Livsstyrketrening. gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og. mestringsfremmende kommunikasjon

Transkript

1 Studieplan for tverrfaglig videreutdanning i Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og mestringsfremmende kommunikasjon 30 studiepoeng Deltid over ett år Continuing education Vitality training through mindfulness and empowering communication 30 ECTS VID vitenskapelige høgskole 1

2 Innhold Innledning... 3 Mål for studiet... 4 Læringsutbytte... 4 Omfang og organisering... 4 Målgruppe... 5 Opptakskrav... 5 Innhold... 5 Undervisnings- og læringsformer... 7 Arbeidskrav... 7 Arbeidskrav etter hver samling... 7 Ledelse av gruppe... 8 Eksamen... 8 Pensum... 9 Litteraturliste... 9 Forum for livsstyrketrenere

3 Innledning Det tverrfaglige studiet Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon er et tilbud ved Institutt for sykepleie og helse ved VID vitenskapelige høgskole, studiested Diakonhjemmet i Oslo. Instituttet tilbyr bachelor og mastergradsstudier og etter- og videreutdanninger innenfor kirkens, helsesektorens og andre nærliggende sektorers fagområder. Instituttet har som hovedmål å skape faglig fornyelse og økt kompetanse som kan styrke engasjementet hos ulike grupper profesjonelle. Høgskolen vektlegger i sin utdanningsvirksomhet blant annet følgende tre dimensjoner: 1. Diakonal bevissthet 2. Faglig kompetanse 3. Brukerorientering Helseplager forbundet med kroniske sykdommer og sammensatte problemstillinger opptrer ofte i den voksne befolkning i Norge. Kroniske smerter i muskel/skjelettsystemet er for eksempel den hyppigste årsak til sykefravær og uførepensjon, og den vanligste arbeidsrelaterte plage ( statistikk uførepensjon). Studier har vist at mange med denne type plager føler seg dårligere etter møtet med helsevesenet og Nav. Helsepersonell sier at de ofte opplever seg maktesløse i møter med disse pasientene. I St. melding 16 Nasjonal helse og omsorgsplan ( ) understrekes behovet for økt kompetanse hos helse- og omsorgspersonell om endring av helseatferd som kan hjelpe brukere til å mestre sykdom og medvirke til at sykmeldte kommer tilbake i arbeid. Dette gjelder særlig grupper med sammensatte behov innen habilitering og rehabilitering, psykisk helse og rusfeltet. Det foreliggende studiet er spesielt rettet mot fagpersoner fra ulike profesjoner som ønsker spesialisering i forhold til å møte personer med langvarige sammensatte plager og bidra til økt mestring av hverdagen for disse. De tre ovennevnte dimensjonene kommer blant annet til uttrykk gjennom at studentene må kjenne på egen kropp og selv erfare effekter av ulike øvelser i oppmerksomt nærvær (mindfulness) og bevisstgjøring i forhold til ulike livstema for å kunne bruke dette autentisk i egen arbeidssituasjon. Det dreier seg både om en kompetanseheving og en holdningsendring overfor brukere/pasienter snarere enn isolerte teknikker. Bevisstgjøring av eget verdigrunnlag, utvikling og trening i å kommunisere mestringsfremmende er derfor sentralt. Likeledes er prosessarbeid og tilbakemeldinger en vesentlig del av læringen på hver samling. Faglig kompetanse søkes videre oppnådd gjennom forelesninger av lærere med solide teoretiske, erfaringsbaserte og pedagogiske kvalifikasjoner. Faglige refleksjoner i etterkant av studentens egne erfaringer gjennom deltakelse i oppgaver og øvelser er sentralt for læringsutbytte. Kontakt mellom faglærere og studenter er en vesentlig verdi gjennom studieåret. Lærere må selv praktisere oppmerksomt nærvær i egen hverdag. Samlet gir studiet en betydelig kompetanse i å veilede pasienter/brukere. 3

4 Mål for studiet Det overordnede formålet med videreutdanningen er at studenten lærer å: bruke ressurs- og mestringsfremmende kommunikasjon og veiledning både i forhold til enkeltpersoner og i gruppesammenheng bruke oppmerksomt nærvær (mindfulness) som metode i møte med brukere selv anvende oppmerksomt nærvær (mindfulness) egen hverdag Læringsutbytte Kunnskap: Etter endt utdanning skal studenten ha: oppdatert forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet oppmerksomt nærvær (mindfulness) og dets effekter på helse kunnskap om biomedisin og fenomenologi som ulike vitenskapsteoretiske forklaringsmodeller på menneskers symptomer og plager kunnskap om akutte og kroniske smerter og konsekvenser for rehabilitering kunnskap om kroppen i historisk og kulturelt perspektiv kunnskap om helsepedagogikk og helsepedagogiske prinsipper kunnskap om nærværsbaserte kommunikasjonsmetoder Ferdigheter: Etter endt utdanning skal studenten kunne: anvende kunnskapen og lede gruppeprogrammet Livsstyrketrening tilpasse gruppeprogrammet til organisatoriske rammer på egen arbeidsplass anvende og beherske oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon i møter med brukere/pasienter individuelt og i gruppe praktisere oppmerksomt nærvær i egen hverdag Generell kompetanse: Etter endt utdanning skal studenten: ha økt kompetanse til å styrke pasientens/brukerens bevisstgjøring av sammenhenger mellom tanker, følelser og kroppens reaksjoner og atferd ha økt kompetanse i mestringsfremmende og nærværsbasert kommunikasjon ha økt forståelse og handlingskompetanse i å bruke seg selv som instrument i møte med pasienter/brukere kunne formidle fagstoff om livsstyrketrening og oppmerksomt nærvær både til fagpersoner og andre aktuelle målgrupper ha forståelse og interesse for å holde seg faglig oppdatert innen feltet livsstyrketrening, oppmerksomt nærvær og helse ha økt kompetanse om prosesser som kan bidra til tilbakeføring til arbeid Omfang og organisering Studiet omhandler emnet Livsstyrketrening som utgjør til sammen 30 studiepoeng og gjennomføres i løpet av et studieår med seks samlinger á tre dager (tre i høst- og tre i 4

5 vårsemesteret). Hver samling består av prosess-orientert dag- og ettermiddagsundervisning onsdag, torsdag og fredag til sammen 150 timer. Den enkeltes individuelle prosess knyttes til det å erfare metoder hun/han senere skal bruke i forhold til andre. Prosessene mellom deltakerne er derfor en sentral del av læringen. Når noen ikke er til stede vil det påvirke hele gruppen. Deltakelse på hver samling er derfor obligatorisk. Målgruppe Studiet henvender seg til helse/sosialpersonell med behov for økt kompetanse i arbeid med personer som har langvarige sammensatte plager og som vil bidra til å styrke deres mestringsog arbeidsevne. Det omfatter for eksempel følgende yrkesgrupper: Ergoterapeuter Fysioterapeuter Leger (bedriftsleger, allmennpraktikere, fysikalsk medisinere, revmatologer, psykiatere) Sosionomer Sykepleiere (bedriftssykepleiere, helsesøstre, sykepleiere i revmatologi og psykiatri) Psykologer Ansatte i Nav Idrettspedagoger Diakoner Opptakskrav Søkere må ha treårig bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse og minst to års arbeidserfaring etter endt fagutdanning. Søkere som på ulikt vis har rehabilitering som hovedfokus for sine arbeidsoppgaver vil bli prioritert, og fordi kurs i livsstyrketrening vektlegger nødvendigheten av å ha to ledere, prioriteres de som har mulighet til å lede gruppe sammen med tidligere studenter og/eller medsøker(e). Innhold Overordnet tema: Oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon Utdanningen er primært orientert mot målgruppen som alle studentene møter på sin arbeidsplass: pasienter med sammensatte langvarige problemstillinger hvor smerter uten objektive funn er et sentralt symptom for de fleste. For å lære å møte målgruppen på en mer mestringsfremmende måte har studiet en klar rød prosesstråd gjennom de seks samlingene: Studentene trener på både selv å erfare ulike øvelser i oppmerksomt nærvær og i mestringsfremmende kommunikasjon, og de veileder hverandre, og den som veileder får tydelige tilbakemeldinger. Studentene begynner å trene i grupper på tre på første samling, og på siste samling veileder de gruppe på åtte medstudenter. Temaene for treningen er utviklet sammen med brukere i kursprogrammet Livsstyrketrening og evaluert i to dr. grader. Temaene er: Hvis kroppen kunne snakke, Hvem er jeg?, Hva trenger jeg? Om å sette grenser, Verdier hva er viktig for meg? Sterke og svake sider, Glede, Sorg, Sinne, Redsel/frykt, Dårlig samvittighet og Ressurser, muligheter, valg. 5

6 Studentene oppfordres også til å gjennomføre kollokviegrupper mellom samlingene hvor de trener på å bruke de mestringsfremmende kommunikasjonsmetodene og å lede hverandre i ulike nærværsøvelser. De tre temaene som er beskrevet i det følgende vil det arbeides med parallelt og integrert fordi studiet er prosessbasert. Tema I: Kunnskapsgrunnlag i livsstyrketrening (7.5 studiepoeng) Denne enheten skal gi basiskunnskap om studiets vesentlige teoriforankring. Kunnskapen skal til enhver tid være fundert på teori og resultater fra oppdatert forskning. Innhold: Biomedisin og fenomenologi og forholdet mellom dem i møte med pasienter med langvarige sammensatte helseplager Forholdet mellom akutte og kroniske smerter innen rehabilitering Kroppens kulturelle uttrykk Grensekrenkelser og kroppslige symptomer Helsepedagogiske teorier og prinsipper inkludert basisprinsipper innen mindfulness basert kognitiv terapi og mindfulness basert stress reduksjon. Mestringsfremmende kommunikasjons- og veiledningsmetoder Oppmerksomt nærvær og resultater fra forskning Tema II: Mestringsfremmende kommunikasjons- og veiledningspedagogikk (15 studiepoeng) Det sentrale i tema II er treningen i å bli mer kjent med seg selv som person og yrkesutøver gjennom økt bevisstgjøring knyttet til alle temaene fra kursprogrammet Livsstyrketrening, og å trene på selv å lede ulike nærværsøvelser og å bruke mestringsfremmende kommunikasjons- og veiledningsmetoder i grupper med medstudenter. Temaenheten fokuserer egne verdier og på vesentlige kjennetegn ved å være en god veileder, som for eksempel: Å være helt bevisst tilstede, at den som veiledes selv sitter med svarene, bruke åpne spørsmål, åpne for undring og refleksjon, bevissthet på prosessene og samspillet i gruppen. Innhold: Selvinnsikt og styrking av selvfølelsen som person og veileder Økt bevissthet om egne verdier Oversikt over og trening i å bruke kreative læringsmetoder som ledet fantasi, bruk av tegning, metaforer, dikt og musikk som integrerte deler av en veiledningsprosess Trening i å bruke språket på en mestringsfremmende måte og åpenhet for å lytte og lære av tilbakemeldinger Tema III: Gruppeteori og gruppeprosesser (7.5 studiepoeng) Temaenheten skal gi kunnskap om og erfaring i å lede gruppeprosesser generelt, og spesielt gruppeprogrammet «Livsstyrketrening» med 8 10 deltakere og 2 gruppeledere. Innhold: 6

7 Kunnskap og egen erfaring med de ulike temaene i gruppeprogrammet Livsstyrketrening Trening i valg, ansvar og roller i forhold til å være to gruppeledere Trening og innsikt i å følge opp den enkelte og gruppen i forhold til de ulike temaene i programmet Bevisst på ulike dilemma som alltid er til stede i grupper og trene på å ta valg og handle i forhold til disse Hvordan støtte gruppedeltakere i alternative forståelser og ny mening i forhold til sammenhenger mellom tanker, følelser, kropp og levd liv Undervisnings- og læringsformer Undervisningen anvender varierte pedagogiske virkemidler og studentaktive læringsformer. Den prosessorienterte undervisningen og de to faglærernes tilstedeværelse hele tiden på hver samling bidrar til aktive samspill og tett oppfølging av den enkelte og gruppen. De pedagogiske prinsippene som skal være grunnleggende i den mestringsfremmende kommunikasjonen og veiledningen som studentene lærer i løpet av studieåret, danner både verdifundamentet og gir retning for hvordan all undervisning gjennomføres på hver studentsamling. Det vektlegges at å lære er å oppdage, og at oppdaging er helt subjektivt. Studentene skriver logg etter ulike oppgaver, øvelser og forelesninger, og metalogg etter avsluttet studiedag. Loggene deles i faste logg-grupper hver morgen. Studiet legger gjennomgående til rette for erfaringslæring og utvikling av erfaringskunnskap, både gjennom selv å delta i oppgaver og øvelser, gjennom å dele erfaringer med hverandre og lytte til både likheter og forskjeller. Studentene erfarer fra første studiesamling at læring ikke bare er en kognitiv aktivitet. Oppmerksomhet på kropp og følelser er en vesentlig kilde til oppdagelser. Kroppen gir oss tilgang til informasjon vi ikke så lett kan få på annen måte. Studentene erfarer at det å stoppe opp ikke er en engangsforeteelse, men knyttet til læringsprosesser. Begrepet oppmerksomhetstrening blir derfor sentralt. Studentene erfarer at bevissthet og oppmerksomhet gir muligheter til å ta ansvar og velge. Hjemmearbeidene mellom hver samling knyttet til det å bruke det de har lært og dokumentere dette skriftlig er en sentral del av læringsprosessene gjennom året. Gjennom hele studieåret arbeider studentene kreativt og kritisk med selvrefleksjon over temaet meg selv som instrument i møte med pasienter/klienter/brukere. Arbeidskrav Arbeidskravene må være godkjente før avsluttende eksamen. Arbeidskrav etter hver samling Arbeidskravene leveres etter hver samling via det internettbaserte verktøyet It s learning. (Learning Management System). 7

8 Studenten skal vise teoretisk forståelse for fagemnet Livsstyrketrening og oppmerksomt nærvær, hvordan dette er helsefremmende og hvordan det kan anvendes i egen praksis og på egen arbeidsplass. Arbeidskravene vil ta utgangspunkt i erfaringer fra egen praksis. Kriterier for vurdering: Besvarelsen skal gjøre rede for/belyse kunnskap om oppmerksomt nærvær (mindfulness) og Livsstyrketrening og vise hvordan denne kunnskapen kan brukes i møte med pasienter/brukere. Studenten skal kunne vise til pensumlitteratur og oppdatert forskning om emnet. Besvarelsen skrives i henhold til høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider. Godkjenning/Tilbakemelding: Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent av en av faglærerne. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes vil studenten få veiledning fra en av faglærerne og arbeidskravet kan bearbeides innen avtalt tid. Ledelse av gruppe Studenten leder en gruppe av 6-8 medstudenter sammen med én medstudent i løpet av samling 6. Kriterier for vurdering: Studenten anvender: ulike nærværsøvelser ulike oppgaver og øvelser fra kompendiet Kurs for program i livsstyrketrening ressurs- og mestringsfremmende kommunikasjons- og veiledningsmetoder Godkjenning/Tilbakemelding: En av faglærerne deltar i gruppen og gir umiddelbar tilbakemelding om godkjent/ikke godkjent. Hvis arbeidet ikke godkjennes gjør studenten avtaler med medstudenter og faglærer om tidspunkt for å lede gruppe én gang til før eksamen. Eksamen Studenten gjennomfører en 45 minutter muntlig eksamen i pensumlitteraturen sammen med en medstudent. Kriterier for vurdering: De to studentene trekker etter tur et spørsmål fra pensumlitteraturen utarbeidet av faglærerne. Studenten redegjør for spørsmålets meningsinnhold og forfatterens synspunkter og anvender stoffet i refleksjon og diskusjon med eksaminator, sensor og medstudent. Godkjenning/Tilbakemelding: 8

9 Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Faglærer samarbeider med ekstern sensor i henhold til forskrift av 11. desember 2015 nr.1665 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Tilbakemelding blir meddelt av sensor umiddelbart etter avsluttet eksaminasjon. Karakterutskrift utstedes når alle obligatoriske arbeider og avsluttende eksamen er bestått. Studiet forutsetter minimum 80 % nærvær for rett til å fremstille seg til eksamen. Eventuelle dispensasjoner vurderes av fagansvarlig lærer. Pensum Felles obligatorisk pensum er på ca sider. Pensumlisten revideres hvert år. Litteraturliste Se egen liste Forum for livsstyrketrenere Forum for livsstyrketrenere ble stiftet i januar Styret i forumet er blant annet ansvarlig for å drifte nettsiden og for å arrangere regelmessige faglige møter og seminarer for tidligere studenter. 9