Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2010; Vigdis

Transkript

1 2010; Vigdis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 37

2 Tittel: Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Internal Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Grete A. Landsvik, Anne A. Bøyum Omhandler (fagområde/emneord): til sjø og luft, kjemikalier, akutt forurensning, avfall Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: DPN OS HSE Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 37

3 Innledning Rapporten omfatter utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra innretninger som har operert på Vigdis i år Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Snorre A og er rapportert i årsrapporten for Snorre feltet, referanse AU-EPN OWE SN Rapporten er bygd opp i henhold til Klif s retningslinjer for årsrapportering fra Petroleumsvirksomheten. Rapporten ble utarbeidet av Drift Sør sin HMS-enhet i Undersøkelse og produksjon Norge (EPN OS HSE ENV) og registrert i EW (Environmental Web) til 1. mars. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er: Anne Aasland Bøyum, telefon , e-postadresse anab@statoil.com) Grete Anita Landsvik, telefon , e-postadresse grla@statoil.com) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 37

4 Innhold 1 Status Generelt Fakta om Vigdis Aktiviteter i stillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen Status forbruk og produksjon Status nullutslippsarbeidet Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing fra boring av oljeholdig vann av olje og oljeholdig vann av tungmetaller av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Usikkerhet i kjemikalierapportering Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningssystemer ved lagring/lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk av gassporstoffer Akutte utslipp Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 37

5 8.1 Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 37

6 1 Status 1.1 Generelt Tampenområdet, som ligger om lag 150 kilometer vest for Florø, er fra naturens side en av de rikeste olje- og gassprovinsene på norsk sokkel. I tillegg til Snorrefeltet hører også Gullfaks-, Statfjord- og Visundfeltene til Tampenområdet. Selv om Tampen er et viktig produksjonsområde, byr feltene på store utfordringer. Snorrereservoaret omtales eksempelvis som krevende og sammensatt. Sandsteinslagene ligger på meters dyp og har oljebelter med varierende utvinningsgrad. Snorre RE består av lisensene Snorre Unit og PL089. Feltet ble først bygget ut med strekkstagsplattformen Snorre A i Snorre B, en halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boligplattform, ble satt i produksjon i Tordis er bygget ut med alt utstyr på havbunnen knyttet til Gullfaks C, og har produsert siden Vigdis er et satellittfelt til Snorrefeltet og ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Snorre, Tordis og Vigdis ligger i samme blokk i Tampenområdet. Saga Petroleum var operatør for lisensen fra tildelingen i Norsk Hydro overtok operatørskapet da selskapet kjøpte Saga i Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Vanndypet på Vigdis er rundt 280 meter. Feltet ble bygget ut med tre brønnrammer som er knyttet til Snorre A, og har produsert siden sommeren Vigdis Extension er en utvidelse av Vigdisfeltet, og ble bygget ut med 2 bunnrammer sommeren Produksjonen startet ved årsskiftet 2003/2004, og sjøvann injiseres for å opprettholde trykket i reservoaret. Produksjonen fra Vigdisfeltet fjernstyres fra Snorre A-plattformen sju kilometer unna, der prosesseres også oljen. Stabilisert olje går så i rørledning til Gullfaks A-plattformen for lagring og eksport. Gass fra Vigdis re-injiseres i Snorre, og gass fra Vigdis Extension transporteres via Snorre A til Statpipe/Norpipe systemet. Forventet nedstenging av Vigdis er anslått å være i år Fakta om Vigdis Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Produksjonsstart var sommeren Vigdis ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Rettighetshavere: Statoil AS 41,50% (Operatør) Petoro AS 30,00% ExxonMobil Exploation & Production Norway AS 10,50% Idemitsu Petroleum Norge AS 9,60% Total E&P Norge AS 5,60% RWE Dea Norge AS 2,80% (Kilde: Oljedirektoratets faktasider ) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 37

7 1.3 Aktiviteter i 2010 På Vigdis har boreriggen Polar Pioneer i 2010 utført aktivitetene som beskrevet i Tabell 0.1 Tabell 0.1 Oversikt over aktiviteter utført av Polar Pioneer på Vigdis i Brønnnavn Seksjon Type mud 34/7-E-3 H Komplettering og brønnintervensjon Brine og brønnbehandlingskjemikalier 34/7-C-1 H Komplettering og brønnintervensjon Brine og brønnbehandlingskjemikalier Fartøyet Island Frontier har gjennomført to lette brønnintervensjoner (LWI) på følgende brønner i 2010: 34/7-E-2 H i januar og februar 34/7-C-3 AH i mars og april Fartøyet Island Wellserver har gjennomført to lette brønnintervensjoner (LWI) på følgende brønner i 2010: 34/7-D-3 H i januar 34/7-D-3 H i mars 1.4 stillatelser 2010 Siste endring av utslippstillatelsen for boring og produksjon på Snorrefeltet er datert 16. januar 2009, og denne er gitt med utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ref 2008/ Det vises til kapittel 1.2 og tabell 1-2 i årsrapporten for Snorrefeltet (ref. AU-EPN OWE SN-00231) for detaljer og oversikt over tillatelser for kvotepliktige utslipp. Tabell 0.2 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser på Snorrefeltet, inkludert Vigdis Tabell 0.2 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Vari ghet Endring av utslippstillatel se boring og produksjon på Snorrefeltet (2008/ ) Tilrettelegging for økt vanninjeksjon. Statfjord C- Vigdis Inntil ny tillat else Inntil oper asjo nen er Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 37

8 vanninjeksjon (2008/ ) utfør t 1.5 Overskridelser av utslippstillatelsen Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen på Vigdis i I forbindelse med at det oppsto en lekkasje av hydraulikkvæske på ventiler på brønn 34/7-B-2, ble det sendt søknad om midlertidig økt forbruk av hydraulikkvæske på Vigdis datert 25.februar 2010 med referanse AU-EPN OWE SN Det vises til kapittel 8.2 i årsrapport 2009 for Snorre (AU-EPN OWE SN-00185) om akutte utslipp av kjemikalier for beskrivelse av hendelsen i desember 2009 der lekkasjen første gang ble varslet myndighetene. 1.6 Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (det vil si ikke avgiftspliktig diesel). Dette forklarer avvik mellom dieselmengder i kapittel 1. og 7. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en endret standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (det vil si rikgass). Tabell 1.0a oppsummerer injiserte mengder for feltet i Sjøvann injiseres fra Snorre A mot Vigdis, men er planlagt startet opp fra SFC mot Vigdis i I august og september var det ikke injeksjon på grunn av revisjonsstans (RS) på Snorre A. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September 0 0 Oktober November Desember Tabell 1.0b gir en oversikt over produksjonsdata for Gassproduksjon fra Vigdis inngår i årsrapporten for Snorre, AU-EPN OWE SN Figur 1-1 på neste side viser historisk og framtidig utvikling for oljeproduksjonen på feltet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 37

9 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ,0000 Oljeproduksjon - Vigdis 5,0000 MSm3 4,0000 3,0000 2,0000 1,0000 0, Oljeproduksjon Figur 1-1 Oversikt over oljeproduksjon, historikk og prognose (RNB 2011 inkl RK0-4) 1.7 Status nullutslippsarbeidet Nullutslippsarbeidet vedrørende kjemikaliebruk og -utslipp knyttet til prosessering av olje og gass fra Vigdis omtales i årsrapport til Klif Snorre A og Snorre B med referanse AU-EPN OWE SN Arbeid med u tfasing av hydraulikkvæske og bore- og brønnkjemikalier er omtalt i den samme rapporten, se kapittel 1.6 og 1.7. For fartøyene Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 37

10 Island Frontier, Island Wellserver og boreriggen Polar Pioneer er kjemikalier prioritert for substitusjon gitt i tabell 1.1 i denne rapporten. 1.8 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing For årsrapport 2010 og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3000 kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp til sjø og er p.t. ikke testet ihht OSPAR-kravene og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier, det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø eller grunn, men skyldes svetting, er sendt i land som farlig avfall, er injiseret i brønn eller sendt med oljelast. I løpet av 2011 forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som kravene i det oppdaterte regelverket vil omfatte. Tabell 1.1 viser hvilke produkter som i henhold til Klifs krav skal prioriteres i det videre substitusjonsarbeidet. Utfasing av hydraulikkvæske ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i Statoil, og arbeidet med å fase ut Oceanic HW443 v2 ligger innunder dette. Det vises til møte med Klif 8. juni 2007 og 2. februar 2009, hvor det ble gitt en status vedrørende utfasing av sorte og røde kjemikalier. Det vises til årsrapport 2010 for Snorre hovedfelt når det gjelder utfasingsplaner for feltet totalt sett (AU-EPN OWE SN-00231). Halliburton har kontrakten for kjemikalier til boring, sementering og komplettering, og siden det har vært aktivitet fra borerigg på feltet i rapporteringsåret er disse kjemikaliene også tatt med i utfasingsplanen her. Tabell 1.1 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon i 2010 Substitusjonskjemikalier Vilkår Status utfasing Nytt kjemikalie/kommentar stilt Hjelpekjemikalier Oceanic HW 443 v2 Når nytt produkt er kvalifisert Oceanic HW 443 ND (No Dye) er et alternativ. Hydraulikkvæsken uten fargestoff klassifiseres som gul. Brønnoperasjoner Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 37

11 Substitusjonskjemikalier Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalie/kommentar Biogrease LTLV Utfaset Biogrease 160R10 (gul kategori) Testprogrammet for å kvalifisere mer miljøvennlige wirelinegrease ble ferdigstilt i siste kvartal Det ble anbefalt to gule produkter, og Statoil bestemte at det røde produktet skulle erstattes med en av disse (Biogrease 160R10 og V500 wireline Grease). Det er i ettertid vurdert som teknisk vanskelig å gjøre et skifte for alle WI-/LWIoperasjoner på alle subseasystemene, da de to erstatningsproduktene ikke er egnet ved lave temperaturer. Det ble nedsatt en intern prosjektgruppe som skulle utrede dette videre, og det ble identifisert et produkt som skal felttestes på Snøhvit i Inntil videre er det bestemt at substitusjon skal utføres på alle Statoils operasjoner med unntak av HPHT aktiviteter. Polybutene Multigrade (PBM) Utfaset Rødt produkt er brukt i 2010 ifm aktivitet med LWI-fartøy med utslipp til sjø. V500 Wireline Fluid (gul kategori) V500 Wireline Fluid ble tatt i bruk i Se for øvrig informasjon gitt for Biogrease LTLV over. Gyptron SA Dato ikke fastsatt Gul kategori og klassifisert som Y1. Fokus internt pga innhold av MEG>5%. Lav prioritet. F&U pågår. Gyptron SA Dato ikke fastsatt Gul kategori og klassifisert som Y1. Fokus internt pga innhold av MEG>5%. Lav prioritet. F&U pågår. Gyptron SA Dato ikke fastsatt Gul kategori og klassifisert som Y1. Fokus internt pga innhold av MEG>5%. Lav prioritet. F&U pågår. (1) Kjemikalier med egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men disse er likevel prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie, dvs. ingen regulære utslipp). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 37

12 2 fra boring Det har ikke vært boret nye brønner eller seksjoner på Vigdis i I 2009 var det boreaktivtet på tre brønner. Tabell 0.1 i innledningen gir en oversikt over brønnaktiviteter på Vigdis i 2010 med boreriggen Polar Pioneer og fartøyene Island Frontier og Island Wellserver. 3 av oljeholdig vann 3.1 av olje og oljeholdig vann Rapporten omfatter ikke utslipp av oljeholdig vann fra undervannsinnretninger, da prosessering og utslipp foregår på Snorre A. Dette rapporteres i hovedrapporten for Snorrefeltet, vedlegg og Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. Oljeholdig vann fra virksomhet med mobile rigger stammer fra følgende hovedkilder: 1. Maskinrom og andre dren som er knyttet til installasjonens eget renseutstyr 2. Drenasjevann (regnvann, spylevann m.m.) fra områder klassifisert som forurensede og som går til tank 3. Oljeholdig vann i forbindelse med boring med oljebasert borevæske Det er sluppet ut drenasjevann fra maskinrom (ref. punkt 1) fra den ene riggen som har hatt aktivitet på feltet i 2010, boreriggen Polar Pioneer. Rutinemessige kontrollprøver av det oljeholdige vannet blir sendt til land for analyse ved uavhengig laboratorium. Metodene benyttet på land er Infracal og GC. Drenasjevann fra områder klassifisert som forurensede og som går til tank er sendt til land for destruksjon og behandling ved godkjent anlegg. Mengdene inngår i tabell 9.1 i kapittel 9 Avfall. Akutt forurensning av olje rapporteres i kapittel 8 Akutt forurensning. Tabell 3.1 viser en oversikt over mengde drenasjevann som ble sluppet ut etter rensing. Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann Vann til sjø Eksportert prod. vann Importert prod. vann Produsert Fortregning Drenasje Fartøyene Island Frontier og Island Wellserver slipper ikke ut oljeholdig vann, men samler det opp sammen med øvrig oljeholdig slop og sender det til land for videre sluttbehandling, se under kapittel 9 Avfall. Island Frontier rapporterte i 2008 utslipp av renset drenasjevann, men gikk bort i fra rensing av vannet i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 37

13 3.2 av tungmetaller av tungmetaller rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2010 for Snorre hovedfelt, tabell Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 3.3 av løste komponenter i produsert vann av løste komponenter rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2010 for Snorre hovedfelt, tabell samt tabell Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier I dette kapittelet rapporteres forbruk og utslipp av kjemikaliemengder totalt, samt den samme mengden splittet på hvert bruksområde. I kapittel 10, tabell er massebalansen for de enkelte produktene innen hvert bruksområde vist. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversiktene (unntatt rapporteringsplikten). Forbruk og utslipp av kjemikalier som har vært brukt av fartøyene Island Frontier og Island Wellserver samt boreriggen Polar Pioneer i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter, rapporteres her. Tabell 0.1 i innledningen gir en oversikt over disse aktivitetene. Kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med prosessering av olje og gass fra Vigdis inngår i årsrapport 2010 for Snorre hovedfelt. Ved operasjon av satellittens havbunnsrammeventiler fra Snorre A brukes hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 v2. Forbruket registreres og rapporteres på Snorre A, mens utslippet skjer på på Vigdis og rapporteres derfor for dette på feltet. Forbruk og utslipp av Oceanic HW 443 v2 fra fartøyene og boreriggen som har operert på feltet i 2010 rapporteres i dette kapittelet. Fra og med år 2003 har Snorres satellittfelt levert egne årsrapporter til Klif (tidl. SFT). Før den tid ble forbruks- og utslippsmengder fra satellittfeltene rapportert sammen med hovedfeltet. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Kjemikalier som brukes i produksjon og prosess på Snorre A mot Vigdis inngår i årsrapporten for Snorre hovedfelt. Unntak er forbruk av hydraulikkvæske som tilsettes fra plattform, men slippes ut på bunnramme ved operasjon av ventiler. av denne inngår i oversikten i denne rapporten. Kjemikalier pumpet fra fartøyene og boreriggen blir registrert som forbruk på feltet, mens utslipp rapporteres på Snorre A ettersom en del av mengden pumpet ned i brønnene tilbakestrømmes dit. Endringer fra tidligere år gjenspeiler endringer i aktiviteten på feltet i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 37

14 Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil har i 2010 gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i 2010 er satt til +/- 0-3%. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 37

15 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet forbruk og utslipp Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene på de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff i Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 37

16 Tabell 5.1 gir en oversikt over samlet forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier på Vigdis i 2010, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Historisk utvikling i utslipp av stoff i svart og rød kategori er gitt i tabell 5.1a. Generelt reflekterer variasjonen i forbruk og utslipp aktiviteten på feltet fra år til år. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av rødt stoff stammer fra smøremiddelet Biogrease LTLV brukt under LWI utført av Island Frontier og Island Wellserver samt fra hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 v2. ene av rødt stoff på tilsammen ca 40 kg stammer fra de samme produktene. Det har vært forbruk, men ikke utslipp av kjemikalier med svart stoff i 2010 på feltet. Dette er relatert til kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Tabell 5.1a Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier med innhold av stoffer i rød og svart kategori. Mengder er oppgitt i tonn. Fargekategori Rød 35,4 22,95 0,1 0,0048 0,006 0,015 0,09 0,04 Svart 0,08 0, Figur 5-1 viser fordeling av kjemikalieutslipp med hensyn til miljøkategoriene for rapporteringsåret. ene domineres av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR) og vann. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 37

17 0,1 % 17 % 66 % 17 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5 1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en samlet oversikt over bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Det vises til vedlegg for flere detaljer mht navngitte produkter som bidrar til utslipp til sjø samt utfasingsplanen gitt i kapittel 1.8. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 37

18 av stoff i rød miljøkategori skyldes utslipp av smøremiddel for wireline, Biogrease LTLV, og fargestoff fra hydraulikkvæsken, Oceanic HW443 v2, der utslipp av hydraulikkvæsken bidrar mest til utslipp av rødt stoff i Smøremiddelet er faset ut til et produkt i gul miljøkategori i løpet av siste halvår Det er registrert utslipp av produktet i rød miljøkategori fordi brønnaktivitetene fra fartøyene foregikk i første halvår Den samme årsaken mht utfasing gjelder for hydraulikkvæsken. De samme produktene bidrar til forbruk av stoff i rød miljøkategori. Det er hovedsakelig kjemikalier i brønnbehandlingsog kompletteringsvæskene i tillegg til MEG, som benyttes ved flushing av linjene mot Gullfaks C, som bidrar til forbruk i grønn miljøkategori i rapporteringsåret. Det har ikke vært forbruk eller utslipp av stoff i fargeklasse svart på feltet i Forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver enkelt jobb. En oversikt over bore- og brønnaktiviteten er gitt i kapittel 1.2. Tabell 5.2 inkluderer kjemikalier som er brukt og sluppet ut til sjø i forbindelse med disse operasjonene. Kjemikalier benyttet i brønnoperasjoner som er utført fra Snorre A mot feltet, er også rapportert her. I de tilfellene der kjemikalier har vært pumpet fra fartøyene Island Wellserver eller Island Frontier er forbruk registrert på feltet, mens utslippene er rapportert på Snorre A ettersom noe av kjemikaliene er tilbakestrømmet dit. Dette gjelder for alle kjemikalier unntatt hydraulikkvæsken og smøremiddelet som brukes for å tette rundt skipets wire/kabel når denne sendes ned i brønnen. Dette for å bevare trykkintegritet. Figur 5 2 viser historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra Vigdisfeltet. Utviklingen gjenspeiler aktiviteten på feltet i 2010 sammenlignet med tidligere år. Tonn Forbruk Injeksjon Figur 5 2 Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 37

19 5.3 Produksjonskjemikalier Inngår i regnskapet og årsrapport for Snorre. fra Snorre A. 5.4 Injeksjonskjemikalier Inngår i regnskapet og årsrapport for Snorre. fra Snorre A. 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.5 er ikke vedlagt). 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.6 er ikke vedlagt). 5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en samlet oversikt over hjelpekjemikalier fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper som er brukt og sluppet ut til sjø på feltet fra Snorre A og Polar Pioneer. Det vises til vedlegg for flere detaljer mht navngitte produkter samt utfasingsplanen i kapittel 1.8. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Det er hydraulikkvæske tilsatt på Snorre A, som slippes ut på havbunnsrammen på Vigdis, som bidrar til utslipp av 20 kg rødt stoff. Det er fargestoffet i hydraulikkvæska som klassifiseres som rødt. Bidrag til utslipp av gult og grønt stoff utgjør resten av hydraulikkvæsken. Bruk av kjemikalier i lukkede systemer på boreriggen bidrar til forbruk av svart stoff. Det er ikke utslipp fra lukkede systemer, og dermed heller ikke utslipp av svart stoff. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 37

20 Figur 5-3 viser historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fra Vigdisfeltet. Utviklingen gjenspeiler aktiviteten på feltet i 2010 sammenlignet med tidligere år Tonn Forbruk Injeksjon Figur 5 3 Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier Forbruk av hydraulikkvæske fra Snorre A til Vigdis inngår i Snorre årsrapport fra år 2004 og utover, mens utslippet skjer og blir rapportert på Vigdis. I 2003 ble dette forbruket rapportert på Vigdis. 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruk inngår i regnskapet og rapporten for Snorrefeltet. et skjer på Gullfaks A og inngår i rapporten for Gullfaksfeltet. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.9 er ikke vedlagt) Reservoarstyring Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.10 er ikke vedlagt). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 37

21 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr, vil det normalt aksepteres bruk av miljøfarlige produkter. I tabell 6.2 inngår ikke nikkel og sink. Disse tungmetallene har vært utelatt siden rapporteirngsåret Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 37

22 Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Mengde tungmetaller som framkommer i tabell 6-3 skriver seg i hovedsak fra forurensning av tungmetaller i vektmaterialer benyttet i forbindelse med boring på feltet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 37

23 7 til luft 7.1 Forbrenningssystemer fra forbrenning på Vigdis i 2010 skyldes dieselforbruk på boreinnretningen Polar Pioneer og brønnintervensjonsfartøyene Island Frontier og Island Wellserver. til luft som følge av prosessering av olje og gass fra Vigdis skjer fra Snorre A, og rapporteres i årsrapport 2010 for Snorre hovedfelt. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for flyteinnretningene og fartøyene. Dieselmengdene er justert i hht midlere tetthet for rapporteringsåret. Tabell 7.1b viser det totale utslippet fra forbrenningsprosesser i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner fra boreinnretningen og intervensjonsfartøyene som har operert på Vigdisfeltet i Tabell 7.1b til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Tabell 7.1bb til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (Turbiner LavNOX) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Turbin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 37

24 Figur 7-1 viser historisk utslipp av CO 2 og NO X fra 2003 og utover. Data for 2003 inkluderer også utslipp til luft fra Tordisfeltet. Endringene fra år til år gjenspeiler i hovedsak endringene i aktiviteten på feltet. tonn CO2 NOx Figur 7-1 Historisk oversikt over utslipp av CO2 og NOX 7.2 ved lagring/lasting av råolje Ikke aktuell for Vigdis (tabell 7.2 er ikke vedlagt). 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuell for Vigdis (tabell 7.3 er ikke vedlagt). 7.4 Bruk av gassporstoffer Ikke benyttet på feltet i 2009 (tabell 7.4 er ikke vedlagt). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 37

25 8 Akutte utslipp Alle situasjoner som har medført akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø er rapportert, jf definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven 38. Kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp, er gitt i interne styrende dokumenter - HMS rapportering og prestasjonsstyring (HMS01.01 i APOS). Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi, og behandles som uønsket hendelse. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Rapporteringen inneholder og omtaler: dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentakelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring De historiske oversiktene i figur 8-1 og figur 8-2 viser kun akutte utslipp fra 2003 og utover. Før 2003 ble Vigdisfeltet rapportert sammen med Snorre. 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.1 gir en oversikt over akutt oljeforurensning på Vigdis i Det var tre hendelser med akutt oljeforurensning med et volum på til sammen 72,1 liter. Til sammenligning var det ingen utslipp i 2009 og én hendelse med utslipp av 15 liter baseolje i Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Andre oljer Råolje Tabell 8.1a på neste side gir en beskrivelse av hendelsene gitt i tabell 8.1. Hendelsene var ikke så alvorlig at de ble varslet eller gransket i hht arbeidsprosess HMS rapportering og prestasjonsstyring (HMS01.01 i APOS). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 37

26 Tabell 8.1a- Beskrivelse av akutte oljeutslipp Dato/ Synergi nr Plattform/ Innretning SNA- Vigdis - D&W - DWS - MDUN - PP (Polar Pioneer) Vigdis/GM - subsea/ops Edda Fauna Undervannsanlegg Vigdis ROV - ubemannet undervannsoperasjon Årsak og tiltak Kategori Volum Under fortregning av brønnen fra 1.51 sg Brine til 1.03 sg sjøvann, oppsto det lekkasje i dypsatt plugg. Trykket økt til 55 bar på overflaten under en 30 minutters flowcheck mot stengt choke. Under denne flowchecken oppsto en lekkasje på ¼ fittings på 5 produksjonsbore på WL adapter, og crude-olje/gass sprutet ut på boredekk. For å begrense denne situasjonen (dvs eksponerering av personell, og gass-spredning i mud-prosessanlegg og evt. eskalering), ble trykket blødd av via brennerbom, og brønnen fortrengt tilbake til 1.51 sg brine med retur til sjø. Kalkuleringer gjort i forkant av dette, estimerte at det innstengte trykket representerte et max volum på liter olje i de 30 m³ sjøvann som ble blødd av/pumpet ut til sjø. Spill of 2 litre hydraulic oil to sea During WROV operation with installation of new clamp on WI line F-template, a O-ring gasket was blown in the WROV's 7-function manipulator arm. This caused a leak of 2 litre with Shell Tellus S22 hydraulic oil to sea before the arm was parked and shut down. Small oil spill from OROV to deck. Small oil spill from OROV to deck during move of hydr.motor from one place to another. Varslet/ (liter) Meldt Råolje 70 L Nei / Ja Andre oljer 2 L Nei / Nei Andre oljer 0,1 L Nei / Nei Figur 8-1 viser historiske utslipp grafisk. 0,08 3 0,07 0,06 2 0,05 m3 0,04 stk Mengde Antall 0,03 1 0,02 0, Mengde 0 0,01 0 0, , ,0721 Antall Figur 8-1 Historisk oversikt over akutte oljeutslipp Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 37

27 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt forurensning av kjemikalier eller borevæsker på feltet i Det var fem hendelser med akutt kjemikalieforurensning og et samlet volum på 3,99 m 3. Til sammenligning var det ingen i 2008 eller Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Kjemikalier Tabell 8.2a gir en beskrivelse av hendelsene gitt i tabell 8.2. To av hendelsene var av slik art at de ble meldt, men ikke varslet eller gransket. Dette i hht arbeidsprosess HMS rapportering og prestasjonsstyring (HMS01.01 i APOS). Tabell 8.3 på neste side viser fordelingen av utslippet i miljøkategorier etter iboende egenskaper. Det var utslipp til sjø av 0,5 kg stoff i rød miljøkategori. Tabell 8.2a - Beskrivelse av akutte kjemikalieutslipp Dato/ Synergi nr. Plattform/ Innretning Årsak og tiltak Kategori Volum (liter) Vigdis / Island Frontier Vigdis / Island Frontier Vigdis / Island Frontier Vigdis / Oppdaget av fartøy Island Offshore Subsea AS Vigdis / SNA LP leakage in LLP/LUB connector. Observed HW 443 leaking out from LLP/LUB connector. HW443 was leaking from CBV (Cutting ball valve) line. Total amount of HW443 that leaked out was 130 ltr. Ventet cutting ball valve hydraulic closing line and stopped HW443 leakage. HW443 unintententionally spilled to sea - Vigdis C-3 AH. During function testing of stack it was observed a leak to sea/deck. Reason for the leak was that isolation valve for kill connector receptical was not closed (4 litre to sea and 5 litre on deck). Cleaned up spill on deck. Leakage in DHSV control line. A leakage was discovered in a seal on the DHSV control line on the RDP adapter. Retrieve stack and replace the leaking seal. Deadline changed due to weather conditions. Failure found and repaired. Metanol-lekkasje til sjø fra jumper på B Template Vigdis UPA ble avdekket under jobbing på Brønn B2. Stengt av Annalus bleed mot D ramme og lekkasjen opphørte. Lekkasje av Oceanic fra Vigdis D3. Normal lekkasje på Vigdis hydraulikk er ca 300 liter / døgn som går til sjø. Lekkasjen på D3 har gitt oss ca liter / døgn i tillegg, men denne lekkasjen produseres tilbake til SNA. Ettersom Oceanic er vannløselig vil den følge vannfasen i prosessen og ende opp i produsert vann som går til sjø. Brønnen er stengt og ventiler lukket. Kjemikalier Oceanic HW443 v2 Kjemikalier Oceanic HW443 v2 Kjemikalier Oceanic HW443 v2 Kjemikalier Metanol Kjemikalier Oceanic HW443ND Varslet/ Meldt 130 L Nei/ Ja 4 L Nei / Nei 1,7 L Nei / Nei 2 L Nei / Nei 3850 L Nei /Ja Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 37

28 Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Figur 8.2 viser historisk oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier grafisk m3 5 3 stk Mengde Antall Figur 8-2 Historisk oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 37

29 I forbindelse med at det oppsto en lekkasje av hydraulikkvæske på ventiler på brønn 34/7-B-2 på Vigdis, ble det sendt søknad om midlertidig økt forbruk av hydraulikkvæske på Vigdis datert 25.februar 2010 med referanse AU-EPN OWE SN Det vises til kapittel 8.2 i årsrapport for Snorre (AU-EPN OWE SN-00185) om akutte utslipp av kjemikalier for beskrivelse av hendelsen i desember Hydraulikkvæsken tilsettes fra Snorre A, og hendelsen er derfor registrert her i Synergi. Hendelsen ble varslet myndighetene. 8.3 Akutt forurensning til luft Det har ikke vært noen akutt forurensning til luft i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 37

30 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonen 7141 brukt borevæske/slop/kaks som sendes i land fra Statoil s offshoreaktiviteter, håndteres av avfallsleverandører. Avfallsleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges, skal godkjennes av Statoil. Avfallsleverandørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Avfallsdata registreres i miljøregnskapet TEAMS. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall rapportert på Vigdisfeltet i 2010 er registrert i forbindelse med operasjoner utført av boreinnretningen Polar Pioneer. Avfallsdata for Island Frontier og Island Wellserver registreres en gang i måneden på det felt der fartøyet sist opererte før avfall ble levert. Fartøyene kan typisk operere på flere felt i løpet av en måned. Generert avfallsmengde for de LWI utført på Vigdis er registrert på feltet. Utviklingen av generert avfallsmengde gjenspeiler aktivitetsnivået på feltet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall sendt i land fra Polar Pioneer da den var på Vigdis i 2010 samt noe etterslep fra Borgland Dolphin, da den var på feltet i desember 2009, som er registrert i januar hos avfallskontraktøren. Endring fra tidligere år reflekterer endret brønnaktivitet på feltet i rapporteringsåret. Mengden farlig avfall sendt til land fra Vigdisfeltet de siste årene er presentert i Figur 9-1. Boreavfall med avfallsstoffnummer 7141 og 7030 utgjør tilsammen ca 89,5 % av totalen, der mesteparten av denne mengden er i landsendt oljeholdig slop Tonn Figur 9-1 Farlig avfall Vigdis utvikling fra 2003 til 2009 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 37

31 Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2-komponent maling, lakk og lim Andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Drivstoffrester (Diesel/helifuel) Filterduk fra renseenhet Frostvæsker som inneholder farlige stoffer Hydraulikk- og motorolje som spillolje Hydraulikkolje Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel MINERALBASED CHLOR. OIL Oljef.masse-uspesifisert Oljefilter Oljeforue. bunnslam tanker Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium ORG WASTE NO HAL UNSPEC Org-løsem u/halog. Uspes Organiske syrer Slop Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Uorganiske salter og annet fast stoff Vaskevann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 37