det grå heimevernet VOKSNE FOR BARN Tema besteforeldre MAGASINET kjærlighetsbarn skrekkblandet fryd christoffers mormor så alvoret for sent

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "det grå heimevernet VOKSNE FOR BARN Tema besteforeldre MAGASINET kjærlighetsbarn skrekkblandet fryd christoffers mormor så alvoret for sent"

Transkript

1 Nr. 5 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN christoffers mormor så alvoret for sent Meldte sønnen til barnevernet Lucas ble besteforeldrenes kjærlighetsbarn Iben Sandemose: oppvekst i skrekkblandet fryd Tema besteforeldre det grå heimevernet Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 5// aktuelt Vitne til mord Mormoren til Christoffer skjønte ikke hvor alvorlig blåmerkene på kroppen hans var før det var for sent. Heimevernet De fleste norske besteforeldre bruker ikke tida på sydenferier og middelhavscruise. De stiller opp for barn og barnebarn, viser forskningen til Hagestad & Herlofsen. Angiveren Farmor så barnebarnet vokse opp i kaos og skitt. Til slutt ble det så ille at hun meldte fra til barnevernet. Idyll og eksplosjoner Barndommen til kunstneren Iben Sandemose var ildfull, kjærlig og full av kontraster Velsignelsen Møyfrid Hauge og Kjetil Ivar Aas fikk hverdagen snudd opp ned da barnebarnet Lukas kom inn i livet deres. 14 desserten innspill Kronikken Besteforeldre med overskudd og evne til å prioritere andre, er en kjempeviktig ressurs for barn og barnebarn. Familieterapeuten På et tidspunkt ble mors psykiske problemer for mye for hverdagshelten Kåre på 14 år. Bekymringstelefonen Bestemor blir svar skyldig når barnebarnet på 2 1/2 spør hvorfor mamma gråter. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett Bankgiro redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Ingeborg Vea, I redaksjonen Ingeborg Wiese, Charlotte Berrefjord Bergløff, Birgitte W. Salomonsen, Therese Borge, Ola Sæter, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

3 innspill leder Ingeborg Vea Redaktør Ektefølt besteforeldrekjærlighet Som fulltidsarbeidende mamma tenker jeg noen ganger på hvordan det må være å bli bestemor. Det å ha anledning til å gjenoppdage blomster, stubber i skogen og småfugler sammen med barnebarna. Kunne invitere dem med på turer, ha dem på overnatting og ta imot betroelser. Ha gleden over samværet uten samtidig å ha hele ansvaret. Det må også være en god følelse å kunne bistå voksne barn som «henger i strikken», for eksempel ved å spandere en helg på hotell med barnevakt en gang i blant. NOVAs besteforeldreforskning viser at mange besteforeldre gjør nettopp det. De stiller opp alt de kan for barn og barnebarn faktisk på linje med italienske besteforeldre! 1/3 ser barnebarna minst én gang i uka, 1/3 ser dem månedlig mens 1/3 kun ser barnebarna 1-2 ganger i året. Det å være besteforeldre er ikke alltid en livets dessert, som journalist Charlotte Bergløff formulerer det i saken om Birgit i dette nummeret av Magasinet. Birgit ble farmor da sønnen var bare 16 år gammel. Den lille familien flyttet inn i en sokkelleilighet hos henne, men det gikk ikke på skinner. Til slutt meldte Birgit sønnen til barnevernet. Familien flyttet ut på timen, og forholdet til Birgit surnet kraftig en periode. Sønnen og svigerdatteren beholdt omsorgen for barna, som vokser opp i kaos og skitt, uten at farmor kan gjøre annet enn å tilby sin hjelp når de måtte ønske å ta imot den. Hvordan det har vært å være mormor til 8-årige Christoffer, som ble slått til døde av sin stefar, kan du også lese i denne utgivelsen av Magasinet. Mange av oss i foreldregenerasjonen ber ikke om hjelp fra våre foreldre. Det betyr ikke nødvendigvis at den er uønsket. Selv om vi ikke er små lenger, gjør det godt å bli sett! Det å få en oppmuntring, en anerkjennende kommentar, en bekreftelse på at vi duger og er «bra nok». Ingen ting gjør en mor (eller far antar jeg) mer glad enn å se at andre er oppriktig glad i barna hennes og ønsker deres nærvær. Ikke først og fremst for å hjelpe, men for at de har lyst til å ha tid sammen med barnebarna. Jeg tror mange heller velger å gå til de stuper enn å ta imot hjelp de føler ikke kommer fra hjertet. Når jeg blir 66. Mange besteforeldre i Norge kan gjøre hva de vil. De har nedbetalt gjeld, de har TID, få forpliktelser og en helse som ikke legger alt for mange begrensninger. Hvordan de velger å bruke sine ressurser kommer an på. Hva kommer det egentlig an på? Jeg tror det dypest sett handler om verdier. Selv med en fot i graven, velger noen å bruke alt de har av tid, krefter og penger på seg selv mens andre aldri slutter å gi. Foto: Christopher Olssøn «Selv om vi ikke er små lenger, gjør det godt å bli sett» 3

4 Tegning: Gundersen og meg små stoff 20 gode råd: råd til foreldre Husk at det er dere som har hovedansvaret for kontakten mellom besteforeldrene og barnebarna. 2. Vis besteforeldrene tillit, og vit at de vil barna det aller beste. 3. Gi barna anledning til å være alene hos besteforeldrene hvis de selv og besteforeldrene ønsker det. 4. Ikke kritiser besteforeldrene i barnas nærvær. 5. Be om råd og hjelp når dere trenger det. 6. Aksepter at besteforeldrene har sine egne behov og ikke lenger har de samme kreftene som før. 7. Si ifra hvis besteforeldrene blander seg inn i barneoppdragelsen på en utidig måte. 8. Respekter at hjemme hos besteforeldrene er det deres regler som gjelder. 9. Snakk med besteforeldrene om hva som kan være fornuftige gaver til barna. 10. Ved samlivsbrudd pass på at barnas kontakt med besteforeldrene ikke blir brutt. og 10 råd til besteforeldre 1. Respekter foreldrenes tro og verdier og at foreldrene oppdrar barnebarna på den måten de selv mener er best. 2. Gi foreldrene ros, og snakk pent om dem i barnebarnas nærvær. 3. Vær til stede for barnebarna og foreldrene når de trenger dere. Gi hjelp og støtte etter lyst og behov. 4. Vær bevisst din funksjon som rollemodell både for barnebarna og deres foreldre. 5. Avstå fra utidig innblanding i barnefamiliens liv og i barneoppdragelsen. Gi råd når du blir spurt, og vær klok nok til å lukke øyne, ører og munn når det er nødvendig. 6. Styrk barnebarnas selvtillit ved å vise interesse for deres liv, deres skolegang, interesser og aktiviteter. 7. Gi barnebarna gode opplevelser - også ved å ta dem med i dagligdagse gjøremål. 8. Bruk besteforeldrehjemmet som et sted der barnebarna kan få slappe av fra et hektisk dagligliv i oppvekstfamilien. 9. Hvis noe ved barnebarna bekymrer dere, snakk med foreldrene om det, men aldri i barnebarnas nærvær. 10. Vær bevisst deres oppgave som formidlere av tradisjonen, og bidra til barnebarnas identitetsdannelse ved å føre dem inn i slektshistorien. Kilder: Besteforeldre.no, forebygging.no, Voksne for Barn JULEKALENDER Må ikke skrapes Kjøp VfBs julekalender! Takk til alle dere som allerede har kjøpt julekalendre fra Voksne for Barn! Alle VfBs medlemmer og støttespillere har fått kalendre i posten. Salget av julekalendre er VfBs viktigste årlige inntektsbringende aktivitet. Vi håper derfor flest mulig ser seg i stand til å kjøpe kalenderne eller selge dem videre på vegne av oss. Dersom du ikke har mottatt kalendre, eller ønsker å kjøpe flere, kan du bestille flere gjennom VfBs nettbutikk: under «Støtt oss». Julekalenderen er et «skrapelodd» med 24 luker. Vi deler ut ca gevinster til en samlet verdi av ca. kr ,-. Inntektene går til Voksne for Barns arbeid for utsatte barn og deres familier. Pris pr. kalender er kr. 50,-. Du må bestille minimum 5 kalendre. Se for mer informasjon. Dersom du ikke ønsker å få tilsendt julekalendre neste år, kan du gjøre det ved å reservere deg. Det gjør du på våre nettsider under «Støtt oss». 60-års gave til Voksne for Barn Henning Mangset og Sissel Laaverud i Skarnes oppfordret folk til å gi penger til Voksne for Barn som gave til deres 60-års feiring. Per har det kommet inn kr ,- i «bursdagsgave». Voksne for Barn sier tusen takk! Pengene kommer godt med i vårt arbeid for utsatte barn og unge. Kunne du tenke deg å gjøre det samme? Ta kontakt med oss på tlf eller e-post 4

5 innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn det ble en tenåring Det er ikke sånn lenger at barnebarn blir født inn i familien. De kan like godt være både 12 og 13 år gamle når de kommer. På nittitallet, når skilsmisseprosenten føk i været, var besteforeldres rolle ved samlivsbrudd et hett tema. Besteforeldrene hadde en egen bevegelse for å ivareta sine rettigheter. I Voksne for Barn møtte vi mange frustrerte besteforeldre som lurte på både hvordan de skulle forholde seg til egne barnebarn og de som kommer inn i familien ved etablering av nye parforhold. Dette er fremdeles et tema i Bekymringstelefonen og andre sammenhenger vi deltar i. Barn i «moderne» familier har mange fellestrekk med fosterbarn. Også de er nye for i alle fall én av voksenpersonene i huset, og skal finne sin plass i familien. Også hos besteforeldrene. Det kan være vanskelig for alle parter. Det er jo ikke sånn at man automatisk har varme følelser for nye familiemedlemmer. Noen ganger kan bitterhet overfor foreldrenes samlivsbrudd og valg av ny partner være et vanskelig utgangspunkt for å bli glad i nye barnebarn eller nye besteforeldre. Følelser kan ikke skrus av eller på. Som beste foreldre kan man gjøre mye riktig likevel, ved å behandle «nye» barnebarn med respekt og omsorg. Underskudd eller overskudd? Psykolog Aud Fossen sa en gang at man kan være besteforeldre enten av et underskudd eller av et overskudd. Har man store problemer med seg selv og omverdenen har man gjerne nok med seg og sitt. Er man besteforeldre av overskudd har man evne til å gi av seg selv, og sette andres behov foran sine egne. Når foreldre går fra hverandre er noen besteforeldre mer opptatt av å sette grenser for egen del enn å se Foto: Christopher Olssøn «Det er barnebarna som er oppgaven!» behovene til sine barn og barnebarn. De problematiserer at familieforholdene har endret seg med en slags «stakkars meg» - holdning, og tenker først og fremst på seg selv. Samlivsbrudd er vanskelig for hele familien, men spesielt for barn. Barna må forholde seg til nye boforhold, fravær av en av foreldrene hele tida, fiendskap eller dårlig stemning mellom foreldrene og kanskje også mammas eller pappas nye partner. Da kan besteforeldre med overskudd og evne til å prioritere andre være viktige støttespillere! Når det er sagt: Veldig mange besteforeldre opptrer og handler ut fra barnets behov og interesser. Poenget er at man som voksen, uansett rolle, må legge vekk egne behov og prioritere barna. Da er man god nok som voksen! Besteforeldre er viktigere enn noen gang. Som tidligere forsker og lærer Oddbjørn Evenshaug sier i dette nummeret av Magasinet, har storfamilien på en måte fått en renessanse. Foreldre er gjerne i jobb begge to, og familien har et høyt aktivitetsnivå. Besteforeldrene er et viktig heimevern, og stiller opp særlig mormor. Jeg har selv opplevd gleden av en nær og kjærlig mormor, og vet hvor viktig det kan være. Selv om det ikke alltid er friksjonsfritt mellom besteforeldre og foreldre, må vi kunne legge kontroverser til side og konsentrere oss om barna. Noen sterke historier i dette Magasinet forteller om noen som nettopp har klart dette. Det er barnebarna som er oppgaven! 5

6 aktuelt Besteforeldre det grå heimevernet Gutten som ble sviktet av alle Jeg greide ikke å redde Christoffer. Det må jeg leve med, til gjengjeld bruker jeg alle mine krefter på å kjempe for barns rettig heter og rettssikkerhet. tekst Ingeborg Wiese foto Therese Borge Ordene kommer fra Ragnhild Gjerstad (55), som var mormor til Christoffer Khile Gjerstad inntil han døde for snart fem år siden. Han ble åtte år, og stefaren har nettopp begynt å sone dommen han fikk for å ha mishandlet gutten til døde. Det har vært tunge år for besteforeldrene, men de er lettet over dommen og at deres kamp for å få saken gjenopptatt førte fram. Alle sviktet Christoffer til slutt. Også jeg fordi jeg trodde på datteren min når hun forsøkte å forklare hvordan han stadig falt og på ulike vis klarte å skade seg selv. Men da jeg fikk beskjed om at han var død, var min første tanke at stefaren hadde gjort det. Jeg hadde vært urolig lenge, men var forsiktig med å blande meg inn i min datters nye ekteskap. Det angrer jeg selvfølgelig i dag, sier hun. Hun har ikke tall på alle samtalene hun og mannen har hatt rundt akkurat det i ettertid. De har gjennomgått situasjoner og samtaler som de minnes gjorde dem bekymret, men som likevel ikke medførte at de forstod hele sannheten før det var for sent. Hun er uansett glad for den tette og gode kontakten hun hadde med Christoffer så lenge han levde. Vokste opp hos mommo og besta Bortsett fra det siste halvåret bodde gutten på tomten til besteforeldrenes gård i Vestfold. Han elsket å kjøre traktor og være med på alt som skjedde på gården. Selv etter at han flyttet med mor og stefar var han ofte hos besteforeldrene. Det var da Ragnhild Gjerstad begynte å reagere på at han aldri ville hjem igjen. Den lille kroppen hans hadde stadig blåmerker og sår, men heller ikke datteren kunne gi noen annen forklaring enn at han falt mye og at han ikke ville hjem fordi han var så glad i å være hos dem. Fortsatt er det et stort mysterium og sårt for besteforeldrene å tenke på at Christoffer aldri sa hvordan han hadde det hjemme, bare «jeg husker ikke» eller «det skjedde i senga» eller «stefar våknet med et smell». Christoffers mor ble aldri tiltalt i saken, men støttet stefarens forklaring rundt sin egen uskyld. Vi håper at Christoffer sin død har bidratt til å øke barns rettssikkerhet. Jeg vet at i den nye straffeloven som Stortinget har vedtatt, blir lovteksten enda tydeligere om at vi har en plikt til å melde fra dersom vi mistenker eller vet at det har skjedd noe straffbart. Det vil si at blant annet helsepersonell og andre plikter å melde fra, selv om det medfører at de bryter taushetsplikten. Det er jeg veldig glad for, for det handler ikke om å bry seg, men å bry seg om. For Christoffer sin del stoppet bekymringsmeldingene opp hos rektor på skolen og hos overlegen ved Tønsberg sykehus. Jeg vil slåss for at noe slikt aldri skal få skje igjen, sier Ragnhild Gjerstad. Hun legger til at det også er viktig å bedre beredskapen når barn blir skadet uten at årsakene er opplagte. Hun mener det burde vært ett sted alle barn med uforklarlige skader ble sendt til, akkurat som man sender alvorlig brannskadde til Haukeland sykehus i Bergen. Gutten som ble så stille Historien om Christoffer, og bilde av den lyse gutten med de alvorlige øynene, har nådd mange gjennom dette året. Gutten som ble så merkelig stille, nesten som en skygge. Ankesaken mot stefaren i april endte med sju års fengsel. Ragnhild Gjerstad er takknemlig for den interessen pressen har hatt for saken, og tror at den aldri ville ha blitt gjenopptatt hadde det ikke vært blant annet for «den fjerde statsmakt». I tillegg takker hun «Stine-Sofie stiftelsen» (som jobber for bedret rettsvern for barn) for deres engasjement i saken, og for at de bidro med midler til å hyre inn en flink advokat. Flere kilder som uttalte seg da saken gikk for retten understreket at barnemishandlingssaker er et mørkt kapittel i norsk rettshistorie. Altfor mange saker blir dårlig etterforsket og henlagt. Alle telefonene og brevene som Ragnhild Gjerstad mottar tyder på det samme. Det er fortvilte pårørende som spør om råd og hjelp. Det er mitt inntrykk at det ligger mange barnemishandlingssaker rundt om hos landets statsadvokater. Vår sak ble også først henlagt, men vi var heldige som fikk hjelp til å stå løpet ut. Jeg har 6

7 «Jeg vil slåss for at noe slikt aldri skal få skje igjen» Ragnhild Gjerstad v 7

8 aktuelt Besteforeldre det grå heimevernet «Barns rettsvern er mye svakere enn voksnes» ringt og skrevet, skrevet og ringt, og sikkert bitt oppfattet som en fryktelig masekopp disse årene, men dette har vært min måte å bearbeide sorgen på. Barns rettsvern er mye svakere enn voksnes. Skjer det noe med en voksen fungerer systemet fra dag én, mens prosessen er mye mer vilkårlig og langsom når det gjelder barn. Jeg synes også det er rart at man ikke automatisk sikter begge i parforholdet, når et barn blir påført skade i hjemmet. Det synes jeg er mer rettferdig, og jeg tror sannheten kommer bedre fram når begge må avgi forklaring som siktede, sier hun. Helsesøster viktig Hun er glad for de tiltakene som nå blir gjort for å bedre barns rettsvern. Ikke bare at lovverket endres, men også prosedyrene ved landets sykehus. Når et barn kommer skadet inn, skal ikke foreldrenes forklaring lenger veie tyngst, men de medisinske funnene. Under rettssaken mot stefaren kunne rettsmedisinerne blankt avvise at Christoffer kunne ha fått de massive hodeskadene for egen hånd. Skadene var å sammenlikne med et motorsykkelkræsj mot et tre i en fart på mellom kilometer i timen. Åstedsbefaring i hjemmet skal også bli en del av den obligatoriske prosedyren, selv om det i utgangspunktet ikke foreligger mistanke om noe kriminelt. For en tid siden fikk jeg anledning til å snakke med kunnskapsministeren om hva skolen kan gjøre når de er bekymret for en elev på grunn av ytre skader eller atferdsforandring. Jeg fikk sagt at jeg tror helsesøster må få en mye viktigere rolle. Klassestyrer kan for eksempel ta initiativ til et fortrolig møte mellom elev og helsesøster. Urolige liv Mormoren til Christoffer ser at mange unger i dag lever urolige liv. 8 Foreldrene skiller seg, får nye partnere og barna innretter seg som best de kan etter de voksne. Etter hennes erfaring kan det også synes som om barn med stemor eller stefar er mer utsatt for vold og mishandling i hjemmet. Jeg tror også det er viktig at barnehagen, skolen og helse stasjonen, for å nevne noen, blir flinkere til å varsle begge foreldrene, og kanskje også andre viktige pårørende når noe skjer med et barn eller de er urolige for noe. I Christoffers tilfelle ble jo taushets plikten til offentlig ansatte og mor og stefars kontroll over all informasjon en dødbringende blanding. Jeg tenker ofte på at ting kanskje kunne ha blitt annerledes hvis noen fagfolk rundt Christoffer hadde informert meg eller biologisk far da bekymringene var åpenbare, sier Ragnhild Gjerstad. Til tross for sine vonde erfaringer tror fortsatt Christoffers mormor at de aller, aller fleste vil sine barn vel. Oppfordringen hennes går egentlig mest til alle oss andre. Alle vi som kan velge om vi vil bry oss eller la det være, om vi vil ta ubehaget det kan medføre å spørre «hvorfor» og samtidig ikke gi seg før vi får et sannferdig svar. Denne saken har bare tapere. Christoffer er død, og datteren min har jeg ikke snakket med på flere år. l Faksimile fra Aftenposten.no

9 på direkten Navn: Audun Lysbakken Alder: 32 aktuell som: Ny barne-, likestillingsog inkluderingsminister På direkten med Audun Lysbakken foto: stig marlon weston Vil ha slutt på familievolden Hva holder du på med akkurat nå? Jeg har vært i Bergen på besøk hos barnevernet for å høre om hvilke utfordringer de står overfor. Hva er hjertesakene for deg som barne-, likestillings, og inkluderingsminister? Jeg har mange hjertesaker! Det er vanskelig å velge én. Barne- og likestillingsdepartementet har rykte på seg som et «lett» departement noe jeg er helt uenig i! Barns oppvekstmiljø er et av de viktigste områdene man kan jobbe med. Å gjøre barn og unge i stand til å delta i samfunnet på lik linje, er ingen lett jobb. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Da ville jeg fått slutt på familievolden, som er et alt for stort problem. Bekjempelse av menns vold mot kvinner og barn står høyt på min prioriteringsliste. Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Jeg vil si to ting: Nærhet til andre mennesker. Det å kjenne omsorg fra familie og venner og det å gi omsorg selv. Det andre er å mestre det jeg driver med. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», og hvorfor? «Mein kampf» av Adolf Hitler. Den formidler et menneskesyn jeg tar sterk avstand fra. Hva har gjort deg glad i det siste? Menneskene jeg har møtt de siste to ukene. Mennesker som jobber med barn og likestilling, som er dedikerte, brennende og som har et utrolig engasjement. På en skala fra 0 til 10, hvor godt kjenner du organisasjonen Voksne for Barn? Jeg ønsker ikke å plassere meg på en skala, men jeg vet litt om VfB. Dere jobber for barn og unges psykiske helse og har en Bekymringstelefon. VfB er en viktig organisasjon som jobber på et felt det snakkes for lite om! Voksne for Barn står på listen over organisasjoner jeg gjerne vil møte! 9

10 «Kvinner er «slektsspesialister»» Hagestad & Herlofson fakta Tegning: Helene Tennøy Misund (9 år) Besteforeldrestudien «Besteforeldre og barns oppvekstvilkår: Et tregenerasjonsperspektiv» er en studie utført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA i Hovedfunn: Har besteforeldre i live: Blant barn i alderen 10 til 12 år har 40 prosent alle fire besteforeldre i live. Ni av ti har mormor i live. Sees ofte: En tredjedel ser minst én av besteforeldrene ukentlig, én tredjedel månedlig, og den siste tredjedelen et par ganger i året. Det er ingen klare forskjeller mellom barn i by, småby og landkommuner med hensyn til avstand og kontakt. Enighet om rollen: Både besteforeldre og foreldre er enige om at besteforeldre bør delta i aktiviteter med barnebarn, være tilgjengelig for dem i kriser og støtte egne barn i foreldregjerningen gjennom hjelp og oppmuntring. Tar sitt ansvar alvorlig: Sammenlignet med besteforeldre i en fersk studie fra ti andre europeiske land, tar norske besteforeldre sitt ansvar alvorlig. De er faktisk mer like sine italienske kolleger enn besteforeldre i Sverige og Danmark! Bestemødre mer sentrale enn bestefedre: Spesielt står mormor sentralt. Besteforeldre har tid: For majoriteten av barna representerer minst en av besteforeldrene noen som har tid for dem, setter pris på dem og er «snill og god». Vanskelig når foreldrene skiller lag: Når barnas foreldre går fra hverandre er det vanskelig for besteforeldre å gi barnebarn den støtte de mener de burde gi, men de øker hjelp til foreldregenerasjonen, spesielt døtrene. Morfar forsvinner ved skilsmisse: Når besteforeldre går fra hverandre blir spesielt morfars bånd til barnebarn svekket. 10

11 aktuelt fagartikkel Besteforeldreroller i endring: Gyngestol, golf eller generasjonsressurs? Flertallet av norske besteforeldre bruker ikke tiden på «selvrealisering». De stiller opp for barn og barnebarn, viser forskningen til Hagestad og Herlofson. Da Hagestad begynte å interessere seg for moderne besteforeldre på 1970-tallet, arbeidet hun i USA. Sammen med en student gjennomgikk hun dameblader fra 1870 og 1970, på jakt etter stoff om besteforeldre i to århundre. Fra 1870 fant de for det meste dikt, nesten alltid om bestemor. Ikke sjelden var det også tegninger av en gammel dame i gyngestol foran peisen. Diktene slo fast at bestemor var sliten etter et langt liv med innsats for sine etter kommere, og at hun nå fortjente respekt og omtanke. I årgangen fra 1970 fant de mest besteforeldrestoff i bladets rådgivnings spalte. Både besteforeldre og foreldre ba om råd fordi de var usikre på besteforeldres oppgaver og rettigheter. Har de lov til å irette sette barnebarn? Er det rimelig at mellom generasjonen, barnas foreldre, forventer hjelp fra besteforeldregenerasjonen? Etter innholdsanalysen å dømme var det lite som tydet på at det fantes en beste foreldrerolle i det amerikanske samfunnet på 1970-tallet (Hagestad, 1985). Overflødige eller barns redning? Sosiologer setter som en forutsetning for å snakke om rolle at det finnes bred enighet blant folk om sentrale forventninger knyttet til en gitt status, i dette tilfellet besteforeldre. Ved overgangen til det 21. århundre syntes det å være svært motstridende bilder og normer knyttet til besteforeldrestatus. En respektert amerikansk kollega skrev at i velfungerende familier er besteforeldre overflødige. Omtrent samtidig hadde TIME Magazine en forside som kalte besteforeldre «child-savers»: barns redningsmenn. Journalistene skrev om besteforeldre som overtok foreldre ansvar for barnebarna på grunn av fattigdom, stoffmisbruk eller psykiske problemer i familien. Da Hagestad senere begynte å forske på det norske samfunnet, møtte hun også myter og motsigelser i syn på besteforeldre. På den ene siden var det nostalgiske beskriv elser av «de gode gamle dager», da barn vokste opp på bestemors fang. Like vanlig var det å finne negative historier om hvordan moderne besteforeldre ikke har tid til overs for barnebarna, fordi de er altfor opptatte av det gode liv i en ny type alderdom. De drikker rødvin i Spania, drar på interrail eller er oppslukt av golf. Ingen av disse beskrivelsene stemmer med virkeligheten. Så sent som i første del av det 20. århundre var mange barn uten besteforeldrefang, og svært få hadde alle fire besteforeldre i live. Under dødelighetsmønstre i den perioden ble mange mennesker foreldreløse i relativt ung alder, og mange barn ble født etter at besteforeldre hadde gått bort. Endringene siden da er dramatiske (Dyrvik, 1979). I vår Besteforeldrestudie fant vi at fire av ti barn i alderen hadde alle fire besteforeldrene. Ser vi på dagens foreldre med barn i alderen 0-11 år, har 90 prosent minst én av sine egne foreldre i live. Disse tallene gjenspeiler en demografisk revolusjon i form av dramatisk nedgang i dødelighet og økning i levealder. Mormor mest sentral Blant de fire besteforeldrene er mormor den mest sentrale. Hennes viktige posisjon reflekterer delvis demografi og delvis familiers rolle organisering. Fra en demografisk synsvinkel er det viktig å huske at kvinner lever lenger enn menn. Dessuten blir de foreldre tidligere. Mormor er derfor den yngste av besteforeldrene; farfar den eldste. Blant åringene i Besteforeldrestudien hadde 90 prosent mormor i live, mens 57 prosent hadde farfar i live. v Gunhild O. Hagestad er professor i sosiologi ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA Katharina Herlofson er sosiolog og stipendiat ved NOVA 11

12 aktuelt fagartikkel I internasjonal forskningslitteratur om slektsmønstre pekes det videre på at mordatterrelasjonen er unik. De har nære og komplekse bånd, med mer kontinuitet i rollemønstre enn det vi observerer mellom far og sønn. Kvinner er «slektsspesialister», på engelsk «kin-keepers». De samler familien og står for mye av kommunikasjonen på tvers av generasjoner. «Besteforeldre bør være der i vanskelige perioder» Det er også viktig å huske på at endrede fruktbarhetsmønstre har ført til at det er færre barn som «konkurrerer» om besteforeldres tid og oppmerksomhet. Så blir spørsmålet: får barn virkelig slik oppmerksomhet? Ja, sier vi forskere. De fleste norske besteforeldre er aktivt engasjert i barn og barnebarns liv. Betyr dette at det finnes en besteforeldrerolle i det 21. århundrets Norge? Ja, faktisk! Bør gjøre ting sammen med barnebarna Vi har begge arbeidet med to norske undersøkelser der folk ble spurt om syn på hva besteforeldre bør gjøre: Besteforeldrestudien og den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Besteforeldre studien spurte foreldre til åringer, mens spørsmålene i NorLAG ble stilt personer i alderen år. Vi har her valgt å vise hva NorLAGs respondenter som har barnebarn svarte. Følgende spørsmål ble stilt: Hvor enig eller uenig er du i at besteforeldre bør: gjøre ting sammen med barnebarna (f.eks. turer, ferier, hobbyer)? være tilgjengelig for barnebarn i kriser (f.eks. sykdom, skilsmisse)? gi oppmuntring og støtte til voksne barn i deres foreldrerolle? bidra til å gi voksne barn og deres familie økonomisk trygghet? (Svaralternativene var: Svært enig, nokså enig, verken enig eller uenig, nokså uenig, svært uenig). Svarene, som vi framstiller i figur 1, overrasket oss. Det viste seg nemlig at på tre av disse fire spørsmålene sa et imponerende flertall, godt over 80%, både blant foreldre og besteforeldre, seg svært eller nokså enige. I begge generasjoner mente både kvinner og menn at besteforeldre bør engasjere seg i aktiviteter med barnebarn og fungere som støttepersoner når de trengs, både for voksne barn og barnebarn. Dette betyr at en vesentlig del av dagens besteforeldrerolle er en videre føring av foreldrerollen (Hagestad, 2006). Besteforeldre bør være der i vanskelige perioder, og de bør gi støtte og oppmuntring til voksne barn i deres foreldregjerning. Generelt svarte kvinner og menn ganske likt, og det var små forskjeller mellom de to generasjonene, med unntak av spørsmålet om økonomisk støtte. Her viste svarene noe mindre enighet. Litt under halvparten av besteforeldre så dette som del av besteforeldres ansvar, mens under en tredjedel av foreldre støttet et slikt syn. I besteforeldregenerasjonen fant vi også en kjønnsforskjell (ikke vist). Det var en større andel bestefedre (48%) enn bestemødre (34%) som var enige i at besteforeldre bør bidra til å gi voksne barn og deres familie økonomisk trygghet. I en oppfølging av den første NorLAGundersøkelsen (LOGG Lifecourse, generation and gender), svarte over tre tusen f or eldre med barn under 11 på spørsmål om de fikk hjelp til barnepass fra egne foreldre. Halvparten sa at de fikk slik hjelp fra mor; mens en fjerdedel fortalte om hjelp fra far. Bestemor fremsto også som en sentral skikkelse da vi i Besteforeldrestudien intervjuet 270 barn i alderen og spurte om det var en av besteforeldrene de følte seg spesielt knyttet til (prosentandelene er basert på de besteforeldre hvert barn hadde tilgjenge lig). Blant jenter sa 60 % at de hadde best kontakt med mormor; 40 % svarte farmor. Knapt 20 % nevnte beste fedre. Gutter ga også mormor flest «stemmer» (55 %), mens tallene for andre besteforeldre lå på ca. 30 %. Mormors sentrale posisjon er også beskrevet i en annen norsk studie (Evenshaug, Hallen & Hjardemaal, 2004). Et sted å gå til Intervjuene med barna tegnet først og fremst et bilde av besteforeldre som et sted å gå, voksne mennesker som har tid, omtanke og interesse for dem. Slike beskrivelser betyr ikke nødvendigvis at generasjonene bor i samme nærmiljø, men at barn opplever tilgjengelighet og trygghet. Her ser vi virkningene av moderne teknologi. Mobiltelefon og internett gjør kommuni kasjon lettere. Figur 1. Hva besteforeldre bør gjøre (prosent enige). Kilde: NorLAG (2002/2003, N=1965 besteforelde), Besteforeldrestudien (2005, N=958 foreldre med barn i alderen år). 12

13 Tegning: Hanna Vea (9 år) «Over 80% mener at besteforeldre bør gjøre ting sammen med barnebarna» For tiden arbeider vi med å sette norske besteforeldre inn i et internasjonalt perspektiv. Her må vi ta velferdsstaten som del av vår kontekst. Landet vårt har en sosialpolitikk som definerer omsorg for barn som både et offentlig og et privat ansvar. Norske besteforeldre er ikke innstilt på å erstatte barnehage eller SFO, men de er der som helt essensielle reserver. Vi har tidligere beskrevet dem som et «heimevern», parat til å rykke inn når de trengs (Hagestad & Herlofson, 2009). Mange norske småbarnsforeldre forteller at dagliglivet ikke ville gå rundt uten hjelp fra egne foreldre. Besteforeldre er altså langt fra overflødige! Større forskjeller Norsk sosialpolitikk har også hatt likestilling som et sentralt mål. Utviklingen de siste tiår har gjort kvinner og menn mer likestilte, både i yrkeslivet og i familien. Samtidig har forskere pekt på det vi kanskje kan kalle «likestillingens paradoks»: i samme periode har ulikhet blant barn økt. Ja, en økende andel av dem har høyt utdannede, yrkesaktive foreldre, med god inntekt og sterke sosiale nettverk. I mange slike familier er besteforeldre aktive i et nettverk der læring og utvikling støttes opp om. Disse barna får «i pose og sekk». Men: avstanden til barn som bare har én av foreldrene tilgjengelig, med svak eller ingen yrkestilknytning og med et begrenset sosialt nettverk er stor. Basert på arbeid med flere datasett vil vi anslå at omlag en femtedel av norske barn har utilstrekkelig tilgang til pålitelige voksne ressurspersoner, inklusive besteforeldre. Skilsmisse, arbeidsledighet, stoffbruk (f.eks. alkohol) og sosial isolasjon er her sentrale risikofaktorer. Vi her nord følges nøye av utenlandske samfunnsforskere som er bekymret over økende ulikhet blant barn. Nå trenger vi ny oppmerksomhet rettet mot tiltak som kan gi alle barn en god og trygg start på livsløpet. Selv i vår velferdsstat trenger vi besteforeldre og andre godt voksne folk som child-savers, barns rednings menn. l Referanser Dyrvik, S. (1979): Barnet i familien og slektskrinsen, Forskningsnytt, 4, s Evenshaug, O., Hallen, D. & Hjardemaal, F. (2004). Kjønnsforskjeller i forholdet besteforeldre-foreldre-barnebarn. Barn, 22, nr. 2, Hagestad, G. O. (1985) Continuity and connected ness. I V.L. Bengtson & J. F. Robertson(red.) Grandparenthood. Beverly Hills: Sage. Hagestad (2006): Transfers between grandparents and grandchildren: The importance of taking a three-generation perspective, Zeitschrift für Familienforschung, 18. Jahrg., Heft 3, s Hagestad, G.O. & Herlofson, K. (2009). Dagens besteforeldre: Småbarnsfamiliens støttespillere. Samfunnsspeilet 1/2009, s For mer opplysninger om NorLAG-studien, se: 13

14 desserten For Else-Marie Gamst (62) og Panayotis Samaras (60) er barnebarna livets dessert. foto christopher olssøn 14

15 aktuelt oppvekst i cyberspace alma spinner rundt i barne hagen med lekekameratene. Hun enser ikke besteforeldrene der de står i døren og jobber for å få øyenkontakt. Alma, Alma! Endelig sperrer Alma øynene opp. Med et henrykt smil kommer hun Panayotis armer i møte. v 15

16 16

17 Bestevenner Før noen skal inn i bilen vil Alma sanke noen høstblader. Bladene, Alma og bestefar tar plass i baksetet, mens bestemor kjører. Stemningen i baksetet er god. Her er det bestevenner som møtes. Snart 2 år gamle Alma er Else- Marie og Panayotis første barnebarn. Vi går alderdommen i møte, men vi har en gulrot: Barnebarn. De er livets dessert, sier Else Marie Gamst Samaras. v 17

18 18

19 Nyter hvert sekund 9. September kom Almas lillebror Oliver til verden. Å hjelpe de nybakte småbarnsforeldrene med henting i barnehagen og andre ting, er til stor glede for både foreldre, barn og besteforeldre. Vi henter henne ved behov og nyter hvert sekund sammen, sier Payanotis. Etter barne-tv og kveldsmat er det bare tannpuss som gjenstår før dagen er over. Husk å pusse oppe, sier Else-Marie. Alma er rask, og vips får håret også en liten puss. 19

20 aktuelt Besteforeldre det grå heimevernet Meldte egen sønn til barnevernet Hun pleier å si at han gikk rett fra mors arm til en kvinnes barm. Han rakk aldri å bli voksen. tekst Charlotte Bergløff illustrasjonsfoto morguefile.com 20

21 «Angiver, det var det jeg følte meg som». Birgit Birgits sønn var bare 16 år da han annonserte at han skulle bli far. Kjæresten var litt eldre. Foreldrene var betenkt, men bygget om huset slik at de vordende småbarnsforeldrene kunne flytte på egen hybel der. Det tok ikke lang tid før jeg ble frustrert, mildt sagt. Det så ikke ut. Skitne bleier, kosttilskudd, matrester og oppvask lå om hverandre, og det lille barnet hadde tegn på begynnende astma, forteller Birgit. Tok kontakt med barnevernet Sønnen hadde aldri vært noe ordensmenneske, men må leve på en streng diett på grunn av en stoffskiftefeil. Kaoset fikk alarmbjellene til å ringe hos besteforeldrene i samme hus, i frykt for både sønnen og barnebarnets helse. De forsøkte å veilede det unge paret uten hell, og ga beskjed om at de ville melde fra dersom ikke ting endret seg. Til sist gikk jeg ned en dag de ikke var hjemme og tok noen bilder av leiligheten og ba om en anonym drøfting med barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten ville gripe inn, men da måtte jeg stå frem, påpeker Birgit. Hun valgte å stå frem med sin bekymring, og ga beskjed til sønnen og hans samboer. Dagen etter var hybelen tømt. Det unge paret hadde flyttet til barnemorens foreldre. Angiver, det var det jeg følte meg som. Det er tøft å si at barnet ditt ikke er godt nok. At det ikke takler foreldrerollen. Men det var en uskyldig part i dette som ikke kunne forsvare seg. Jeg måtte tenke på barnets beste, understreker Birgit. Hos det andre besteforeldreparet ble det ikke stort bedre, og et nytt barn ble snart født inn i den samme verdenen, preget av kaos. Mentalt må jeg alltid forberede meg før vi skal på besøk. Jeg ser at de er glad i barna sine, men hjemmet er rotete og kaotisk, og det lukter gammelt og muggent. De lever i et kaos av skitt, sukker Birgit. Godt forhold til barnebarna Svigerdatteren holder barna tett, men besteforeldrene har likevel et godt forhold til de to barnebarna som i dag er 10 og 12 år gamle. Noen livets dessert ble det dog aldri. Det er snarere en bekymring og belastning. En sorg. Jeg hadde unt sønnen min et annet liv, og barnebarna en far som var kommet litt lenger i livet. Vi har et godt forhold i familien i dag, men barna kommer til oss når foreldrene har behov for det, ikke når barna har behov, sier Birgit. En fast ordning for barnebarna hos besteforeldrene takket foreldrene nei til. Den klassiske besteforeldrekosen er det heller ikke blitt rom for hos dem. Ettersom kostholdet hjemme inneholder mye godteri og brus, blir det til at bestemor byr på vann og frukt, sier Birgit. Først tre år etter at hun meldte fra spurte Birgit om hva som egentlig hadde skjedd. Det viste seg at barnevernstjenesten hadde vært en positiv opplevelse for den unge moren. De hadde fått gode råd og et nytt syn på tjenesten. Situasjonen endret seg noe, men nå har skolen meldt sin bekymring. De er i en klassisk situasjon hvor skolen skylder på hjemmet og hjemmet på skolen. Barneverntjenesten har vært på besøk hjemme, og i følge mor mente de ikke at det var noen grunn til bekymring, sier Birgit. Forferdelig å se på Mannen min og jeg har vært heldige som har støtte i hverandre, men det har vært forferdelig å se på. Vi har mange ganger spurt oss om vi burde ha gått flere runder for om mulig få mor til å ta abort. Hvis en av guttene skulle få lyst til å flytte hit stiller vi selvfølgelig opp, understreker Birgit. Det er blitt mange tårer og flere spørsmål gjennom årenes løp, men besteforeldrene har et åpent og godt forhold til det unge paret i dag, og medfølelse med svigerdatteren. Barnas far er mitt barn. Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva skulle vi sett og gjort? Det hjelper ikke å grave seg ned i grøfta, men så lenge jeg ser at han ikke skaper endring kan jeg ikke gjøre annet enn å støtte dem i deres hverdag, sier Birgit. l 21

22 små stoff nye bøker N y e n e t t s i d e r Her kan du finne en presentasjon av alle Fagbokforlagets bøker med forord og innholdsfortegnelse tilgjengelig for nedlasting som pdf. Det er opprettet en egen hjemmeside for denne boka: Hold deg oppdatert om nye utgivelser og spesielle kampanjer! Gå til og abonner på nyhetsbrev innenfor fagområdene du er interessert i. BarneBarna Hvordan skape og bevare et godt forhold kommer til barnebarna merete Holmsen Gunnar Eide er klinisk barnevernspedagog som i en årrekke har hatt ansvaret for familieterapiutdanningen ved Universitetet i Agder. Han er mye brukt som foredragsholder i Norge, Danmark og Sverige. Gunnar Eide er spesielt opptatt av temaer knyttet til barn av psykisk syke foreldre. Han har de senere år gjort et omfattende utviklingsarbeid på området. Sammen så det hjelper er en metodebok innen helse- og sosialfagene. Den henvender seg til fagfolk som i sitt daglige Rolf Rohde arbeid møter er klinisk barn, ungdom barnevernspedagog og foreldre. Boka retter og har universitetsutdanning med familier der innen noen sliter, sosialpedagogikk, men den kan også familieterapi være og seg mot de som arbeider relevant for andre, som for sexologi. eksempel Han pedagogisk har mange personell. års erfaring som terapeut og veileder for barn, ungdom og familier. De senere årene har han Forfatterne skriver engasjert særlig om interessert relasjoners seg betydning for Marte for mental Meo-metoden, helse og trivsel utviklingsstøttende og ressursdimensjonen. dialoger samt fag- De legger og metodeutvikling. til grunn en stor og legger vekt på mestringsfaglig spennvidde med særlig vekt på psykisk helsearbeid. De gir leseren konkrete ideer og praktiske anvisninger til arbeid i barne- og familiesamtaler. Det har vært en målsetting for dem å bygge bro mellom brukernes og deres egne erfaringer, og å formidle disse på en spennende måte til nytte for mange. Ønsker Hvert kapittel du et eksemplar i boka inneholder for pensumvurdering? historien til et eller Ta kontakt flere barn med og oss beskriver på de metodene som har vært hensiktsmessige å bruke for å kunne hjelpe og støtte det enkelte barnet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. Boka gir leseren håndgripelige forslag til samtaleteknikk, enkle hjelpemidler og forklaringer på hvordan man kan gå fram. I tillegg har boka et foreldreperspektiv. Den viser hvordan foreldre med psykiske lidelser kan få hjelp, for eksempel gjennom samtalegrupper eller Marte Meo-metoden, til å se at de til tross for sykdommen mestrer å støtte barnet og gi det BESTILLINGSKUPONG JA, jeg ønsker å bestille stk. Sammen så det hjelper barnet trenger. à kr 338, (ISBN ) Boka er skrevet av to erfarne barnevernspedagoger og familieterapeuter. De har Navn: undervist og holdt utallige kurs i å snakke med barn og familier som av ulike grunner strever i sine liv. Endelig har de samlet en del av sine erfaringer i bokform, og de Adresse: deler sin kunnskap med alle som er opptatt av og arbeider med barn, ungdom og deres familier. SVARSENDING AVTALENR /S068 Postnr.: Poststed: E-post: Mobil (evt. telefon dagtid): Evt. rekvisisjonsnr.: ISBN Bestillingskupongen kan fakses til ellers sendes i posten. Du kan også ringe ordretelefon,!7ii2e5-aahijd! eller skrive en e-post til Porto kommer i tillegg til bokprisen. Bok og faktura vil bli tilsendt så snart boken foreligger. FAGBOKFORLAGET 5026 BERGEN forlag G. E i d e o g R. R o h d e SAMMEN SÅ DE T HJELPER G u n n a r E i d e o g R o l f R o h d e SAMMEN SA DET HJELPER METODER I SAMTALER MED BARN, UNGDOM OG FAMILIER NY BOK! Gunnar Eide er klinisk barnevernspedagog som årrekke har hatt ansvare familieterapiutdanningen Universitetet i Agder. Han mye brukt som foredrags i Norge, Danmark og Sve Gunnar Eide er spesielt o av temaer knyttet til barn psykisk syke foreldre. Ha de senere år gjort et omf utviklingsarbeid på områ Rolf Rohde er klinisk barnevernspedagog og h universitetsutdanning inn sosialpedagogikk, familie og sexologi. Han har man års erfaring som terapeu og veileder for barn, ungd og familier. De senere år har han særlig interesse seg for Marte Meo-metod utviklingsstøttende dialo samt fag- og metodeutvik Nye plakater av Iben Sandemose Fine å gi i julegave! Passer like godt på helsestasjonen, i klasserommet eller i barnehagen som hjemme. Størrelse: 70 X 50 cm Pris: kr. 80,- Bestilles i nettbutikken til Voksne for Barn: ww.vfb.no 22 Barnebarna kommer Vi er omtrent besteforeldre i Norge. Hvordan skape og bevare et godt forhold til barnebarna? Spørsmålet stilles av Merete Holmsen, bestemor til fem, snart seks, og førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk (cand.paed.spec.). Hun arbeider ved Moss Familiesenter som rådgiver for barn, ungdom og foreldre, og er forfatter av boken «Barnebarna kommer». «En travel helg er over. Det har vært full fart fra morgen til kveld med to barnebarn på overnattingsbesøk. Vi har lest, syklet, plukket rips og sparket ball. Latter og støy. Og innimellom har minstemann på 2 år savnet mamma og felt noen tårer. Søndag kom oldemor og oldefar på uventet kaffebesøk. Jeg forsøkte som snarest å slå sammen en terte med bær og vaniljesaus. Da vi skulle forsyne oss, utbrøt Elvira på 6 år at «Kaken din ligner på oppkast, farmor...» (fra boken «Barnebarna kommer») I boken har Holmsen samlet egne og andre besteforeldres tips og tanker om stundene sammen med barnebarna. Salsa Forlag ISBN Pris: kr. 298,- Sammen så det hjelper Metoder i samtaler med barn, ungdom og familier Gunnar Eide og Rolf Rohde, begge familieterapeuter og barnevernspedagoger, har sammen forfattet fagboken «Sammen så det hjelper», som er en metodebok innen helse og sosialfagene. Boka retter seg mot de som jobber med familier der noen sliter, men kan blant annet også være relevant for pedagogisk personell. Forfatterne skriver engasjert om relasjoners betydning for psykisk helse og trivsel, og legger vekt på mestringsperspektivet. Hvert kapittel i boka inneholder historien til et eller flere barn, og beskriver de metodene som har vært hensiktsmessige å bruke for å kunne hjelpe og støtte det enkelte barnet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. Boka gir leseren håndgripelige forslag til samtaleteknikk, enkle hjelpemidler og forklaringer på hvordan man kan gå fram. I tillegg har boka et foreldreperspektiv. Den viser hvordan foreldre med psykiske lidelser kan få hjelp, for eksempel gjennom samtalegrupper eller Marte Meometoden, til å se at de til tross for sykdommen mestrer å støtte barnet og gi det barnet trenger. Fagbokforlaget ISBN: sider Pris: kr. 338,-

23 v v v vi bare spør Ikke kjefte så mye og sånn De fem unge damene fra Asker og Oslo er enige om at besteforeldre skal være snille og mindre strenge enn foreldrene. tekst og foto ingeborg vea Maiken Sviland (9, Asker): Sier ja oftere enn mamma og pappa Bestemor skal være snill. Hvis jeg for eksempel spør om noe, bør de si ja og ikke så ofte nei. En god bestefar hjelper meg med ting. Hvis jeg spør om hjelp til et eller annet, så sier han ja. Vi pleier å ha det veldig gøy hos besteforeldrene mine. Noen ganger drar vi på båttur. De sier ja mange flere ganger enn mamma og pappa! v Marte Kloven Moe (9, Asker): Går på museer sammen De bør være hyggelige mot barn. De bør gjøre litt det barna vil og ikke bare finne på det de selv vil. De burde være sammen med barna og høre hva de vil og passe på at barna ikke får det kjedelig. Besteforeldre skal være litt strenge på godteri og sånn, men ikke veldig strenge. Mindre strenge enn foreldrene. Hos farmor pleier vi å gå på museer. Ett handlet om gammeldagse ting. v Johanne Bendiksen (9, Asker): Kjefter ikke mye Besteforeldre skal være snille! Ikke kjefte så mye og sånn. Jeg kunne tenke meg å dra i svømmehallen sammen med dem. Gå på tur! Vi går ofte på tur til Langhei. Bestefar gir gaver for å være snill. Farmor er lam, så hun kan ikke gjøre så mye. Helene Tennøy Misund (9, Asker): Spiste grøt sammen Besteforeldre skal være hyggelige. Finne på noe gøy. Når jeg er sammen med bestemor, går vi til et senter som heter Bølgen i Molde. Noen ganger spiser vi is og vafler. De er ikke så strenge. Bestefar likte grøt, sånn som meg, og bestemor lagde det til oss. Bestefar er død. Når bestemor kommer til oss, pleier kusina mi å være med. Vi ser på TV sammen. Noen ganger, når vi har fri, pleier vi å kjøpe frukt på Kiwi. Julie Kristiansen (8, Oslo): Skravler mye Besteforeldre skal være hyggelige. De skal snakke med andre og ikke være strenge. Jeg pleier å prate med bestemoren min om ting som har skjedd. Når det er varmt plukker vi blomster. Bestemammaen min er mer skravlete enn moren min. Det liker jeg! 23

24 innspill familieterapeuten Gunnar Eide er familieterapeut og fagkonsulent for Nasjonalt kompetansenettverk for barn med psykisk syke og/ eller rusmisbrukende foreldre ved Sørlandet sykehus. Verdens snilleste gutt Han var en av hverdagsheltene, mors stolthet, Kåre på 14 år. «Verdens mest hjelpsomme og snille gutt» som hun utrykte det. illustrasjon justyna nyka Mor hadde bruk for hans hjelp etter et vanskelig ekteskap med en alkoholisert og voldelig mann. Heldigvis hadde hun klart å bryte ut av det, men ikke uten omkostninger. I lange perioder orket hun ingenting, de triste og redde tankene tok all energien. Kåre stilte opp for henne på alle mulige måter; innkjøp, hjelp til rengjøring og matlaging. Og han strevde alt han kunne med skolearbeidet for at mamma også skulle være stolt av det. Men på et tidspunkt ble det for mye selv for Kåre. Han begynte å få vondt imagen, skoleresultatene dalte og den ellers så vennlige og utadvendte glade gutten virka mer og mer inneslutta. Helsesøster slo alarm og jeg ble kontakta for videre oppfølgning av gutten. «Jeg må klare dette alene» Ikke si det til mamma! Etter hvert som vi ble kjent kom hans historie fram. Han fortalte om sin bekymring for mamma og sin redsel for pappa som stadig trua familien. De vonde tankene kom ofte fram om kvelden alene på rommet. «Da er det som en krig raser inni meg» som han utrykte det. «Men du må love meg en ting: Du må ikke si det til mamma». Kåre var redd for at mamma skulle bryte sammen og få en ny innleggelse på «psyk.» «Hun har hatt nok vondt i verden, jeg må klare dette alene.» Heldigvis hadde moren hans en klok behandler i voksenpsykiatrien som inviterte oss med på en samtale med mor og sønn. Her fikk gutten høre at moren var klar over at han bekymret seg for henne, at hun skulle ønske at han våget å si mer til henne om hans opplevelser og at han også skulle forstå at hun var kommet seg betraktelig i forhold til sin egen angst og depresjon. Dette ble et avgjørende vendepunkt i Kåre og hans mors forhold. Igjennom samtaler fikk de bedre forståelse for hverandre og så konsekvensene fars rusmisbruk og voldsbruk hadde for dem begge. I stedet for å lide i stillhet, fikk de hjelp til å beskytte seg mot farens trusler og innblanding i deres liv. Kåres indre «krig» var ikke lenger skjult og hemmelig. Han fikk hjelp til å håndtere sine følelser, rydde opp i sitt tankekaos og hjelp til å ta «kloke» valg for seg selv og sin familie. Voksnes ansvar Barn klarer mye alene, men på disse områdene er de ofte prisgitt oss voksne. I «vanlige» familier forgår denne prosessen løpende etter som barna vokser opp og modnes. Sjelden i stillhet! Nettopp reaksjoner og motstand fra både voksne og barn er en del av modningsprosssen for å kunne komme noenlunde helskinnet ut av barndommen med en sunn balanse mellom egne behov og ansvaret for fellesskapet. I familier med ulike former for belastning er det en risiko for at denne prosessen stopper. Både voksne og barn vil beskytte hverandre og er redde for konsekvensene av å åpne opp. De lider ofte hver for seg og har bruk for andre kloke voksne som tør å være der sammen med dem, hjelpe dem med å sette ord på det vanskelige og gi nytt håp for familiens liv og fremtid. Lovendringene i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven som trer i kraft 1. januar 2010, er et stort skritt framover. Da plikter helsepersonell å bidra med informasjon og nødvendig oppfølging til barn som pårørende både innen psykiatrien, rusbehandlingen og i somatikken. Samtidig er det et håp om at sam- 24

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? organisasjonen Voksne for barn Justyna Nyka / John Roald Pettersen HVEM KAN HJELPE JESPER? Tekst: John Roald Pettersen Illustrasjoner: Justyna Nyka HVEM KAN HJELPE JESPER? Voksne for Barn 2008 Utgiver:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA As times goes by Aldring, generasjon og velferd V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen, 1.-2. desember 2011

Detaljer

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen Oppdrift Om sorg og vekst Om forfatterne: Ada Sofie Austegard (f. 1963) er grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse og arbeider hver dag for «en barndom uten

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer