Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering

Transkript

1 Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering Videreutdanningen er søkt akkreditert som poenggivende høgskolestudie med 30 studiepoeng (ECTS). Denne akkrediteringen gis av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Videreutdanningen er godkjent som kompetansegivende kurs av: Norsk Sykepleierforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Psykologforening Den Norske Legeforening Godkjent av styret for Rehabiliteringssenteret AiR as

2 Innhold 1 Bakgrunn Rammebetingelser Verdier og kunnskaper i feltet Mål for studiet Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Målgruppe og opptakskrav Organisering og gjennomføring Omfang og gjennomføring Studiets innhold og oppbygging Studie og arbeidsformer Kunnskaps-og læringssyn Undervisnings- og veiledningsmetoder Mappearbeid E-læring Selvstudier og kollokviegrupper Undervisningspersonale og veiledere Vurderingsformer Arbeidskrav og eksamen Arbeidskrav etter hver samling Gjennomføring av en veiledning Eksamen Pensumlitteratur Referanseliste brukt i dette dokumentet... 18

3 1 Bakgrunn 1.1 Rammebetingelser Sammensatte helseplager er et økende problem i befolkningen i Norge. Sykdomspanoramaet i vår tid er i endring. Flere lever med langvarige tilstander som muskel- og skjelettlidelser, psykiske plager og såkalte livsstils - eller kultursykdommer, som er hyppige årsak til sykefravær og uførepensjon. Det er en tverrpolitisk vilje til å satse sterkere på rehabilitering. Fra Rehabiliteringsmeldingen (St.meld. nr ) via melding om Ny Arbeids- og velferdsforvaltning (St. meld ) til Forskrift om arbeidsrettet rehabilitering (2008) og ny Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ), har regjeringer og Storting erklært en offensiv satsing på rask og god tilbakeføring av personer som har falt utenfor arbeidslivet. Samhandlingsreformen understreker i tillegg nødvendigheten av samhandling på tvers av fag og etatsgrenser. I dette dokumentet blir begrepet arbeidsretta rehabilitering brukt likelydende med rehabilitering med arbeid som mål og inkluderer virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten. Basert på St.meld. 21 ( ) har Fagrådet i arbeidsretta rehabilitering (2006) etablert følgende definisjon av arbeidsretta rehabilitering (ARR): Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet, som også brukes i denne planen. Arbeidsretta rehabilitering forutsetter planer på både individ- og systemnivå. De utfordringer som arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) står overfor vil kreve oppbygging av ny kompetanse både på kort og lang sikt. St.meld. 9 ( ) vektlegger kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike deler av forvaltningen, slik at en god individuell oppfølging av den enkelte sikres. Dette stiller krav til en samordning fra alle instanser på tvers av tradisjonelle etatsgrenser, samt gode samarbeidsformer mellom forskningsenheter, høyere utdanning og praksisfeltet. 3

4 I de nevnte offentlige dokumentene understrekes økt behov for tilgang på rehabiliteringsfaglig kompetanse. Mange av brukerne trenger tiltak og tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV), helseinstitusjoner, utdanningssektoren og fra ulike kommunale tjenesteytere. Stortingsmelding 9 ( ), samt Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ), vektlegger betydningen av at høgskolesystemet skal være en særlig sentral bidragsyter i arbeidet med å øke den formelle kompetansen innen dette feltet. I St meld 13 ( ) Utdanning for velferd presiseres dette ytterligere. Her framheves kunnskap om velferdstjenestene, arbeidsliv og inkludering, brukerorientering og mestringsperspektiv i tjenesteutøvelsen, oppøving av veiledningskompetanse og utvikling av kommunikasjons - og samarbeidskompetanse på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer. På bakgrunn av dette har Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering utviklet et studietilbud i arbeidsretta rehabilitering. 1.2 Verdier og kunnskaper i feltet Tilbakeføring til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne har vært i fokus i klinisk praksis og forskning i flere år. Likevel finnes det bare begrenset dokumentasjon og forståelse for hva som kan predikere og fasilitere et godt resultat (Pransky et al 2005). Forskning har tradisjonelt vurdert tilbakeføring i arbeid som en hendelse, og forsøkt å skille mellom de som kommer tilbake i jobb og de som ikke gjør det. Tilbakeføring til arbeid er i realiteten en dynamisk prosess med flere faser, handlinger, ulike resultat og aktører. Suksess avhenger mye av om de involverte får til en god balanse mellom arbeidstakerens kapasitet og arbeidets krav (Young etal 2005a). Sullivan et al (2005) peker på betydningen av å integrere både individrettede og omgivelsesrettede tiltak for å fremme tilbakeføringen til arbeid. Pransky et al (2005) hevder at de største barrierene, men også de beste mulighetene for å bidra til at sykmeldte kommer tilbake i jobb, finnes på den enkeltes arbeidsplass. De viktigste aktørene innen arbeidsretta rehabilitering er den ansatte/brukeren selv, arbeidsgiver, helsepersonell, forvaltning/myndigheter (NAV), arbeidsmarkedsbedrifter og kommunene. Alle aktørene har noe å vinne på en god tilbakeføring til arbeid. Økt kommunikasjon og forståelse av hverandres interesser og mål kan bidra til økt tilknytning og måloppnåelse (Young 2005b). 4

5 I synet på arbeidsretta rehabilitering er det et paradigmeskifte med fokusendring fra diagnose til funksjonsevne. Det er behov for økt kompetanse i å møte brukere, systemorganisering og arbeidskrav i en ny tid. Den pedagogiske utfordringen ligger i å flytte oppmerksomheten fra behandlerens rolle som friskgjører, til brukerens selvforståelse og egeninnsats og til styrking av dialogen mellom for eksempel arbeidstaker og arbeidsgiver. Rehabiliteringsprosessen handler mye om samspillet mellom helsevesen og brukere, og viktigheten av å utløse handlinger som styrker menneskers krefter og motvirker forhold som kan føre til passivitet og uheldig avhengighet. Å yte tjenester som bidrar til god arbeidsrettet rehabilitering fordrer at: prosessen tar utgangspunkt i den enkeltes/arbeidstakerens egne mål og behov flere yrkesgrupper deltar og samarbeider både innenfor og på tvers av institusjoner, etater og sektorer mennesket sees som en hel person i sammenheng med sitt hverdagsliv og arbeidsliv fokuset rettes mot individets og omgivelsenes muligheter og ikke begrensninger rehabiliteringsprosessen skal styrke brukeren (empowerment livsstyrke) og motivere omgivelsene til å tilrettelegge for brukerens rehabiliteringsprosess. prosessen skal ha klare mål om deltakelse i arbeidslivet 2 Mål for studiet Studiet skal bidra til økt forståelse for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering, og utvikling av handlings- og veiledningskompetanse for fagpersoner på ulike nivå innen arbeidsretta rehabilitering. Studenten skal få økt kompetanse og evne til samhandling med bruker/pasient, NAV, arbeidsplass, tverrfaglige team og andre relevante aktører som deltar i prosessen mot tilbakeføring til arbeid. Studiet skal bidra til økt kjennskap til og bruk av metoder som kartlegger brukers/pasientens funksjonsevne/arbeidsevne og som bidrar til økt bevisstgjøring av ressurser og muligheter. Studentene skal lære å bistå personer til selv å finne ut av/oppdage hva som kan bidra til bedre mestring og økt arbeidsevne. 5

6 Etter gjennomført videreutdanning skal studenten ha kompetanse til å ivareta det terapeutiske potensialet som ligger i å aktivisere brukerens/pasientens erfaring og kompetanse, for å styrke egen mestring. For å få til dette er økt oppmerksomhet på sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferdsmønstre, en sentral forutsening. Studiet vektlegger derfor oppmerksomt nærvær (mindfullness) som både en grunnleggende forståelse og en arbeidsmetode (Kabat-Zinn 2012). Studiet skal bidra til at studenten ser brukerens funksjonsevne i sammenheng med hans/hennes opplevelse, erfaringer, dagligliv og arbeidssituasjon. Personens erkjennelse kan aldri forstås kontekstløst; løsrevet fra sosiale, kulturelle og historiske sammenhenger. Studiet har også som målsetting å styrke ferdigheter i tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling. 2.1 Læringsutbytte Studiet vil bidra til økt forståelse for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering og utvikling av handlings-og veiledningskompetanse innen dette feltet. Studenten skal få økt teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og kompetanse til samhandling med bruker/pasient, NAV, arbeidsplass, tverrfaglig team og andre relevante aktører som deltar i prosessen mot tilbakeføring til arbeid. Studiet skal også bidra til økt bruk av metoder som kartlegger brukerens/pasientens funksjons-og arbeidsevne og som bidrar til økt bevisstgjøring av ressurser og muligheter Kunnskap Etter endt utdannelse skal studenten ha bred kunnskap om sentrale prinsipper, teorier, modeller og begreper innen arbeidsretta rehabilitering: det salutogene perspektivet på helse som komplementært til (det patologiske) sykdomsperspektivet. empowerment som begrep og som teorimodell inkludert en forståelse av helse som påvirket av både politiske føringer og helsepedagogisk tilrettelegging 6

7 ICF (International Classification of Function), WHOs begrepsmodell for helse og funksjon, som rammeverk for å utføre funksjons-/arbeidsevnevurdering som del av rehabiliteringsarbeidet forhold som bidrar til god arbeidshelse, inkludert forskning om nærværsfaktorer, aktuell arbeidsmiljølovgivning og IA (inkluderende arbeidsliv) årsaker til sykefravær, hva som kan bidra til rehabiliteringsprosessen, tilbakeføring til arbeid og nyere forskning om dette årsaksforhold ved plager/sykdom som kan føre til langvarig sykefravær, f.eks. langvarig og sammensatt smertetilstander, lettere psykiske lidelser og nyere forskning om dette helsepedagogiske prinsipper veiledning og terapeutiske tilnærminger basert på mindfulness/oppmerksomt nærvær oppmerksomt nærvær (mindfulness) og dets effekter på helse og nyere forskning om dette gruppedynamiske prosesser tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling utviklingen av velferdsstaten samfunnsforhold som kan ha betydning for arbeidshelse og nyere forskning om dette de ulike aktørenes ansvar og rollefordeling herunder hvordan brukeren kan nyttiggjøre seg NAVs tiltak og støtteapparat hvordan å innhente og bruke forskningsbasert kunnskap for å belyse relevante problemstillinger innenfor fagområdet Ferdigheter Etter endt utdannelse skal studenten: benytte veiledningsmetoder som fremmer bevisstgjøring av den enkeltes verdier, ressurser og potensialer og bidrar til å konkretisere og klargjøre den sykmeldtes mål vise en grunnleggende veilederholdning basert på oppmerksomt nærvær vise forståelse for betydningen av brukerens arbeidsmiljø og evne til samhandling med dette 7

8 anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings - og utviklingsarbeid innen arbeidsrettet rehabilitering og treffe begrunnede valg for sin praksisutøvelse reflektere over egen faglig utøvelse i tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling Generell kompetanse Etter endt utdannelse skal studenten: ha økt kompetanse i å tilrettelegge for prosesser som kan bidra til tilbakeføring til arbeid, herunder kompetanse i å trekke inn aktuelle omgivelsesfaktorer ha faglig bevissthet i forhold til rollene som sakkyndig, behandler og veileder og reflektere over makt og avmakt sett fra både brukers ståsted og utøvelse av egen fagrolle ha faglig bevissthet og personlig trygghet i egen rolle som veileder ha kompetanse til å være en likeverdig deltaker i tverrfaglig team kunne bidra til å koordinere tjenester for å sikre et integrert tilbud på tvers av etater og nivåer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis ha økt kompetanse i mestringsfremmende og nærværsbasert kommunikasjon ha økt forståelse for og handlingskompetanse i å bruke seg selv som instrument i møte med bruker/pasient kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser som kan være relevante for egen arbeidsplass 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet i arbeidsrettet rehabilitering retter seg mot alt helse-, sosial og pedagogisk fagpersonell innenfor kommunal, fylkeskommunal, statlige eller privat virksomhet som yter helse- og velferdstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, på individ eller gruppenivå. Opptakskrav er minimum treårig høyskoleutdanning innen pedagogikk, idrett, helse og sosialfag tilsvarende bachelornivå. For søkere med eldre høyskoleutdanning tilsvarende færre studiepoeng og søkere uten høyskoleutdanning, vil relevant realkompetanse bli vurdert. 8

9 Søkere som har gjennomført og bestått tverrfaglig videreutdanning i Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon (30stp/ECTS) kan få denne godkjent som modul 2. Søkere som arbeider innen fagfeltet arbeidsretta rehabilitering vil bli prioritert ved opptak til studiet. 3 Organisering og gjennomføring AiR-skolen ved Rehabiliteringssenteret AiR er ansvarlig for innhold og gjennomføring av denne videreutdanningen. 3.1 Omfang og gjennomføring Studieløpet er fordelt over to semestre, høst og vår med til sammen 5 studiesamlinger à 4 dager. Hver dag av samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, øvelser, diskusjon og arbeid i grupper. Deltakelse på samlingene er obligatorisk. I tillegg kommer arbeid i kollokviegrupper og selvstudier mellom samlingene. Se nærmere om læringsformer, pkt 4. Studentene blir delt inn i mindre grupper som forutsetter å ha kontakt for oppgaveløsing og faglig samarbeid gjennom hele studiet. Det er ikke satt noe begrensning på timetall for dette arbeidet. Mellom studiesamlingene vil kontakt og kommunikasjon mellom veiledere/forelesere og studentene i hovedsak være nettbasert. Det vil bli gitt en innføring i bruken av e- læringssystem. Se nærmere om dette under pkt Studiets innhold og oppbygging Studiet bygger på WHOs forståelse av helsefremming som en prosess som setter mennesker i stand til å øke kontrollen over og forbedre sin egen helse (WHO 1986). Helse blir sett som en ressurs, som gjør det mulig å oppnå trivsel og velvære i dagliglivet. Derfor må helsebegrepet sees som et kontinuum, der det grunnleggende spørsmålet er hvordan å skape bevegelse mot den salutogene polen- altså hva som fremmer det friske (Antonovsky 1991). 9

10 Som helsevesenet ellers har også rehabiliteringsfeltet tradisjonelt bygget på et sykdomssyn mer enn på et helsesyn. Et slikt sykdomsforebyggende (patogent) perspektiv har fokus på å hindre eller redusere en uønsket utvikling og fagpersoner blir sett på som eksperter. I et helsefremmende (salutogent) perspektiv er derimot fokuset å styrke mestringsevne og livskvalitet. Medvirkning og dialog er sentrale virkemidler og fagpersonene har tilretteleggende roller. Tilnærmingen er tverrfaglig og sektorovergripende. Dette innbærer også å ta hensyn til de sosiale og økonomiske determinantene som påvirker helseatferd. Det er en anerkjennelse av at helse skapes i de settinger der vi lever våre liv, det vil si både det fysiske og sosiale miljø inkludert de sosiale og kulturelle normene som påvirker vår atferd. Kardinalprisnippet i det helsefremmende perspektivet er empowerment; det som fører til at noen får økt kontroll over forhold som direkte eller indirekte påvirker deres helse. Det motsatte av empowerment er maktesløshet og den enkleste form for makt er å ta valg, innbefattet å gjøre det sunne valget til det enkle valget (Askheim 2007, Stang, 2003, Tones & Green 2004). Utdanningen er primært rettet mot målgruppen som mange av studentene møter på sin arbeidsplass: brukere og pasienter med sammensatte langvarige problemstillinger hvor smerte uten objektive funn og lettere psykiske plager er sentrale symptomer for de fleste. For å lære å møte denne målgruppen og de andre aktørene i feltet på en mer mestringsfremmende måte, har studiet en klar prosesstråd gjennom samlingene. Studentene trener på både å erfare ulike øvelser og mestringsfremmende kommunikasjonsmetoder og de veileder hverandre. Studiet vektlegger systemfaktorer som bidrar til tilbakeføring til arbeid. De største barrierene, men også de beste mulighetene for å hjelpe sykmeldte tilbake til arbeid, finnes på den enkeltes arbeidsplass. Innsats rettet mot arbeidsmiljøfaktorer kan føre til økt opplevd arbeidsevne blant de ansatte. Studiet innholder 3 temaenheter, der tema 1 og tema 3 samlet utgjør en modul. Tema 2 utgjør alene en modul. 10

11 3.2.1 Arbeidsretta rehabilitering i et helsefremmende perspektiv Denne enheten skal gi basiskunnskap om studiets teoriforankring i et helsefremmende perspektiv, og danner et felles tverrfaglig fundament for studiet som helhet. Studentenes ulike profesjons- og yrkesbakgrunner er en ressurs ved at ulike særfaglige ståsteder bidrar til å utfordre og nyansere teorigrunnlaget gjennom felles refleksjoner. Temaenheten vil også ha fokus på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, individuell tilrettelegging og samhandling med den sykmeldtes arbeidsplass. Refleksjoner over egen rolle som veileder, sakkyndig og behandler vektlegges. Kunnskapen skal til enhver tid være fundert på teori og resultater fra oppdatert forskning. Innhold: Det salutogene perspektivet på helse: o Helse som ressurs o Opplevelse av sammenheng (SOC) på arbeidsplassen Helsefremming som den prosessen som setter folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre egen helse. Empowerment som begrep og teoretisk rammeverk o Makt i et helsepedagogisk perspektiv o Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Rehabilitering som prosess o ICF (International Classification of function) WHOs begrepsmodell for helse og funksjon som rammeverk o Funksjons- og arbeidsevnevurderinger o Kvalitetsmål ARR (arbeidsretta rehabilitering) 11

12 Tverrfaglig samarbeid og tverrsektoriell samhandling o Samhandling med arbeidsplassen, NAV og tilgjengelige tiltakskjeder o Koordinatorrolle. Individuell plan o Tverrfaglig teamarbeid Modeller for samspill mellom individ og psykososiale og organisatoriske rammebetingelser innen arbeidsliv o Krav/ kontroll/støtte (Karasek/Theorell, 1990), Effort/reward (Siegrist, 1996) og andre relevante modeller o Arbeidstakers og arbeidsgivers roller og ansvar Mestringsfremmende kommunikasjon og veiledning basert på oppmerksomt nærvær I denne temaenheten blir studiets teorigrunnlag utdypet og spesifisert på individuelt og relasjonelt nivå. Studiets verdigrunnlag, som er forankret i humanistisk og eksistensiell filosofi og psykologi, blir integrert gjennom studentenes deltakelse i praktiske øvelser. Det sentrale temaet er å bli bedre kjent med seg selv som person og yrkesutøver gjennom økt bevisstgjøring ved å trene på kommunikasjons- og veiledningsmetoder i grupper med medstudenter. Studentene skal lære å bistå personer til selv å finne ut av/oppdage hva som kan bidra til bedre mestring og økt arbeidsevne. Temaenheten fokuserer på vesentlige kjennetegn ved å være en god veileder som å være bevisst tilstede, at den som veiledes selv sitter med svarene og med bevissthet på prosessene og det relasjonelle samspillet. Dagliglivets umiddelbare erfaringer (verden slik den oppfattes av den enkelte) er den primære kilde til forståelse for oss alle. Etter gjennomført videreutdanning er målet at studenten skal kunne skape et anerkjennende rom for møter med brukere/ pasienter. For å oppnå dette er økt oppmerksomhet på sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferdsmønstre, en sentral forutsening. Denne temaenheten vektlegger derfor oppmerksomt nærvær (mindfullness) som både en grunnleggende forståelse og en arbeidsmetode (Kabat-Zinn, 2004). 12

13 Innhold: Teoretisk forståelse for mindfulness/oppmerksomt nærvær som grunnlag for kognitive endringsprosesser og mestringsfremmende kommunikasjon. Helsepedagogiske teorier og prinsipper: Gestaltveiledning og konfluent pedagogikk Oppmerksomt nærvær og helse resultater fra forskning Trening i å bruke språket på en mestringsfremmende måte Metoder for å klargjøre og konkretisere verdier og mål individuelt og i gruppe Arbeidshelse i et samfunnsperspektiv I temaenhet 3 blir studiets teorigrunnlag belyst ut fra et samfunnsperspektiv. Enheten skal gi kunnskap om velferdsstatens muligheter, arbeidslivets krav og relevante lover og forskrifter i forhold til funksjons- og arbeidsevne. Slik grunnleggende systemforståelse er en forutsetning for at studenten får oversikt over de rammer som ligger til grunn for fagutøvelse innen arbeidsretta rehabilitering. Disse rammene kan være både mulighetsskapende og sette begrensninger som kan føre til yrkesetiske og faglige dilemmaer. En belysning av og refleksjon over slike dilemmaer vil derfor også stå sentralt i undervisningen. Innhold: Velferdsstaten o Den nordiske modellen o Struktur og samspill ved sykefraværsoppfølging. Arbeidshelse o Nærværsfaktorer og sykefraværsforskning. o Forskning om faktorer som påvirker tilbakegang til arbeid Helsedeterminanter o Sosial ulikhet og helse Arbeidsinkludering o Helsefremmende arbeidsdeltakelse o Arbeidsmiljø og HMS-arbeid o IA-avtalen o Faser i sykefraværsperioden og rehabiliteringsforløpet o Struktur og samspill ved sykefraværsoppfølging 13

14 Metoder som tilrettelegger for nytenking og innovasjonsprosesser 4 Studie og arbeidsformer 4.1 Kunnskaps-og læringssyn Undervisning innebærer å tilrettelegge for studentens læring (Strømsø et al., 2006). Mange har en forestilling om hvordan de selv tenker og lærer best en type hverdagspedagogikk som oftest inneholder både egen erfaring og vitenskapelige forklaringer. For å ivaretar krav fra Kvalitetsreformen (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2001) om at høyere utdanning skal ha en stor grad av studentaktive læringsmetoder, ønsker utdanningen å ivareta tre viktige aspekt ved læring og undervisning som kommer frem gjennom nyere forskning de senere årene: Studentsentrering innebærer at en benytter læringsprosesser som allerede er i gang (Wittek, 2006). Kunnskapssentrering handler om koplingen mellom egne erfaringer fra praksisfeltet og vitenskapelig begreper som springer ut fra et fagfelt eller en profesjon (Wittek, 2006). Det siste aspektet om tilbakemelding og kunnskap om egen læring innebærer at både studenter og lærere/veiledere aktiverer egen bakgrunnsforståelse og begrunner egne valg, ved å sette ord på oppsummeringer og refleksjoner underveis, skriftlig og muntlig. Studiet bygger i tillegg på konfluent pedagogiske prinsipper og metoder som en innfallsvinkel til erkjennelse, selvinnsikt og forståelse. Konfluent pedagogikk er en pedagogisk retning som har sitt utspring i gestalt teori og gestalt terapeutiske prinsipper (Grendstad 1986). Prosessaspektet i læring er sentralt i konfluent pedagogikk; likeså det at både intellektuelle, emosjonelle og kroppslige aspekter alltid er til stede i læringsprosesser. 4.2 Undervisnings- og veiledningsmetoder I tråd med kunnskaps- og læringssynet vil undervisningen i samlingene legge vekt på samspill, dialog og egenerfaring. Den enkeltes individuelle prosess knyttet til det å erfare metoder hun/han senere skal bruke i forhold til andre, og prosessen mellom deltakerne, er en sentral del av læringen. 14

15 Studiet krever personlig engasjement og villighet til egenutvikling som fagperson. Bevisstgjøring i forhold til egne verdier og etiske refleksjoner knyttet til rollen som fagperson/veileder blir derfor sentralt gjennom hele studiet. Studiet bygger på WHOs forståelse av helsefremming som prosesser som setter mennesker i stand til å få økt kontroll over og forbedre egen helse. Veiledningsmetodikken har sin forankring i humanistisk og eksistensiell filosofi og psykologi, og bygger på gestalt, kognitiv teori og konfluent pedagogikk. Den har fokus på å bidra til økt bevisstgjøring av sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppens reaksjoner og livssituasjon og handler om å legge til rette for at den andre skal frigjøre og anvende hele sitt potensial, og at han/hun når sine mål. Metoden er eklektisk, med spesielt henblikk på å fremme oppdagelser, endring og mestring hos brukeren. Det legges vekt på personvern for deltakere og studiets forelesere. Alle deltakere har derfor taushetsplikt. 4.3 Mappearbeid Det vil være skriftlige oppgaver mellom hver samling relatert til egen praksis. Oppgavene kan være av ulike sjangre som caseoppgaver, drøftingsoppgaver, kommunikasjonsøvelser, refleksjonsnotater m.v. Arbeidet kan foregå i gruppe eller individuelt. Produktet etter disse oppgavene skal samles i en personlig samlemappe. Denne samlingen med faglige arbeider utgjør studentens skriftlige portefølje gjennom studiet. Studentene vil få kommentarer veiledende tilbakemelding på arbeidene. Bidragene må leveres innen oppsatt frist for å få den veiledende tilbakemeldingen. I tillegg til at mappe er en undervisningsform, er det også en vurderingsform. Se videre i pkt 5 om vurderingsformer. 4.4 E-læring E-læringssystemet itslearning gir tilgang til timeplaner, forelesningsnotater, linker til aktuelle nettsteder, og så videre. Det opprettes egen side for faget ARR, hvor fag-/modulansvarlig gir nødvendige beskjeder blant annet om endringer (underveis i studiet). Det kan også sendes meldinger til lærere, veiledere og andre studenter. Studiet forutsetter mulighet til å ta i bruk dette systemet for å gi beskjeder, veiledning og tilbakemelding på oppgaver. Studentene vil få en innføring i bruk av itslearning. 15

16 4.5 Selvstudier og kollokviegrupper Det forventes at det blir avsatt tid til selvstudium og til kollokviegrupper mellom hver samling. Det forventes også at studentene bruker tid på å trene på veiledningsmetoder på medstudenter, og etter hvert på brukere i egen arbeidssituasjon. I arbeidslivet er det et økende krav om å tilegne seg ny kunnskap. For å kunne imøtekomme dette kravet er det nødvendig å skaffe og sette seg inn i aktuell litteratur. Studentene vil få tilbud om bibliotektjenester gjennom avtale med Telemark fylkesbibliotek. Studentene bør lære seg bruken av Bibsys og det vil ved studiestart bli gitt en innføring i bruk av bibliotektjenestene Undervisningspersonale og veiledere Gjennomføring av undervisning og veiledning ivaretas av faglig ansvarlig, samt andre ansatte ved Rehabiliteringssenteret AiR. Ved behov benyttes eksterne forelesere. Disse vil i hovedsak ha kompetanse på master- eller høyere grads nivå. De samme kravene stilles også til eksterne sensorer. 5 Vurderingsformer 5.1 Arbeidskrav og eksamen I tillegg til at mappe er en undervisningsform (se 4.3) er det også en vurderingsform. Arbeidskravene må være godkjent før avsluttende eksamen Arbeidskrav etter hver samling Studenten skal vise teoretisk forståelse for fagemnet arbeidsretta rehabilitering/ rehabilitering med utdanning og arbeid som mål, mestringsfremmende kommunikasjon, hva fremmer tilbakeføring til arbeid og relevante lover og forskrift og hvordan dette kan anvendes i egen praksis og på egen arbeidsplass. Arbeidskravene vil ta utgangspunkt i erfaringer fra egen praksis. Kriterier for vurdering: Besvarelsen skal gjøre rede for/belyse kunnskap om arbeidsrettet rehabilitering og vise hvordan denne kunnskapen kan brukes i møte med pasienter/brukere Studenten skal bruke pensumlitteratur og oppdatert forskning for å belyse emnet Besvarelsen skrives i henhold til AiR skolens retningslinjer for skriftlige arbeider. 16

17 Godkjenning/tilbakemelding: Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent av en av faglærerne. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes vil studenten få veiledning fra en av faglærerne og arbeidskravet kan bearbeides innen avtalt tid Gjennomføring av en veiledning For å få godkjent temaenhet 2 (3.2.2) skal studenten gjennomføre en individuell samtale i løpet av siste studiesamling. Kriterier for vurdering er at studenten anvender: ulike nærværsøvelser ressurs og mestringsfremmende kommunikasjon hvor tilbakeføring til arbeid er sentralt kunnskap om premisser for arbeidsrettet rehabilitering Godkjenning/ tilbakemelding: En av faglærerne observerer samtalen og gir umiddelbar tilbakemelding om godkjent/ikke godkjent. Hvis arbeidet ikke godkjennes gjør studenten avtaler med medstudenter og faglærer om tidspunkt for en ny individuell samtale en gang til før eksamen Eksamen Eksamen vil bli arrangert under forutsetning av akkreditering fra NOKUT Mappeeksamen Mappe er valgt som eksamensform. Det endelige resultatet av mappearbeidene utgjør eksamen, som blir vurdert til bestått/ikke-bestått. Denne summative vurderingen vurdering av læring, er en vurdering av om studentene har lært det som forventes og at de har de nødvendige kvalifikasjoner( Taasen et al 2004). Det blir gitt veiledende tilbakemelding på alle mappebidragene underveis. Alle obligatoriske arbeider blir samtidig vurdert til bestått/ikke-bestått og utgjør studentens skriftlige mappe. 17

18 Muntlig eksamen Det vil i tillegg bli arrangert en muntlig, praktisk prøve siste semester, med en intern og en ekstern sensor tilstede. Studenten gjennomfører denne som en 45 minutters samtale sammen med en medstudent. De to studentene trekker etter tur et spørsmål fra pensumlitteraturen utarbeidet av faglærerne. Studenten redegjør for spørsmålets meningsinnhold og forfatterens synspunkter og anvender stoffet i refleksjon og diskusjon med eksaminator, sensor og medstudent. Godkjenning/Tilbakemelding: Faglærer samarbeider med ekstern sensor i henhold til Retningslinjer for individuell muntlig eksamen ved Air - skolen. Tilbakemelding blir meddelt av sensor umiddelbart etter avsluttet eksaminasjon. Eksamen vurderes til bestått/ikke-bestått. Eksamensvitnemål utstedes når alle obligatoriske arbeider og avsluttende eksamen er bestått. Studiet forutsetter minimum 80 % nærvær for rett til å fremstille seg til eksamen. Eventuelle dispensasjoner vurderes av de fagansvarlige. 6 Pensumlitteratur Det foreligger en liste med kjernelitteratur som utgjør pensum på ca 2000 sider. Litteraturlisten vil kunne endres og utvides noe underveis. Enkelte artikler og henvisninger til nettsteder vil også komme til. Pensumlisten revideres hvert år. 7 Referanseliste brukt i dette dokumentet Antonovsky, A. (1991). Hälsans mysterium. Stockholm, Natur och Kultur Arbeidsdepartementet (2008) Forskrift om arbeidsrettede tiltak Askheim, O.P. (2007). Empowerment ulike tilnærminger. I Empowerment i teori og praksis. O.P. Askheim og B.Starrin. Oslo, Gyldendal Akademisk: Fagrådet for AiR-Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Kvalitetsmål for forløp innenfor arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. 18

19 Grendstad NM. (1986) Å lære er å oppdage. Oslo. Didakta Norsk Forlag Haldorsen, E. M., Grasdal, A. L., Skouen, J. S., Risa, A. E., Kronholm, K., & Ursin, H. (2002)Is there a right treatment for a particular patient group? Comparison of ordinary treatment, light multidisciplinary treatment, and extensive multidisciplinary treatment for long-term sick-listed employees with musculoskeletal pain. Pain, vol. 95, no. 1-2, pp Haugli, L. og Steen, E. (2001) Kroniske muskel/skjelettsmerter og selvforståelse. Utvikling og evaluering av en læringsmodell som vektlegger kroppen som meningsbærer. Universitetet i Oslo. Helse og omsorgsdepertementet: Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ) Kabat-Zinn, J.(2004) Full Catastrophe Living. How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation. London, Piatkus. Kabat-Zinn, J. (2012) Lev med livets katastrofer. Viborg. Dansk psykologisk forlag as Karasek, R. & Theorell, T. (1990). Healthy work stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York: Basic Books. Linton, S. J. & Andersson, T. (2000) Can chronic disability be prevented? A randomized trial of a cognitive-behavior intervention and two forms of information for patients with spinal pain. Spine, vol. 25, no. 21, pp Martinsen, E. W. (2004) Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse. Fagbokforlaget, Bergen. Pransky, G., Gatchel, R., Linton, S. J., & Loisel, P. (2005) Improving return to work research. J.Occup.Rehabil., vol. 15, no. 4, pp Siegrist, J. (1996). Adverse health effects of high-effort/low-reward conditions. Journal of Occupational Health Psychology, 1,

20 Stang, I. (2003). Bemyndigelse : en innføring i begrepet og "empowermenttenkningens" relevans for ansatte i velferdsstaten. I Helsefremmende arbeid i en brytningstid : Fra monolog til dialog? H. A. Hauge and M. B. Mittelmark. Bergen, Fagbokforlaget: Stortingsmelding 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapelig rehabiliteringspolitikk, Oslo, Sosial- og helsedepartementet. Stortingsmelding 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Oslo, Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid, Helse-og omsorgsdepertementet Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo, Kunnskapsdepertementet St.prop. 1 ( ) kap 9, Helse- og omsorgsdepartementet Strømsø, H. I., P. Lauvås, K. H. Lycke (2006) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo, Cappelen akademiske Forlag. Tones, K. and J. Green (2004). Health promotion :Planning and Strategies. London, Sage Publications. Taasen, I., A. Havenes og P. Lauvås (2004) Mappevurdering av og for læring, med eksempler fra helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal Akademiske Forlag. WHO (1986). "Ottawa charter for health promotion." Wittek, L. (2006) Om undervisning og læring. I: Strømsø, H. I., K. H. Lycke og P Lauvås (red.) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s ), Oslo, Cappelen Akademiske Forlag Young, A. E., Roessler, R. T., Wasiak, R., McPherson, K. M., van Poppel, M. N., Anema, J. R. (2005) A developmental conceptualization of return to work. J Occup Rehabil. Dec. 15(4), pp (a) 20

21 Young, A. E., Wasiak, R., Roessler, R. T., McPherson, K. M., Anema, J. R., van Poppel, M. N. (2005) Return-to-work outcomes following work disability: stakeholder motivations, interests and concerns. J Occup Rehabil. Dec.15(4), pp Review. (b) 21