Approval Date: 08:03:2016 Doc. No.: VNG-RA-DGR-0031 Revision: 0

Transkript

1

2 Innhold Innledning Feltets status Forbruk og utslipp knyttet til boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Oljeholdig vann Olje og oljeholdig vann Organiske forbindelser og tungmetaller Utslipp av tungmetaller Utslipp av organiske forbindelser Bruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoff Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp til luft Avfall Vedlegg Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Prøvetaking og analyse /21

3 Innledning Denne rapporten omhandler VNG Norge AS leteboringsvirksomhet på den norske kontinentalsokkel i Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt forbruk av kjemikalier og håndtering av avfall for rapporteringsåret Rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets veileder M «Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». Forespørsler vedrørende denne rapporten kan rettes til: Director HSEQ, Rolf Håkon Holmboe E-post: rolf.holmboe@vng.no Tlf: /21

4 1 Feltets status VNG Norge AS, heretter kalt VNG, har i 2015 igangsatt og fullført boring av to letebrønner bestående av til sammen tre brønnbaner i PL 586 på Haltenbanken. Boringen ble utført med bruk av boreriggen Transocean Arctic. Status brønnbaner Brønnbane Brønntype Tidsrom Rigg Brønntest 6406/12-4 S Boomerang Letebrønn (hovedbrønnbane) 20/6 18/8-2015, 17/9 20/ Transocean Arctic 6406/12-4 A Boomerang Letebrønn (sidesteg) 18/8 17/ Transocean Arctic Nei 6406/12-5 S Boomerang Letebrønn (hovedbrønnbane) 20/9 14/ Transocean Arctic Nei Nei Boretillatelser for boring av brønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S Tillatelse til boring Dato Referanse Tillatelse etter forurensningsloven 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S 27/ /11436, Miljødirektoratet Samtykke til leteboring 6406/12-4 S & A 28/ Ptil 2015/380/RLL Samtykke til leteboring 6406/12-5 S 03/ Ptil 2015/ /AME Boretillatelse brønnbane 6406/12-4 S 06/ OD 2015/485 /skr/the 1587-L Boretillatelse brønnbane 6406/12-4 A 17/ OD 2015/676 /skr 1595-L Boretillatelse brønnbane 6406/12-5 S 04/ OD 2015/729 /skr/the 1599-L Beredskapsøvelse Brønn Øvelse Dato Ytelseskrav verifisert 6406/12-4 S & A 6406/12-4 S & A Verifikasjon av oljevernberedskap for VNG Norge AS, Letebrønn 6406/12-4 S & A og letebrønn 6406/12-5 S & A. Verifisere rutiner for å trekke inn ressurser innen ytremiljø ved en langvarig hendelse. 27/ Ja 08/ Ja 6406/12-4 S & A Fare for skipskollisjon 05/ Ja 6406/12-4 S & A Verifisere kommunikasjonsrutiner i en hendelse. 28/ Ja 6406/12-4 S & A Verifisere brodokument mellom riggeier (Transocean) og operatør (VNG) 17/ Ja Beredskapsøvelsen for verifikasjon av ytelseskrav og tilgjengelighet på de forutsatte beredskapsressurser ble avholdt på flere lokasjoner i Stavanger, Kristiansund og Oslo, med bl.a. deltakelse av representanter fra Petroleumstilsynet. 4/21

5 Status utslippstillatelse og nullutslippsarbeid Grunnlaget for de beregnede kjemikaliemengder oppgitt i utslippssøknaden var basert på en planlagt boreaktivitet som omfattet 2 hovedbrønner (6406/12-4 S og 6406/12-5 S) med 2 tilhørende sidesteg (6406/12-4 A og 6406/12-5 A) og 2 brønntester ved funn. Videre var det i utslippssøknaden medregnet behov for setting av 16" forlengelsesrør i de 2 hovedbrønnbanene grunnet påvisning av sannsynlige grunn gass forekomster. Resultatene fra boringen av 6406/12-4 S, 6406/12-4 A og 6406/12-5 S førte til at gjennomføring av brønntester ikke ble aktuelt samt at det planlagte sidesteget 6406/12-5 A ble besluttet kansellert. Grunn gass ble ikke påtruffet ved boringen av topphullseksjonene i de 2 hovedbrønnbanene. Følgelig bortfalt behovet for setting av 16" forlengelsesrør. I tillegg, under planlegging og boring av brønnbanene og brønnseksjonene, ble operative vurderinger fortløpende utført med sikte på optimal bruk og gjenbruk av borevæske. Dette har resultert i et totalt forbruk på ca. 30% av omsøkt mengde gule kjemikalier og ca. 50% av omsøkt mengde røde kjemikalier for de tre brønnbanene. Totalt utslipp av gule kjemikalier var på ca. 53% av omsøkt mengde. Figur 1.1 viser forholdet mellom estimert forbruk og utslipp i utslippssøknaden sammenlignet med det faktiske totale forbruk og utslipp av gule og røde kjemikalier (ref. tabell 10.2a og 10.2b). Figur1.1 Omsøkt mengde versus faktisk forbruk og utslipp av gule og røde kjemikalier ved boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S. Bruk av røde kjemikalier har, foruten 0,7 tonn Geltone II tilsatt oljebasert boreslam ved boring av reservoarseksjonen i brønn 6406/12-4 S, vært begrenset til kun de lukkede hydraulikksystemene ombord på riggen. VNG har ikke hatt utslipp av røde kjemikalier i rapporteringsåret /21

6 Kjemikalier prioritert for substitusjon Valg av riggkjemikalier ble gjennomført i samarbeid med riggeier og innehaver av sentralt utstyr ombord. VNG har fulgt opp bore- og brønnkjemikalieleverandørenes substitusjonsplaner og utfordret leverandørene på å levere så miljøvennlige kjemikalier som mulig. Tabell 1.1 Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriften 64 skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Kategori nummer Miljø klasse Arctic Foam 203 AFFF 3% 4 Svart Jet Lube EP 73 8 Rød Geltone II 8 Rød Invermul NT 6 Rød Duratone E 102 Gul (Y2) SCR-100 L NS 102 Gul (Y2) Status Brannskum Arctic Foam sendt til land og tanker vasket før nytt produkt ble fylt på. Substitusjon ombord Transocean Arctic utført i oktober Smørefett til benyttelse på brønnhodekobling, BOP og marine stigerør. Representerer et potensielt utslipp på ca. 3kg pr. brønn. Utfaset ombord Transocean Arctic i Q BDF-578 som er klassifisert som Gul (Y2) er indentifisert som substitutt. Vil erstatte bruk av Geltone II med unntak ved HPHT arbeid. Videre arbeidet pågår for å finne substitutt ved HPHT. Benyttes ved brønntemperatur > o C. Arbeid for å finne substitutt pågår. Benyttes til filtreringskontroll. Mulige erstatningsprodukter, både flytende og faste, er identifisert. Miljø og teknisk kvalifiseringstesting pågår. En mulig erstatter er FDP-C959-09, med klassifisering gul (Y1). Trenger et sterkere dispergeringsmiddel for å kunne bruke FDP- C for Norcem G sement. Testing pågår. Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Re-healing RF3LV Jet Lube Alco EP-ECF BDF-578 / HPHT arbeid pågår Arbeid pågår Arbeid pågår Operatørens frist Utført Utført Ubestemt Ubestemt Ubestemt FDP-C Planlagt utfaset /21

7 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring I dette kapittelet presenteres en oversikt over benyttet borevæske samt generering og disponering av borekaks ved boring brønn 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S i Datagrunnlaget for beregnet mengde generert borekaks i dette kapittelet er basert på en anvendt teoretisk omregningsfaktor på 3 tonn kaks pr m 3 teoretisk hullvolum. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Ved boring av hovedbrønnbane 6406/12-4 S og 6406/12-5 S ble det benyttet vannbasert borevæske til boring av topphullseksjonene (36", 9 7/8" pilothull, og 26" hull). Tabell 2.1 viser oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. Disponeringen av borekaks generert med vannbasert borevæske er vist i tabell 2.2. Datagrunnlag for tabeller for boring med vannbasert borevæske er vedlagt i kapittel 10. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6406/12-4 S 2 116, , /12-5 S 2 699, ,27 Sum 4 815, ,36 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 6406/12-4 S , , , /12-5 S , , , Sum , , , /21

8 2.2 Boring med oljebasert borevæske Etter at BOP var installert og borevæskeretur til rigg etablert, ble samtlige brønnhullseksjoner (17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2") i alle tre brønnbaner boret med bruk av oljebasert borevæske. All oljebasert borevæske egnet for gjenbruk ble overført til påfølgende brønnseksjoner eller brønnbaner. Fra en samlet faktisk mengde av 1278,5 tonn oljebasert borevæske som ble sendt til land for destruksjon (ref. tabell 9.1), ble ca. 127 tonn (10%) oljebasert borevæske gjenvunnet. Tabell 2.3 viser oversikt over forbruk og utslipp av oljebasert borevæske basert på estimert vektvolum. Disponeringen av borekaks generert med oljebasert borevæske er vist i tabell 2.4. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6406/12-4 A ,32 342,88 739, /12-4 S ,94 333,60 860, /12-5 S ,83 341,29 965,12 Sum , , ,85 Datagrunnlag for tabeller for boring med oljebasert borevæske er vedlagt i kapittel 10. Oljebefengt borekaks ble transportert direkte til båt under boring og deretter fraktet til mottak på land. Som følge av at mengden oljebasert borevæske som følger med borekaksen under overføringstransport til båt vil variere avhengig av borehastighet og seksjon som bores, vil den faktiske vekten av borekaks avvike fra den teoretisk beregnede. Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 6406/12-4 A ,80 661, , /12-4 S ,53 958, , /12-5 S ,32 868, , Sum , , , I kapittel 9, tabell 9.1 presenteres mengden oljebefengt borekaks etter faktisk innveiing ved mottak på land. Fra den samlede mengde av 3025 tonn borekaks med oljebasert borevæske som ble sendt til land for destruksjon (ref tabell 9.1), ble ca. 454 tonn (15 %) oljebasert borevæske gjenvunnet. 8/21

9 3 Oljeholdig vann 3.1 Olje og oljeholdig vann Det er installert renseanlegg for drenasjevann/spillvann på Transocean Arctic for å redusere mengden spillvann som må transporteres til land for behandling. Drenasjevann/spillvann fra hele riggen samles opp og renses i en renseenhet ("Baroid Surface Solutions Offshore Slop Treatment Unit") levert og driftet av Halliburton BSS. Renset vann blir analysert og kontrollert for å sikre at innhold av hydrokarboner er mindre enn 30 mg/l før det går til utslipp. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås ombord, blir drenasjevann/ spillvann sendt til land for videre behandling/destruksjon. I tillegg til drenasje/spillvann, samles og renses lensevann fra maskinrom ombord. Lensevann som oppnår en rensegrad på mindre enn 15mg/l oljeinnhold bli sluppet til sjø. Oljeholdig lensevann med mer enn 15mg/l sendes sammen med øvrig slop til land for behandling/destruksjon. Den samlede mengde drenasjevann/spillvann oppsamlet, renset og sluppet til sjø ved VNG sin borevirksomhet er vist i tabell 3.1. Av totalt 2 062,3 m3 oppsamlet og renset drenasjevann/spillvann, ble 1 980,3 m3 med et gjennomsnittlig oljeinnhold på 9 mg/l sluppet til sjø. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolu m Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann Vann til sjø Eksportert prod. vann Importert prod. vann Produsert Fortrengning Drenasje 1 913,00 8,59 0, , Annet 149,30 13,94 0, , Sum 2 062,30 8,99 0, , Organiske forbindelser og tungmetaller Ikke relevant Utslipp av tungmetaller Ikke relevant Utslipp av organiske forbindelser Ikke relevant. 9/21

10 4 Bruk og utslipp av kjemikalier En oversikt over det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med VNG sin letevirksomhet i 2015 er presentert i tabell 4.1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnbanene eller sendt til land (ref. tabell 9.1). Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 4 736, ,10 - B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 42,67 19,00 - G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring Sum 4 778, ,10 - Transocean Arctic byttet i løpet av oktober 2015 ut brannskumproduktet Arctic Foam 203 AFFF 3% med produktet Re-healing RF3LV til bruk for brannbekjempelse om bord (ref. tabell 1.1). Det har ikke vært forbruk av brannskum under VNG sin boreaktivitet i /21

11 5 Evaluering av kjemikalier En oversikt over det samlede forbruk og utslipp til sjø av stoff fordelt etter miljøegenskaper i henhold til Miljødirektoratets fargekategorier er presentert i tabell 5.1. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 62,0343 7,7905 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3 719, ,4376 REACH Annex IV 204 Grønn 4,3904 0,0000 REACH Annex V 205 Grønn 5,8510 0,0000 Mangler testdata 0 Svart - - Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1.1 Svart Svart - - Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart - - Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Rød 2,7179 0,0000 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød - - Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 1,3788 0,0000 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,6873 0,0159 Andre Kjemikalier 100 Gul 892, ,3381 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 101 Gul 50,4044 0, Gul 38,6811 0, Gul - - Sum 4 778, , /21

12 Figur 5.1 Prosentvis fordelingen av utslipp fordelt på fargekategori. Prosentvis fordeling av samlede utslipp fordelt etter Miljødirektoratets fargekategorier 4,02% 95,98% Grønne kjemikalier Gule kjemikalier 12/21

13 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige stoff som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter ved VNG sin borevirksomhet i Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Mineralbaserte borekjemikalier/vektmateriale, som barytt og bentonitt inneholder mindre mengder metallforurensinger. En oversikt over utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i disse produktene er presentert i tabell 6.3. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 1, ,4048 Kadmium 0, ,5370 Bly 21, ,4500 Krom 5, ,6579 Arsen 5, ,2330 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 34, , /21

14 7 Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Utslipp til luft fra VNG sin virksomhet i 2015 består av avgasser ved forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. 7.1 Forbrenningsprosesser NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. I tillegg til de riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx er Norsk Olje og gass anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag. Tabell 7.2 viser utslipp til luft ved kraftgenerering fra VNG sin bore og brønnvirksomhet i Tabell 7.2: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx NmVOC CH4 SOx PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer ,14 14,79 0,00 8,28 0,00 0,00 0, ,00 Fyrte kjeler Brønntest/oppr enskning Andre klider Sum alle kilder ,14 14,79 0,00 8,28 0,00 0,00 0, , Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke relevant. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke relevant. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke relevant. 14/21

15 8 Utilsiktede utslipp Kriterier for hvilke utslipp VNG definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning er fastlagt i selskapets interne varslingsmatrise og prosedyre for rapportering av uønskede hendelser. Disse kriteriene er i samsvar med Miljødirektoratets ønsker om at samtlige utilsiktede utslipp rapporteres, ikke bare de som faller inn under definisjonen forurensning av betydning. Alle hendelser registreres og følges opp gjennom VNG sitt rapporteringssystem. 8.1 Utilsiktede utslipp av olje VNG hadde ingen utilsiktede utslipp av olje fra borevirksomheten i Utilsiktede utslipp av kjemikalier VNG hadde ingen utilsiktede utslipp av kjemikalier fra borevirksomheten i Utilsiktede utslipp til luft VNG hadde ingen utilsiktede utslipp til luft fra borevirksomheten i /21

16 9 Avfall Alt avfall fra borevirksomheten er sendt i land til godkjent mottak for gjenvinning og deponering. Borerelatert avfall, - oljebasert borevæske og kaks med oljebasert borevæske, er håndtert av Halliburton ved Vestbase i Kristiansund. Alt øvrig avfall, herunder næring-, bulk, metall, tre og farlig avfall er håndtert av Maritime Waste Management ved Vestbase i Kristiansund. Tabell 9.1 og 9.2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert avfall generert i forbindelse med VNG sin borevirksomhet i Det gjøres oppmerksom på at det ikke er fullstendig samsvar mellom de teoretisk beregnede mengder borerelatert avfall oppgitt i tabellene 2.3 og 2.4 og tabell 9.1 i dette kapittelet. Dette skyldes som nevnt i kapittel 2 at tabellene 2.3 og 2.4 bygger på teoretisk beregnede volumer. Under boring vil andelen borevæske som følger med i overføringen av utboret kaks til båt for transport til land variere. Av den innveide mengden kaks med oljebasert borevæske på 3025 tonn, ble 454 tonn borevæske rapportert gjenvunnet. I forhold til den teoretisk beregnede mengde kaks på 2488 tonn (ref. Tabell 2.4.) ble totalt 2571 tonn borekaks levert land deponi. Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Annet Organiske løsemidler uten halogen ,21 Annet Rengjøringsmidler ,10 Annet avfall Rengjøringsmidler ,03 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,00 Borerelatert avfall Oljebasert borevæske ,55 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen ,52 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen ,34 Kjemikalier Spillolje, ikke refusjonsberettiget ,39 Lysstoffrør Lysstoffrør ,15 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen ,21 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall ,37 Oljeholdig avfall Drivstoff og fyringsolje ,73 Oljeholdig avfall Olje- og fettavfall ,23 Oljeholdig avfall Oljeemulsjoner, sloppvann ,81 Oljeholdig avfall Oljefiltre ,32 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse ,43 Oljeholdig avfall Spillolje, ikke refusjonsberettiget ,39 Spraybokser Spraybokser ,11 Sum 4 422,90 16/21

17 Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 21,65 Våtorganisk avfall - Papir 2,69 Papp (brunt papir) - Treverk 11,09 Glass 0,04 Plast 8,17 EE-avfall 1,78 Restavfall 1,18 Metall 23,47 Blåsesand - Sprengstoff - Annet 2,58 Sum 72,65 17/21

18 10 Vedlegg 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Tabell 10.1a: TRANSOCEAN ARCTIC / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype. Måned Mengde vann Mengde reinjisert vann Mengde vann sluppet til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Juni 116,00-105,50 9,97 0,00 Juli 260,00-251,90 8,63 0,00 August 225,00-215,30 10,17 0,00 September 419,00-402,50 5,98 0,00 Oktober 374,00-357,00 5,36 0,00 November 519,00-498,80 12,02 0,01 Sum 1 913, ,00 8,59 0,02 Tabell 10.1b: TRANSOCEAN ARCTIC / Annet. Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype. Måned Mengde vann Mengde reinjisert vann Mengde vann sluppet til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Juni 11,60-11,60 1,36 0,00 Juli 34,70-34,70 15,00 0,00 August 14,50-14,50 15,00 0,00 September 31,50-31,50 15,00 0,00 Oktober 44,00-44,00 15,00 0,00 November 13,00-13,00 15,00 0,00 Sum 149,30-149,30 13,94 0,00 18/21

19 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Tabell 10.2a: TRANSOCEAN ARCTIC / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Starcide 01 - Biosid 1, Gul Citric acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,18 0,08 0 Grønn Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 23, Grønn Soda ash 11 - ph-regulerende kjemikalier 2,85 2,85 0 Grønn Barite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 2 096,53 679,02 0 Grønn Baracarb (all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 78, Grønn BDF Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 18, Gul STEELSEAL (all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 5, Grønn Barazan 18 - Viskositetsendrende kjemikalier. 3,94 3,91 0 Grønn inkl. Lignosulfat, lignitt) BDF Viskositetsendrende kjemikalier. 20, Gul inkl. Lignosulfat, lignitt) Bentonite 18 - Viskositetsendrende kjemikalier. 152,13 152,13 0 Grønn inkl. Lignosulfat, lignitt) GELTONE II 18 - Viskositetsendrende kjemikalier. 0, Rød inkl. Lignosulfat, lignitt) PAC RE Viskositetsendrende kjemikalier. 12,06 12,06 0 Grønn inkl. Lignosulfat, lignitt) Suspentone 18 - Viskositetsendrende kjemikalier. 2, Gul inkl. Lignosulfat, lignitt) Baraklean Dual 20 - Tensider 1, Gul Baraklean Gold 20 - Tensider 0, Gul Calcium Chloride 21 - Leirskiferstabilisator 96, Grønn GEM GP 21 - Leirskiferstabilisator 44,48 44,48 0 Gul Potassium Chloride 21 - Leirskiferstabilisator 155,09 155,09 0 Grønn DRILTREAT 22 - Emulgeringsmiddel 5, Grønn EZ MUL NS 22 - Emulgeringsmiddel 59, Gul Calcium Chloride Brine 25 - Sementeringskjemikalier 4,85 0,30 0 Grønn 19/21

20 Cement Class G with EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 180,86 2,80 0 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II and SSA Sementeringskjemikalier 259,11 1,50 0 Grønn CFR-8L 25 - Sementeringskjemikalier 6,53 0,02 0 Gul Deep Water Flo-Stop NS Blend Series 25 - Sementeringskjemikalier 581,50 72,00 0 Grønn Foamer Sementeringskjemikalier 4,77 0,50 0 Gul Foamer 760 NS 25 - Sementeringskjemikalier 4,57 1,06 0 Gul Gascon Sementeringskjemikalier 6,99 0,32 0 Grønn Halad-300L NS 25 - Sementeringskjemikalier 5,41 0,60 0 Gul Halad-350L 25 - Sementeringskjemikalier 5,73 0,04 0 Gul HALAD-400L 25 - Sementeringskjemikalier 2, Gul HR-5L 25 - Sementeringskjemikalier 9,84 1,22 0 Grønn Microsilica Liquid 25 - Sementeringskjemikalier 20,62 0,18 0 Grønn Musol Solvent 25 - Sementeringskjemikalier 7, Gul NF Sementeringskjemikalier 1, Gul SCR-100L NS 25 - Sementeringskjemikalier 1,99 0,02 0 Gul SEM Sementeringskjemikalier 4, Gul Tuned Spacer E Sementeringskjemikalier 9, Grønn ZoneSeal 4000 NS 25 - Sementeringskjemikalier 2, Gul XP-07 Base Fluid 29 - Oljebasert basevæske 793, Gul Sourscav 33 - H2S-fjerner 1, Gul Dextrid E 37 - Andre 17,94 17,94 0 Grønn Duratone E 37 - Andre 19, Gul SUGAR 37 - Andre 0, Grønn Sum 4 736, , /21

21 Tabell 10.2b: TRANSOCEAN ARCTIC / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Commercial MEG 09 - Frostvæske 14,87 11,20 0 Grønn Aqualink 300-F v Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 1, Gul Castrol BioBar Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0, Rød Castrol BioBar Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 3, Rød HOUGHTO-SAFE NL1 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 2, Rød Stack Magic ECO-F v Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 10,71 6,96 0 Gul Bestolife "4010" NM 23 - Gjengefett 0, Gul JET-LUBE ALCO EP ECF 23 - Gjengefett 0, Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 - Gjengefett 0,77 0,03 0 Gul JET-LUBE SEAL Gjengefett 0, Gul GUARD(TM) ECF CLEANRIG HP 27 - Vaske-og rensemidler 5,53 0,55 0 Gul Mo Vannbehandlingskjemikalier 0,66 0,07 0 Gul PAX XL Vannbehandlingskjemikalier 1,91 0,19 0 Gul Sum 42,67 19, Prøvetaking og analyse Ikke relevant. 21/21