Årsrapport Miljødirektoratet Statfjord Øst AU-SF-00036

Transkript

1 Security Classification: Open Page 1 of 19

2 Tittel: Årsrapport Miljødirektoratet Statfjord Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Kan distribueres fritt Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Linda-Mari Aasbø & Demeke Wasie Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø og luft, kjemikalier, utilsiktet utslipp & avfall Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagavsvarlig (organisasjonsenhet): DPN SSU SUS EC TPD SSU DW ENV Utarbeidet (organisasjonsenhet): DPN SSU SUS EC TPD SSU DW ENV Anbefalt (organisasjonsenhet): DPN SSU OS Godkjent (organisasjonsenhet): DPN OS SF Fagansvarlig (navn): Demeke Wasie Linda-Mari Aasbø Utarbeidet (navn): Demeke Wasie Linda-Mari Aasbø Anbefalt (navn): Gry Meling Foss Godkjent (navn): Hege Flatheim Dato/Signatur: Dato/Signatur: Dato/Signatur: Dato/Signatur: Security Classification: Open Page 2 of 19

3 Innhold 1 Status Oversikt over feltet Aktiviteter i Utslippstillatelser i Overskridelser utslippstillatelser / avvik Status forbruk Status produksjon Status på nullutslippsarbeidet Utfasing av kjemikalier Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra felt Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Usikkerhet i kjemikalierapportering Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Utslipp til luft Generelt CO Forbrenningssystemer Utslipp ved lagring og lasting Diffuse utslipp og kaldventilering Forbruk og utslipp av gassporstoffer Utilsiktet utslipp Utilsiktet utslipp av olje Utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæsker Utilsiktet utslipp til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert vanlig avfall Vedlegg Security Classification: Open Page 3 of 19

4 1 Status 1.1 Oversikt over feltet Blokk og Blokk 33/9 - utvinningstillatelser tildelt 1973, samt blokk 34/7 - utvinningstillatelse utvinningstillatelser tildelt Fremdrift Godkjent utbygd i Stortinget: desember Produksjonsstart: september 1994 Operatør Rettighetshavere Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS Petoro AS ExxonMobil Exploration & Production Norway AS Centrica Resources (Norge ) AS Idemitsu Petroleum Norge AS RWE Dea Norge AS 31,69 % 30,00 % 20,55 % 11,56 % 4,80 % 1,40 % Driftsorganisasjonen for Statfjord Øst er lokalisert i Stavanger. Hovedforsyningsbase er Coast Center Base, Sotra og Florø. Statfjord Øst ble påvist i Feltet er lokalisert om lag 7 km øst for Statfjord C-plattformen. Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner på meters dyp med overføring av brønnstrømmen til Statfjord C for behandling og utskiping av olje. Historisk sett har trykket i reservoaret blitt opprettholdt ved injeksjon av vann. Injeksjonsvannet har da blitt transportert ut til bunnramme K på Statfjord Øst gjennom eget vanninjeksjonsrør fra Statfjord C. Det har derimot ikke vært vanninjeksjon på Statfjord Øst i 2014 på grunn av utfordringer med vanninjeksjonsbrønnene. Utslipp som skyldes produksjonen på Statfjord Øst skjer på Statfjord C, og rapporteres derfor som en del av utslippene fra Statfjord C i årsrapporten for hovedfeltet. 1.2 Aktiviteter i 2015 Det har vært gjennomført fem permanent plugging av brønner på Statfjord Øst i 2015 med den mobile riggen Bideford Dolphin. Aktivitetene er oppsummert i tabell 1.0. Det er ikke utført LWI aktivitet på feltet i Til sammenligning ble det i 2014 utført 1 LWI-operasjoner med fartøyet Island Frontier på Statfjord Øst. Tabell 1.0 Oversikt over boreaktiviteter utført på Statfjord Øst i 2015 Brønn Operasjonsbeskrivelse Fluid Fartøy /rigg Periode Antall dager Brine og vannbasert /9-L-4 H P&A borevæske Bideford Dolphin /9-K-3 H P&A Brine og vannbasert borevæske Bideford Dolphin Brine og vannbasert /9-K-2 H P&A borevæske Bideford Dolphin Brine og vannbasert /9-K-1 AH P&A borevæske Bideford Dolphin /9-L-3 H P&A Brine og vannbasert borevæske Bideford Dolphin Security Classification: Open Page 4 of 19

5 1.3 Utslippstillatelser i 2015 Utslippstillatelsen for Statfjord hovedfelt inkluderer også satellittfeltene Statfjord Øst, Statfjord Øst og Sygna. Tabell 1.1 oppsummerer gjeldende utslippstillatelser for Statfjord Øst. Tabell 1.1 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Referanse Tillatelse etter forurensningsloven til produksjon og drift /2509 (Mdir) på Statfjord Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst /2509 (Mdir) AU-TPD D&W MU (Statoil) Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9-M-1 H og 33/9-K-2 H på Statfjord Øst /2509 (Mdir) AU-TPD D&W MU (Statoil) Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9-L-3 H på Statfjordfeltet /2509 (Mdir) AU-TPD D&W MU (Statoil) 1.4 Overskridelser utslippstillatelser / avvik Det har ikke vært noen overskridelser / avvik på Statfjord Øst i Status forbruk Forbruks- og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet, og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Mengde vann injisert er rapportert i tabell 1.2 nedenfor. Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Sum 1.6 Status produksjon Produksjonsmengder er rapportert i tabell 1.3. Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Security Classification: Open Page 5 of 19

6 Oljeprod MSm3 Årsrapport Miljødirektoratet Statfjord Øst Oljeproduksjon Statfjord Øst; historisk og prognoser 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, År Figur 1.1 Oversikt over oljeproduksjon historisk og prognoser 1.7 Status på nullutslippsarbeidet For nullutslippsarbeid på Statfjord Satellitter, vises det til kapittel 1.8 i årsrapport for Statfjordfeltet 2015 (ref. AU-SF-00034). 1.8 Utfasing av kjemikalier Tabell 1.4 viser hvilke produkter som i henhold til Miljødirektoratets krav skal prioriteres i det videre substitusjonsarbeidet. Det vises til årsrapport for Statfjordfeltet i 2015 (AU-SF-00034) når det gjelder utfasingsplaner for feltet totalt. For den mobile riggen Bideford Dolphin er kjemikalier prioritert for substitusjon gitt i tabell 1.4. Tabell 1.2 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon 2016 Substitusjonskjemikalier Kategori Vilkår stilt Hjelpekjemikalier Status utfasing Houghto-Safe Ram 2000N 3 Utfases 2015/2016 Houghto-Safe NL1 8 Dato ikke fastsatt Sementkjemikalie Nytt kjemikalie/kommentar Brukt i lukkede væskesystem i rapporteringsåret. Houghto-Safe NL1 er identifisert som substituerende kjemikalie. I 2015 ble RAM 2000 faset ut til NL1 i alle guideline tensioner på riggen (6 stykk). I Q skal det byttes til NL1 på guideline riser tensioner mens riggen Bideford Dolphin er på CCB. Nytt hydraulikkvæske i riggens guideline tensioner og guideline riser tensioner system. Benyttes i et lukket væskesystem. Ingen utslipp til sjø. SCR-100L NS Sementkjemikalie. SCR-220L er identifisert som mulig substitusjon, og arbeidet for å verifisere pågår. Bideford Dolphin er i siste fase i utbytting av kjemikaliet Houghto-Safe RAM 2000N til Houghto-Safe NL1. Guideline tensioner-systemene (6 stykker) er blitt byttet ut i 2015, og guideline riser tensioner skal byttes Q Security Classification: Open Page 6 of 19

7 2 Utslipp fra boring Det har ikke vært boret nye seksjoner eller brønner på Statfjord Øst i Det har kun vært utført P&Ajobber på feltet. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Det har blitt benyttet vannbaserte borevæsker i 2015 (tabell 2.1). Dette gjelder for permanent pluggejobber av brønn 33/9-K-1 AH, 33/9-K-2 H, 33/9-K-3 H, 33/9-L-4 H og 33/9-L-3 H. Ved kutting av casing er borevæske bak casing blitt fjernet fra brønn, og send til land som avfall. Bideford Dolphin hadde et gjenbruk på 73 % av vannbasert borevæske i Ved permanent plugging blir det ikke generert noe borekaks. Tabell 2.2 er dermed ikke vedlagt. Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske ved boring Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Brønnbane 33/9-K-1 H 186,36 0 0,00 186,36 372,73 33/9-K-2 H 101, ,51 121,21 242,41 33/9-K-3 H 36, ,40 252,09 504,19 33/9-L-3 H 40, ,92 268,31 536,63 33/9-L-4 H 379,08 0 9,72 388,80 777,60 SUM 744, , , , Boring med oljebasert borevæske Det har vært ikke vært forbruk av oljebaserte borevæsker i 2015 på Statfjord Øst (tabell 2.3 og 2.4 er dermed ikke vedlagt). 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det har ikke vært boring med syntetisk borevæske på Statfjord Øst i 2015 (tabell 2.5 og 2.6 ikke vedlagt). 2.4 Borekaks importert fra felt Det ble ikke importert borekaks fra andre felt i 2015 (tabell 2.7 ikke vedlagt). 3 Utslipp av oljeholdig vann 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Fra satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna strømmes olje og vann i rørledning til Statfjord C, hvor videre prosessering og vannrensing foregår. Oljeinnhold i produsert vann analyseres og rapporteres før det slippes til sjø fra Statfjord C, ref. vedlegg i årsrapport for Statfjord hovedfelt Bideford Dolphin installerte et drenasjerenseanlegg høsten Anlegget ble tatt i bruk i slutten av oktober, og har sluppet ut oljeholdig drenasjevann. Månedlige rapporter fra leverandør, Halliburton sendes for å ivareta Security Classification: Open Page 7 of 19

8 nødvendig rapportering. I 2015 har Bideford Dolphin sluppet ut 142 m 3 renset drenasjevann. Dette gir et utslipp av 1,6 kg olje til sjø. Mengder som ikke kan renses samles sammen med øvrig oljeholdig slop og sendes til land for videre sluttbehandling. Mengdene inngår i tabell 9.1 i kapittel 9 Avfall. Tabell Utslipp av oljeholdig vann Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Vanntype Produsert Fortrengning Drenasje ,41 0, Annet Sum ,41 0, Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] 3.2 Utslipp av tungmetaller Utslipp av tungmetaller rapporteres fra Statfjord C, ref. vedlegg i årsrapport for Statfjord hovedfelt Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av løste komponenter rapporteres fra Statfjord C, ref. vedlegg i årsrapport for Statfjord hovedfelt Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier I dette kapittelet rapporteres total forbruks-, utslipps- og injeksjonsmengde av kjemikalier inndelt etter bruksområde. I kapittel 10, tabell 10.2a 10.2b er massebalansen for de enkelte produktene innen hvert bruksområde vist. Forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i forbindelse med produksjon og prosess fra Statfjord Øst rapporteres fra Statfjord C i årsrapport for Statfjord hovedfelt. Dermed omfatter vanligvis dette kapittelet kun bore- og brønnkjemikalier. Det har vært forbruk av bore- og brønnkjemikalier i forbindelse med fem permanent pluggeoperasjoner på feltet i Ved operasjon av ventiler på satellittenes havbunnsrammer fra Statfjord C brukes hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 v2. Det er vanskelig å anslå mengde utslipp ved den enkelte havbunnsramme, og denne delen av hydraulikkvæsken blir derfor rapportert samlet på Statfjord C. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Dette avsnittet skal gi en oversikt over samlet bruk og utslipp av kjemikalier fra Statfjord Øst fordelt per bruksområde. Forbruk og utslipp gjenspeiler variasjonen i aktivitet på feltet fra år til år. Det har vært noe forbruk av kjemikalier i forbindelse med pluggeoperasjoner på Statfjord Øst i 2015, dette er gjengitt i tabell 4.1 Security Classification: Open Page 8 of 19

9 Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 1 720,44 815,07 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 14,81 1,41 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 1 735,25 816,48 0,00 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet forbruk og utslipp Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Security Classification: Open Page 9 of 19

10 Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul milljøkategori til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle leverandører med hypoklorittbaserte produkter. Ref brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som brukes opp i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. Gamle kjemikalier uten HOCNF Kjemikalier med ukjent innhold eller ukjente komponenter settes til svart som verst tenkte tilfelle og estimeres til ikke-nedbrytbare, høyt akkumuleringspotensiale og giftig for marine vannlevende organismer. I noen tilfeller medfører operasjoner at gamle kjemikalier uten eller med mangelfulle HOCNF skal vurderes. Eldre HOCNF har gjerne komplette komponentsammensetninger og komponentdata på akkumulering og bionedbrytbarhet mens giftighetsdata er på produktnivå. Ofte er slik informasjon tilstrekkelig for å anslå rett miljøfareklasse. Dersom en komponent er lett nedbrytbar og uten potensiale for bioakkumulering, vil kjemikaliet være gult uavhengig av giftighet. Komponenter som ikke brytes ned og inngår i produkter med giftighet kun på produktnivå, blir vurdert som svarte. I tilfeller der komponenten er unikt kjemisk beskrevet, gjør vi miljøvurderinger basert på generell kunnskap om den enkelte komponent. Produkter gått ut av bruk før 1995 har sjelden HOCNF og vil i utgangspunktet bli vurdert som svarte. Dersom vi vet at et gitt produkt er ren barytt eller xantangummi, blir produktet likevel vurdert som Plonor, dvs grønt. I noen tilfeller der sikkerhetsdatablad foreligger, er det mulig å kvantifisere vannmengde og andre kjente komponenter som blir klassifisert utfra beste kunnskap. Videre vil den ukjente andelen bli vurdert som svart. Denne praksisen gjelder for gamle kjemikalier plassert i brønner og rør før OSPAR-veiledningen og dagens aktivitetsforskrift eksisterte. For alle relevante produkter i daglig bruk, kreves alltid komplette HOCNF innen kjemikaliene tas i bruk. Tabell 5.1 gir en oversikt over Statfjord Øst feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Security Classification: Open Page 10 of 19

11 Tabell 5.1 Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 43,69 3,51 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 1 650,24 809,69 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn 10,55 0,00 Mangler testdata 0 Svart 0,14 0,00 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,41 0,00 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 1,98 0,00 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 1,76 0,12 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,26 0,13 Andre Kjemikalier 100 Gul 21,65 2,32 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 3,74 0,68 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,84 0,02 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 1 735,25 816,48 Fordelingen av samlet utslipp er vist grafisk i figur 5.1 nedenfor. Samlet utslipp på Statfjord Øst Vann Stoff på PLONOR listen Bionedbrytbarhet < 20% Gule kjemikalier (kategori 99, 100, 101 og 102) Figur 5.1 Samlet utslipp, fordelt i miljøkategorier Security Classification: Open Page 11 of 19

12 Vann og kjemikalier på PLONOR-listen utgjør 99,6% av de totale utslippene på Statfjord Øst i Det har vært utslipp av 120 kg rødt stoff (Baracor 100) i forbindelse med høye H 2 S-verdier ved plugging av brønn 33/9-K-2 H (informasjonsbrev sendt , vår ref.: AU-TPD D&W MU-00026). Det ble målt H 2 S-verdier på 15 ppm med håndholdte sensorer på boredekk og shakerrom, og det ble sluppet ut 54,3 m sg CaBr 2 /CaCl 2 -brine (Plonor) og 43 m sg NaCl 2 -brine (inkl. 430 kg Baracor 100 rød stoffkategori). Disse høye verdiene av H 2 S kom i forbindelse med trekking av tubing. Det ble vurdert å slippe alt av volum fra bak tubing til sjø, der majoriteten av kjemikalier var Plonor. Mengdene er innenfor gitt rammer i vedtak fra Miljødirektoratet. Ved kutting og trekking av 10 ¾ casing (neste seksjon) var det deteksjon av H 2 S, men under grenseverdien på 10 ppm. De gamle borevæskene ble tatt opp på rigg, og sendt til land for videre avfallshåndtering. Det var ingen flere tilfeller med utslipp av gamle borevæsker, selv ved deteksjon av H 2 S. Riggen har vist gode rutiner ved måling og håndtering av H 2 S i forbindelse med plugging av brønner som inneholder gamle borevæsker. 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10%. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier. Security Classification: Open Page 12 of 19

13 Tabell 6.3 Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,7661 0,0000 0,7661 Kadmium 0,0601 0,0001 0,0602 Bly 14,9716 0, ,9716 Krom 3,2598 0,0001 3,2599 Arsen 4,2096 0,0000 4,2096 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 23,2672 0, , Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av Et nytt 3% fluorfritt brannskum ble i slutten av november 2015 testet og fullt kvalifisert for bruk på Statoils faste innretninger. Videre innfasing av dette skummet planlegges av de enkelte innretningene som har 3% skumanlegg. 7 Utslipp til luft 7.1 Generelt For 2015 har det kun vært aktivitet fra mobil rigg på Statfjord Øst-feltet. Dette omfatter den mobile boreriggen Bideford Dolphin. 7.2 CO 2 Se forøvrig rapport av kvotepliktige utslipp, som leveres Miljødirektoratet 31.mars. 7.3 Forbrenningssystemer Tabell 7.0 viser oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra feltet. Felt og/eller utstyrsspesifikke utslippsfaktorer benyttes i den grad de er tilgjengelig og dokumentert, refereres til de riggspesifikke måleprogrammene og brønntestkontraktørs måleprogram. Tabell 7.0: Utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft fra Statfjord Øst Innretning CO 2 NOx nmvoc CH 4 SOx * Bideford Dolphin Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,054 0,005-0, Bideford Dolphin Diesel (kjel) [tonn/tonn] 3,17 0, , * SO x utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SO x-faktor [tonn SO x/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%]. Security Classification: Open Page 13 of 19

14 Utslipp til luft ved forbrenning av diesel Diesel forbrukt til andre formål subtraheres fra det totale dieselvolumet før beregning av utslipp til luft ved forbrenning av diesel. Utslippsfaktorene benyttet til utslippsberegningene er enten rigg-spesifikke eller standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer når dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Vanlige feilkilder og bidrag til måleusikkerheten kan være: Feil i diesel-tetthet benyttet til utregninger Mangel på dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer og bruk av konservative standardfaktorer Feil i aktivitetsdata og feil i estimering av dieselforbruk og avlesning av dieselvolum benyttet Feil i subtraksjon av diesel brukt til andre formål For den mobile riggen Bideford Dolphin er måleusikkerheten knyttet til måling av dieselforbruk på kjel og motor med Neptune flowmeter oppgitt til å være ± 1 %, ref. Bideford Dolphins riggspesifikke måleprogram. Utslipp fra forbrenning på Statfjord Øst vil skyldes dieselforbruk på boreinnretning. Utslipp til luft som følge av prosessering av olje og gass fra Statfjord Øst skjer fra Statfjord C, og rapporteres i årsrapport 2015 for Statfjord hovedfelt. Det benyttes OLFs standard omregningsfaktorer for flyteinnretningen. Dieselmengdene justeres i henhold til midlere tetthet for rapporteringsåret. Registrert dieselforbruk på Statfjord Øst-feltet i 2015 kommer fra boreinnretning som har vært der (se tabell 7.2). Totalt forbruk på 1087 m 3 diesel er fra Bideford Dolphin sitt opphold. Det har kun vært forbruk av diesel over motor. Boreaktiviteten er beskrevet i kapittel 1.2. Kilde Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Tabell 7.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx Motorer ,19 4,65 0,93 Fyrte kjeler Brønntest/ opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,19 4,65 0,93 PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest 7.4 Utslipp ved lagring og lasting Ikke aktuell tabell 7.2 er utelatt. Security Classification: Open Page 14 of 19

15 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Mengde gass prosessert er lagt til grunn og dette er multiplisert med omregningsfaktor for aktuell prosess. Diffuse utslipp til luft for 2015 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Statfjord Øst produserer til Statfjord C, det vil si at alt utslipp til luft forbundet med prosessering, lagring og lasting skjer på Statfjord C. Det har ikke vært ferdigsstillelse av nye brønner på Statfjord Øst-feltet, og det vil ikke rapporteres noe diffuse utslipp fra feltet i Tabell 7.3 utgår. 7.6 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuell tabell 7.4 er utelatt. 8 Utilsiktet utslipp Alle situasjoner som har medført akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø er rapportert, jf definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven 38. Kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp, er gitt i interne styrende dokumenter Sikkerhet- og bærekraft rapportering og prestasjonsstyring (SF100 Sikkerhet- og bærekraftsstyring i ARIS). Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi, og behandles som uønsket hendelse. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Rapporteringen inneholder og omtaler: dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentakelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring 8.1 Utilsiktet utslipp av olje Det har ikke vært noen tilfeller av utilsiktede utslipp av olje på Statfjord Øst i Tabell 8.1 og 8.1a er derfor ikke aktuell. 8.2 Utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæsker Det har ikke vært noen utilsiktede hendelser knyttet til kjemikalier og borevæsker på Statfjord Øst-feltet i Tabell 8.2 og tabell 8.2a er dermed ikke vedlagt. 8.3 Utilsiktet utslipp til luft 9 Avfall Ikke aktuell tabell 8.3 utgår. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle Security Classification: Open Page 15 of 19

16 nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold 9.1 Farlig avfall (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. I tabell 9.1 er det oppsummert farlig avfall generert i forbindelse med aktivitet på Statfjord Øst i Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Borerelatert avfall Oljebasert boreslam ,63 Borerelatert avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,60 Borerelatert avfall Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer, inkl forurenset brine ,58 Brønnrelatert avfall Avfall fra brønnoperasjoner (som brønnopprenskning, stimulering) som ikke er forurenset med råolje/k ,60 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester ,50 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med organiske løsemidler) ,26 Maling, alle typer Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert fugemasse, ,04 Security Classification: Open Page 16 of 19

17 løsemiddelholdige filler) Oljeholdig avfall Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds- /prosess system ,70 Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) ,60 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,27 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l ,80 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,35 Spraybokser Spraybokser ,04 Tankvask-avfall Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner fra boredekk ,15 Sum 2 429, Kildesortert vanlig avfall I tabell 9.2 er det oppsummert kildesortert avfall som ble sendt til land fra Statfjord Øst i Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 3,38 Våtorganisk avfall 2,34 Papir 0,73 Papp (brunt papir) 1,18 Treverk 3,90 Glass 0,08 Plast 2,55 EE-avfall 0,49 Restavfall Metall 7,50 Blåsesand Sprengstoff Annet 0,39 Sum 22,53 Security Classification: Open Page 17 of 19

18 10 Vedlegg Tabell 10.1a: BIDEFORD DOLPHIN / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Juni 27,00 0,00 27,00 11,40 0,00 Juli 39,60 0,00 39,60 8,62 0,00 August 75,40 0,00 75,40 12,87 0,00 Sum 142,00 0,00 142,00 11,41 0,00 Tabell 10.2a: BIDEFORD DOLPHIN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Starcide 01 - Biosid 6,98 0,00 0,00 Gul Baracor Korrosjonshemmer 0,00 0,43 0,00 Rød Barascav L 05 - Oksygenfjerner 0,00 0,14 0,00 Grønn Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 3,36 3,36 0,00 Gul Pelagic Stack Glycol V Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 1,17 1,17 0,00 Grønn Barabuf 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,23 0,00 0,00 Grønn Citric acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 4,53 0,02 0,00 Grønn Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,39 0,00 0,00 Grønn Soda ash 11 - ph-regulerende kjemikalier 1,55 0,74 0,00 Grønn Sourscav 11 - ph-regulerende kjemikalier 8,23 0,00 0,00 Gul CFS Friksjonsreduserende kjemikalier 0,20 0,00 0,00 Gul Barite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1 205,14 546,63 0,00 Grønn Calcium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0,79 0,02 0,00 Grønn Cement Class G 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 72,50 5,20 0,00 Grønn Sodium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0,00 210,65 0,00 Grønn Baracarb (all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 17,91 0,02 0,00 Grønn Dextrid E 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 14,54 3,77 0,00 Grønn PAC LE/RE 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,50 0,42 0,00 Grønn SODIUM BICARBONATE 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,45 0,00 0,00 Grønn STEELSEAL(all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 10,55 0,00 0,00 Grønn Barazan 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 3,44 1,73 0,00 Grønn Bentonite 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 52,78 20,77 0,00 Grønn N-DRIL HT PLUS 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 2,04 1,00 0,00 Grønn SEM-8 MC 22 - Emulgeringsmiddel 0,28 0,00 0,00 Gul Bestolife "4010" NM 23 - Gjengefett 0,19 0,02 0,00 Gul JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 - Gjengefett 0,02 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Brine 25 - Sementeringskjemikalier 1,33 0,15 0,00 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 234,00 15,10 0,00 Grønn CFR-8L 25 - Sementeringskjemikalier 6,34 0,52 0,00 Gul EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 0,06 0,00 0,00 Grønn Security Classification: Open Page 18 of 19

19 HALAD-400L 25 - Sementeringskjemikalier 4,36 0,16 0,00 Gul HR-5L 25 - Sementeringskjemikalier 0,46 0,15 0,00 Grønn Microsilica Liquid 25 - Sementeringskjemikalier 16,75 0,46 0,00 Grønn Musol Solvent 25 - Sementeringskjemikalier 0,47 0,19 0,00 Gul NF Sementeringskjemikalier 2,30 0,21 0,00 Gul RM-1NS 25 - Sementeringskjemikalier 0,40 0,21 0,00 Grønn SCR-100L NS 25 - Sementeringskjemikalier 3,60 0,10 0,00 Gul SEM Sementeringskjemikalier 0,25 0,00 0,00 Gul Sugar powder 25 - Sementeringskjemikalier 0,53 0,00 0,00 Grønn Tuned Spacer E Sementeringskjemikalier 3,21 1,71 0,00 Grønn Monoethylene Glycol 26 - Kompletteringskjemikalier 12,00 0,00 0,00 Grønn SODIUM BICARBONATE 26 - Kompletteringskjemikalier 0,84 0,03 0,00 Grønn Sodium Chloride Brine 26 - Kompletteringskjemikalier 22,80 0,00 0,00 Grønn Baraklean Dual 27 - Vaske-og rensemidler 1,00 0,00 0,00 Gul Sum 1 720,44 815,07 0,00 Tabell 10.2b: BIDEFORD DOLPHIN / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Pelagic GZ BOP Glycol (V2) 09 - Frostvæske 0,28 0,00 0,00 Grønn HOUGHTO-SAFE NL Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 9,50 0,00 0,00 Rød Houghto-Safe Ram 2000N 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,41 0,00 0,00 Svart MARCLEAN RC 27 - Vaske-og rensemidler 2,21 1,10 0,00 Gul Caustic soda 32 - Vannbehandlingskjemikalier 0,16 0,16 0,00 Gul PAX XL Vannbehandlingskjemikalier 0,14 0,14 0,00 Gul Castrol Hyspin AWH-M Andre 0,06 0,00 0,00 Svart Castrol Hyspin AWH-M Andre 2,05 0,00 0,00 Svart Sum 14,81 1,41 0,00 Security Classification: Open Page 19 of 19