Borgen nærmiljøsenter i Asker. Energi og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Borgen nærmiljøsenter i Asker. Energi og miljø"

Transkript

1 Borgen nærmiljøsenter i Asker Energi og miljø 1

2 Borgen nærmiljøsenter Byggeier... Asker kommune Prosjektledelse byggeadministrasjon... Sohlberg & Toftenes AS Prosjekteringsledelse... Åke Larson Construction AS Arkitekter... HUS arkitekter Trondheim AS/HUS pka-oslo AS Landskapsarkitekter... Sundt & Thomassen landskapsarkitekter AS Konsulenter VVS... Dagfinn H. Jørgensen AS Konsulenter Elektro... Elconsultteam AS Konsulenter Bygningsteknikk... Ing. Seim & Hultgreen AS Forsker-team... SINTEF og NTNU Heftet er utarbeidet av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Oktober

3 Nøkkelinformasjon Borgen ungdomsskole skal fornyes, og den skal bli en del av et nærmiljøsenter. Eksisterende bygninger skal rehabiliteres, og det skal oppføres nye. Rehabiliteringen av hovedbygget vil bli omfattende med fokus på å gjøre bygget egnet for skolens nye arbeidsformer og egnet for nye brukergrupper i nærmiljøet. Arkitektoniske karaktertrekk Det mest iøynefallende ved det renoverte hovedbygget er takoppbyggene og de nye fasadene. Taket rives på grunn av nye krav vedrørende snølast. Dagslys slippes inn fra det nye taket. Vindusarealet i fasadene økes og oppgraderes med tanke på varmeisolasjon og solskjerming. Det er i hovedsak satset på passiv klimatisering, dvs. det er valgt bygningsintgrerte løsninger med tanke på lys og luft. Det er derfor nøye sammenheng mellom arkitektonisk utforming og tekniske-/bygningsmessige løsninger. Hovedbyggets planløsning blir totalt forandret. Hovedkonstruksjonen skal beholdes og forsterkes med nye dragere. nord sør Lys Nye store vinduer og takoppbygg med glassfelt gir høyere dagslysnivå i hjemmebaser og fellesarealer Luft Årstidstilpasset og behovstyrt ventilasjon. Utnyttelse av oppdriftskrefter og vind. Vifter starter automatisk når naturlige drivkrefter ikke strekker til. Kulverter bidrar til oppvarming av ventilasjonsluft om vinteren og kjøling om sommeren. Omfattende renovering Ungdomsskolen med integrerte funksjoner for nærmiljøet har en budsjettramme på 156,5 mill. kroner inkl. tomtekostnader og infrastruktur m 2 skal renoveres og m 2 blir nybygg. Skolen skal romme 450 elever. Den skal tas i bruk høsten Strategier for energi- og ressurssparing Dagslys utnyttes for å redusere forbruk av elektrisitet til kunstlys. Dagslys-sensorer styrer bruk av kunstlys. Noen rom utstyres med sonedelt styring av kunstlys. Naturlige drivkrefter utnyttes for å redusere forbruk av elektrisitet til ventilasjonsvifter. Behovsstyrte luftmengder og lav-emitterende materialer bidrar til energisparing. Jordvarme utnyttes ved hjelp av varmepumpe til romoppvarming, forvarming av ventilasjonsluft og varmtvann. Arealeffektivitet og bygningsfleksibilitet er faktorer som bidrar til et lavt ressursforbruk til bygging og drift. Kirke Barnehage Idrettsbaner Avsatt plass for treningsshall Gym. Musikk Hovedbygget (skole mm.) I Borgen nærmiljøsenter skal det være sambruk mellom mange offentlige virksomheter (ungdomsskole, barnehage, kirke, helsestasjon og tannlege) og private lag og organisasjoner. 3

4 2002. Ny plan Ombygging og utvidelse Luftinntakstårn Gym. Fritidsklubb Åpen barnehage Luftinntakstårn Luftinntakstårn Planutsnitt av hjemmebase er vist på side 13 Kantine Kjøkken Musikk Øverom Personal-/ møterom Torg Admin. Torg-gata Bibliotek Pers. arb. Torg Gjørerom Vitenskap Torg Luftinntakstårn Verksted Personal arb. Helsestasjon Utvidelse Luftinntakstårn 4

5 Plan og bilder Labyrintisk plan og mørke rom. Mangler interne kommunikasjonslinjer. Elevene må gå utendørs når de skal fra ett rom til et annet. Spesialrom Admin. Personale 5 paralleller 5

6 1997. Planer som ikke ble realisert Admin. og personale Admin. og personale 6

7 1970. Opprinnelig plan r i skolelandskap Spesialrom Administrasjon 7

8 Energi og miljø. Mål og tiltak FoU-prosjekt Et forsknings- og utviklingsprosjekt er knyttet til fornyelsen av hovedbygget. FoU-prosjektet er delvis finansiert av ØkoBygg, som er et utviklingsprogram for bygg- og anleggsbransjen. Det er er et fem-årig program som ble opprettet av bl.a. Miljøverndepartementet. Programmet termineres ved utgangen av år Målet med FoU-prosjektet er at flere fagmiljøer skal få bygge opp kompetanse på ressurs- og miljøvennlige skoleanlegg, og at temaet settes på dagsordenen for skolens elever og andre brukere i nærmiljøet. I FoU-prosjektet fokuseres det på funksjonalitet med tanke på pedagogisk virksomhet og på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig, med sunt inneklima og lav energibruk. Delmål for FoU-prosjektet 1. I forhold til standardløsninger skal bygningen være arealeffektiv og tilpasningsdyktig mht. ulike arbeidsformer og sosialt samvær. 2. I henhold til vurderingsmetoden Økoprofil skal bygningen oppnå høyeste kvalitetsklasse for hvert av de tre hoved-områdene: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. 3. Bygningen skal ha lavt energiforbruk til romoppvarming, ventilasjon og kunstlys. Nye fornybare energikilder skal tas i bruk. 4. Bygningsanlegget skal tas i bruk som læremiddel til støtte for undervisningen i natur- og miljøfag. BYGNINGSMESSIGE MILJØTILTAK Tiltak som planlegges gjennomført er markert med X Romoppvarming og romkjøling Lufttetting, ekstra tiltak... Ekstra isolasjon... Lavenergi-vinduer... demo Superisolerende vinduer... Design for passiv bruk av solenergi... termisk masse Passiv kjøling... Kulverter, termisk masse, solskorstein, solskjerming Avanserte kontrollsystemer... SD anlegg Ventilasjon Utnyttelse av naturlige drivkrefter... X Årstidstilpasning... X Varmegjenvinning fra avtrekksluft... X Behovsstyrte luftmengder... X Forvarming av ventilasjonsluft... X Lavemitterende bygningsmaterialer... X Fuktighetsregulerende materialer... betong, tegl, tre Belysning Høy utnyttelse av dagslys... X Dagslyssystemer... demo Energieffektivt kunstlys... X Automatisk kontroll... dagslyssensorer og tidsbrytere Manuell overstyring av automatisk kontroll... X Solskjerming... X Nye fornybare energikilder Jordvarme (varmepumpe)... X Solenergi... demo Vann Vannsparende toaletter... Rengjøringsvennlige løsninger Rent bygg prosedyre... X Veggmonterte toaletter... X Inntrukne sokler... lite belistning Lav hyllefaktor... X Lav loddenhetsfaktor... X Resirkulering og avfallshåndtering Gjenbruk av komponenter... dekke, bunnledninger, konstruksjoner Gjenbruk av materialer. fyllmasse av knust tegl og betong Klargjøring for gjenbruk av materialer (vugge/vugge) nei Avfallssortering inne... fire fraksjoner Avfallssortering ute... miljøstasjon X 8

9 Energibetraktninger Energi- og effektbruken for bygget bør ikke ligge over normtallene vist i tabellen til høyre. Dette er tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler for nye, energieffektive bygg. Gjennomsnittet for nye skolebygg ligger på omkring 200 kwh/m 2 /år (NVE s bygningsstatistikk, 1999). Normtallene er beregnet for et bygg i 3 etasjer, med oppvarmet gulvareal m 2, romhøyde 3,0 m, vindusareal 20% av oppvarmet golvareal, og formfaktor (areal av yttervegger dividert med volum) 0,38. Dette er altså en mer kompakt bygningsform enn det som er tilfellet for Borgen skole. kwh/m2 oppvarmet areal før Etter 1987 Det er tatt beslutning om å installere varmepumpe. En varmepumpe kan redusere oppvarmingsbehovet til romoppvarming, varmtvann og ventilasjon med ca. 70%. For Borgen skole er det derfor rimelig å sikte mot et totalt brutto (kjøpt) energibruk på under 100 kwh/m 2 /år. Hvis man vil sikte mot et virkelig godt miljøprosjekt, bør man forsøke å komme ned i 70 kwh/m 2 /år. Helst burde man vurdere energibruken i forhold til antall brukere og brukstiden. Hvis man kun måler energibruk per m 2, vil man i prinsippet bli straffet for å lage arealeffektive bygg. Problemet er imidlertid at det finnes lite erfaring med denne type målinger, og man har derfor ingen normtall å forholde seg til i prosjekteringen. Arealeffektivitet blir imidlertid behandlet som et eget punkt i Økoprofil-vurderingen, og man vil da indirekte få vurdert virkningen av effektiv arealbruk også på energi. Referanse Andresen, I. (oktober 2001) Miljøvurdering av Borgen skole. SINTEF rapport. Figuren viser spesifikk energibruk for skolebygg etter byggeår. Kilde: NVE s bygningsnettverk, årsrapport NORMTALL Energibudsjett kwh/m2/år Effektbudsjett W/m2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper 15 6 Belysning Diverse utstyr 11 8 Kjøling 0 0 Totalt 129 Normtall for energi- og effektbruk for skolebygg i Sør-Norge, innland, etter ENØK-normtall (NVE/ENSI). 9

10 Dagslys Dagslys har stor betydning for helse, trivsel, konsentrasjonsevne og visuelt inntrykk av rom. I dagslysdominerte rom med lysstyringsanlegg kan man også oppnå betydelig energisparing. Analyse av dagslysforhold Kravspesifikasjoner til dagslys i Borgen skole er formulert og sammenlignet med kravene spesifisert i Veiledningen til Byggeforskrift Alternative dagslysløsninger for fellesarealer og hjemmebaser er analysert. Dagslysnivået for alternativene er blitt målt i modell i skala 1:50. Målingene er gjennomført under kunstig himmel i dagslyslaboratoriet ved NTNU. Tiltak for bedring av dagslysforholdene Svalgangstaket fjernes Vindusstørrelsen økes Vinduene plasseres høyest mulig på fasadene Nye, store dagslysåpninger innføres i taket for å bidra til radikal økning av dagslysnivået i midtsonen Glass anvendes i innvendige vegger for at dagslyset skal penetrere fra midtsonen til bakre del av sidearealene I tillegg anbefales automatisk kontroll av kunstlys. Overslagsberegninger av dagslysfaktorer ble gjort ved hjelp av dataprogrammet Leso-Dial. Det ble utviklet en algoritme for beregning av solstrålers innfallsvinkel på en skråstilt glassflate. Ved hjelp av algoritmen ble optimal helning av glassflaten over fellesarealene beregnet. Anbefalinger angående plassering, orientering, størrelse, og helning av dagslysåpninger er formulert på basis av analysesultatene. Metoder for soskjerming og lysdirigering er diskutert og mulige løsninger for Borgen skole er anbefalt. I rapporten fra arbeidet vektlegges betydningen av dagslys i skolebygg. Referanse Matusiak, B. (desember 2001) Dagslys i Borgen skole. SINTEF rapport. Snitt gjennom hjemmebase Taket over det kvadratiske midtpartiet er flatt og ligger betydelig høyere en resten av taket. Vertikale glassvegger lukker takoppbygget. På taket, til venstre, vises snitt gjennom avkasttårnet for ventilasjonsluft. Solskjerming i takoppbyggene i hjemmebasene Kravspesifikasjon Direkte sollys, som treffer personer, er ikke ønskelig i perioden fra 21 mars til 21 september fra kl. 08 til kl. 16. I denne perioden er sollyset velkommen bare som et reflektert diffust lys fra taket eller fra andre diffuserende flater i rommet. I resten av året er solhøyden såpass lav 10

11 og vinduene er plassert såpass høyt, at direkte solstråling neppe vil treffe brukerne. Diffust himmellys er meget ønskelig året rundt. Det gjelder både for overskyet himmel og for klar himmel uten sol, dvs. i tilfellet sola ikke kan ses fra vinduet. Studier av alternative snitt for fellesarealene nord sør Forslag til løsning Med tanke på dagslystilgang kan man prinsipielt si at flyttbar solskjerming er bedre enn fast. En flyttbar og regulerbar solskjerming gir kontrollmulighet over lystilgangen og mulighet til å dirigere solstrålene i ønsket retning. Solvarmen i takoppbygget er sannsynligvis ikke noe problem, fordi varm luft kan trekkes ut via takoppbygget uten at den omrøres med ventilasjonsluften i pustesonen. Dette gir mulighet til å velge en rimelig innvendig løsning for solskjerming i takoppbyggene. Motorstyrte innvendige persienner gir mulighet for å trekke opp og senke ned persiennene og for å regulere helningsvinkelen på persiennebladene. Systemet fungerer meget bra både med tanke på sollys og himmellys. Dersom brukerne oppfatter sollyset som sjenerende, kan de velge å trekke for persiennene. De kan også regulere helningsvinkelen på persiennebladene for å slippe gjennom en del av dagslyset. Dette systemet er fleksibelt, men også krevende for brukerne. Ved feil bruk risikerer man at persiennene ikke blir stilt med tanke på dagslystilgang og dermed skjermes himmellyset unødvendig. Et innvendig persiennesystem kan lages som et tilnærmet lystett system i lukket posisjon. En tilleggsgevinst kan oppnås hvis systemet installeres foran samtlige vinduer i takoppbygget. Rommet under kan da brukes til fremvisning av lysbilder, film, osv. Soldiagram Skjematisk snitt gjennom den sråstilte glassflaten over fellesarealene For å beregne optimal helningsvinkel (a), må en ta utgangspunkt i asimut vinkelen, som definerer solens posisjon i forhold til nord og solhøydevinkelen, som beskriver solens posisjon over horisonten. Begge vinklene finner en på soldiagrammet Et opphøyet, knekket tak over midtpartiet har en bred nordvendt, skråstilt glassflate og en smal sørvendt, vertikal glassflate. Tilluftskanaler er plassert inntil takoppbygget. Dette snittet er valgt for bygget. Dagslys penetrerer ventilasjonskanalen som utformes med glassvegger. Bruk av glass i kanalveggene tillater spredning av diffust himmellys i det store midtre rommet som oppstår etter at taket løftes opp. Fra den nordvendte ventilasjonskanalen kan dagslyset også spres til trafikkarealene under, gjennom punktformede lysåpninger i dekket. To striper med langsgående overlys i klart glass. Overlysene vil slippe mest lys langs aksene. Sollyset vil treffe sidevegene av ventilasjonskanalene som vil virke som diffusører. På sørsiden må man anvende vertikale, speilende lameller under overlysene for å forandre retningen på solstrålene. 11

12 Ventilasjon Målsetting Innemiljøet i skolen skal være tilfredstillende og gi en god basis for læring. Luftbehandlingsanlegg og varmeanlegg skal sikre tilfredstillende inneklima og gi best mulig energiutnyttelse. De tekniske anleggene i bygningen skal kunne nyttes i undervisningen. Den gamle bunnplaten og bunnledningene skal beholdes. Det er derfor ikke ønskelig å legge kulverter under bygget. Kulvertene legges i stedet langsetter ringmurene på utsiden av hjemmebasene. Geologiske kart viser at det kun er på mindre strekninger at det er nødvendig med sprenging. Graving er tilstrekkelig de fleste steder. Midtpartiet, dvs. biblioteket og lokalene for administrasjon og personalet, får tilluft via kanaler på taket. Noen kravspesifikasjoner Dimensjonerende luftmengder er satt til 7 l/s p + 0,7 l/s m 2. I rom med prosessventilasjon (kjøkken, verksteder) vil luftmengden kunne øke langt over denne verdien. Krav til temperatur og fuktighet settes overordnet krav til luftmengder. Dette medfører at luftmengden aksepteres redusert om vinteren. Ved å prioritere en konstant romtemperatur rundt C og en relativ fuktighet mellom % foran krav til maks. konsentrasjon av CO 2 på ppm, vil CO 2 nivået i perioder om vinteren overstige denne grenseverdien. CO 2 nivået aksepteres over ppm i opptil 25 % av brukstiden. CO 2 nivået skal være mindre enn ppm i pustesonen i 90 % av brukstiden. Kondens på flater i rommene skal ikke forekomme. Løsning Hovedbygningen består av tre hjemmebaser pluss fellesfunksjoner og administrasjon. Det er valgt å lage seks separate ventilasjonsanlegg. Kantine, vestibyle og lokaler for kunst og håndverk i nybygget, er ventilert med et naturlig/hybrid ventilasjonsanlegg med bruk av kulverter og lanterniner på taket. Det er tradisjonelt balansert ventilasjonsanlegg bare i kjøkkenavdelingen og helseavdelingen. ne har naturlig ventilasjon med kulverter og takoppbygg. Elevene skal være med å overvåke SD-anlegget. (SD=Sentral Driftskontroll) Ved eksperimentering skal elevene kunne endre enkelte set-punkter, f.eks. temperaturnivå, for å registrere innvirkningen på energibruken Snitt gjennom hjemmebase Tilluft ledes fra luftinntakstårn, via kulverter til rommene. Tilluften ledes inn ved gulvnivå og fordeles ved fortrengningsventilasjon. Avtrekksluften evakueres via takoppbygg og varmen fra avtrekksluften gjenvinnes ved hjelp av batterigjenvinnere. Plan som viser kulverter og tekniske rom. Kjellernivå 12

13 VENTILASJON AV HJEMMEBASENE ne består av ytre deler med studieplasser, et miniauditorium og i tillegg et indre åpent midtareal for felles bruk; f.eks. med dataarbeidsplasser. For hver av hjemmebasene er det planlagt et ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall. Anlegget: Tar inn uteluft gjennom et tilluftstårn, med tilluftsvifte, plassert utenfor skolebygningen. Fører luften gjennom en underjordisk tilluftskulvert i betong for å kjøle tilluften på varme dager. Kulverten er gangbar og er uten installasjoner nesten fram til bygningen. Fører luften gjennom et enkelt luftbehandlingsanlegg hvor luften kan filtreres, tilføres gjenvunnet varme fra avtrekksluften og deretter tilføres tilleggsvarme. Fører luften i en fordelingskulvert langs utsiden av fasaden og inn gjennom åpninger til de ytre delene med studieplasser og til auditoriet. Tilfører luften til de ytre rommene med lav hastighet og undertemperatur slik at fortrengningsventilasjon oppnås. Styrer luftmengden til de ytre rommene ved hjelp av CO 2 - sensor og lufttemperatursensor kombinert med en høyt plassert overstrømningsventil. Fører luften gjennom overstrømningsventil fra de ytre sonene til midtarealet. Sørger for overstyring av overstrømningsventilene dersom tilstrekkelig CO 2 -nivå og temperaturnivå ikke oppnås i midtarealet. Fører luften til et avkaststårn med avtrekksvifte, over midtarealet, hvor varme gjenvinnes fra ventilasjonsluften og tilbakeføres for tilluftsoppvarming. Benytter overstrømning av luft gjennom garderober og toaletter og videre til avkasttårn. Utnytter naturlig oppdrift i vinterhalvåret og vind i perioder. Styrer tillufts- og avtrekksvifte etter behovet for frisk luft og kjøling og for å unngå overtrykk i bygningen i vinterhalvåret. Overvåker inneklima og styrer ved bruk av SD-anlegg. Er laget for enkelt inspeksjon- og renholdsarbeid. Forventes å gi lavt støynivå. luftinntakstårn garderobe garderobe garderobe studieplasser miniauditorium allmenning grupperom Plan og aksonometri av hjemmebase Referanse Tjelflaat, P. O. (januar 2002) Vurdering av forslåtte ventilasjonsløsninger ved rehabilitering av Borgen ungdomsskole. Roomvent Design. Notat 13

14 Miljøvurderinger Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av skolebygget under prosjektering. Vurderingen er basert på Økoprofil, den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er gjort noen justeringer av metoden for å tilpasse den til et skolebygg under prosjektering. Det er tatt utgangspunkt i Økoprofil for næringsbygg. Klassifisering og vekting I Økoprofil klassifiseres et bygningsanlegg ut fra tre hovedområder: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. Hovedområdene er delt opp i under-områder som igjen består av mange parametere. Alle parametrene vurderes i tre klasser, der klasse 1 betegnes mindre miljøbelastning, klasse 2 betegnes middels miljøbelastning og klasse 3 betegnes større miljøbelastning. For hver parameter som vurderes får man således tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvorledes den valgte løsningen samsvarer med de ulike klassene. Vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn. Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mest omdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljøvurderinger. Vurderingen av Borgen skole har gitt en viss indikasjon på skoleanleggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og den har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig Miljøvurderinger er brukt til å avdekke forbedringspotensialet mens bygget er under prosjektering. Vurderingene konkluderer med en OBS-liste for videre arbeid vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad; til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. Sjekkliste Metoden Økoprofil fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning. Resultater av Økoprofil-vurderingen Miljøvurderingen viser at prosjektet for Borgen skole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold. Utfordringen nå blir å gjennomføre byggeprosjektet slik at alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, blir oppfylt. Større miljøbelastning Middels miljøbelastning Mindre miljøbelastning Ytre miljø Ressurser Inneklima Stolpediagrammet viser resultatene av Økoprofilvurderingen av forprosjektet for Borgen skole. Prosjektet blir klassifisert i beste kategori, mindre miljøbelastning, for alle hovedområdene. Man kan gå nærmere inn på de enkelte parametrene ved å se på rosediagrammene. 14

15 Økoprofil-rose for hovedområdet Ressurser Økoprofil-rose for hovedområdet Ytre miljø Land Gjenbruk Drift Vannforbruk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oppvarming Ventilasjon Kjøling Transport Utslipp til luft 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp til grunn Bygging Belysning Bygningsegenskaper Utendørs energibruk Utearealer Utslipp til vann Beregnet energibruk Fleksibilitet Drift Rosen for hovedområdet Ressurser viser at gjenbruk, drift, bygging og vannforbruk får score over 1. For gjenbruk skyldes det at store deler av råbygget og innerveggene ikke er spesielt utformet med tanke på ombruk. Isolasjonsmaterialer og taktekking er begge plassert i klasse 2. Som isolasjon er det forutsatt brukt mineralull og polystyren, som har større energiforbruk til produksjon enn materialene i klasse 1 (cellulose, halm, torv, etc). For bygging skyldes avvik fra beste score at man har middels andel gjenbrukte materialer (klasse 2) og at man har miljødeklarerte og ikke miljømerkede materialer (klasse 2). I motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjon ikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig et produkt er, men den gir viktige miljødata for produktet. Det kan bemerkes at det pr. dags dato er umulig å bruke bare miljømerkede materialer fordi det kun er et fåtall materialer som har denne sertifiseringen. Rosen for hovedområdet Ytre miljø viser at det kun er for utslipp til vann at man har et lite avvik fra beste score. Dette skyldes at det er forutsatt at alt avløpsvann går til offentlig nett og ikke blir renset i området. Tverrgående fakt. Avfallshåndtering Økoprofil-rose for hovedområdet Inneklima Termisk klima 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Atmosfærisk klima Årsaken til at vannforbruk får score over 1 er at det er antatt at det kun er noen av installasjonene som har vannbesparende utstyr (dusjer), slik at bygget plasseres i klasse 2 for denne parameteren. Mekanisk klima Aktinisk klima Akustisk klima Referanse Andresen, I. (oktober 2001) Miljøvurdering av Borgen skole. SINTEF rapport. Rosen for hovedområdet Inneklima viser at det kun er atmosfærisk klima som får score over 1. Dette skyldes at deler av golvet har overflater som plasseres i klasse 2 (linoleum, PVC og gummi). 15

16 Skoleanlegget som læremiddel Målet er å synliggjøre tiltak som bidrar til mer bærekraftig bygging, slik at tiltakene får en demonstrasjons- og opplæringseffekt. Solceller Det kan være aktuelt å sette inn noen solceller som et demonstrasjonstiltak. Elektrisiteten som produseres i solcelle-panelene kan sendes til: batteri, el-nettet eller til utstyr som f.eks. lys eller vifte. Solstråling på sørvendte flate for breddegrad 60 N Årsverdi W/m² Juli W/m² Solhøyder kl. 12:00 for breddegrad 60 N: /- 23,5 Desember W/m² Sommersolverv... 53,5 Høst- og vårjevndøgn... 30,0 Vintersolverv... 6,5 Referanse Lien, A. G. (juni 2001) Demonstrasjonsanlegg med solceller på Borgen skole. SINTEF notat. Solcelle-paneler kan monteres på takoppbygg eller høyt på en fasade. Vurdering av skyggeforhold gjøres ved hjelp av et soldiagram for breddegrad 60 N. Et gitt punkt på solcelle-panelet merkes av på diagrammet for å finne hvilke timer i løpet av året punktet får skygge fra gitte bygninger og trær. Vinduer med vendbar ramme SINTEF har på oppdrag fra ACC Energifasade AS foretatt energisimuleringer av et trevindu med en rute bestående av et solabsorberende glass og et energiglass (glass med lavemisjonsbelegg). Det er mulig å vende rammen helt rundt i karmen. Fordelen med vendingen er at man kan øke soltilskuddet om vinteren ved å vende det solabsorberende glasset inn, mens det i kjølesesongen vendes utover for å redusere uønsket solinnstråling. Sammenligning er gjort mot et standard trevindu med 2-lags energirute (lavemisjonsbelegg og argonfylling), en 2-lags isolerrute, samt ACC s vindu med ruten i sommerposisjon hele året (solabsorberende glass utvendig). Det kan være aktuelt å sette inn noen slike vinduer som et demonstrasjonstiltak. 16

17 Allmenningen i en hjemmebase 17

18 Dette heftet viser et sammendrag av flere arbeidsoppgaver som er utført i forbindelse med planlegging av Borgen nærmiljøsenter. Fullstendige rapporter fra flere av arbeidsoppgavene er lagt ut på Læringssenteret s Idebank på Internett. Se adressen: (Skoler/Akershus/Borgen nærmiljøsenter) 18

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad

Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad 1 Nøkkelinformasjon Kvernhuset ungdomsskole er planlagt for 450 500 elever. Den skal etter planen tas i bruk høsten 2002. Skolens bruttoareal er 6

Detaljer

Miljøvennlige skoleanlegg

Miljøvennlige skoleanlegg Karin Buvik, SINTEF ØkoBygg var et utviklingsprogram for bygg- og anleggsbransjen. Målet med programmet var å bidra til å maksimere verdiskapningen i forhold til miljøbelastningen. Programmet, som varte

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE

EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE PLAN FOR ETTERPRØVING KVERNHUSET UNGDOMSSKOLE SOM EKSEMPEL Innhold ENGANGSTESTER... 2 KONTINUERLIGE MÅLINGER... 2 STIKKPRØVER... 2 BASIS FOR DESIGN... 3 EVALUERING AV

Detaljer

Miljøvennlige skoleanlegg

Miljøvennlige skoleanlegg Karin Buvik 2003-03-18 Miljøvennlige skoleanlegg Fem skoler med tilknytning til programmet ØkoBygg 1 Adresser Skolens adresse: Normannsgate 57A, Oslo Skolens Internett-adresse: http://www.skoleetaten.oslo.kommune.no/default.asp?id=5266

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Leietakers forventninger til morgendagens bygg

Leietakers forventninger til morgendagens bygg Leietakers forventninger til morgendagens bygg Frokostseminar Grønn Byggallianse 19.august 2009 ANDERS RENNESUND, SENIOR RÅDGIVER DTZ REALKAPITAL EIENDOMSMEGLING AS INNHOLD KORT OM DTZ Hvordan arbeider

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Renew Schools Technical Workshop

Renew Schools Technical Workshop Renew Schools Technical Workshop Frontrunner - Romsdal VGS Molde Arne Førland-Larsen Senior Consultant Asplan Viak Bakgrunn Romsdal VGS Fylkestinget i Møre og Romsdal fylke vedtok i desember 2012 byggeprogrammet

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Smart belysning. Barbara Matusiak

Smart belysning. Barbara Matusiak Smart belysning Barbara Matusiak Hva er smarte belysningssystemer? Systemer som leverer høykvalitetslys med lavest mulig energibruk. Hvorfor smarte? Lyset har innvirkning på oppfattelse av rommets dimensjoner,

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Dagslys og arkitektur

Dagslys og arkitektur Dagslys og arkitektur Øyvind Aschehoug Professor emeritus/emeritass NTH/NTNU Ingeniørens utlegging om arkitektur! Utnyttelse av dagslys påvirker arkitekturen Historiske eksempler som lærestykker Dagslysutnyttelse

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Dagslys i Borgen skole FORFATTER(E) Barbara Matusiak OPPDRAGSGIVER(E) Asker kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Dagslys i Borgen skole FORFATTER(E) Barbara Matusiak OPPDRAGSGIVER(E) Asker kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget

Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget STF22 A03521 Bearbeidet for Direktoratet for utdanning RAPPORT Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget Karin Buvik www.sintef.no SINTEF Bygg og miljø

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning Siv.ing ing.. Erik A. Hammer hambra Integrerte bygg= sunn fornuft - prosess, fag, bygning (1) Mål l og strategi for det integrerte

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Økoprofil - en miljøvurderingsmetode

Økoprofil - en miljøvurderingsmetode Økoprofil - en miljøvurderingsmetode Trine Dyrstad Pettersen Norges Byggforskningsinstitutt 17.01.2003 1 ØKOPROFIL Forenklet miljøvurderingsmetode 17.01.2003 2 1 Hvorfor Økoprofil og miljøvurdering? En

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern - Nullenergi i det enkle Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitekter RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1 Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Presentasjon for Norges Bygg og Eiendomsforening

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Dagslys i passivhus Dagslys i passivhus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold: Hensikten med å utnytte dagslys Dagslysflate Planlegge

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer