Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 39

2 Tittel: Årsrapport til Miljødirektoratet Vigdis Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Fritt for distribusjon Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Linda-Mari Aasbø, Øyvind Vassøy og Ingvild Eide-Haugmo Omhandler (fagområde/emneord): til sjø og luft, kjemikalier, avfall og akutte utslipp Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: DPN SSU Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: TPD SSU D&W SVG DPN SSU ENV EC Eivind Ølberg Ingvild Eide-Haugmo Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: TPD SSU D&W SVG TPD SSU D&W SVG DPN SSU ENV EC Linda-Mari Aasbø Øyvind Vassøy Ingvild Eide-Haugmo Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: DPN SSU OS DPN OS SN SNA Marie K. Aarsland Einar J. Skjerven Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: DPN OS SN Edvin Bjørnar Ytredal Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 39

3 Innledning Rapporten omfatter utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra innretninger som har operert på Vigdis i år Det har vært gjennomført flere bore- og brønnaktiviteter (ref. kap 1.3) på Vigdis i 2013 med boreriggen Bideford Dolphin. I tillegg til dette har det vært totalt seks LWI-operasjoner med fartøyene Island Frontier og Island Constructor. Drift har i 2013 gjennomført en storskala teknologiutviklingspilot ved Vigdis. Det har vært 4 akutte utslipp på Vigdis-feltet i 2013, ref kap 8 Akutte utslipp. Bore- og brønnaktiviteter på Vigdisfeltet er en del av Snorre- og Vigdis sin utslippstillatelse. Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Snorre A og er rapportert i årsrapporten for Snorre hovedfelt, AU-DPN OS SN Rapporten er bygd opp i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for årsrapportering fra Petroleumsvirksomheten. Rapporten er utarbeidet av enhetene DPN OS HSE ENV og TPD SSU D&W SVG og registrert i EEH (Environmental Hub) til 1.april. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er: Linda-Mari Aasbø, Telefon: , E-postadresse: liaasb@statoil.com Ingvild Eide-Haugmo, Telefon: , E-postadresse: ingeid@statoil.com Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 39

4 Innhold 1 Status Generelt Fakta om Vigdis Aktiviteter i stillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen Status forbruk og produksjon Status nullutslippsarbeidet Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra andre felt av oljeholdig vann av olje og oljeholdig vann av tungmetaller av løste komponenter i produsert Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Usikkerhet i kjemikalierapportering Sporstoff Biocider Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Hydraulikkoljer i lukkede systemer til luft Generelt Forbrenningssystemer CO ved lagring/lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk av gassporstoffer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 39

5 8 Akutte utslipp Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 39

6 1 Status 1.1 Generelt Tampenområdet, som ligger om lag 150 kilometer vest for Florø, er fra naturens side en av de rikeste olje- og gassprovinsene på norsk sokkel. I tillegg til Snorrefeltet hører også Gullfaks-, Statfjord- og Visundfeltene til Tampenområdet. Selv om Tampen er et viktig produksjonsområde, byr feltene på store utfordringer. Snorrereservoaret omtales eksempelvis som krevende og sammensatt. Sandsteinslagene ligger på meters dyp og har oljebelter med varierende utvinningsgrad. Snorre RE består av lisensene Snorre Unit og PL089. Feltet ble først bygget ut med strekkstagsplattformen Snorre A i Snorre B, en halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boligplattform, ble satt i produksjon i Tordis er bygget ut med alt utstyr på havbunnen knyttet til Gullfaks C, og har produsert siden Vigdis er et satellittfelt til Snorrefeltet og ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Snorre, Tordis og Vigdis ligger i samme blokk i Tampenområdet. Saga Petroleum var operatør for lisensen fra tildelingen i Norsk Hydro overtok operatørskapet da selskapet kjøpte Saga i Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Vanndypet på Vigdis er rundt 280 meter. Feltet ble bygget ut med tre brønnrammer som er knyttet til Snorre A, og har produsert siden sommeren Vigdis Extension er en utvidelse av Vigdisfeltet, og ble bygget ut med 2 bunnrammer sommeren Produksjonen startet ved årsskiftet 2003/2004, og sjøvann injiseres for å opprettholde trykket i reservoaret. Produksjonen fra Vigdisfeltet fjernstyres fra Snorre A-plattformen sju kilometer unna, der prosesseres også oljen. Stabilisert olje går så i rørledning til Gullfaks A-plattformen for lagring og eksport. Gass fra Vigdis re-injiseres i Snorre, og gass fra Vigdis Extension transporteres via Snorre A til Statpipe/Norpipe systemet. PUD for Vigdis Nordøst ble godkjent i Utviklingen av Vigdis Nordøst inkluderer utbygging av en ny havbunnsramme med brønner som blir knyttet til den allerede eksisterende undervannsinfrastrukturen til Vigdis. Oppstart av Vigdis Nordøst var planlagt til slutten av desember 2012, men oppstarten ble utsatt til Forventet nedstenging av Vigdis er anslått å være i år Fakta om Vigdis Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Produksjonsstart var sommeren Vigdis ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Rettighetshavere: Statoil AS 41,50% (Operatør) Petoro AS 30,00% ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 16,10% Idemitsu Petroleum Norge AS 9,60% RWE Dea Norge AS 2,80% Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 39

7 1.3 Aktiviteter i 2013 Det har i 2013 vært gjennomført en storskala teknologiutviklingspilot ved Vigdis og Snorre A, for å teste en ny metode for å oppnå økt oljeutvinning i felt med vanninjeksjon som trykkstøtte. Siri Knutsen, en shuttle tanker ombygd for formålet, ble benyttet for å utføre injeksjonen. Selve operasjonen ble startet i begynnelsen av juni og varte til oktober Skade av injeksjonsbrønnen eller uønsket plugging av natriumsilikat nær injeksjonsbrønnen, som ble sett på som en risiko, har vist seg å ikke være et problem. Effekten av natriumsilikatet vil bli fulgt opp i de neste tre årene, blant annet ved hjelp av vannsporstoff. Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med operasjonen er rapportert i kapittel 4 og 5. På Vigdis har boreriggen Bideford Dolphin utført følgende aktivitet i 2013: Tabell 1.1 Oversikt over aktiviteter utført av Bideford Dolphin på Vigdis i 2013 Brønnnavn Operasjonsbeskrivelse Type fluid Boring av 26 -seksjon Vannbasert borevæske 34/7-H-1 H Boring av 17 ½, 12 ¼, 8 ½ -seksjon Oljebasert borevæske Komplettering Kompletteringsvæske (brine) 34/7-H-3 H Wireline Ingen borevæske/fluid 34/7-H-2 H Boring av 17 ½, 8 ½ -seksjon og PP&A* Oljebasert borevæske 34/7-H-2 AH Boring av 8 ½ -seksjon og PP&A Oljebasert borevæske 34/7-H-2 BH Boring av 12 ¼ og 8 ½ -seksjon Oljebasert borevæske Komplettering Kompletteringsvæske (brine) 34/7-B-3 HT3 Permanent P&A Vannbasert borevæske Boring av 26 -seksjon Oljebasert borevæske 34/7-H-4 H Boring av 17 ½, 12 ¼, 8 ½ og 6 -seksjon Oljebasert borevæske * PP&A = Permanent Plug and Abandonment For brønnbane 34/7-H-2 H utgjør 34/7-H-2 AH en observasjonsbrønn som ble plugget, mens 34/7-H-2 BH er en vanninjeksjonsbrønn. Fartøyene Island Frontier og Island Constructor har dessuten gjennomført seks lette brønnintervensjoner (LWI) på følgende brønner i 2013 (tabell 1.2): Tabell 1.2 Oversikt over LWI-aktiviteter utført på Vigdis i 2013 Fartøy Brønn Operasjonsbeskrivelse Startdato Sluttdato Island Constructor 34/7-E-1 H Install VXT, Pull plugs Island Frontier 34/7-D-1 HT2 Add perforations Island Frontier 34/7-F-2 HT2 Perforations Island Frontier 34/7-B-4 AH VXT leak detection and repair Island Frontier 34/7-B-3 HT3 Prepare well for WO Island Frontier 34/7-B-2 H Prepare well for WO Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 39

8 1.4 stillatelser 2013 stillatelsen for Snorrefeltet inkluderer også feltene Vigdis og Tordis. Siste endring av utslippstillatelsen for boring og produksjon på Snorrefeltet er datert 6.desember 2013, og er en oppdatering av utslippstillatelse etter forurensningsloven, Miljødirektoratet ref: 2013/142. I forbindelse med storskala pilotprosjekt for økt oljeutvinning på Snorrefeltet ble det gitt egen utslippstillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier (deres ref 2011/ ). Injeksjon og utslipp av kjemikalier i forbindelse med piloten skjedde på Vigdis. Det vises til kapittel 1.2 og tabell 1-2 i årsrapporten for Snorrefeltet (ref. AU-DPN OS SN-00131) for detaljer og oversikt over tillatelser for kvotepliktige utslipp. Tabell 1.3 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser på Snorrefeltet, inkludert Vigdis. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for Snorrefeltet og Vigdisfeltet /142 (Miljødirektoratet) Tillatelse til kjemikaliebruk i forbindelse med storskala pilotprosjekt for økt oljeutvinning på Snorrefeltet / (Klif) 1.5 Overskridelser av utslippstillatelsen Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen på Vigdis i Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (det vil si ikke avgiftspliktig diesel). Dette forklarer avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Tabell 1.0a oppsummerer injiserte mengder for feltet i Sjøvann injiseres fra Snorre A mot Vigdis, samt at det ble startet opp injeksjon av sjøvann fra Statfjord C mot Vigdis i Figur 1-1 viser historiske data for produksjon av olje fra 1997, samt prognoser ut feltets levetid. Prognosene er hentet fra innrapportering til revidert nasjonalbudsjett for 2013 (RNB2014). Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 39

9 August September Oktober November Desember Tabell 1.0b gir en oversikt over produksjonsdata for Figur 1.1 viser historisk og framtidig utvikling for oljeproduksjonen på feltet. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 39

10 Figur 1.1 Oversikt over oljeproduksjon, historikk og prognose (RNB 2014) 1.7 Status nullutslippsarbeidet Nullutslippsarbeidet vedrørende kjemikaliebruk og -utslipp knyttet til prosessering av olje og gass fra Vigdis omtales i årsrapport til Miljødirektoratet Snorre A og Snorre B med referanse AU-DPN OS SN Arbeid med utfasing av hydraulikkvæske og bore- og brønnkjemikalier er omtalt i den samme rapporten, se kapittel 1.6 og 1.7. For fartøyene Island Frontier og Island Constructor, samt boreriggen Bideford Dolphin, er kjemikalier prioritert for substitusjon gitt i tabell 1.4 i denne rapporten. 1.8 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Tabell 1.4 viser hvilke produkter som i henhold til Miljødirektoratets krav skal prioriteres i det videre substitusjonsarbeidet. Det vises til møte med Klif 8. juni 2007 og 2. februar 2009, hvor det ble gitt en status vedrørende utfasing av sorte og røde kjemikalier. Hydraulikkvæsken Oceanic HW443 v2 (rødt kjemikalie) er blitt substituert med Oceanic HW 443 ND (gult kjemikalie) i første kvartal for Vigdis i Det er oppdaget tilfeller der Oceanic HW443 v2 er blitt benyttet etter utfasing 2011 på Vigdis-feltet. Forbruket stammer fra boreriggen Bideford Dolphin. Grunnet dårlig kommunikasjon mellom drift og boring er det ikke blitt informert om byttet av Oceanic HW 443 v2 til Oceanic HW 443 ND. Riggen vil substituere til hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 ND ila Videre vises det til årsrapport 2013 for Snorre hovedfelt når det gjelder utfasingsplaner for feltet totalt sett (AU-DPN OS SN-00131). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 39

11 Tabell 1.4 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon i 2014 Substitusjonskjemikalier Hjelpekjemikalier Kategori nummer Vilkår stilt Status utfasing Castrol Hyspin AWH-M Dato ikke fastsatt Castrol Hyspin AWH-M Castrol Hyspin AWH-M Houghto-Safe Ram 2000N 3 Dato ikke fastsatt Nytt kjemikalie/kommentar Brukt i lukkede væskesystem i Ingen utslipp til sjø. HOCNF ferdigstilt slutten av Brukt i lukkede væskesystem i 2013 Ikke ferdig testet mht HOCNF-krav. Vurderer annet kjemikalie til for substitusjon, Houghto-Safe NL1, men det må først gjennomføres en teknisk vurdering av hvordan NL1 vil påvirke utstyret på boredekket. Oceanic HW 443 v2 8 Utfaset 2014 Snorre- og Vigdisfeltet i drift har erstattet med Oceanic HW443 ND, etter bytte av kontrollmoduler på brønnrammer. Grunnet manglende kommunikasjon er ikke dette blitt videreformidlet til de mobile riggene, og det jobbes med å substituere til Oceanic HW443 ND her også. Oceanic HW 443 ND 102 Dato ikke fastsatt Borevæskekjemikalier Oceanic HW443ND er en hydraulikkvæske som er miljøklassifisert som gul Y2. Per i dag er det ikke kartlagt noen substitusjonsprodukt med bedre miljøegenskaper. Bentone Beredskapskjemikalie som kun brukes i HPHT operasjoner (oljebasert væske, ingen utslipp). Pågår et arbeid med å evaluere og teste ut substitusjonsmaterialer. Den nye BDF-578 er en kandidat, men trenger å bygge opp erfaring før dette blir prøvd ut på HTHP-brønner. Et leirefri HPHT væsken, BaraECO, er et alternativ som nå blir vurdert. Også BDF-568 er også et alternativ for visse bruksområder. BDF Et gult fluidalternativ, BDF-610, er blitt identifisert. Det er uvisst om dette alternativet kan dekke alle forbruksområder, og det må gjøres en verifikasjon av den tekniske ytelsen til substitutten. BDF Dato ikke fastsatt Det pågår en evaluering av teknologi som ikke benytter organophilic leire, dvs en leirefri teknologi. Ingen substitutter per i dag. Duratone E Det er blitt identifisert flere substitusjonsprodukter (fast og flytende). Pågår kvalifikasjonstester, både på miljø og teknisk. EZ MUL NS 101 Ingen Pumpet inn i lukket system fra transport tank til brønn. Helserisikovurdering resulterer i gul kategori. Eneste risiko for eksponering er ved avkobling og flushing av slange der det er påkrevd full personlig verneutstyr. Geltone II Det blir sett på substitusjonsprodukter, og mulig Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 39

12 Substitusjonskjemikalier Kategori nummer Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalie/kommentar substitusjonsalternativ er BDF-578 (gul). Positive prøvetester fra felten, og BDF-578 er godkjent. Også BDF-568 er også et alternativ for visse bruksområder. Geltone II vil blir substituert i 2014, men beholdt for HPHT-arbeid. Performatrol Det pågår for tiden teknisk testing av et mulig gult substitusjonsprodukt. Suspentone Dette beredskapskjemikaliet blir brukt som oljebasert mud viskosifiser. Testing pågår, og et mulig substitusjonsprodukt er identifisert, BDF-568. BDF-568 vil bli testet ut i feltet i RX Ingen Fargestoff. Ingen forslag til substitusjon. Vil følge med teknologien på dette området for å se på potensielle substitusjonsmateriale. Sementeringskjemikalie SCR-100 L NS Det gule Y2-produktet blir brukt som retarder. Det pågår et arbeid med å finne et tilstrekkelig substitusjonsprodukt, og foreslått substitusjonskjemikalie er SCR-200L. Lette brønnintervensjoner LWI fartøyet Island Constructor Castrol Transaqua HT2 6 Dato for substitusjon er ikke fastsatt Castrol Transaqua HT2 er ikke brukt på Tordis i Dette produktet inneholder 0,0035% rødt stoff, og er derfor miljøklassifisert som rødt på miljø. Etter hvert vil nok LWI-fartøyene gå over til det gule Y1-produktet Castrol Transaqua HT2-N, men ettersom flere felt har erfart store problemer etter skifte fra én væske til en annen (der væskene var sagt å være kompatible), sitter det langt inne å gjøre denne substitusjonen. LWI-fartøyene må altså bruke den hydraulikkvæsken som er på subsea-systemene de opererer på, og så lenge det er Transaqua HT2, så må de også bruke den. Når det gjelder Transaqua HT2 blir det derfor ingen permanent substitusjon før feltene hvor LWIfartøyene opererer har faset ut dette produktet. Oceanic HW443ND 102 Dato for substitusjon er ikke fastsatt SI Dato for substitusjon er ikke fastsatt Oceanic HW443ND er en hydraulikkvæske som er miljøklassifisert som gul Y2. Per i dag er det ikke kartlagt noen substitusjonsprodukt med bedre miljøegenskaper. SI-4470 er en scale inhibitor som er miljøklassifisert som gul Y2. Per i dag er det ikke kartlagt noen substitusjonsprodukt med bedre miljøegenskaper. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 39

13 Substitusjonskjemikalier Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri Kategori nummer Vilkår stilt Status utfasing 0 Dato for substitusjon er ikke fastsatt Nytt kjemikalie/kommentar Diesel har tidligere vært klassifisert som gul. Etter gjennomgang med leverandør er produktet reklassifisert til svart fordi det inneholder et lovpålagt fargestoff for å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Produktet går ikke til utslipp. 2 fra boring Det har vært boret nye brønner og seksjoner på Vigdis i 2013 slik som i Disponering av kaks ved vannbasert boring blir sluppet på sjø, mens for oljebasert blir kaksen sendt til land for videre behandling. Kapittel 1.3 gir en oversikt over brønnaktiviteter på Vigdis i Kapittel 2 gjelder for boring med boreriggen Bideford Dolphin. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 gir en oversikt over data relatert til forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Vigdis-feltet i 2013, og tabell 2.2 gir en oversikt over tilhørende mengde kaks og disponering av denne. I 2013 gjenbrukte Bideford Dolphin ingenting av forbrukt vannbasert borevæske. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/7-B-3 H /7-H-1 H /7-H-4 H Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/7-B-3 H /7-H-1 H /7-H-4 H Det ble brukt vannbasert borevæske på 26 -seksjonene som ble boret på Vigdis i 2013, der all kaks og mesteparten av den brukte borevæsken ble sluppet ut til sjø. Brønn 34/7-B-3 H ble permanent plugget (P&A) i Ved denne Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 39

14 aktiviteten ble det displacet vannbasert borevæske som stod i brønnen når denne ble entret, før den ble plugget og forlatt. For denne aktiviteten ble det ikke generert noe kaks ettersom brønnen er blitt boret og rapportert tidligere. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Det ble brukt oljebasert borevæske på de fleste brønnene som ble boret på Vigdis-feltet En oversikt er gitt i tabell 2.3. I 2013 gjenbrukte Bideford Dolphin 77,2 % av forbrukt oljebasert borevæske på Vigdis-feltet. Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske er summert opp i tabell 2.4 for Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/7-H-1 H /7-H-2 AH /7-H-2 BH /7-H-2 H /7-H-4 H Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/7-H-1 H /7-H-2 AH /7-H-2 BH /7-H-2 H /7-H-4 H Boring med syntetisk borevæske Det ble ikke boret med syntetisk borevæske på Vigdis-feltet i 2013 (tabell 2.5 og 2.6 ikke vedlagt). 2.4 Borekaks importert fra andre felt Det ble ikke importert borekaks fra andre felt i 2013 (tabell 2.7 ikke vedlagt). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 39

15 3 av oljeholdig vann 3.1 av olje og oljeholdig vann Rapporten omfatter ikke utslipp av oljeholdig vann fra undervannsinnretninger, da prosessering og utslipp foregår på Snorre A. Dette rapporteres i hovedrapporten for Snorrefeltet, vedlegg og Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. Den mobile boreriggen Bideford Dolphin slipper ikke ut oljeholdig vann, men samler det opp sammen med øvrig oljeholdig slop og sender det til land for videre sluttbehandling. Mengdene inngår i tabell 9.1 i kapittel 9 Avfall. Fartøyene Island Frontier og Island Constructor slipper heller ikke ut oljeholdig vann, men samler det opp sammen med øvrig oljeholdig slop og sender det til land for videre sluttbehandling (se under kapittel 9 Avfall). Island Frontier rapporterte i 2008 utslipp av renset drenasjevann, men gikk bort i fra rensing av vannet i Akutt forurensning av olje rapporteres i kapittel 8 Akutt forurensning. 3.2 av tungmetaller av tungmetaller rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2013 for Snorre hovedfelt, tabell Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 3.3 av løste komponenter i produsert av løste komponenter rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2013 for Snorre hovedfelt, tabell Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier I dette kapittelet rapporteres forbruk og utslipp av kjemikaliemengder totalt, samt den samme mengden splittet på hvert bruksområde. I kapittel 10, tabell er massebalansen for de enkelte produktene innen hvert bruksområde vist. Forbruk og utslipp av kjemikalier som har vært brukt i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter fra fartøyene Island Frontier og Island Constructor, samt boreriggen Bideford Dolphin, rapporteres her. I kapittel 1.3 finnes en oversikt over disse aktivitetene. Kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med prosessering av olje og gass fra Vigdis, inngår i årsrapport 2013 for Snorre hovedfelt. Ved operasjon av satellittens havbunnsrammeventiler fra Snorre A brukes hydraulikkvæsken Oceanic HW443ND. Forbruket registreres og rapporteres på Snorre A, mens utslippet skjer på Vigdis og rapporteres derfor her. Både forbruk og utslipp av Oceanic HW443ND fra fartøyene som har operert på feltet i 2013, rapporteres i dette kapittelet. Det har forekommet bruk av Oceanic HW 443 v2 (rødt kjemikalie) og tiltak for substitusjon er iverksatt. Forbruk av kjemikalier i lukket system er blitt søkt inn i 2013 for Snorrefeltet, samt for mobile rigger på Vigdis og Tordisfeltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 39

16 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Kjemikalier som brukes i produksjon og prosess på Snorre A mot Vigdis, inngår i årsrapporten for Snorre hovedfelt. Unntak er forbruk av hydraulikkvæske som tilsettes fra Snorre A, men slippes ut på bunnramme Vigdis ved operasjon av ventiler. av denne inngår i oversikten i denne rapporten. Enkelte kjemikalier (MEG / RX-72TL Brine Lubricant / brine) pumpet fra fartøyene blir registrert som forbruk på feltet, mens utslipp rapporteres på Snorre A ettersom en del av mengden pumpet ned i brønnene tilbakestrømmes dit. Endringer fra tidligere år gjenspeiler aktivitetsnivået på feltet. For hjelpekjemikalier kommer store deler av utslippet fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443ND. Forbruk av hydraulikkvæske blir rapportert i årsrapporten for Snorrefeltet. Det har vært en reduksjon i forbruk av hydraulikkvæske fra 2012 til 2013 på totalt 26,3 tonn. Forbruk av hydraulikkvæske har vært redusert etter bytte av SCM (subsea control modules) i anlegget, men det var i sommer økt forbruk av hydraulikkvæske ved brønn B-1 ved Vigdis, på grunn av feil ved aktuator til vingventil. Brønnen ble stengt ned og etter dette har forbruket vært redusert betraktelig. Forbruket av hydraulikkvæske følges opp videre og det er høyt fokus på dette. 86 % av bore- og brønnkjemikalier stammer fra storskala teknologiutviklingspilot som er blitt utført mot Vigdis-feltet i perioden fra juni til oktober Det er blitt injisert silikat-løsning for å gi økt utvinningsgraden fra reservoaret: Til sammen ble det injisert tonn natriumsilikat løsning, HCL og KCl-løsning fortynnet med ferskvann. I tillegg er det i forkant av operasjonen injisert vanntracere for å kunne vurdere effekten av piloten. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 39

17 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen er endret fra 2013 og medfører at alle HOCNFdatablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. Alle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til de ulike HMSegenskapene. Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 39

18 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 viser oversikt over Vigdis-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Historisk utvikling i utslipp av stoff i svart og rød kategori er gitt i tabell 5.1a. Generelt reflekterer variasjonen i forbruk og utslipp aktiviteten på feltet fra år til år. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Stoff som mangler test data 0 Svart Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Stoff dekket av REACH Annex IV and V 99 Gul Stoff med bionedbrytbarhet > 60 % 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 102 Gul Gul Forbruk av rødt stoff stammer hovedsakelig fra BDF-513, Oceanic HW 443 v2 og noe vannsporstoff fra reservoarstyringskjemikaliene 2,4,5-Trifluorobenzoic acid solution, 2,6-Difluorobenzoic acid solution, 3,4-Difluorobenzoic acid solution og IFE-WT-9. Vannsporstoff blir brukt under reservoar styring, og utslippene av rødt stoff på tilsammen 240 kg stammer stammer fra dette, samt utslipp av Oceanic HW 443 v2. Mer informasjon er gitt i kapittel 5.3. Bideford har tatt i bruk en ny borevæske; Innovert NS som inneholder en liten andel rødt stoff. Årsaken til at Innovert NS er tatt i bruk skyldes boretekniske utfordringer i reservoaret, der Innovert NS har et lavt ECD-tillegg og god stabilitet. Mange brønner planlagt fremover for Bideford er sidesteg fra gamle brønner og befinner seg i slike godt modne reservoarer. Å bruke gul Enviromul var ikke mulig som følge av for høyt ECD-tillegg, samt risikoen for ustabilt boreslam. For 2013 er det rapportert forbruk av rød hydraulikkvæske benyttet på boreriggen Bideford Dolphin. Det etterrapporteres også et forbruk av hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 v2 på 820 liter for 2012 fra boreriggen Bideford Dolphin. Det har vært forbruk, men ikke utslipp av kjemikalier med svart stoff i 2013 på feltet. Dette er relatert til kjemikalier i lukket system, og forbruket kommer fra hydraulikkvæsker benyttet på boreriggen Bideford Dolphin. Bidraget for stoff som mangler test data stammer fra Castrol Hyspin-hydraulikkoljene, men disse fikk HOCNF i desember Bideford bruker Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 39

19 Houghto Safe-RAM 2000N som hydraulikkvæske, og dette kjemikaliet mangler HOCNF. Leverandøren Houghton har i løpet av 2013 utviklet produktet Houghto-Safe NL1 som har HOCNF. Egenskapene til det nyutviklede NL-1 er oversendt Dolphin i desember Dolphins plan er at det skal gjøres en teknisk vurdering av hvordan NL-1 vil påvirke utstyret på boredekk. Dersom NL-1 ikke skader utstyret på boredekk, vil det fases inn som substitutt for Houghto-Safe RAM 2000 N. Forbruk av kjemikalier i lukket system ble søkt inn i Snorrefeltet sin hovedtillatelse i Tabell 5.1a Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i rød og svart kategori [tonn] Fargekategori Rød 0,09 0,04 0,08 0,004 0,24 Svart Figur 5.1 viser fordeling av kjemikalieutslipp med hensyn til miljøkategoriene for rapporteringsåret. ene domineres av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR) og vann. Bidraget fra henholdsvis gul ligger på 4,88 %. Totalt utgjør bidraget fra røde kjemikalier ca. 0,02 %, og stammer fra reservoarstyringskjemikalier samt Oceanic HW443 v2. Røde kjemikalier 0,02 % Gule kjemikalier 4,88 % Vann 13 % PLONOR 82,1 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Bionedbrytbarhet < 20% Stoff dekket av REACH Annex IV og V Stoff med bionedbrytbarhet > 60 % Gul underkategori 1 - Forventes å biodegradere fullstendig Gul underkategori 2 - Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 39

20 Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10%. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.3 Sporstoff Det ble foretatt injeksjon av fire vannsporstoff ved Vigdis i 2013, i brønn 34/7-E-4-H. Totalt 185 kg av 2,4,5- Trifluorobenzoic acid solution, 923 kg av 2,6-Difluorobenzoic acid solution, 923 kg av 3,4-Difluorobenzoic acid solution og 226 kg av IFE-WT-9 ble injisert, der alle er klassifisert som røde kjemikalier. Vannsporstoffene er injisert i forbindelse med teknologiutviklingspiloten på Snorrefeltet, for å måle responsen i reservoaret på injeksjon av natriumsilikat. Forbruk og utslipp er registrert på Vigdis E, og mengdene er å finne i Vedlegg 10, tabell Vannsporstoff bidrar til bedre reservoarforståelse, og kan dermed påvirke styring og videre utbygging slik at optimal utvinning blir ivaretatt best mulig. For å kunne nytte sporstoffdata effektivt er man avhengig av at kjemikaliene er stabile i reservoaret og at man har tilgjengelig ulike sporstoff for bruk innen ett og samme felt. Innen et felt med god kommunikasjon mellom flere injektorer og produsenter kan man gjerne bare nytte samme sporstoff en (eller et par) gang(er) for å sikre at man evaluerer data og kommunikasjon fra riktig injektor. Når et injisert sporstoff er fullstendig tilbakeprodusert (typisk over et tidsrom fra 5-10 år), kan det evt. brukes om igjen. Oljeløselige sporstoff følger oljefasen i produksjonsstrømmen, mens 80 % av forbrukt vannløselige sporstoff er vurdert til å bli tilbakeprodusert og går til utslipp over en ti-årsperiode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. 5.4 Biocider I forbindelse med oppdatering av regelverk for biocidprodukter ble det i 2013 foretatt en nærmere gjennomgang av kjemikalieprodukter i (Statoil) Utvikling og Produksjon Norge (UPN) som er eller kunne være omfattet av regelverk for biocidprodukter. Gjennomgangen ga en god oversikt over hvilke produkter som er omfattet, innenfor utslippsregelverket og på generell basis. Registrerte produkter i bruk med mangler eller avvik ift biocidregelverket har vært fulgt opp av Kjemikaliesenteret mot leverandørene og internt i Statoil. Interne rutiner for kjemikaliestyring mhp biocidregelverk er styrket den senere tid og nye biocidprodukter med mangler eller mangelfull deklarering i PIB og/eller EU s stoffvurderingsprogram vil nå lettere bli fanget opp og håndtert. Biocider som ikke er riktig deklarert eller inneholder godkjente aktivstoffer vil heretter bli sperret for anskaffelse. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 39

21 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EEH på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har vært brukt vannsporstoff med innhold av organohalogener i For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser, som for eksempel kopper, i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr, vil det normalt aksepteres bruk av miljøfarlige produkter. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i NEMS, uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Organohalogener Mengden organohalogener som framkommer i tabell 6.2 skriver seg i hovedsak fra kjemikalier benyttet ved reservoarstyring (sporstoff/tracere). Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Bly Arsen Kadmium Krom Kvikksølv Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 39

22 Mengde tungmetaller som framkommer i tabell 6.3 skriver seg i hovedsak fra forurensning av tungmetaller i vektmaterialer benyttet i forbindelse med boring på feltet. Dessuten har elementanalyser av citric acid, som har blitt brukt under LWI-operasjoner på Vigdis, vist spor av arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. 6.3 Brannskum Fluorfritt brannskum, 1 % RF1, er tilgjengelig fra 2013 og planlegges innfaset for UPN sine offshore installasjoner med 1% skumanlegg innen utgangen av Innfasing av nytt, fluorfritt skum planlegges utført uten utilsiktede hendelser og uten negativ påvirkning på produksjon/drift. Dette krever lokal planlegging og riktig tidsfastsettelse inn i den enkelte installasjons operasjonsplan innenfor den angitte tidsperioden. Utfaset 1 % Aqueous Film Forming Foam (AFFF) vil i utfasingsperioden kunne bli benyttet for etterfylling på Statoils installasjoner som ikke har faset inn det fluorfrie skummet. Midlertidig gjenbruk av AFFF vil stoppe/redusere behovet for nyproduksjon av fluorholdig skum i disse tilfellene. Mulighet for gjenbruk håndteres i tett samarbeid med leverandør av brannskum og overskytende volumer 1 % AFFF som ikke gjenbrukes internt vil bli håndtert som avfall etter gjeldende retningslinjer. Det forventes at hovedmengden av utfaset AFFF vil kunne bli håndtert som avfall. Nye felt/installasjoner i UPN som kommer i drift fra 2014 vil fylle sine lagertanker med nytt, fluorfritt skum fra første stund. Statoil har tett dialog med eiere av innleide flyterigger angående miljødokumentasjon og substitusjon av fluorholdige brannvannkjemikalier. Statoil har samlet informasjon om type brannvannkjemikalier for alle sine innleide rigger, og søkt Miljødirektoratet om dispensasjon for midlertidig bruk av brannvannkjemikalier uten HOCNF for felt der dette er aktuelt. Substitusjon av brannvannkjemikalier må av sikkerhetsmessige årsaker foregå når riggen ikke er operativ og planlegges deretter. Substitusjonsplaner for utfasing av fluorholdige brannvannkjemikalier på alle rigger som har disse i bruk er under utarbeidelse. Skumanlegg med 3 % AFFF vil fremdeles benytte fluorholdig brannskum, men brannskumprodusent arbeider med å kvalifisere et nytt 3 % fluorfritt brannskum. Videre planer for utskifting av 3 % brannskum vil kunne legges når et alternativt produkt er kvalifisert. 6.4 Hydraulikkoljer i lukkede systemer Arbeidet med å fremskaffe HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg har pågått i 2012 og første del av Det er hovedsakelig hydraulikkoljeprodukter som er omfattet og dokumentasjonen som fremkommer viser at disse produktene er i svart miljøkategori. Dels er produktene svarte fordi additivpakkene ikke er testet, dels er de svarte fordi deler av baseoljene miljømessig er definert som svarte. Resterende andel av baseoljene som ikke er svart, er i rød miljøkategori. Det enkelte felt har søkt inn sine angjeldende produkter på utslippstillatelsen og de aller fleste produktene som er i bruk finnes det nå gjeldende HOCNF-data for. Miljørisikoen for hydraulikkoljeproduktene i lukkede systemer anslås å være begrenset. Hovedformålet med disse produktene er å bidra til effektiv og sikker drift av anlegg. Sammensetning og additiver i disse produktene vil derfor være essensiell i forhold til gitte anleggs-/utstyrsspesifikasjoner. I dag finnes det få reelle, miljøvennlige alternativer til disse produktene og det er en utfordring å finne mer miljøvennlige alternativer som tilfredsstiller tekniske krav. av disse produktene vil ikke forekomme ved normal drift, og brukte oljer behandles i henhold til krav/retningslinjer innen avfallsbehandling. Med en risikobasert tilnærming på alle aktiviteter som innebærer bruk av kjemikalier, vil Statoil primært Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 39

23 prioritere å substituere eller redusere volum kjemikalier som går til utslipp. Mulighet for substitusjon av hydraulikkoljer i lukkede systemer vil av denne grunn normalt ikke kunne prioriteres på felt/installasjonsnivå, men vil bli fulgt opp fra sentralt hold ift utstyr/leveranser. 7 til luft 7.1 Generelt Klagesaken om feltoperatørens kvoteansvar for mobile rigger ble avgjort av Miljøverndepartementet høsten Det rapporteres dermed CO2 utslipp både fra faste og mobile innretninger. Grenseoppgangen om hvilke fartøy som er kvotepliktige er ikke fullstendig avklart. Det foreligger også ved årets slutt uavklarte klagesaker om kvotepliktige utslipp. Mindre avvik mellom rapportering av kvotepliktige og avgiftspliktige CO2 utslipp kan derfor forekomme sammenliknet med denne rapporten. 7.2 Forbrenningssystemer Tetthet diesel benyttet i beregningene er 0,855 tonn/ m3, ref. " KVB vedtak om godkjennelse av rapport om klimakvotepliktige utslipp 2010», vedtak fra Miljødirektoratet (Klif). Tabell 7.0: sfaktorer for beregning av utslipp til luft fra Tordis Innretning Kilde CO 2 NOx nmvoc CH 4 SOx * Bideford Dolphin Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,07 0,005-0, Bideford Dolphin Diesel (kjel) [tonn/tonn] 3,17 0, , Island Constructor Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,07 0,005-0, Island Frontier Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,07 0,005-0, * SO x utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SO x-faktor [tonn SO x/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%]. Beregning av utslipp til luft til luft beregnes ved å benytte forbruks/aktivitet-data og utslippsfaktorer basert på masse-balanse-prinsippet. Felt og/eller utstyrsspesifikke utslippsfaktorer benyttes i den grad de er tilgjengelig og dokumentert, refereres til de riggspesifikke måleprogrammene og brønntestkontraktørs måleprogram. til luft ved forbrenning av diesel Diesel forbrukt til andre formål subtraheres fra det totale dieselvolumet før beregning av utslipp til luft ved forbrenning av diesel. sfaktorene benyttet til utslippsberegningene er enten rigg-spesifikke eller standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer når dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Vanlige feilkilder og bidrag til måleusikkerheten kan være: Feil i diesel-tetthet benyttet til utregninger Mangel på dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer og bruk av konservative standardfaktorer Feil i aktivitetsdata og feil I estimering av dieselforbruk og avlesning av dieselvolum benyttet Feil i subtraksjon av diesel brukt til andre formål Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 39

24 For den mobile riggen Bideford Dolphin er måleusikkerheten knyttet til måling av dieselforbruk på kjel og motor med Neptune flowmeter oppgitt til å være ± 1 %, ref. Bideford Dolphins riggspesifikke måleprogram. For de mobile fartøyene Island Constructor og Island Frontier blir dieselforbruk på motor målt med et flowmeter av typen FLOWPET-NX LS5076 m/pulsgenerator måleusikkerheten er oppgitt til å være ± 0,5 %. fra forbrenning på Vigdis i 2013 skyldes dieselforbruk på boreinnretningen Bideford Dolphin og brønnintervensjonsfartøyene Island Frontier og Island Constructor. til luft som følge av prosessering av olje og gass fra Vigdis skjer fra Snorre A, og rapporteres i årsrapport 2013 for Snorre hovedfelt. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for flyteinnretningene og fartøyene. Dieselmengdene er justert i henhold til midlere tetthet for rapporteringsåret. Dieselforbruk fra Bideford Dolphin skyldes forbrenning over motor og kjel i 2013, med en fordeling på 5227,5 m3 på motor og 208 m3 på kjel. Dieselbidrag fra Island Constructor og Island Frontier er på 2058 m3 for Det etterrapporteres dieselforbruk fra kjel i 2012 på Bideford Dolphin på 363,8 m3 da dette ble glemt i fjorårets årsrapport for Vigdisfeltet. Tabell 7.1b viser det totale utslippet fra forbrenningsprosesser i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner fra boreinnretningen og intervensjonsfartøyene som har operert på Vigdisfeltet i Tabell 7.1bb er ikke aktuell for Vigdis, og er ikke vedlagt. Tabell 7 1b til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Figur 7.1 viser historisk utslipp av CO 2 og NO X fra 2003 og utover. Data for 2003 inkluderer også utslipp til luft fra Tordisfeltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 39