Årsrapport 2015 Draupner

Transkript

1 Årsrapport 2015 Draupner Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 13

2 Tittel: Årsrapport 2015 Draupner Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Kan distribueres fritt Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Hanne Fosnes Omhandler (fagområde/emneord): Årsrapport, Myndighetsrapportering, Utslipp til sjø og luft, Avfall Merknader: Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: DPN SSU SUS Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: DPN SSU SUS EC Hanne Fosnes Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: DPN SSU SUS EC Hanne Fosnes Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: DPN SSU OS SLF Eivind Samset DPN OS SLF DRA Einar Aiko Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: DPN OS SLF Asbjørn Løve Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 13

3 Innhold Innledning Status Generelt Utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen Status forbruk og produksjon Utslipp fra boring Utslipp av oljeholdig vann Bruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Diffuse utslipp og kaldventilering Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Akutte utslipp til luft Avfall Vedlegg Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 13

4 Innledning Rapporten dekker transport av gass, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for Draupner i Tabellnummerering følger fra Epim Environmental Hub (EEH), og det er kommentert når tabeller fra EEH ikke er aktuelle for Draupner i Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EEH er ikke nummerert. 1 Status 1.1 Generelt Nøkkeldata Draupner Technical Service Provider (TSP): Operatør: Eier: Statoil Gassco Gassled Plattformene Draupner S og Draupner E ligger i blokk 16/11 i Nordsjøen. Draupner plattformene er med sine sju stigerør et knutepunkt for rørledningene Statpipe (Kårstø - Draupner, Heimdal - Draupner, Draupner - Ekofisk), Zeepipe I (Sleipner - Draupner), Zeepipe IIB (Kollsnes - Draupner), Europipe I (Draupner - Dornum/Emden) og Norfra (Draupner - Dunkerque) Den viktigste funksjonen til Draupner S/E er trykk-, volum- og kvalitetskontroll av gassleveransene. Draupner har også funksjon som mottaks- og sendestasjon for rørskraper og inspeksjonsutstyr. Draupner S ble installert i 1984 som en del av Statpipe-systemet, og satt i drift i april Draupner E ble installert i 1994 som en del av Europipe I-rørledningen fra Sleipner-feltet til Emden i Tyskland. 1.2 Utslippstillatelser 2015 Tabell 1.1 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser på Draupner Tabell Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E Gassco AS Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Draupner Dato gitt Dato sist endret Miljødirektoratets referanse / / Overskridelser av utslippstillatelsen Det var ingen overskridelse av utslippstillatelsen for Draupner i Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 13

5 1.4 Status forbruk og produksjon Tabell 1.2 oppsummerer forbruksstatus for feltet for rapporteringsåret. Forbruks er gitt av Oljedirektoratet (OD). Det gjøres oppmerksom på at oppdatering av data kan ha blitt utført etter innrapportering til OD, og at data i tabellene av den grunn ikke nødvendigvis er de offisielle forbruksdata for feltet og samsvarer med data i tabell 7.1. Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Det er ingen produksjon av hydrokarboner på Draupner, tabell 1.3 er derfor ikke aktuell. En oversikt over transporterte gassvolum via Draupner i 2015 (Eksport) vises i tabell «gasstransport». Oversikt over forbruk av brenngass og diesel finnes i kapittel 7. Utslipp til luft. Tabell: Gasstransport 2015 Transportert gass [Mill. Måned Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Utslipp fra boring Draupner er gasstransportør, det er ikke boreaktiviteter i forbindelse med installasjonen. Tabell er ikke aktuelle. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 13

6 3 Utslipp av oljeholdig vann Det er ikke produksjon av hydrokarboner på installasjonen. Kapittel 3 er ikke aktuell. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Det er for 2015 registrert bruk og utslipp av vaskekjemikalier brannskum på Draupner. Det er også registret forbruk av frostvæske i lukket system. Oversikt over kjemikalieforbruket vises i tabell 4.1. Kjemikalier til drikkevannsbehandling inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier. AFFF ble faset ut i 2014 og nytt fluorfritt brannskum (RF1) er tatt i bruk. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 1,15 0,68 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 1,15 0,68 0,00 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 13

7 Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Iht. Aktivitetsforskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis foreligge som Plonorkjemikalier. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse som i konsentrert form er giftig for planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse iht. OSPARkriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsakelig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som forbrukes i kontakt med oksyder bart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40 % av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. På Draupner S er en Elektroclorinator som produserer Hypokloritt oppløsning som sendes til sjøvanns og brannpumpe brønnene. Det er ingen produksjon av Hypokloritt på Draupner E. 5.2 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på miljøkategori. Det er kun forbruk og utslipp av vaskekjemikalier og brannskum på feltet i rapporteringsåret. Forbruk og utslipp av rød stoff er relatert til brannskum ved test. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 13

8 Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kate gori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0,3902 0,3832 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 0,4589 0,0065 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0,0000 0,0000 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,0262 0,0262 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0,0031 0,0016 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,0118 0,0118 Andre Kjemikalier 100 Gul 0,2574 0,2518 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0033 0,0033 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 1,1508 0, Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Det har ikke vært tilsetning eller forurensning av miljøfarlige forbindelser i produkter i Tabell 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. 7 Utslipp til luft Tabell 7.2, samt avsnitt 7.2 og 7.4 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. 7.1 Forbrenningsprosesser Fyrgass benyttes til strømproduksjon. Hovedkildene til dieselforbruket er ved bruk til kraner. Diesel forbrukes også for brannpumper og nødaggregat og når en har vedlikehold av fyrgass-systemene samt oppstart og nedkjøring kraftturbinene. Det har ikke vært tent fakkel på Draupner i rapporteringsåret. For beregning av utslipp til luft er det brukt standardfaktorer for kommersielle standardbrensler. Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Draupner i Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 13

9 Brenngass [Millioner Sm3] Diesel Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx Nm VOC CH4 SOx PCB [kg] Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) ,68 1,44 5,45 0,02 Motorer ,30 0,83 0,17 Fyrte kjeler Brønntest/o pprensknin g Andre kilder Sum alle kilder ,98 2,27 5,45 0,18 PAH [kg] Diok siner [kg] Fallout olje ved brønntest Figur 1.1 viser en historisk oversikt over brenngass og diesel forbruket på Draupner i perioden 2006 til Et redusert forbruk av brenngass i 2014 skyldes utskiftning av turbin. Turbinbytte og tidvis drift av hovedkraft på diesel førte i samme periode til et økt dieselforbruk 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 4,4 Forbruk brensel Brenngass (m3) Diesel (tonn) Figur 1.1 Historisk oversikt over brenngass og diesel forbruk på Draupner (eks. T). Figur 1.2 viser en historisk oversikt over det totale utslippet av CO2 og NOx fra forbrenning av brenngass og diesel på Draupner i perioden 2006 til En reduksjon i utslipp av CO2 i 2015 (på tross av et økt brenngassforbruk), skyldes en oppdatering av CO2-faktor internt for å samsvare med Miljødirektoratets standardfaktor for naturgass. Et økt utslipp av NOx i 2014 er forårsaket av økt dieselforbruk. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 13

10 Gass [Sm3] Utslipp av CO2 [1000 tonn] og NOx 35 Utslipp av CO2 og NOx CO2 (tonn) *1000 NOx (tonn) Figur historisk oversikt over utslipp av CO2 og NOx fra forbrenning av brenngass og diesel på Draupner 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. Utslippene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. Draupner brenner normalt ikke gass i fakkelsystemet, men det ventileres gass til atmosfære ved vedlikehold på anlegget. Det ble ventilert Sm3 gass gjennom kaldfakkel på Draupner i Figur 1.3. viser en oversikt over historisk utslipp til luft fra kald fakkel på Draupner i perioden 2007 til Tabell 7.5: Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc DRAUPNER S 44,35 10,14 SUM 44,35 10,14 Kald fakkel Ventilert gass kaldfakkel [Sm3] Figur Historisk oversikt over ventilert gass via kald fakkel Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 13

11 8 Utilsiktede utslipp Akutte utslipp følger definisjon gitt i Forurensningsloven og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter (Statoil: Sikkerhet- og bærekraft rapportering og prestasjonsstyring (SF100 Sikkerhet- og bærekraftsstyring i ARIS); ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og følges opp i Synergi og Statoil målstyringssystem (MIS). 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Tabell 8.1 gir en oversikt over akutte oljeutslipp for Fra og med rapporteringsåret 2014 rapporteres utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inklusive hydraulikkoljer, som utilsiktede utslipp kjemikalier. Tabell 8.1: Oversikt over utilsiktede utslipp av olje i løpet av rapporteringsåret Kate gori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Dies el 1 1 0,3000 0,3000 Sum 1 1 0,3000 0,3000 Tabell 8.1a gir en beskrivelse av hendelsene gitt i Tabell 8.1. Tabell 8.1a: Beskrivelse av utilsiktede oljeutslipp Dato/ synerginr. Årsak Kategori Mengde Tiltak Varslet Lekkasje av diesel fra kranpidestall. Glemt slange etter påfylling forårsaket skade på ventil. Oljeutslipp Diesel 300 l Oppsuging av olje og rengjøring av område. Bytte av ventil med hurtigkobling til fylleslange. Gjennomgang av prosedyrer for fylling av diesel og formidling i handover for kranførere. Etablert notifikasjon på skifte av ventil til Gate eller Globe. Ja 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Det er ikke rapportert akutte utslipp av kjemikalier og borevæske fra feltet i Tabell 8.2 og 8.3 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. 8.4 Akutte utslipp til luft Det er ikke rapportert akutte utslipp til luft fra feltet i Tabell 8.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 13

12 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall blir håndtert av avfallskontraktør SAR. Avfallskontraktøren sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakt. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse Tabell 9.1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Det ble gitt 37 avvik for farlig avfall i Hovedparten av avvikene skyldes feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder. Det vil for 2016 gjennomføres en endring i rutiner for registrering av avvik knyttet til avfall. Elektronisk deklarering av farlig avfall er forventet innført i løpet av første halvår Avvik knyttet til feil bruk av organisasjonsnummer og avfallskoder vil dermed i stor grad følges opp her, mens avvik med HMS-potensiale vil registreres i system for oppfølging av HMShendelser. EALkode Avfalls toffnr. Tatt til land Annet OILCONT SLUDGE HG 1-4,9 ppm ,21 Batterier Blyakkumulatorer, ("bilbatterier") ,22 Batterier Kadmiumholdige batterier, oppladbare, tørre ,04 Kjemikalier Spilloil-packing w/rests ,01 Lysstoffrør Lysstoffrør, UV-lamper, sparepærer ,29 Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert fugemasse, Maling, alle typer løsemiddelholdige filler) ,10 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,58 Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds-/prosess Oljeholdig avfall system ,07 Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) ,68 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,16 Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og Oljeholdig avfall filterduk fra renseenhet o.l ,82 Oljeholdig avfall Smørefett, grease (dope) ,05 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,35 Spraybokser Spraybokser ,07 Tankvask-avfall Sloppvann rengj. tanker båt ,57 Sum 68,19 Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 13

13 Tabell 9.2 gir en oversikt over mengder kildesortert vanlig avfall i rapporteringsåret. Det er ikke registrert avvik forbundet med næringsavfall i rapporteringsåret. Tabell Kildesortert vanlig avfall Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 12,84 Våtorganisk avfall Papir 5,98 Papp (brunt papir) 0,60 Treverk 6,93 Glass 0,30 Plast 2,20 EE-avfall 3,97 Restavfall 9,68 Metall 34,37 Blåsesand Sprengstoff Annet 7,95 Sum 84,82 10 Vedlegg Kun tabell 10.2.a er aktuell for Draupner i rapporteringsåret. Tabell 10.2a: DRAUPNER S / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Anti freeze 09 - Frostvæske 0,23 0,00 0,00 Rød Frostvæske Langtid kons 09 - Frostvæske 0,23 0,00 0,00 Svart ExiClean Alka Extreme 27 - Vaske-og rensemidler 0,30 0,30 0,00 Gul RF Brannslukkekjemikalier 0,39 0,39 0,00 Rød Sum 1,15 0,68 0,00 Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 13