MALURTAASEN VEL GJENNEM 25 ÅR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MALURTAASEN VEL GJENNEM 25 ÅR"

Transkript

1

2

3

4 MALURTAASEN VEL GJENNEM 25 ÅR UTARBEIDET TIL VELLETS 25-ÅRS JUBILEUM 1. FEBRUAR 1939 AV GERH. THRONSEN KIRSTES BOKTRYKKERI OSLO 1939

5

6 På styremøte i vellet 28. april 1937 blev det vedtatt nærmere bestemmelser om utgivelsen av en beretning til vellets 25-års jubileum 1. februar På anmodning av styret hadde jeg påtatt mig arbeidet og med glede. Eftersommeren samme år begynte jeg forarbeidene, og i januar 1938 var materialer innsamlet og lagt til rette, likesom en artikkel om Vestbanens historie ferdigskrevet. Men i februar blev jeg syk. Først i september kunde jeg atter ta fatt, men for at boken skulde bli ferdig til jubileet, måtte der hjelp til. Da blev en redaksjonskomité nedsatt, bestående av d herrer kontorchef Bugge og ingeniør Holst, med undertegnede som redaktør. Uten disse herrers dyktige hjelp hadde ingen jubileumsbok blitt til. Herrene Bugge og Holsi har således stått for utformingen av vellets historie gjennem de 25 år - og undertegnede, den tid som lå foran vellets stiftelse - de to gårdsnummeres historie fra slutten av årene og til disse blev utparsellert, samt de 4 år under «Velferdskomiteens ledelse». I det jeg takker for den hyggelige redaksjonstid, må jeg også takke alle dem som beredvilligst har bidratt med oplysninger, billedmateriale og bidrag både i dikt og prosa. Malurtåsen 20. januar Gerh. Thronsen.

7 I N N H O L D Side Malurtåsen, dikt av H. B. 7 Malurtåsen, nordre, historikk av Gerh.Thronsen 8 De 11 kjøpere konstituerer sig - og velger en «velferdskomité», av Gerh.Thronsen 16 Malurtåsen, søndre, historikk av Gerh.Thronsen 26 Malurtaasen Vel, i hovedsaken ved J. O. B. og L.H. 33 Barna og skolen, av H. B. 73 Vestbanen, historikk av Gerh. Thronsen 76 Statistikk 82 Styremedlemmer Medlemsfortegnelse januar Annonser 87

8 Malurtåsen Av villastrøk nær ved Oslo by står Malurtåsen her høit i ry. Fra alle veier, vi utsyn eier til bygd og by. Fra toppen følger vi skuter, seil i sommerdis over fjordens speil. I alle bakker er haven vakker, om enn litt steil. Vår jord er sparsom, mest stein og fjell; her blomstrer, gror det allikevel. Når vårsol flommer, fiolen kommer i bakkehell. I vintertiden et paradis, da jubler barna dens bakkers pris. Og ut de farer i glade skarer til sne og is. På åsen trives vi, alt går frem. «For åsens fremskritt og fred» istem! Vi vil den hedre, der fins ei bedre. Her er vårt hjem. H. B.

9 Malurtåsen Bærum ligger vakkert tel, svære fjelde, bakkeheld, skog og fjeld - - sommer, vinter, like gjildt, her er braadyp, brat og vildt, der mer mildt - Slik er Bærum! Som et skjæromkranset lite Norge selv; første skaala her ikveld, det skal være Bærums held! Bærums held, Bærums held! Elling Holst (1899). Navnet kommer av plantenavnet Malurt (Artemisia ab-sinthium, L.), og av den bestemte form kan en se at det ikke er svært gammelt, antagelig et par hundre år. Der bodde folk her i flere plasser i 1700-årene og i 1801 er opført 3 husmannsfamilier. Gården opføres først i matrikkelen av 1838 som eget bruk og hadde da nr. 45, idet den kom sist i østre Bærum. (Ovenstående oplysninger er hentet fra Bærumsboken,_bind_1.) Hos herredsskriveren i Aker har vi innhentet forskjellige oplysninger om de 2 gårdsbruk gjennem hele det forrige århundre - oplysninger som er såvidt interessante at de bør medtas_her. - Og vi begynner med NORDRE_MALURTÅSEN da utparselleringen her var en kjensgjerning allerede i Det viser sig at Malurtåsen for over hundre år siden var et slags underbruk av Vestre Skøyen inne ved Oslo bygrense ved Frognerelvens utløp, før den renner ut i Frognerkilen. Nordre Malurtåsen blev da nyttet som seterbruk for Skøyen hovedgård, som den nå kalles. Hver vår blev bølingen drevet ut til «Mellemsæteren» på Malurtåsen, og når det led mot Sankthans 8

10 drevet videre til Svartorseteren i Nordmarka, som dengang var Skøyengårdens sommerseter. Dette høres idag idyllisk ut, men vi får huske på at den gang lå skillet mellem land og by inne på Drammensveien ved Nils Juelsgate (derav navnet Skillebekk). Seterbruket forfalt efter_hvert_og_ophørte_engang_i_1860-årene. Ifølge skjøte, som den nuværende eier (1939) av Skøyen hovedgård har, solgte Carl Schøyen denne sammen med den nevnte andel av Malurtåsen til student Frantz Edvard Arentz den 12. januar Carl Schøyen har efter navnet å dømme antagelig vært født på Skøyen og drevet gården en gang fra 1700-tallets siste halvdel. Student Arentz kjøpte antagelig eiendommen i spekulasjonsøiemed, for ifølge skjøte den 11. januar 1838 og tinglest 12. januar s. å. solgte han Skøyen hovedgård - altså bare ett år efter - til kjøpmann Nicolay Andresen. Den nevnte student Arentz måtte ikke være ganske ung, idet han i de dager drev sitt kjøpmannskap i Christiania. Kjøpe-summen_var_7000_spesiedaler, Malurtåsen_iberegnet. I 1870-årene døde Nicolay Andresen, for det viser sig at arvingene ifølge skjøte av 15. oktober, tinglest 17. oktober 1873, solgte Nordre Malurtåsen til høiesterettsassessor C. W. Andresen for 800 spesiedaler. I assessorens tid var det 2 husmenn på Nordre Malurtåsen. En av disse het Kristian Olsen. Han hadde en sønn, født på åsen, som mange av oss kjente godt, nemlig byggmester Kristiansen. Gjennem mange år var han takst- og skylddelingsmann, og som sådan deltok han også under skylddelingen på Nordre Malurtåsen under utparselleringen i Da Kristian Olsen døde, fikk assessor Andresen en husmann som het Ole A. Solberg. Oprinnelig var han smed. Da assessoren var død, kjøpte smed_solberg Nordre Malurtåsen for 4000 kroner, og i skjøtet (8. januar 1884) 9

11 bemerker selgeren «at der paa Eiendommen hviler en aarlig Afgift stor 40 øre til Baron Harald Wedel Jarlsberg - fordi en af Sælgeren anlagt Vei gaar over en af hans Pladser». Det var den vei som fra Vollsveien førte over Aspelund husmannplass. (Denne vei forsvant da godseier Harald Løvenskiold i 1920 utparsellerte alle husmannsplassene og Storengen gård. Det var efter fleres mening et feilgrep når de 11 menn som overtok Nordre Malurtåsen til utparsellering i 1910, ikke sikret sig_denne_veien,_men_derom_senere. Da Solberg efter 4 års besiddelse hadde hugget ut skogen, solgtes eiendommen til kjøpmann O. A. Hammerstad i Christiania, ifig. skjøte 6. juli og tinglest 13. juli 1888, for 5000 kroner. I parentes bemerket var vel dette salget en pen gevinst, når en erindrer 80-årenes lave jordpriser - først tømmersalget, så 1000 kroners avanse_på_gårdssalget_i_løpet_av_4_år. Hammerstad erhvervet vel gården nærmest med tanke på et idyllisk sommersted for familien, likesom gårdens avkastning - særlig av poteter, grønnsaker og frukt - kanskje hadde sin sikre avtager i eierens kjøpmannsforretning inne i byen. Da denne forretning, som hadde sitt tilhold i Sjøgaten 10, i 80- og 90-årene var en stor handelsvirksomhet, kan vi vel gå ut fra at ikke så lite avfallsstoff fra melbinger og skuffer kom husdyrene ute på eiendommen til gode - og dette var en menneskealder før det nå så lovpriste «vekselbruk» innen bondenæringen fikk hevd; for det var da et slags_vekselbruk_dette_også. Hvorledes så det ut den gang oppe på den idylliske Nordre Malurtåsen? Vi lar en gammel fotvandrer fortelle: 10

12 Hovedbygningen Nordre Malurtåsen. Kom vi for en 30 år tilbake en vårblank dag sist i april opover Vollsveien fra Lysaker, hørte vi, idet vi passerte Granfoss Brug, fosseduren oppe ved Mustaddammen. Her ved fossen tok en kronglet gårdsvei av til venstre. Vi stopper litt og lar øiet gli nordover. På høire side langs Vollsveien ligger to velstelte husmannsplasser. Det er Sletta og Bakken med sine jorder hellende nedover mot Lysakerelven. Rett overfor Bakken ligger Storenga gård, som ikke kan sees herfra, men det var dengang en passelig stor bondegård med eng og åkrer som strakk sig langt vestover, hvor Storengveien ligger idag. Men vi skal videre bortover den kronglete gårdsveien som fører op til Nordre Malurtåsen. Vi passerer forbi en kjerrevei som fører op til plassen «Gata». Gata minner litt om en villa fra åttiårene med sine patinerte murstensflater. Så går vi forbi et lite hus som ligger for sig selv. Det er en gammeldags bakerovn med bryggerhus til felles bruk for samtlige husmannsplasser. Derefter går veien gjennem husene på Aspelund-plassen - fjøs og låve nede i det hellende terreng, stuebygningen oppe 1l

13 på svaberget på den andre siden av veien. Så stiger veien videre opover; det lukter av våt jord - og en liten bekk høres nede i hasselkrattet_sulre_sin_monotone låt. Vi passerer et gjerdedele med grindstolper, som forteller oss at nå er vi inne på Nordre Malurtåsens enemerker. Grinden er ikke påhektet ennu, det er jo ikke mange ukene siden siste sneplogkjøring. Vi går forbi en dam med snadrende ender som ligger og roter efter næring nede på botn. Og opover mot vest stiger dalføret, skravert med plogrenner fra høstens plogkjøring. Gjødselhaugene var nok utkjørt før sneen gikk, kråkene satt alt ivrig optatt med å hakke op det gryende_liv_i_gjødselen. En sidevei tar av bort til hovedbølet, som lå vakkert til og bestod av hovedbygning, kuskebolig, låve og en landsens potetkjeller. Husklyngen var Nordre Malurtåsen. På sørsiden av hovedbygningen stod gamle frukttrær, som rakk jamt med takmønet, og like ved kuskeboligen_et_stort,_vakkert_rogntre. I denne milde aprildag hadde ikke solen enda maktet å tine op nattefrostens issnerp i gropene, men alt tydet på at vårvarmen var på innsig - skydottene høit oppe seg jo nordover. Vi fulgte skogveien videre opover dalføret til topps - og her i solskinnet fikk vi et rundskue fra den nordligste åsrygg, som lå 10 meter høiere enn det dyrkbare dalføre. Her var det mange skogkjemper både av furu og gran, av løvtrær var det alle slag - også eketrær. En liten lund med irrgrønn gressbunn fortalte om gamle kullmiler. Blåveisen i sørhellingen stod i knopp, og en sjelden venn hilste oss velkommen med sine eiendommelige blomster på bar kvist. Den er alltid den første som hilser våren. 12

14 (Daphne rnezereum, L.) Tysbast eller tyved kalles den her på Østlandet. Dens rosenrøde, velluktende blomster kommer frem ved påske, selv om denne kommer nokså tidlig. Bærene er høirøde; barken inneholder et giftig stoff, daphnin, av sterk brennende smak. Først senere ut på våren utvikles de glatte, lansettformede blad. Her oppe på Malurtåsens høieste punkt ser det ut som den især har valgt den forvitrede silurjord. Ja, selv om det er i_skyggen,_så_trives_den. Og malurten gror alle vegne, i steinrøiser, på veikanter_og_på_den_skrinneste_jord. Men den aller vakreste skogblomst er her i hopetall - liljekonvall. Somme steder tittet enkelte blad op mellem_vissent_høstløv_og_kvist. Her oppe er det en vidunderlig utsikt over hele byen, fra Uranienborg kirke og helt bort til Ljanslandet. Og vi ser Ekeberg hovedgård og småbebyggelsen nedover til Kværner Brug. Midt i panoramaet troner Akershus, men havnen ser vi ikke herfra; vi ligger for lavt med våre_100_m.o.h. Borte i en steinur av sundfrossen kalkstein ligger en uttjent kaffekjele av blikk, forkullede rester efter siste kaffevarme, sundslåtte drikkekar, et helt eggeglass, som alt tyder på et søkt utfartssted. Gamle byggmester Kristiansen betrodde mig på skylddelingsdagen at her hadde han fått sitt første kyss. «Det var en sankthanskveld - og jenta mi blei kona mi,» la han skøieraktig til. «Og her hadde det vært dans og leik gjennem ungdommens dager, især sankthanskvelden. Derfor kalte vi det for St. Hanshaugen. Brant det i byen, løp vi herop for å se hvor det var. Og skolebarna kalte den for 17. mai-haugen. Ja, kjært barn har mange navn,» la den gamle byggmester til. 13

15 For mange tusen år siden dekket havet Malurtåsen, dengang Kolsås stakk op av sjøen som en liten øi. Og da havet senere efter hvert sank eller kanskje landet som steg, begynte vær og vind, understøttet av bekker og elver, å lage til dalfører og åsrygger til beste for menneskene, som senere smått om senn bosatte sig for å dyrke jord, skog og drive husdyrhold. Det er dette naturens vidunderlige arbeid vi i Bærum idag kan takke for, når vi bor på utsiktsfine åstopper og terrasser med hager nede i dalgropene, hvor muld- og silurjorden får alt_til_å_gro_-_som_her_på_malurtåsen. Står vi så og ser vestover, følger øiet et vakkert, skrånende dalføre ned mot Stabekk, mens åsryggene går omtrent vannrett. Et herlig syn. Og her oppe på åsryggen vil der nok komme hus efter hus med velstelte hager i dalførene. På det høieste i dette dalføre, rett nedenfor åsens høieste punkt, finnes en grus- og steinlinje som kanskje tyder på en gammel strandlinje - et spadtak ned i jorden følger også skjellrester med op i dagen. Det er ikke vanskelig å finne forsteninger av fortidens_dyr_heller. På min vandring over den parallelt løpende åsrygg treffer jeg på en skrøpelig kjerrevei som går sydover ned hellet til planovergangen på jernbanelinjen. Mens rett vest går en sterk sti, inne mellem trærne skimtes et lite tjern. I dag går Åsveien ned til Stabekk her. Oppe ved kjerreveien tar jeg nedover en vakker gangsti med gjerderester_hist_og_her - grenselinjen mellem Søndre og Nordre Malurtåsen. Her er vakker ungskog, med gamle trær iblandt og i søråpninger frisk, grønn gressbunn. I en åpning ligger en irrgrønn slette som igjen forteller oss om en gammel kullmile. Sletten går under navn av «Fålasletta». Stien går til slutt stupbratt ned, og her støter vi på, i rett vinkel, en kraftig sti, det 14

16 er stien som fører bort til hovedbølet på Nordre Malurtåsen. Denne stien var den rakeste veien til Lysaker stasjon i gamle dager. Her mot nordøst går terrenget stupbratt ned til Lillenga husmannsplass. Nede i denne bratte ura vokste der dengang en såkalt bordgran, vel en misdannelse, fordi skogen var tett og mørk og stor snetyngde vinterstid kanskje hadde kuet den. Men rundturen er ikke slutt før vi går stien videre nedover til Marstranderveien. Den fulgte noenlunde Liaveien av idag, men gikk mere rett nedover, tvers over hvor hagen til Pande Rolfsen nå ligger, på skrå ned gjennem den senere opførte villa «Vollsbekk», videre nedover langs en bekk - den samme som gikk forbi Aspelundplassen. Eiendommen Vollsbekk var dengang en vakker hassellund, noenlunde plan - en vannåre kom også op der, hvor ballblommen lyste op i skogdunkelheten. Denne idyll burde vært tatt vare på. Her kunde blitt et vannbaseng fra vannopkommet, planering og benker opsatt - med andre ord en liten «daddapark». Men den vakre plass forsvant - likeså bekken - da bebyggelsen tiltok; for den blev lagt i rør og gravlagt - og borte er idyllen, ender den gamle fotvandrer med et hjertesukk. Et gammelt kart av Nordre Malurtåsen. 15

17 De 11 kjøpere konstituerer sig - og velger en «velferdskomité» Da jobbetiden i Oslo ved slutten av nittiårene fikk en katastrofal ende, falt også byggetrafikken i omegnen av Oslo ned til et uanet lavmål, som vel ingen dengang hadde drømt om. De som da hadde penger, fikk i de årene billige villaeiendommer. Mens de som satt inne med store arealer for utparselering, var uvillige til å selge i påvente av bedre tider. Først omkring 1908 begynte det å lysne, men enda var prisene på byggematerialer lave, bare tomteprisene hadde en tendens til å stige. Den første stigning i byggematerialene kom nøiaktig den 8. februar Det var særlig på dører og vinduer samt ovner, som alt blev pålagt 25 %. Når dette kan dateres så bestemt, skyldes det at en av parselleierne på Nordre Malurtåsen undertegnet sin byggekontrakt 6. februar At byggmesteren kom tilbake med bønn om å slippe byggingen, var forståelig, men den heldige «byggherre»_sa_selvsagt_nei. Det var derfor i rette tid da de 11 vordende eiere av Nordre Malurtåsen utover vinteren 1909 og våren 1910 samledes og rådslo om tomtestørrelse, pris, beliggenhet o.s.v. Og alle var samstemmige om at tomteprisene i Oslo omegn nå fremover vilde gå opover igjen, hvorfor de blev enige om kjøp. Imidlertid var hele herligheten dekket av sne, hvorfor man blev enige om å vente med de videre forhandlinger til marken blev noenlunde snebar utpå vårparten; og dette gikk eieren med på. 16

18 Foreangsmannen var departementsassistent, ser- sjant O, J. Damm. Damm hadde nemlig allerede i 1907 kjøpt hovedbølet med 25 mål grunn og bodde således på stedet. I herr Damm hadde man den beste primus motor for en heldig utgang av saken. Han hadde allerede i 1909 reklamert for det store tomtekjøp på et møte i Departementsforeningen visstnok også i Underoffisersforeningen. At det ikke kom noe kjøp i stand efter disse kunngjørelser, skyldtes vel intet annet enn at de mulige reflektanter fremdeles trodde på synkende priser. Kjøpmann Heier omgikkes nok også med en plan å kjøpe det hele under ett for utparsellering til venner_og_kjente,_mest_blant_statsfunksjonærer. I påsken, som det år kom mars, var de fleste liebhabere ute på åsen for befaring, men fremdeles lå mesteparten av terrenget snedekket. Imidlertid kom vårvarmen det år nokså brått, så en 3 uker efter påske kom befaring i stand og grensepeler blev satt. Siden blev det møter slag i slag med selgeren, premierløitnant Hammerstad, på vegne av sin mor, enkefru Nelly Hammerstad. Møtene holdtes i Oslo, blandt annet i Underoffisersorganisasjonens hus i Wilsesgate. Der skulde også det avsluttende møte med vedtagelse av kjøpekontrakt m. m. holdes, men den kvelden, som var en lørdag, var det intet værelse å opdrive, hvorfor møtet blev henlagt til Martins Café i Grensen. Det velkjente sted var i de dager stamkafé for byggmestre og spekulanter, så vi kom i godt selskap. De 11 liebhabere var alle møtt op og vedtagelsen av kjøpekontrakten tok ikke lang tid. Det var lørdag den 7. mai_1910._ -_De_11_var_følgende: Lensmann Broddvall Hospitalsforstander O. J. Damm Kjøpmann Joh. Heier 17

19 Departementssekretær Harald Henningsen Skreddermester Haugen Overbetjent P. H. Løfsgaard Kontorbetjent Mathiesen Fanejunker B. H. Sveen Kaptein Søgaard Redaktør Gerh. Thronsen Kontorforstander S. Thrønder. På et av de første møter efter overtagelsen av de kjøpte parseller valgtes en «velferdskomite», bestående av Damm, Heier, Henningsen og Sveen - og de fikk nok_å_gjøre. Det første og viktigste spørsmål var veier. Til de utstukne tomter førte det ingen veier. Bruksrett til vei for begge gårdsnummere var en eneste, nemlig den som gikk over planovergangen, hvor Myrabroen ligger idag. Denne vei var også den eneste som i sin tid førte fra Søndre Malurtåsen til jernbanen via Stabekk stoppe-sted. Hverken Nyveien eller Nordraaksvei eksisterte den gang, så kjøretiden blev lang via Lysaker skole. Riktignok eksisterte en årsbetalende vei som en tidligere eier av Nordre Malurtåsen fikk lov å anlegge over husmannsplassene forbi Aspelund, mot en årlig avgift_av_40_øre. Det var mange år efter at dr. Marstrander erhvervet eiendommen Kjøia, som gikk helt ned til jernbanelinjen og derved skapte sig en bekvemmere og kortere adkomst både til Lysaker stasjon og hovedstaden (når befordringen var hest og vogn) - og da blev Marstranderveien anlagt. Den tidligere nevnte vei med planovergang ved Myra stoppested var nærmest en kleiv å kalle; broen av 1926 har jo eliminert stigningen betraktelig, så nederste del i dag ikke er til å kjenne igjen. I 1937 kom 18

20 så den store utvidelse av_den_lange bakke fra broen og Platåveien_frem_til_Åsveien, hvor Liaveien begynner. Men_herom_siden. Vi hadde riktignok allerede fra første stund opdaget at en stasjon eller i nødsfall et stoppested ved den nevnte planovergang vilde ha vært det mest effektive for Malurtåsen. Og så tidlig som på eftersommeren 1911 hadde en av tomtekjøperne (Broddvall) tatt initiativet til en felleshenvendelse til Norges Statsbaner, idet han gikk fra hus til hus på begge sider av jernbanelinjen og samlet underskrifter for et stoppested, men til ingen hjelp. Siden tok Heier fatt, uten at det syntes å hjelpe; dog hadde vi den glede dengang at Michelet som stortingsmann tok op saken under behandlingen av jernbanebudgettet og talte varmt om berettigelsen av denne sak - med like liten virkning. Også under Finn Th. Skulleruds formannstid blev_der_arbeidet_energisk_for_saken. Vi forstod derfor allerede i 1910, da tilførselsvei til Malurtåsen skulde planlegges, at vi måtte ta sikte på å anlegge en vei som førte mest mulig direkte mot Lysaker stasjon. Og da falt tanken selvsagt i første rekke på å tilhekte en eventuell vei fra Marstranderveien der hvor den_begynner_opstigningen_til_hovedbølet_på_søndre_ Malurtåsen. Dr. Marstrander hadde lovet fri grunn hvis denne trasé blev valgt og ytterligere å delta med et anleggsbidrag på kr. 400 i betraktning av at veien den hele strekning kom til å gå over hans eiendom med lettsolgte_parseller. Men terrenget var så bratt at ingeniør Heli, som stakk ut veien, hadde sin store møie med å få det til slik at stigningen ikke blev for sterk. Dette løste han dog til slutt ved å lage en stor krøll på den, ca. 200 m oppe i bakken - den sving som idag går under navn av cirkussvingen_- _like_ved_øverste_stentrapp. 19

21 Utstikningen videre opover skapte ingen nevneverdige vanskeligheter. Beregninger av fyllmassen så ut til å bli tilfredsstillende og stigningen skulde bli 1 på 9 m. Så måtte et møte til. Det var vel det møte som holdtes på skredderverkstedet til Haugen oppe i 5. etasje i Akersgaten 16, Oslo. Her var stemningen både for og imot den påtenkte vei over Søndre Malurtåsen. Der hevet sig flere røster for å søke grunneieren til husmannsplassenes vei forbi Aspelund. Kunde en få lov til å forbedre denne vei, mente man å få en slakere stigning_opover_nordre_åsen. Resultatet var at en komite skulde søke eieren, statsminister Carl Løvenskiold, på Vekkerø. Flesteparten på møtet hin søndag mente at det lite nyttet å spørre ham, da det alltid het at Løvenskiold bare kjøpte og intet solgte. Stor blev derfor overraskelsen da godseieren tvert imot var meget imøtekommende og endog uttalte, at han syntes synd på oss som skulde legge vei som den påtenkte over Søndre Åsen. Men da hans forlangende noen dager senere forelå skriftlig, fant de fleste at denne ikke blev billigere enn den annen. Resultatet på neste møte blev at det første projekt blev vedtatt. Så kom spørsmålet om hvordan veianlegget skulde finansieres. Flere forslag fremkom uten at noe vant større tilslutning. Men da kom vår kloke og sindige Heier oss til hjelp. Han mente at kanskje hans bankforbindelse i Oslo kunde gi oss de nødvendige lånepenger, - og det gikk i orden. Ved Heiers hjelp fikk vi et lån i Kristiania Folkebank på kr Dette var visstnok_våren_1911. Og så begynte det å bli liv i åsen. Der gikk dynamittsalver tidlig og sent, det besørget Afseth, som hadde påtatt sig akkorden. Veien var på 570 meter à kr pr. 20

22 Heiers hus «Kveldsro» (bygget i 1911). løpende meter og var kalkulert til ca kroner. Men da de 3000 var opbrukt, stod der enda noen meter igjen øverst og nederst av anlegget - en slags «lås» om man vil. Og den nøkkel som låste op var: mere penger! - og Afseth fikk de forlangte 500 kroner. Atter hjalp Heier oss ut av nøden, lånet blev forhøiet_til_3500_kroner. Det var også på annen vis blitt liv på Malurtåsen denne sommer. Det hamret og hakket, og når trær skulde felles, bruktes ekkopatroner for å ruske op i skallfjellet der hagene tenktes å bli. Det var nemlig allerede to tomteeiere som var gått i gang med husbyggingen. Heier, som alt på høsten 1910 tok ut hustomt, og Thronsen, som fulgte efter i februar Åsveien var jo ikke blitt til enda, da disse to optimister tok fatt med sine respektive bygg. Marstranderkleiva og «gutua» forbi Dybwads hus er det vel få av medlemmene som husker, eller kanskje aldri har sett. Det var på en generalforsamling for ikke så mange år siden,_da_nettop_denne_«veiantydning» endelig skulle omskapes til en brukbar vei, 21

23 at en liten opposisjon forsikret at her op disse bakkene hadde aldri noe ordentlig hestelass gått. Å jo, her gikk det denne vinter og vår i teleløsningen 1911 lass på lass av_trematerialer,_mursten,_sement_og_sand_o.s.v. For å komme videre frem over åsryggen og innover skogen blev der høsten 1910 lagt en nødtørftig vei frem til Heiers byggetomt, så de 2 byggere kom frem. Og det gikk da, for husene blev ferdig til rett tid; Heier flyttet inn på «egen tuft» omkring flyttetid 1911 og Thronsen midtsommerdag. Mange vil idag spørre: Men gikk det an å leve der oppe i villmarka. Tenk uten vei, lys og vannledning! Jo, tenk det gikk - og det gikk fint. Vei op til åstoppen var jo et tidsspørsmål på en 8 à 10 måneder. Og hvad lys, eller rettere sagt elektrisk strøm, angikk, så var ingen av de «2 pionerer» bortskjemte. De forlot Christiania i parafinens «oplysningsalder». Godt brønnvann var det jo i nabolaget. Heier hadde forresten funnet vannåre, så pumpeledning stod ferdig samtidig med at bygget blev overtatt. Men Thronsen måtte bære vann, inntil han en dag plutselig fikk en lys idé. Ved et tilfelle var han kommet over en ordentlig brannslange, som blev tredd inn i rennetuten og derefter ført inn i kjelleren, hvor der fikst og ferdig stod store jerntanker. Så når det velsignede regnet kom, tok det ikke lang tid å opmagasinere 3000 liter rent, friskt vann, for der lå glasert_sten_på_taket. Om høsten kunde det føles noe avstengt, især om en var så uheldig å være bortbuden, inn til Christiania - og kanskje i øsepøse regnvær. Da var det fornuftig å velge veien_over_aspelund_forbi_bakerovnen. Ja den bakerovnen gjemmer på mange minner fra de første mørkeår. For her satte vi fra oss løkta og piggstokken, når det var iset og glatt. Det blev til slutt 22

24 Thronsens hus «Maihaugen» (bygget i 1911). den rareste garderobe under den gamle bakerovn, og når våren kom, tittet det frem utrangerte kalosjer, brodder og en broket samling av løkter. Slikt er almindelige foreteelser når en nybebyggelse skal skapes. Vintertiden var bedre, for da var alt renere - og lysskjæret fra byens tusener elektriske lys hjalp godt. Midt i dalføret gikk en fasttråkket, iset sti, holdt åpen vinteren lang av lille Frida fra Solbakken, som dagstøtt hentet melken fra Aspelundplassen. Et vittig hode døpte denne «ferdselsåre» for «Melkeveien». Melkeveien forsvant når våren kom og kom atter tilsyne med vinterværet - for til slutt helt å forsvinne i sivilisasjonens morgengry. Og den første vår på egen tue var forgjettende. Fritt og ugenert - ingen naboer å ta hensyn til, ingen gjerder. Så begynte fuglesangen fra solen rant - og uglenes kjærlighetsskrik lød når mørket kom. Endelig kom også den første våronn - det blev nærmest potetsetting for å 23

25 rense jorden. Alt gikk så lett og sorgløst, man var ung dengang - derfor kunde en rote i hagen til 12 om natten, når_juni_kom. Men vi hadde en velferdskomite som arbeidet, og hver gang den var ferdig, blev møtet satt i et eller annet skogholt, i regnvær på en veranda. Og gikk man trett og mødig hjem efter dagens strev, satt en energisk mann på en stubbe der hvor den første trapp idag går op på Åsveien. Det var kassereren for månedsavdragene til Åsenvei-lånet, og mannen het Harald Henningsen. Dessverre solgte han og forlot oss nokså snart. B. Sveen blev den som overtok innkasseringen. Om denne foregikk pr. 14. dag eller pr. måned, tør ikke idag sies for sikkert, men beløpene innløp uklanderlig. Og det var ikke småbeløp, disse innbetalingene. Et par parselleiere hadde således kjøpt sine 20 mål, to andre 7, en tredje 2 parseller på godt og vel 3 mål hver o.s.v. Bare 2 parseller var på ca. 2 mål, ellers var de fleste på 3 til 6 mål. Imidlertid var det 13 parseller. De 11 kjøpere måtte således in solidum overta de tilovers-blevne 2 parseller. Disse blev imidlertid nokså fort avhendet, idet Thronsen solgte den ene (br.nr. 7) den 18. mai 1911 og Damm den annen_(br.nr._6)_noen_uker_efter. Prisene pr. mål var utregnet efter dyrknings-kvaliteten - enten det var oparbeidet jord eller skogtomt og god eller mindre god hvad beliggenhet angikk. Alt dette kom selvsagt i betraktning ved utregningen. Laveste pris pr. mål var kr. 100, høieste omkring kr Dette var jo billige byggetomter, men efter hvert kom jo utlegg til veier, vannledninger, og sist, men ikke minst, stolpekurser m. v. til det elektriske veilys - men derom_senere. 24

26 Den siste vei som blev anlagt under velferdskomiteens funksjonstid, var første del av Hammerstadveien fra Åsveien og bort til der hvor skibakken senere kom. Det var Th. Andresen, Brække, Agathon, Thronsen og Sveen som bekostet denne forholdsvis korte vei. Men fortsettelsen (den lengste vinkelen) bekostet Henningsen, på hvis eiendom veien sluttet. Det var svært lite plass for en vei her oppe på den smale åsrygg, hvor terrenget bar stupbratt nedover mot nord. Både Andresen og Henningsen kjøpte derfor grunn av Løvenskiold for på den måten å slippe å få veilinjen kloss op til husveggen, så_for_disse_2_parselleiere_blev_veianlegget_nokså kostbart. I 1912 og utover i 1913 hadde følgende parselleiere forlengst flyttet inn i eget hus: Thv. Andresen, Andreas Brække, Harald Henningsen og G. A. Leffmann, samt de før nevnte Heier og Thronsen. Med disse 6 ferdige eiendommer var Nordre Malurtåsen blitt et lite samfund, men ikke større enn at man på sporsneen om morgenen med litt øvelse kunde finne ut hvem som hadde gått nedover_til_lysaker_stasjon. I 1912 solgtes den første parsell på Søndre Malurtåsen. Det var en ønskeplett i sørhellingen med deilig utsikt over Bunnefjorden og Oslofjorden i ett øiekast. Med skogstrær og hagejord. Her bygde marinekaptein Niels Marstrander (doktorens sønn) en rummelig villa med halv-valmet tak og med gode proporsjoner (i 1939 i bokhandler Dybwads eie). I 1913 bygde doktorens eldste sønn, tannlæge Carsten Marstrander, sin villa (i 1939 grosserer Pande Rolfsens). I disse år tok den gamle tanke om å få i stand et vel fastere former. Allerede så tidlig som i 1911 var dette spørsmål oppe, men, som rett var, mente man at terrenget først måtte få sine såre nødvendige hjelpemidler i stand, 25

27 med andre ord: veier og hus måtte bygges og der måtte sørges for at elektrisk kraft og trykkvann snarest blev_til_virkelighet. Slik var det dengang da store arealer utparsellertes i Bærum. Og meget blev syndet i ren ukyndighet med stygge tettbebyggelser og tilfeldig valgte veiplaner. Det hadde fra kommunalt hold helt fra århundreskiftet vært ønskelig å gripe kontrollerende inn for å få hensiktsmessig regulering, men først ved herredsstyrets vedtak av 12. mars og kgl. res. av 15. november 1912 blev bygningsloven gjort gjeldende, og dermed også reguleringstvang. Malurtåsen var således et av de siste strøk innen Bærum som ikke kom inn under det nye reguleringspåbud. Antagelig var intet tapt for det. Tvert imot, den regulering vi selv skapte, kunde vel neppe blitt anderledes under offentlig kontroll. At velferds-komiteen i disse årene hadde hendene fulle, er inn-lysende, så tanken på oprettelse av et vel fremdeles måtte_utstå. Før vi går videre i utviklingens gang, skal vi forsøke å_gi_en_liten_historikk_av SØNDRE_MALURTÅSEN Den er fra langt ned i 1700-tallet opført under navnet Malurtstuen, senere for Malurtåsen. Man må derfor anta at den i lange tider i 1700-årene må ha vært enegård, og det er naturlig å tro at gårdsdriften har vært liten, kanskje en liten plass, siden den har vært kalt for «stue». Og da er det også naturlig å tro at de ryddet nedover sørhellingene for å avle korn og stråfor. Siden er vel rotvekster kommet til efter som disse kom til Norge. Således poteten, som innførtes til landet i siste halvdel av 1700-årene. Og dengang var vel hele Nordre Malurtåsen_gårdens_skog. 26

MALURTAASEN VEL GJENNEM 25 ÅR

MALURTAASEN VEL GJENNEM 25 ÅR MALURTAASEN VEL GJENNEM 25 ÅR UTARBEIDET TIL VELLETS 25-ÅRS JUBILEUM 1. FEBRUAR 1939 AV GERH. THRONSEN KIRSTES BOKTRYKKERI OSLO 1939 På styremøte i vellet 28. april 1937 blev det vedtatt nærmere bestemmelser

Detaljer

MALURTAASEN VEL 1914-1964

MALURTAASEN VEL 1914-1964 MALURTAASEN VEL 1914-1964 AV ROLF KLUGE ASKER OG BÆRUMS BUDSTIKKES TRYKKERI SANDVIKA 1964 Forord Malurtaasen Vel markerer sitt jubileum ved å utgi en beretning om virksomheten gjennem 50 år. Oppgaven

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

6. mai fra kl. 17:00

6. mai fra kl. 17:00 Informasjonsskriv nr. 2/2008: Rusken, referat fra årsmøtet 2008 Ta ansvar for nærmiljøet og bli med på årets Rusken-aksjon 6. mai fra kl. 17:00 Samtlige beboere inkludert leietakere bes om å gjøre en innsats!

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel VEDTEKTER for Øvre Gleinåsen Vel Stiftet 22. juni 1976 Endringer: 3 endret etter vedtak generalforsamling 28.02.1978 9 endret etter vedtak generalforsamling 31.03.1981 9, 3.avsnitt endret etter vedtak

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NORSK Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESNINGSAKTIVITET Se på bildene nedenfor. Hva ser du? Skriv minst fire stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Historien om Grensegrenden.

Historien om Grensegrenden. Historien om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Redigert og utvidet av Kjell Lervik, Sandviksguttenes forening 2013.

Detaljer

Vedtekter for Høgfjellia Vel

Vedtekter for Høgfjellia Vel Vedtekter for Høgfjellia Vel 1 Formål Foreningen, som har navnet Høgfjellia Vel, har pliktig medlemskap for eiendommer innen Høgfjellia hytteområde. Formålet er å ivareta medlemmenes felles interesser

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Sykkeltelling på Lysaker

Sykkeltelling på Lysaker Sykkeltelling på Lysaker 10 6 7 9 3 4 8 5 2 1 Oversiktskart over tellepunktene på Lysaker Utført av sommervikar Lars-Erik Smith 1 punkt Foregikk i det gule krysset på det utdelte kartet. Det er et 3-armet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

VANNRESSURSER I VESTMARKA

VANNRESSURSER I VESTMARKA VANNRESSURSER I VESTMARKA ULVSVANN VANNVERK fra Byminner nr 19 MED GAMLE KART GJENNOM SKIENS HISTORIE Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen 1984 Å skaffe byen, og senere de tettbygde strøk omkring,

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

Gjorde skulevegen til jungelgym

Gjorde skulevegen til jungelgym Gjorde skulevegen til jungelgym Å planlegge for BARN I BEVEGELSE, 20.11.2014 Egil Bru Overaa Agenda Hva motiverer barn til å gå og ta veivalg? Prosjekt Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole et vellykket

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL FOR FORENINGEN REN MARINA

STIFTELSESPROTOKOLL FOR FORENINGEN REN MARINA STIFTELSESPROTOKOLL FOR FORENINGEN REN MARINA År 2010, den 17. desember ble det avholdt stiftelsesmøte med påfølgende konstituerende generalforsamling i Foreningen Ren Marina. Til stede som stiftere var:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer