Lead HSEQ Engineer. G.Tveit. Sr. Environmental Engineer. Revision: Date: Reason for issue: Prepared: Checked: Accepted: Status code:

Transkript

1 Det norske Oil AS (Previously Premier Oil Norge AS) B1 01/03/2016 Issue for submittal G.Nygaard Lead HSEQ Engineer G.Tveit Sr. Environmental Engineer Ø. Hille Sr. External Env. Advisor Det norske B. Wik Manager Health and Environment Det norske Revision: Date: Reason for issue: Prepared: Checked: Accepted: ÅRSRAPPORT 2015 PL 539 Well 3/7 10 S MYRHAUK Responsible party: Det norske Oil AS Previously Premier Oil Norge AS No. of sheets: 20 Doc type Area code: Document number: PON-539-RP-0066 Revision Status code: RP PON Project Code Originator Code Discipline Code Sequenc e No Code: B1 Code: Final Contract No.: System Code: 539 ES DR 0066

2 INNHOLD INNLEDNING FELTETS STATUS Status brønner og utslippstillatelser Beredskapsøvelser Status utslippstillatelser og nullutslippsarbeid Kjemikalier prioritert for substitusjon FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske OLJEHOLDIG VANN Olje og oljeholdig vann Organiske forbindelser og tungmetaller BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER EVALUERING AV KJEMIKALIER BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoff UTILSIKTEDE UTSLIPP Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp til luft AVFALL VEDLEGG Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Prøvetaking og analyse

3 INNLEDNING Denne rapporten redegjør for letevirksomhet på norsk sokkel utført av Premier Oil Norge AS (PONAS) i PONAS ble i 2015 kjøpt opp av Det norske oljeselskap AS. Rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets veileder Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (Miljødirektoratet, M-107, 2014) og redegjør for kjemikalieforbruk, utslipp til sjø, utslipp til luft og avfall knyttet til PONAS operasjoner i Forespørsler vedrørende denne rapporten kan rettes til: Øivind Hille, Miljørådgiver Tlf.: / E-post: oivind.hille@detnor.no 3

4 1 FELTETS STATUS Premier Oil Norge AS, heretter kalt PONAS, gjennomførte én egenoperert leteboringsaktivitet i Brønn 3/7-10 S Myrhauk i PL539 ble påbegynt i medio juli 2015 og ferdigstilt medio september Status brønner og utslippstillatelser Aktivitetsdata for boreoperasjonen er rapportert i denne årsrapporten. Aktiviteter i 2015 er gitt i oversikten under: Brønn Lisens Rigg Boretidspunkt Aktivitet 3/7-10 S PL539 Maersk Guardian Leteboring Oversikt over søknad, tillatelse og annen kommunikasjon med Miljødirektoratet for 3/7-10 S Myrhauk er presentert under: Brønn Dokumentnavn Dato PONAS referanse Miljødirektoratets referanse 3/7-10 S Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 3/7-10 S, PL539, Premier Oil Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 3/7-10 S, PL539, Premier Oil / PON-539-AP Beredskapsøvelser I henhold til krav i tillatelsene fra Miljødirektoratet er det gjennomført beredskapsøvelser for å verifisere ytelseskravene og tilgjengeligheten på beredskapsressursene. Oversikt over øvelser relatert til aktiviteter i 2015 er gitt under: Brønn Øvelse Dato Ytelseskrav møtt 3/7-10 S Verifikasjon av oljevernberedskap for Premier Oil, letebrønn Myrhauk JA 4

5 1.3 Status utslippstillatelser og nullutslippsarbeid Omsøkte kjemikaliemengder var basert på var basert på følgende planlagte boreaktivitet: 3/7-10 S Myrhauk Omsøkt Boring brønn Kjerneboring Varighet 62 døgn Status Utført Ikke utført Utført Ikke utført 55 døgn Brønnen viste ingen spor av hydrokarboner, følgelig ble kjerneboring ikke gjennomført. Boringen ble avsluttet 7 dager tidligere enn omsøkt varighet. Boringen av brønnen ble gjennomført uten betydelige boretekniske problemer, med unntak av en mindre brønnhendelse Under boring av pilothullet ble det konstatert at vannbasert borevæske gikk til tap i formasjonen på grunn av grunn gass. Det ble besluttet å sementere/ støpe tilbake en større del av pilothullet enn først planlagt. Hendelsen medførte noe høyere forbruk av sement enn omsøkt, men ikke utilsiktet utslipp. Hendelsen ble meldt til Petroleumstilsynet ettersom grunn gass, samt bruk av diverter er kategorisert som en brønnkontrollhendelse. En grafisk fremstilling av rapportert forbruk og utslipp relativt til omsøkte mengder stoff fordelt på miljøkategori er presentert i figur 1. * Figur 1 Rapportert forbruk og utslipp relativt til omsøkte mengder stoff fordelt på miljøkategori. 5

6 Det er avvik i rapporterte tall mot tillatelsen gitt til virksomhet etter forurensningsloven relatert til forbruk og utslipp av både gule og røde kjemikalier. Leverandør av kjemikaliet WT-1099 endret miljøklassifisering fra gul Y2 til rødt i Vannbehandlingskjemikaliet inneholder 3,315 % polymerflokker som er rød grunnet lav bionedbrytbarhet (kategori 8). Kjemikaliet ble benyttet til rensing av oljeholdig vann, hvor deler av forbruket fulgte den rensede vannfasen til utslipp. Utslipp av rødt stoff under PONAS operasjon i på Myrhauk utgjør ca. 0,1 kg. Dette utslippet var ikke omsøkt. Øvrig avvik for gule og røde kjemikalier skyldes nevnte brønnhendelse, samt høyere forbruk av vann- og oljebasert borevæske enn omsøkt. Estimerte mengder omsøkt baseres på teoretiske volum og erfaringsdata fra omkringliggende felt/brønner. Det er normalt høy usikkerhet i disse estimatene. Estimatene for omsøkt forbruk av svarte kjemikalier i lukket system var basert på riggens gjennomsnittlige årlige forbruk. Forbruket er styrt av ulike behov (f.eks. kritisk vedlikehold og utskiftning ihht. påkrevd intervall) og kan variere mye. I perioden PONAS benyttet riggen var det ikke utskiftning av svarte hydraulikkoljer i lukkede systemer som var rapporteringspliktig. Det ble ikke sluppet ut hydraulikkvæske til sjø. Nullutslippsarbeidet ble gjennomført som planlagt og beskrevet i utslippssøknaden. Det ble forbrent diesel med lavt svovelinnhold for å redusere forurensing til luft. Ubrukt borevæske og kjemikalier ble sendt i land for gjenbruk. Lederøret i den første seksjonen (36") ble banket, hvilket reduserte bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Oljebasert borevæske ble separert i størst mulig grad fra kaks og gjenbrukt. Kaks med vedheng av oljebasert borevæske ble sendt til land. Riggen har installert renseanlegg for oljeholdigvann som var i bruk under hele perioden PONAS hadde riggen. 6

7 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon Valg av riggkjemikalier skjer i samarbeid med riggeier og innehaver av sentralt utstyr ombord på riggen. PONAS har fulgt opp substitusjon av bore- og brønnkjemikalier gjennom leverandørenes utfasingsplaner. Tabell 1.1 presenterer kjemikalier benyttet under leteboring for PONAS i 2015 kjemikalier spesielt prioritert for substitusjon. Tabell 1.1 Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriften 64 skal prioriteres for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Kategorinummer Miljøklasse Status Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Operatørs frist Tridol C AFFF 3% Ikke HOCNF Svart Brannslukkekjemikalie, uten HOCNF, skiftet til svart skum med HOCNF. Arctic Foam 203 AFFF 3 % Utført: Arctic Foam 203 AFFF 3 % Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 4 Svart 0 Svart Versatrol M 8 Rød VG Supreme 8 Rød Brannslukkekjemikalie. Det er identifisert gode fluorfrie substitutter. Hydraulikkvæske. I lukket system, går ikke til utslipp. Kjemikalie for å hindre tapt sirkulasjon i oljebasert borevæske. Testing av alternativer på nåværende tidspunkt. Viskositetsendrende middel i oljebasert borevæske. Erstatning ikke identifisert for dette leirbaserte produktet. Re-healing RF3LV Det er ikke identifisert mer miljøvennlige alternativ med tilstrekkelig gode tekniske egenskaper for den aktuelle bruken. Det er ikke identifisert mer miljøvennlige alternativ. Det er ikke identifisert mer miljøvennlige alternativ. Riggen er ikke lenger på norsk sektor Riggen er ikke lenger på norsk sektor WT Rød Vannbehandlingskjemikalie Kjemikaliet ble omklassifisert av leverandør i 2016 da polymerflokkeren er lite bionedbrytbar. WT-1447 (gul Y2) kan være mulig substitutt Erifon CLS Gul Y2 Hydraulikkvæske. Miljøakseptabel. I lukket system, går ikke til utslipp. Det er ikke identifisert mer miljøvennlige alternativ. Riggen er ikke lenger på norsk sektor One-Mul 102 Gul Y2 Emulgeringsmiddel i oljebasert borevæske. Går ikke til utslipp. Det er ikke identifisert mer miljøvennlige alternativ SCR-100L NS 102 Gul Y2 Sementeringskjemikalie. Testing pågått i 2015, men trenger erstatningsprodukt med sterkere dispergeringsevne. En mulig erstatter er SCR- 220L (gul Y1)

8 2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING Dette kapittelet gir en oversikt over borevæske benyttet under boring, samt oversikt over generering og disponering av borekaks ved boring av letebrønnen 3/7-10 S. Ved beregning av mengde utboret kaks er det i dette kapittelet anvendt en teoretisk omregningsfaktor faktor på 3 tonn kaks pr m 3 teoretisk hullvolum. En oversikt over brønnoperasjoner, samt borevæskesystemene som er benyttet er presentert under: Brønn Borevæske Seksjoner og borevæskenavn 3/7-10 S Vannbasert Vannbasert Oljebasert 9 7/8" pilothull, 26" Bentonitt 17 1/2" Glydrill 12 1/4", 8 1/2" EMS Boring med vannbasert borevæske Oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske fremgår i tabell 2.1. Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske fremgår i tabell 2.2 Datagrunnlag for tabeller for boring med vannbasert borevæske fremgår av tabell 10.2 i kapittel 10. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Utslipp av Brønnbane borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 3/7-10 S 3 080,88 0,00 24,00 526, ,87 SUM 3 080,88 0,00 24,00 526, ,87 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 3/7-10 S , , ,32 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM , , ,32 0,00 0,00 0,00 0,00 8

9 2.2 Boring med oljebasert borevæske Etter installering av utblåsningsventil og stigerør ble all borevæske og borekaks ført i retur til rigg. All oljebasert borevæske egnet for gjenbruk ble overført til påfølgende brønnseksjoner eller brønner. Oversikt over forbruk og utslipp av oljebasert borevæske fremgår i tabell 2.3. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Utslipp av Brønnbane borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 3/7-10 S 0,00 0,00 369,60 183,15 552,75 SUM 0,00 0,00 369,60 183,15 552,75 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske fremgår i tabell 2.4. All kaks generert ved bruk av oljebasert borevæske ble kontinuerlig samlet i lukkede konteinere under boring. Konteinerne med kaks ble deretter lastet på båt og videre transportert til godkjent mottak på land for videre behandling. Datagrunnlaget for verdiene oppgitt her er basert på teoretisk estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens mengden kaks med oljebasert borevæske oppgitt i tabell 9.1 angir faktisk mengde innveid ved mottak på land. Rensegraden av kaks ombord under boring vil variere med borehastighet og hvilken seksjon som bores. Avviket mellom de oppgitte mengder i tabell 2.4 og tabell 9.1 består i all hovedsak av vekten av den oljebasert borevæsken som ikke blir skilt ut og som faktisk følger med som vedheng til borekakset. Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 3/7-10 S ,02 336,41 0,00 0,00 336,41 0,00 0,00 SUM ,02 336,41 0,00 0,00 336,41 0,00 0,00 9

10 3 OLJEHOLDIG VANN 3.1 Olje og oljeholdig vann Det er sluppet ut oljeholdig vann fra Maersk Guardian som har utført letevirksomhet for PONAS på norsk sokkel i Ombord er det to olje/vann-separatorer; Enviro Unit og Turbulo Compact separator. Enviro Unit, utslipp til sjø overstiger ikke 30 ppm (vektet gjennomsnitt pr. mnd), behandler: Drenasjevann fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går i lukket avløp til oppsamlingstank og videre til renseanlegg. Regnvann og vaskevann samles opp ved hjelp av en vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til renseanlegget (regnvann, spylevann, m.m.) fra områder klassifisert som forurensede og som går til tank og så til renseanlegget. Turbulo Compact separator, utslipp til sjø overstiger ikke 15 ppm, behandler: Drenasjevann fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til oppsamlingstank og eventuelt videre til renseanlegg. Oljeholdigvann som ikke tilfredsstilte myndighetskrav til rensing ble sendt til land for destruksjon og behandling ved godkjent anlegg (rapportert i kapittel 9, Avfall). Maersk Guardian og leverandør av Enviro Unit (MI-Swaco) har måleprogram for sine anlegg. Det ble ikke registret avvik fra disse under operasjonen. Tabell 3.1 viser en oversikt over mengde renset oljeholdig vann som ble sluppet til sjø under PONAS letevirksomhet i Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Produsert Fortrengning Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Drenasje 214 9,00 0, Annet Sum 214 9,00 0, Månedsoversikt av oljeinnhold er presentert i kapittel Organiske forbindelser og tungmetaller Ikke relevant ved leteboring Utslipp av tungmetaller Ikke relevant ved leteboring Utslipp av organiske forbindelser Ikke relevant ved leteboring. 10

11 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalieforbruk og -utslipp registreres i Nems Accounter av leverandør av borevæsker og sementeringskjemikalier. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er rapportert fra riggeier og leverandører til PONAS som har registrert dataene i Nems Accounter. PONAS har kvalitetssikret all data før de godkjennes i Nems Accounter. Oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med leteaktiviteten i 2015 er vist i tabelll 4.1. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp fra hver enkelt brønnseksjon. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 1 795,09 975,38 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 7,06 5,07 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 1 802,15 980,44 0,00 Borerelaterte beredskapskjemikaliene er rapportert under bruksområdet A Bore- og brønnkjemikalier. Brannskummet Tridol C AFFF 3% (innehar ikke HOCNF; svart) ble skriftet ut med Arctic Foam 203 AFFF 3 (svart) før PONAS tok over riggen. Det har ble utført verifikasjoner eller øvelse med brannslukkekjemikalier under PONAS operasjon i En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er presentert i kapittel 10.2 tabell

12 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og er dokumentert i datasystemet Nems Chemicals. En oversikt over det samlede forbruk og utslipp til sjø av stoff fordelt etter miljøegenskaper i henhold til Miljødirektoratets fargekategorier er presentert i tabell 5.1. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 15,9901 4,4042 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 1 578, ,1842 REACH Annex IV 204 Grønn 0,1000 0,0250 REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 9,1987 0,0001 Andre Kjemikalier 100 Gul 187, ,9779 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 4,8306 0,8516 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 5,4604 0,0000 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 1 802, ,

13 Figur 2 viser en grafisk fremstilling av det totale utslippet av kjemikalier fordelt i henhold til Miljødirektoratets fargekategorier. Figuren viser at kjemikalier i grønn miljøkategori utgjorde over 99 % av de samlede utslippene. Utslipp av rødt kjemikalie skyldes bruken av vannbehandlingskjemikaliet WT til behandling av oljeholdig vann (ref. kapittel 1). Figur 2 Grafisk fremstilling av totale utslipp av kjemikalier fordelt på miljøklasse. 13

14 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Tabell 6.1: Tabellen er tilgjengelig i EEH for Mdir. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Mineralbaserte borekjemikalier, som baritt og bentonitt (definert som komponentgruppe A), inneholder mindre mengder tungmetallforurensninger. En oversikt over utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår i kjemikaliene benyttet i forbindelse med letebrønnen er vist i tabell 6.3. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,0505 0,0505 Kadmium 0,1527 0,1527 Bly 61, ,7393 Krom 16, ,9406 Arsen 2,6099 2,6099 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 81, ,

15 7 FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT Utslippskilde til luft fra leteboreaktiviteten i 2015 var forbrenning av diesel ved energiproduksjon. 7.1 Forbrenningsprosesser Det er benyttet Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer for å beregne utslipp til luft for samtlige utslippsparametere. Oversikten under viser utslippsfaktorer benyttet til utregning av klimagassutslipp til luft fra Maersk Guardian: CO2 NOX nmvoc SO2 Faktor (tonn/tonn) 3,17 0,07 0,005 0,001 Tabell 7.2 gir oversikt over utslipp til luft ved kraftgenerering fra PONAS sine boreoperasjoner i Tabell 7.2: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Motorer ,35 3,17 0,00 0,63 0,00 0,00 0, ,00 Fyrte kjeler Brønntest/ opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,35 3,17 0,00 0,63 0,00 0,00 0, ,00 Det totale dieselforbruket under leteboringen ble 634 tonn og ble noe lavere enn omsøkt da brønnen ble avsluttet 7 dager tidligere enn omsøkt aktivitetsperiode. Den totale mengden utslipp til luft av avgasser endte dermed på mindre enn 40 % av omsøkte mengde. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke relevant ved leteboring. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke relevant ved leteboring. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke relevant ved leteboring. 15

16 8 UTILSIKTEDE UTSLIPP Forurensningsloven definerer akutt forurensning som: " [ ] forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov." PONAS har hatt etablerte retningslinjer for rapportering av akutt forurensning som omfatter en varslingsmatrise med informasjon om meldeplikt i forhold til utslippstyper og volumer til sjø. Hendelser har blitt rapportert i selskapets rapporteringssystem Synergi. Det er ikke rapportert utilsiktede utslipp fra leteboringsaktiviteten i rapporteringsåret. 8.1 Utilsiktede utslipp av olje PONAS hadde ingen utilsiktede utslipp av olje fra borevirksomheten i Utilsiktede utslipp av kjemikalier PONAS hadde ingen utilsiktede utslipp av kjemikalier fra borevirksomheten i Utilsiktede utslipp til luft PONAS hadde ingen utilsiktede utslipp til luft fra borevirksomheten i

17 9 AVFALL Riggen har system for avfallssortering og avfallshåndtering i overensstemmelse med retningslinjer gitt av Norsk olje og gass. Mengde generert avfall ble redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og reduksjon av emballasje. Reder har påkrevd kurs for alle ansatte som inneholder viktige elementer for rett avfallshåndtering og sortering. Næringsavfall og farlig avfall med unntak av fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore- og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktøren ved ASCO-basen av SAR AS. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Avfall som ankommer land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Farlig avfall fra bore- og brønnaktiviteter ble håndtert av MI Swaco og sendt til Franzefoss sin base i Eide. Mengde kaks med vedheng av oljebasert borevæske som ble sendt inn fra riggen til kaksbehandling var 456 tonn. Fra behandlingsanlegget for oljeholdig vann ble det totalt sendt inn 45,8 m 3 oljerester og emulsjonsprodukt. Tabell 9.1 og 9.2 gir en oversikt over typer avfall generert i forbindelse med leteaktiviteten i Det gjøres oppmerksom på at det er avvik mellom de teoretisk beregnede mengder borerelatert avfall oppgitt i tabellene 2.3 og 2.4 og de faktisk innveide mengder presentert i tabell 9.1. Årsaken til dette er som nevnt i kapittel 2 at tabellene 2.3 og 2.4 bygger på teoretisk beregnede vektvolumer og at mengden borevæske som følger med som vedheng til utboret kaks til båt for transport til land varierer. 17

18 10 VEDLEGG 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Tabell 10.1a: MÆRSK GUARDIAN / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Mengde Måned vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Juli 52,62 0,00 52,62 9,00 0,00 August 108,75 0,00 108,75 9,00 0,00 September 52,62 0,00 52,62 9,00 0,00 Sum 214,00 0,00 214,00 9,00 0, Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Tabell 10.2a: MÆRSK GUARDIAN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori NULLFOAM 04 - Skumdemper 0,16 0,13 0,00 Gul Citric Acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,39 0,39 0,00 Grønn Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 7,65 0,00 0,00 Grønn Soda Ash 11 - ph-regulerende kjemikalier 3,55 3,52 0,00 Grønn Sodium Bicarbonate 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,93 0,93 0,00 Grønn Barite (All Grades) 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 991,42 613,10 0,00 Grønn Bentonite Ocma 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 90,20 90,20 0,00 Grønn Optiseal II 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 4,00 4,00 0,00 Grønn Optiseal IV 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 4,77 3,70 0,00 Grønn Polypac R/UL/ELV 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 22,78 22,41 0,00 Grønn Trol FL 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,50 1,50 0,00 Grønn Versatrol M 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 4,67 0,00 0,00 Rød CMC POLYMER (All Grades) 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 0,20 0,20 0,00 Grønn Duo-Tec NS 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 8,10 7,70 0,00 Grønn VG Supreme 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 4,53 0,00 0,00 Rød Safe-Solv Dispergeringsmidler 6,00 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Powder (All Grades) 21 - Leirskiferstabilisator 7,57 0,00 0,00 Grønn Glydril MC 21 - Leirskiferstabilisator 34,00 34,00 0,00 Gul Potassium Chloride 21 - Leirskiferstabilisator 187,60 186,40 0,00 Grønn ONE-MUL 22 - Emulgeringsmiddel 7,92 0,00 0,00 Gul Cement Class G with EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 199,00 6,50 0,00 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II and SSA Sementeringskjemikalier 38,00 0,00 0,00 Grønn CFR-8L 25 - Sementeringskjemikalier 1,34 0,15 0,00 Gul ECONOLITE LIQUID 25 - Sementeringskjemikalier 3,68 0,00 0,00 Grønn Gascon Sementeringskjemikalier 1,04 0,25 0,00 Grønn 18

19 Halad-350L 25 - Sementeringskjemikalier 1,33 0,00 0,00 Gul HALAD-400L 25 - Sementeringskjemikalier 0,80 0,22 0,00 Gul Halad-99LE Sementeringskjemikalier 1,28 0,00 0,00 Gul HR-5L 25 - Sementeringskjemikalier 1,40 0,05 0,00 Grønn Microsilica Liquid 25 - Sementeringskjemikalier 5,66 0,00 0,00 Grønn Musol Solvent 25 - Sementeringskjemikalier 2,42 0,00 0,00 Gul NF Sementeringskjemikalier 0,69 0,00 0,00 Gul SCR-100L NS 25 - Sementeringskjemikalier 0,43 0,00 0,00 Gul SEM Sementeringskjemikalier 1,95 0,00 0,00 Gul Tuned Spacer E Sementeringskjemikalier 5,32 0,00 0,00 Grønn WellLife 734 -C 25 - Sementeringskjemikalier 0,13 0,00 0,00 Grønn EDC 99 DW 29 - Oljebasert basevæske 138,51 0,00 0,00 Gul Safe-Surf Y 37 - Andre 4,10 0,00 0,00 Gul Sugar 37 - Andre 0,10 0,03 0,00 Grønn Sum 1 795,09 975,38 0,00 Tabell 10.2b: MÆRSK GUARDIAN / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori DW Skumdemper 0,02 0,00 0,00 Gul EMR Flokkulant 0,45 0,02 0,00 Gul JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 - Gjengefett 0,07 0,01 0,00 Gul Statoil Multi Dope Yellow 23 - Gjengefett 1,09 1,09 0,00 Gul Masava Max 27 - Vaske-og rensemidler 5,25 3,94 0,00 Gul TC Surf 27 - Vaske-og rensemidler 0,13 0,01 0,00 Gul WT Vannbehandlingskjemikalier 0,05 0,00 0,00 Rød Sum 7,06 5,07 0, Prøvetaking og analyse Ikke relevant for leteboring. 19