Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering"

Transkript

1 Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering Videreutdanningen er søkt akkreditert som poenggivende høgskolestudie med 30 studiepoeng (ECTS). Denne akkrediteringen gis av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Videreutdanningen er godkjent som kompetansegivende kurs av: Norsk Sykepleierforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Psykologforening Den Norske Legeforening Godkjent av styret for Rehabiliteringssenteret AiR as

2 Innhold 1 Bakgrunn Rammebetingelser Verdier og kunnskaper i feltet Mål for studiet Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Målgruppe og opptakskrav Organisering og gjennomføring Omfang og gjennomføring Studiets innhold og oppbygging Studie og arbeidsformer Kunnskaps-og læringssyn Undervisnings- og veiledningsmetoder Mappearbeid E-læring Selvstudier og kollokviegrupper Undervisningspersonale og veiledere Vurderingsformer Arbeidskrav og eksamen Arbeidskrav etter hver samling Gjennomføring av en veiledning Eksamen Pensumlitteratur Referanseliste brukt i dette dokumentet... 18

3 1 Bakgrunn 1.1 Rammebetingelser Sammensatte helseplager er et økende problem i befolkningen i Norge. Sykdomspanoramaet i vår tid er i endring. Flere lever med langvarige tilstander som muskel- og skjelettlidelser, psykiske plager og såkalte livsstils - eller kultursykdommer, som er hyppige årsak til sykefravær og uførepensjon. Det er en tverrpolitisk vilje til å satse sterkere på rehabilitering. Fra Rehabiliteringsmeldingen (St.meld. nr ) via melding om Ny Arbeids- og velferdsforvaltning (St. meld ) til Forskrift om arbeidsrettet rehabilitering (2008) og ny Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ), har regjeringer og Storting erklært en offensiv satsing på rask og god tilbakeføring av personer som har falt utenfor arbeidslivet. Samhandlingsreformen understreker i tillegg nødvendigheten av samhandling på tvers av fag og etatsgrenser. I dette dokumentet blir begrepet arbeidsretta rehabilitering brukt likelydende med rehabilitering med arbeid som mål og inkluderer virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten. Basert på St.meld. 21 ( ) har Fagrådet i arbeidsretta rehabilitering (2006) etablert følgende definisjon av arbeidsretta rehabilitering (ARR): Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet, som også brukes i denne planen. Arbeidsretta rehabilitering forutsetter planer på både individ- og systemnivå. De utfordringer som arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) står overfor vil kreve oppbygging av ny kompetanse både på kort og lang sikt. St.meld. 9 ( ) vektlegger kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike deler av forvaltningen, slik at en god individuell oppfølging av den enkelte sikres. Dette stiller krav til en samordning fra alle instanser på tvers av tradisjonelle etatsgrenser, samt gode samarbeidsformer mellom forskningsenheter, høyere utdanning og praksisfeltet. 3

4 I de nevnte offentlige dokumentene understrekes økt behov for tilgang på rehabiliteringsfaglig kompetanse. Mange av brukerne trenger tiltak og tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV), helseinstitusjoner, utdanningssektoren og fra ulike kommunale tjenesteytere. Stortingsmelding 9 ( ), samt Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ), vektlegger betydningen av at høgskolesystemet skal være en særlig sentral bidragsyter i arbeidet med å øke den formelle kompetansen innen dette feltet. I St meld 13 ( ) Utdanning for velferd presiseres dette ytterligere. Her framheves kunnskap om velferdstjenestene, arbeidsliv og inkludering, brukerorientering og mestringsperspektiv i tjenesteutøvelsen, oppøving av veiledningskompetanse og utvikling av kommunikasjons - og samarbeidskompetanse på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer. På bakgrunn av dette har Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering utviklet et studietilbud i arbeidsretta rehabilitering. 1.2 Verdier og kunnskaper i feltet Tilbakeføring til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne har vært i fokus i klinisk praksis og forskning i flere år. Likevel finnes det bare begrenset dokumentasjon og forståelse for hva som kan predikere og fasilitere et godt resultat (Pransky et al 2005). Forskning har tradisjonelt vurdert tilbakeføring i arbeid som en hendelse, og forsøkt å skille mellom de som kommer tilbake i jobb og de som ikke gjør det. Tilbakeføring til arbeid er i realiteten en dynamisk prosess med flere faser, handlinger, ulike resultat og aktører. Suksess avhenger mye av om de involverte får til en god balanse mellom arbeidstakerens kapasitet og arbeidets krav (Young etal 2005a). Sullivan et al (2005) peker på betydningen av å integrere både individrettede og omgivelsesrettede tiltak for å fremme tilbakeføringen til arbeid. Pransky et al (2005) hevder at de største barrierene, men også de beste mulighetene for å bidra til at sykmeldte kommer tilbake i jobb, finnes på den enkeltes arbeidsplass. De viktigste aktørene innen arbeidsretta rehabilitering er den ansatte/brukeren selv, arbeidsgiver, helsepersonell, forvaltning/myndigheter (NAV), arbeidsmarkedsbedrifter og kommunene. Alle aktørene har noe å vinne på en god tilbakeføring til arbeid. Økt kommunikasjon og forståelse av hverandres interesser og mål kan bidra til økt tilknytning og måloppnåelse (Young 2005b). 4

5 I synet på arbeidsretta rehabilitering er det et paradigmeskifte med fokusendring fra diagnose til funksjonsevne. Det er behov for økt kompetanse i å møte brukere, systemorganisering og arbeidskrav i en ny tid. Den pedagogiske utfordringen ligger i å flytte oppmerksomheten fra behandlerens rolle som friskgjører, til brukerens selvforståelse og egeninnsats og til styrking av dialogen mellom for eksempel arbeidstaker og arbeidsgiver. Rehabiliteringsprosessen handler mye om samspillet mellom helsevesen og brukere, og viktigheten av å utløse handlinger som styrker menneskers krefter og motvirker forhold som kan føre til passivitet og uheldig avhengighet. Å yte tjenester som bidrar til god arbeidsrettet rehabilitering fordrer at: prosessen tar utgangspunkt i den enkeltes/arbeidstakerens egne mål og behov flere yrkesgrupper deltar og samarbeider både innenfor og på tvers av institusjoner, etater og sektorer mennesket sees som en hel person i sammenheng med sitt hverdagsliv og arbeidsliv fokuset rettes mot individets og omgivelsenes muligheter og ikke begrensninger rehabiliteringsprosessen skal styrke brukeren (empowerment livsstyrke) og motivere omgivelsene til å tilrettelegge for brukerens rehabiliteringsprosess. prosessen skal ha klare mål om deltakelse i arbeidslivet 2 Mål for studiet Studiet skal bidra til økt forståelse for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering, og utvikling av handlings- og veiledningskompetanse for fagpersoner på ulike nivå innen arbeidsretta rehabilitering. Studenten skal få økt kompetanse og evne til samhandling med bruker/pasient, NAV, arbeidsplass, tverrfaglige team og andre relevante aktører som deltar i prosessen mot tilbakeføring til arbeid. Studiet skal bidra til økt kjennskap til og bruk av metoder som kartlegger brukers/pasientens funksjonsevne/arbeidsevne og som bidrar til økt bevisstgjøring av ressurser og muligheter. Studentene skal lære å bistå personer til selv å finne ut av/oppdage hva som kan bidra til bedre mestring og økt arbeidsevne. 5

6 Etter gjennomført videreutdanning skal studenten ha kompetanse til å ivareta det terapeutiske potensialet som ligger i å aktivisere brukerens/pasientens erfaring og kompetanse, for å styrke egen mestring. For å få til dette er økt oppmerksomhet på sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferdsmønstre, en sentral forutsening. Studiet vektlegger derfor oppmerksomt nærvær (mindfullness) som både en grunnleggende forståelse og en arbeidsmetode (Kabat-Zinn 2012). Studiet skal bidra til at studenten ser brukerens funksjonsevne i sammenheng med hans/hennes opplevelse, erfaringer, dagligliv og arbeidssituasjon. Personens erkjennelse kan aldri forstås kontekstløst; løsrevet fra sosiale, kulturelle og historiske sammenhenger. Studiet har også som målsetting å styrke ferdigheter i tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling. 2.1 Læringsutbytte Studiet vil bidra til økt forståelse for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering og utvikling av handlings-og veiledningskompetanse innen dette feltet. Studenten skal få økt teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og kompetanse til samhandling med bruker/pasient, NAV, arbeidsplass, tverrfaglig team og andre relevante aktører som deltar i prosessen mot tilbakeføring til arbeid. Studiet skal også bidra til økt bruk av metoder som kartlegger brukerens/pasientens funksjons-og arbeidsevne og som bidrar til økt bevisstgjøring av ressurser og muligheter Kunnskap Etter endt utdannelse skal studenten ha bred kunnskap om sentrale prinsipper, teorier, modeller og begreper innen arbeidsretta rehabilitering: det salutogene perspektivet på helse som komplementært til (det patologiske) sykdomsperspektivet. empowerment som begrep og som teorimodell inkludert en forståelse av helse som påvirket av både politiske føringer og helsepedagogisk tilrettelegging 6

7 ICF (International Classification of Function), WHOs begrepsmodell for helse og funksjon, som rammeverk for å utføre funksjons-/arbeidsevnevurdering som del av rehabiliteringsarbeidet forhold som bidrar til god arbeidshelse, inkludert forskning om nærværsfaktorer, aktuell arbeidsmiljølovgivning og IA (inkluderende arbeidsliv) årsaker til sykefravær, hva som kan bidra til rehabiliteringsprosessen, tilbakeføring til arbeid og nyere forskning om dette årsaksforhold ved plager/sykdom som kan føre til langvarig sykefravær, f.eks. langvarig og sammensatt smertetilstander, lettere psykiske lidelser og nyere forskning om dette helsepedagogiske prinsipper veiledning og terapeutiske tilnærminger basert på mindfulness/oppmerksomt nærvær oppmerksomt nærvær (mindfulness) og dets effekter på helse og nyere forskning om dette gruppedynamiske prosesser tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling utviklingen av velferdsstaten samfunnsforhold som kan ha betydning for arbeidshelse og nyere forskning om dette de ulike aktørenes ansvar og rollefordeling herunder hvordan brukeren kan nyttiggjøre seg NAVs tiltak og støtteapparat hvordan å innhente og bruke forskningsbasert kunnskap for å belyse relevante problemstillinger innenfor fagområdet Ferdigheter Etter endt utdannelse skal studenten: benytte veiledningsmetoder som fremmer bevisstgjøring av den enkeltes verdier, ressurser og potensialer og bidrar til å konkretisere og klargjøre den sykmeldtes mål vise en grunnleggende veilederholdning basert på oppmerksomt nærvær vise forståelse for betydningen av brukerens arbeidsmiljø og evne til samhandling med dette 7

8 anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings - og utviklingsarbeid innen arbeidsrettet rehabilitering og treffe begrunnede valg for sin praksisutøvelse reflektere over egen faglig utøvelse i tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling Generell kompetanse Etter endt utdannelse skal studenten: ha økt kompetanse i å tilrettelegge for prosesser som kan bidra til tilbakeføring til arbeid, herunder kompetanse i å trekke inn aktuelle omgivelsesfaktorer ha faglig bevissthet i forhold til rollene som sakkyndig, behandler og veileder og reflektere over makt og avmakt sett fra både brukers ståsted og utøvelse av egen fagrolle ha faglig bevissthet og personlig trygghet i egen rolle som veileder ha kompetanse til å være en likeverdig deltaker i tverrfaglig team kunne bidra til å koordinere tjenester for å sikre et integrert tilbud på tvers av etater og nivåer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis ha økt kompetanse i mestringsfremmende og nærværsbasert kommunikasjon ha økt forståelse for og handlingskompetanse i å bruke seg selv som instrument i møte med bruker/pasient kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser som kan være relevante for egen arbeidsplass 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet i arbeidsrettet rehabilitering retter seg mot alt helse-, sosial og pedagogisk fagpersonell innenfor kommunal, fylkeskommunal, statlige eller privat virksomhet som yter helse- og velferdstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, på individ eller gruppenivå. Opptakskrav er minimum treårig høyskoleutdanning innen pedagogikk, idrett, helse og sosialfag tilsvarende bachelornivå. For søkere med eldre høyskoleutdanning tilsvarende færre studiepoeng og søkere uten høyskoleutdanning, vil relevant realkompetanse bli vurdert. 8

9 Søkere som har gjennomført og bestått tverrfaglig videreutdanning i Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon (30stp/ECTS) kan få denne godkjent som modul 2. Søkere som arbeider innen fagfeltet arbeidsretta rehabilitering vil bli prioritert ved opptak til studiet. 3 Organisering og gjennomføring AiR-skolen ved Rehabiliteringssenteret AiR er ansvarlig for innhold og gjennomføring av denne videreutdanningen. 3.1 Omfang og gjennomføring Studieløpet er fordelt over to semestre, høst og vår med til sammen 5 studiesamlinger à 4 dager. Hver dag av samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, øvelser, diskusjon og arbeid i grupper. Deltakelse på samlingene er obligatorisk. I tillegg kommer arbeid i kollokviegrupper og selvstudier mellom samlingene. Se nærmere om læringsformer, pkt 4. Studentene blir delt inn i mindre grupper som forutsetter å ha kontakt for oppgaveløsing og faglig samarbeid gjennom hele studiet. Det er ikke satt noe begrensning på timetall for dette arbeidet. Mellom studiesamlingene vil kontakt og kommunikasjon mellom veiledere/forelesere og studentene i hovedsak være nettbasert. Det vil bli gitt en innføring i bruken av e- læringssystem. Se nærmere om dette under pkt Studiets innhold og oppbygging Studiet bygger på WHOs forståelse av helsefremming som en prosess som setter mennesker i stand til å øke kontrollen over og forbedre sin egen helse (WHO 1986). Helse blir sett som en ressurs, som gjør det mulig å oppnå trivsel og velvære i dagliglivet. Derfor må helsebegrepet sees som et kontinuum, der det grunnleggende spørsmålet er hvordan å skape bevegelse mot den salutogene polen- altså hva som fremmer det friske (Antonovsky 1991). 9

10 Som helsevesenet ellers har også rehabiliteringsfeltet tradisjonelt bygget på et sykdomssyn mer enn på et helsesyn. Et slikt sykdomsforebyggende (patogent) perspektiv har fokus på å hindre eller redusere en uønsket utvikling og fagpersoner blir sett på som eksperter. I et helsefremmende (salutogent) perspektiv er derimot fokuset å styrke mestringsevne og livskvalitet. Medvirkning og dialog er sentrale virkemidler og fagpersonene har tilretteleggende roller. Tilnærmingen er tverrfaglig og sektorovergripende. Dette innbærer også å ta hensyn til de sosiale og økonomiske determinantene som påvirker helseatferd. Det er en anerkjennelse av at helse skapes i de settinger der vi lever våre liv, det vil si både det fysiske og sosiale miljø inkludert de sosiale og kulturelle normene som påvirker vår atferd. Kardinalprisnippet i det helsefremmende perspektivet er empowerment; det som fører til at noen får økt kontroll over forhold som direkte eller indirekte påvirker deres helse. Det motsatte av empowerment er maktesløshet og den enkleste form for makt er å ta valg, innbefattet å gjøre det sunne valget til det enkle valget (Askheim 2007, Stang, 2003, Tones & Green 2004). Utdanningen er primært rettet mot målgruppen som mange av studentene møter på sin arbeidsplass: brukere og pasienter med sammensatte langvarige problemstillinger hvor smerte uten objektive funn og lettere psykiske plager er sentrale symptomer for de fleste. For å lære å møte denne målgruppen og de andre aktørene i feltet på en mer mestringsfremmende måte, har studiet en klar prosesstråd gjennom samlingene. Studentene trener på både å erfare ulike øvelser og mestringsfremmende kommunikasjonsmetoder og de veileder hverandre. Studiet vektlegger systemfaktorer som bidrar til tilbakeføring til arbeid. De største barrierene, men også de beste mulighetene for å hjelpe sykmeldte tilbake til arbeid, finnes på den enkeltes arbeidsplass. Innsats rettet mot arbeidsmiljøfaktorer kan føre til økt opplevd arbeidsevne blant de ansatte. Studiet innholder 3 temaenheter, der tema 1 og tema 3 samlet utgjør en modul. Tema 2 utgjør alene en modul. 10

11 3.2.1 Arbeidsretta rehabilitering i et helsefremmende perspektiv Denne enheten skal gi basiskunnskap om studiets teoriforankring i et helsefremmende perspektiv, og danner et felles tverrfaglig fundament for studiet som helhet. Studentenes ulike profesjons- og yrkesbakgrunner er en ressurs ved at ulike særfaglige ståsteder bidrar til å utfordre og nyansere teorigrunnlaget gjennom felles refleksjoner. Temaenheten vil også ha fokus på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, individuell tilrettelegging og samhandling med den sykmeldtes arbeidsplass. Refleksjoner over egen rolle som veileder, sakkyndig og behandler vektlegges. Kunnskapen skal til enhver tid være fundert på teori og resultater fra oppdatert forskning. Innhold: Det salutogene perspektivet på helse: o Helse som ressurs o Opplevelse av sammenheng (SOC) på arbeidsplassen Helsefremming som den prosessen som setter folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre egen helse. Empowerment som begrep og teoretisk rammeverk o Makt i et helsepedagogisk perspektiv o Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Rehabilitering som prosess o ICF (International Classification of function) WHOs begrepsmodell for helse og funksjon som rammeverk o Funksjons- og arbeidsevnevurderinger o Kvalitetsmål ARR (arbeidsretta rehabilitering) 11

12 Tverrfaglig samarbeid og tverrsektoriell samhandling o Samhandling med arbeidsplassen, NAV og tilgjengelige tiltakskjeder o Koordinatorrolle. Individuell plan o Tverrfaglig teamarbeid Modeller for samspill mellom individ og psykososiale og organisatoriske rammebetingelser innen arbeidsliv o Krav/ kontroll/støtte (Karasek/Theorell, 1990), Effort/reward (Siegrist, 1996) og andre relevante modeller o Arbeidstakers og arbeidsgivers roller og ansvar Mestringsfremmende kommunikasjon og veiledning basert på oppmerksomt nærvær I denne temaenheten blir studiets teorigrunnlag utdypet og spesifisert på individuelt og relasjonelt nivå. Studiets verdigrunnlag, som er forankret i humanistisk og eksistensiell filosofi og psykologi, blir integrert gjennom studentenes deltakelse i praktiske øvelser. Det sentrale temaet er å bli bedre kjent med seg selv som person og yrkesutøver gjennom økt bevisstgjøring ved å trene på kommunikasjons- og veiledningsmetoder i grupper med medstudenter. Studentene skal lære å bistå personer til selv å finne ut av/oppdage hva som kan bidra til bedre mestring og økt arbeidsevne. Temaenheten fokuserer på vesentlige kjennetegn ved å være en god veileder som å være bevisst tilstede, at den som veiledes selv sitter med svarene og med bevissthet på prosessene og det relasjonelle samspillet. Dagliglivets umiddelbare erfaringer (verden slik den oppfattes av den enkelte) er den primære kilde til forståelse for oss alle. Etter gjennomført videreutdanning er målet at studenten skal kunne skape et anerkjennende rom for møter med brukere/ pasienter. For å oppnå dette er økt oppmerksomhet på sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferdsmønstre, en sentral forutsening. Denne temaenheten vektlegger derfor oppmerksomt nærvær (mindfullness) som både en grunnleggende forståelse og en arbeidsmetode (Kabat-Zinn, 2004). 12

13 Innhold: Teoretisk forståelse for mindfulness/oppmerksomt nærvær som grunnlag for kognitive endringsprosesser og mestringsfremmende kommunikasjon. Helsepedagogiske teorier og prinsipper: Gestaltveiledning og konfluent pedagogikk Oppmerksomt nærvær og helse resultater fra forskning Trening i å bruke språket på en mestringsfremmende måte Metoder for å klargjøre og konkretisere verdier og mål individuelt og i gruppe Arbeidshelse i et samfunnsperspektiv I temaenhet 3 blir studiets teorigrunnlag belyst ut fra et samfunnsperspektiv. Enheten skal gi kunnskap om velferdsstatens muligheter, arbeidslivets krav og relevante lover og forskrifter i forhold til funksjons- og arbeidsevne. Slik grunnleggende systemforståelse er en forutsetning for at studenten får oversikt over de rammer som ligger til grunn for fagutøvelse innen arbeidsretta rehabilitering. Disse rammene kan være både mulighetsskapende og sette begrensninger som kan føre til yrkesetiske og faglige dilemmaer. En belysning av og refleksjon over slike dilemmaer vil derfor også stå sentralt i undervisningen. Innhold: Velferdsstaten o Den nordiske modellen o Struktur og samspill ved sykefraværsoppfølging. Arbeidshelse o Nærværsfaktorer og sykefraværsforskning. o Forskning om faktorer som påvirker tilbakegang til arbeid Helsedeterminanter o Sosial ulikhet og helse Arbeidsinkludering o Helsefremmende arbeidsdeltakelse o Arbeidsmiljø og HMS-arbeid o IA-avtalen o Faser i sykefraværsperioden og rehabiliteringsforløpet o Struktur og samspill ved sykefraværsoppfølging 13

14 Metoder som tilrettelegger for nytenking og innovasjonsprosesser 4 Studie og arbeidsformer 4.1 Kunnskaps-og læringssyn Undervisning innebærer å tilrettelegge for studentens læring (Strømsø et al., 2006). Mange har en forestilling om hvordan de selv tenker og lærer best en type hverdagspedagogikk som oftest inneholder både egen erfaring og vitenskapelige forklaringer. For å ivaretar krav fra Kvalitetsreformen (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2001) om at høyere utdanning skal ha en stor grad av studentaktive læringsmetoder, ønsker utdanningen å ivareta tre viktige aspekt ved læring og undervisning som kommer frem gjennom nyere forskning de senere årene: Studentsentrering innebærer at en benytter læringsprosesser som allerede er i gang (Wittek, 2006). Kunnskapssentrering handler om koplingen mellom egne erfaringer fra praksisfeltet og vitenskapelig begreper som springer ut fra et fagfelt eller en profesjon (Wittek, 2006). Det siste aspektet om tilbakemelding og kunnskap om egen læring innebærer at både studenter og lærere/veiledere aktiverer egen bakgrunnsforståelse og begrunner egne valg, ved å sette ord på oppsummeringer og refleksjoner underveis, skriftlig og muntlig. Studiet bygger i tillegg på konfluent pedagogiske prinsipper og metoder som en innfallsvinkel til erkjennelse, selvinnsikt og forståelse. Konfluent pedagogikk er en pedagogisk retning som har sitt utspring i gestalt teori og gestalt terapeutiske prinsipper (Grendstad 1986). Prosessaspektet i læring er sentralt i konfluent pedagogikk; likeså det at både intellektuelle, emosjonelle og kroppslige aspekter alltid er til stede i læringsprosesser. 4.2 Undervisnings- og veiledningsmetoder I tråd med kunnskaps- og læringssynet vil undervisningen i samlingene legge vekt på samspill, dialog og egenerfaring. Den enkeltes individuelle prosess knyttet til det å erfare metoder hun/han senere skal bruke i forhold til andre, og prosessen mellom deltakerne, er en sentral del av læringen. 14

15 Studiet krever personlig engasjement og villighet til egenutvikling som fagperson. Bevisstgjøring i forhold til egne verdier og etiske refleksjoner knyttet til rollen som fagperson/veileder blir derfor sentralt gjennom hele studiet. Studiet bygger på WHOs forståelse av helsefremming som prosesser som setter mennesker i stand til å få økt kontroll over og forbedre egen helse. Veiledningsmetodikken har sin forankring i humanistisk og eksistensiell filosofi og psykologi, og bygger på gestalt, kognitiv teori og konfluent pedagogikk. Den har fokus på å bidra til økt bevisstgjøring av sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppens reaksjoner og livssituasjon og handler om å legge til rette for at den andre skal frigjøre og anvende hele sitt potensial, og at han/hun når sine mål. Metoden er eklektisk, med spesielt henblikk på å fremme oppdagelser, endring og mestring hos brukeren. Det legges vekt på personvern for deltakere og studiets forelesere. Alle deltakere har derfor taushetsplikt. 4.3 Mappearbeid Det vil være skriftlige oppgaver mellom hver samling relatert til egen praksis. Oppgavene kan være av ulike sjangre som caseoppgaver, drøftingsoppgaver, kommunikasjonsøvelser, refleksjonsnotater m.v. Arbeidet kan foregå i gruppe eller individuelt. Produktet etter disse oppgavene skal samles i en personlig samlemappe. Denne samlingen med faglige arbeider utgjør studentens skriftlige portefølje gjennom studiet. Studentene vil få kommentarer veiledende tilbakemelding på arbeidene. Bidragene må leveres innen oppsatt frist for å få den veiledende tilbakemeldingen. I tillegg til at mappe er en undervisningsform, er det også en vurderingsform. Se videre i pkt 5 om vurderingsformer. 4.4 E-læring E-læringssystemet itslearning gir tilgang til timeplaner, forelesningsnotater, linker til aktuelle nettsteder, og så videre. Det opprettes egen side for faget ARR, hvor fag-/modulansvarlig gir nødvendige beskjeder blant annet om endringer (underveis i studiet). Det kan også sendes meldinger til lærere, veiledere og andre studenter. Studiet forutsetter mulighet til å ta i bruk dette systemet for å gi beskjeder, veiledning og tilbakemelding på oppgaver. Studentene vil få en innføring i bruk av itslearning. 15

16 4.5 Selvstudier og kollokviegrupper Det forventes at det blir avsatt tid til selvstudium og til kollokviegrupper mellom hver samling. Det forventes også at studentene bruker tid på å trene på veiledningsmetoder på medstudenter, og etter hvert på brukere i egen arbeidssituasjon. I arbeidslivet er det et økende krav om å tilegne seg ny kunnskap. For å kunne imøtekomme dette kravet er det nødvendig å skaffe og sette seg inn i aktuell litteratur. Studentene vil få tilbud om bibliotektjenester gjennom avtale med Telemark fylkesbibliotek. Studentene bør lære seg bruken av Bibsys og det vil ved studiestart bli gitt en innføring i bruk av bibliotektjenestene Undervisningspersonale og veiledere Gjennomføring av undervisning og veiledning ivaretas av faglig ansvarlig, samt andre ansatte ved Rehabiliteringssenteret AiR. Ved behov benyttes eksterne forelesere. Disse vil i hovedsak ha kompetanse på master- eller høyere grads nivå. De samme kravene stilles også til eksterne sensorer. 5 Vurderingsformer 5.1 Arbeidskrav og eksamen I tillegg til at mappe er en undervisningsform (se 4.3) er det også en vurderingsform. Arbeidskravene må være godkjent før avsluttende eksamen Arbeidskrav etter hver samling Studenten skal vise teoretisk forståelse for fagemnet arbeidsretta rehabilitering/ rehabilitering med utdanning og arbeid som mål, mestringsfremmende kommunikasjon, hva fremmer tilbakeføring til arbeid og relevante lover og forskrift og hvordan dette kan anvendes i egen praksis og på egen arbeidsplass. Arbeidskravene vil ta utgangspunkt i erfaringer fra egen praksis. Kriterier for vurdering: Besvarelsen skal gjøre rede for/belyse kunnskap om arbeidsrettet rehabilitering og vise hvordan denne kunnskapen kan brukes i møte med pasienter/brukere Studenten skal bruke pensumlitteratur og oppdatert forskning for å belyse emnet Besvarelsen skrives i henhold til AiR skolens retningslinjer for skriftlige arbeider. 16

17 Godkjenning/tilbakemelding: Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent av en av faglærerne. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes vil studenten få veiledning fra en av faglærerne og arbeidskravet kan bearbeides innen avtalt tid Gjennomføring av en veiledning For å få godkjent temaenhet 2 (3.2.2) skal studenten gjennomføre en individuell samtale i løpet av siste studiesamling. Kriterier for vurdering er at studenten anvender: ulike nærværsøvelser ressurs og mestringsfremmende kommunikasjon hvor tilbakeføring til arbeid er sentralt kunnskap om premisser for arbeidsrettet rehabilitering Godkjenning/ tilbakemelding: En av faglærerne observerer samtalen og gir umiddelbar tilbakemelding om godkjent/ikke godkjent. Hvis arbeidet ikke godkjennes gjør studenten avtaler med medstudenter og faglærer om tidspunkt for en ny individuell samtale en gang til før eksamen Eksamen Eksamen vil bli arrangert under forutsetning av akkreditering fra NOKUT Mappeeksamen Mappe er valgt som eksamensform. Det endelige resultatet av mappearbeidene utgjør eksamen, som blir vurdert til bestått/ikke-bestått. Denne summative vurderingen vurdering av læring, er en vurdering av om studentene har lært det som forventes og at de har de nødvendige kvalifikasjoner( Taasen et al 2004). Det blir gitt veiledende tilbakemelding på alle mappebidragene underveis. Alle obligatoriske arbeider blir samtidig vurdert til bestått/ikke-bestått og utgjør studentens skriftlige mappe. 17

18 Muntlig eksamen Det vil i tillegg bli arrangert en muntlig, praktisk prøve siste semester, med en intern og en ekstern sensor tilstede. Studenten gjennomfører denne som en 45 minutters samtale sammen med en medstudent. De to studentene trekker etter tur et spørsmål fra pensumlitteraturen utarbeidet av faglærerne. Studenten redegjør for spørsmålets meningsinnhold og forfatterens synspunkter og anvender stoffet i refleksjon og diskusjon med eksaminator, sensor og medstudent. Godkjenning/Tilbakemelding: Faglærer samarbeider med ekstern sensor i henhold til Retningslinjer for individuell muntlig eksamen ved Air - skolen. Tilbakemelding blir meddelt av sensor umiddelbart etter avsluttet eksaminasjon. Eksamen vurderes til bestått/ikke-bestått. Eksamensvitnemål utstedes når alle obligatoriske arbeider og avsluttende eksamen er bestått. Studiet forutsetter minimum 80 % nærvær for rett til å fremstille seg til eksamen. Eventuelle dispensasjoner vurderes av de fagansvarlige. 6 Pensumlitteratur Det foreligger en liste med kjernelitteratur som utgjør pensum på ca 2000 sider. Litteraturlisten vil kunne endres og utvides noe underveis. Enkelte artikler og henvisninger til nettsteder vil også komme til. Pensumlisten revideres hvert år. 7 Referanseliste brukt i dette dokumentet Antonovsky, A. (1991). Hälsans mysterium. Stockholm, Natur och Kultur Arbeidsdepartementet (2008) Forskrift om arbeidsrettede tiltak Askheim, O.P. (2007). Empowerment ulike tilnærminger. I Empowerment i teori og praksis. O.P. Askheim og B.Starrin. Oslo, Gyldendal Akademisk: Fagrådet for AiR-Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Kvalitetsmål for forløp innenfor arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. 18

19 Grendstad NM. (1986) Å lære er å oppdage. Oslo. Didakta Norsk Forlag Haldorsen, E. M., Grasdal, A. L., Skouen, J. S., Risa, A. E., Kronholm, K., & Ursin, H. (2002)Is there a right treatment for a particular patient group? Comparison of ordinary treatment, light multidisciplinary treatment, and extensive multidisciplinary treatment for long-term sick-listed employees with musculoskeletal pain. Pain, vol. 95, no. 1-2, pp Haugli, L. og Steen, E. (2001) Kroniske muskel/skjelettsmerter og selvforståelse. Utvikling og evaluering av en læringsmodell som vektlegger kroppen som meningsbærer. Universitetet i Oslo. Helse og omsorgsdepertementet: Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ) Kabat-Zinn, J.(2004) Full Catastrophe Living. How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation. London, Piatkus. Kabat-Zinn, J. (2012) Lev med livets katastrofer. Viborg. Dansk psykologisk forlag as Karasek, R. & Theorell, T. (1990). Healthy work stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York: Basic Books. Linton, S. J. & Andersson, T. (2000) Can chronic disability be prevented? A randomized trial of a cognitive-behavior intervention and two forms of information for patients with spinal pain. Spine, vol. 25, no. 21, pp Martinsen, E. W. (2004) Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse. Fagbokforlaget, Bergen. Pransky, G., Gatchel, R., Linton, S. J., & Loisel, P. (2005) Improving return to work research. J.Occup.Rehabil., vol. 15, no. 4, pp Siegrist, J. (1996). Adverse health effects of high-effort/low-reward conditions. Journal of Occupational Health Psychology, 1,

20 Stang, I. (2003). Bemyndigelse : en innføring i begrepet og "empowermenttenkningens" relevans for ansatte i velferdsstaten. I Helsefremmende arbeid i en brytningstid : Fra monolog til dialog? H. A. Hauge and M. B. Mittelmark. Bergen, Fagbokforlaget: Stortingsmelding 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapelig rehabiliteringspolitikk, Oslo, Sosial- og helsedepartementet. Stortingsmelding 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Oslo, Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid, Helse-og omsorgsdepertementet Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo, Kunnskapsdepertementet St.prop. 1 ( ) kap 9, Helse- og omsorgsdepartementet Strømsø, H. I., P. Lauvås, K. H. Lycke (2006) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo, Cappelen akademiske Forlag. Tones, K. and J. Green (2004). Health promotion :Planning and Strategies. London, Sage Publications. Taasen, I., A. Havenes og P. Lauvås (2004) Mappevurdering av og for læring, med eksempler fra helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal Akademiske Forlag. WHO (1986). "Ottawa charter for health promotion." Wittek, L. (2006) Om undervisning og læring. I: Strømsø, H. I., K. H. Lycke og P Lauvås (red.) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s ), Oslo, Cappelen Akademiske Forlag Young, A. E., Roessler, R. T., Wasiak, R., McPherson, K. M., van Poppel, M. N., Anema, J. R. (2005) A developmental conceptualization of return to work. J Occup Rehabil. Dec. 15(4), pp (a) 20

21 Young, A. E., Wasiak, R., Roessler, R. T., McPherson, K. M., Anema, J. R., van Poppel, M. N. (2005) Return-to-work outcomes following work disability: stakeholder motivations, interests and concerns. J Occup Rehabil. Dec.15(4), pp Review. (b) 21

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering

Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering Tverrfaglig videreutdanning i arbeidsretta rehabilitering 30 studiepoeng ved Rehabiliteringssenteret AiR AS August 2013 Institusjon: Rehabiliteringssenteret AiR AS Studietilbud: Tverrfaglig videreutdanning

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak Studieplan for Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent 16.01.2013 1 Overordnet beskrivelse

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng Studieplan for Motiverende Intervju 10 studiepoeng Studieplanen er godkjent 28.02.2013 Overordnet beskrivelse av studiet Navn på fag/studieplan Motiverende Intervju (MI) FS kode MOI Studiepoeng 10 Dato

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

PEDVERKET KOMPETANSE

PEDVERKET KOMPETANSE PEDVERKET KOMPETANSE 3.1.3.1 Fag- og studieplaner/oppstart 2010/Etter- og videreutdanninger VIDEREUTDANNING I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK PRAKSIS 30 studiepoeng Studiested: Voss Undervisningsspråk: norsk Innhold:

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan. Kognitiv Rådgivning. 30 studiepoeng

Studieplan. Kognitiv Rådgivning. 30 studiepoeng Studieplan Kognitiv Rådgivning 30 studiepoeng Videreutdanning Godkjent av dekan Heidi V. Haavardsen, Fagansvarlig: Kirsten Janne Røkke, Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for studiet... 3 1.2 Fokus

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Regodkjenning Ergoterapispesialist

Regodkjenning Ergoterapispesialist Regodkjenning Ergoterapispesialist 2014 Innhold Innledning... 3 Oversikt over Ergoterapeutene syv spesialistområder:... 3 Faglig forsvarlighet... 4 2. Kriterier for regodkjenning av ergoterapispesialist...

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan. Studieår 2015 2017. Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger. 30 studiepoeng kull 2016 vår

Studieplan. Studieår 2015 2017. Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger. 30 studiepoeng kull 2016 vår Studieplan Studieår 2015 2017 Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger 30 studiepoeng kull 2016 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer