Innhold. Intervju med elverksjef Arne Vinsrygg, Søre Sunnmøre Kraftlag L/L... 22

Transkript

1 1

2 2 Innhold Informasjonsbrosjyre for «Villa» transf.stasjon... 3 Modell av «Villa» sett mot hjørne Modell av «Villa» sett mot hjørne Modell av «Villa» sett mot hjørne Modell av «Villa» sett mot hjørne Modell av «Villa» med tak og vegger fjernet... 9 Velkjent teknikk gir betydelig redusert volum Vellykket kombinasjon av to kjente produkter Siemens forbikoblingsskillebryter Moser Glaser isolerte strømføringer Når blir «Villa» det riktige alternativ? To størrelser «Villa» er prosjektert Snitt og plan av «Villa» transformatorstasjon for inntil 2x25 MVA Enlinjeskjema for «Villa» med én transformator Enlinjeskjema for «Villa» med to transformatorer Tekniske spesifikasjoner for «Villa»-stasjoner Referanseliste over «Villa»-stasjoner Historikk om «Villa» transformatorstasjon «Villa» - en ny anleggsløsning for transformatorstasjoner Intervju med elverksjef Arne Vinsrygg, Søre Sunnmøre Kraftlag L/L Bilder fra leverte «Villa»-stasjoner SØRE SUNNMØRE KRAFTLAG L/L - Elsebø sekundærstasjon Stasjonsbygget sett fra tre steder EIDEFOSS KRAFTSELSKAP A/S - Lora transformatorstasjon Fra 66 kv linje til jordkabel. Arr. i mast med kabelmuffer og avledere Stasjonsbygget sett fra ulike synsvinkler kv Duresca -isolerte føringer etc Kontrolltavle med blindskjema Batteri-sikringsskap Ladelikerettere TROMS KRAFTFORSYNING - Kroken transformatorstasjon Stasjonsbygget sett fra ulike synsvinkler... 31

3 3 Informasjonsbrosjyre for «Villa» transf.stasjon Framsiden av 1979-utgaven

4 4 Informasjonsbrosjyre for «Villa» transf.stasjon Framsiden av 1981-utgaven

5 5 Modell av «Villa» sett mot hjørne 1

9 9 Modell av «Villa» med tak og vegger fjernet 66 kv-anlegget foran --- Transformatorene i midtfeltet /22 kv-anlegget bak

10 10 Velkjent teknikk gir betydelig redusert volum på 72,5/24(12) kv transf.stasjoner

11 Vellykket kombinasjon av to kjente produkter 11

12 12 Siemens forbikoblingsskillebryter

13 13 Moser Glaser isolerte strømføringer

14 14 Når blir «Villa» det riktige alternativ?

15 15 To størrelser «Villa» er prosjektert

16 Snitt og plan av «Villa» transformatorstasjon for inntil 2x25 MVA 16

17 17 Enlinjeskjema for «Villa» med én transformator

18 18 Enlinjeskjema for «Villa» med to transformatorer

19 19 Tekniske spesifikasjoner for «Villa»-stasjoner Maksimumsverdier Kabelinnganger. 2 stk. 72,5 kv Transformatorer.. 2 stk. 72,5/24 kv à 25 MVA Kabelavganger stk. 24 kv Effektbrytere. 66 kv, fabrikat Sprecher & Schuh Forbikoblingsbrytere Type PD 72,5, fabrikat Siemens Trondheim Isolerte føringer. 66 kv med Duresca -isolasjon, fabrikat Moser Glaser Bebygd grunnflate. 13,5 mx16 m = 216 m 2 Mønehøyde 7,2 m Referanseliste over «Villa»-stasjoner Levert av Siemens Trondheim (S/T) og Siemens Oslo (S/O) Kunde Anleggsnavn Byggeår Levert av SØRE SUNNMØRE KRAFTLAG L/L Elsebø sekundærstasjon 1981 S/T SVORKA ENERGIVERK A/S Liabø transformatorstasjon 1981 «EIDEFOSS KRAFTSELSKAP A/S Lora transformatorstasjon 1982 «NORDMØRE ENERGIVERK A/S Bruvoll transformatorstasjon 1982 «TROMS KRAFTFORSYNING Kroken transformatorstasjon 1983 «EIDEFOSS KRAFTSELSKAP A/S Lom transformatorstasjon 1984 S/O NORDMØRE ENERGIVERK A/S Tingvoll transformatorstasjon 1986 S/T ALTA KRAFTLAG A/L Øksfjord transformatorstasjon 1987 «EIDEFOSS KRAFTSELSKAP A/S Otta transformatorstasjon 1988 S/O TUSSA KRAFT A/S Ryste transformatorstasjon 1989???

20 Historikk om «Villa» transformatorstasjon 20 Forord Når man i ettertid skal skrive historien om «Villa» transformatorstasjon så er det ganske interessant å lese hva våre kunder mente, etter å ha mottatt produktet. Spesielt så har elverksjef Arne Vinsrygg hos Søre Sunnmøre kraftlag L/L skrevet ganske inngående om Elsebø sekundærstasjon og hvorfor han valgte Siemens løsning uten å be om konkurrerende anbud. Han var også den første som valgte denne løsningen. Så overbevist var han. Et tungt argument for «Villa» var at den var en ekte totalleveranse, et såkalt nøkkelferdig anlegg. Ansvaret for oppfølging av de bygningsmessige arbeider samt montasjen av det elektriske anlegget lå på Siemens. Kunden kunne dermed bivåne fremdriften uten ansvar. Det er også bemerkelsesverdig at både små og store elverk og kraftselskaper valgte «Villa», ofte uten å be om konkurrerende anbud. Til å være en transformatorstasjon så må man kunne si at den har utseende med seg. Undertegnede har likevel opplevd å høre at en transformatorstasjon skal se ut som en transformatorstasjon. Kraftforsyningens sivilforsvar var inne i bildet og var interessert i blant annet å kamuflere stasjonen som det viktige produktet det var for samfunnet. Ingen luftlinje kunne peke ut anlegget for de som måtte være interessert i å gjøre skade på samfunnets infrastruktur. Stasjonen ble godkjent i Klasse 1 (som var den strengeste) hvis det ble brukt bjelkestengsel av betong foran transformatorene. Andre krav til denne klassen var at transformatorenes gjennomføringer skulle være overdekket og at batterirommet ikke skulle ligge mot yttervegg. Teknikk Undertegnede var produktansvarlig for innendørs koblingsanlegg for spenningsnivået 72,5 kv. Jeg var dermed medlem av E-13 utvalget som var det koordinerende forum for all anleggsvirksomhet innen kraftforsyningen i Norge.For å få til en sikrest mulig strømforsyning, spesielt i bynære strøk, er ofte transformatorstasjonene utført med doble samleskinner. Av og til har de også hjelpesamleskinner. Disse anleggene ble uoversiktlige og krevde forriglinger for å unngå feilkoblinger. Man kan sitte igjen med et inntrykk av det var mere problemer med forriglingene enn det som godt var. Hovedsakelig var hensikten med doble samleskinner det å kunne drive vedlikehold av anlegget, samt å kunne revidere effektbryterne uten å måtte koble ut strømmen til kunden. I 70 årene dukket det opp løsninger for 11 kv og 22 kv anlegg som gikk ut på at en med skillebryter kunne forbikoble (shunte) motkontaktene på effektbryterne som hadde pluggkontakter. Deretter kunne effektbryterne først kobles ut og etterpå trekkes ut av cellen, slik at revisjon kunne foretas uten å koble ut strømmen på avgangen. For 66 kv anleggene begynte man å se på mulighetene for en tilsvarende løsning. I og med at det ble mere og mere aktuelt med pluggbrytere på dette spenningsnivået kom vår dreieskillebryter PD 72,5 (Proton Dreieskillebryter) til god nytte. Hos meg dukket dermed ideen opp om å bruke denne skillebryteren som forbikoblingsbryter for 66 kv pluggbare effektbrytere. Skillebryterens bevegelse var ideell til formålet i og med at den stjal liten plass fordi man byttet ut effektbryterens motkontakter med denne dreieskillebryteren (se tegningen på neste side). Problemet nå var at vi hadde plassert en komponent inn i effektbryterens spenningsfelt og med en helt annen form enn den de opprinnelige motkontaktene hadde. I 66 kv anlegg foretrakk Siemens å anvende effektbrytere av fabrikat Sprecher & Schuh som er et anerkjent sveitsisk produkt. Hvordan ville Sprecher & Schuh se på dette? Det ble en del møter, og vi dro til Sveits og diskuterte dette i deres fabrikk. De foreslo to alternativer. Enten å foreta full spenningsprøve av den nye konstruksjonen eller å benytte kravet fra IEC 71A som går på minimumsavstander. Det viste seg at ved en liten forlengelse av motkontakten så innfridde vi IEC-kravet.. Dette skjedde i 1978, og dermed var produktet klart.

21 21 Tegningen viser en Sprecher & Schuh effektbryter med en Siemens dreieskillebryter bak. Denne har røde strømledere For å hindre at andre firma skulle kopiere løsningen ble forbikoblingsskillebryteren patentert i følgende land: Sverige, Danmark, Sveits, Østerrike og selvsagt Norge. Dette er land som har tradisjon for innendørs 66 kv anlegg. I 1979 begynte vi å se på muligheten for å kunne kombinere isolerte strømføringer (Se bildet side 13) med effektbryteren fra Sprecher & Schuh med forbikoblingsskillebryter (Se også bildene side 11 og 12). Hvilke konsekvenser ville dette få for plassbehovet? Isolerte skinner er et produkt som var velkjent allerede den gang, bl.a. brukt i Klæbu transformatorstasjon tilhørende NVE (senere Statnett). Nå begynner tanken på å konstruere en standard stasjon å ta form, men da med klare begrensninger. Konklusjonen etter å ha diskutert med flere av våre kunder var at en løsning med to transformatorer à 25 MVA og to 66 kv linjer ville dekke et ganske stort område. Det ble laget skisser av et mulig anlegg, og det virket så interessant at vi kontaktet arkitekt og bygningsingeniør. Vi visste at TEV (Trondheim Elektrisitetsverk) hadde brukt arkitekt Ottar Heggenhouen og bygningsingeniør Reidar Skogli hos Harboe og Leganger. Disse ble da engasjert på timebasis. Markedsføring Vi befinner oss nå i 1980, og tegninger for hele stasjonen er klar. En av våre gode kunder Søre Sunnmøre Kraftlag L/L hadde planer om å bygge Elsebø sekundærstasjon, med transformatorspenning 66/22 kv. Etter et møte med kunden ble et nøkkelferdig anlegg bestilt. Omtrent samtidig fikk vi bestilling på Liabø transformatorstasjon for Svorka Energiverk A/S. Disse to stasjonene ble satt i drift med 13 dagers mellomrom i desember 1981 med Elsebø først. Nå hadde vi bilder av ferdigbygde anlegg og ikke bare tegninger. Det ble laget brosjyrer og en pappmodell i målestokk 1:66 som ble levert som flatpakke. Poenget med den var at kunden selv skulle sette sammen modellen og derved få rimelig kjennskap til anlegget. Når man løftet av taket så man hele anlegget i detalj med brytere, transformatorer, isolerte føringer etc. Pappmodellen viste seg å være et columbi egg, fordi det ofte er politikere som er med å bestemme tomter og plassering av bl.a. transformatorstasjoner. Når de fikk modellen presentert så de i hvert fall hva de tok stilling til på en bedre måte enn hva tegninger greier å fortelle. Her kan det vises til artikkel i avisen Tromsø den 25. juni Det hadde tydeligvis vært en diskusjon om plassering av Kroken transformatorstasjon med tittelen «Slik skal Kroken transformatorstasjon se ut» Trondheim den 9. juni 2015 ing. Karl Erik Grønnesby Tidligere Produktansvarlig for 66 kv innendørs anlegg.