplass. Hilde har også ansvaret for opplæringen av Ingrid. Erlend Høyem er daglig leder i Uteanlegg as, her sammen med lærling Ingrid Halvorsen

18 18 YRKE OKTOBER 2012 For anleggsgartnere er vinteren er vanskelig periode med lite å gjøre, forteller Høyem. Sist vinter måtte vi permittere en ansatt. Vi tar oppdrag med snøbrøyting, men det blir ikke nok til å opprettholde full drift. Nå har vi kjøpt en «teletiningsmaskin», for å forlenge sesongen. Firmaet har en forholdsvis stor maskinpark med gravemaskiner, biler, gressklippere og annet utstyr, men dette koster penger og krever at vi har inntekter hele tiden. Spania - prosjekt - Den vinteren som kommer nå, blir i alle fall ikke jeg noen belastning for firmaet, smiler Ingrid. Hun har nemlig søkt om å få bli med på et Leonardo da Vinci prosjekt i Spania. Der skal hun være med et spansk anleggsgartnerfirma og se hvordan de jobber. - Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg skal være sammen med andre lærlinger og bo sammen med dem. Jeg skal prøve å lære meg mer spansk mens jeg er der. Jeg hadde spansk på ungdomsskolen, så jeg har et lite grunnlag. - Men det mest spennende er jo å se om det er stor forskjell på anleggsgartnerfaget i Norge og Spania. I Spania har man jo ingen problemer med tele i bakken, så de trenger ikke tenke på telehiv og det veldig grundige arbeidet vi må gjøre for å unngå dette. Så er det jo andre planter og en helt annen og mye eldre utsmykningskultur. - Jeg er glad for at jeg sannsynligvis skal til Spania denne vinteren, for jeg sliter litt med kulde. Jeg har dårlig blodomløp i hendene, og må bruke hansker eller votter. Men det er begrenset hvor tjukke votter man kan ha hvis man skal jobbe, så dette er et problem, forteller Ingrid. Tungt yrke Før vi drar ut for å se på stedet der Ingrid jobber nå, snakker vi litt om selve yrket, og Høyem legger ikke skjul på at det er en del tunge løft. - Gutta har noen fordeler, sier Ingrid. De har mer muskler og kan klare mer med bare armene. Men vi lærer mye om løfteteknikker og selvfølgelig hvordan vi skal unngå skader. Så har vi også mange hjelpemidler. Men at det er et yrke der du må løfte og bære mye, det kan man ikke komme bort fra. Og litt muskler har jeg jo fått. Og ute på anleggsplassen kommer det klart fram at man må løfte litt. For om selve belegningssteinene er små, så er det kantstein rundt gårdsplassen og de største av dem er tunge. - Sånne løfter jeg hele tiden, sier Ingrid! På sikt kan Ingrid tenke seg å ta fagskole og mesterbrevet. Men først vil hun jobbe noen år som helt vanlig anleggsgartner.

19 YRKE OKTOBER anleggsgartner Tema: anleggsgartner Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, SOA har medlemsbedrifter i privat, offentlig og kommunal sektor. Vår oppgave er å hjelpe til med den praktiske tilretteleggingen for bedrifter i forhold til opplæring av lærlinger. Vi formidler lærlinger til bedriftene, tegner lærekontrakter, hjelper virksomhet og lærling i gang med opplæringen, følger opp underveis og står til disposisjon for å kvalitetssikre opplæringen. Alle spørsmål som har med lærekontrakten og selve opplæringen å gjøre kan rettes til SOA. SOA har i dag 140 medlemsbedrifter innen privat og offentlig sektor som står klar til å ta imot anleggsgartnerlærlinger. Disse bedriftene er fordelt i fylkene Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør Trøndelag, Telemark, Vestfold, Vest Agder og Østfold. Virksomheten er ansvarlig for å legge forholdene til rette slik at lærlingen får best mulig opplæring og oppfølging gjennom hele læretiden. I tillegg er også virksomheten ansvarlig for de arbeidsmessige forhold og må skrive en arbeidsavtale med lærlingen. Alle forhold som har med lønn, arbeidstid etc. må rettes direkte til virksomheten. SOA er behjelpelig med å løse eventuelle tvister eller konflikter som oppstår mellom bedrift og lærling. Fagopplæringsseksjonen i fylke har den overordnede myndighet i hele læreperioden. De har hovedansvaret for utdanningen og tar seg bl.a av godkjenning og kontroll av opplæringen. Alle avgjørelser som gjelder lærekontrakten, som permisjoner, avbrudd, forlengelser og annet må godkjennes av fagopplæringsseksjonen. Rekruttering SOA jobber aktivt med rekruttering og markedsføring av sine tjenester. Dette omfatter: skolebesøk yrkesmesser fagmesser annonsering DM til kommuner og private anleggsgartnerbedrifter internett Organisering SOA består av en leder, nestleder og to styremedlemmer. Disse blir valg fra våre medlemsbedrifter. Daglig leder ansettes av styre. Styre velges for en toårsperiode. Medlemmene er likt fordelt mellom privat og offentlig sektor. SOA finansieres gjennom offentlig tilskudd og medlemsavgift. Nettstudiet Nettstudiet bygger på yrkesteoridelen i videregående skole kurs 2 (Vg2) og kompetansemålene i Vg3 bedrift. Studiet er beregnet på voksne arbeidstakere med praksis fra arbeidslivet og andre som ønsker å tilegne seg teorien i anleggsgartnerfaget for å kunne ta et fagbrev. Nettstudiet gir deg muligheten til å studere hjemme eller på jobb i ditt eget tempo. Nettstudium med veileder Velger du denne formen for nettstudium får du en veileder som retter og kommenterer dine besvarelser. Du kan også stille spørsmål i forbindelse med studiet og får invitasjon til å delta på samlinger og informasjonsmøte om fagprøven. Nettstudium uten veileder / Selvstudium Du kan også studere på egenhånd uten veileder. Du er da overlatt til deg selv og løser oppgavene uten råd og veiledning. Innsending av oppgaver Nyanlegg: 9 innsendinger Drift og vedlikehold : 7 innsendinger Landmåling: 2 innsendinger Maskin, redskap og utstyr: 2 innsendinger Økonomi: 2 innsendinger Biologi og naturgrunnlag: 1 innsendinger Universell utforming: 1 innsendinger Studiet er delt opp i 24 brev som omfatter følgende temaer Nyanlegg og materiallære Jordkultur og gjødsellære Bedriftslære og økonomi NS 3420 og kalkulasjon Drift og vedlikehold Vegetasjonslære Landmåling Redskaper og utstyr Universell utforming Svart arbeid Mange unge tar sitt første steg inn i arbeidslivet som lærling. Overgangen fra skole til arbeidsliv er spennende og inspirerende, men kan også være utfordrende. Lærlingen må ta mange valg underveis i læretiden. Mange av valgene dreier seg om orden og ryddighet i forhold til arbeidslivets lover og regler. Dette gjelder bl.a. skattereglene som lærlingen og hans arbeidsgiver må forholde seg til. Hvert år forsvinner store summer ut av samfunnsøkonomien som en direkte følge av svart økonomi. Dette er penger som kunne vært brukt til samfunnets beste barnehageplasser, sykesenger, veibygging og utdanning og ikke minst hindre konkurransevridning.

20 20 YRKE OKTOBER 2012 I en fersk undersøkelse har 43 % av nåværende og tidligere lærlinger svart at de har utført svart arbeid. Utfra denne undersøkelsen synes det å være svært viktig å informere akkurat denne målgruppen. Samarbeidspartnerne i Samarbeid Mot Svart Økonomi (SMSØ) i Skatt Øst - LO, NHO, KS, Unio, YS og Skatteetaten - ønsker også i denne sammenheng å bidra til å skape gode holdninger til det å betale skatt. Hensikten er å få blant andre lærlingene engasjert i problemstillingene og dialog er et nøkkelord. For nærmere informasjon se: Fra kompetansemålene Anleggsgartner: Nyanlegg Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, utføre, dokumentere og vurdere anleggsgartnerarbeid utføre grunnarbeid og anleggsarbeid med faste og løse dekker beskrive, vurdere og utføre arbeid med plantematerialer og vekstmedier med utgangspunkt i vekstkravene hos ulike slekter, arter og sorter og egenskapene deres velge, bearbeide og bruke naturstein, betong og andre materialer i utforming av anlegg bruke teknisk utstyr, utføre manuelt og maskinelt arbeid i henhold til gjeldende regelverk, standarder og planer utføre arbeid i nyanlegg og vurdere økonomi, ressursbruk og miljøhensyn bruke fagterminologi, samarbeide og kommunisere med andre faggrupper, brukere og oppdragsgivere vurdere tilgjengelighet for ulike brukergrupper i utforming av nyanlegg Drift og vedlikehold Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, dokumentere og vurdere drifts- og vedlikeholdsarbeid i samsvar med oppsatte kvalitetsplaner, gjeldende regelverk og standarder for anleggsgartnerbransjen drifte og vedlikeholde flere typer grønne og grå anlegg i henhold til gjeldende regelverk og standarder ut fra hensyn til økonomi, estetikk, ressursbruk og miljø vedlikeholde vegetasjon ut fra vegetasjonens egenskaper og miljøkrav velge og bruke maskiner, redskaper, verktøy og utstyr og utføre daglig vedlikehold arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i anleggsgartnerbransjen, og gjøre rede for arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og rettigheter beskrive organiseringen og krav til arbeidstakere i bedriften og i anleggsgartnerbransjen som helhet utføre arbeidsoppgaver på en ergonomisk riktig måte Idrettsanleggsfaget Maskiner, redskap og utstyr Målet er at lærlingen skal kunne: velge og bruke maskiner, redskaper, verktøy og utstyr i tråd med gjeldende regelverk utføre daglig vedlikehold av maskiner, redskaper og utstyr som benyttes i idrettsanlegg utføre arbeidet på en økonomisk og miljø- og ressursvennlig måte gjøre rede for og gjennomføre servicerutiner i samsvar med leverandørenes spesifikasjoner Idrettsanlegget Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, dokumentere og vurdere drifts- og vedlikeholdsarbeid i samsvar med oppsatte kvalitetsplaner, gjeldende regelverk og standarder for idrettsanlegg vurdere oppbygging, driftsprinsipper og bruksområder for idrettsanlegg og drøfte løsninger med oppdragsgivere og eiere utarbeide drifts- og vedlikeholdsplaner for idrettsanlegg drifte og vedlikeholde idrettsanlegg og tilhørende bygninger styre og drifte tekniske anlegg og installasjoner i idrettsanlegg dokumentere og vurdere drift- og vedlikehold i tråd med gjeldende regelverk og standarder produsere, bearbeide og merke dekker i idrettsanlegg med tanke på økonomi, miljø og ressursbruk montere utstyr og tilrettelegge for arrangementer i et idrettsanlegg utføre vaktfunksjoner i tilknytning