Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad"

Transkript

1 Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad 1

2 Nøkkelinformasjon Kvernhuset ungdomsskole er planlagt for elever. Den skal etter planen tas i bruk høsten Skolens bruttoareal er m 2. Idrettshallens bruttoareal er m 2. En stor del av arealet forventes å få brukstid utover ordinær skoletid. Skolen inngår i kommunens program for Lokal Agenda 21. FoU-prosjekt Det er knyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt til planleggingen av Kvernhuset ungdomsskole. FoUprosjektet er delvis finansiert av programmet ØkoBygg. Målet er at flere fagmiljøer skal få bygge opp kompetanse på ressurs- og miljøvennlige skoleanlegg, og at temaet settes på dagsordenen for den oppvoksende slekt. I FoU-prosjektet fokuseres det på funksjonalitet med tanke på pedagogisk virksomhet og på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig, med et sunt inneklima og lav energibruk. nord Lys Store vinduer mot nord og overlyskupler gir høyt dagslysnivå i hjemmebasene. Luft sør Årstidstilpasset ventilasjonsanlegg der naturlige oppdriftskrefter utnyttes i kombinasjon med hjelpevifter. Kulverter bidrar til temperering av ventilasjonsluft. Strategier for energi- og ressurssparing Dagslys utnyttes for å redusere forbruk av elektrisk energi til kunstlys. Dagslys-sensorer skal styre bruk av kunstlys. Noen rom utstyres med sonedelt styring av kunstlys. Naturlige drivkrefter som oppdrift og vind, utnyttes for å redusere forbruk av elektrisk energi til ventilasjonsvifter. Luftmengder kontrolleres ved hjelp av følere for temperaturnivå, relativ fuktighet og CO 2 -nivå. Lavemitterende materialer bidrar til energi-effektivitet. Bergvarme utnyttes ved hjelp av varmepumpe til romoppvarming, forvarming av ventilasjonsluft og varmtvann. Både gråvann og svartvann blir renset på stedet. Arealeffektivitet og bygningsfleksibilitet er faktorer som bidrar til lavt ressursforbruk til bygging og drift. Trevirke og stein fra tomta brukes som bygningsmaterialer. 2

3 \6.ë&^W &^W \6.ë&^W ^A^Hÿ &^W &^W Nøkkelinformasjon forts. Adresse til skolen: Kvernhusveien, Fredrikstad Kontaktpersoner Fredrikstad kommune: Prosjektleder Terje Heen Adresse: Plan- og miljøseksjonen, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad Tel: Fax: E-post: Arkitekter: PIR II Arkitektkontor as og Duncan Lewis et Associés Kontaktpersoner: Mette Melandsø og Ogmund Sørli Adresse: PIR II 13 B, 7010 Trondheim Tel: Fax: E-post: Konsulenter VVS: Dagfinn H. Jørgensen AS Adresse: Torgeir Vraas plass 6, 3044 Drammen Tel: Fax: Avløpshåndtering: NAVA (Naturbasert Avløpsteknologi as). Kontaktperson: Nils Erik Pedersen. Adresse: Saghellinga A, 1432 Ås Tel: Fax: E-post: 6 Plan 1 1: Håndverk, 2: Personal, 3: Administrasjon, 4: Hovedinngang, 5: Skolekjøkken, 6: Musikk, 7: Kantine, 8: Skolekjøkken, 9: Vestibyle, 10: Allmenning, 11: Tekniske rom Plan 2 1: Forming, 2: Kjemi, 3: Baseareal, 4: Bibliotek, 5: Personal, 6: Biologi Planter: Fjeld Consulting AS. Kontaktperson: Tove Fjeld Adresse: Nordbyveien 38, 1406 Ski Tel: Fax: E-post: Forsker-team fra SINTEF og NTNU: Kontaktperson: Karin Buvik, Adresse: SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Trondheim Tel: Fax: E-post: Tegning fra fellesarealet i avdeling GRØNN Snitt gjennom baseareal/allmenning Snitt gjennom vestibylen, sett mot vest 3

4 Mål og tiltak Bygningsmessige miljøtiltak Tiltak som planlegges gjennomført er markert med X Rom-oppvarming og kjøling Lufttetting, ekstra tiltak... Ekstra isolasjon... Lavenergi-vinduer... X Super-lavenergi-vinduer... X Design for passiv bruk av solenergi... Passiv kjøling... X Avanserte kontrollsystemer. SD anlegg... X Ventilasjon Utnyttelse av naturlige drivkrefter etasje Årstidstilpasning... X Varmegjenvinning fra avtrekksluft... fra mekanisk anlegg i 1. etg. Behovsstyrte luftmengder... X Forvarming av ventilasjonsluft... X Lavemitterende bygningsmaterialer... X Målet med FoU-prosjektet er at flere fagmiljøer skal få bygge opp kompetanse på ressurs- og miljøvennlige skoleanlegg, og at temaet settes på dagsordenen for den oppvoksende slekt. Delmål for FoU-prosjektet 1. I henhold til vurderingsmetoden Økoprofil eller tilsvarende skal skolebygningen oppnå høyeste kvalitetsklasse for hvert av de tre hovedområdene: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. 2. I forhold til standardløsninger skal skolebygningen være arealeffektiv og tilpasningsdyktig mht. ulike arbeidsformer. Bygningen skal ha lav energibruk til romoppvarming og lavt elektrisitetsforbruk til kunstlys og ventilasjon. Nye fornybare energikilder skal tas i bruk. 3. Skoleanlegget skal tas i bruk som læremiddel til støtte for miljø- og naturfagundervisningen. Belysning Høy utnyttelse av dagslys... X Dagslyssystemer... demo Transparent isolasjon... X Energieffektivt kunstlys... inne Automatisk kontroll med bruk av kunstlys... X Manuell overstyring av automatisk kontroll... X Solavskjerming, fast... nisjer, planter Solavskjerming, bevegelig (utvendig)... X Nye fornybare energikilder Bergvarme (varmepumpe)... X Soloppvarming av varmtvann... Vann Vannsparende toaletter... demo Temperaturregulering av varmtvann... elkabler Rør-i-rør... X Rengjøringsvennlige løsninger Rent bygg prosedyre... X Veggmonterte toaletter... X Inntrukne sokler... lite belistning Lav hyllefaktor... X Lav loddenhetsfaktor... X Resirkulering og avfallshåndtering Gjenbruk av bygningskomponenter... Gjenbruk av materialer (tegl,stein,treverk)... X Avfallssortering inne, fire fraksjoner... X Avfallssortering ute, miljøstasjon... X 4

5 Energianalyse Hensikten med en energianalyse er å få oversikt over årlig energibruk til drift av bygget, fordelt på ulike energibærere og ulike formål. Resultatene gir en indikasjon på hvor energieffektivt bygget er i forhold til andre sammenlignbare skolebygg i Norge. Energiberegninger Energibehovet er simulert ved hjelp av dataprogrammet Energi i Bygninger, Versjon 3.0, ProgramByggerne ANS, Programmet er basert på en dynamisk beregningsmodell som tar hensyn til byggets termiske treghet (varmekapasitet) og varmetilskuddenes samtidighet. Det er også tatt hensyn til styringssystemer for lys, oppvarming og ventilasjon. Det totale energibehovet er sammensatt av energibehov til oppvarming, kjøling, ventilasjon, lys og utstyr. Det er tatt hensyn til systemenes virkningsgrad og ulike energibærere. Det er benyttet klimadata for nærmeste meteorologiske stasjon, som er Halden. I beregningene inngår klimadata som middeltemperaturer, solinnstråling, luftfuktighet og vindhastighet. Resultater fra energianalyse Det er gjort beregninger med simuleringsprogrammet Energi i bygninger. Resultatene er sammenlignet med Enøk-normtall og erfaringstall fra NVE for tilsvarende bygg. Resultatene viser bl.a. et brutto (kjøpt) energibehov på 120 kwh/m 2 oppvarmet gulvareal, hvorav 100 kwh/m 2 er elektrisitet og det resterende olje. Dette ligger godt under erfaringstall for tilsvarende bygg som har et brutto energibehov på 200 kwh/m 2 /år. ENØK-normtall (fra NVE/ ENSI) for energieffektive nye skoler i samme klimasone, ligger på 116 kwh/m 2 /år. temperatur, C kwh/m2 oppvarmet areal 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5, før Etter 1987 Figuren viser spesifikk energibruk for skolebygg etter byggeår. Kilde: NVE s bygningsnettverk, årsrapport jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Temperatur C Strålingsflux W/m² Figuren viser månedsmiddeltemperatur og solinnstråling (midlere for hele døgnet) på horisontal flate for et normalår i Halden (NS 3031). Referanse Andresen, I og Dokka, T.H. (juni 2001) Energianalyse av Kvernhuset ungdomsskole, SINTEF rapport strålingsflux, W/m²K 5

6 Dagslys Dagslys har stor betydning for helse, trivsel, konsentrasjonsevne og visuelt inntrykk av rom. I dagslysdominerte rom med lysstyringsanlegg kan man også oppnå betydelig energisparing. Analyse av dagslysforhold Dagslyssimuleringer er utført ved hjelp av dataprogrammet Leso-Dial. I rapporten fra arbeidet vektlegges betydningen av dagslys i skolebygg. Rapporten inneholder kravspesifikasjoner til dagslysutnyttelse i Kvernhuset ungdomsskole og forslag til løsninger som forbedrer dagslysnivå og dagslysfordeling i hjemmebaser og spesialrom, kontorer og lærernes arbeidsplasser. Under utarbeidelse av alternative løsninger er det tatt utgangspunkt i tegninger fra konkuranseprosjektet. Dagslys-faktorer i et 10 m dypt rom med et sørvent vindu i veggen mellom basearealer og birom, plassert over birommet. Utskrift fra programmet LesoDial. Utredningen viser at det enkleste og mest effektive alternativet for hjemmebasene er overlyskupler i bakre del av arealet. I administrasjon og personalavdeling er det anbefalt å utforme veggen med store vertikale smyg på begge sider av vinduene og å bruke glassvegger mot en godt belyst allmenning. Rapporten inkluderer til en viss grad økonomiske aspekter knyttet til utvidet bruk av dagslys i hjemmebasene. Referanse Matusiak, B. (april 2001) Dagslys i Kvernhuset ungdomsskole, SINTEF rapport. nord sør Lys Store vinduer mot nord og overlyskupler gir høyt dagslysnivå i hjemmebasene. Dagslys-faktorer i et 10 m dypt rom med et sørvent vindu i veggen mellom basearealer og birom, plassert over birommet. I tillegg er to kvadratiske overlyskupler plassert i bakre del av basearealene. 6

7 Ventilasjon Mål: Innemiljøet i skolen skal være tilfredstillende og gi en god basis for læring. Luftbehandlingsanlegget og varmeanlegget skal sikre tilfredstillende inneklima og gi best mulig energiutnyttelse. De tekniske anleggene i bygningen skal kunne nyttes i undervisningen. Det er prosjektert et årstidstilpasset, ventilasjonsanlegg basert på kulvertløsning. Plan 1 har mekanisk ventilasjon. I Plan 2 utnyttes naturlige oppdriftskrefter. Noen kravspesifikasjoner til ventilasjon Luftmengder Dimensjonerende luftmengder: 7 l/s p + 0,7 l/s m 2. I enkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken og verksteder) vil luftmengden kunne øke langt over denne verdien. Krav til temperatur og fuktighet settes overordnet krav til luftmengder. Dette medfører at luftmengden aksepteres redusert om vinteren. Inneluftkvalitet Ved å prioritere en konstant romtemperatur rundt C og en relativ fuktighet mellom 30 og 55 % foran krav til maks. konsentrasjon av CO 2 på ppm, vil CO 2 nivået i perioder om vinteren overstige denne grenseverdien. CO 2 nivået aksepteres over ppm i opptil 25 % av brukstiden. CO 2 nivået skal være mindre enn ppm i pustesonen i 90 % av brukstiden. Kondensasjon skal ikke forekomme på flater i rommene. Snitt gjennom hjemmebase, plan 2 Tilluft ledes fra kulvert via sjakt til distribusjonskammer over birommene. Tilluften er noen grader kjøligere enn romluften og vil derfor synke ned. Avtrekksluften evakueres via takoppbygg for overlyskuplene. Plan 0 Mellomplan 7

8 Miljøvurderinger Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av skolebygget under prosjektering. Vurderingen er basert på Økoprofil, den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er gjort noen justeringer av metoden for å tilpasse den til et skolebygg under prosjektering. Miljøvurderingen viser at prosjektet Kvernhuset ungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold. Utfordringen nå blir å gjennomføre byggeprosjektet slik at alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, blir oppfylt. 3,0 2,0 1,0 0,0 Ytre miljø Ressurser Inneklima Resultater av Økoprofil-vurderingen Stolpediagrammet viser resultatene av Økoprofilvurderingen. Prosjektet blir klassifisert i beste kategori, mindre miljøbelastning, for alle hovedområdene. Man kan gå nærmere inn på de enkelte parametrene ved å se på rosediagrammene. Sjekkliste Metoden Økoprofil fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning. Kommentarer til bruk av metoden Økoprofil Ved Økoprofil-vurderingen av Kvernhuset skole er det tatt utgangspunkt i Økoprofil for næringsbygg. Klassifisering og vekting I Økoprofil klassifiseres et bygningsanlegg ut fra tre hovedområder: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. Hovedområdene er delt opp i under-områder som igjen består av mange parametere. Alle parametrene vurderes i tre klasser, der klasse 1 betegnes mindre miljøbelastning, klasse 2 betegnes middels miljøbelastning og klasse 3 betegnes større miljøbelastning. For hver parameter som vurderes får man således tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvorledes den valgte løsningen samsvarer med de ulike klassene. Vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn. Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mest omdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljøvurderinger. Vurderingen av Kvernhuset ungdomsskole har gitt en viss indikasjon på skoleanleggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og den har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad; til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. 8

9 Miljøvurderinger forts. Økoprofil-rose for hovedområdet Ressurser Gjenbruk Drift Bygging Bygningsegenskaper Land Beregnet energibruk Vannforbruk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Fleksibilitet Oppvarming Drift Ventilasjon Kjøling Belysning Utendørs energibruk Rosen for hovedområdet Ressurser viser at gjenbruk, bygging, utendørs energibruk og vannforbruk får score over 1,5. For gjenbruk skyldes det at store deler av råbygget og innerveggene ikke er egnet for ombruk eller material-/energigjenvinning. Det er riktignok mulig å male opp betongmassene for å få grusmasse til bruk i veifyllinger, etc., og på denne måten få skilt ut jernet, men dette regnes ikke som tilstrekkelig for å oppnå god score i Økoprofil. For bygging skyldes avvik fra beste score at man har middels andel gjenbrukte materialer (klasse 2) og at man har miljødeklarerte og ikke miljømerkede materialer (klasse 2). Når det gjelder utendørs energibruk, så får prosjektet ikke beste score fordi man ikke har lavenergibelysning. Årsaken til at vannforbruk får score opp mot 2,0 er at det er antatt at det kun er i avdeling Blå man har vannbesparende utstyr, slik at bygget total sett plasseres i klasse 2 for denne parameteren. Referanse Andresen, I. (februar 2001) Miljøvurdering av Kvernhuset ungdomsskole, SINTEF rapport. Miljømerking av materialer og komponenter I motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjon ikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig et produkt er, men den gir viktige miljødata for produktet. Det kan bemerkes at det pr. dags dato er umulig å bruke bare miljømerkede materialer fordi det kun er et fåtall materialer som har denne sertifiseringen. Tverrgående fakt. Økoprofil-rose for hovedområdet Ytre miljø Transport Utearealer Mekanisk klima Utslipp til luft 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Avfallshåndtering Termisk klima 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Aktinisk klima Utslipp til grunn Utslipp til vann Rosen for hovedområdet Ytre miljø viser at det kun er for utslipp til luft at man har et lite avvik fra beste scor. Dette skyldes at det valgte kjølemediet R134a i varmepumpa, plasseres i klasse 2. Økoprofil-rose for hovedområdet Inneklima Atmosfærisk klima Akustisk klima Rosen for hovedområdet Inneklima, viser at det kun er atmosfærisk klima som får score over 1. Dette skyldes at himling og golv har overflater som plasseres i klasse 2. 9

10 Skoleanlegget som læremiddel Målet er å synliggjøre tiltak som bidrar til mer bærekraftig bygging, slik at tiltakene får en demonstrasjons- og opplæringseffekt. Tre nivåer Med tanke på synliggjøring, eller med tanke på skoleanlegget som læremiddel, er det definert tre nivåer: 1 Eksponering av miljøtiltak i skoleanlegget 2 Bygningsintegrerte demonstrasjonstiltak 3 Forskningsstasjoner og kunstnerisk utsmykking Første nivå er å synliggjøre de løsningene som er valgt for hele bygningskomplekset. Inne: Sprengstein og trevirke fra tomta brukes til konstruksjoner og kledninger Vinduer inn til tekniske rom Vindfangstunnel i glass gjennom inntakstårn for ventilasjonsluft Vinduer i konstruksjoner for å vise oppbyggingen Registreringer fra SD-anlegget (Sentral Driftskontroll) Ute: Målestasjoner for vannkvalitet i renseanlegget Takvann føres til bekken i rør, via pumpe Elever planter trær som stimulerer fuglelivet Nyttevekster i skolehage på bakkeplan og tak Skjerming av naturområder med stier og beplantning Gangbro av lerk eller malmfuru Trevirke fra tomta til konstruksjoner, skulpturer og benker Sprengstein fra tomta brukes til røyser og veifyllinger Kunstnerisk utsmykning: Steiner fra hele Norge er innfelt i gulvet. Steinene er geografisk ordnet. Avløpsvann Slamavskiller Pumpekum Sikkerhetsoverløp Andre nivå handler om tiltak som vi gjerne vil demonstrere, men som er for kostbare eller på annen måte lite egnet til å bli valgt som løsning for hele bygningskomplekset. Elevenes hjemmebaser deles i tre avdelinger som skal ha demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: Avdeling GUL fokuserer på solenergi. Aktiv og passiv bruk av solenergi. Solfangere og solceller. Avdeling GRØNN fokuserer på vekst og gjenbruk av materialer. Planter innendørs og utendørs. Kretsløp. Avdeling BLÅ fokuserer på vann. Samle vann. Rense vann. Bruk av gråvann. Kretsløp. Tredje nivå er utplassering av «forskningsstasjoner» i fellesarealene. Skoleanlegget er ment å øke bevisstheten om økologi, og elementene jord, ild, vann og luft er planlagt å få en dominerende rolle i forbindelse med kunstnerisk utsmykning. Overbygg med spredesystem Biofilter Biofilterhus Fosforfilter Nivåkum Nivåslange For å rense avløpsvannet fra Kvernhuset ungdomskole er det valgt et NAVA Bed renseanlegg. I anlegget benyttes naturens egne prinsipper. Organisk stoff i avløpsvannet brytes ned av mikroorganismer i et biofilter og fosforet bindes til spesielle Leca kuler i fosforfilteret. Når kulene er mettet med fosfor byttes de ut med nye. De brukte kulene, som inneholder mye kalk i tillegg til fosforet de har suget til seg, brukes som jordforbedringsmiddel. På denne måten bringes fosforet til det naturlige kretsløpet. 10

11 Solceller på avdeling GUL Elektrisiteten som produseres i solcelle-panelene kan sendes til: - batteri - el-nettet - utstyr, f.eks. lys eller vifte På grunn av høye trær er det best å plassere solceller på det sør-vestlige hjørnet. Modulene plasseres på øverste del av to glassfelt. Solhøyder kl. 12:00 for breddegrad 59 Vurdering av skyggeforhold er gjort ved hjelp av et solkart for breddegrad 60 N. Et gitt punkt på solcelle-panelet er merket av på kartet. Det viser hvilke timer i løpet av året punktet får skygge fra gitte bygninger og trær /- 23,5 Sommersolverv: 54,5 Høst- / vårjevndøgn: 31,0 Vintersolverv: 7,5 GUL BLÅ 14 Sørvendt fasade på avdeling GUL Referanse Lien, A. G. (januar 2001) Demonstrasjonsanlegg med solceller på Kvernhuset ungdomsskole, SINTEF rapport. 11

12 Planløsning av hjemmebaser Rominndeling og møblering kan være med å tilrettelegge for ulike pedagogiske metoder og arbeidsformer. Målet med utformingen av hjemmebasene har vært å skape en fleksibel plan som kan tilpasses ulike bruksmåter. Skolen skal ha mulighet til å prøve ut ulike pedagogiske modeller. Hjemmebasene består av tre langsgående soner; klasseareal, ryggrad og allmenning. Det er mulig å sette opp tette (lyd)vegger i hovedakser og ellers der rommet har kontakt med til- og fra-luft. Dette betyr at et avdelt rom må grense til ryggraden for å få til-luft, og samtidig ha tilgang til evakueringsluke for fraluft i taket. Større rom kan deles i soner med lettvegger, reoler, skjermer, plantekasser, akvarium og trær. En slik løsning gjør det mulig å foreta en del endringer uten store bygningsmessige konsekvenser. Elever og lærere kan selv delta i planlegging og bygging av de fysiske avgrensningene av sine hjemmearealer. Storklasserom. 2 Moduler. 2 x 25 elever Klasseareal Ryggrad Allmenning Klassearealet er i utgangspunktet ett sammenhengende areal som kan rominndeles på mange ulike måter: - Tradisjonelle klassrom, 1 modul - Storklasserom, 2 moduler - Storklasserom, 3 moduler - Landskap med auditorium - Elev-kontorer med auditorium - Kombinasjon av 2 moduler + 1 modul + 3 moduler Landskap og auditorium. 3 Moduler. 3 x 30 elever og 3 x 24 elever Elev-kontorer og auditorium. 3 Moduler. 6 x 30 elever Alle rom med faste installasjoner er samlet i en ryggrad, som også tjener som skille mellom klasseareal og allmenning. Allmenningen inneholder i tillegg til garderobeskap, en sone langs ytterveggen med stålbenker, vaskekummer, akvarium, plantekasser etc. Allmenningen kan fungere som et røffere supplement til klassearealet. Referanse PIR II Arkitektkontor (september 2001) Planløsning av hjemmebaser. Utredning om rominndeling og møblering. 12

13 Referanse: Informasjonsark utarbeidet i 2001 av Karin Buvik, SINTEF 13

Borgen nærmiljøsenter i Asker. Energi og miljø

Borgen nærmiljøsenter i Asker. Energi og miljø Borgen nærmiljøsenter i Asker Energi og miljø 1 Borgen nærmiljøsenter Byggeier... Asker kommune Prosjektledelse byggeadministrasjon... Sohlberg & Toftenes AS Prosjekteringsledelse... Åke Larson Construction

Detaljer

Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget

Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget STF22 A03521 Bearbeidet for Direktoratet for utdanning RAPPORT Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget Karin Buvik www.sintef.no SINTEF Bygg og miljø

Detaljer

Miljøvennlige skoleanlegg

Miljøvennlige skoleanlegg Karin Buvik, SINTEF ØkoBygg var et utviklingsprogram for bygg- og anleggsbransjen. Målet med programmet var å bidra til å maksimere verdiskapningen i forhold til miljøbelastningen. Programmet, som varte

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE

EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE PLAN FOR ETTERPRØVING KVERNHUSET UNGDOMSSKOLE SOM EKSEMPEL Innhold ENGANGSTESTER... 2 KONTINUERLIGE MÅLINGER... 2 STIKKPRØVER... 2 BASIS FOR DESIGN... 3 EVALUERING AV

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser

Detaljer

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09 Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA GBA-medlemsmøte 11.06.09 Felles forventninger felles mål i ett dokument www.hambra.no Hva er et kvalitetsprogram? Overordende målsetninger for byggets kvaliteter

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning Siv.ing ing.. Erik A. Hammer hambra Integrerte bygg= sunn fornuft - prosess, fag, bygning (1) Mål l og strategi for det integrerte

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

Leietakers forventninger til morgendagens bygg

Leietakers forventninger til morgendagens bygg Leietakers forventninger til morgendagens bygg Frokostseminar Grønn Byggallianse 19.august 2009 ANDERS RENNESUND, SENIOR RÅDGIVER DTZ REALKAPITAL EIENDOMSMEGLING AS INNHOLD KORT OM DTZ Hvordan arbeider

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Evaluering av Kvernhuset ungdomsskole energi og miljø. SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk. Inger Andresen STF22 A04509 RAPPORT

Evaluering av Kvernhuset ungdomsskole energi og miljø. SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk. Inger Andresen STF22 A04509 RAPPORT STF22 A04509 RAPPORT Evaluering av Kvernhuset ungdomsskole energi og miljø Inger Andresen www.sintef.no SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk April 2004 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø

Detaljer

Frederica Miller Gaia-Oslo as

Frederica Miller Gaia-Oslo as Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

MARS 2010. Oslo Bergen Trondheim Sandnes Fredrikstad Stord Alta Stockholm Strömstad Falköping Trollhättan Skellefteå Umeå Lidköping LINK landskap

MARS 2010. Oslo Bergen Trondheim Sandnes Fredrikstad Stord Alta Stockholm Strömstad Falköping Trollhättan Skellefteå Umeå Lidköping LINK landskap LINK signatur er blant de ledende arkitektkontorer i Norge. Firmaet har i dag rundt 230 medarbeidere. Hovedtyngden av våre ansatte er sivilarkitekter og har flere andre faggrupper innenfor samlebegrepet

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim ECO-City Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim Hva er ECO-City? En del av CONCERTO-prosjektet EUs hittil største satsing på bærekraftig energi 5-årig prosjekt : 2005-2010 7-årig prosjekt: 2005-2012

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Miljøhuset GK «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon - GK Norge AS 09.10.2013 TL Godt innemiljø. Nytt hovedkontor GK -

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt

Detaljer

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Presentasjon for Norges Bygg og Eiendomsforening

Detaljer

Hva er miljøprogrammering?

Hva er miljøprogrammering? Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet

Detaljer

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer