Sluttrapport. Prosjektet er gjort mulig gjennom støtte fra. Virksomhetsområde: REHABILITERING. Prosjektnummer: 2009/3/0200

Transkript

1 Sluttrapport Prosjektet er gjort mulig gjennom støtte fra Virksomhetsområde: REHABILITERING Prosjektnummer: 2009/3/0200 Prosjektnavn: Blindesakens barndom Prosjektleder: Astrid K. Natvig Organisasjon: Norges Blindeforbund, Buskerud fylkeslag Norges Blindeforbund Buskerud Bragernes torg 4B Drammen T: Kontonummer: E: Organisasjonsnr:

2 Sammendrag Norges Blindeforbund driver i tillegg til sitt omfattende interesse- og servicearbeid for synshemmede i Norge, et utstrakt bistandsarbeid i u-land. Viktige bidragsytere til at Blindeforbundet har kunnet utvikle dette engasjementet, er innsatsen fra støtteforeninger av seende kvinner. Det var i all hovedsak kvinner som drev det frivillige arbeidet, og som opp gjennom årene samlet inn millioner av kroner. Denne delen av Blindeforbundets historie er langt på vei gått i glemmeboka, og bakgrunnen for prosjektet var å gjøre arbeidet i blindesaksforeningene kjent, ikke minst for nye generasjoner av synshemmede. I vår travle hverdag er det viktig å kjenne til den dugnadsånden og det fellesskapet som preget landet i vanskelige ti-år, både før og etter 2. verdenskrig, og som blindesaksforeningene var en så viktig del av. Protokollene til Drammen/Bragernes og Lierstranden blindesaksforeninger gir oss unike glimt inn i denne viktige tidsperioden, og deres historie er nå endelig kommet på trykk i Blindesakens barndom. I tillegg til hovedmålgruppen, yngre synshemmede, blir brosjyren sendt til aldersinstitusjoner, der mange nok vil nikke gjenkjennende til innholdet: Stordahl og Engedahl, basarer og blindesaksstevner husker nok de fleste som har levd litt.. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Norges Blindeforbund, som er en av Norges mest kjente organisasjoner, driver interesse- og servicearbeid for landets synshemmede i tillegg til utstrakt bistandsarbeid i u-land. En viktig bidragsyter til at Blindeforbundet har kunnet utvikle et så omfattende

3 engasjement, er arbeidet i støtteforeninger av seende, blindesaksforeninger, som har samlet inn millioner av kroner opp gjennom årene. Det er få i dag som kjenner til det arbeidet som ble utført av tusener av kvinner, for det var i all hovedsak kvinner, som år ut og år inn arrangerte basarer, juletrefester og solgte lodd til inntekt for blindesaken. I likhet med Blindeforbundet, har utviklingen i samfunnet gjennomgått en rivende utvikling i de over 75 år som har gått siden de første foreningene ble stiftet. Prosjektets målsetting er både å opplyse om og sette søkelyset på hva kvinnenes frivillige innsats har betydd for blinde og svaksynte opp gjennom årene, samtidig som glimt fra tunge krigsår og optimismen som hersket i 50-årene gjenfortelles for dagens unge synshemmede. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Arbeidet med å samle inn stoff til brosjyren startet 1. mars 2010 og ble avsluttet 31. desember Arbeidet var mer omfattende enn antatt, og det var lite å finne i Blindeforbundets arkiver sentralt, men på kontoret i Drammen har en fortsatt mange gullkort i arkivet. Protokollene til Bragernes og Lierstranden blindesaksforeninger er viktige kilder, ikke minst øyeblikkbeskrivelsene fra krigen, samt notatet Slik begynte det, skrevet i 1984 av blindesakens far, Ragnvald Overvoll, der han forteller om startårene. Hovedinnholdet i brosjyren er viet årene mellom 1934 og 1957, og blir avsluttet med jubelstevnet i Oslo sommeren 1957, der selveste Helen Keller var æresgjest. Det er lagt stor vekt på arbeidet under krigen, og det var unektelig en oppdagelse å lese referatet fra et møte i Bragernes Blindesaksforening i 1939, da

4 mørke krigsskyer for alvor samlet seg på himmelen ute i Europa: Torsdag den 6. oktober blev den store blindefest holdt i Bragernes menighetshus. Festen blev ledet av pastor Overvoll, som innledet med andakt. Derefter leste han Nordahl Griegs dikt: Til en blind. Diktet viste seg å være prologen De blinde, som Nordahl Grieg skrev til Blindes uke i 1935, og den siste delen er gjengitt i brosjyren. I tillegg til de nevnte kildene, ble tre drammenskvinner intervjuet, Åse Kirkebø, Margit Nygaard og Kari Mathisen, som representerer til sammen nærmere 150 års aktivt blindesaksarbeid! Da teksten var ferdig og bilder valgt, ble alt levert til Saturn, som sto for oppsett/korrektur og trykking. Vi har god erfaring med dette trykkeriet, da vi, også takket være midler fra ExtraStiftelsen, laget brosjyren om Louis Braille. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Brosjyren Blindesakens barndom forteller en viktig, og til dels glemt, del av Blindeforbundets historie, samtidig som den setter fokus på forhold av interesse for folk flest. Vi er meget godt fornøyd med resultatet, som i tekst og bilder gir en enkel og lettlest innføring om den utrettelige innsatsen til titusener av kvinner, ikke bare i Drammensområdet, men rundt om i hele landet. Brosjyren er trykket i storskrift, og finnes i tillegg på hjemmesiden vår, samt at den er lest inn på lyd. Den vil dessuten bli sendt alle synshemmede i Buskerud, samt til skoleklasser og aldersinstitusjoner. Også økonomisk var arbeidet vellykket. Sluttsummen ble på kr ,-, dvs. et merforbruk på kr ,-, som ble dekket av egne midler.

5 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/ videre planer Som nevnt, så er brosjyren lagret elektronisk, i tillegg til lyd- og papirutgave, så hensikten med prosjektet er oppnådd: gjøre en viktig del av Blindeforbundets historie kjent for alle, inkludert yngre synshemmede. Det foreligger ingen konkrete planer om oppfølging av prosjektet, som er avsluttet i og med ferdigstillingen av brosjyren. Prosjektleder vi imidlertid anbefale Norges Blindeforbund om å skrive hele sin omfattende historie fra starten i 1900 og fram til i dag. Astrid K. Natvig, prosjektleder Drammen, 8. februar 2012