Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 30

2 Tittel: Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Fritt for distribusjon Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Linda-Mari Aasbø og Baard Karlsen Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø og luft, kjemikalier, avfall og akutte utslipp Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: DPN SSU Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: TPD SSU D&W ENV DPN SSU ENV EC Linda-Mari Aasbø Baard Karlsen Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: TPD SSU D&W ENV DPN SSU ENV EC Linda-Mari Aasbø Baard Karlsen Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: DPN SSU OS DPN OS SN SNA Marie K. Aarsland Einar J. Skjerven Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: DPN OS SN, produksjonsdirektør Rune Nedregaard Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 30

3 Innledning Rapporten omfatter utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra innretninger som har operert på Vigdis i år Det har vært gjennomført flere bore- og brønnaktiviteter (ref. kap 1.3) på Vigdis i 2015 med boreriggen Bideford Dolphin. I tillegg til dette har det vært totalt 7 LWI-operasjoner med fartøyene Island Frontier og Island Wellserver. Bore- og brønnaktiviteter på Vigdisfeltet er en del av Snorre- og Vigdis sin utslippstillatelse. Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Snorre A og er rapportert i årsrapporten for Snorre hovedfelt, AU-SN Rapporten er bygd opp i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for årsrapportering fra Petroleumsvirksomheten. Rapporten er utarbeidet av enhetene DPN SSU ENV EC og TPD SSU D&W ENV og registrert i EEH (Environmental Hub) til 15.mars. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er: Linda-Mari Aasbø, Telefon: , E-postadresse: liaasb@statoil.com Baard Karlsen, Telefon: , E-postadresse: bakar@statoil.com Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 30

4 Innhold 1 Status Generelt Fakta om Vigdis Aktiviteter i Utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen Status forbruk og produksjon Status nullutslippsarbeidet Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra andre felt Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Usikkerhet i kjemikalierapportering Sporstoff Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Utslipp til luft Generelt Forbrenningssystemer Utslipp ved lagring/lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk av gassporstoffer Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktet utslipp til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 30

5 1 Status 1.1 Generelt Tampenområdet, som ligger om lag 150 kilometer vest for Florø, er fra naturens side en av de rikeste olje- og gassprovinsene på norsk sokkel. I tillegg til Snorrefeltet hører også Gullfaks-, Statfjord- og Visundfeltene til Tampenområdet. Selv om Tampen er et viktig produksjonsområde, byr feltene på store utfordringer. Snorrereservoaret omtales eksempelvis som krevende og sammensatt. Sandsteinslagene ligger på meters dyp og har oljebelter med varierende utvinningsgrad. Snorre RE består av lisensene Snorre Unit og PL089. Feltet ble først bygget ut med strekkstagsplattformen Snorre A i Snorre B, en halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boligplattform, ble satt i produksjon i Tordis er bygget ut med alt utstyr på havbunnen knyttet til Gullfaks C, og har produsert siden Vigdis er et satellittfelt til Snorrefeltet og ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Snorre, Tordis og Vigdis ligger i samme blokk i Tampenområdet. Saga Petroleum var operatør for lisensen fra tildelingen i Norsk Hydro overtok operatørskapet da selskapet kjøpte Saga i Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Vanndypet på Vigdis er rundt 280 meter. Feltet ble bygget ut med tre brønnrammer som er knyttet til Snorre A, og har produsert siden sommeren Vigdis Extension er en utvidelse av Vigdisfeltet, og ble bygget ut med 2 bunnrammer sommeren Produksjonen startet ved årsskiftet 2003/2004, og sjøvann injiseres for å opprettholde trykket i reservoaret. Produksjonen fra Vigdisfeltet fjernstyres fra Snorre A-plattformen sju kilometer unna, der prosesseres også oljen. Stabilisert olje går så i rørledning til Gullfaks A-plattformen for lagring og eksport. Gass fra Vigdis re-injiseres i Snorre, og gass fra Vigdis Extension transporteres via Snorre A til Statpipe/Norpipe systemet. PUD for Vigdis Nordøst ble godkjent i Utviklingen av Vigdis Nordøst inkluderer utbygging av en ny havbunnsramme med brønner som blir knyttet til den allerede eksisterende undervannsinfrastrukturen til Vigdis. Oppstart av Vigdis Nordøst var planlagt til slutten av desember 2012, men oppstarten ble utsatt til Forventet nedstenging av Vigdis er anslått å være i år Fakta om Vigdis Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Produksjonsstart var sommeren Vigdis ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Rettighetshavere: Statoil AS 41,50% (Operatør) Petoro AS 30,00% ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 16,10% Idemitsu Petroleum Norge AS 9,60% DEA Norge AS 2,80% Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 30

6 1.3 Aktiviteter i 2015 På Vigdis har boreriggen Bideford Dolphin utført følgende aktivitet i 2015: Tabell 1.1 Oversikt over aktiviteter utført av Bideford Dolphin på Vigdis i 2015 Brønn Operasjonsbeskrivelse Fartøy /rigg Type fluid Tidsrom 34/7-C-1 H Permanent P&A Bideford Dolphin Vannbasert borevæske og brine 22.januar 31.januar 17 ½, 12 ¼, 8 ½ - 34/7-C-1 AH seksjon Bideford Dolphin Oljebasert borevæske 1.februar 6.mars Komplettering Bideford Dolphin Kompletteringsvæske (brine) 7.mars 18.mars 34/7-B-3 AH 12 ¼, 8 ½ -seksjon Bideford Dolphin Oljebasert borevæske 14.oktober 22.oktober Komplettering Bideford Dolphin Kompletteringsvæske (brine) 22.oktober 8.november * P&A = Plug and Abandonment Fartøyene Island Frontier og Island Wellserver har dessuten gjennomført 7 lette brønnintervensjoner (LWI) på følgende brønner i 2015 (tabell 1.2): Tabell 1.2 Oversikt over LWI-aktiviteter utført på Vigdis i 2015 Brønn Operasjonsbeskrivelse Fartøy Startdato Sluttdato Antall operasjonsdager 34/7-C-1 H Install VXT and perforate Island Frontier /7-D-1 HT2 Plug and re-perforate Island Frontier /7-C-2 ATH4 PLT and zone isolation Island Frontier /7-B-1 AH Replace VXT Island Frontier /7-H-4 H PLT and optional sleeve Island Wellserver operation 34/7-C-2 AH Changed subsea choke Island Wellserver /7-G-2 HT2 Plug and perforate Island Wellserver Utslippstillatelser 2015 Utslippstillatelsen for Snorrefeltet inkluderer også feltene Vigdis og Tordis. Siste endring av utslippstillatelsen for boring og produksjon på Snorrefeltet er datert 18.november 2015, og er en oppdatering av utslippstillatelse etter forurensningsloven. Tabell 1.3 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser på Snorrefeltet, inkludert Vigdis. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Snorre /142 (Miljødirektoratet) og Vigdis Tillatelse etter forurensningsloven til behandling mot avleiring på /142 (Miljødirektoratet) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 30

7 Snorre og Vigdis Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 34/7-C-1 H på Vigdis /142 (Miljødirektoratet) 1.5 Overskridelser av utslippstillatelsen Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen på Vigdis i Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (det vil si ikke avgiftspliktig diesel). Dette forklarer avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Sjøvann injiseres fra Snorre A mot Vigdis, samt at det ble startet opp injeksjon av sjøvann fra Statfjord C mot Vigdis i Figur 1.1 viser historiske data for produksjon av olje fra 1997, samt prognoser ut feltets levetid. Prognosene er hentet fra innrapportering til revidert nasjonalbudsjett for 2016 (RNB2016). Tabell 1.4a og tabell 1.4b oppsummerer forbruks- og produksjonsstatus for feltet i rapporteringsåret Det gjøres oppmerksom på at oppdatering av data kan ha blitt utført etter innrapportering til OD, og at data i tabellene 1.4 av den grunn ikke nødvendigvis er de offisielle forbruks og produksjonstallene for feltet. Figur 1.1 viser historisk og framtidig utvikling for oljeproduksjonen på feltet. Tabell 1.4a - Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert sjøvann [m3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 30

8 Tabell 1.4b - Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Januar ,00 0,00 0,00 Februar ,00 0,00 0,00 Mars ,00 0,00 0,00 April ,00 0,00 0,00 Mai ,00 0,00 0,00 Juni ,00 0,00 0,00 Juli ,00 3, ,00 August ,00 0,00 0,00 September ,00 0,00 0,00 Oktober ,00 0,00 0,00 November ,00 0,00 0,00 Desember ,00 0,00 0,00 Sum ,00 3, ,00 Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Figur 1.1 Oversikt over oljeproduksjon, historikk og prognose (RNB 2016) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 30

9 1.7 Status nullutslippsarbeidet Nullutslippsarbeidet vedrørende kjemikaliebruk og -utslipp knyttet til prosessering av olje og gass fra Vigdis omtales i årsrapport til Miljødirektoratet Snorre A og Snorre B med referanse AU-SN Arbeid med utfasing av hydraulikkvæske og bore- og brønnkjemikalier er omtalt i den samme rapporten, se kapittel 1.6 og 1.7. For fartøyene Island Frontier og Island Wellserver samt boreriggen Bideford Dolphin, er kjemikalier prioritert for substitusjon gitt i tabell 1.4 i denne rapporten. 1.8 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Tabell 1.4 viser hvilke produkter som i henhold til Miljødirektoratets krav skal prioriteres i det videre substitusjonsarbeidet. Videre vises det til årsrapport 2015 for Snorre hovedfelt når det gjelder utfasingsplaner for feltet totalt sett (AU- SN ). Tabell 1.4 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon i 2016 Substitusjonskjemikalier Kategori Vilkår stilt Hjelpekjemikalier Status utfasing Houghto-Safe Ram 2000N 3 Utfases 2015/2016 Houghto-Safe NL1 8 Dato ikke fastsatt Oceanic HW 443 ND 102 Dato ikke fastsatt Borevæskekjemikalier Nytt kjemikalie/kommentar Brukt i lukkede væskesystem i rapporteringsåret. Houghto-Safe NL1 er identifisert som substituerende kjemikalie. I 2015 ble RAM 2000 faset ut til NL1 i alle guideline tensioner på riggen (6 stykk). I Q skal det byttes til NL1 på guideline riser tensioner mens riggen Bideford Dolphin er på CCB. Rød hydraulikkvæske i tensionersystemet. Byttet etter anbefaling av utstyrsleverandør. Ingen substitutter per i dag. Oceanic HW443ND er en hydraulikkvæske som er miljøklassifisert som gul Y2. Per i dag er det ikke kartlagt noen substitusjonsprodukt med bedre miljøegenskaper. BDF Et gult fluidalternativ, BDF-610, er blitt identifisert. Det er uvisst om dette alternativet kan dekke alle forbruksområder, og det må gjøres en verifikasjon av den tekniske ytelsen til substitutten. BDF Dato ikke fastsatt Det pågår en evaluering av teknologi som ikke benytter organophilic leire, dvs en leirefri teknologi. Ingen substitutter per i dag. Planlegger å fase ut BDF-578 i 2016 med Geltone II. Duratone E Duratone E benyttes i oljebasert borevæske, og er klassifisert som gul Y2. Leverandør undersøker muligheten til å bytte ut organoleiren til et gult alternativ uten leire. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 30

10 Substitusjonskjemikalier Kategori Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalie/kommentar EZ MUL NS 101 Ingen Pumpet inn i lukket system fra transport tank til brønn. Helserisikovurdering resulterer i gul kategori. Eneste risiko for eksponering er ved avkobling og flushing av slange der det er påkrevd full personlig verneutstyr. Lette brønnintervensjoner LWI fartøyene Island Wellserver/Island Frontier Oceanic HW443 ND 102 Dato ikke fastsatt Oceanic HW443ND er en hydraulikkvæske som er miljøklassifisert som gul Y2. Per i dag er det ikke kartlagt noen substitusjonsprodukt med bedre miljøegenskaper. Bideford Dolphin er i siste fase for bytting av kjemikaliet Houghto-Safe RAM 2000N til Houghto-Safe NL1. Guideline tensioner-systemene (6 stykker) er blitt byttet ut i 2015, og guideline riser tensioner skal byttes Q Utslipp fra boring I 2015 har det vært boreaktivitet på to brønner (C-1 AH og B-3 AH) på Vigdisfeltet. Kapittel 1.3 gir en oversikt over brønnaktiviteter på Vigdis i Kapittel 2 gjelder for boring med boreriggen Bideford Dolphin. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 gir en oversikt over data relatert til forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Vigdis-feltet i 2015, og tabell 2.2 gir en oversikt over tilhørende mengde kaks og disponering av denne. I 2015 hadde Bideford Dolphin en gjenbruksprosent på 73 % av vannbasert borevæske. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/7-C-1 H 351,56 0,00 0,00 414,30 765,86 SUM 351,56 0,00 0,00 414,30 765,86 Det ble brukt vannbasert borevæske i forbindelse med en P&A-jobb på brønn 34/7-C-1 H i For denne aktiviteten ble det ikke generert noe kaks ettersom brønnen er blitt boret og rapportert tidligere (tabell 2.2 utgår). 2.2 Boring med oljebasert borevæske Det ble brukt oljebasert borevæske ved boring av 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ -seksjon på brønn 34/7-C-1 AH og 34/7-B-3 AH på Vigdis-feltet En oversikt er gitt i tabell 2.3. I 2015 gjenbrukte Bideford Dolphin 87 % av oljebasert borevæske. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 30

11 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske er summert opp i tabell 2.4 for Tabell Boring med oljebasert borevæske Utslipp av Brønnbane borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/7-B-3 AH 0,00 0,00 175,30 253,22 428,52 34/7-C-1 H 0,00 0,00 337,26 326,31 663,57 SUM 0,00 0,00 512,55 579, ,09 Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Total mengde Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 34/7-B-3 AH 3 029,00 180,88 493,79 0,00 0,00 493,79 0,00 34/7-C-1 H 2 292,00 243,44 727,88 0,00 0,00 727,88 0,00 SUM 5 321,00 424, ,67 0,00 0, ,67 0, Boring med syntetisk borevæske Det ble ikke boret med syntetisk borevæske på Vigdis-feltet i 2015 (tabell 2.5 og 2.6 ikke vedlagt). 2.4 Borekaks importert fra andre felt Det ble ikke importert borekaks fra andre felt i 2015 (tabell 2.7 ikke vedlagt). 3 Utslipp av oljeholdig vann 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Rapporten omfatter ikke utslipp av oljeholdig vann fra undervannsinnretninger, da prosessering og utslipp foregår på Snorre A. Dette rapporteres i hovedrapporten for Snorrefeltet, vedlegg Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. Den mobile boreriggen Bideford Dolphin har installert et drenasjerenseanlegg i slutten av 2014, og har begynt å slippe ut renset oljeholdig vann. Tabell 3.1a viser utslipp av drenasjevann fra den mobile riggen Bideford Dolphin i de periodene (jan-mars og okt-nov) riggen var på feltet i Det har medført utslipp av 3,3 kg olje. Mengder som ikke kan renses samles sammen med øvrig oljeholdig slop og sendes til land for videre sluttbehandling. Mengdene inngår i tabell 9.1 i kapittel 9 Avfall. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 30

12 Fartøyet Island Frontier og Island Wellserver slipper heller ikke ut oljeholdig vann, men samler det opp sammen med øvrig oljeholdig slop og sender det til land for videre sluttbehandling (se under kapittel 9 Avfall). Tabell 3.1a Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Produsert Fortrengning Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Drenasje 455 7,20 0, Annet Sum 455 7,20 0, Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Utilsiktet utslipp av olje rapporteres i kapittel 8 Utilsiktet utslipp. 3.2 Utslipp av tungmetaller Utslipp av tungmetaller rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2015 for Snorre hovedfelt. Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert Utslipp av løste komponenter rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2015 for Snorre hovedfelt. Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier I dette kapittelet rapporteres forbruk og utslipp av kjemikaliemengder totalt, samt den samme mengden splittet på hvert bruksområde. I kapittel 10, tabell 10.2a-10.2h er massebalansen for de enkelte produktene innen hvert bruksområde vist. Forbruk og utslipp av kjemikalier som har vært brukt i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter fra fartøyene Island Frontier, Island Wellserver, samt boreriggen Bideford Dolphin, rapporteres her. I kapittel 1.3 finnes en oversikt over disse aktivitetene. Kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med prosessering av olje og gass fra Vigdis, inngår i årsrapport 2015 for Snorre hovedfelt. Ved operasjon av satellittens havbunnsrammeventiler fra Snorre A brukes hydraulikkvæsken Oceanic HW443 ND. Forbruket registreres og rapporteres på Snorre A, mens utslippet skjer på Vigdis og rapporteres derfor her. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Kjemikalier som brukes i produksjon og prosess på Snorre A mot Vigdis, inngår i årsrapporten for Snorre hovedfelt. Unntak er forbruk av hydraulikkvæske som tilsettes Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 30

13 fra Snorre A, men slippes ut på bunnramme Vigdis ved operasjon av ventiler. Utslipp av denne inngår i oversikten i denne rapporten. Ved LWI-aktivitet blir alt forbruk og utslipp av kjemikalier ført på feltet operasjonen er blitt utført på. Endringer fra tidligere år gjenspeiler aktivitetsnivået på feltet. For hjelpekjemikalier kommer store deler av utslippet fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443ND. Forbruk av hydraulikkvæske blir rapportert i årsrapporten for Snorrefeltet. Det har vært en reduksjon i forbruk av hydraulikkvæske fra 2014 til 2015 på totalt 29 tonn for Snorre A og Vigdis. Forbruket av hydraulikkvæske følges opp videre og det er høyt fokus på dette. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp A Bore- og brønnkjemikalier 2 897,84 598,73 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 30,07 12,38 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring 1,42 1,14 SUM 2 929,34 612,24 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 30

14 Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul milljøkategori til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle leverandører med hypoklorittbaserte produkter. Ref brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som brukes opp i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 viser oversikt over Vigdis-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Historisk utvikling i utslipp av stoff i svart og rød kategori er gitt i tabell 5.1a. Generelt reflekterer variasjonen i forbruk og utslipp aktiviteten på feltet fra år til år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 30

15 Tabell 5.1 Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 453,10 179,66 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 1 935,41 424,62 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn 0,71 0,00 Mangler testdata 0 Svart 0,35 0,00 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 2,54 0,00 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 4,98 0,01 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 6,28 0,08 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,21 0,09 Andre Kjemikalier 100 Gul 481,42 5,97 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 34,48 0,97 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 9,86 0,85 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 2 929,34 612,24 Forbruk av rødt stoff stammer hovedsakelig fra BDF-513, hydraulikkvæske Houghto-Safe NL1 og noe vannsporstoff fra reservoarstyringskjemikaliene IFE-WT-42, RGTO-003, RGTO-004 og RGTW-002. Vannsporstoff blir brukt under reservoarstyring, og utslippene av rødt stoff på tilsammen 90 kg stammer fra dette. Mer informasjon er gitt i kapittel 5.3. Bideford bruker borevæsken Innovert NS som inneholder en liten andel rødt stoff. Årsaken til at Innovert NS er tatt i bruk skyldes boretekniske utfordringer i reservoaret, der Innovert NS har et lavt ECD-tillegg og god stabilitet. Mange brønner planlagt fremover for Bideford er sidesteg fra gamle brønner og befinner seg i slike godt modne reservoarer. Å bruke gul Enviromul var ikke mulig som følge av for høyt ECD-tillegg, samt risikoen for ustabilt boreslam. For 2015 er det rapportert bruk av rød brannskum fra både Island Frontier og Island Wellserver. Utslipp av brannskum skyldes årlige påkrevde branntester på fartøyene. Det er kun tilfeldigheter at branntestene for fartøyene ble utført når fartøyene var inne på Vigdisfeltet. Det har vært forbruk av kjemikalier med svart stoff i 2015 på feltet. Dette er relatert til kjemikalier i lukket system, og forbruket kommer fra hydraulikkvæsker benyttet på boreriggen Bideford Dolphin. Bidraget for stoff som mangler test data stammer fra hydraulikkvæsken Houghto Safe-RAM 2000N, som mangler HOCNF. Leverandøren Houghton har i løpet av Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 30

16 2013 utviklet produktet Houghto-Safe NL1 som har HOCNF. Egenskapene til det nyutviklede NL-1 er oversendt Dolphin, og godkjent til bruk. Dolphin har brukt 2015 på å fase ut Houghto-Safe RAM 2000N, og riggen regner med å ha byttet ut kjemikaliet helt ila Tabell 5.1a Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i rød og svart kategori Fargekategori Rød 0,09 0,04 0,08 0,004 0,24 0,18 0,09 Svart ,06 0 Figur 5.1 viser fordeling av kjemikalieutslipp med hensyn til miljøkategoriene for rapporteringsåret. Utslippene domineres av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR) og vann med 98,7 % av totalt utslipp. Bidraget fra henholdsvis gul ligger på ca. 1,3 %. Totalt utgjør bidraget fra røde kjemikalier ca. 0,015 %, og det har ikke vært utslipp av svart dette rapporteringsår. Gule kjemikalier ~1,3 % Røde kjemikalier 0,015 % Plonor og vann 98,7 % Vann Stoff på PLONOR listen To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V Andre Kjemikalier Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 30

17 Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10%. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.3 Sporstoff Det ble foretatt injeksjon av fire vannsporstoff ved Vigdis i 2015, i brønn 34/7-C-1 AH og E-2 H. Totalt tilsvarer dette i rødt stoff 90 kg der mesteparten kommer fra IFE-WT-42, med noe bidrag fra RGTW-002. Forbruk og utslipp er registrert på Snorre A, og mengdene er å finne i Vedlegg 10, tabell 10.2h. Vannsporstoff bidrar til bedre reservoarforståelse, og kan dermed påvirke styring og videre utbygging slik at optimal utvinning blir ivaretatt best mulig. For å kunne nytte sporstoffdata effektivt er man avhengig av at kjemikaliene er stabile i reservoaret og at man har tilgjengelig ulike sporstoff for bruk innen ett og samme felt. Innen et felt med god kommunikasjon mellom flere injektorer og produsenter kan man gjerne bare nytte samme sporstoff en (eller et par) gang(er) for å sikre at man evaluerer data og kommunikasjon fra riktig injektor. Når et injisert sporstoff er fullstendig tilbakeprodusert (typisk over et tidsrom fra 5-10 år), kan det evt. brukes om igjen. Oljeløselige sporstoff følger oljefasen i produksjonsstrømmen, mens 80 % av forbrukt vannløselige sporstoff er vurdert til å bli tilbakeprodusert og går til utslipp over en ti-årsperiode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært forbruk av produkter med innhold av organohalogener i Tabell 6.2 er dermed ikke vedlagt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 30

18 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,2623 0, ,2623 Kadmium 0,0335 0, ,0336 Bly 5,1214 0, ,1215 Krom 1,2212 0, ,2214 Arsen 1,4354 0, ,4354 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 8,0738 0, , Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av Et nytt 3% fluorfritt brannskum ble i slutten av november 2015 testet og fullt kvalifisert for bruk på Statoils faste innretninger. Videre innfasing av dette skummet planlegges av de enkelte innretningene som har 3% skumanlegg. 7 Utslipp til luft 7.1 Generelt Se forøvrig rapport av kvotepliktige utslipp, som leveres til Miljødirektoratet 31. mars. 7.2 Forbrenningssystemer Tabell 7.0 viser oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra feltet. Felt og/eller utstyrsspesifikke utslippsfaktorer benyttes i den grad de er tilgjengelig og dokumentert, refereres til de riggspesifikke måleprogrammene og brønntestkontraktørs måleprogram. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 30

19 Tabell 7.0: Utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft fra Vigdis Innretning Kilde CO 2 NOx nmvoc CH 4 SOx * Bideford Dolphin Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,054 0,005-0, Bideford Dolphin Diesel (kjel) [tonn/tonn] 3,17 0, , Island Frontier Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,054 0,005-0, Island Wellserver Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,054 0,005-0, * SO x utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SO x-faktor [tonn SO x/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%]. Utslipp til luft ved forbrenning av diesel Diesel forbrukt til andre formål subtraheres fra det totale dieselvolumet før beregning av utslipp til luft ved forbrenning av diesel. Utslippsfaktorene benyttet til utslippsberegningene er enten rigg-spesifikke eller standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer når dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Vanlige feilkilder og bidrag til måleusikkerheten kan være: Feil i diesel-tetthet benyttet til utregninger Mangel på dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer og bruk av konservative standardfaktorer Feil i aktivitetsdata og feil I estimering av dieselforbruk og avlesning av dieselvolum benyttet Feil i subtraksjon av diesel brukt til andre formål For den mobile riggen Bideford Dolphin er måleusikkerheten knyttet til måling av dieselforbruk på kjel og motor med Neptune flowmeter oppgitt til å være ± 1 %, ref. Bideford Dolphins riggspesifikke måleprogram. For fartøyene Island Frontier og Island Wellserver blir dieselforbruk på motor målt med et flowmeter av typen FLOWPET-NX LS5076 m/pulsgenerator måleusikkerheten er oppgitt til å være ± 0,5 %. Utslipp fra forbrenning på Vigdis i 2015 skyldes i hovedsak dieselforbruk på boreinnretningen Bideford Dolphin og brønnintervensjonsfartøyene Island Frontier og Island Wellserver. Utslipp til luft som følge av prosessering av olje og gass fra Vigdis skjer fra Snorre A, og rapporteres i årsrapport 2015 for Snorre hovedfelt. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for flyteinnretningene og fartøyene. Dieselmengdene er justert i henhold til midlere tetthet for rapporteringsåret. Dieselforbruk fra Bideford Dolphin skyldes forbrenning over motor og kjel i 2015, med en fordeling på 1678 m3 på motor og 173 m3 på kjel. Dieselbidrag fra Island Frontier er på 761 m3 og Island Wellserver er på 362 m3 for Tabell 7.2 viser det totale utslippet fra forbrenningsprosesser i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner fra boreinnretningen og intervensjonsfartøyet som har operert på Vigdisfeltet i Tabell 7.3 er ikke aktuell for Vigdis, og er ikke vedlagt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 30

20 tonn Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis Tabell 7.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx Motorer ,32 11,97 2,39 Fyrte kjeler ,53 0,15 PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Brønntest/ opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,85 11,97 2,54 Figur 7.1 viser historisk utslipp av CO 2 og NO X fra 2009 og utover. Det har vært noe høyere aktivitet på Vigdisfeltet i 2015 kontra 2014, og er årsaken til økning i CO 2 -utslipp. NO X utslipp ligger på omtrent det samme som året før, og skyldes bruk av ny faktor Figur 7.1 Historisk oversikt over utslipp av CO CO2 og NOX 2 NOx 7.3 Utslipp ved lagring/lasting av råolje Lagring/lasting av råolje skjer ikke fra feltet (tabell er ikke vedlagt). 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Diffuse utslipp til luft for 2015 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 30

21 ferdigstilles og overleveres drift. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. To brønner, 34/7-C-1 AH og 34/7-B-3 AH ble ferdigstilt på Vigdisfeltet i 2015, og vil medføre et diffust utslipp. Tabell 7.5 viser bidraget fra diffuse utslipp for Vigdis i Tabell 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering for Vigdis i 2015 Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc BIDEFORD DOLPHIN 0,50 1,10 SUM 0,50 1, Bruk av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoff ved feltet i rapporteringsåret (tabell er ikke vedlagt). 8 Utilsiktede utslipp Alle situasjoner som har medført utilsiktede utslipp/akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø er rapportert, jf definisjonen av akutt forurensning gitt i Forurensningsloven 38. Kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige utilsiktede utslipp, er gitt i interne styrende dokumenter - Sikkerhet- og bærekraft rapportering og prestasjonsstyring (SF100 Sikkerhet- og bærekraftsstyring i ARIS). Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi, og behandles som uønsket hendelse. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Rapporteringen inneholder og omtaler: dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentakelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring De historiske oversiktene i figur 8.1 og figur 8.2 viser kun utilsiktede utslipp fra 2009 og utover. 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Det har ikke vært noen hendelser med utilsiktet utslipp av olje i 2015 (tabell 8.1 og tabell 8.1a utgår). Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp under kapittel 8.2. Til sammenligning var det 1 hendelse i 2014 på 33 m3, 2 hendelser i 2013 på totalt 151 liter, 5 hendelser på totalt 36,2 liter i 2012 og en hendelse med utilsiktet utslipp til sjø av olje med et volum på 9 liter i En historisk oversikt over utilsiktede oljeutslipp i perioden er gitt i figur 8.1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 30

22 Volum (m3) Antall Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis 3,5 6 3 Volum Antall 5 2, , , Volum 0 0,0721 0,009 0,0362 0, Antall Figur 8.1 Historisk oversikt over utilsiktede oljeutslipp 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier Tabell 8.2 gir en oversikt over utilsiktet utslipp av kjemikalier på feltet i Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp ihht. endret regelverk gjeldende fra og med Det har vært 2 tilfeller på Vigdisfeltet i 2015; en fra Bideford Dolphin og en fra Island Wellserver. Til sammenligning var det tre hendelser i 2014, to hendelser i 2013 og sju hendelser med utilsiktet kjemikalieforurensning med et samlet volum på 1646 liter i 2012 (et utslipp av natriumklorid (sjøvann med ekstra salt) på 1600 liter trekker opp det totale volumet for 2012) og to hendelser i 2011 med volum på 26 liter. Tabell Oversikt over utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier 2 2 0,2000 0,2000 Sum 2 2 0,2000 0,2000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 30

23 Mengde (m3) Antall Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis Figur 8.2 viser historisk oversikt over utilsiktet utslipp av kjemikalier grafisk. 5 4,5 4 3,5 Mengde Antall ,5 2 1,5 1 0, Mengde 0 3,99 0,026 1,65 0, ,5305 0,2 Antall Figur 8.2 Historisk oversikt over utilsiktet utslipp av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.2a gir en beskrivelse av hendelsene gitt i tabell 8.2. Ingen av hendelsene var av slik art at de ble varslet/meldt Ptil. Dette i hht arbeidsprosess Sikkerhet- og bærekraft rapportering og prestasjonsstyring (SF100 Sikkerhet- og bærekraftsstyring i ARIS). Tabell 8.2a - Beskrivelse av utilsiktede kjemikalieutslipp Dato/ Synergi nr. Plattform/ Innretning Hendelse Kategori Volum (liter) SNORRE Vigdis Rigger Bideford Dolphin Leakage of 50 l pilotfluid during operation open position on lower inner choke valve Observed during line up, prior to displacement of the riser, that the choke valve did not open. Meanwhile observed a leak in the BOP pilot system. A leak was found between the SPM yellow POD and down to the shuttle valve front failsafe valve. Approx 50 liters of pilot fluid went to external environment. The fluid consists of 2,5% Pelagic (green ) and 2% DBU (green) and fresh water. Risk assessment for malfunction of SPM on blue POD of inner choke valve performed. Kjemikalier Andre kjemikalier BOP væske (Pelagic 50) Varslet / Meldt Tiltak 50 L Nei 1. Stopped leak by plugging the SPM pilot line on yellow POD (umiddelbare) 2. Dive ROV when weather allows to verify and observe location of leak (korrigerende) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 30

24 SNORRE Vigdis Rigger Island Wellserver Observed a leak on a hydraulic connection on XT MQC Due to the leak, the low pressure hydraulic pump located on XT controller on the WCP kicked in once every 45 min to maintain operational pressure on the sub sea control module. The pump is supplying ca 1,5 l HW443ND hydraulic oil pr pump start-up. The pump has started 100 times since the leak was observed the first time. This corresponds to a total leak to sea of 150 l HW443ND Kjemikalier Hydraulikkvæs ke Oceanic HW443 ND 150 L Nei 1. Tightened MQC fittings and stopped the leak (Umiddelbare) Tabell 8.3 viser fordelingen av utslippet i miljøkategorier etter iboende egenskaper. Utslipp i gul Y1 og Y2 kategori stammer fra hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 ND og Pelagic 50. Tabell 8.3 Utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0,1263 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 0,0649 Andre Kjemikalier 100 Gul 0,0010 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 0,0026 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0161 SUM 0, Utilsiktet utslipp til luft Det har ikke vært noen utilsiktet utslipp til luft i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 30

25 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 30

26 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall sendt til land fra Bideford Dolphin, Island Frontier og Island Wellserver mens de var på Vigdis i Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,60 Borerelatert avfall Oljebasert boreslam ,23 Borerelatert avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,73 Brønnrelatert avfall Avfall fra brønnoperasjoner (som brønnopprenskning, stimulering) som ikke er forurenset med råolje/k ,93 Kjemikalier Kjemikalierester, organisk ,35 Kjemikalier Kjemikalierester, uorganiske, fast stoff ,72 Lysstoffrør Lysstoffrør, UV-lamper, sparepærer ,05 Løsemidler Glycol containing waste ,93 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med organiske løsemidler) ,00 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,31 Oljeholdig avfall Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds- /prosess system ,50 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,33 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l ,90 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,61 Prosessrelatert avfall Oljeforurenset slam/sedimenter/avleiringer med radioaktivitet, ikke deponeringspliktig, <10 Bq/g ,42 Prosessrelatert avfall Oljeforurenset slam/sedimenter/avleiringer, utenom borerelatert avfall ,84 Spraybokser Spraybokser ,14 Tankvask-avfall Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner fra boredekk ,40 Tankvask-avfall Sloppvann rengj. tanker båt ,50 Tankvask-avfall Vaskevann fra tankvask WBM ,00 Sum 3 853,47 Mengden farlig avfall sendt til land fra Vigdisfeltet de siste årene er presentert i Figur 9.1. Boreavfall med avfallsstoffnummer 7030, 7031, 7142 og 7143 utgjør tilsammen 98,8 % av totalen, der mesteparten av denne mengden er slopvann, vaskevann, ilandsendt slop og oljeholdig kaks. Det har vært høyere boreaktivitet på Vigdisfeltet i 2015 kontra 2014, som er årsaken til en betraktelig økning for generering av farlig avfall. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 30