Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 for Gina Krog

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 23

2 Tittel: Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 for Gina Krog Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Kan distribueres fritt Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Linda-Mari Aasbø Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø og luft, kjemikalier, akutt forurensning, avfall, produksjonsboring Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: TPD SSU D&W ENV, miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: TPD SSU D&W ENV, miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: TPD D&W MU HPHT TPD D&W MU HPHT, Boreoperasjonsleder Per Brekke Foldøy Steinar Heggen Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: TPD MAG GK, Prosjektdirektør Gina Krog Jan Einar Malmin Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 23

3 Innledning Rapporten omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier, samt håndtering av avfall fra boreriggen Maersk Integrator som har operert på Gina Krog i Gina Krog er i en forboringskampanje fram til sommeren Forventet oppstart av produksjon er sommeren Rapporten omhandler forbruk og utslipp i forbindelse med produksjonsboring på feltet og RFO-aktivitet, samt utslipp ved installering av stålunderstellet. Det har vært 2 utilsiktede hendelser på Gina Krog-feltet i Dette er utslipp ifbm installering av stålunderstell og overvåkningsaktivitet. Rapporten er bygd opp i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for årsrapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Rapporten er utarbeidet av TPD SSU DW ENV og registrert i Environmental Hub (EHH) til 15.mars. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er Linda-Mari Aasbø (telefon , e-postadresse liaasb@statoil.com). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 23

4 Innhold 1 Status Generelt Fakta om Gina Krog Aktiviteter i Utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen Status forbruk og produksjon Status nullutslippsarbeidet Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra andre felt Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av olje og oljeholdig vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Usikkerhet i kjemikalierapportering Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Utslipp til luft Generelt Forbrenningssystemer Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk av gassporstoffer Utilsiktede utslipp Utilsiktet utslipp av olje Utilsiktet utslipp av kjemikalier Utilsiktet utslipp til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 23

5 1 Status 1.1 Generelt Gina Krog er et olje- og gassfunn som ligger 250 kilometer vest for Stavanger og 30 kilometer nordvest for Sleipner A- innretningen. Vanndybden er ca 110 meter. Utbyggingsløsningen er en ny stålplattform og et lagerskip for olje med kapasitet på fat. En oppjekkbar rigg, Maersk Integrator, brukes til produksjonsboring. Feltet ble påvist i Reservoaret inneholder olje og gass i midtre jura sandstein i Hugin-formasjonen. Reservoaret ligger på omlag 3700 meters dyp. Dreneringsstrategien omfatter gassinjeksjon for trykkvedlikehold i reservoaret. Oljen skal transporteres med tankskip fra fra lagerskipet (FSU). Rikgassen skal transporteres til Sleipner for behandling, og videre til Gassled for eksport. Kondensat og NGL skal eksporteres til Kårstø. Figur 1.1: Kart over midtre Nordsjøen med Sleipner og Gina Krog (Oljedirektoratets faktakart) PUD ble godkjent i juni Planlagt produksjonsstart er i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 23

6 1.2 Fakta om Gina Krog Gina Krog ligger innenfor PL029 B, PL029 C, PL303 og PL048 i blokk 15/5 og 15/6. Gina Krog ble bekreftet i 1977 med Norsk Hydro Produksjon AS som operatør for lisensen. I 1997 overtok Statoil operatørskapet i produksjonslisens PL048. Mer fakta er oppsummert i tabell 1.1. Tabell 1.1 Fakta om Gina Krog Blokk og utvinningstillatelse Blokk 15/6 - utvinningstillatelse 029 B, 029 C og 303 Blokk 15/5 utvinningstillatelse 048 Funnår: 1977 Godkjent utbygd: i Stortinget Operatør: Statoil Petroleum AS Rettighetshavere Statoil Petroleum AS 58,7 % Total E&P Norge AS 30 % PGNiG Upstream International AS 8 % Det norske oljeselskap ASA 3,3 % Utvinnbare reserver Opprinnelig 15,30 millioner Sm 3 olje 12,4 milliarder Sm 3 gass 3,3 millioner tonn NGL 1,6 millioner Sm 3 kondensat Produksjonsoppstart: Aktiviteter i 2015 På Gina Krog har boreriggen Maersk Integrator i 2015 utført aktivitetene som beskrevet i Tabell 1.2. Tabell 1.2 Oversikt over boreaktiviteter og andre brønnoperasjoner utført av Maersk Integrator på Gina Krog Brønnnavn Seksjoner Type fluid 15/6-B-2 36 Vannbasert mud 15/6-B-3 36 Vannbasert mud 15/6-B-6 36, 26 Vannbasert mud 17 ½, 12 ¼, 8 ½ Oljebasert mud 15/6-B-7 36, 26 Vannbasert mud 17 ½, 12 ¼, 8 ½ Oljebasert mud 15/6-B-9 36 Vannbasert mud 15/6-B-11 36, 26 Vannbasert mud 15/6-B Vannbasert mud 15/6-B-16 36, 26 Vannbasert mud 15/6-B-17 36, 26 Vannbasert mud 15/6-B-18 36, 26 Vannbasert mud Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 23

7 Det har i tilllegg vært gjennomført forberedende RFO (Ready for operation)-operasjoner med legging og fylling av rørledninger fra Gina Krog til Sleipner A med fartøyet Volstad Surveyor. Ved fylling av risere, gass- og oljeeksportrørledningene har det medført et forbruk og utslipp på Gina Krog-feltet. Det har i tillegg vært et forbruk og utslipp på Sleipner A ved fylling av rørledningene som er lagt. De er nærmere rapportert i Sleipner Øst sin årsrapport. 1.4 Utslippstillatelser 2015 Tabell 1.3 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser på Gina Krog Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Statoil referanse Miljødirektoratets referanse Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Gina Krog AU-EPN D&W DWS /2950 Tillatelse til kvotepliktig utslipp av klimagasser for Gina Krog T Tillatelse til klargjøring av rørledninger før drift (RFO-aktiviteter) på Gina Krog Tillatelse til utslipp av kontrollvæske ved installasjon av stålunderstell til Gina Krog-plattformen AU-DAG / AU-DAG / Overskridelser av utslippstillatelsen Gina Krog har ikke hatt overskridelser av utslippstillatelsene i Status forbruk og produksjon Gina Krog planlegger oppstart av produksjon Q Status nullutslippsarbeidet Utbygging og drift av Gina Krog-feltet er gjort med prinsipp i å gi minst mulig påvirkning på miljøet. Kaks fra boring med oljebasert borevæske sendes til land for videre behandling. Statoil stiller strenge krav til kjemikaliers tekniske og miljømessige egenskaper. Det pågår kontinuerlig et arbeid for å substituere kjemikalier med mer miljøvennlige alternativer. Det er lagt vekt på å velge kjemikalier i kategori gul og PLONOR. For å sikre/redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier. Systemet gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til et lukket drenssystem Området ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 23

8 1.8 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Boreoperasjonene på Gina Krog-feltet i 2015 ble gjennomført ved bruk av et vannbasert og oljebasert borevæskesystem bestående av grønne, gule og røde kjemikalier, i tillegg ble det benyttet støttekjemikalier i grønn og gul kategori. RF1 brannvannskjemikalie er tatt i bruk på Gina Krog. Tabell 1.4 viser hvilke produkter som i henhold til Miljødirektoratets krav skal prioriteres i det videre substitusjonsarbeidet. Borevæskekjemikalier og sementeringskjemikalier er de kjemikaliene som borevæskeleverandøren har prioritert i sitt substitusjonsarbeid. På Maersk Integrator er MI Swaco ansvarlig borevæskeleverandør og Halliburton ansvarlig sementeringsleverandør. Tabell 1.4 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon i 2016 Substitusjonskjemikalier Kategori Status utfasing Hjelpekjemikalier Nytt kjemikalie/kommentar RF 1% (Maersk Integrator) 6 NA RF 1 % erstatter AFFF RX Gult Y2-kjemikalie. Det blir vurdert substitusjonsprodukter, ingen erstatningsprodukt er identifisert Borevæskekjemikalier Bentone Ingen dato fastsatt ONE-MUL NS 102 Ingen dato fastsatt ONE-MUL 102 Ingen dato fastsatt Versatrol 8 Ingen dato fastsatt Versatrol M 8 Ingen dato fastsatt Sementeringskjemikalie Viskositetsprodukt under gul Y2. Ingen erstatninger identifisert. Emulsiferingsprodukt med gul Y2. Ingen erstatninger identifisert, men testing pågår. Emulsiferingsprodukt med gul Y2. Ingen erstatninger identifisert, men testing pågår. Flere nye produkteter er under testing. Flere nye produkteter er under testing. SCR-100L NS Det gule Y2-produktet blir brukt som retarder. Det pågår et arbeid med å finne et tilstrekkelig substitusjonsprodukt, og foreslått substitusjonskjemikalie er SCR-220L. 2 Utslipp fra boring Tabell 1.2 i innledningen gir en oversikt over boreaktiviteter på Gina Krog i 2015 utført av boreriggen Maersk Integrator. Boreaktiviteten har ikke medført utslipp av oljebasert borevæske. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 23

9 2.1 Boring med vannbasert borevæske Det ble boret med vannbasert borevæske på Gina Krog-feltet i 2015, og skyldes boring av 10 topphull (36 -seksjon) og seksjoner. Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er vist i tabell 2.1. Disponering av kaks ved boring av vannbasert borevæske i 2015 kan sees i tabell 2.2. Tabell Boring med vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 15/6-B , ,90 15/6-B , ,48 15/6-B , ,33 15/6-B , ,33 15/6-B , ,90 15/6-B-2 318, ,48 15/6-B-3 318, ,48 15/6-B-6 881, ,79 15/6-B-7 587, ,33 15/6-B-9 318, ,48 SUM 5 681, ,47 Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 15/6-B ,50 359,43 981,24 981, /6-B ,00 96,53 263,54 263, /6-B ,00 357,89 977,03 977, /6-B ,90 358,54 978,81 978, /6-B ,50 357,69 976,49 976, /6-B-2 146,00 95,88 261,75 261, /6-B-3 147,00 96,53 263,54 263, /6-B-6 907,50 357,03 974,70 974, /6-B-7 903,00 355,49 970,49 970, /6-B-9 147,00 96,53 263,54 263, SUM 6 042, , , , Boring med oljebasert borevæske Det ble boret med oljebasert borevæske på Gina Krog i 2015 (tabell 2-3 og 2-4). Maersk Integrator hadde et gjenbruk på gjennomsnittlig 89 % av forbrukt oljebasert borevæske i Tabell 2.3 Bruk og utslipp ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 15/6-B ,79 830, ,46 15/6-B ,02 402, ,58 SUM , , ,04 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 23

10 Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 15/6-B ,00 859, , , /6-B ,00 419, , ,35 0 SUM , , , ,62 0 Ved bruk av oljebasert borevæske ble alt generert borekaks sendt til land. 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det ble ikke boret med syntetisk borevæske på Gina Krog-feltet i 2015 (tabell 2.5 og 2.6 ikke vedlagt). 2.4 Borekaks importert fra andre felt Det ble ikke importet borekaks fra andre felt til Gina Krog i 2015 (tabell 2.7 ikke vedlagt). 3 Utslipp av oljeholdig vann 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann På Gina Krog-feltet har det forekommet utslipp av oljeholdig vann i Tabell 3.1. gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i Månedsoversikt er gitt i kapittel 10, tabell 10.1.a. Oljeholdig vann stammer fra drenasjevann fra boreriggen Maersk Integrator og utslipp av vann fra riggens Zero Discharge Unit på Maersk Integrator. Oljeholdig vann fra virksomhet med mobile rigger stammer fra følgende hovedkilder: 1. Maskinrom og andre dren som er knyttet til installasjonens eget renseutstyr 2. Drenasjevann (regnvann, spylevann m.m.) fra områder klassifisert som forurensede og som går til tank 3. Oljeholdig vann i forbindelse med boring med oljebasert borevæske Totalt volum i 2015 for drenasjevann er 3695 m 3, og av dette utgjør omtrent 45,3 kg kontaminert olje. Tabell Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Produsert Fortrengning Drenasje ,25 0, Annet Sum ,25 0, Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 23

11 4 Bruk og utslipp av kjemikalier I dette kapittelet rapporteres forbruk og utslipp av kjemikaliemengder totalt, samt den samme mengden splittet på hvert bruksområde. Forbruk og utslipp av kjemikalier som har vært brukt på Maersk Integrator i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter, rapporteres her og rørledningskjemikalier fra Gina Krog RFO. Tabell 1.2 i innledningen gir en oversikt over disse aktivitetene. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Bore- og brønnkjemikaliene stammer fra aktivitetene beskrevet i tabell 1.2, og inkluderer også forbuk og utslipp av tilsatte rørledningskjemikalier, som stammer fra vannfylling av to eksportrørledninger mellom Gina Krog og Sleipner i forbindelse med Gina Krog RFO. For Gina Krog RFO vil noe forbruk og utslipp bli registrert på Gina Krogfeltet, og tilsvarende for Sleipner A. Det henvises til Sleipner Øst sin årsrapport (AU-SL-00023) for mer informasjon rundt forbruk og utslipp der. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp A Bore- og brønnkjemikalier 7 637, ,37 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier 9,52 3,62 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 12,44 2,42 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 7 659, ,41 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 23

12 De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Ihht Aktivitetsforskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis foreligge som Plonorkjemikalier. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse som i konsentrert form er giftig for planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse ihht OSPARkriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som forbrukes i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser oversikt over Gina Krog-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Figur 5-1 viser fordeling av kjemikalieutslipp med hensyn til miljøkategoriene for rapporteringsåret. Utslippene domineres av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR) og vann. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 23

13 Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 701,72 448,04 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 5 286, ,93 REACH Annex IV 204 Grønn 0,66 0 REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,02 0 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,10 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,24 0 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 22,88 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 560,48 52,27 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 2,78 0,12 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 84,42 0,04 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 7 659, ,41 Bidraget i svart kategori skyldes forbruk av hydraulikkoljene Shell Tellus S2V46 og Shell Tellus T32 på Maersk Integrator. Hydraulikkoljene går i lukket system, og vil dermed ikke føre til utslipp til sjø. Det har også vært forbruk av røde kjemikalier som inngår i oljebaserte borevæsker. For oljebasert borevæsker gjelder dette Versatrol M og Versatrol Relevante kjemikaliene er satt opp i substitusjonsplan for 2016 (tabell 1.4), og det vil jobbes videre med å finne bedre alternativer. Utslipp - Gina Krog % Vann 22 % Stoff på PLONOR listen 75 % Gule kjemikalier (Kategori 100, 101 & 102) Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret Fra figur 5.1 utgjør bidraget fra PLONOR-kjemikalier og vann 97 % av Gina Krog sitt kjemikalieutslipp i De resterende 3 % er fordelt på de ulike gule kjemikaliekategoriene 100, 101 og 102 (mer info i tabell 5.1). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 23

14 Under er det vist en historisk utvikling over utslipp av grønne og gule kjemikalier i figur 5.2, og utslipp av svarte og røde kjemikalier i figur 5.3. Høyt utslipp av grønne kjemikalier i 2015 skyldes boring av ti topphull (10 stykk 36 og 6 stykk 26 - seksjoner) med bruk av vannbasert borevæske, der all borevæske blir sluppet til sjø Grønn Gul Figur 5.2 Historisk utvikling over utslipp av grønne og gule kjemikalier Det har ikke vært noe utslipp av svarte eller røde kjemikalier på Gina Krogfeltet siden oppstart i juli Se figur 5.3 for historisk utvikling over utslipp av svart og røde kjemikalier. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Rød Svart 0,4 0,3 0,2 0, Figur 5.3 Historisk utvikling over utslipp av svarte og røde kjemikalier 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 23

15 vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,1548 0,1548 Kadmium 0,3606 0,3606 Bly 36, ,2707 Krom 12, ,5888 Arsen 4,2239 4,2239 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 53, , Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av Statoil sine egenopererte installasjoner på norsk sokkel med 1% skumanlegg ved utgangen av Et nytt 3% fluorfritt brannskum ble i slutten av november 2015 testet og fullt kvalifisert for bruk på Statoils faste innretninger. Videre innfasing av dette skummet planlegges av de enkelte innretningene som har 3 % skumanlegg. Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er tatt i bruk på Gina Krog for den mobile riggen, Maersk Integrator. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 23

16 7 Utslipp til luft 7.1 Generelt Se forøvrig rapport av kvotepliktige utslipp, som leveres Miljødirektoratet innen 31. mars. 7.2 Forbrenningssystemer Utslipp fra forbrenning på Gina Krog kommer fra dieselforbruk på boreinnretningen Maersk Integrator. Det er for Maersk Integrator benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for flyterigg. Tabell 7.0 viser oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra feltet. Felt og/eller utstyrsspesifikke utslippsfaktorer benyttes i den grad de er tilgjengelig og dokumentert, ref. måleprogram for Gina Krog samt de riggspesifikke måleprogrammene og brønntestkontraktørs måleprogram. Tabell 7.0: Utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft fra Gina Krog Innretning CO 2 NOx nmvoc CH 4 SOx * Maersk Diesel (motor) [tonn/tonn] 3,17 0,054 0,005 - Integrator 0, * SO x utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SO x-faktor [tonn SO x/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%].SOx utslippsfaktor for brenngass og fakkel beregnes ved hjelp av H2S-innhold i gassen og omregningsfaktor: SOx-faktor [tonn SOx/Sm3 brenngass] = 2,7 x 10-9 [tonn/sm3] x H2S i gass [ppm]. Utslipp til luft ved forbrenning av diesel Diesel forbrukt til andre formål subtraheres fra det totale dieselvolumet før beregning av utslipp til luft ved forbrenning av diesel. Utslippsfaktorene benyttet til utslippsberegningene er enten rigg-spesifikke eller standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer når dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Vanlige feilkilder og bidrag til måleusikkerheten kan være: Feil i diesel-tetthet benyttet til utregninger Mangel på dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer og bruk av konservative standardfaktorer Feil i aktivitetsdata og feil I estimering av dieselforbruk og avlesning av dieselvolum benyttet Feil i subtraksjon av diesel brukt til andre formål For den mobile riggen Maersk Integrator er måleusikkerheten knyttet til måling av dieselforbruk på motor med nivåmålere Nordic Flow Control, som er oppgitt til å være ± 0,3 %, ref. Maersk Integrators riggspesifikke måleprogram. Tabell 7.1 er ikke aktuelt for Gina Krog og tabell er ikke vedlagt. Tabell 7.2 viser det totale utslippet fra forbrenningsprosesser i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner fra boreinnretningen Maersk Integrator som har operert på Gina Krog-feltet i For 2015 har Maersk Integrator hatt et dieselforbruk på 3344 m3. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 23

17 Tabell 7.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde Kilde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer ,39 14,30 2,86 Fyrte kjeler Brønntest/ opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,39 14,30 2,86 PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest 7.3 Utslipp ved lagring og lasting av olje Lagring/lasting av råolje skjer ikke fra feltet (tabell utgår). 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Det har ikke vært ferdigstillelse av brønner i 2015, og oversikt over diffuse utslipp til luft fra feltet utgår. 7.5 Bruk av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoff ved feltet i rapporteringsåret (tabell utgår). 8 Utilsiktede utslipp Alle situasjoner som har medført utilsiktet utslipp/akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø er rapportert, jf definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven 38. Kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp, er gitt i interne styrende dokumenter SF100 Sikkerhet- og bærekraftsstyring i ARIS. Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi, og behandles som uønsket hendelse. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Rapporteringen inneholder og omtaler: dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentakelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 23

18 8.1 Utilsiktet utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp under kapittel 8.2. Det har ikke vært akutt oljeforurensning for Gina Krog i Tabell 8.1 og 8.1a er dermed ikke vedlagt. 8.2 Utilsiktet utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp ihht. endret regelverk gjeldende fra og med Tabell 8.2 gir en oversikt over utilsiktet utslipp av kjemikalier eller borevæsker på feltet i Det har vært et utslipp av 5 m 3 hydraulikkolje i forbindelse med installering av stålunderstell på feltet, ved bruk av løftefartøyet Hermod, samt utslipp av 0,25 liter hydraulikkolje ifbm lekkasje fra ROV-aktivitet. Tabell Oversikt over utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier , ,0000 5,00025 Sum , ,0000 5,00025 Tabell 8.2a gir en beskrivelse av hendelsene gitt i tabell 8.2. Hendelsene ble meldt til myndighetene i hht arbeidsprosess Sikkerhet og bærekraft prestasjonsstyring (SF100 Sikkerhets- og bærekraftsstyring i ARIS). Tabell 8.2a på neste side viser fordelingen av utslippet i miljøkategorier etter iboende egenskaper. Tabell 8.2a- Beskrivelse av utilsiktede kjemikalieutslipp Dato/ Plattform/ Synergi Hendelse Kategori Volum Innretning nr Gina Krog Fartøy Hermod Gina Krog Jacket Installation - Release of hydraulic oil during piling Utslipp av ca. 5 m3 hydraulisk olje til sjø fra konstruksjonsfartøyet Hermod i forbindelse med pæling med hydraulisk hammer på Gina Krog feltet for installasjon av jacket. Hydraulisk olje er av type Shell Tellus Oil T 46 (produktkode 001A0638). Hermod har oljevern beredskap i henhold til IMO krav (SOPEP- Shipoil Pollution Emergency Plan). Dispergeringsmiddel som er tilgjengelig på Hermod ble vurdert brukt men ikke funnet hensiktsmessig. Denne beslutning ble kommunisert / tatt i samråd med Statoil Marin / 2. linje og NOFO. Hydraulikkolje Shell Tellus Oil T46 Svart kategori Varslet/ Meldt Tiltak 5 m3 Varslet 1. Once oil leak spotted, hammer was recovered to deck and all blind flanges checked (Umiddelbare) 2. Notification of accident (Umiddelbare) 3. Evaluate Use of Dispergent (korrigerende) 4. After discovering the oil leak, the Hammer was retrieved to deck and fault finding was initiated. - Simultaneously the Captain informed the appropriate bodies according Gina Krog Jacket Installation manual, volume 1 emergency information, HO emergency response flow chart, rev 1, drawing number C132-KB-SLA and SOPEP manual. - Chemicals were sourced which are used as oil spill dispersant Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 23

19 on board the Kolga and Hermod and kept standby. - Advice was asked if oil dispersant needed to be engaged on hydraulic oil (reply was negative so none used). - Material safety data sheets from; the spilled oil, the chemicals used for cleaning operations, and the SOPEP reporting form was sent to the appropriate bodies and can be found as an attachment to this report. 5. Investigation of oil spill (Forebyggende) Gina Krog Fartøy Volstad Surveyor One relief valve on main hydraulic cylinder on Installer ROV started leaking. One relief valve on main hydraulic cylinder started leaking due to broken o-ring. Hydraulikkolje Shell Tellus Oil T32 Svart kategori 0,25 liter Nei 1. Changed out the relief valve. (umiddelbare) Tabell 8.3 Utilsiktet utslipp av kjemikalier fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut Mangler testdata 0 Svart 0,2779 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,6626 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 3,4198 SUM 4,3602 Det har vært to utilsiktet utslipp av hydraulikkoljer i svart kategori, med andel av røde komponenter. Volum i tabell 8.2a er oppgitt i m 3, mens i tabell 8.3 er det fremstilt i tonn. Forskjell i tallene skyldes at i tabell 8.3 har man tatt høyde for tettheten på hydraulikkoljen på rundt 0, Utilsiktet utslipp til luft Det har ikke vært noen utilsiktet utslipp til luft i Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 23

20 gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. 9.1 Farlig avfall Tabell 1.2 i innledningen viser en oversikt over de seksjonene som ble fullført boret i Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall sendt i land fra Maersk Integrator i forbindelse med boreoperasjoner på Gina Krog-feltet. Boreavfall med avfallsstoffnummer 7031, 7143 og 7142 utgjør 98,9 % (6585,6 tonn) av totalen, der mesteparten av denne mengden er ilandsendt oljeholdig kaks, oljebasert boreslam og avfall fra tankvask/oljeholdige emulsjoner fra boredekk. Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Blåsesand Forurenset blåsesand ,73 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,09 Borerelatert avfall Kaks med vannbasert borevæske som er forurenset med farlige stoffer ,64 Borerelatert avfall Oljebasert boreslam ,73 Kjemikalier Kjemikalierester, organisk ,03 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester ,10 Kjemikalier Spilloil-packing w/rests ,16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 23

21 Maling, alle typer Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert fugemasse, løsemiddelholdige filler) ,40 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,38 Oljeholdig avfall Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds- /prosess system ,43 Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) ,17 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,17 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l ,57 Oljeholdig avfall Shakerscreens forurenset med oljebasert mud ,25 Oljeholdig avfall Smørefett, grease (dope) ,37 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,72 Prosessrelatert avfall Oljeforurenset slam/sedimenter/avleiringer, utenom borerelatert avfall ,48 Sement Ubrukte sementprodukter som er klassifisert som farlig avfall ,16 Spraybokser Spraybokser ,04 Tankvask-avfall Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner fra boredekk ,80 Sum 6 661, Kildesortert avfall Tabell 9.2 gir oversikt over kildesortert vanlig avfall fra Gina Krog i Dette gjelder avfall fra Maersk Integrator fra borestart i midten av juli Metallfraksjonen utgjør 43,6 % av næringsavfallet, mens matbefengt avfall står for 13,5 % av totalt næringsavfall. Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 14,40 Våtorganisk avfall Papir 5,30 Papp (brunt papir) Treverk 11,28 Glass 2,60 Plast 3,94 EE-avfall 2,84 Restavfall 3,68 Metall 46,58 Blåsesand Sprengstoff Annet 16,30 Sum 106,92 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 23

22 10 Vedlegg Tabell 10.1a: MAERSK INTEGRATOR / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø August 1 354,00 0, ,00 7,50 0,01 September 578,00 0,00 578,00 15,00 0,01 Oktober 262,00 0,00 262,00 15,00 0,00 November 362,00 0,00 362,00 15,00 0,01 Desember 1 139,00 0, ,00 15,00 0,02 Sum 3 695,00 0, ,00 12,25 0,05 Tabell 10.2a: MAERSK INTEGRATOR / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori NOBUG 01 - Biosid 2,95 1,14 0,00 Gul Ammonium Bisulphite 02 - Korrosjonshemmer 0,00 0,00 0,00 Grønn Safe-Cor EN 02 - Korrosjonshemmer 10,00 4,62 0,00 Gul D-AIR 1100L NS 04 - Skumdemper 2,19 0,42 0,00 Gul NULLFOAM 04 - Skumdemper 0,22 0,00 0,00 Gul Ammonium Bisulphite 05 - Oksygenfjerner 0,29 0,29 0,00 Grønn ERIFON CLS Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 6,48 0,00 0,00 Gul Citric Acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,18 0,00 0,00 Grønn Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 66,53 0,13 0,00 Grønn Sodium Bicarbonate 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,38 0,00 0,00 Grønn Barite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 2 159,24 534,93 0,00 Grønn Barite/Barite Fine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 520,36 67,04 0,00 Grønn Calcium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 83,32 0,00 0,00 Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0,21 0,00 0,00 Grønn Calcium Chloride/Calcium Bromide Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 222,14 0,00 0,00 Grønn Ocma Bentonite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 397,22 397,22 0,00 Grønn Soda Ash 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 5,75 5,70 0,00 Grønn SSA Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 15,00 0,00 0,00 Grønn Tuned Light XLE Blend Series 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 670,00 403,10 0,00 Grønn Halad-300L NS 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,18 0,02 0,00 Gul Halad-350L 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 7,34 0,04 0,00 Gul Optiseal II 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,74 0,00 0,00 Grønn Versatrol M 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 17,05 0,00 0,00 Rød Bentone Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 44,91 0,00 0,00 Gul CMC POLYMER (All Grades) 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 0,32 0,32 0,00 Grønn Duo-Tec NS 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 3,32 2,99 0,00 Grønn Ocma Bentonite 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 3,00 0,00 0,00 Grønn Polypac R/UL/ELV 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 10,23 10,23 0,00 Grønn Versatrol 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 5,84 0,00 0,00 Rød Ammonium Bisulphite 21 - Leirskiferstabilisator 66,40 0,00 0,00 Grønn Glydril MC 21 - Leirskiferstabilisator 32,59 32,59 0,00 Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 23

23 KCL Brine w/glydril MC 21 - Leirskiferstabilisator 542,04 542,04 0,00 Gul ONE-MUL 22 - Emulgeringsmiddel 31,31 0,00 0,00 Gul One-Mul NS 22 - Emulgeringsmiddel 26,43 0,00 0,00 Gul JET-LUBE HPHT THREAD COMPOUND 23 - Gjengefett 0,16 0,01 0,00 Gul JET-LUBE JACKING GREASE(TM) ECF 23 - Gjengefett 0,50 0,25 0,00 Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 - Gjengefett 0,36 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Brine 25 - Sementeringskjemikalier 40,49 24,68 0,00 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 940,30 3,40 0,00 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II and SSA Sementeringskjemikalier 104,40 0,80 0,00 Grønn CFR-8L 25 - Sementeringskjemikalier 2,48 0,02 0,00 Gul ECONOLITE LIQUID 25 - Sementeringskjemikalier 35,39 0,02 0,00 Grønn ExpandaCem Blend N/D/HT 25 - Sementeringskjemikalier 35,00 0,00 0,00 Grønn HR-4L 25 - Sementeringskjemikalier 7,55 0,02 0,00 Grønn HR-5L 25 - Sementeringskjemikalier 2,19 0,01 0,00 Grønn Microsilica Liquid 25 - Sementeringskjemikalier 18,44 0,15 0,00 Grønn Musol Solvent 25 - Sementeringskjemikalier 4,72 0,00 0,00 Gul NF Sementeringskjemikalier 0,58 0,18 0,00 Gul RM-1NS 25 - Sementeringskjemikalier 0,93 0,00 0,00 Grønn SCR-100L NS 25 - Sementeringskjemikalier 2,73 0,01 0,00 Gul SEM Sementeringskjemikalier 4,07 0,00 0,00 Gul Tuned Spacer E Sementeringskjemikalier 8,09 0,00 0,00 Grønn Safe-Surf Y 26 - Kompletteringskjemikalier 0,12 0,00 0,00 Gul EDC 95/ Oljebasert basevæske 1 471,99 0,00 0,00 Gul Safe-Scav HS 33 - H2S-fjerner 0,08 0,00 0,00 Gul Safe-Solv Andre 0,32 0,00 0,00 Gul Sugar 37 - Andre 0,66 0,00 0,00 Grønn Sum 7 637, ,37 0,00 Tabell 10.2b: VOLSTAD SURVEYOR / D - Rørledningskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori MB-544 C 01 - Biosid 4,79 1,42 0,00 Gul OR Oksygenfjerner 3,34 1,56 0,00 Grønn RX Fargestoff 1,39 0,65 0,00 Gul Sum 9,52 3,62 0,00 Tabell 10.2c: MAERSK INTEGRATOR / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Shell Tellus S2 V Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,37 0,00 0,00 Svart Masava Max 27 - Vaske-og rensemidler 12,08 2,42 0,00 Gul Sum 12,44 2,42 0,00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 23