Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet"

Transkript

1 Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet Læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø/ kap. 9a Relasjon lærer/elev Klasseledelse (Vurdering for læring) Relasjon mellom elevene Regler og håndhevelse Sosial kompetanse Involvering av elever Forventninger (Vurdering for læring) Hjem - Skole

2 Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer Jens Bjørneboe

3 2

4 Forord De siste årene har tilgangen på forskningsbasert kunnskap med relevans for praksis i skolen økt vesentlig. Dette har medført at det i økende grad stilles krav om at praksis også må forankres i slik kunnskap for på den måten å øke sannsynligheten for en positiv utvikling for alle elever. Noen kjennetegn ved skolenes praksis synes særlig å henge sammen med gode resultater faglig og sosialt. Det er sterke holdepunkter for at læringsmiljøet er blant de faktorer som har størst innflytelse på så vel elevenes faglige prestasjoner som deres sosiale utvikling og deres samspill med andre elever. Vi vet at nye faglige initiativer ikke enkelt lar seg implementere i skolens praksis og at kvalitetssikringstiltak heller ikke uten videre fører til fornyelse og utvikling. En grunn til dette er at slike tiltak kan bryte med innarbeidet praksis, med tradisjoner og rutiner på skolen. En annen kan være at skolen ikke er systematisk nok i sin oppfølging av endringer som er ønsket og besluttet gjennomført. Kunnskapsbasert praksis handler ikke om generaliserte oppskrifter for hvordan man skaper gode skoler, men om hva som kan virke og under hvilke betingelser. Hver skole må derfor, innenfor sin virkelighet, utvikle og forsterke egen forbedringskapasitet. Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet skal være en hjelp for skolene i arbeidet med å vurdere egen praksis og samtidig styrke kapasiteten til å forbedre eget læringsmiljø. Den retter seg mot det området som har størst betydning for elevenes læring, samspillet mellom lærer og elev, og skal derfor også være en konkret hjelp for den enkelte lærer i utvikling av egen yrkesprofesjonalitet. 12. april 2012 Helge Dulsrud Kommunaldirektør - Alle skolers læringsmiljø settes under lupen i Skedsmo kommune 3

5 Takk! Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet er utarbeidet i et samspill mellom skoleeier, rektorene, pedagogisk-psykologisk avdeling og Lillegården kompetansesenter. Arbeidet med planen har pågått i over to år, og en viktig kilde til planens retning og funksjon har vært innspillene vi har fått fra skolene, TOFU og PPA. Arbeidsgruppen, bestående av rektorene Liv Røsbak Holmen og John Ahlsen og rådgiver Kåre Mæland (kontaktlærer Trine Johanne Bjøre deltok i den første perioden), har på mange måter representert prosjektets livsnerve. Deres elting av gode og dårlige idéer, innsiktsfulle bemerkninger og forslag til forbedringer underveis, har vært avgjørende for planens endelige utforming og innhold. En måte å kvalitetssikre arbeidet med planen på, har vært å sørge for et blikk på prosjektet utenfra. I den sammenheng har seniorrådgiver Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter, med sine utfordrende spørsmål og evne til å lytte, veiledet oss gjennom en spennende prosjektperiode. Et prosjekt går gjennom ulike faser fra kunnskapsinnhenting til ferdigstillelse av et endelig produkt. Prosjektmedarbeiderne Eva Dragland og Jostein Alberti-Espenes har gjennom sin nysgjerrighet på hva vi kan lære av forskningen, og evne til å omforme denne til ønsket praksis i læringsmiljøet, vært helt sentrale i utarbeidelsen av denne planen. Til sist en takk til kommunaldirektør Helge Dulsrud for hans direkte engasjement i prosjektet og for hans forelesninger som har bidratt til faglig inspirasjon på rektorseminarene og ute på skolene. 12.april 2012 Hanne Margrethe Olsen Prosjektleder/avdelingssjef i PPA 4

6 1 INNLEDNING OPPBYGGING AV PLANEN LÆRINGSMILJØBEGREPET 9 2 FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG ERKJENNELSER MED RELEVANS FOR PRAKSIS FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG ERKJENNELSER RELEVANS FOR PRAKSIS 13 3 FORANKRING I LOVVERKET ELEVENES SKOLEMILJØ SKOLELEDELSE PERSONALET I SKOLEN ANSVARET TIL KOMMUNEN, FYLKESKOMMUNEN OG STATEN 16 4 VERKTØYET KJENNETEGN PÅ GOD PRAKSIS OMRÅDENES SAMMENHENG OG REKKEFØLGE VURDERING FOR LÆRING (VFL) KJENNETEGN PÅ GOD SKOLELEDELSE KJENNETEGN PÅ GOD LÆRERPRAKSIS RELASJON MELLOM LÆREREN OG ELEVENE FORVENTNINGER OG VURDERING FOR LÆRING KLASSELEDELSE OG VURDERING FOR LÆRING RELASJON MELLOM ELEVENE REGLER OG HÅNDHEVELSE SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ SAMARBEID HJEM-SKOLE INVOLVERING AV ELEVER PSYKOSOSIALT MILJØ/KAP. 9A 38 5 EVALUERINGSSKJEMA PÅ HVILKEN MÅTE VAR LÆRINGSMILJØVERKTØYET NYTTIG? HVORDAN KAN VI GJØRE LÆRINGSMILJØVERKTØYET NYTTIGERE? 40 6 SLUTTNOTER OG KILDER 41 5

7 6

8 1 INNLEDNING Målet med denne planen er et bedre læringsmiljø i Skedsmoskolen. Videre skal planen bidra til en mer kunnskapsbasert praksis, ut fra en felles forståelse av gyldig forskning på området mellom lærerne, rektorene og støttesystemet. I et kommunalt perspektiv er det også viktig å sikre en større grad av likeverdighet i elevenes læringsmiljø og mulighet til å vurdere denne, uavhengig av elevens skoletilhørighet. Videre ser vi planen som en mulighet til å: gi den enkelte elev opplevelsen av å lykkes i skolen gi støtte til den enkelte lærer i dennes profesjonelle yrkesmessige utvikling styrke lærernes refleksjon rundt og tiltro til egen praksis støtte lærernes kritiske blikk på egen praksis beholde og rekruttere dyktige lærere i Skedsmoskolen gi rektorene et verktøy for konkrete tilbakemeldinger på lærernes praksis gi rektorene styringsinformasjon om kjernepraksis på egen skole forebygge alvorlig skolefravær og frafall i videregående opplæring Læringsmiljøet utgjør en viktig faktor i arbeidet for mer og bedre læring i skolen og er derfor et av utdanningssektorens sentrale satsningsområder. Arbeidet med å utvikle Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (PKL) ble på oppdrag fra kommunaldirektøren igangsatt høsten 2009, og endelig ferdigstilt våren I desember 2009 utga Utdanningsdirektoratet (UDIR) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Materiellet ble til gjennom et samarbeid mellom UDIR og blant andre professor Thomas Nordahl (HiHm) og seniorrådgiver Svein Nergaard (Lillegården kompetansesenter) og har vært utgangspunktet for kommunens arbeid med PKL. Svein Nergaard har veiledet kommunen i utviklingen av planen. I tillegg til kommunaldirektørens direkte engasjement og involvering med prosjektgruppen, ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av en rådgiver, to rektorer og en lærer. Alle rektorene ble involvert tidlig i prosessen, både gjennom deltakelse på arbeidsseminarer og i utarbeidelsen av planen. Dette var for å bidra til et effektivt pedagogisk lederskap i arbeidet med kompetanseutvikling knyttet til læringsmiljøet på den enkelte skole. Rektorenes innspill til utforming av planen, tanker om implementering på egne skoler og deling av erfaringer underveis, har bidratt til inspirasjon og driv gjennom hele prosjektperioden, og er avgjørende for planens forankring, tyngde og videre liv inn i skolen. 7

9 1.1 OPPBYGGING AV PLANEN Skedsmo kommunes Plan for Kvalitetssikring av Læringsmiljøet (PKL) er i seg selv en enkel ressurs (Grubb ), i likhet med timetall, klassestørrelse og antall pc-er. Enkle ressurser har verdi i den grad de skaper og utløser komplekse og abstrakte ressurser. Gode relasjoner mellom lærer og elever, god klasseledelse, kloke pedagogiske tilnærminger, og en læringsfremmende skolekultur er eksempler på slike ressurser. De komplekse og abstrakte ressursene har den største effekten på læringsutbyttet og læringsmiljøet (Kunnskapsdepartementet ). Hensikten med PKL er å gi nødvendig yrkesmessig støtte til lærerne, styrke deres tiltro til eget bidrag i undervisningen, skape godt læringsmiljø for alle elever og gi rektorene et verktøy for refleksjon om lærernes og skolenes kjerneaktivitet. Det systematiske arbeidet med å skape og utløse de komplekse og abstrakte ressursene er direkte knyttet til verktøydelen og til anbefalt bruk av PKL. PKL er en dynamisk plan og vil være gjenstand for stadig utvikling og revidering. For lærerne skal planen være et verktøy for forståelse av, refleksjon rundt og utvikling av lærernes gode praksis. For rektorene skal planen være et verktøy for styring og oppfølging og for innhenting av informasjon om skolens læringsmiljø. For støttesystemet (PPA og TOFU) skal planen være til bruk i veiledning og rådgivning. Planen er delt inn i tre deler: Den forskningsbaserte kunnskapen er knyttet til planens verktøydel og selve anvendelsen av verktøyet. Kunnskapen representerer den mest sentrale forskningen på området Forankringen i lovverket er tatt med for å vise hvilke rettigheter og plikter som er sentrale i arbeidet med et godt læringsmiljø Verktøyet viser hvordan god praksis har sammenheng med elever som trives og utvikler seg faglig og sosialt. Vi kan aldri forutsi eksakt hvordan andre mennesker vil opptre eller reagere, men vi kan øke sannsynligheten for at noe skal skje. Verktøyet handler nettopp om dette: å øke sannsynligheten for et bedre læringsmiljø gjennom å bedre ledelsens og lærernes praksis. 8

10 1.2 LÆRINGSMILJØBEGREPET Læringsmiljø defineres i Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen (Forskergruppen ). Vi avgrenser begrepet læringsmiljø for å tydeliggjøre sentrale fokusområder i arbeidet med læringsmiljøet. I PKL er hovedfokuset følgende ti områder: Skoleledelse, klasseledelse og vurdering for læring, relasjon lærer-elev, relasjon elev-elev, regler og håndhevelse, forventninger og vurdering for læring, samarbeid hjem-skole, sosial kompetanse, involvering av elever, psykososialt miljø/kap 9a. Dette kan fremstilles i følgende modell: Undervisning Relasjon lærer-elev Relasjon elev-elev Skoleledelse Regler og håndhevelse Sosial kompetanse Elev-forutsetninger Læringsmiljø Læringsutbytte Forventninger og vurdering for læring Klasseledelse og vurdering for læring Involvering Samarbeid skole-hjem Psykososialt miljø/kap 9a Ytre rammefaktorer PKLs læringsmiljømodell, basert på modellen i Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø (Forskergruppen, ). 9

11 Modellen viser at undervisning, elevforutsetninger, læringsutbytte og ytre rammefaktorer står i et dynamisk forhold til læringsmiljøet. De influeres av og virker inn på læringsmiljøet. 2 FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG ERKJENNELSER MED RELEVANS FOR PRAKSIS - Læreren skal legge vekt på å vinne barnas kjærlighet, aktelse og tillit Lillestrøm Skolestyre, FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG ERKJENNELSER Lærerens rolle i opplæringen er helt sentral. Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring (Forskergruppen ). Noen typer praksis fungerer bedre enn andre. Et eksempel på dette er klasseromsdiskusjoner, som er en effektfull måte å drive tilpasset opplæring på, ved at elevene oppfordres til undring gjennom åpne spørsmål slik at alle har mulighet til faglig deltakelse (James Nottingham ). Undervisningen og elevenes prestasjoner er både et resultat av og har innflytelse på et godt læringsmiljø (Forskergruppen ). Gode læringsmiljøer har klar positiv effekt på prestasjonsutviklingen i skolen (Arnesen et al ). Arbeid med læringsmiljøet er direkte koblet til kapittel 9a i Opplæringsloven elevenes arbeidsmiljølov. Retten til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring er dermed klart forankret i læreplanverket. Et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring: Et skolemiljø som ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, og som positivt er med på å styrke elevenes fysiske og psykiske helse, hvor alle elever kan trives og som bidrar til at skolen oppleves som et meningsfullt sted å være, og som gir elevene gode læringsbetingelser (udir.no 9 ). Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. Med læringsmiljøet forstås de 10

12 miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen. (Forskergruppen ). Skolens praksisformer er kontekstavhengige. Under noen betingelser virker praksisformene, under andre ikke (Bakken og Danielsen ). Dette medfører krevende faglige vurderinger og valgsituasjoner hvor den profesjonelle kompetansen hos lærere og skoleledere utfordres. Gode relasjoner fundamenterer gode læringsmiljøer. Dersom vi tror på at den gode skole avhenger av lærere som yter en høy innsats, må konklusjonen bli: Å satse på å kultivere positive menneskelige relasjoner innad i skolens organisasjon bør være en relevant strategi for forbedringsarbeidet i skolesektoren (Christophersen et al ). Building relations with students implies agency, efficacy, respect by the teacher for what the child brings to the class [ ] and allowing the experiences of the child to be recognized in the classroom. Further, developing relationships requires skill by the teacher such as skills of listening, empathy, caring, and having positive regard for others (Hattie ). Det er en sammenheng mellom gode læringsmiljøer og lite atferdsproblemer. Skoler med lite atferdsproblemer har, på skolenivå, tydelig ledelse, godt samarbeid mellom lærere, lite bruk av organisatorisk differensiering i nivågrupper eller aldersblanding, samt et relasjonelt elevsyn der elevens problemer sees i en kontekstuell sammenheng. På klassenivå har de samme skolene en undervisning preget av autoritativ klasseledelse, positive relasjoner mellom elever og lærere, et godt samhold mellom elevene i stabile sosiale felleskap, tydelige forventinger til læring og atferd i tillegg til aktiv bruk av ros og oppmuntring (Nordahl et al ). Et gjennomgående funn er at gode skoler bærer preg av klassemiljøer som framstår som velordnet og inkluderende, hvor det er utviklet en positiv atmosfære preget av gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elevene. Det framheves betydningen av å ha lærere som ser elever som hele mennesker, som evner å utvikle elevenes selvbilde og identitet på positive måter, som gir elevene positive tilbakemeldinger og som får elever til å føle ansvar for fellesskap og egen utvikling (Bakken og Danielsen ). Vurdering for læring er sentralt i lærers praksis for å gjøre elevene i stand til å gripe egen læring og læringsprogresjon, og for lærer å kunne reflektere over elevenes læring og egen praksis. 11

13 Practice in a classroom is formative to the extent that evidence about student achievement is elicited, interpreted, and used by teachers, learners, or their peers, to make decisions about the next steps in instruction that they are likely to be better, or better founded, than the decisions they would have taken in the absence of the evidence that was elicited. (Black og William ) Når det stilles mestringsforventninger til oss voksne øker sannsynligheten for at vi motiveres og opplever mestring. Det samme gjelder for elevene (Forskergruppen ). Parental aspirations and expectations for children s educational achievement has the strongest relationship with achievement (Hattie ). Tydelige regler og klok håndhevelse av reglene er viktig for å bygge et godt læringsmiljø (Forskergruppen ). På skolen skal reglene først og fremst ha en oppdragende og pedagogisk hensikt der det overordnede er å etablere en positiv sosial skolekultur og tydeliggjøre lærerens og skolens forventninger til elevatferd (ibid 20 ). Alle kontekster og situasjoner i skolen bør inkludere positiv sosial læring. Arbeid med sosial kompetanse er sentralt i læringsmiljøutviklingen. Et godt psykososialt miljø er sentralt for den faglige utviklingen så vel som for den sosiale. Variasjonen i elevenes sosiale erfaring og dermed mulighetene for positiv, sosial læring er stor (Op.cit. 21 ). Elevene har en lovbestemt rett til å være involvert i læringsarbeidet, til å medvirke til at læringssituasjoner og -forløp blir så gode som mulig. Samtidig skal ikke det gå på bekostning av lærerens overordnede ansvar for opplæringen. Skoler som lykkes i å utvikle et godt læringsmiljø involverer både elever, foreldre og lærere i arbeidet (Op.cit. 22 ). Det er viktig å utvikle og anvende verktøy som gjør det mulig å gripe tak i og forstå praksis, slik at elever og lærere får en bedre skoledag. De utfordringer som problematisk atferd gir både skoleledere, lærere og elever i skolen viser at det er behov i den praktiske skolehverdagen for å komme fram til noen kjennetegn ved hva som ser ut til å kunne forebygge og redusere atferdsproblemene (Nordahl et al ). 12

14 Det er vanskelig og ofte konfliktfylt å tre inn i og diskutere kjerneaktiviteten i et skolesystem hvor dette historisk ikke har vært tillatt. Krysspresset mellom lærernes behov for autonomi og samfunnets krav om utvikling og endring i skolen gjør skoleledernes rolle som endringsaktører utfordrende. Trykker de for hardt på lærernes praksis, risikerer de å møte på for mye motstand. Blir de for vage i sin involvering i lærernes praksis, bidrar de til å hemme et nødvendig endringsog utviklingsarbeid i skolen (Midthassel ). Enhver lærer skal bestrebe sig for et godt kollegialt samarbeide med sine kolleger og skal avholde sig fra enhver innblanding i andres gjerning (Lillestrøm Skolestyre ). 2.2 RELEVANS FOR PRAKSIS Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for profesjonalitet og autonomi. En profesjon uten kunnskapsstandarder kan knapt kalles en profesjon (Nordahl ). Den forskningsbaserte kunnskapen utgjør PKLs fundament for kunnskapsbasert praksis. Fra en skolehverdag hvor det har vært lite rom for å vurdere hverandres praksis, viser forskningen nå at eneste farbare vei er å gå inn i kjerneaktiviteten for å bedre læringsmiljøet. Skolene og støtteapparatet må sammen bidra til å endre og forbedre praksis i skolene, gjennom å gå inn i kjerneaktiviteten undervisningen og opplæringen. Dette kalles målsituert strategi. Innsats som er rettet mot randsonen, det vil si aktiviteter og situasjoner utenfor selve undervisningen, kalles middelsituerte strategier. Eksempel på dette er reflekterende lærerteam. Det er mange grunner til at undervisningen ofte ikke har vært særlig berørt [ ] En grunn er valget av middelsituerte strategier. En annen grunn er at det er mer krevende og kanskje konfliktfylt å forandre kjernevirksomheten i organisasjonen enn å forandre aktiviteter i randsonen av den (Blossing et al ). Evalueringen tyder [ ] på at det er en kritisk faktor at de innsatser som gjennomføres er målsituerte, det vil si at de finner sted så nær undervisningssituasjonen som mulig (ibid.). Pedagogisk aksjonsforskning (Hiim, ) er et eksempel på en form for målsituert strategi der hensikten er å utvikle læreres profesjonskunnskap, gjennom en systematisk og forskningsbasert utvikling av lærerpraksis. Kollegaveiledning og kollegaobservasjon kritiske 13

15 venner hvor lærerne observerer hverandre og går inn i veilederroller for hverandre, er gode metoder kombinert med aksjonsforskningen. Videofilming av praksis gjør det mulig for lærerne direkte å gripe helheter og detaljer ved egen praksis. Observasjon av kolleger som har høye forventninger og som lykkes, øker den enkeltes forventninger om å mestre tilsvarende situasjoner. Denne effekten vil trolig være særlig sterk på skoler hvor lærere arbeider i team (Skaalvik og Skaalvik ). Ved å fokusere på det positive i samspillet som kommer fram på filmene, gis faglig anerkjennelse og personlig tilbakemelding. Slik motiveres [ ] læreren [ ] til å gjøre mer av det som fungerer bra (Holten ). PKL er kommunens forsøk på å møte situasjonen på best mulig måte for skolene. Støtteapparatet, ved PPA og TOFU, skal bidra i skoleledelsens og lærernes forskning på egen praksis, implementering av PKL og anvendelse av PKL i arbeidet med å endre og utvikle egen praksis, i tråd med det vi kaller innovasjonsarbeid i skolen (Skogen ). 14

16 3 FORANKRING I LOVVERKET 3.1 ELEVENES SKOLEMILJØ 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 3.2 SKOLELEDELSE 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. 15

17 3.3 PERSONALET I SKOLEN 10-8 Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. 3.4 ANSVARET TIL KOMMUNEN, FYLKESKOMMUNEN OG STATEN Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. 16

18 4 VERKTØYET Et nøyere kjennskap til elevene får en ved å studere dem i deres arbeid og ferd ellers ved skolen. Viktig er det å legge merke til hvorledes barna tilpasser seg etter de nye forhold: Hvorledes de finner seg til rette i klassen sammen med kameratene, hvorledes de ter seg i leik og arbeid, hva de snakker om osv., og læreren bør notere noe av det han fra tid til annen legger merke til, så han kan se om barna forandrer oppførsel når den samme situasjon gjentar seg. På denne måten kan læreren få greie på om hans behandling hjelper, eller ikke (Normalplan for byfolkeskolen ). 4.1 KJENNETEGN PÅ GOD PRAKSIS Sentralt i PKL er kjennetegn på god praksis og godt læringsmiljø. Det å bruke kjennetegn i hverdagspraksis handler om å ha et verktøy for å kjenne igjen god praksis, se hva som fungerer i læringssituasjoner og hvorfor det fungerer. Dernest å styrke og forsterke det som fungerer og identifisere og gjenkjenne de positive læringsmiljøkonsekvensene av dette. Videre for å reflektere, drøfte og videreutvikle praksis. Både kjennetegn og kriterier anvendes innenfor arbeidet med kompetansemål og vurdering for læring i Skedsmoskolen. Derfor har vi brukt de samme begrepene i PKL. Hvert område i planen er delt inn i praksis og konsekvenser av praksis: Kjennetegn på god praksis/godt arbeid med læringsmiljøet Knyttet til lærernes og skoleledernes praksis Konsekvenser av god praksis (kjennetegn på godt læringsmiljø) Knyttet til hvordan elevene og de foresatte har det når lærerne og skoleledelsen har en god praksis og arbeider godt med læringsmiljøet I planen viser kriterier til kjennetegn på detaljplan. For at PKL skal prøves ut på best mulig måte og med best mulig resultat, er det viktig at kjennetegnene operasjonaliseres og brytes ned til kriterier. I noen tilfeller vil kjennetegnene kunne anvendes som kriterier direkte, men hovedsaken er at det på hver enkelt skole skal være mulig å gjenkjenne, identifisere og forsterke god praksis. Hvor detaljerte kriterier som behøves må drøftes på den respektive skole. Under hvert av områdene er det skrevet inn forslag til kriterier og skolene oppfordres til å utarbeide flere. 17

19 4.2 OMRÅDENES SAMMENHENG OG REKKEFØLGE Relasjon lærer/elev er bevisst satt inn som det første området, fordi all god praksis begynner med den gode relasjonen mellom lærer og elever. Det er viktig å forstå områdene som ulike innfallsvinkler til det helhetlige læringsmiljøet på skolen. Alle områdene eksisterer samtidig og er aktuelle i ulik grad til ulike tider. Det vil derfor være uheldig kun å fokusere på et fåtall områder; de andre områdene står da i fare for ikke å bli ivaretatt. Eksempel: I arbeidet med relasjon mellom lærer og elever har vi en del kjennetegn på hva som virker. Samtidig vet vi at en god håndhevelse av reglene bidrar til en god relasjon mellom lærer og elever. 4.3 VURDERING FOR LÆRING (VFL) UDIR har vurdering for læring som 4-årig satsningsområde (fra ). Målet er: Å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring (Udir 33 ). Gjennom kommunens prosjekt Individuell vurdering ( ) har skolene i Skedsmo arbeidet med vurdering for læring og kurset lærerne sine i dette. Under to av områdene i verktøyet klasseledelse og forventninger er vurdering for læring bevisst løftet fram for å vise at god vurderingspraksis er en del av arbeidet med et godt læringsmiljø. 18

20 4.4 KJENNETEGN PÅ GOD SKOLELEDELSE Når skolelederen har et særlig ansvar for å koordinere den kollektive læringen i organisasjonen, forutsetter det en reflektert skolepraksis. Det forutsetter en skoleleder som selv systematisk stiller spørsmål kontinuerlig, og som har kunnskap om begreper som kan hjelpe en i analysen (Møller ) GI RETNING Rektor forstår betydningen endring og forbedring har for skolens kjerneaktivitet undervisning og opplæring. Rektor analyserer de lokale kontekstuelle betingelsene og situasjonen ved hjelp av relevante data vedrørende læringsmiljø på egen skole. Rektor analyserer styrker og svakheter, og overbeviser lærerne om at forandring er mulig og oppnåelig. Rektor uttrykker visjoner om langsiktige mål. Rektor er en god rollemodell for skolen og håndterer vanskelige situasjoner med mot og besluttsomhet. Rektor delegerer og inspirerer andre til å ta en lederrolle. Rektor skaper et klima for kritisk blikk på egen praksis, der forandring og forbedring kan finne sted STØTT OPP OG MULIGGJØR Rektor sørger for kollektivt eierskap til alle deler av endringsarbeidet. Rektor iverksetter målrettede og systematiske prosesser med utgangspunkt i analysen. Rektor definerer den enkeltes ansvarsområder og forpliktelser. Rektor støtter lærernes profesjonelle utvikling, slik at lærerne blir de viktigste endringsagentene UNDERSTØTT FORANDRING OG FORBEDRING Rektor kontrollerer endringstempoet, slik at fremgang understøttes og at endringene blir integrert i skolens kultur og kjerneaktivitet. Rektor justerer styringssystemene for å understøtte forandring og forbedring. 19

21 20

22 4.5 KJENNETEGN PÅ GOD LÆRERPRAKSIS Relasjon mellom læreren og elevene Forventninger og vurdering for læring Klasseledelse og vurdering for læring Relasjon mellom elevene Regler og håndhevelse Sosial kompetanse og læringsmiljø Samarbeid hjem-skole Involvering av elevene Psykososialt miljø/kapittel 9a 21

23 4.5.1 RELASJON MELLOM LÆREREN OG ELEVENE Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer roser, støtter og anerkjenner elevene på en ekte og overbevisende måte. Lærer viser interesse for det som opptar elevene. Lærer viser elevene tillit og respekt. Lærer omtaler eleven positivt i møte med andre lærere, foreldre og andre. Læreren anvender humor i arbeidet for å skape et godt læringsmiljø. Konsekvens av god praksis Elevene opplever seg verdsatt og anerkjent. Elevene har respekt og tillit til lærer. Alle elevene i klassen ber om hjelp når de har behov for det. Elevene er i godt humør og smiler til lærer. Elevene kommer til læreren når noe er vanskelig. Lærer etablerer og vedlikeholder gode relasjoner, og reparerer disse ved behov. Forslag til kriterier: Lærer setter ord på det elevene mestrer. Lærer bruker humor om seg selv og egen rolle. Lærer møter ( tuner inn på ) elevene der elevene er følelsesmessig. Lærer bekrefter elevene gjennom å møte blikket i elevenes øyenhøyde, gjennom å smile til dem, gjennom å komme bort til dem når de ber om det og når situasjonen krever det. Lærer bruker et åpent og imøtekommende kroppsspråk. Lærer deler og speiler elevenes følelsesmessige uttrykk. Lærer viser engasjement for faget og for elevene, gjennom stemmebruk og kroppsspråk. Lærers egne forslag til kriterier:.. 22

24 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Relasjon mellom læreren og elevene Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 23

25 4.5.2 FORVENTNINGER OG VURDERING FOR LÆRING Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer uttrykker læringsfremmende mestringsforventninger til og om elevene. Lærer gir hyppige og konkrete tilbakemeldinger som viser at eleven er på vei i måloppnåelsen. Lærer oppmuntrer til undring, nysgjerrighet og diskusjoner. Lærer uttrykker positive forventninger til elevene. Konsekvens av god praksis Elevene viser at de tror på at de kan påvirke og regulere egen læring. Elevene viser positive forventninger til hverandres faglige og sosiale utvikling. Elevene viser aktiv og interessert deltakelse i undervisningen. Alle elevene rekker opp hånda. Elever ber om ny forklaring når de ikke forstår. Elevene vurderer egen måloppnåelse Lærer vurderer elevenes faglige ståsted og utviklingspotensial i løpet av undervisningsøkten. Forslag til kriterier: Lærer møter gale svar med åpenhet og videre undring omkring svaret. Lærer anerkjenner tydelig elevens initiativ og deltakelse i undervisningen. Lærer forteller elevene hva de mestrer av ferdigheter og kompetanse Lærer forteller elevene hva de må trene på videre Lærer forteller elevene hvordan de må trene videre Lærer anvender grønn, gul og rød -symboler i arbeidet med elevenes egenvurdering Lærer bruker VØL-skjema og lignende i vurderingsarbeidet Lærers egne forslag til kriterier:.. 24

26 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Forventninger og vurdering for læring Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 25

27 4.5.3 KLASSELEDELSE OG VURDERING FOR LÆRING Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer er i undervisningsrommet når elevene kommer. Lærer starter undervisningsøktene med en forutsigbar struktur. Lærer gir beskjeder og instrukser når elevene er i lytteposisjon. Lærer klargjør mål for timen og hva som skal skje i løpet av skoledagen. Lærer kommuniserer til den enkelte elev hva de kan og hva de må trene på. Konsekvens av god praksis Elevene faller raskt til ro. Elevene vet hva de skal gjøre i timen. Elevene vet hva mål for timen er og hva som skal skje i løpet av dagen. Elevene vet hva de kan/mestrer og hva de må trene på. Elevene trives i klassen og med undervisningen. Lærer avslutter undervisningen med en forutsigbar struktur. Lærer viser i sin verbale og nonverbale kommunikasjon respekt og anerkjennelse til alle elevene. Lærer etablerer og vedlikeholder et positivt, støttende klima. Forslag til kriterier: Lærer snakker rolig og tydelig. Lærer gir én beskjed om gangen og sjekker at alle elevene har forstått beskjeden. Lærer anvender en forsiktig lyd som gjør at elevene blir stille. Lærer gir elevene god tid til å tenke gjennom spørsmål før de må svare. Lærer repeterer beskjeder og oppgaver. Lærer henter fortløpende inn sosial informasjon fra undervisningssituasjonen, vurderer denne informasjonen og bruker den for å bedre undervisningen for elevene. Lærers egne forslag til kriterier:... 26

28 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Klasseledelse og vurdering for læring Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 27

29 4.5.4 RELASJON MELLOM ELEVENE Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer er en god modell for ønsket elevatferd. Lærer påser at elevene jevnlig trener på sosiale ferdigheter og klasse- /ordensregler. Lærer legger til rette for at alle elevene har mulighet for å ha en eller flere venner. Konsekvens av god praksis Elevene snakker høflig/vennlig til hverandre. Elevene sier fra om egne behov og gir uttrykk for egne meninger og respekterer andres behov og meninger. Elevene har en eller flere som de kan være sammen med. Forslag til kriterier: Lærer hilser på eleven om morgenen. Lærer henvender seg til alle elever på en positiv måte. Lærer tar kontakt med elever som går alene i friminuttet. Lærers egne forslag til kriterier:.. 28

30 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Relasjon mellom elevene Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 29

31 4.5.5 REGLER OG HÅNDHEVELSE Kjennetegn på god lærerpraksis Ved skolestart utarbeider, gjennomgår og øver lærer på regler på klasse- /gruppenivå sammen med elever og foresatte. Lærer påser at reglene er hensiktsmessige, observerbare, få, positivt formulert og anvisende til ønsket atferd. Lærer tydeliggjør sammenhengen mellom regler og konsekvenser og påser at konsekvensene kommer så nær regelbruddet i tid som mulig. Konsekvens av god praksis Elevene gir uttrykk for et forpliktende eierskap til reglene. Elevene gir uttrykk for at de kjenner til og forstår reglene og konsekvensene. Elevene foretar gode valg for seg selv og læringsmiljøet. Elevene opplever seg ivaretatt ved håndhevelse av regler og konsekvenser. Lærer påser at konsekvensene ved regelbrudd er ivaretaende og rimelige samtidig som at de må stå i forhold til regelbruddet. Lærer fremstiller konsekvensene som et valg eleven kan ta stilling til i forkant. Lærer håndhever regler og konsekvenser rimelig og hensiktsmessig. Forslag til kriterier: Lærer utarbeider regler sammen med klassen. Lærer går gjennom klassereglene på foreldremøte. Lærer følger opp reglene og konsekvensene på en synlig måte for elevene. Lærers egne forslag til kriterier:.. 30

32 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Regler og håndhevelse Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 31

33 4.5.6 SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer anvender leker og aktiviteter som avbrekk i undervisningen og for å trene på sosiale ferdigheter. Læreren er en god rollemodell for ønsket atferd hos elevene. Læreren viser elevene tillit og respekt. Læreren gir elevene mulighet til medbestemmelse. Konsekvens av god praksis Elevene viser gode sosiale ferdigheter. Elevene viser ønsket aktivitet og deltakelse i klassen. Eleven setter seg inn i andres situasjon, viser omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Eleven venter på tur, deler med andre, hjelper andre, følger regler og beskjeder og takler skifter og overganger godt. Eleven tilpasser seg fellesskapet og tar hensyn til andre. Eleven viser respekt for andres eiendeler og arbeid. Eleven klarer å gjennomføre pålagte oppgaver. Forslag til kriterier: Lærer ber om unnskyldning på en forbilledlig måte. Lærer lytter til elevenes egne forklaringer, tar disse på alvor og ikke avfeier dem. Læreren ber elevene om deres råd i vanskelige saker. Lærers egne forslag til kriterier:.. 32

34 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Sosial kompetanse og læringsmiljø Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 33

35 4.5.7 SAMARBEID HJEM-SKOLE Kjennetegn på god lederpraksis Kjennetegn på god lærerpraksis Konsekvens av god praksis Konsekvens av god praksis Ledelsen sørger for og vedlikeholder et godt samarbeid mellom skole og hjem. Ledelsen er synlig til stede i samarbeidsforaene mellom skole og hjem. Lærer ser på foreldrene som en ressurs, lytter til dem og anerkjenner dem. Lærer involverer foreldrene i læringsmiljøarbeidet. Lærer snakker positivt om foreldrene. Elevene opplever at foreldrene snakker positivt om skolen. Elevene opplever at foreldrene har tillit til lærerne. Foreldrene uttrykker positive forventninger til egne barns faglige og sosiale utvikling og til skolens læringsmiljø-arbeid. Foreldrene omtaler samarbeid med skolen i positive termer. Foreldrene deltar aktivt i SMU, SU, FAU, på foreldremøter og i samtale med lærerne. Foreldrene snakker positivt om skolen. Forslag til kriterier: Lærer snakker positivt om foreldrene på lærerværelset. Lærer leter etter foreldrenes ressurser i vanskelige møter. Lærers egne forslag til kriterier:.. 34

36 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Samarbeid hjem-skole Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 35

37 4.5.8 INVOLVERING AV ELEVER Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer involverer elevene i saker som berører læringsmiljøet gjennom lytting, deltakelse og anerkjennelse. Lærer støtter, anerkjenner og følger opp saker som tas opp i elevråd og SMU. Konsekvens av god praksis Elevene opplever seg hørt, anerkjent og involvert i saker som berører læringsmiljøet. Elevene anvender aktivt elevrådet og SMU slik at læringsmiljøet blir bedre. Forslag til kriterier: Lærer snakker med elevene om hva læringsmiljø er. Lærer setter av tid til drøfting av elevrådssaker i klassen. Lærers egne forslag til kriterier:.. 36

38 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Involvering av elever Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 37

39 4.5.9 PSYKOSOSIALT MILJØ/KAP. 9A Kjennetegn på god lederpraksis Ledelsen anvender aktivt kap. 9a. Ledelsen informerer foreldrene om hvordan 9a-3- saker håndteres. Ledelsen er synlig for elevene på de ulike læringsarenaene. Kjennetegn på god lærerpraksis Lærer kjenner og forstår kap. 9a og holder foreldrene informert om denne. Lærer rapporterer videre til ledelsen saker som faller inn under kap. 9a. Lærerne griper inn i situasjoner og forhold som har negativ innvirkning på det fysiske og psykiske miljøet. Konsekvens av god praksis Elevene anvender og verdsetter skolens fysiske arealer og sanitærforhold. Elevene anvender aktivt elevrådet og SMU med henvisning til kap. 9a. Elevene opplever at lærerne har god oversikt og griper inn ved behov i friminutt og overgangssituasjoner. Konsekvens av god praksis Foreldrene kjenner sine og elevens rettigheter i tråd med kap. 9a. Foreldrene anvender kap. 9a adekvat. Foreldrene anvender aktivt FAU og SMU med henvisning til kap. 9a. Foreldrene er tilfredse med skolens håndtering av kap. 9a-saker. Ledelsen følger opp kravene i kap. 9a og ser til disse blir ivaretatt i det daglige arbeidet. Ledelsen følger opp enkeltvedtak til foreldre og elever. Forslag til kriterier: Lærer informerer foreldrene om deres rettigheter. Rektor følger opp tiltakene i kap. 9a-saker umiddelbart. Lærers egne forslag til kriterier:.. 38

40 LÆRERS UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Fokusområde Psykososialt miljø/kap. 9a Mål for læringsmiljøet i min klasse: Jeg vil jobbe med følgende kjennetegn hos meg selv:...involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU......Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU...Involverte: Rektor/Kollega/PPA/TOFU Evaluering (hva fungerte godt, mindre godt, effekt/resultat): 39

41 5 EVALUERINGSSKJEMA Planen er dynamisk og vil bli revidert i tråd med skolenes evalueringer og ny forskning på området. Send evalueringen direkte til skoleeier eller via PPA og/eller rektor. 5.1 PÅ HVILKEN MÅTE VAR LÆRINGSMILJØVERKTØYET NYTTIG? HVORDAN KAN VI GJØRE LÆRINGSMILJØVERKTØYET NYTTIGERE? Takk for at du tok deg tid til å bidra til å gjøre denne planen bedre. 40

42 6 SLUTTNOTER OG KILDER 1 Grubb, W.N. (2009) The money myth. School resources, outcomes and equity. Russell Sage Foundation Publications 2 3 Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir side 3 4 Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir 5 Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no, side Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no, side 6 8 Arnesen, C.Å., Grøgaard, J., Opheim, V., Støren, L.V. og Wiborg, Ø (2011) Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? NIFU Rapport , side Fra Veileder til Opplæringslovens kapittel 9a, UDIR.no 10 Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no, side 2 11 Bakken, A. og Danielsen, K. (2011) Gode skoler gode nok for alle? NOVA Rapport 10/ Christophersen, K-A., Elstad, E. og Turmo, A. (2010) De menneskelige relasjonenes betydning for lærernes ytelse. I: Bedre skole nr Utdanningsforbundet 13 Hattie, J. (2009) Visible Learning. Routledge, side Kostøl, A., Mausethagen, S. og Nordahl, T. (2009) Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer en kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene, Høgskolen i Hedmark 15 Bakken, A. og Danielsen, K. (2011) Gode skoler gode nok for alle? NOVA Rapport 10/2010, side 49f 16 Black, P.J. og William, D. (2009) Developing the theory of formative assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21 (1), side 9 17 Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no 18 Hattie, J. (2009) Visible Learning. Routledge, side Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no 20 Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no, side Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no, side Forskergruppen (2009) Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Udir.no, side Kostøl, A., Mausethagen, S. og Nordahl, T. (2009) Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer en kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene, Høgskolen i Hedmark, side Midthassel, Unni Vere (2002); Paper III: the Principal s role in promoting school development activity in Norwegian Compulsory schools, Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen 25 Lillestrøm Skolestyre (1930), Skoleplan for Lillestrøm Folkeskoler. Akershus Arbeiderblads Trykkeri, Lillestrøm, side Nordahl, T. (2010) LP og evidens i undervisningen. Foredrag 13. desember Blossing, U., Hagen, A., Nyen, T. og Söderström, Å. (2010) Kunnskapsløftet fra ord til handling, side Hiim, H. (2010) Pedagogisk aksjonsforskning. Tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Gyldendal Akademisk Forlag 29 Skaalvik og Skaalvik (2007), Lærernes mestringsforventninger: utprøving av en norsk skala og sammenheng med utbrenthet og skolekontekst, i Spesialpedagogikk nr 2, 2007, Utdanningsforbundet, side Holten, S. (2004) Marte meo-metoden i skolen. I: Bedre Skole nr , side Skogen, K. (2004) Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Universitetsforlaget 32 Normalplankomitéen oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet (1948), Normalplan for byfolkeskolen. Aschehoug & Co., side 12f Møller, J. (1992), Aksjonsforskning blant skoleledere. Rapport II fra prosjektet Kvalitetssikring. Vurdering av skoleledelse. Senter for lærerutdanning og skoletjeneste, Universitetet i Oslo, side 29 41

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8 Revideres hvert år i personalet Sist revidert høst 2012 1 Innhold...1 Innledning...3 Mål:...5...5 DEL I FOREBYGGENDE TILTAK:...5 Tiltak på skolenivå:...5 Tiltak på klassenivå...6 Tiltak på individnivå:...7

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Foreldremøter september 2013

Foreldremøter september 2013 Foreldremøter september 2013 En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner til å lage varme skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte 1 Pedagogisk plattform

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

godt stedt g1111odt sted å være

godt stedt g1111odt sted å være PROSEDYRE ved 1: mistanke om krenkende atferd 2: krenkende atferd Et verktøy i ar eidet med å gjøre Levang godt stedt g1111odt sted å være Levanger kommune Sist revidert: okt. 2014 1 Innhold 2 FORORD...

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

Velkommen til Nygårdslien skole! Førskoledag 20. mai 2015

Velkommen til Nygårdslien skole! Førskoledag 20. mai 2015 Velkommen til Nygårdslien skole! Førskoledag 20. mai 2015 Litt om skolens organisering: 01.08.15 ca. 330-360 elever SFO: ca. 130 barn 24 lærere / 7 morsmålslærere avd. leder 1.-4. tr.: Kent Træen avd.

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Innhold Innledning... 3 Definisjon av mobbing... 3 Konsekvenser av mobbing... 3 Skolens ansvar... 3 Hva sier loven om mobbing... 3 Hva sier skolens ordensreglement om

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer