FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Energianalyse av Kvernhuset Ungdomsskole FORFATTER(E) Inger Andresen, Tor Helge Dokka OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A01504 Åpen Terje Heen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Energianalyse2.doc Karin Buvik Anne Grete Hestnes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Dag Kittang, forskningssjef Rapporten beskriver resultatene av en energianalyse av byggeprosjektet for Kvernhuset Ungdomsskole i Fredrikstad. Det er gjort beregninger med simuleringsprogrammet Energi i bygninger. Resultatene er sammenlignet med normtall og erfaringstall fra tilsvarende bygg. Resultatene viser bl.a. et brutto (kjøpt) energibehov på 120 kwh/m 2 oppvarmet gulvareal, hvorav 100 kwh/m 2 er elektrisitet og det resterende olje. Dette ligger godt under erfaringstall for tilsvarende bygg som har et brutto energibehov på 200 kwh/m 2 /år. ENØK-normtall (fra NVE/ENSI) for energieffektive nye skoler i samme klimasone, ligger på 116 kwh/m 2 /år. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Bygninger Buildings EGENVALGTE Energisimuleringer Energy simulations Skoler Schools

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Energiberegninger metode og parametre...3 Arealer...4 Bygningskonstruksjoner...4 Driftstider...5 Lys og utstyr...6 Hybrid ventilasjon av 2. etasje...6 Mekanisk ventilasjon av 1. etasje...6 Varmeanlegg...7 Kjøling Resultater av energiberegningene Diskusjon og oppsummering Referanser...11

3 3 1 Innledning Målet med energianalysen er å få en oversikt over årlig energibruk til drift av bygget, fordelt på ulike energibærere og ulike formål. Resultatene gir en indikasjon på hvor energieffektivt bygget er i forhold til andre sammenlignbare skolebygg i Norge. Byggets totale årlige energibehov er beregnet ved hjelp av et dynamisk simuleringsprogram. Det er benyttet utetemperaturer og solinnstråling basert på data fra nærmeste vær-målestasjon. Det er tatt hensyn til varmelagring i bygningskonstruksjoner, samt styringssystemer for lys, oppvarming og ventilasjon. Det totale energibehovet er sammensatt av energibehov til oppvarming, kjøling, ventilasjon, lys, og annet utstyr og det er tatt hensyn til systemenes virkningsgrad og ulike energibærere. 2 Energiberegninger metode og parametre Om beregningene Energibehovet er simulert ved hjelp av dataprogrammet Energi i Bygninger (Versjon 3.0, ProgramByggerne ANS, 2001). Programmet er basert på en dynamisk beregningsmodell som tar hensyn til byggets termiske treghet (varmekapasitet) og varmetilskuddenes samtidighet. Dette kapitlet beskriver input-data til programmet som er brukt til simuleringene. Det er benyttet klimadata for nærmeste meteorologiske stasjon, som er Halden. Figur 1 viser middeltemperaturer og solinnstråling pr. måned for et normalår for denne målestasjonen (i beregningene er det også benyttet andre klimadata, som luftfuktighet og vindhastighet). 20,0 250 temperatur, C 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Solinnstråling, W/m² Temperatur C Solinnstråling W/m² Figur 1. Månedsmiddeltemperatur og solinnstråling (midlere for hele døgnet) på horisontal flate for et normalår, Halden (NS 3031).

4 4 Arealer Tabellen under viser de tallene som er benyttet for oppvarmet gulvareal som forutsetning for energiberegningene. Tallene er hentet fra Beskrivelse rammesøknad. Varme-, sanitær- og luftbehandlingsanlegg, Oppvarmet gulvareal (m 2 ) Avdeling Gul 920 Avdeling Blå 1340 Avdeling Grønn 1220 Administrasjonsdel 2200 Totalt 5700 Ytterveggsarealer og vindusarealer er målt etter tegninger datert , og fremgår av tabell 2. Bygningskonstruksjoner Tabell 2 og 3 viser antatte data for bygningskonstruksjoner med U-verdier, soltransmittans og solavskjerming. Det er ikke tatt hensyn til avskjerming fra vegetasjon. På den annen side er soltilskuddet regnet lavt ved å benytte for en relativt liten glass/rammefaktor. I beregningene er det satt at ramme utgjør 10% av vindusareal for vinduer og 20% for isoflex-elementer. Av fløyene med hjemmebasene (plan 2) er det kun avdeling Gul som er simulert, fordi det antas at fløyene er så like at man kan arealvekte resultatene for avdeling Gul for å få energiforbruket for alle fløyene. Ettersom fløyene på plan 2 har relativt store vindusarealer (ca. 40% av gulvarealet), bør man legge spesiell vekt på å oppnå gode varmeisolasjonsverdier for vinduene. I entreprisedokumentene K204 datert , var det beskrevet to lags energiglass med aluminiumsrammer. Aluminiumsrammer har en høy U-verdi, selv med kuldebrobryter - ca. 3,7 W/m 2 K. Vi vil anbefale å bruke gode trerammer og to lags glass med et godt LE-belegg (lavemisjonsbelegg) og argongassfylling. Man vil da få en U-verdi på ca. 1,4 W/m 2 K, se tabell 1. Eventuelt kan man undersøke om det finnes nyere, spesielt gode, aluminiumsrammer på markedet. I beregningene er det benyttet en U-verdi for vinduene på 1,3 W/m 2 K. For isoflex-elementene stiller vi spørsmålstegn om man vil oppnå kravet i ARK/RIB-beskrivelsen på 0,5 W/m 2 K, med den konstruksjonen som er spesifisert i entreprisedokumentene (2 lags energiglass, 60 mm isoflex, 1 lag glass). I dr.ingeniøravhandlingen til A.G. Lien, (Lien 1995) oppgis senter U-verdien for 40 mm isoflex mellom 2 lag glass til 1,2 W/m 2 K. Nye typer isoflexelementer kan ha lavere U-verdi, men dette bør undersøkes nærmere. Tabell 1. Totale U-verdier (W/m 2 K) for vinduskonstruksjoner med tre- og aluminiumsrammer. Rammen utgjør 10% av vindusarealet, og det er regnet med et gjennomstittlig vindusareal på 1x1 m. Rutekonstruksjon Treramme U=1,5 W/m 2 K Aluminiumsramme med kuldebrobryter U=3,7 W/m 2 K 2 lags energiglass med luftfylling, 1,5 1,9 U-verdi i senter er 1,4 W/m 2 K 2 lags energiglass med argongass, 1,4 1,6 U-verdi i senter er 1,1 W/m 2 K 2 lags energiglass med kryptongass, U-verdi i senter er 1,0 W/m 2 K 1,3 1,5 Tabell 2. Data for vinduer, yttervegger, tak og gulv i avdeling GUL. τ sol er solenergi-transmisjon

5 5 Vinduer mot sør Vinduer mot øst Vinduer mot vest Vinduer mot nord Oppbygging 2 lag energiglass med varmereflekterende LE-belegg og argongass. Karm og ramme i tre. 2 lag energiglass med varmereflekterende LE-belegg og argongass. Karm og ramme i tre. 2 lag energiglass med varmereflekterende LE-belegg og argongass. Karm og ramme i tre. 2 lag energiglass med LE-belegg og argongass. Karm og ramme i tre. 1 lag glass + 60 mm isoflex + 2 lags energiglass. Karm og ramme i tre. 1 lag glass + 60 mm isoflex + 2 lags energiglass. Karm og ramme i tre. 1 lag glass + 60 mm isoflex + 2 lags energiglass. Karm og ramme i tre. 1 lag glass + 60 mm isoflex + 2 lags energiglass. Karm og ramme i tre. Bindingsverk m/ mm mineralull Areal m 2 U-verdi W/m 2 K τ sol 120 1,3 0,35 9 1,3 0, ,3 0, ,3 0, ,5 0,3 4 0,5 0,3 11 0,5 0,3 50 0,5 0, ,2 0 Tak Huldekke, 300 mm mineralull 943 0,12 0 Avskjerming Glass/rammefaktor: 0,9 Noe skygge fra nabobygg mot sør (avdeling Blå). Utvendige automatiske persienner. Glass/rammefaktor: 0,9 Utvendige automatiske persienner. Glass/rammefaktor: 0,9 Utvendige automatiske persienner. Glass/rammefaktor: 0,9 Glass/rammefaktor: 0,8 Noe skygge fra nabobygg mot sør (avdeling Blå). Glass/rammefaktor: 0,8 Glass/rammefaktor: 0,8 Glass/rammefaktor: 0,8 Akrylbelagte polykarbonatkupler 32 1,8 0,65 Glass/rammefaktor: 0,9 Ingen skygge 120 mm betong, 150 mm 975 0,15 0 polystyren Tabell 3. Data for vinduer, yttervegger, tak, og gulv i administrasjonsdel. τ sol er solenergi-transmisjon Vinduer mot sør Oppbygging 2 lags energiglass med LE-belegg og varmereflekterende, argongass. Karm og ramme i tre. Areal m 2 U-verdi W/m 2 K τ sol 43 1,3 0,35 Avskjerming Glass/rammefaktor: 0,8 Noe skygge fra nabobygg mot sør. Utvendige automatiske persienner. Vinduer mot 2 lags energiglass med LE-belegg, 86 1,3 0,59 Glass/rammefaktor: 0,8 nord argongass. Karm og ramme i tre. Ytterdører Diverse typer, med glassfelt 37 1,6 0 Yttervegger, spesialrom og adm. 200 mm betong, 200 mm ekstrudert polystyren, gabion- eller murforblending ,20 0 Yttervegger, fellesareal Yttervegger mot fjell Tak Isoflexelementer mot sør Isoflexelementer mot øst Isoflexelementer mot vest Isoflexelementer mot nord Yttervegger Overlysvinduer Gulv mot grunn Overlysvinduer Gulv mot grunn 200 mm betong, 150 mm mineralull, GU-plate, luftet kledning , mm betong sparemur, 50 mm mineralull 360 0,78 0 Plasstøpt betong eller huldekker, , mm mineralull + tekking. Akrylbelagte polykarbonatkupler. 23 3,0 0,65 Glass/rammefaktor: 0,9 Ingen skygge 120 mm betong, 150 mm ,15 0 polystyren Driftstider Driftstid for de tekniske anleggene er satt til 5 dager i uka hele året bortsett fra 7 ukers sommerferie for skoledelen og 4 uker for administrasjondelen.

6 6 Lys og utstyr Som hovedlyskilde benyttes T5-lysrør. Det antas 10 W/m 2 installert effekt for både undervisningsfløyene og administrasjonsdelen. Armaturene i undervisningsrommene styres automatisk med hensyn til solinnfall og tilstedeværelse. Det anslås en gjenomsnittlig effekt i brukstida på 5 W/m 2. Det antas videre at 5% av lysene er på utenom brukstida. Det antas installert effekt på teknisk utstyr som PC er, kopimaskiner, etc., på 4 W/m 2 for undervisningsfløyene og 7 W/m 2 for administrasjonsdelen. Gjennomsnittlig effekt i driftstiden er satt til 2 W/m 2 for undervisningsdelen og 5 W/m 2 for administrasjonsdelen. Det antas videre at gjennomsnittlig effekt utenfor driftstiden er halvparten av effekten i driftstiden. Hybrid ventilasjon av 2. etasje Skolen ventileres med et årtidstilpasset, behovsstyrt ventilasjonsjonsanlegg. Hjemmebasene (plan 2) har et hybrid ventilasjonsanlegg med følgende karakteristika: Ventilasjonsluften tas inn via et luftinntakstårn og trekkes videre inn via en støpt kulvert under bygningene. Luften tilføres rommene via kanaler i tunge veggkonstruksjoner og høytsittende tilluftskanaler og blir evakuert gjennom åpninger i taket (overlyskupler). Ventilasjonsluftmengden i rommet bestemmes av åpningsarealet i overlyskuplene. Det er forutsatt følgende luftmengder (totalt for alle tre fløyene): Tabell 4. Ventilasjonsluftmengder for undervisningsfløyer. Kilde: Dagfinn Jørgensen AS, Middeltemperatur ute, C Luftmengde, m 3 /h I beregningsprogrammet simuleres energibruk til ventilasjon ved at man legger inn en konstant luftmengde for hver måned basert på månedsmiddeltemperaturen. På denne måten kan man regne med reduserte luftmengder i de kalde månedene, basert på verdiene i tabell 4. Det antas et temperaturløft på 0-2 grader i vintermånedene (mest i kalde måneder) som følge av kulverten. Dette er sannsynligvis lavt regnet. For beregning av energi til vifter er det tatt utgangspunkt i totalt energibehov til drift av vifter gitt i dokumentet Beregning av årlig energiforbruk for Kvernhuset skole. Ventilasjon skoledel (D H Jørgensen AS, ) 6531 kwh/år. Dette er dividert med antall driftstimer i året, og man får en gjennomsnittlig vifteeffekt pr. måned. Tilluftstemperatur er satt til 18 C hele året, og dette ser ut til å gi tilstrekkelig kjøling. Mekanisk ventilasjon av 1. etasje Kunst- og håndverksavdelingen, administrasjonsdelen, samt heimkunnskap har konvensjonelt mekanisk ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Disse avdelingene er i denne rapporten kalt administrasjonsdelen. Temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren er satt til 0,55 ( heat pipe ). Luftmengden er satt til 10 m 3 /m 2 h i driftstida. Gjennomsnittlig SFP-faktor (Specific Fan Power) er satt til 3 kw/m 3 /s i driftstida. Det er regnet med variabel tilluftstemperatur mellom 16 og 20 C avhengig av utetemperaturen (0 og 20 C).

7 7 Driftstid for ventilasjonsanlegget er satt til 06:00-22:00, mandag til fredag. I beregningene er det videre antatt at ventilasjonen slås av om natta, samt i helger og sommerferie. Det er imidlertid ikke tilrådelig å slå ventilasjonen helt av. Bygget antas å tilfredsstille byggeforskriftenes krav til tetthet på 4 luftskifter pr. time ved 50 Pa, og det vurderes at bygget ligger moderat skjermet i terrenget. Varmeanlegg Byggene oppvarmes primært med en varmepumpe med bergvarmekollektor. I tillegg skal det installeres en tradisjonell varmesentral med basert på elektrisitet og olje. Undervisningsrom og administrasjonsfløyer oppvarmes ved hjelp av vannbårent anlegg basert hovedsakelig på radiatorer. Allrom, gangarealer, vrimlearealer, o.l. oppvarmes med gulvvarme. Det er forutsatt en varmepumpe på 390 kw for hele anlegget (også inklusiv idrettshall), og det er antatt en konstant varmefaktor (COP Coefficient Of Performance) på 3 for hele året. En ny beregning bør gjøres når nærmere spesifikasjoner av varmepumpeanlegget foreligger. Gjennomsnittlig effekt for sirkulasjonspumper er anslagsmessig satt til 1500 W for undervisningsdelen og 1000 W for administrasjonsdelen. Det er forutsatt at også varmebatterier i ventilasjonsanlegget betjenes av varmepumpa. Termostattemperatur for romluft er satt til 20 C i driftstida. Det er regnet med nattsenking til C i vintermånedene og 16 C i sommermånedene (mars-august). Det er også regnet med senking av temperatur i helger og sommerferie, til 18 C i desember og januar og 16 C i resten av året. Kjøling Det er kjølebatteri i ventilasjonsanlegget. Det er antatt en kjølefaktor på 2, og virkningsgrad på kjøleflater lik 0,85 (BPF, By-Pass Factor = 0.15) for både 1. og 2 etasje.

8 8 3 Resultater av energiberegningene Tabell 5. Energibudsjett: Netto årlig energibehov 1 i kwh/m 2 oppvarmet gulvareal. Undervisningsfløyer Plan 2 (3480 m 2 ) Administrasjonsdel Plan 1 (2200 m 2 ) Totalt (5680 m 2 ) Romoppvarming Forvarming av ventilasjonsluft Vannoppvarming Vifter og pumper 5* 35* 17 Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Kjøling, ventilasjonsluft Sum * Pumper står for 3 kwh/m 2 av denne posten Tabell 6. Brutto årlig energibehov 2 (energiforsyning) i kwh/m 2 oppvarmet gulvareal. Undervisningsfløyer Plan 2 (3480 m 2 ) Administrasjonsdel Plan 1 (2200 m 2 ) Totalt (5680 m 2 ) Elektrisitet Olje Sum Netto energibehov er byggets nettobehov for energi, der det ikke tas hensyn til de ulike energikildenes virkningsgrad. For kjølebatterier og eventuell romkjøling er kjølefaktoren regnet inn, det vil si at verdien i tabellen er det elektriske energibehovet til kjøleanlegget. For romoppvarming, varmebatterier og vannoppvarming regnes overføringstapet i et eventuelt distribusjonssystem med. 2 Brutto energibehov viser hvor mye energi som må tilføres byggets yttergrense for å dekke byggets indre energibehov (kjøpt energi). Det tas hensyn til virkningsgraden for de ulike energikildene.

9 9 4 Diskusjon og oppsummering Når man skal vurdere energibruken for et bygg, er det alltid et spørsmål hva man sammenligner med. Det er vanlig å sammenligne totalt energibruk per m 2 oppvarmet golvareal. Men siden ethvert bygg brukes på forskjellige måter, f.eks. har ulike driftstider og antall personer, vil ikke dette nødvendigvis gi et godt sammenligningsgrunnlag. Derfor bør man i prinsippet ta hensyn til forhold som person-brukstimer, funksjoner, lokale klimaforhold, etc. når man skal vurdere hvor energieffektivt et bygg er. For Kvernhuset Ungdomsskole bør man derfor sammenligne energibruken med tilsvarende skolebygg i området. En slik statistikk har vi imidlertid ikke tilgjengelig. Vi har derfor valgt å sette opp to ulike sammenligninger. Den ene er en sammenligning av netto energibehov i forhold til gjennomsnittlige verdier for nye skolebygg ved kysten i Sør-Norge beregnet med gitte standardverdier ( defaults ) i ENØK-normtall fra ENSI (http://www.ensi.no/no/software/- software.html). Resultatene er vist i tabell 7. Tallene fra ENØK-normtall er lavere; det skyldes bl.a. at de er basert på kortere driftstid (55 timer/uke), en mer kompakt bygningsform med høyere varmeisolasjon, og 75% varmegjenvinning på ventilasjon. Tabell 7. Beregnet netto årlig energibehov i kwh/m 2 oppvarmet gulvareal sammenlignet med standardverdier i Enøk-normtall fra ENSI. Beregnet for Beregnet for Enøk-normtall undervisningsfløyer administrasjonsdel Romoppvarming Forvarming av ventilasjonsluft Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Kjøling av ventilasjonsluft Sum Tallene fra ENØK-normtall er basert på forenklede beregninger, og ikke erfaringsverdier. Det burde likevel være mulig å oppnå disse normtallene i praksis. Statistikken over erfaringsverdier er som sagt begrenset, men man begynner nå å få et godt grunnlag gjennom energistatistikken til NVEs byggoperatør. I årsrapporten for 1999 finner man et gjennomsnittlig brutto energibruk for nye skolebygg til 200 kwh/m 2 oppvarmet areal, se figur 2. Dette tallet er fremkommet ved å måle energibruken til 356 skolebygg rundt om i landet. Det er så foretatt en graddagskorrigering av tallene, samt fordeling med hensyn til byggeår. Det beregnede tallet for brutto energibruk for Kvernhuset skole ligger på 120 kwh/m 2, altså godt under gjennomsnittet for byggene i energistatistikken.

10 kwh/m2 oppvarmet areal før Etter 1987 Figur 2. Spesifikk energibruk for skolebygg etter byggeår, kilde: NVE s bygningsnettverk, årsrapport I det videre arbeidet omkring vurdering av energibruken i Kvernhuset skole, bør man fokusere på følgende forhold: Vindusarealet for undervisningsfløyene er forholdsvis stort. Man bør derfor forsøke å få en så lav U-verdi som mulig for vinduskonstruksjonene. Man bør minst bruke vinduer med 2 lag glass med LE-belegg og argongass. Man bør også passe på at isoflex-konstruksjonene får god varmeisolasjon (U-verdi maks 0,5 W/m 2 K). I tillegg bør karm/rammekonstruksjonene ha lav U-verdi. Vi anbefaler å bruke tre-rammer. Ved bruk av 2 lags glass og hvis det er fare for perioder med stillestående luft på innsiden av vinduet, bør man vurdere å bruke spesielle godt isolerende avstandslister ( spacere ) for å hindre kondens i randsonen. Det finnes lite erfaring med naturlige ventilasjonsanlegg av denne typen i Norge. Effekten av kulverten på oppvarmings- og kjølebehovet er derfor vanskelig å anslå. I beregningene har vi ikke regnet med noen kjøleeffekt fordi dette vanskelig lar seg simulere i programmet, og kun 2 C oppvarmings-effekt. I virkeligheten vil man sannsynligvis kunne få mer tilskudd fra kulverten, spesielt med hensyn til kjøleeffekt. Det er behov for mer kunnskap omkring utforming av kulvertløsninger, og dette prosjektet kan gi verdifulle erfaringer i denne sammenheng. Energibehov til kjøling kan bli mindre enn det som er beregnet, både på grunn av kulverten og at man kan bruke varmepumpen til kjøling. I tillegg kan man kjøre med frikjøling om natten. Til sammen vil dette sannsynligvis kunne redusere energi- og effektbehovet til kjøling ned mot 0. Temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren i det mekaniske ventilasjonsanlegget er satt til 55%. Det bør vurderes om det kan benyttes en varmegjenvinner med høyere virkningsgrad for å redusere energibehovet til varmebatteriene. Brutto energibehov er selvsagt sterkt avhengig av effektiviteten til varmepumpeanlegget. I beregningene er det forutsatt en COP på 3,0 i gjennomsnitt over året. Det bør være mulig å oppnå en slik virkningsgrad for det anlegget som planlegges ved Kvernhuset skole.

11 5 Referanser Lien, A. G. (1995). Transparent Insulation Materials for Low Energy Dwellings in a Cold Climate. Dr. ingeniøravhandling, Institutt for bygningsteknologi, NTH, Trondheim. 11

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering Pilotbygg Tor Helge Dokka 1 Pilotbygg prosjekter Kontorbygget Pynten, Nydalen Leilighetskomplekset Husby Amfi, Stjørdal Høgskolebygget på Røstad, Nord-Trøndelag Ungdomskolen Mæla,

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år Adresse Hovsletta Postnr 7380 Sted 7380 Leilighetsnr. Gnr. 26 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-78077 Dato 31.03.2011 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS AF Energi

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 73 550 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 73 550 kwh pr. år Adresse Parkveien 5 B Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 5 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 154972013, 1et-FORRETNING Bolignr. Merkenr. A2011-58023 Dato 20.01.2011 Ansvarlig Utført av ANNA

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 35 Postnr 3611 Sted kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-15953 Dato 13.08.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 50 694 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 50 694 kwh pr. år Adresse Parkveien 5B Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 5 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 154972013, 2et-KONTORER Bolignr. Merkenr. A2011-59688 Dato 27.01.2011 Ansvarlig Utført av ANNA MARIA

Detaljer

ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK

ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 30 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 8007 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-25619 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS GK Norge

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 650 100 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 650 100 kwh pr. år Adresse Aumlivegen 4 Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 551 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-60580 Dato 31.01.2011 Ansvarlig Utført av ENERGISMART NORGE AS Elsikkerhet

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år Adresse Huk Aveny 35 Postnr 0287 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 02 Bnr. 0282 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081317429 Bolignr. SE09 Vikingskiphuset Merkenr. A2011-104947 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse SKOLEGATA 7 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7903 Bnr. 1 Seksjonsnr. 1 Festenr. Bygn. nr. 7837100 Bolignr. Merkenr. A2010-26062 Dato 10.09.2010 Ansvarlig Utført av KS KRISCO GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Jektholtet - Harstad Lavenergiboliger. Oppfølging. SINTEF Byggforsk AS Bygninger. Tore Wigenstad SBF BY A07020 RAPPORT.

Jektholtet - Harstad Lavenergiboliger. Oppfølging. SINTEF Byggforsk AS Bygninger. Tore Wigenstad SBF BY A07020 RAPPORT. SBF BY A07020 RAPPORT 180 160 140 120 AKKUMULERT TOTALT ENERGIBRUK SEPT 06 - SEPT 07 Hus nr 5 Hus nr 6 kwh / m2 år 100 80 60 40 20 0 Totalt (M1) Oppvarming (M3) VP-Enhet (M2) Lys + brukerutstyr Jektholtet

Detaljer

Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger. SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk

Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger. SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk STF22 A04523 RAPPORT Energieffektive barnehager Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger Inger Andresen, Karin Buvik, Tor H. Dokka, Barbara Matusiak og Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

RAPPORT 2007-03-27. Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.

RAPPORT 2007-03-27. Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J. SBF BY A07008 - Åpen RAPPORT 2007-03-27 Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning Bjørn J. Wachenfeldt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk

Detaljer

Generell informasjon om bygget Byggets utforming Opprinnelig energimål (faktor 2) Utvidet energimål Resultater Teknologi for et bedre samfunn

Generell informasjon om bygget Byggets utforming Opprinnelig energimål (faktor 2) Utvidet energimål Resultater Teknologi for et bedre samfunn Energikonsept for et nytt kontorbygg Casestudie: Hagaløkkveien 28 i Asker Generell informasjon om bygget Byggets utforming Opprinnelig energimål (faktor 2) Utvidet energimål Resultater Teknologi for et

Detaljer

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410224 Bolignr. SE02 og SE05 Merkenr. A2011-104945 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse FISKÅVEIEN 4 Postnr 4621 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 14 Bnr. 30 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 12979681 Bolignr. Merkenr. A2013-334752 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Mjølner AS Rejlers

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL15 Sophus Lies auditorium Merkenr. A2011-104287 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år Adresse Leirfossveien 27 Postnr 7038 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 75 Bnr. 32 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-32485 Dato 28.09.2010 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85230 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer