FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Miljøvurdering av Kvernhuset Ungdomsskole FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen Terje Heen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 22H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) miljoanalyse.doc Karin Buvik Anne Grete Hestnes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Dag Kittang, forskningssjef SAMMENDRAG Rapporten beskriver resultatene av en miljøvurdering av byggeprosjektet for Kvernhuset Ungdomsskole i Fredrikstad. Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av et skolebygg under prosjektering basert på den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er gjort noen justeringer av metoden for å tilpasse den til et skolebygg under prosjektering. Vurderingen har gitt en viss indikasjon på skolebyggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad, til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. Metoden fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning. Miljøvurderingen viser at prosjektet Kvernhuset Ungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold, og hvis man ved gjennomføringen av byggeprosjektet evner å oppfylle alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, vil man få en fremragende miljøskole. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Miljø Environment GRUPPE 2 Bygninger Buildings EGENVALGTE Miljøvurdering Environmental assessment Skoler Schools

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning. Om miljøvurderinger og målet med analysen Generell beskrivelse av skoleanleggets miljø-aspekter Miljøvurdering. Beskrivelse og oversikt over parametre Resultater av Økoprofil-vurderingen Diskusjon av metoden Oppsummering og konklusjoner Vurderingsskjema for miljøparametre OBS-liste for videre arbeid...29

3 3 1 Innledning En komplett miljøvurdering av et byggeprosjekt omfatter ideelt sett en vurdering av alle miljøkonsekvenser av bygningen fra vugge til grav, dvs. helt fra utvinning av råmaterialer til riving og eventuelt gjenbruk se figur 1. Livsløpsvurderinger (Life-Cycle Assessment, LCA) er den metodikken som fagmiljøene internasjonalt samler seg om og som ideelt sett bør danne basis for miljødokumentasjon. Problemet er imidlertid at det per i dag er meget komplisert og tidkrevende å foreta en fullstendig livsløpsvurdering av et byggeprosjekt. I praksis er man derfor henvist til å bruke forenklede metoder og skjønn ved miljøvurderinger i byggeprosjekter. TILFØRING AV RESSURSER: materialer energi vann luft Utvinning av råmaterialer Produksjon av delprodukter Prosjektering og bygging Drift Ombygging Drift Riving UTSLIPP: fast avfall stoffer til vann stoffer til luft stoffer til jord MILJØEFFEKTER: global oppvarming forsuring biodiversitet visuelt miljø (landskap) innemiljø... Avfallsbehandling (deponi, ombruk, resirkulering) Figur 1. Miljøvurderinger gjennom hele bygningens livsløp. I tilknytning til prosjekteringen av Kvernhuset Ungdomsskole i Fredrikstad, har vi gjennomført et lite delprosjekt omkring miljøvurderinger. Målet med dette delprosjektet var å gi en vurdering av det fremtidige skoleanleggets totale miljøbelastning i et livsløpsperspektiv og identifisere mulige forbedringsområder. På grunn av prosjektets begrensede omfang, vil vurderingene være meget forenklede. I tillegg demonstrerer prosjektet hva slags metoder som kan benyttes som grunnlag for å gjøre miljøvurderinger av skoleanlegg i Norge i dag, og hva slags vurderinger som inngår i disse metodene. Dette kan igjen gi grunnlag for å utvikle bedre verktøy for miljøriktig prosjektering av skoleanlegg.

4 4 2 Generell beskrivelse av skoleanleggets miljø-aspekter I det følgende er det gitt en kort beskrivelse av fremtredene miljø-aspekter som er beskrevet i prosjekteringsgrunnlaget for Kvernhuset Ungdomsskole. Skolen inngår i kommunens program for Lokal Agenda 21. Her er det fokusert på innemiljø, energisparetiltak og kretsløp. Bevaring av naturverdier og gjenbruk Det legges vekt på bevaring av natur og terrengprofil. Bygningen skal gli inn i terrenget. Stein og trevirke som tas ut fra tomta benyttes som byggematerialer - det brukes synlige trestammer og sprengstein i yttervegg. En del av fjellveggen er eksponert som innervegg. Bygget som læremiddel i natur- og miljøfag Det er ønske om å synliggjøre tiltak som bidrar til en mer bærekraftig byggeskikk, slik at tiltakene får en demonstrasjons- og opplæringseffekt. Med tanke på synliggjøring og bruk av skoleanlegget som læremiddel, er følgende tiltak valgt: Første nivå er å synliggjøre de løsningene som er valgt for hele bygningskomplekset. Det legges spesiell vekt på utnyttelse av dagslys utnyttelse av naturlige drivkrefter til ventilasjon utnyttelse av bergvarme (varmepumpe) naturbasert rensing av avløpsvann. Andre nivå handler om tiltak som man gjerne vil demonstrere, men som er for kostbare eller på annen måte lite egnet til å bli valgt som løsning for hele bygningskomplekset. Elevenes hjemmebaser deles i tre avdelinger som skal ha demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: Avdeling GUL fokuserer på energi. Aktiv og passiv bruk av solenergi, solfangere og solceller. Avdeling GRØNN fokuserer på vekst og gjenbruk av materialer. Planter innendørs og utendørs, kretsløp. Avdeling BLÅ fokuserer på vann. Samle vann, rense vann, bruk av gråvann, kretsløp. Dagslys Dagslys er et viktig trivselselement for elever som tilbringer store deler av dagen innendørs. Dagslys bidrar til at folk blir mer våkne og opplagte, noe som er en forutsetning for effektiv læring. Undersøkelser i amerikanske skoler viser at elever i skoler med godt dagslys trives bedre og får bedre karakterer enn i skoler med lite dagslys (Nicklas and Bailey 1996). Mangel på dagslys vil også gi lavere nivåer av stresshormonet kortisol og vitamin D, noe som svekker kroppens immunforvar og gjør oss mer utsatt for sykdom. Den planlagte Kvernhuset skole har forholdsvis store glassarealer i yttervegger (ca. 40 % av golvareal for klasserom). På den annen side er det store nåletrær på tomta helt inntil byggene, som stenger ute en del dagslys. Dette er kompensert med overlyskupler, slik at det blir god dagslystilgang i alle deler av oppholdsarealene. Fleksibilitet og arealeffektivitet Arealeffektivitet og fleksibilitet er kanskje de viktigste forholdene som bidrar til et lavt ressursforbruk til bygging og drift av bygninger. Klassearealene er planlagt slik at klassene kan deles opp i mindre grupper eller slås sammen til større enheter. Fellesarealene (allmenningene) i

5 5 tilknytning til elevenes hjemmebaser har fått funksjon som arbeidsarealer og kommunikasjonsarealer. Materialer og konstruksjoner innemiljø Målsetningen om et godt innemiljø er den viktigste forutsetningen for valg av materialer. Det er satt krav til maksimumsemisjoner fra materialer, samt til konstruskjonsprinsipper og prosesser som sikrer lav avgassing, lite støv og unngår fuktproblemer. Utstrakt bruk av lavtemperatur vannbåren varme gir god termisk komfort. Ventilasjon, oppvarming og kjøling Byggene skal oppvarmes primært med en varmepumpe med bergvarmekollektor. I tillegg skal det installeres en tradisjonell varmesentral med elektrisk- og oljekjel. Skolen skal ventileres med et behovsstyrt og årstidstilpasset ventilasjonsanlegg. For å utnytte grunnens muligheter til oppvarming av ventilasjonsluften vinterstid og avkjøling sommerstid skal luften tas inn via et luftinntakstårn og ledes inn via en støpt kulvert under bygningene. 3 Miljøvurdering metode og parametre Økoprofil-metoden I Norge har vi kun én metode tilgjengelig for å gjøre forenklede miljøvurderinger av byggverk: Økoprofil for bygg (GRIP 1996). Ved miljøvurderingen av skoleanlegget er det derfor tatt utgangspunkt i Økoprofil så langt dette er hensiktsmessig. Økoprofil er et verktøy for miljøvurdering av boliger og næringsbygg utviklet av bl.a. Norges byggforskningsinstitutt. I Økoprofil klassifiseres bygget ut fra tre hovedområder: "Ytre miljø", "Ressurser" og "Inneklima". Tillemping av Økoprofil-metoden Det finnes pr. idag ikke noe Økoprofil-verktøy som er spesielt tilpasset skoler. Ved Økoprofilvurderingen av Kvernhuset skole er det tatt utgangspunkt i Økoprofil for næringsbygg. Økoprofil for næringsbygg inneholder pr. idag ingen vurderinger av materialvalg og bruk av landareal. Disse parametrene er derfor inkludert ved å bruke de vurderingene som er spesifisert i Økoprofil for boliger. Siden Økoprofil er utformet for å benyttes til vurdering av eksisterende bygg, er det noen parametere som ikke uten videre egner seg for bygg under prosjektering. Disse parametrene er enten tatt ut, eller omformulert. Skjemaet i kapittel 7 viser en oversikt over alle parametrene som er vurdert. De parametrene som er hentet fra Økoprofil for næringsbygg er merket med grått, de som er hentet fra Økoprofil for boliger er merket med gult, og de parameterene som er omformulert er merket med grønt. Det er også noen parametre som har fått blå skravur; dette er parametre som ansees som lite relevante for vurdering av skolebygg under prosjektering, og disse er følgelig ikke inkludert i resultatpresentasjonen. Miljøklassifisering I Økoprofil-metoden er de 3 hovedområdene Ytre miljø, Ressurser og Inneklima delt opp i underområder, se figurene 2 til 4. Alle parametrene vurderes i 3 klasser, hvor klasse 1 betegnes mindre miljøbelastning, klasse 2 betegnes middels miljøbelastning og klasse 3 betegnes større miljøbelastning. For hver parameter som vurderes får man således tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvorledes den valgte løsningen samsvarer med de ulike klassene. Skjemaet gitt i kapittel 7 viser en nærmere beskrivelse av klassifiseringen.

6 6 Vekting I tillegg vektes de ulike parameterne innenfor hver hovedgruppe. I figurene 2 til 4 er vektene skrevet inn (uthevde tall). Innenfor hovedområdet Ressurser har f.eks. vannforbruk fått vekt 1, mens energiforbruk har fått vekt 10, noe som tilsier at energiforbruket ansees som mye viktigere enn vannforbruket. I Økoprofil-metoden er det ikke gitt noen bakgrunn for hvorfor man har vektet på denne måten vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn. Det er også gitt noe forskjellige vekter for yrkesbygg og boliger. Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mest omdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljøvurderinger. Det er derfor ingen objektiv, riktig måte å fastsette hvordan man skal vektlegge de ulike parametrene. For vurderingen av Kvernhuset Ungdomsskole er det valgt å i hovedtrekk følge vektene som er gitt i Økoprofil for næringsbygg, med noen justeringer fra Økoprofil for boliger for de parametrene som er tatt fra denne metoden. Både valg av parametre og vekting diskuteres nærmere under avsnitt 5. Ytre miljø Utslipp til luft 3 Type fyringsanlegg Service av fyringsanlegg Kjølemedium Utslipp til grunn 3 Utslipp til vann 3 Forurensninger i grunnen Håndtering av overvann Håndtering av avløpsvann Avfallshåndtering 2 Tilrettelegging for kildesortering Rivingsavfall Avfallsrom Kantineavfall Avfallskomprimator Organisk avfall fra uteområder Håndtering miljøskadelige stoffer PCB Asbest Andre miljøfarlige stoffer Utearealer 1 Naturverdier og biologisk mangfold Høyspentledninger Utvendig vedlikehold av bygning Transport 2 Tilrettelegging for sykkelbruk Nærhet til kollektivtrafikk Egne sykler til internt bruk Kollektivavganger Varetransport Figur 2. Parametre og vekter for området Ytre miljø.

7 7 Ressurser Energi 10 Vann 1 Energifleksibilitet 1 Energibruk 3 Tekniske anlegg Oppvarming 3 Ventilasjon 2 Kjøling 1 Belysning 3 Utendørs 1 Drifting 3 Beregnet energiforbruk Materialer 5 Bygningsegenskaper 1 Materialegenskaper 3 Bygging 2 Drift 1 Gjenbruk 1 Land 1 Figur 3. Parametre og vekter for området Ressurser.

8 8 Inneklima Termisk klima 3 Trekk Kaldras fra vinduer Solavskjerming Atmosfærisk klima 2 Ventilasjon Himiling Vegg Golv Akustisk klima 1 Støy fra installasjoner Absorpsjonsareal Overhøring Aktinisk klima 1 Dagslys/blending Belysning Lysanlegg Mekanisk klima 1 Skaderisiko Senket dataskjerm Støtte til underarm Tverrgående faktorer 2 Ventilasjon 3 Renhold 1 Fukt 1 Figur 4. Parametre og vekter for området Inneklima.

9 9 4 Resultater av Økoprofil-vurderingen Figur 5 viser resultatene av Økoprofil-vurderingen av den prosjekterte Kvernhuset Ungdomsskole. Vi ser at prosjektet blir klassifisert i beste kategori, mindre miljøbelastning, for alle hovedområdene. Man kan gå nærmere inn å se på de enkelte parametrene ved å se på rosediagrammene i figurene 6 til 8. Rosen for hovedområdet Ytre miljø i figur 6 viser at det kun er for utslipp til luft at man har et lite avvik fra den beste scoren. Dette skyldes at det valgte kjølemediet i varmepumpa, som er R134a, havner i klasse 2 (se skjema i kapittel 7). Rosen for hovedområdet Ressurser i figur 7 viser at gjenbruk, bygging, utendørs energibruk og vannforbruk får score over 1,5. For gjenbruk skyldes det at store deler av råbygget og innerveggene ikke er egnet for ombruk eller material/energigjenvinning. Det er riktignok mulig å male opp betongmassene for å få grusmasse til bruk i veifyllinger, etc., og på denne måten få skilt ut jernet, men dette regnes ikke som tilstrekkelig for å oppnå status i klasse 2 i Økoprofil. For bygging skyldes avvik fra beste score at man har middels andel gjenbrukte materialer (klasse 2) og at man har miljødeklarerte 1 og ikke miljømerkede materialer (klasse 2). Angående det siste kan det bemerkes at det pr. dags dato er umulig å bruke bare miljømerkede materialer fordi det kun er et fåtall materialer som har denne sertifiseringen. Når det gjelder utendørs energibruk, så får man ikke beste score fordi man ikke har lavenergibelysning. Årsaken til at vannforbruk får score opp mot 2,0 er at det er antatt at det kun er i avdeling Blå man har vannbesparende utstyr, slik at bygget havner i klasse 2 for denne parameteren. Rosen for hovedområdet Inneklima, i figur 8 viser at det kun er atmosfærisk klima som får score over 1. Dette skyldes at himling og golv har overflater som havner i klasse 2 (se skjema i kapittel 7). 1 I motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjon ikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig et produkt er, men den gir opplysninger om viktige miljødata for produktet.

10 10 3,0 2,0 Forklaring til nivåer: 0: reservert til senere definisjon av miljøeffektivitet/bærekraftighet 1: Mindre miljøbelastning 2: Middels miljøbelastning 3: Større miljøbelastning 1,0 0,0 Ytre miljø Ressurser Inneklima Figur 5. Hovedresultater av Økoprofil-vurderingen for Kvernhuset Ungdomsskole. (Merk: Fremstillingen er ikke helt lik den som benyttes i Økoprofil-metoden. Det er valgt å benytte samme skala som i rosediagrammene fordi dette etter vår mening gir et klarere bilde av hvordan resultatene er fremkommet.) Transport Utslipp til luft 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp til grunn Utearealer Utslipp til vann Avfallshåndtering Figur 6. Økoprofil-rose for området Ytre miljø.

11 11 Bygging Gjenbruk Drif t Land Vannforbruk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oppvarming Ventilasjon Kjøling Belysning Bygningsegenskaper Utendørs energibruk Beregnet energibruk Drif t Fleksibilitet Figur 7. Økoprofil-rose for hovedområdet Ressurser. (Parametrene på høyre del av rosen, f.o.m. oppvarming t.o.m. beregnet energibruk, er for energibruk. Parametrene på venstre side f.o.m. bygningsegenskaper t.o.m. gjenbruk, er for materialer). Forklaring til nivåer: 0: reservert til senere definisjon av miljøeffektivitet/bærekraftighet 1: Mindre miljøbelastning 2: Middels miljøbelastning 3: Større miljøbelastning Tverrgående fakt. Termisk klima 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Atmosfærisk klima Mekanisk klima Akustisk klima Aktinisk klima Figur 8. Økoprofil-rose for hovedområdet Inneklima.

12 12 5 Diskusjon av metoden Siden Økoprofil er beregnet for eksisterende bygg er kravet for å oppnå beste klasse ikke lagt så høyt, i alle fall ikke for alle parametrene. Alle nybygg vil f.eks. tilfredsstille byggeforskriftene når det gjelder isolasjonsstandard, og vil da automatisk havne i beste klasse her. Kravene for å oppnå beste klasse bør generelt legges høyere for nybygg enn for eksisterende bygg. På denne måten kan man oppmuntre til forbedringer og nyvinninger. I Økoprofil for eksisterende bygg er imidlertid noen av parametrene for beste klasse lagt veldig høyt, f.eks. er det meget vanskelig å oppnå beste klasse når det gjelder bruk av ombrukte og miljømerkede materialer. En annen effekt av at Økoprofil er beregnet for eksisterende bygninger, er at det er flere parametre som er lite relevante ved prosjektering. Dette er kommentert for noen av parametrene i kapittel 4, og ellers i vurderingsskjemaet i kapittel 7. En metode for bruk i prosjektering burde nok ha lagt større vekt på parametre som fleksibilitet, arealeffektivitet og tilpasningsdyktighet, og mindre vekt på parametre som avfallshåndtering og driftsrutiner. Generelt bør man ha fokus på faktorer som vanskelig kan forandres etter at bygget er ferdigstilt. Noen parametre synes å være overdrevent detaljerte, f.eks. kan det settes spørsmålstegn med hensikten med å ta med rørisolasjon, møbeltetthet og tak over sykler. Et prosjekteringsverktøy burde også tatt med parametre som inkluderer hensynet til klimatilpasning ved plassering og utforming av bygget dette er helt avgjørende for bygningens miljøbelastning i drift. Når det gjelder energibruk, bør man legge opp til at dette skal beregnes i prosjekteringen, slik at man får med seg samvirket mellom bygningsutforming og ulike tekniske installasjoner. Man kan også diskutere om vektleggingen av de ulike parametrene passer for et skolebygg. Dagslys har f.eks. fått en ganske for lav vekt og en lite detaljert behandling. I byggeforskriftene har man krav til minste dagslysfaktor i oppholdsrom, så dette burde i alle fall være lagt inn som minstekrav. Også andre forhold som miljøpedagogiske tiltak og varierte og grønne ute- og innemiljøer burde nok være mer vektlagt for et skoleprosjekt. Til slutt kan det bemerkes at metoden ikke egner seg så godt for vurdering av ukonvenjonelle løsninger slik som naturlige/hybride ventilasjonssystemer. Dette er fordi parameterne er valgt ut og beskrevet med referanse til konvensjonelle løsninger, og disse er ikke alltid relevante for å beskrive de ukonvensjonelle løsningene. 6 Oppsummering Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av et skolebygg under prosjektering basert på den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er foretatt noen justeringer for å tilpasse den til skolebygg under prosjektering. Vurderingen har gitt en viss indikasjon på skolebyggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad, til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. Det vises forøvrig til rapport om energiberegninger. Metoden fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning.

13 13 Miljøvurderingen viser at prosjektet Kvernhuset Ungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold, og hvis man ved gjennomføringen av byggeprosjektet evner å oppfylle alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, vil man få en fremragende miljøskole. Referanser GRIP (1996). "Økoprofil for bygg", GRIP senter, Oslo, Se også Nicklas, M. and G. Bailey (1996). Daylit Students Shine Brighter, SunWorld, Volume 20 (Number 3).

14 7 Vurderingsskjema for miljøparametre 14

15 "Økoprofil" for Kvernhuset skole Basert på Økoprofil for næringsbygg, med justeringer basert delvis på Økoprofil for boliger BYGG: Kvernhuset ungdomsskole ADRESSE: Fredrikstad UTFØRT AV: Inger Andresen, SINTEF Bygg og miljøteknikk DATO: August 2000 : fra Økoprofil for næringsbygg : fra Økoprofil for boliger : fra Økoprofil med justeringer

16 Hovedområdet "Ytre miljø" Utslipp til Luft, Grunn og Vann 1.1. UTSLIPP TIL LUFT Vekt 3 Kommentarer Elektrisk eller fjernvarme 1 Varmepumpe med kombinert olje/elektrisk kjel Type fyringsanlegg Kombinert olje/el. eller bio Olje Ikke fyringsanlegg eller dokumenterte, gode renholds- og Gode rutiner antas. Lite relevant for prosjektering. 1 vedlikeholdsrutiner Service av fyringsanlegg Middels gode renholds- og vedlikeholdsrutiner Ikke dokumenterte renholds- og vedlikeholdsrutiner Ammoniakk, CO 2 eller Ingen kjøling HFK: R134a Kjølemedium HFK (R134a, HFK 152a, HFK 32, HFK 125, HFK 143 a) 2 KFK (R11, R12, R500, R502) eller HKFK (R22, R123) 1.2. UTSLIPP TIL GRUNN Vekt 3 Kommentarer Ikke forurensning i grunnen 1 Lite sannsynlig fordi det ikke har vært bebyggelse tidligere Forurensninger i grunnen Vet om nedgravde tanker eller annen forurensning, men ingen oversikt over innholdet Ingen oversikt over hva som finnes 1.3. UTSLIPP TIL VANN Vekt 3 Kommentarer Håndtering av overvann Håndtering av avløpsvann Alt overflatevann og drensvann er håndtert på egen tomt (< 30% av tomtearealet har tette flater, overvann infiltreres) Alt overflatevann sendes ut av området, men tomta har tilstrekkelig areal/permeable flater til å håndtere overflatevann (< 30% av tomte-arealet er tette flater, overvann infiltreres) Hele tomten er tette flater, overvann infiltreres ikke. Alt overflatevann sendes ut av området i ledningssystemet Noe lokal økologisk rensing der resipientens tåleevne ikke overstiges Alt avløpsvann til offentlig nett Lokale utslipp der resipientens tåleevne er oversteget 1 1 Overflatevannet dreneres i grunnen Naturbasert rensing av både gråvann og svartvann på tomta.

17 Hovedområdet "Ytre miljø" Avfallshåndtering og miljøfarlig stoffer 1.4. AVFALLSHÅNDTERING, HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Vekt 2 Kommentarer Tilrettelegging for kildesortering Rivningsavfall Avfallsrom Kantineavfall Bruk av engangsartikler Avfallskomprimator Organisk avfall fra uteområder PCB Asbest Rutiner for registrering og håndtering av miljøskadelige stoffer Andre miljøfarlige stoffer Ja, sortering i minst 4 fraksjoner 1 Ja, sortering av papir eller organisk avfall Ingen kildesortering Ombruk av rivingsavfall 1 Gjenbruk av innervegger Alt til offentlig fyllplass Eget avfallsrom Avfallsrom kombinert med andre funksjoner Ikke avfallsrom 3 Utnyttelse av kantineavfall til dyrefor/ kompost 1 Ingen kildesortering eller utnyttelse av kantineavfall Minimal bruk av engangsartikler 1 Noe bruk av engangsartikler Utstrakt bruk av engangsartikler Egen komprimator for papir og restavfall 1 Komprimator for kun papiravfall Nei Kompostering på egen eiendom 1 Levering av kompost til annet sted Til offentlig fyllplass Rutiner for registrering og håndtering av miljøfarlig avfall 1 Kun rutiner for registrering av miljøfarlig avfall Ingen rutiner for registrering eller håndtering Ingen PCB-holdige materialer er brukt 1 Noe PCB-holdige materialer er brukt (PCB-mengde < 1000 g) Ikke asbestholdige materialer 1 Noe asbestholdige materialer (bygningsmaterialer eller teknisk utstyr) Mye asbestholdige materialer eller ingen oversikt Minimalt med miljøfarlige stoffer i bygningen 1 Noe miljøfarlige stoffer Stort innhold av miljøfarlige stoffer, eller ingen dokumentasjon Antatt Ingen riving i forbindelse med bygging. Bruk av sprengstein og trær på tomta i vegger. Ikke avfallsrom? Antatt Antatt. Lite relevant for prosjektering. Lite relevant for prosjektering. Antatt. Lite relevant for prosjektering. Antatt Antatt Antatt

18 Hovedområdet "Ytre miljø" Utearealer og Transport 1.5. UTEAREALER Vekt: 1 Kommentarer Naturverdier og biologisk mangfold Høyspentledninger Utvendig vedlikehold av bygning Mer enn 50% av arealet er grøntarealer. Vegetasjonen er flersjiktet og med mer enn 50% gamle trær. Hovedandelen av vegetasjon er naturlige arter for regionen. Ca. 50% av arealet er grøntarealer. Få trær, busksjiktet dominerer. For det meste importerte arter. Mer enn 50% av arealet er asfaltert eller har andre faste dekker. Minimalt med trær/busker. Ingen høyspentledninger 1 Avstand til høyspentledninger er mer enn 50 m Godt vedlikehold 1 Middels vedlikehold Dårlig vedlikehold 1 Terrengprofil skal i liten grad endres. Den lille dalen omkring bekken plantes til med stedegen løvskog. På kollene med bebyggelse skal furu- og bjørketrær sikres helt inn til bygningskroppene. Mer enn 100 meter til høyspentledninger. Antatt 1.6. TRANSPORT Vekt: 2 Kommentarer Sykkelparkering under tak 1 Delvis under tak. Er dette relevant? Tilrettelegging for sykkelbruk Fastmontert utendørs sykkelstativ Dårlig eller ingen sykkelparkering < 5 min. gangtid til holdeplass eller privat buss Nærhet til kollektivtrafikk 5-15 min. gangtid til holdeplass > 15 min. gangtid til holdeplass Ja Lite relevant i prosjekteringen Egne sykler til internt bruk Nei 3 Minst 8 avganger (alle retninger) pr. time 1 Har mer med lokalisering å gjøre enn prosjektering av bygget Kollektivavganger 2 8 avganger (alle retninger) pr. time Mindre enn 2 avganger (alle retninger) pr. time Egen innkjøring med avskjermet rampe Varetransport Ved hovedinngang på egen tomt Parkering i gate, levering til hovedinngang

19 Hovedområdet "Ressurser" 2.1 Vannforbruk Vekt: VANNFORBRUK Vekt: 1 Kommentarer Ja, i hele bygget Sjekkes. I hvert fall i avdeling blå Vannbesparende utstyr Ja, enkelte steder 2 Nei Vann og energi 2.2 Energi Vekt: Energibruk Vekt: OPPVARMING Vekt: 3 Kommentarer Bedre enn BF Isolering av vegger/gulv/tak Tilsvarende BF-87 U = 0,3/0,2/0,2W/m²K Dårligere enn BF-87 U=1,6 W/m²K eller bedre U-verdier vinduer U=1,6-2,6 W/m²K U=2,6 W/m²K eller dårligere Komb. m/sentralvarmeanl+egen el.kolbe 1 Betjenes av varmepumpe Tappevann El. varmtvannsbereder Komb. m/ kjelanl. u/ egen kolbe Årsvirkningsgrad η > 90 % 1 Kombinert olje/el Kjel/vvx tilstand (virkn.grad) Årsvirkningsgrad 90 % < η < 80 % Årsvirkningsgrad η < 80 % eller udok. God Rørisolasjon Middels Dårlig Behovstyrt regulering av ttur 1 (utekompensering+romtermostat) Regulering av varme Utekompensert styring Manuell styring Ja Termostatiske radiatorventiler Nei Behovsstyrt regulering av ttur (ur+romtermostat) Natt/helgesenkning av temp. Senking via ur Nei Elektronisk romtermostat per rom 1 Ikke aktuelt (vannbåren varme) Romtemperatur-regulering Soneinndeling Mekanisk termostat per ovn eller ingen termostat

20 Hovedområdet "Ressurser" Energi VENTILASJON Vekt: 3 Kommentarer Varmegjenvinning Tidsstyring Isolering av rør/kanaler Roterende / x-veksler η > 70-80% eller VP Batteri/heatpipe η > 50% 2 Nei SD-anlegg 1 Døgn/ukeur Kontinuerlig drift God 1 Middels Dårlig Mekaniske anlegg har varmegjenvinning med heatpipe. Ellers oppnås et varmetilskudd for hybridanlegg gjennom å ta inntaksluft gjennom kulvert KJØLING Vekt: 1 Kommentarer Ja Forrigling Nei Utvendig Solavskjerming mot sør/øst/vest Innvendig Ingen Tenkende automatikk 1 Kjøling styrt av SD-anlegg Frikjøling Automatikk Manuelt Modulerende Regulering av kjøling Flere trinn Av/på

21 Hovedområdet "Ressurser" Energi BELYSNING Vekt: 3 Kommentarer Lysrør m/hefu 1, opplysarmaturer Kontor/fellesareal Energieff. lysrør, blanke reflektorer og rastere Gamle lysrør / glødepærer o.l. Automatisk 1 Tilstedeværelse og dagslysstyring Styring av belysning Faste manuelle rutiner Ingen rutiner 1) Helelektronisk forkoblingsutstyr UTENDØRS ENERGIBRUK Vekt: 1 Kommentarer Utvendig belysning Lavenergi m/fotocelle eller Ingen Belysning m/fotocelle 2 Ingen styring Ja, med termostat og fuktstyring eller ingen varmekabler 1 Antatt ingen varmekabler utendørs Utvendig varmekabler Ja, med termostatstyring Ja, av/på styring

22 Hovedområdet "Ressurser" Energi DRIFTING Vekt: 3 Kommentarer Ja, jevnlig kurs og oppdatering 1 Antatt Opplæring av driftsansvarlig Noe Lite Ja, komplett m/ brukeranvisn+beskr. 1 Antatt Drifts- og vedlikeholdsinstruks Delvis, hovedsakelig brosjyrer Mangler Fastlagte rutiner 1 Antatt Rutiner for drift og vedlikehold Delvis Nei Ja, på alle anlegg 1 Antatt Serviceavtaler Delvis eller kun på ventilasjon Nei Ja Energioppfølgingssystem, EOS Nei FLEKSIBILITET Vekt: 1 Kommentarer Sentralvarme anl. m/2 varmekilder 1 Varmepumpe, el, og olje Sentralvarme anl. m/1 varmekilde Fleksibilitet El. anl. energi-/effektstyrt o/sd-anl. El. anl. med maksimaleffekt-vokter El. anl. uten sentral styring

23 Hovedområdet "Ressurser" R-m MATERIALER Vekt: 5 R-m.1 BYGNINGS-EGENSKAPER Vekt: 1 (- bør ha større vekt) R-m.1.1 R-m.1.2 R-m.1.3 Bygningsfleksibilitet Tilrettelegging for handikappede Arealeffektivitet Ja 1 Delvis Nei Ja 1 Nei, men mulig med noe tilpassing Nei, og vanskelig å tilpasse Ja 1 Delvis Nei Kommentarer Lettvegger, stor takhøyde. Enkelt å endre romoppdeling i hjemmebasene. Heis, brede ganger og korridorer, HC toaletter. Mye sambruk av arealer. R-m.2 MATERIALEGENSKAPER Vekt: 3 R-m.2.1 BYGGING Vekt: 2 Kommentarer R-m Gjenbrukte materialer Høy andel Middels andel 2 Bruk av sprengstein på tomt til forblending av yttervegger, bruk av trevirke fra tomt til ytterkledning, gjenbrukt tegl i noen R-m Miljømerkede materialer Lav andel eller Vet ikke Miljømerkede materialer Miljødeklarerte materialer 2 innervegger. Det finnes kun et fåtall bygningsmaterialer som er miljømerkede. Ingen miljødokumenterte materialer

24 Hovedområdet "Ressurser" Materialer R-m.2.2 DRIFT (vedlikehold og levetid, samt miljøbelastning ved produksjon) Vekt: 1 Kommentarer Liten belastning 1 Trepanel og sprengsteinsforblending. R-m Utvendig kledning Middels belastning Stor belastning Liten belastning Hovedsaklig mineralull, noe polystyren R-m Isolasjon Middels belastning 2 Stor belastning Liten belastning 1 Trekarmer og aluminiumsprofiler R-m Vinduer Middels belastning Stor belastning Liten belastning 1 Torvtak og pappkledning R-m Taktekking Middels belastning Stor belastning R-m Golvbelegg Liten belastning Middels belastning 2 Slipte betongflater i vestibyle og allmenning, linoleum i kontorer og klasserom, vinyl og kjeramisk flis i våtrom o.l., polyuretangolv i Stor belastning treningshall. R-m.2.3 GJENBRUK Vekt: 1 Kommentarer Egnet for ombruk Store deler av bæresystem og dekker er plass-støpt R-m Råbygg Egenet for material-/energigjenvinning Egnet for deponi 3 Egnet for ombruk 1 Tømmerpanel og sprengstein R-m Utvendig kledning Egenet for material-/energigjenvinning Egnet for deponi R-m Innvendige vegger Egnet for ombruk Egenet for material-/energigjenvinning 2 Kryssfiner, sponplater, trepanel, tegl, gips (undersøk nærmere) Egnet for deponi Egnet for ombruk 1 Lett-tak med papptekking på hjemmebasene (plan 2). Torvtak på R-m Taktekking Egnet for material-/energigjenvinning Egnet for deponi spesialrom og administrasjon (plan 1).

25 Hovedområdet "Ressurser" Land R-l LAND Vekt: 1 R-l.1.1 Arealutnyttelse 2 Kommentarer Gode målekriterier mangler. Skjønnsmessig vurdert R-l.1.2 Veier, adkomst R-l.1.3 Parkering R-l.1.4 Biologisk mangfold Lite veiforbruk 1 Middels veiforbruk Stort veiforbruk Ingen parkering, Parkering under bakkenivå eller Utenfor 1 pressområder Parkering i fleretasjes parkeringsanlegg, eller På bakkenivå med parkeringsdekning 70 % Parkering på bakkeplan med parkeringsdekning > 70 % Tilhørende områder består av variert og flersjiktet 1 vegetasjon tilknyttet større grønne arealer Tilhørende områder består av variert og flersjiktet vegetasjon Tilhørende områder består av svært lite variert vegetasjon Lite trafikk, nøktern veistandard. Utenfor pressområder Meget variert vegetasjon. Mye bevart

26 Hovedområdet "Inneklima" 3.1 TERMISK KLIMA Vekt: 3 Kommentarer Muligheter for forvarmet tilluft, ingen lokal trekk fra 1 utettheter I.1.1 Trekk Ikke forvarmet tilluft, ingen lokal trekk fra utettheter Ikke forvarmet tilluft, noe lokal trekk fra utettheter Gode vinduer kombinert med fungerende tilskudd fra ovn 1 I.1.2 Kaldras fra vinduer Dårlige vinduer kombinert med fungerende tilskudd fra ovn Dårlige vinduer kombinert med lite tilskudd fra ovn under vindu I.1.1 Utvendig 1 Utvendige persinner + mange trær Avskjerming mot ugunstig Innvendig solinnstråling Ingen 3.2 ATMOSFÆRISK KLIMA Vekt: 3 Kommentarer Balansert vent. eller annen mulighet for forvarming av 1 ventilasjonsluft I.2.1 Ventilasjon Tilstrekkelige ventiler, mulighet for gjennomlufting Kun spalteventiler, ingen mulighet for gjennomlufting I.2.2 Himling Lakkert trepanel, metall, malt betong, gips, celluloseplater Malt sponplate/trefiberplate 2 Treullsementplater med akustisk demping. Noe gipsplater - sparklet og malt. Noe støvbundtet betong. Tekstiltrukket himling Glass, lakkert trepanel, flis/klinker, umalt tegl, papirtapet 1 Beisete sponplater og malt kryssfiner. I.2.3 I.2.4 Vegg Golv Vinyltapet/laminat, malt betong/puss/tegl, gips m/u glassfiber Tekstiltapet Lakkert tregolv, flis/klinker/naturstein, terasso Linoleum, vinyl/pvc, oljet/lutet/malt tregolv 2 Linoleum eller vinyl i klasserom Tepper, gummi

27 Hovedområdet "Inneklima" 3.3 AKUSTISK KLIMA Vekt: 2 Kommentarer < 30 dba 1 Antatt Støy fra tekniske installasjoner =< 35 dba > 35 dba Cellekontor: > 20 % Absorbsjonsareal tak Cellekontor: 1-20 % Cellekontor: 0 % Landskapskontor/klasserom: > 50 % 1 Usikkert om dette er riktig mål. Sjekkes med lydekspert. Landskapskontor/klasserom: % Landskapskontor/klasserom: < 20 % Hører ikke stemmer Overhøring Hører stemmer, men oppfatter ikke hva som sies Hører og oppfatter stemmer 3.4 AKTINISK KLIMA Vekt: 1 Kommentarer (bør ha høyere vekt?) Dagslys/blending Avstand til vindu < 4 m fra arbeidsplass samt full God dagslystilgang (overlys, høye vinduer). Mulighet for 1 blendingsmulighet skjerming av blending med gardiner og utvendige persienener. Avstand til vindu fra arbeidsplass er 4-10 m eller delvis/ingen blendingsmulighet Ikke utsyn eller > 10 m fra vindu God allmennbelysning samt arbeidsplassbelysning Belysning God allmennbelysning, ingen arbeidsplassbelysning 2 Dårlig allmennbelysning eller kun arbeidsplassbelysning Belysning med helelktronisk forkoblingsutstyr Lysanlegg (allmenn) Belysning uten helelektronisk forkoblingsutstyr 3.5 MEKANISK KLIMA Vekt: 1 Kommentarer Møbeltetthet < 50 % 1 Er dette en representativ indikator for skaderisiko i skolebygg? Skaderisiko Møbeltetthet % Møbeltetthet > 70 % Ja (de fleste) Ansees lite relevant. Antatt. Lite relevant, i alle fall for forprosjektering. Senket dataskjerm Noen 2 Nei (få eller ingen) Ja (de fleste) 1 Antatt. Mindre relevant for forprosjektering. Støtte til underarm Noen Nei (få eller ingen)

28 Hovedområdet "Inneklima" 3.6 TVERRGÅENDE INDIKATORER Vekt: Ventilasjon Vekt: 1 Balanse bedre enn ± 10 % 1 Dokumentert innregulert Balanse mellom ± 10 % og ± 20 % Udok. eller dårligere enn ± 20 % På tak el. 10 m > o/bakke samt > 30 m fra kjøletårn 1 Plassering av luftinntak < 3 m o/bakke på fasade samt > 10 m fra kjøletårn < 3 m o/bakke på fasade eller < 10 m fra kjøletårn EU8 eller bedre 1 Sluttfiler/tilluft EU7 Dårligere enn EU7 Min. 20 m i rett luftlinje el. 10 m i brukket linje 1 Overføring avtrekk-tilluft Min. 10 m i rett luftlinje el. 5 m i brukket linje < 10 m i rett luftlinje el. < 5 m i brukket linje < 3 % 1 Prosent støvdekke, aggr. 3-5 % > 5 % Disse parametrene har stort sett med luftkvalitet å gjøre, og burde derfor ha vært satt inn under område 3.2 Atmosfærisk klima. Antatt utført som foreskrevet. Lite relevant for prosjektering. Mekanisk på tak, luftinntak kulvert ca. 4 m over bakken. EU8 Antatt at aggregat og kanaler blir vasket som foreskrevet Renhold Vekt: 1 < 0,2 1 Hyllefaktor* 0,2 0,3 > 0,3 < 0,4 1 Loddenfaktor** 0,4 0,6 Himling > 0,6 Ingen himling, el. helt tett himling Hel, men perforert himling 2 Himlingsflåte Antatt. (Antall meter åpne hyller dividert med romvolumet.) Antatt. (Areal av lodne overflater (tepper, gardiner, tekstilmøbler), dividert med romvolumet.) Treullsementplater - fuktregulerende. Perforert pga lyd. * Hyllefaktor = antall løpemeter åpne hyller dividert med romvolumet ( for nærmere beskrivelse se parameterveiledning i Økoprofil for nærmingsbygg). ** Loddenfaktor = areal av lodne overflater (tepper, gardiner, tekstilmøbler) dividert med romvolumet Fukt Vekt: 1 Rør i rør-system 1 Vannskadesikre Åpent rørinstallasjoner Lukket

29 29 8 OBS-liste for videre arbeid Økoprofil-gjennomgangen viste at følgende punkter bør undersøkes nærmere for å sikre en best mulig miljøprofil: Tilrettelegging for kildesortering sortering i minst 4 fraksjoner. Lokalisering av avfallsrom. Sjekk gjenbruksmuligheter for råbygg og innvendige vegger. Sjekk hvor stor andel med himling av treullsementplater sammenheng med atmosfærisk inneklima (støv) og lydforhold (absorpsjonsareal). Utvendig belysning med fotoceller + lavenergi? Vannbesparende utstyr i hele bygget, eller kun i avdeling blå? I tillegg bør totalt forventet energiforbruk beregnes (se egen rapport det mangler fortsatt en del opplysninger for å kunne komplettere energiberegningene).

Økoprofil - en miljøvurderingsmetode

Økoprofil - en miljøvurderingsmetode Økoprofil - en miljøvurderingsmetode Trine Dyrstad Pettersen Norges Byggforskningsinstitutt 17.01.2003 1 ØKOPROFIL Forenklet miljøvurderingsmetode 17.01.2003 2 1 Hvorfor Økoprofil og miljøvurdering? En

Detaljer

Miljøvurdering av Borgen skole

Miljøvurdering av Borgen skole STF22 A01018 Gradering: Åpen Transport Utslipp til luft 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp til grunn Utearealer Utslipp til vann Avfallshåndtering Miljøvurdering av Borgen skole Oktober 2001 SINTEF RAPPORT

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad

Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad 1 Nøkkelinformasjon Kvernhuset ungdomsskole er planlagt for 450 500 elever. Den skal etter planen tas i bruk høsten 2002. Skolens bruttoareal er 6

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Leietakers forventninger til morgendagens bygg

Leietakers forventninger til morgendagens bygg Leietakers forventninger til morgendagens bygg Frokostseminar Grønn Byggallianse 19.august 2009 ANDERS RENNESUND, SENIOR RÅDGIVER DTZ REALKAPITAL EIENDOMSMEGLING AS INNHOLD KORT OM DTZ Hvordan arbeider

Detaljer

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK Hvordan kombinere høye krav til innemiljø med lavt energibruk? Miljøkrav i prosjektet De nye kulturbyggene (Deichman og Lambda) skal være ledende

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

BREEAM Nor og produktdokumentasjon BREEAM Nor og produktdokumentasjon SINTEF Certification, Kontakt- og informasjonsmøte for produktdokumentasjon 06.mars 2012 Silje Wærp Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk silje.warp@sintef.no 1 Kategori i

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA 1606M MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA Vår dato: 11.12.2012 Vår referanse: PROSJEKTNR: 11954 PROSJEKTNAVN: HiNT Røstad. Kantineprosjekt i Nylåna PROSJEKTFASE: Byggefasen Fylles ut av Statsbygg Fylles ut

Detaljer

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøstrategi - Oxer Eiendom 1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Økoprofil Trine Dyrstad Pettersen mai 2000 Internett-utgave

Økoprofil Trine Dyrstad Pettersen mai 2000 Internett-utgave Økoprofil Trine Dyrstad Pettersen mai 2000 Internett-utgave 1:42 Innholdsliste 1 INNLEDNING 3 2 BRUKSOMRÅDER FOR ØKOPROFIL 3 2.1 ØKOPROFIL TIL MILJØKLASSIFISERING AV BYGNINGER 4 2.2 ØKOPROFIL SOM INTERNT

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER

TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP-skade Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Beskrivelsene av tilstand og skaderisiko som er gjengitt i dette

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken Difis miljøkriterier for bygg NKF God grønn prosjektledelse Fornebu 14.3.2018 Hans Olaf Delviken VELG KRAV OG KRITERIER INNHOLDET I KRITERIENE Ambisjonsnivå 1: basis Utslippsfri byggeplass (SP) Styrt

Detaljer

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte Neste generasjon behovsstyring Geir Bruun Frokostmøte 10.5.17 1 Kort om GK Historie GK ble etablert i 1964. GK eies i dag 100 % av familien Karlsen. Fagområder Ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør og

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Hva er miljøprogrammering?

Hva er miljøprogrammering? Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering... NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdrag: 523718 Prosjektering av Sollien barnehage Del: Miljøkartlegging Dato: 2011-03-22 Skrevet av: Åshild Skare Kvalitetskontroll: Annette Elisabeth Lund MILJØKARTLEGGING

Detaljer

E4 HMS plan/sjekkliste prosjektering

E4 HMS plan/sjekkliste prosjektering 1 Byggets plassering på tomten ARK / Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig skjermet mot framherskende vindretning og uønsket solinnkast der det er mulig Forholdet til eksistrede bygninger har vært styrende

Detaljer

Miljøoppfølgingsskjema

Miljøoppfølgingsskjema Arkivverkets sentraldepot VEDLEGG 1 Miljøoppfølgingsskjema PROSJEKTNR: 12149 PROSJEKTNAVN: ARKIVVERKET SENTRALDEPOT OG NORSK HELSEARKIV DATO: 2.7.2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende

Detaljer

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign

Detaljer

Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø

Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Miljøorientert kravspesifikasjon for skolebygg et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en miljøsertifisering.

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

LUFTBASERT KJØLEHIMLING

LUFTBASERT KJØLEHIMLING LUFTBASERT KJØLEHIMLING Meta Luftbasert Kjølehimling Fleksibilitet i utførelse, form og farge. www.meta.no 1 Kjølehimling Fordeler i forhold til tradisjonelle systemer: alt i ett himling med riktig akustikk,

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Torvbråten skole Røyken Eiendom AS Arne Henry Amdal Miljøprogram for regulering av Torvbråten skole Dokumentkode: 1800567-2018-001-20180528

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Silje Wærp silje.waerp@sintef.no Tid for tre - tre for tiden Trondheim, 30. oktober 2008 1 2 Byggesektoren: 40% bransjen Energibruk Produserte

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor og hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi Fra passivhus til nesten Frudenullenergi Drammen Eiendom KF Frydenhaug skole Frydenhaug skole Et miljøbygg med varmepumpe og solfanger i et vakkert samspill som produserer det grønne gull Godt inneklima

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Nye Søreide skole, Bergen

Nye Søreide skole, Bergen Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Flystøy 129/155,484 Mathopen

Flystøy 129/155,484 Mathopen Rapport 5931-1 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2011-08-11 1 33286/20003921/D1103388.doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg 2011-07-06 111135 TIL Ørjan Eikemo Storingavika

Detaljer

KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift

KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Renew Schools Technical Workshop

Renew Schools Technical Workshop Renew Schools Technical Workshop Frontrunner - Romsdal VGS Molde Arne Førland-Larsen Senior Consultant Asplan Viak Bakgrunn Romsdal VGS Fylkestinget i Møre og Romsdal fylke vedtok i desember 2012 byggeprogrammet

Detaljer

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker Sunndalsøra 241013 Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS 90520861 kjell@gurigard.com 1 SD-anlegg Senkning av romtemperatur: hva er rett romtemperatur

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Det intelligente bygg. Rett anvendelse av teknologi. SD som verktøy

Det intelligente bygg. Rett anvendelse av teknologi. SD som verktøy Det intelligente bygg Rett anvendelse av teknologi SD som verktøy Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Har i over 10 år satset på Sentral Driftskontroll og behovsstyring.

Detaljer

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Universitet i Agder, Grimstad 29 Mai 2009 1 Vi vil ta for oss:

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg

Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg Knut R Skulberg Kommuneoverlege / 1.amanuensis Elverum kommune / Høgskolen i Innlandet knut.skulberg@elverum.kommune.no

Detaljer

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø Forprosjekt

Sjekkliste HMS miljø Forprosjekt Dokumenttype: Sjekkliste forprosjekt HMS/Miljø Sjekkliste HMS miljø Forprosjekt Versjon: 01 Dato: Utarbeidet av: LS HMS i Bygg og anlegg 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen

Detaljer

14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass

14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass BREEAM-NOR 2012 Teknisk sjekkliste A15 377 14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass Sjekkliste A15a - Rutiner for å overvåke avfall på byggeplassen og for å sette mål for å

Detaljer