MALURTAASEN VEL

Transkript

1

2

3

4

5 MALURTAASEN VEL AV ROLF KLUGE ASKER OG BÆRUMS BUDSTIKKES TRYKKERI SANDVIKA 1964

6

7 Forord Malurtaasen Vel markerer sitt jubileum ved å utgi en beretning om virksomheten gjennem 50 år. Oppgaven er blitt litt av en begrensningens kunst, da det har vært ønskelig å holde seg innenfor en ramme på ca. 100 sider. Det har dog lettet fremstillingen at Malurtåsen er et rent vel-område, et homogent villa-strøk uten skoler, idrettsanlegg eller institusjoner av noe slag. Forfatteren har derfor kunnet konsentrere seg om velforeningen som sådan og de oppgaver som gjennem årene har vært tatt opp av denne. Under utarbeidelsen er vellets virksomhet sett i sammenheng med det som har vært tidstypisk for utviklingen i Bærum for øvrig. Vellet er betraktet som den lille, primære organisasjonsenhet som har til oppgave å ordne de nærmeste nødvendige fellesoppgaver mellem menneskene. Det er et av de små hjul i maskineriet, og som sådant påvirkes det av alle de ytre forhold, av den tekniske og den økonomiske utvikling og av alt det som har preget bygdens vekst gjennem årene. Det foreligger en beretning til 25-års jubileet i 1939, utarbeidet av redaktør Gerh. Thronsen, kontorsjef J. Ørnulf Bugge og ingeniør L. M. Holst, og denne har vært til god hjelp både når det gjelder den korte historikk over Malurtåsen og historien om vellets første, viktige arbeidsår. Materialet til fremstillingen om de siste 25 år er hentet i årsberetninger, protokoller og aviser. Forfatteren takker velformannen, Olav Alstad, og veteranen O. D. Holst for bistand med å skaffe stoff og bilder. Holst har gjennemgått manuskriptet og gitt forfatteren verdifulle råd under arbeidet. Jar, 1. januar ROLF KLUGE

8

9 Vellets æresmedlemmer O. Frog. P. H. Løfsgaard. P. H. LØFSGAARD Da Malurtaasen VeIs generalforsamling i 1950 vedtok et lovforslag om at styret efter enstemmig beslutning kunne utnevne særlig fortjente medlemmer til æresmedlemmer, falt det naturlig at en av vellets stiftere og energiske tillitsmenn gjennem mange år, overbetjent P. H. Løfsgaard i Åsveien 21, skulle være den første til å bli tilkjent denne utmerkelse. Løfsgaard som var født i Solør i 1862, gjennemgikk underoffisersskolen i Halden. I 1888 kom han til Kristiania hvor han ble ansatt i politiet og steg raskt i gradene. Da konstabelskolen ble opprettet i 1899, ble han dens første bestyrer og inspektør. Han var blant den gruppen på 11 som søkte de første parseller av Nordre Malurtaasen i 1910, og selv om han ikke straks gikk igang med husbygging, deltok han ivrig i arbeidet med å ordne det nye, lille samfunn. Han var med på å opprette den såkalte «Velferdskomite» og deltok senere i dens arbeide. Først da han gikk av fra sin stilling i politiet, bygget han 7

10 hus og flyttet ut til Malurtåsen. Han kom med i vellets styre som sekretær i 1931, og i de fire efterfølgende år var han vellets formann. Det var i de år det ble arbeidet ivrig for å få gode togforbindelser fra Myra stoppested og postbokser for vellet. Løfsgaard var en ivrig havedyrker og drev såvel birøkt som kaninavl efterat han fikk hus i Bærum. Han var en avholdt mann innen vellet hvor hans høyreiste og spenstige skikkelse som han beholdt langt opp i sin 80- årsalder, var et karakteristisk trekk i bildet. Han ble utnevnt til æresmedlem 14. mars 1950 P. H. Løfsgaard døde i desember OLAF FROG Løytnant Olaf Frog ble vellets annet æresmedlem, utnevnt på samme generalforsamling som P. H. Løfsgaard. Han hørte også til veteranene, bygde seg hus i Malurtveien 6 allerede i 1916, og deltok i vel-arbeidet i en menneskealder. Frog var født på Ringerike i 1878, gjennemgikk Underoffisersskolen i Oslo, og tok senere ansettelse på kemnerkontoret i hovedstaden. Her ble han fullmektig og virket i denne stilling til han gikk av for aldersgrensen. Frog gjorde en bemerkelsesverdig innsats i vellets styre. Først som kasserer, et tillitsverv han hadde i årene Da ble kontingenten betalt med 100 prosent, for han gikk selv rundt og krevet den inn. Det gikk frasagn om hvor flink han var til å få medlemmene til å betale. I 1936 kom han igjen med i styret, først ett år som viseformann og derefter som formann i fire år. Ialt hadde han således tillitsverv i styret i 8 år. Under hans formannstid steg medlemstallet igjen og nådde 91 i I disse årene var vellet særlig opptatt med vei- og kloakkarbeider. Det ble ført intense forhandlinger med Bærum kommune om spørsmålene, og Frog arbeidet utrettelig for deres løsning. 8

11 A. Møller. O. D.Holst. Løytnant Frog var en ivrig fruktdyrker og en annen av hans hobbies var myntsamling. Han var aktivt medlem i Oslo Numismatisk Forening. Han døde i april ANSGAR MØLLER Ingeniør Ansgar Møller ledet vellet gjennem alle krigsårene, og han er den som i første rekke har representert vellet utad. I en årrekke var han formann i Nedre Stabekk- og Lysaker-vellenes fellesråd. Møller er født i Risør i Han tok ingeniøreksamen i Tyskland og virket i forskjellige firmaer inntil han i 1917 kom til Ingeniørforretningen Atlas A/S i Oslo. Han ble direktør i dette firma og opparbeidet det til en betydelig bedrift. I 1938 kjøpte han eiendomen Øvrevei 2 på Malurtåsen, og allerede året efter ble han valgt inn i velstyret som veisjef. I 1940 ble han vellets formann og fortsatte som det under hele krigen frem til Ialt var han således med i styret i 10 år. I krigsårene ledet han arbeidet med de forskjellige beredskapstiltak som var pålagt vellet, og han manøvrerte foreningen og dets tillitsmenn gjennem de vanskeligheter som NS la i veien i den kommunale administrasjon hvor ordføreren var oppnevnt av nazistene, og på andre måter. 9

12 Ved siden av havestellet - hans have har alltid vært en fryd for øyet - var fotografering ingeniør Møllers store hobby. Han var med å starte Oslo Kameraklubb. Ingeniør Ansgar Møller ble utnevnt til æresmedlem i vellet på 40-års festen i 1954 som takk for sin store innsats i styret. OSKAR D. HOLST Reisende Oskar D. Holst var gjennem en årrekke en iderik og aktiv formann i vellet, og i en tid da samarbeidet med de kommunale myndigheter ble mer og mer nødvendig fordi oppgavene efterhvert ble av så store dimensjoner for vellet, fikk han gjennemført en rekke saker. Holst er født i Drammen i Han begynte sin løpebane i forretningslivet i Drammen hvor han var salgsmann og senere reisende. I 1931 ble han ansatt som reisende i Sarpsborg Pap og Papirindustri A/S med kontor i Oslo, og han flyttet til Bærum, hvor han i 1940 kjøpte hus i Liaveien 2 b. Han kom med i velstyret i 1944 som veisjef og hadde dette tillitsverv i to år. Derefter var han viseformann i tre år, og fra 1949 var han formann gjennem seks år. Ialt kan han således se tilbake på hele 11 års virksomhet i styret. I hans formannstid steg medlemstallet til 147, det høyeste i vellets historie. Oskar D. Holst kom med ideen om å få et juletre på trekanten i Myrabakken og fikk satt dette igang og gjort det til en tradisjon. I hans formannstid fikk vellet Bærum kommune til å føre opp trapp ved Jarbakken, en sak som det også hadde vært arbeidet med tidligere. Ellers har Holst fått tid til å være med i Bærum Gymnastikkforening hvor han i mange år har vært styremedlem. Han er videre viseformann i Norges Handelsreisendes Lands- forbund. Han ble utnevnt til æresmedlem på vellets 45-års fest i

13 Før vellet ble til Korte trekk av Malurtåsens historie. Det vakre men stupbratte stykke Bærum som idag utgjør Malurtaasen Vels område, var fra gammelt av, da befolkningen levde av sin jord, ikke noe eftertraktet areal. Bosetningen skriver seg neppe lenger tilbake i tiden enn 200 år. Navne- ekspertene mener at den bestemte formen - Malurtaasen - tyder på det. Navnet kommer av planten malurt, eller på latin artemisia absinthium, og stedet ble av gamle Bærums-folk kalt Maluktaasen, med tykk l. Storgårder var der heller ikke. Terrenget innbød ikke til det. Men i 1801 er det oppført tre husmenn på åsen. Fra 1838 er stedet ifølge matrikkelen delt i to plasser, Søndre og Nordre Malurtaasen, og de har hver sin lille historie inntil de i vår tid igjen kan sies å være blitt forenet, i et ensartet villastrøk. NORDRE MALURTAASEN - FRA SETERBRUK TIL BOLIGER Nordre Malurtaasen var i flere generasjoner et underbruk av Vestre Skøyen gård i Oslo. Om våren ble buskapen fra Skøyen drevet opp til Malurtaasen som tjente som seter. Senere på sommeren bar det videre til Svartorseteren i Nordmarka. Det gikk på stier langs Lysakerelvens bratte skråninger. Bortsett fra gårdene Jar og Grav og noen mindre plasser var det ingen bebyggelse. Eieren av Skøyen gård, Carl Schøyen, solgte i 1837 gården og Nordre Malurtaasen til student Frantz Edvard Arentz. Det er mulig den ble kjøpt i spekulasjonsøyemed for året efter solgte Arentz den videre til kjøpmann Nicolay Andresen. 11

14 Gammelt foto av hovedbygningen på Nordre Malurtaasen. Salgssummen var 7000 spesidaler, Nordre Malurtaasen iberegnet. I 1870-årene engang døde Nicolay Andresen, og det fremgår av et skjøte fra 15. oktober 1873 at arvingene solgte Nordre Malurtaasen til høyesterettsassessor C. W. Andresen for 800 spesidaler. Om dette var plassens virkelige pris eller om den er preget av at det har bestått et slektskapsforhold mellom assessoren og Nicolay Andresen er ikke på det rene. Men i assessorens tid var det to husmenn på Nordre Malurtaasen. Som seterbruk forfalt den efterhvert, og i 1860-årene engang opphørte seterdriften helt. Litt jordvei hadde husmannen å berge seg med og det ble holdt dyr. Den ene av husmennene het Kristian Olsen, og han hadde en sønn som var født på åsen og som senere ble vel kjent blant dem som bygget sine hjem der. Denne sønnen, byggmester Kristiansen, var gjennem mange år takstmann og skylddelingsmann i Bærum, og han deltok som sådan da Nordre Malurtaasen ble utparsellert i Efter husmannen Kristian Olsen kom smeden Ole A. 12

15 Solberg. Han var først husmann på stedet, men da assessoren døde, kjøpte Solberg Nordre Malurtaasen i 1884 for 4000 kroner. I skjøtet heter det at det hviler en avgift på 40 øre året på eiendommen. Den skulle betales til baron Harald Wedel Jarlsberg for en veirett som Malurtaasen hadde fra Vollsveien over Aspelund husmannsplass. Forfatteren av 25-års beretningen for vellet i 1939 uttaler at det var et feilgrep at man ikke sikret seg denne veiretten under utparselleringen på åsen i Da godseier Harald Løvenskiold utparsellerte av Storenga gård ti år senere, forsvant veien. Smeden Ole A. Solberg beholdt Nordre Malurtaasen i fire år. Han hugget ut skogen og solgte eiendommen til kjøpmann O. A. Hammerstad for 5000 kroner. Hammerstad brukte plassen som sommersted for familien. Dessuten mener man å vite at han dyrket poteter, grønnsaker og frukt som han til dels omsatte i sin forretning i byen. Det skal også være holdt noen dyr på plassen i Hammerstads tid. Han drev en ganske betydelig forretning i Sjøgaten i 80- og 90-årene, og det var ikke uvanlig at menn som la seg opp formuer på forretninger i den raskt voksende hovedstad, sikret seg jordeiendommer utenfor byen. Nordre Malurtaasen lå fritt og vakkert, og det var lett å forstå at den tiltrakk seg den velhavende kjøpmanns oppmerksomhet. Det førte en idyllisk, kronglet vei opp dit fra øst. Den gikk forbi en gammeldags bakerovn nede ved Aspelundplassen. Denne bakerovnen med bryggerhus var brukt i fellesskap av samtlige husmannsplasser der omkring. Ovenfor Aspelund som lå med fjøs og låve i ganske sterkt hellende terreng og stuebygningen oppe på svaberget, var gjerdedelet og grindstolper til Nordre Malurtaasen. Inne på eiendommen lå det en liten dam med snadrende ender, og mot vest i det stigende terrenget var det oppløyde jorder. En sidevei førte bort til hovedbølet som før utparselleringen bestod av hovedbygning, kuskebolig, låve og potetkjeller. På sydsiden av hoved- 13

16 En gammel kartskisse over Nordre Malurtaasen. bygningen var det frukttrær, og like ved kuskeboligen et stort, vakkert rognetre. Litt høyere opp på den nordligste åskammen stod en klynge av skogkjemper - furu, gran og løvtrær. En liten irrgrønn slette der kunne tyde på at det hadde vært plass for en kullmile i eldre tider. Floraen var rik, og malurten vokste alle vegne om kapp med liljekonvall, tystbast og andre ris og blomster. Utsikten var vidunderlig ut mot byen og den indre fjord. Stedet øverst oppe ble kalt St. Hanshaugen. Der ble fra gammelt av midtsommernatten feiret, og det skal også ha vært samlingssted på 17. mai. Videre mot vest falt terrenget ned mot Stabekk, og det gikk en skrøpelig kjerrevei mot syd ned til jernbanen på det sted hvor Myra stoppested nå ligger og hvor det var planovergang. En sterk sti vestover gikk der Åsveien ligger idag, og der lå et lite tjern mellem trærne. På grenselinjen mellem Nordre og Søndre Malurtaasen gikk også en sti frem til en slette som ble kalt «Fålasletta» og hvor man også antar at det har vært en kullmile. En annen idyll, som det senere har vært hevdet at det burde vært tatt vare på var en usedvanlig vakker hassellund der hvor villa «Vol1sbekk» ligger. Det var en vannåre der med et oppkomme som kunne gitt et basseng i et lite parkanlegg, bemerker forfatteren av jubileumsberetningen i