Nr 5 august Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Minitema: Kasuistikk MVA-feil hos optikere?

Transkript

1 Nr 5 august 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Minitema: Kasuistikk MVA-feil hos optikere?

2 Patentert teknologi: Gradert vanninnhold sikrer kundene enestående komfort DAILIES TOTAL1 -kontaktlinser består av et materiale med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker fra 33 % i linsekjernen til over 80 % * i overflaten, noe som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som i hornhinnen 1. Dette gir kundene dine en enestående komfort gjennom hele dagen. KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT Med en Dk/t på 156 ved 3.00D har DAILIES TOTAL1 -kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser. La kundene dine oppleve komforten med DAILIES TOTAL1 endagslinser allerede i dag. Tverrsnitt av kontaktlinse med verdier for vanninnhold. WATER GRADIENT CONTACT LENSES Ask your sales representative for details. * Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on fi le, Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on fi le, 2010 See product instructions for complete wear, care and safety information. CIBA VISION is now a part of Alcon, a division of Novartis AG Novartis AG

3 Innhold august 2013 Nyheter Administrasjonens blide kvinnestemme er borte... 6 Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt... 8 Et nytt lag funnet i cornea Ny brosjyre fra Norges Blindeforbund Kosthold og øyehelse Optiker dømt etter at pasient mistet synet Nytt legemiddel for behandling av diabetes macula ødem i UK Kamera oppdager synstruende tilstander Dysleksi i Norge og Finland Lønn er viktig for optikere MVA-feil hos optikere Synsinformasjon ser behovet for mer MVA-informasjon Minitema: Kasuistikk Kasus: Ikke-penetrerende okulært traume Kasus: Solar retinopati Kasus: En enkel løsning Kasus: Spesielle tilstander gir spesielle behov Kasus: To kasus jeg aldri glemmer Fra sterkt minus til sterkt pluss? Gikk tom for Non Stop! Kasus: Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål?.. 34 I dette nummeret av Optikeren presenteres flere pasientkasus. For en pasient den involverte optikeren aldri glemmer gikk optikeren tom for Non Stop! Foto: Magne Helland 33 Fagartikler Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for dine astigmatismepasienter Eye Lens Technology Fremtidens brilleglass Fagkonferanser UPGRADE-dag med Johnson & Johnson Vision Care i København Det årlige møtet i European Academy 2013 Malaga Faste spalter Leder: Spesielle kunder og pasienter... 4 Aktivitetskalender... 5 MortenM i Optikeren Språkspalte: Kasus og kasuistikker SJOVS, vol. 6. nr. 1 (2013) Nytt fra NOF Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Bilder fra norsk optometri Hvem er disse personene? Litt om forskning Bransjenytt Bokanmeldelse: Syn och belysning i arbetslivet Valg av myke toriske kontaktlinser er ikke alltid like lett. På side 36 finner du artikkelen: Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for dine astigmatismepasienter. Foto: Magne Helland 36 Forsidebilde: Minitema for dette nummeret av Optikeren er kasuistikk. Forsiden viser et bilde tatt av en 16 år gammel jente en dag etter et stygt fall med snøbrett i en half-pipe. Lett synlig er en subkonjunktival blødning og en kraftig blåveis. Foto: Magne Helland Posterutstillingen ble flittig besøkt på årets møte i European Academy 2013 i Malaga. Foto: Ellen Svarverud 50 Optikeren 5/2013 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Spesielle kunder og pasienter Når to eller flere optikere møtes går samtalen som regel veldig lett. Det er mye å snakke om, og er man personlige venner kan mange private og dagligdagse samtaleemner også dukke opp. Med som regel dreies tematikken ofte i retning av forhold rundt en optikers jobbsituasjon og daglige virke. Hvilket kartoteksystem bruker du? Hva tar du for en nytilpassing av toriske myke kontaktlinser? Tilpasser du fortsatt noen pasienter med formstabile linser? Tar du ekstra betalt for måling av intraokulært trykk? Hva bruker du som standardundersøkelse av fundus? Har du prøvd de siste progressive glassene? Det er mye å snakke om, men det som oftest blir samtaletema etter en kort stund er nok forhold rundt spesielle kunder og pasienter. På et redaksjonskomitemøte i Optikeren sent i fjor ble det bestemt at dette nummeret av tidsskriftet skulle være et minitema for nettopp kasuistikk. Altså det optikere ofte snakker om og diskuterer seg imellom spesielle kunder og pasienter. Vi valgte å gå ut med en veldig åpen invitasjon. I et par foregående nummer av Optikeren ble det derfor invitert til å bidra med innspill. Samme invitasjon ble lagt ut på Optikerens Facebooksider og sendt ut til grupper av masterstudenter og andre. Her valgte vi bevisst å ikke sette opp detaljerte retningslinjer for hvordan vi ønsket kasuspresentasjonene eller kasuistikkene sendt inn. Vi lot det være veldig åpent. Dette også for å vurdere hva som kom inn, og for å få innspill og erfaringer for en eventuell utarbeidelse av retningslinjer. I dette nummeret av Optikeren finner du derfor flere varianter av kasuistikker. Den enkleste varianten er kun i form av et bilde. Forsiden prydes av det høyre øyet til en ung jente som pådro seg en blåveis og en subkonjunktival blødning etter et stygt snowboardfall i en half-pipe. Det som var spesielt med dette tilfellet, var at det tok veldig lang tid før blødningen klarnet opp. I motsetning til typiske angivelser i litteraturen på en oppklaring etter en til tre-fire uker, tok det her hele ti uker før blodet ikke var synlig lenger. Et eksempel på en betydelig mer detaljert kasuistikk finner du på side 24. Her tas det utgangspunkt i en 74 år gammel kvinne som fikk et støt mot det ene øyet på en tur i skogen. For denne beskrivelsen blir det imidlertid gjort en litteraturgjennomgang og en omfattende diskusjon med tips om blant annet undersøkelsesteknikker og tiltak for øyebeskyttelse. Denne kasuistikken avsluttes med 16 kildehenvisninger. Imellom disse to ytterlighetene er også flere litt kortere kasuistikker presentert. Knyttet til tematikken tar språkspalten opp ordene kasus og kasuistikk, og i den nå etter hvert faste spalten Hva mener du? stilte vi to optikere på et masterkurs noen spørsmål knyttet til kasuistikker. De hadde da nettopp lagt fram hvert sitt kasus på et arrangement på HiBu. Artikler og stoff om spesielle kunder og pasienter, og nye temanummer om kasuistikk er noe som med sikkerhet vil dukke opp i Optikeren mer eller mindre regelmessig. Hvordan vil du helst ha kasuistikk presentert på trykk i Optikeren? Send gjerne kommentarer og innspill til redaksjonen@optikerforbund.no. Magne Helland Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 24. september Ultra-Wide Field Imaging of Central and Peripheral Retinal Disease: What Do You See and What Does it Mean? (Oslo) 3 NOFEP Informasjon: Shera Anjaria (sanjaria@optos.com) september ProVista Seminaret Optisk rehabilitering av synshemmede (Voksenåsen kulturog konferansehotell, Oslo) Essilor presenterer nye Visioffice2: Ny design, berøringsskjerm og HD-kvalitet september SILMO 2013 (Paris, Frankrike) oktober Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige) oktober-2013.aspx oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) 1. november M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time, starting in November 2013 (Malmö, Sweden and Philadelphia, USA) Informasjon: Robert Andersson (RAndersson@salus.edu) 10. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) januar OPTI 2014 The International Trade Show for Optics and Design (München, Tyskland) april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) mai European Academy of Optometry and Optics EAOO juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) For mer informasjon og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Med Visioffice kan du: Øke din inntjening betraktelig! Tilby noe unikt til dine kunder Synliggjøre kvalitetsforskjeller for kunden Profesjonalisere kommunikasjonen med din kunde Selge Varilux S-glass* *Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset! Ta kontakt med oss i dag for en prat om hvordan Visioffice kan øke din lønnsomhet!

6 Nyheter Administrasjonens blide kvinnestemme er borte Berit Nerland som har vært administrasjonens blide stemme utad i snart 25 år, sluttet denne sommeren. I disse årene har det vært store positive forandringer i bransjen, sier hun til Optikeren. Helst tenker hun tilbake på gløden man hadde tidlig på 90-tallet. Tekst og foto: Inger Lewandowski Mange medlemmer vi savne den alltid serviceinnstilte Berit Nerland som de stort sett bare møtte på telefonen de senere årene. Tidligere møtte de henne både på landsmøter og ellers hvor medlemmene møtte Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. I en alder av 66 år har Berit nå takket for seg. - Min arbeidssituasjon endret seg radikalt da jeg for noen år siden av helsemessige årsaker måtte gå ned i halv stilling, sier Berit til Optikeren. Da kunne jeg ikke lenger ta del i arbeidet på samme måte som før, og var naturligvis ikke lenger en del av et til enhver tid oppdatert team. Hva husker du helst tilbake på? - Jeg husker vel best den gløden vi hadde på tidlig 90-tallet. Optikerne hadde nettopp fått offentlig godkjenning, og det var stor optimisme i bransjen. Det var også på denne tiden vi arrangerte landsmøtet i Haugesund med 650 deltakere et kjempestort løft, og utrolig moro for oss som arrangører. Særlig fordi det ble så vellykket. Berit forteller at hun syntes nettopp avviklingen av landsmøtene og generalforsamlingene var noe av det morsomste. Hun hadde ansvaret for gjennomføringen, og hun trivdes med det. Informasjon på papir - Kommunikasjonen med medlemmene var den gangen svært annerledes enn i dag. Jeg hadde ansvaret for et enkelt ark med informasjon, vi kalte det Synspunkt, som ble sendt ut til medlemmene hver annen uke. Siden fikk jeg ansvaret for NOFUS-posten, en liten avis på 4-8 sider som kom ut en gang hver måned. Poenget med disse utgivelsene var å fortelle medlemmene om hva som skjedde i administrasjonen og hva styrene var opptatt av og jobbet med. Selvsagt ble alle informasjonsblader sendt i posten, så det var mye arbeid med å putte i konvolutter, klistre navn og adresser og å frankere. Alt er jo blitt så mye enklere med data. - I disse årene satt jeg også i redaksjonskomiteen i Optikeren. Det var en veldig trivelig tid, sier Berit, som alltid har vært flink til og glad i å skrive. - Vi feiret Dicks doktorgrad med champagne Hun filosoferer litt over sine 25 år i optikerbransjen. - Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli her så lenge, men jeg har jo skiftet kolleger hele tiden, sier hun med et smil og forteller at hun har overlevd fem generalsekretærer og fem fagsjefer. Og hun har vært med siden godkjenningsordningen og fram til i dag med spesialistgodkjenning og kompetanseordning. - Positive forandringer har skjedd de siste årene, sier hun. Nå er det jo mange som etter hvert har fått doktorgrad i optometri. Jeg husker veldig godt da Dick Bruenech som den første norske optiker fikk sin doktorgrad. Da feiret vi med champagne! Andre episoder som du husker? - Landsmøtet i Haugesund har jeg allerede nevnt, og så husker jeg med glede en sommeravslutning med kollegaer på hytta til tidligere styreleder Jan Erik Arnestad. Det var en minnerik kveld hvor vi sang oss inn i en varm sommernatt med fullmåne. Og hva nå, Berit? Er det pensjonisttilværelsen som venter? - Det er nesten ett år til jeg fyller 67 år, og jeg vil gjerne fylle året med eventuelle nye baller som måtte dukke opp. Ser for meg at jeg kanskje kan ta på meg noen mindre vikariater andre steder hvis det passer. Berit rister på hodet når jeg spør om hun har noen hobbyer som hun vil dyrke. - Nei, egentlig har jeg ingen hobbyer, men jeg er glad i å lese, og jeg elsker å gå ute i skog og mark. Tidligere var jeg veldig opptatt av hagen, men for et par år siden solgte vi huset og kjøpte oss en leilighet, så det har falt bort. Hedret med eksklusivt armbåndsur På Berit Nerlands siste dag på jobb var det feiring med god mat og kake. Her ble hun hedret på forskjellig vis. Største hederen kom fra organisasjonene, og Berit ble både stum og himmelfallen da hun ut av en stor skoeske kunne pakke fram et flott og eksklusivt armbåndsur. - Dette var mye mer enn forventet, veldig hyggelig og veldig overraskende, sa hun til Optikeren i etterkant. Vi på vår side vet at hederen som Berit Nerland fikk var så fortjent, så fortjent Bare det å ha vært høyre hånd for 5 generalsekretærer og 5 fagsjefer er en prestasjon i seg selv, og når vi tenker på alle hennes andre arbeidsoppgaver i tillegg, er det ingen liten innsats denne damen har gjort for faget og bransjen. Vil savne kontakten med medlemmene Selv sier Berit at hun først og fremst kommer til å savne all kontakten med medlemmene. Det vil nok være gjensidig. Mange medlemmer vil savne Berit Nerland, hennes service og hennes etterrettelighet. Optikeren takker Berit for hennes bidrag i bladet gjennom mange år, og ønsker henne alt godt videre. 6 Optikeren 5/2013

7 Nyheter Berit Nerland fikk velfortjent heder og blomster på sin siste dag i Norges Optikerforbund og Synsinformasjons administrasjon. Optikeren 5/2013 7

8 Nyheter Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt I siste nummer av det svenske optikertidsskriftet, Optik (nummer 6/ side 5), var overskriften på det første hovedoppslaget KIs optikerutbildning hotas av nedläggning. Omtale av en eventuell nedleggelse av optikerutdanningen på Karolinska Institutet (KI) fulgte kort tid etter på NOFs nettsider. Hva i all verden skjer i Sverige? Tekst: Magne Helland Dette er nesten ikke til å tro. Min første assosiasjon var til en dårlig svenskevits. Med oppslag om saken midt på sommeren var en aprilspøk utelukket! Ledelsen på KI må spare 25 millioner Det som er hovedproblemstillingen er at KI er en stor institusjon med svært mange utdanningsprogrammer og omfattende forskningsaktiviteter. Totalt er aktivitetsnivået og utgiftene for store i forhold til det de får av tildelinger og statlige bevilgninger. Noe må spares inn eller kuttes ut. Det forhøyede aktivitetsnivået, eller överutbildningen, må reduseres i størrelsesorden 25 millioner svenske kroner per år. Ett av de utdanningsprogrammene som KI-ledelsen har valgt å vurdere er nettopp optikerprogrammet. Ledelsen har generelt gått ut med at innsparinger ikke vil foregå etter ostehøvelprinsippet (kutte litt her og der, eller redusere antall studenter i enkelte program), men snarere ved at hele utdanningsprogrammer vil bli vurdert lagt ned. En meget vanskelig situasjon For Rune Brautaset, optiker, dosent i optometri og nå gjennom mange år ansvarlig for optikerutdanningen på Karolinska Institutet ble plutselig sommeren et rent mareritt. Jeg har hatt denne saken i hodet helt siden KI informerte meg tidlig i sommer, får Optikeren som en rask kommentar fra Stockholm. Videre sier Rune: Jeg har utarbeidet en 16-siders rapport der status for dagens optikerprogram kort oppsummeres og der jeg overfor KI forklarer konsekvensene av nedleggelse. Den videre prosessen på KI går nå sin gang med utredninger og møtevirksomhet. Den endelige beslutningen om hvordan KI skal spare inn 25 millioner kroner skal tas på et ekstraorinært styremøte 5. september med en påfølgende frist for løsningsforslag 9. september. KI-ledelsen må så ta en endelig avgjørelse i løpet av høsten i forbindelse med budsjettereing for Har fulgt svensk optikerutdanning gjennom mange år Undertegnede har fulgt optikerutdanningen på KI siden den startet opp i 1994 som den første svenske optikerutdanningen på høgskole-/universitetsnivå. Etter dette har Sverige også fått en optikerutdanning nummer to i Kalmar (nå Linneuniversitetet). Det er imidlertid utdanningen i Stockholm som har ledet utviklingen. På KI har de møysommelig bygget opp et fagmiljø og utdanningsprogrammer for optikere både på grunnivå, og med muligheter for høyere universitetsgrader opp til doktorgrad. Fagstaben har blitt utvidet med nye ressurspersoner og det akademiske nivået har gradvis og systematisk blitt hevet. Avansert utstyr har blitt kjøpt inn og laboratorier for klinisk virksomhet, undervisning og forskning bygget opp. De har videre vært flinke til å knytte til seg internasjonale ressurspersoner innen optometrien. Ledende i Europa Undertegnede har selv vært medlem i et Vetenskapligt råd som det svenske Optikerförbundet hadde i perioden 2002 til Her ble ofte utdanningsforhold diskutert. I gjennomførte Utvärderingsavdelningen i det svenske Högskoleverket en kritisk gjennomgang og vurdering av samtlige grunnutdanninger innen medisin og helseomsorg på svenske universiteter og høgskoler. Dette inkluderte selvfølgelig også de to optikerutdanningene i Stockholm og Kalmar. Her var undertegnede leder for bedømmergruppen. Og gjennom de siste årene har flere av optikerne i fagstaben på KI forsvart sine doktorgrader innen optometri. For to av disse doktorgradsdisputasene satt undertegnede i den akademiske bedømmergruppen. Det svenske optikertidsskriftet har jeg lest siden midten av 1980-tallet. Her har optikerutdanningen ofte vært omtalt, og fagmiljøet har bidratt med utallige artikler og faglige innspill. Undertegnede har således meget god innsikt i optikerutdanningen på KI. Kort oppsummert er det optometriske fagmiljøet på KI absolutt på høyde med de beste utdannings- og forskningsmiljøene innen optometri i Europa. På enkelte områder er de trolig også ledende! Støtte fra norsk optometri Fra norsk hold, dette både fra Norges Optikerforbund og Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud, gis det full støtte til Rune Brautaset og optikerutdanningen på KI. Ikke bare for svenske optometri vil en nedleggelse være svært uheldig. Norske bedrifter vil også påvirkes av en eventuell nedleggelse, kommenterer generalsekretær og fagsjef, Hans Torvald Haugo i NOF. Han kommenterer videre at en redusert tilgang på optikere i Sverige vil trolig gjøre det svenske arbeidsmarkedet mer attraktivt for både svensker og dansker, noe som vil endre tilgangen på optikere i Norge. Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken utover høsten. Skulle KI-ledelsen finne på å legge ned en meget god grunnutdanning av svenske optikere, så vil dette på sikt være katastrofalt. Sverige vil trenge dyktige optikere også i fremtiden. 8 Optikeren 5/2013

9 Se alt klart og tydelig med en og samme kontaktlinse Og her Og her Se skarpt her Og her Nr. 1 i verden 1 AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser optikernes valg til kunder med presbyopi 2,3 Prosentandel (%) av optikere ,0 % 80,5 % AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser 34,5 % 8,5 % PureVision Multifocal kontaktlinser 29,5 % Proclear Multifocal kontaktlinser FØR tilpassning av AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene ETTER tilpassning av AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene 13,0 % 12,0 % 5,0 % 5,5 % 3,0 % 0,5 % 2,5 % 0,0 % 3,0 % 0,0 % 2,5 % ACUVUE OASYS -kontaktlinser for PRESBYOPI Mest foretrukne linse SofLens Multifocal kontaktlinser FREQUENCY 55 Multifocal kontaktlinser BIOMEDICS EP kontaktlinser Andre kontaktlinser I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger. nær avstand mellomavstand AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser med unik Precision Profile Design for klart og tydelig syn på alle avstander ** Les mer på airoptix.com og seethedetails.no CV/HW/AOMF/PA/ /NO *AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their respective owners. Important information for AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to 6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur. References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX AQUA Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over 2000 customers with AIR OPTIX AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, See product instructions for complete wear, care, and safety information Novartis AG CIBA VISION is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.

10 Nyheter Et nytt lag funnet i cornea Det er tid for å skrive om lærebøkene, leser vi i MailOnline. Britiske forskere har nemlig oppdaget et nytt lag langt inne i øyet. Laget er bare mm tykt og kalles Dua s layer etter forskeren som oppdaget det. Tekst: Inger Lewandowski Et hittil ukjent lag har blitt oppdaget i det menneskelige øyet. Det var forskere fra University of Nottingham som fant det nye laget som bare er mm tykt. Funnet vil i stor grad kunne hjelpe kirurgene med å forbedre resultatene for pasienter som gjennomgår corneale inngrep eller transplantasjoner. Under et kirurgisk inngrep injiseres en bitteliten luftboble i den corneale stroma. Hvis boblen går i stykker skades øyet. Men hvis luftboblen injiseres under Duas lag istedenfor over det, vil styrken i Duas lag redusere risikoen for at boblen går i stykker. Noen sykdommer i cornea kan også bli påvirket av oppdagelsen av Duas lag, og problemer med laget kan forklare hvorfor man hittil ikke har funnet årsaken til mange øyesykdommer. Det nye laget har blitt oppkalt etter professor Harminder Dua som oppdaget det. Han uttaler til tidsskriftet Ophthalmology at oppdagelsen betyr at laget kan utforskes og at operasjoner kan gjøres tryggere og enklere for pasientene. Seks lag i cornea Forskere trodde fram til nå at cornea bestod av fem lag, forfra og bakover: corneaepitelet, Bowmans lag, corneal stroma, Descemets membran og korneal endotelium. Det nye laget er plassert bak i cornea mellom corneal stroma og Descemets membran. Til tross for at det er bare 15 mikromillimeter tykt er det utrolig sterkt og sterkt nok til å stå imot et trykk på en og en halv til to bar. Forskerne fant eksistensen av laget ved å simulere corneale transplantasjoner og inngrep i øyne som var donert til forskning. Gjennom disse eksperimentene ble bittesmå luftbobler injisert inn i cornea for å skille de forskjellige lagene. Forskerne så deretter på de separerte lagene i et elektronmikroskop, noe som tillot dem å studerer lagene i mange tusen gangers forstørrelse. Det var da de oppdaget det nye laget. Forskere tror nå at corneale hydrops, en oppsvulming av cornea som skyldes oppsamlet væske hos pasienter med keratokonus, skyldes en rift i Duas lag, hvor vann fra innsiden av øyet renner inn. Kilde: MailOnline, illustrasjon 10 Optikeren 5/2013

11 Øyeblikket når du helt klart ser meningen med livet. Dette er øyeblikket vi lever for. // PRECISION LENSES MADE BY ZEISS Mer enn 200 millioner mennesker stoler på ZEISS-kvaliteten i brillene sine og de øker med ytterligere to personer for hvert sekund. For oss hos Carl Zeiss Vision er det ikke nok å utvikle presisjonsglass, vi skaper også hjelpemidler for å måle og analysere øynene dine. Et arbeid med en over hundre år lang historie som fremdeles pågår.

12 Nyheter Ny brosjyre fra Norges Blindeforbund Norges Optikerforbund (NOF) har hyppig og omfattende kontakt med Norges Blindeforbund. Mange medlemmer av NOF formidler også kontakt til Blindeforbundet til sine pasienter, spesielt gjennom arbeid med pasienter med redusert synsfunksjon. Nå foreligger en ny brosjyre. Tekst: Magne Helland Norges Blindeforbund har gitt ut en ny brosjyre «Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg». Den presenterer tilbudene til Norges Blindeforbund og hvorfor man som svaksynt eller blind bør bli medlem. Det er også en kupong som kan fylles ut for å melde seg inn eller få mer informasjon. -Vi setter pris på om optikere deler ut brosjyren til aktuelle kunder, slik at flere synshemmede får vite at det er hjelp å få når synet svikter. Alt for mange går alt for lenge før de får vite om vårt tilbud. De kan få alt fra hjemmebesøk av en likemann til kursopphold på våre tre flotte sentre i Hurdal, Evenes og på Askøy, sier informasjonskonsulent Mia Jacobsen. Denne og andre brosjyrer fra Blindeforbundet kan lastes ned og bestilles fra fakta-og-publikasjoner/brosjyrer/brosjyreoversikt. Alle brosjyrene kan også fås i lyd, storskrift eller punktskrift. NOF anbefaler alle optikere å ha noen eksemplarer av brosjyren lett tilgjengelig for kunder og pasienter. Fint lesestoff med nyttig informasjon for alle, og viktig informasjon for alle svaksynte. Blindeforbundets nye brosjyre kan bestilles på internett 12 Optikeren 5/2013

13 Innovative teknologier utviklet for å gi enestående komfort, skarpt syn og god helse Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort 1,2 Tynn sone under øyelokket Fuktighetsbevarende ingrediens Gradvis forhøyning Optisk sone UV-blokkering Stabiliseringspunkter Vann Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Høy oksygentilførsel 3 Linse Oksygen UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling 4 UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme 5,6 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men som også er sunne for øynene. Alle ACUVUE -kontaktlinser er unikt utformet med innovative, fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er permanent innebygd i hver linse. Du kan lese mer om dette på NO Also Også available for for skjeve astigmats hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION Alle ACUVUE kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fi tted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: Data on fi le JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE OASYS (n=1207) and ACUVUE OASYS for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted Morgan P, Brennan N, et al. Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B: , Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33: ACUVUE, INNOVATION FOR HEALTHY VISION, ACUVUE OASYS, 1-DAY ACUVUE MOIST, 1-DAY ACUVUE TruEye, LACREON og HYDRACLEAR er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2013.

14 Nyheter Kosthold og øyehelse - Kostholdet kan påvirke synet og øyehelsen på flere måter, både direkte og indirekte, sier optiker og klinisk ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad. De siste årene er det gjort mye internasjonal forskning på næringsstoffers betydning for syn og øyehelse. Tekst: Dag Øyvind Olsen, Newswire Svekket syn kan komme av øyesykdommer eller livsstilsrelaterte sykdommer. Noen slike tilstander kan påvirke blodårene på netthinnen, som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes type 2 eller forhøyet kolesterol, sier Fjeldstad. Hun sier et sunt kosthold og en aktiv livsstil er med på å forebygge at slike livsstilssykdommer oppstår. Dessuten er begge deler en viktig del av behandlingen. Blåbær er godt for synet. Foto: Colorbox. Naturlig er best Grønnsaker, bær og frukt gir viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fet fisk gir store tilskudd av omega-3. Så lenge man spiser variert kost, er det ikke nødvendig å ta kosttilskudd. Vitamin D er det eneste man ikke kan dekke fra kosten med mindre man spiser rikelig med fet fisk hver dag. Når man i perioder får lite sol, som også gir D-vitamin, kan man gjerne ta tilskudd i form av tran. Tran bidrar både med omega-3 og vitamin-d. Mange mennesker har livsstilssykdommer som diabetes type 2 og høyt blodtrykk, som begge kan resultere i redusert syn. Ved diabetes type 2 er sunn kost og fysisk aktivitet sammen en viktig del av å utsette sykdom og oppstart med medikamenter og insulin. Blåbær og kål Ifølge Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i Bama, har det vist seg at blåbær har en spesielt god effekt for å holde øynene friske. Også diabetikere som har fått øyesykdommen retinopati, kan ha nytte av blåbær. Antocyanene i blåbær styrker veggene i blodårene, spesielt i øynene. Lutein er et stoff det finnes mye av i mørke bladgrønnsaker som grønnkål, spinat og karse. Tilstrekkelig lutein i kosten kan beskytte mot aldersbetinget øyesykdom, såkalt makula degenerasjon, sier Arsky. Aldersbetinget makula degenerasjon (AMD) gjør etter hvert at synet forringes slik at sentralsynet forsvinner og man sitter igjen med et perifert syn. Denne øyesykdommen er den vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år i Norge. Det er gjort forskning på spesifikke næringsstoffers betydning i å forebygge eller forsinke utviklingen av allerede oppstått AMD. Foreløpig er det ikke holdepunkter for å gi generelle anbefalinger om kosttilskudd, men vi vet at et kosthold rikt på vitaminer og antioksidanter er viktig. Det ser ut til å være viktig å spise sunt, ikke røyke og være fysisk aktiv for å unngå sykdommen, sier Siv Hilde Fjeldstad. Grå og grønn stær Vitaminene B, C og E er viktig for å forebygge en annen aldersrelatert øyesykdom, grå stær (katarakt). Og B-vitamin finnes det mye av i grønnsaker. Grå stær fører til at øyelinsen mister sin klarhet, og det er den viktigste årsaken til synstap i verden. I tillegg til å spise sunt, holde seg i aktivitet, unngå å røyke og unngå overvekt, er det viktig å beskytte øynene med solbriller. Dersom man eksponerer øynene for sol, kan det gi skader både på kort og lang sikt, blant annet grå stær når man blir eldre. Grønn stær, glaukom, er en snikende øyesykdom som ofte oppdages ofte når optiker undersøker øynene og synsfunksjonen, samt måler trykket i øyet. Høyt øyetrykk indikerer ofte grønn stær. I verste fall kan høyt trykk føre til permanent synstap fordi synsnerven blir skadet. Hvis sykdommen oppdages på et tidlig stadium, kan mange få behandling som redder synet, sier optiker og ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad. Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Norges Optikerforbund. 14 Optikeren 5/2013

15 Med foreløpig 74 butikker, nær kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet. Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs. Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Bodø v/hanne Veland hanne.veland@no.specsavers.com Bryne v/øyunn Larssen oyunn.larssen@specsavers.com Halden v/jørn Seim jorn.seim@no.specsavers.com Hønefoss v/mari Ann Norli mari.norli@no.specsavers.com Kvadrat v/toril Taylor toril.taylor@no.specsavers.com Sørlandssenteret v/ingrid Stenersen ingrid.stenersen@no.specsavers.com

16 Nyheter Optiker dømt etter at pasient mistet synet En optiker i New Zealand ble suspendert for seks måneder og måtte betale dollar i erstatning etter at han ikke diagnostiserte en tenåringsgutt for netthinneløsning, noe som resulterte i at gutten ble blind på det ene øyet. Nytt legemiddel for behandling av diabetes macula ødem i UK Tekst: Maria Jahr Tekst: Inger Lewandowski Det var helt tilbake til 2010 at 16 år gamle Jared McGiven oppsøkte optikeren fordi han ikke hadde bestått en synstest i forbindelse med førerprøve. Optikeren fant at det var noe unormalt i Jareds høyre øye, men identifiserte ikke netthinneløsningen. Han ba imidlertid om at gutten skulle komme tilbake til ham en uke senere for en ny undersøkelse. Da ble øyet dilatert og optikeren tok flere bilder. Konklusjonen var at dette sannsynligvis ikke var noe å bekymre seg for, og han ba Jared komme tilbake om tre måneder for ny konsultasjon. Sen henvisning Etter bønn fra guttens mor viste han øyebildet til en øyelege få dager etter. Øyelegen ba om å få henvist pasienten, men optikeren ventet hele sju uker før dette ble gjort. Øyelegen diagnostiserte netthinneløsning, og gutten ble operert. Men fem operasjoner greide ikke å redde synet hans, som måtte fjernes og erstattes av et kunstig øye. Foran retten innrømmet optikeren skyld. Dommeren uttalte blant annet at forsinkelsen i henvisningen var alvorlig og skadelig og langt under forventet standard. Optikeren ble suspendert fra praksis i seks måneder og pålagt å betale gutten dollar (ca kr) i erstatning. Før han gjenopptar praksisen sin må han jobbe under veiledning i en periode på 18 måneder og gjennomgå test for å vise sin kompetanse. Kostnadene for dette må han bære selv. Dommen slo også fast at han ikke kan drive egen optikerpraksis på tre år. Kilde: The New Zealand Herald, Den 29. april meldte det biomedisinske firmaet Alimera Sciences at et nytt medikament Iluvien nå er tilgjengelig for behandling av diabetes makulaødem (DMO). Iluvien administreres via et implantat som plasseres i pasientens øye og fungerer i opp til 36 måneder. Dersom medikamentet blir godkjent av The National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia, for bruk innen National Health Service (NHS), betyr dette at Iluvien blir tilgjengelig for en større gruppe pasienter med kornisk DMO i England og Wales. Dette i første omgang for pasienter som ikke viser tilfredsstillende resultater for de behandlingsformene som per i dag er tilgjengelige. Kilde: Optometry Today 3. mai 2013, Vol. 53:9 Jared McGiven ble blind på høyre øye etter at optiker fra New Zealand unnlot å henvise til øyelegen. Foto: The New Zealand Herald 16 Optikeren 5/2013

17 Vi presenterer endagslinser i et avansert silikon hydrogel-materiale til samme pris som hydrogel linser VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale eksklusivt tilgjengelig for optikere VERDENS FØRSTE endagslinse for astigmatisme i silikonhydrogel materiale VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale for presbyope Enten kundene dine trenger sfæriske, toriske eller multifokale kontaktlinser kan clariti 1 day familien tilfredsstille behovet enkle og kundevennlige priser. Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker Affordable innovation EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985 For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på: eller info@sauflon.no

18 Nyheter Kamera oppdager synstruende tilstander I Australia utvikles et kamera som skal ta høyoppløste stereo-bilder av retina for å identifisere trekk som kan indikere reelle eller potensielle øyesykdommer. Kameraet er tenkt brukt på steder hvor det er liten eller ingen tilgang på optikere og øyeleger. Tekst: Inger Lewandowski Et multispektralt bildebehandlingssystem som raskt identifiserer generelle helselidelser og øyesykdommer som glaukom og diabetisk retinopati blir snart tilgjengelig i noen av de mest avsidesliggende regionene i verden, hvor tilgangen til helsetjenester har vært dårlig. Det intelligente retinale kamerasystemet (IRC) er utformet ved Vision Cooperative Research Centre (CRC) og har fått økonomisk støtte fra den australske regjeringen. Systemet er forventet å fylle et behov for øyehelse i ekstreme omgivelser, slik som i noen australske aboriginsamfunn. - Det å bo i fjerntliggende områder er en alvorlig ulempe for pasienter på grunn av mangelen på optikere og øyeleger, sa Brien Holden, daglig leder i Vision CRC og Brien Holden Vision Institute. Det nye kamerasystemet vil oppdage, måle og bedømme potensialet for synstruende sykdommer og på denne måten forhindre store forsinkelser i behandlingen av de som trenger det i disse samfunnene. Aboriginer vil være blant de første som får tilgang til den nye teknologien, men både privat og offentlig helsevesen kan dra fordel av den. Mesteparten av medisinsk utstyr av dette slaget som allerede finnes på markedet, er tilrettelagt for en velstående befolkning, mener Holden. Den multispektrale bildebehandlingsteknologien ble først utformet og utviklet av professor Tom Cornsweet i Quantum Catch LLC i Prescott, Arizona. Systemet kan ta høyoppløste stereo-bilder av retina for å identifisere trekk som kan indikere aktive eller potensielle øyetilstander. Forskerne i Vision CRC arbeider sammen med kolleger i USA, Kina, India og Australia for å utvikle algoritmer som er i stand til å måle og samle viktige sykdomstrekk for å kunne sette en diagnose. Prototyper vil snart bli levert for testing under virkelige forhold, og det forventes at kameraet vil bli tilgjengelig for bruk i Kilde: Aboriginer i Australias outback vil være de første som kan dra nytte av det nye kameraet som er under utvikling. Foto: Yay Micro Dysleksi i Norge og Finland Universitetet i Bergen kan fortelle at det i Finland bare finnes halvparten så mange lesesvake elever som i Norge takket være tidlig kartlegging og spesialundervisning. I Norge vil Høyreleder Erna Solberg innføre obligatorisk språktest av alle arbeidssøkere hos NAV. Tekst: Inger Lewandowski Dysleksi har i år blitt trukket inn i valgkampen. I løpet av våren har det blitt mer åpenhet rundt dysleksi, ikke minst fordi hele tre partiledere har disse leseog skrivevanskene. Det dreier seg om Høyres Erna Solberg, Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide. Erna Solberg forteller til NTB at man gjennom tester faktisk har funnet ut at hele 40 prosent av de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, har dysleksi, til tross for at kun seks prosent sier at de har lese- og skrivevansker. Derfor ønsker partiet å innføre obligatorisk språktest av alle, og å pålegge NAV å tilby lese- og skriveopplæring til alle arbeidssøkere som trenger det. Hun tror at nye krav i arbeidslivet kan føre til at disse personene ikke lenger mestrer det. Finland langt fremme I en artikkel fra Universitetet i Bergen kan vi lese at man i Finland har bare halvparten så mange lesesvake elever som i Norge. Grunnen er tidlig kartlegging og spesialundervisning. I de finske barnehagene finnes det spesiallærere som har kunnskap og kompetanse til å kartlegge og følge opp små barn med ekstra utfordringer. I skolen fortsetter spesialoppfølgningen, og 30 prosent av alle finske skolebarn får spesialundervisning en eller annen gang i løpet av skoletiden. Resultatet i Finland er at bare åtte prosent av elevene havner på det laveste nivået på lesing i PISA-undersøkelsene, men 15 prosent av de norske havner der. Kilder: Dagens Næringsliv, og Universitetet i Bergen, 18 Optikeren 5/2013

19 MD_NO0010_ MyDay Lansering 2.9. Oppdag den optimale kombinasjonen av komfort, helse og brukervennlighet. Med MyDay fra CooperVision kan kundene dine fokusere på andre ting enn kontaktlinsene sine. Smart Silicone gir en effektiv økning av oksygengjenneomtrengeligheten samtidig som behovet for silikon i linsen blir mindre, slik at det blir plass til mer hydrogel. Derfor er MyDay behagelig, bra for øynene og enkel å bruke den perfekte linsen både for kundene dine og for virksomheten din. MyDay daily disposable Ta kontakt med vår kundeservice på telefon for mer informasjon eller gå inn på

20 Nyheter Lønn er viktig for optikere Optikerbransjen har en utfordring i at flere enn før velger å forlate yrket. En arbeidslivsundersøkelse ble gjennomført tidlig i Spørsmålene rundt lønn er dekket i artikkelen Utdanning lønner seg i Optikeren nr. 3. Som leder i Norges Optikerforbund har jeg noen kommentarer til tallene. Tekst: Anne Norvik Jervell, leder Norges Optikerforbund Det hjelper ikke å fylle på med flinke optikere i den ene enden hvis våre ferdigutdannede kolleger slutter i faget. Norges Optikerforbund (NOF) er opptatt av dette. Hvorfor har det de senere årene vært en økning av optikere som ønsker å arbeide med noe annet enn det de er utdannet til? Tidligere var man i samme jobb til man mistet denne eller gikk av med pensjon. Slik er det ikke lenger. Det er ikke bare innen optometri dette har endret seg. Mange er mer rastløse nå enn tidligere. Det er ikke uvanlig å bytte arbeidsgiver flere ganger. Etter- og videreutdanning betyr stadig mer for folk. Arbeidstakere har forventninger til at økt kunnskap skal gi mer penger i lønningsposen. Arbeidslivsundersøkelsen viser at optikere er opptatt av lønn. Historisk sett har optikeren vært godt betalt. Det har ikke vært uvanlig med tilleggsgoder i form av for eksempel betalte faglige kurs og reiser, akademisk videre- og etterutdanning, ulike typer tidsskrifter og for mange, medlemskap i NOF. Muligheter for faglig påfyll er viktig for optikere. Arbeidslivsundersøkelsen gir signaler om at faglig påfyll, betalt av arbeidsgiver, ikke lenger er regelen. Skal optikeren være fornøyd med å ligge litt under gjennomsnittet for en norsk arbeidstaker på lønnsstigen? Tall Statistikkartikkel Statistikkartikkel Arbeidslivsundersøkelsen: Utdanning lønner seg Ferske tall fra arbeidslivsundersøkelsen viser at tendensen fra 2007 fortsetter. Utdanning lønner seg og gir uttelling i kroner og øre. I motsetning til undersøkelsen fra 2007 som viste at kvinner over 40 var de med høyest lønn viser årets undersøkelse at det er menn som jevnt over er lønnsvinnerne i Tekst: Stina Olsen (administrator, NOF og SI) Arbeidslivsundersøkelsen 2013 ble hovedsakelig sendt ut via e-post men også noen per brev til alle autoriserte optikere som er registrert i Norges Optikerforbunds kontaktliste i februar i år. Undersøkelsen kartlegger lønns- og trivselsforhold blant optikere som fortsatt arbeider i bransjen. Totalt 1500 optikere ble invitert til å delta, hvorav 546 responderte og 457 fullførte. Vi har altså oppnådd en svarprosent på hele 36,4%. Beregninger av gjennomsnittslønn for gjennomsnittsoptikeren (se figur og faktarubrikk 1) gir oss et generelt innblikk i lønnsnivå og lønnsutvikling i bransjen, uten at det gir oss det beste sammenligningsgrunnlaget i en sammensatt bransje. Ser vi på tilsvarende gjennomsnittslønn og lønnsutvikling per ansiennitet basert på ansettelsesforhold og stilling, men fortsatt uavhengig av utdanning, er gjennomsnittslønnen for en ansatt optiker per år, for en ansatt leder per år, og for en eier per år. For optikere innenfor andre områder i bransjen er tilsvarende gjennomsnittslønn på (se figur 1 og 2). Lønnsfordeling etter utdanning og stilling Tendensen fra 2007, som viste at optikere får et realt lønnshopp så snart de har oppnådd kontaktlinsekompetanse eller mastergrad, er fortsatt tilfelle i Utdanning er utvilsomt lønnsomt og gir uttelling i kroner og øre og det er optikere med mastergrad som er gjennomgående lønnsvinnere. Gjennomsnittlig årsinntekt for en optiker med kun grunnutdanning, uavhengig av ansiennitet, arbeidssted og stiling er For optikeren med videre- og/eller etterutdanning etter grunnutdanningen er gjennomsnittlig årsinntekt , og for optikeren med mastergrad Differansen i gjennomsnittlig årsinntekt mellom de tre utdanningsnivåene er store. Det er viktig å presisere at differansen til optikere med kun grunnutdanning er ekstra stor ettersom det er en klar overrepresentasjon av relativt nyutdannede optikere med kun 0-5 års arbeidserfaring i denne gruppen, mens fordelingen i ansiennitet mellom mastergradsoptikeren og de med videre- og/eller etterutdanning er mer normalfordelt. Det er viktig å ha dette i bakhodet under videre lesing. Den ansatte optikeren Ser vi på den ansatte optikeren i forhold til utdanningsnivå, finner vi at optikere med grunnutdanning og videre- og etterutdanning har en gjennomsnittlig årslønn på mer i året enn sine kolleger med kun grunnutdanning, mens den ansatte optiker med mastergrad har ytterligere mer enn de med grunnutdanning og videre- og etterutdanning (se figur 3). Den nyutdannede optikeren som ansettes i optikerforretning har en gjennomsnittlig årsinntekt på Denne gruppen representerer også hovedsakelig optikere med kun grunnutdanning, og i forhold til den nyansatte gjennomsnittsoptikeren har den nyansatte optikeren i optikerforretning mindre i gjennomsnittlig årsinntekt. Den ansatt lederen i optikerforretning På lik linje med funnene i 2007 finner vi færrest og lavest lønnssprik i denne stillingsgruppen. Den ansatt lederen i optikerforretning oppnår, som eneste stillingsgruppe, gjennomsnittlig årsinntekt for gjennomsnittsoptikeren allerede i oppstarten av sin karriere (se figur 2). Vi ser også at stillingsgruppens inntektsnivå har de minste differansene i forhold til utdanning. Mens differansen mellom ansatte optikere med kun grunnutdanning og masterutdanning ligger på hele og tilsvarende på for eiere, er tilsvarende differanse for ansatte ledere på bare Skillet mellom gjennomsnittlig årsinntekt for ansatte ledere med mastergrad og grunnutdanning og videre- og/eller etterutdanning er på bare (se figur 3). Den ansatte lederen blir altså godt kompensert for sitt utvidede ansvar og det kan se ut til at bransjen har en unison enighet om hvordan dette ansvaret kompenseres, også i forhold til utdanningsnivå. Eiere av egen forretning og optikere ansatt hos andre Mastergradsoptikere som eier egen forretning eller arbeider hos andre i bransjen har den høyeste gjennomsnittlige årsinntekten av alle med et gjennomsnittlig inntektsnivå på mellom og (se figur 3). Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Som nevnt innledningsvis ser vi klart at den mannlige optikeren har et generelt høyere lønnsnivå enn sine kvinnelige kolleger. Gjennomsnittlig årslønn for den mannlige optikeren uavhengig av stilling, ansiennitet, arbeidssted og utdanning er på hele mer enn for den kvinnelige. Den mannlige gjennomsnittsoptikeren ligger godt over gjennomsnittlig lønn mens den kvinnelige ligger godt under, og ser vi på de samme kriteriene i forhold FAKTARUBRIKK 1 Fakta om respondentene 53% er ansatte i optikerforretning 13% er ansatte ledere/butikksjefer i optikerforretning 18% er eiere av egen optikerforretning 16% er optikere i det offentlige, på sykehus, innen utdanning, klinikker, øyeleger, kjedekontor, leverandører og lignende 85% er NOF-medlemmer 62% er kvinner 37% er menn Alle fylker og alders-/ansiennitetsgrupper er representert. FAKTARUBRIKK 2 Gjennomsnittsoptikeren Gjennomsnittlige tall beregnet av den totale årsinntekten til optikere uavhengig av ansiennitet, stilling og utdanning. Fakta om gjennomsnittsoptikeren Begynnerlønn på Årsinntekt på Topplønn på Må arbeide i 7-10 år for å oppnå gjennomsnittslønn Må arbeide i år for å oppnå topplønn FAKTARUBRIKK 3 Fakta om den ansatte optikeren Gjennomsnittlig oppstartslønn er Gjennomsnittlig årsinntekt er Gjennomsnittlig topplønn er ,- og oppnåes etter år Den ansatte optikeren må arbeide i år for å oppnå gjennomsnittlig årsinntekt for gjennomsnittsoptikeren, og i ca 7 år for å oppnå gjennomsnittslønn for ansatte optikere. FAKTARUBRIKK 4 Fakta om den ansatte lederen i optikerforretning Gjennomsnittlig oppstartslønn er Gjennomsnittlig årslønn er Gjennomsnittlig topplønn oppnås etter års ansiennitet og er på Lønn NOK Lønn NOK Lønn etter ansiennitet Gjennomsnitt pr. ansiennitet Gjennomsnittslønn mindre mer enn enn 3 30 Ansiennitet i år Figur 1 Lønn etter ansiennitet for gjennomsnittsoptikeren Lønn etter ansiennitet Ansatt leder Andre Eier Gjennomsnittslønn mindre mer enn 30 Ansiennitet i år Figur 2 Lønn etter ansiennitet og stilling Lønn NOK Lønn etter stilling Ansatt optiker Ansatt leder Eier Andre Kun grunnutdanning Grunnutdanning med KL og/ Master eller annen videreutdanning Figur 3 Lønn etter utdanning og stilling 44 Optikeren 3/2013 Optikeren 3/ I Optikeren nr 3, 2013 stod en lengre artikkel om lønninger i optikerbransjen. Denne bygde på en undersøkelse foretatt av Synsinformasjon. 20 Optikeren 5/2013