Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 15.10.2014 Kommunestyret 28.10.2014"

Transkript

1 Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen - Skisse til prosess for videre arbeid i Frosta kommune Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til den skisserte framdriften for arbeidet med kommunereformen på Frosta Etter avklaring av framdriftsplan for prosessen med aktuelle kommuner som skal vurderes som alternativer for sammenslåing med Frosta kommune, er det nødvendig med valg mellom alternativ 1 eller alternativ 2 (skissert fra kommunal og fornyingsdepartementet). Rådmannen fremmer egen sak med revidert framdriftsplan på aktuelt tidspunkt. Det tilrådes at det opprettes et forhandlingsutvalg bestående av formannskapet som sammen med rådmannen gjennomføres møter med aktuelle kommuner Vedlegg 1 Presentasjoner Fylkesmannen i NT 2 Presentasjone KS 3 Notat fra Rådmann Kjell Fosse til formannskap og kommunestyre i Stjørdal 4 Faktagrunnlag Kommunestrukturdebatt Levanger Bakgrunn for saken: I etterkant av oppstartmøte for kommunereformen på Stiklestad , hadde Formannskapet en foreløpig drøfting i forhold til den varslede kommunereformen i sitt møte Konklusjonen på drøftingen ble at rådmannen ble anmodet om å legge fram en startskisse for det videre arbeidet fram til formannskapets møte 15. oktober

2 Saksopplysninger: På nettsidene til fylkesmannen i Nord-Trøndelag står følgende: Regjeringen styrker lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Høsten 2014 blir alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Fylkesmennene fikk også et eget oppdragsbrev i forhold til kommunereformen i sommer. Det fremgår tydelig av dette brevet at alle kommunene har en plikt til å diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt «utredningsansvar». Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren 2016, men det legges opp til to ulike løp for kommuner avhengig av hvor langt man har kommet i prosessene. For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Dette vil da gjelde for alternativet med Værnesregionen som en samlet kommune Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a på kommunereformen.no:

3 Det vil bli utarbeidet verktøy som fylkesmennene og kommunene skal kunne bruke i sine drøftinger. I Nord-Trøndelag har fylkesmannen varslet at man vil samarbeide tett med KS om arbeidet med kommunereformen i vårt fylke. Vurdering: Selv om fylkesmennene vil ha et hovedansvar for å trekke i gang prosesser og bidra til analyser som kan gi grunnlag for lokale drøftinger om ny kommunestruktur, kan det være gode grunner for at kommunene selv starter egne drøftinger, slik 110 av landets kommuner allerede har gjort i følge kommunal rapport. For Frosta er det et ekstra behov for å starte prosessene med sikte på å finne den framtidige kommunestrukturen fordi man allerede har etablert en del interkommunale samarbeidsløsninger i Værnesregionen og i tillegg har samarbeidsløsninger med Innherred samkommune(brann) som skal må over på annen organisasjonsform, og har legevakt og Ø-hjelpssamarbeid med Levanger og Verdal. Regionrådet i Værnesregionen bestilte følgende utredning i sak 22/14 den : Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Kunnskapsalternativet: Regionrådet ber AU om å igangsette en utredning for å belyse fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing i regionen, herunder ulike alternativsvurderinger. Dette arbeidet må ferdigstilles innen utgangen av februar 2015 slik at det kan være ferdigstilt i god tid før lokalvalget neste år. Det tas ikke stilling til hvorvidt man ønsker en kommunesammenslåing, men formålet er en utredning med det som siktemål å stå best mulig kunnskapsmessig rustet i den reformen som nå er varslet fra regjeringshold og storting. Særlige problemstillinger som bes utredet nærmere inkluderer: a) Hvilke oppgaver mener man at Værnesregionen som én kommune, eller gjennom det interkommunale samarbeidet, ville vært i stand til å håndtere, som ligger under andres myndighet i dag (stat eller fylkeskommune), og som man hver for seg derimot ikke hensiktsmessig vil kunne ta ansvaret for? Det må her arbeides parallelt med regjeringas ekspertutvalg som vil legge fram sine tanker om oppgaver til kommunene før jul. Videreutvikling av samarbeidet i Værnesregionen fortsatt interkommunalt samarbeid. Hvordan ivareta lokaldemokratiet i en storkommune og i videreutviklingen av det interkommunale samarbeid. b) Hvordan kunne man i Værnesregionen (som én kommune) ha organisert seg slik at oppgaver og beslutningsmyndighet som ikke vil ha fordel av å ligge hos en større regionkommune fortsatt ble underlagt direkte demokratisk kontroll på et lavest mulig nivå? Er det mulig å se for seg at enkelte oppgaver kunne tilligge en folkevalgt kommunedels-/bydels-/grendeutvalg? Oslo kommunes organisering i bydelsutvalg spesifikt kan dette anvendes også i vår sammenheng, kanskje også fylles med mer innhold enn hva tilfellet er der?

4 c) Utredningen må inneholde en kartlegging av tjenestenivå og ressursbruk innenfor ulike tjenesteområder i de enkelte kommunene i Værnesregionen på basis av Kostra-tall for 2012 og d) Utredningen skal basert på NHOs kommune-nm vise til tjenesteområdenes plassering basert på hele landet under ett. e) Utredningen skal basert på felles kvalitetsindikatorer (nasjonale) vise tjenesteområdenes plassering på nasjonalt nivå. f) Økonomi: Kommunegjeld og inntektsgrunnlaget i dag skal fremgå i framlegget fra utredningen. Dette utredningsarbeidet er det sekretariatet i Værnesregionen som følger opp mot forberedelse for AU, politisk arbeidsutvalg (PAU) og Regionråd. Det vil være viktig å få avklart så tidlig som mulig om det er muligheter for å beholde de fagmiljøene som er bygd opp i fellesskap innen en framtidig ny og større kommune eller om en ser for seg andre strukturer. Basert på de foreløpige drøftingene i formannskapet har rådmannen holdt seg orientert om pågående prosesser i Stjørdal og Levanger. Rådmannen i Stjørdal har etter bestilling fra kommunestyrets strategidebatt før sommeren nå lagt fram et notat (Vedlegg Nr 4.)for å forberede Stjørdal sin strategi ift kommunereformen. Dette behandles nå i formannskap og kommunestyre i Stjørdal i oktober. Levangers utredning/faktagrunnlag er referert for formannskapet på Frosta. Dette omfattet sammensetning av bakgrunnsdata knyttet til geografi, folketall, arbeidsmarked og næringsstruktur i Levanger med nabokommuner i 10 ulike alternativer. Levanger har gjennomført eget temamøte 17.9, med drøftinger som ledd i å avklare hva de folkevalgte i Levanger ser for seg som ønskelig kommunestruktur for å møte morgendagens oppgaver. Pr i dag er det en god del som fremdeles er uklart knyttet til videre utredning av kommunestrukturen. Ekspertutvalget for kommunereform vil komme med sin sluttrapport den 1. desember i år. Der skal utvalget vurdere kriterier kommunen bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. De skal videre på faglig grunnlag «analysere og vurdere eksempler på enkelte oppgaver som det kan være naturlig å overføre til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner». Dette vil være noe av grunnlaget for en Stortingsmelding som legges fram våren I og med at kommunenes nye oppgaver er en av forutsetningene som legges til grunn for kommunereformen, vil dette være en viktig premiss for videre diskusjon i kommunene. Det er pr i dag gjennomført en spørreundersøkelse blant landets rådmenn om hvilke oppgaver som bør overføres til kommunene i tilknytning til kommunereformen, oppsummert i Vedlegg Nr. 4 Kapittel 9., men dette er kun en administrativ vurdering. Frosta kommune er, som berørt tidligere i notatet, allerede i gang med å belyse fordeler og ulemper med en sammenslåing av kommunene i Værnesregionen. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i februar En evt sammenslåing i Værnesregionen kan ikke vedtas av Stortinget før i juni Dette fordi det vil innebære at mer enn 1 kommune vil måtte flytte fylkesgrense, og det vil da ikke kunne vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har i tillegg igangsatt en utredning om hvorvidt fylkene i Nord- og Sør-Trøndelag skal slås sammen. Her vil også utredningen om framtidig organisering av eierskapet i NTE spille inn. I forhold til en videre debatt om kommunestruktur, vil en avklaring i begge disse spørsmålene være gunstig, særlig for prosessen i Værnesregionen som omfatter kommuner i begge fylkene. En ytterligere usikkerhetsfaktor er hvilke føringer som legges til grunn for nytt inntektssystem for kommunene fra Det har vært sagt, også av komiteleder Njåstad i Kommunalkomiteen på Stortinget i fylkesmannens oppstartmøte på Stiklestad, at kommuner som fatter vedtak om sammenslåing allerede høsten 2015 og blir omfattet av Kongelig resolusjonsvedtak våren 2016, vil opprettholde samme inntekt som før endringen i Med begrensningene for

5 sammenslåinger der to eller flere kommuner må endre fylkestilhørighet, kan dette bety at det ikke er mulig for en prosess i Værnesregionen. Det vil være behov for egne innledende drøftinger i kommunestyret på Frosta allerede i høst. Samtidig er det vanskelig å tilrå en nærmere drøfting om vegvalg for Frosta kommune før utredningen i regi av Værnesregionen er ferdigstilt i februar I etterkant av denne, og på bakgrunn av ekspertutvalgets signaler om nye oppgaver, vil det bli nødvendig for kommunestyret å drøfte det som fremkommer i denne utredningen. Resultatet av denne behandlingen må så ordfører ta med seg inn i behandlingen av saken i Regionrådet. Da vil også kommunestyret evt. kunne be ordfører ta initiativ til et møte med alle ordførere/rådmenn i aktuelle nabokommuner for å diskutere evt. samarbeidskonstellasjoner. Om drøftingene i kommunestyret skulle åpne opp for at en vil ta initiativ i forhold til sammenslåing med andre kommuner er det nødvendig med samhandling med disse. Det vil ikke være unaturlig at kommunestyret ber ordføreren ta et initiativ til et møte med alle ordførere/rådmenn i søndre del av Nord-Trøndelag. Fra og med Levanger/Verdal tom Værnesregionen. Dette bør i så fall koordineres med fylkesmann/ks. Det bør også vurderes å gjennomføre slike prosesser tidligere på grunn av de andre kommunenes framdriftsplaner/prosesser Uansett vil dette temaet trolig få stor plass i lokalvalgkampen neste år. I en så stor sak må folket høres. Dette vil de både kunne gjøres gjennom selve kommunevalget. Lokalvalget vil også være første tidspunkt det er mulig å gjennomføre en evt. folkeavstemning om kommunesammenslåing. Aktuelle alternativer m.fl.: 1. Værnesregionen som en kommune 2. Frosta Levanger - Stjørdal 3. Frosta Levanger - Verdal Værnesregionen og notatet fra rådmannen i Stjørdal, Vedlegg Nr. 4. Rådmannen støtter mye av stjørdalsrådmannens vurderinger. Notatet gir en oversiktlig fremstilling av rammene for gjennomføring av kommunereformen med målsetting, økonomisk og prosessuelle rammebetingelser. Kritiske suksessfaktorer. Ekspertutvalgets arbeid så langt og at de skal levere grunnlag for nye oppgaver til kommunene i desember 2014, som skal legges til grunn for en stortingsmelding om dette våren Notatet har videre med en oversikt over aktuelle oppgaver til kommunene vurdert fra landets rådmenn, kun en administrativ vurdering. Videre beskrives bakgrunnen for det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, dagens samarbeid på områder og volum, samt nye utredninger. Erfaringer, måloppnåelse med evaluering også ift utfordringer framover. Det er gode erfaringer med måloppnåelse, men med økende omfang, kreves mer ift administrativ organisering og styring, og utfordringer ift politisk styring og tilbakemelding til kommunestyrene. I en eventuell ny kommune anbefales opprettelse av kommunedelsutvalg med delegert avgjørelsesmyndighet fra kommunestyret i den nye kommunen. Dette kan tas med i intensjonsavtaler med kommunene man ønsker å samle til en felles kommune. Rådmannen mener på linje med rådmannen i Stjørdal at uavhengig av fremdriften i sekretariatets utredningsarbeid, så er det viktig at Frosta nå bereder grunnen for å starte en

6 prosess og debatt ut fra kommunens ståsted. Det blir for lenge å vente ut i februar/mars 2015 med å starte dette arbeidet. Rådmannens prinsipielle holdning og tilrådning er at Frosta kommune nå bør igangsette en prosess og ha samtaler med de øvrige kommunene i Værnesregionen med målsetting om å etablere en ny kommune i tråd med Stortingets føringer. Værnesregionen med sine kommuner har over tid utviklet et samarbeid og en region som har lyktes og fått resultat. Dette har alle kommuner bidratt til og det er mye å bygge på. Kommunestyret bør også diskutere muligheten for et fremtidig samarbeid nordover med Levanger/Verdal dersom det blir vanskelig å få plass en ny kommunestruktur i Værnesregionen. Ut fra dette anbefales følgende tentative framdrift: Formannskapet får presentert et foreløpig faktagrunnlag og kan evt. bestille mer bakgrunnsmateriale til temamøtet i kommunestyret. Høsten 2015 Forhandlingsutvalg opprettes for å gjennomføre samtaler med aktuelle kommuner for å koordinere strategi på Frosta opp mot aktuelle kommuner for sammenslåing Temamøte i kommunestyret som munner ut i mandat for ordføreren til videre prosess. Mars- April 2015 Politisk og administrativ ledelse i Frosta kommune møter tilsvarende i andre aktuelle kommuner for å avklare hvilke alternativer det er aktuelt å utrede videre med sikte på sammenslåing. Mai August 2015 Utredning og evt konklusjon i kommunestyret vedrørende behov for folkeavstemning avholdt parallelt med lokalvalget 14. september 2015 Okt Nytt kommunestyret tiltrådt. De legger videre løp på bakgrunn av tidligere prosess. Rådmannen mener at det snarlig opp mot denne prosessen bør vurderes om det skal oppnevnes et utvalg som får i mandat gjøre sonderinger opp mot de andre kommunene i Værnesregionen og kommunene Levanger/Verdal allerede i høst. Dette for å holde seg oppdatert på kommunenes vurderingsarbeid/strategier, og slik kunne time seg med egne vurderinger opp mot de andre kommunene. Dette er man anbefalt av fylkesmannen å gjøre(starte tidlig med egne prosesser). Regjering og fylkesmann opererer med videre prosess og mulighet for tilpasses ift to ulike alternativer, men Værnesregionen som en kommune forutsetter at fler enn 1 kommune endrer fylkestilhørighet. Prosessen er derfor tilpasset ift alternativ 2 nedenfor. Alternativ 1. Avgjørelse ved Kongelig res. våren 2016 Alternativ 2. Avgjørelse ved Stortingsbehandling juni 2017

7 Dersom det viser seg å være oppslutning om få og klare alternativer kan disse utredes våren 2015 og innbyggerne høres f.eks i forbindelse med kommunestyrevalget i september og vedtak om ny kommunestruktur kan fattes i kommunestyret senere på høsten i Dersom det ikke utkrystalliseres lokale løsninger som kan behandles høsten 2015, må en bruke hele 2015 på utredning og ha innbyggerdialog i 2016 og fatte endelige vedtak lokalt høsten Dersom det ikke er oppslutning om endringer som berører Frosta vil regjeringa likevel kunne foreslå dette overfor Stortinget Det er veldig greit om formannskapet og kommunestyret tar stilling til om en ønsker å time seg ift. fase 1 eller fase 2. Uansett er ikke dette noe Frosta kommune ensidig kan avgjøre da det er en forutsetning med likelydende vedtak i alle kommunene som evt. tenker å slå seg sammen. Arne Ketil Auran Rådmann

8 Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser 5. september 2014 Assisterende fylkesmann Gerd Janne Kristoffersen

9 Kommunereform - mål u Gode og likeverdig tjenester u Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling u Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner u Styrket lokaldemokrati Kilde: KMD 2

10 Planlagt framdrift Kilde: KMD

11 Embetsoppdraget til FM «Fylkesmannen skalhaenrollei arbeidet medkommunereform påregionalt nivå.fylkesmannen vilkunnehaenrollesomtilrettelegger avgodelokale prosesser ogsomkoordinator. Detvilværeviktigforfylkesmannen åvære oppmerksom påfylkesoverskridende inndelingsalternativer. Rollenvilbli presisert påetsenere tidspunkt nårrammene forreformen ermerklarlagte. Dettekanskjei formavettilleggsskriv ellerlignende» Embetsoppdrag Kommuneinndeling

12 Oppdragsbrev til Fylkesmannen 3. juli 2014 Sørge for gode og lokalt forankrede prosesser i samarbeid med KS Tilrettelegge for bruk av departementets «verktøy» (utfordringsbilde, veileder, bruk av fakta/statistikk) Følge spesielt opp kommuner som ikke på eget initiativ tar lokalt eierskap Gjøre en samlet vurdering av alle kommunestyrevedtakene vurdert opp mot målene for reformen, samt legge vekt på helheten i regionen og fylket I tillegg kan Fylkesmannen få en rolle vedr godkjenning av alle kommunale vedtak om låneopptak.

13 Fylkesmannens legger opp til: Fellesmøter med alle kommuner bruke primært faste møtepunkt Informere/dialog i alle regionråd, samkommunestyrer, kommunestyrer Informasjon på Fylkesmannens nettside Jevnlig dialog Distriktssenteret, Departementet og FM i Sør- Trøndelag og Nordland Sametinget vedr samisk forvaltningsområde Etablert prosjektorganisasjon Skjønnsmidler Statusoversikt

14

15 Våre på kommunereform Fylkesmann Inge Ryan Assisterende fylkesmann Gerd Janne Kristoffersen Kommunaldirektør Hans Brattås Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe Sigrid Hynne (ikke begynt enda) Assisterende kommunaldirektør Sissel Slapgård Kommunikasjonsrådgiver Robert Morberg

16 Fylkesmannens forventninger til kommunene: Lokalt eierskap egne prosessplaner Involvering av innbyggere Nasjonal fremdriftsplan Ser på eventuelle grensejusteringer Kontaktperson i hver kommune Statusrapportering til Fylkesmannen primo 2015

17 Uttalelserfra KSsinestyringsorgan Landstingetsuttalelse,februar2012 Landstingeter KS øverstestyrendeorgan.det avholdeshvert fjerde år,etter lokalvalgene.nesteordinære Landstingavholdesi 2016.Bestårav237valgtedelegater. KSsitt utgangspunkter at kommunegrenserkanendresvedgodelokaleprosesser,at oppgavenemå væreavgjørendefor kommunestrukturenog at kommuneneselvmå ha styrendeinnvirkningpåprosessen. Landsstyretsuttalelse,mai i år Landsstyretbestårav53 representanter,inkludert Hovedstyretsmedlemmerog fylkesstyrelederne.demøtes minst to gangeri året, og er KS øversteorgani fireårsperiodenmellomlandstingene. Landsstyretgaen anbefalingom at fylkesstyreneber kommunenegjennomlokalepolitiske vedtakom å gi fylkesstyrenemandattil å gåinn i et samarbeidom tilretteleggingav lokale prosesser.dettevil tydeliggjøreat mensfylkesmennenesrolle i samarbeideter definert av staten,er KSrolle definert avkommunene.det er naturligat KSregionalthar nærkontakt med kommunerog fylkeskommuneri sitt arbeid.

18 Fylkesstyreti KSNord-Trøndelag,28. mai i år Uttalte bl.a.at Fylkesmannenhar fått et oppdragfra sitt dept. om å lede prosessenei fylkene.kser invitert inn i arbeidet.ksmå være«tett på» prosessene,for a) ivaretakommunenesinteresserogb) lytte til hva kommuneneer opptatt av.

19 Notat til formannskapet/ kommunestyret - kommunereform. 1. Bakgrunn. Under kommunestyrets behandling av rådmannens notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan samt budsjett 2015 ble følgende vedtatt: Rådmannen utarbeider et notat til diskusjon i formannskap/kommunestyret om storkommune, jfr i notat til kommunestyrets strategidebatt og økonomiplan : 1) Hvorvidt storkommunen gir større lokalt ansvar og selvstyre. 2) På hvilken måte velferdstilbudet er sikret. 2. Innledning. Samtlige kommuner er pålagt å igangsette et arbeid / prosess knytta til kommunereformen. Staten ved fylkesmannen vil følge opp kommunene og påse at dette arbeidet kommer i gang. Rådmannen har som mål at dette notatet til formannskap og kommunestyre blir et innspill til å komme i gang med det arbeidet som Stjørdal skal gjennomføre. Jeg har derfor valgt å ta opp flere problemstillinger enn det som ble reist i kommunestyrets vedtak. Dette gjøres også med bakgrunn i den informasjon kommunene i Nord-Trøndelag fikk på fylkesmannens konferanse på Stiklestad den Jeg har bevisst valgt ikke å legge inn masse tallgrunnlag for Værnesregionen inn i notatet for å underbygge det jeg skriver da kommunestyret gjennom budsjett, årsrapport og konkrete saker over tid har fått mye detaljert informasjon over virksomheten. Stjørdal som en del av Værnesregionen har 10 års erfaring i kommunesamarbeid og grunnlaget for dette samarbeidet er det redegjort for i tidligere dokumenter. Sekretariatet i Værnesregionen holder på med en utredning som skal leveres regionrådet i februar Denne utredningen vil gå ned i detaljene og legge frem et omfattende tall og kunnskapsgrunnlag som vil være viktig for arbeidet med kommunestruktur. Rapportene som kommer fra Norsk Senter for Bygdeforskning knytta til følgeevalueringen av 1

20 Værnesregionen vil også være dokumenter med mye kunnskap om dagens Værnesregionen og styring av samarbeidet. 3. Kommunereformen. I tilknytting til kommuneproposisjonen for 2015 vedtok Stortinget føringer, retningslinjer og en fremdriftsplan for en kommunereform som skal ende opp i færre og større kommuner. Kommunene er gitt en tidsfrist på to år fra Stortingets vedtak i juni 2014 på å utrede og vedta sammenslutninger. Kommuner som innen sommeren 2015 har gjennomført utredninger kan bruke høsten 2015 til å konkludere og vedta sammenslutninger. Disse sammenslutninger kan bli vedtatt av regjeringen våren Regjeringen legger opp til at andre kommuner fatter vedtak innen sommeren Disse vedtakene vil bli behandlet i sammenheng med at regjeringen våren 2017 fremmer en samla proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Regjeringen påpeker at det kan bli aktuelt å bruke tvang. Dette innebærer at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut i fra regionale og nasjonale hensyn. Med den tidsplanen som regjeringen har lagt opp til skal sammenslutningene iverksettes senest i fra 1.januar Lokalvalgene i 2019 blir valg til de nye kommunestyrene. Innen sommeren 2015 vil regjering og Storting avklare hvilke nye oppgaver kommunene skal få. I kommuneproposisjonen er regjeringens utgangspunkt at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. 4. Prosess. Fylkesmennene har fått oppdragsbrev fra regjeringen som avklarer fylkesmennenes ansvar og rolle i kommunestrukturprosessen. Regjeringen ønsker at fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføring av reformen, og ser det som ønskelig at fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. 2

21 Følgende tillegges fylkesmannen: - Sørge for gode og lokalt forankrede prosesser. - Være tilrettelegger og koordinator. - Veilede - Tilrettelegge for bruk av departementets "verktøy" (utfordringsbilde, veileder, fakta/statistikk). - Rapportere jevnlig til departementet. - Følge spesielt opp kommuner som ikke på eget initiativ tar lokalt eierskap. - Videresende vedtak fra kommunen om sammenslåing. - Gjøre en samlet vurdering av alle kommunestyrevedtakene vurdert opp i mot målene for reformen, samt legge vekt på helheten i regionen og fylket. 5. Økonomiske virkemidler. Engangskostnader. Alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden skal få dekket engangskostnader etter en standardisert modell. 20 mill. kr. er satt som grunnbeløp pr. kommunesammenslåing. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere 'innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

22 Reformst øtte. Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få reformstøtte som kommunen kan benytte der kommunen mener det er mest hensiktsmessig. Utbetaling av reformstøtten vil bli gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, men det må være fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing innen reformperioden. reformstøtten vil gå til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn innbyggere, med et minstebeløp på 5 mill.kr pr. sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskudd er planlagt videreført. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5år. Dagens ordning med inndelingstilskudd videreføres bare for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. "Gulrot og pisk". Som det fremgår av de økonomiske virkemidlene så vil kommuner som er raskt ute og fatter vedtak i reformperioden nytte godt av betydelige økonomiske virkemidler. Kommuner som ikke fatter vedtak om sammenslåing i perioden og som i neste omgang risikerer at Stortinget fatter vedtak om tvangssammenslåing, får ikke disse økonomiske virkemidlene. 4

23 Dersom alle kommunene i Værnesregionen går sammen i en ny stor kommune vil den kommunen få 55mill. kr. i engangsstøtte til dekning av etableringskostnader og 25mill.kr. til reformstøtte til sammen 80mill.kr. 6. Kritiske suksessfaktorer. Fylkesmannen har listet opp følgende kritiske suksessfaktorer i arbeidet med en ny kommunestruktur? - At kommunene " tar ballen" og setter i gang konstruktive prosesser. - At kommunene indentifiserer mulighetsrommet. - De økonomiske virkemidlene. - "Storkommunene våre" (Stjørdal er den største) tar initiativ og ivaretar sin regionale rolle. 7. Mål med reformen. I kommuneproposisjonen 2015 er det satt fire mål for kommunereformen. Mål 1 - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Det vises i kommuneproposisjonen til at det er et mål at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse skal legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Det vises videre til at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bedre tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester, som psykiske tjenester og barnevern. Mål 2 - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Et annet reformmål er at kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Planen er at reformen skal bedre forutsetningene for en styrket samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet - og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklinga i kommunen. Det blir videre vist til at det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 5

24 Mål 3 - Bærekraftige og robuste kommuner. Det vises her til at større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og også kan ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning, noe som kan gjøre kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. Det blir videre pekt på at bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Mål 4 - Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner skal kunne få flere oppgaver. Det blir vist til at økte oppgaver vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Videre fremgår det at større kommuner også vil redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, skal også redusere behovet for statlig detaljstyring. Det blir vist til at som en konsekvens av dette vil kommunene få større frihet til å prioritere å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. 8. Anbefalinger om kommunestruktur. Regjeringen nedsatte i januar 2014 et utvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. I utvalgets rapport som ble fremlagt 31. mars 2014 fremgår kriterier og prinsipper vurdert i forhold til dagens oppgaveportefølje. Utvalget anbefaler ti kriterier rettet mot kommunene, og to kriterier rettet mot staten. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet. 2. Relevant kompetanse. 3. Tilstrekkelig distrikt. 4. Effektiv tjenesteproduksjon. 5. Økonomisk soliditet. 6. Valgfrihet. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 8. Høy politisk deltakelse. 9. Lokal politisk styring. 10. Lokal identitet. 6

25 Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje. 2. Statlig rammestyring. 9. Nye oppgaver tillagt kommunene. Regjeringen vil våren 2015 fremme en Stortingsmelding vedrørende nye oppgaver for kommunene. Det er fremdeles uklart hvilke nye oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet kommunene vil få. Større kommuner vil ha kompetanse og ressurser til å utføre en rekke oppgaver som i dag ivaretas av fylkeskommune og staten ved fylkesmannen. Det er også en rekke oppgave som i dag utføres og styres av statlige direktorat. En overføring av oppgaver til kommunene må samtidig innebære en nedbygging av de mange direktorat som har økt både i volum, omfang og oppgaveportefølje. Dersom slike oppgaver overføres til kommunene vil også beslutningene komme nærmere brukerne. Folkevalgte i kommunen vil få større innflytelse. Nedenfor følger en oversikt over oppgaver kommunene bør få som i dag ivaretas av andre forvaltningsnivå. Fk er fylkeskommunen, fm er fylkesmannen. Oversikten over aktuelle oppgaver er basert på en undersøkelse som er foretatt blant landets rådmenn og er derfor kun en administrativ vurdering. Aktuelle oppgaver som bør overføres til kommunene i tilknytting til kommunereformen: - Arealplanlegging (fk/stat) - Kultur (stat/fm) - Miljø og landbruk(stat/fm) - Regional næringspolitikk (fk) - Videregående skole (fk) - Hele barnevernet (stat) - Tannhelse (fk) - Rehabilitering (stat/fk) - Rusomsorg (stat) - Psykisk helse (stat) - Oppgaver fra NAV (stat) Dersom alle eller noen av disse oppgavene skal overføres til kommunen så må kommunene har en vis størrelse samt kompetanse. Det sier seg selv at for eksempel drift 7

26 av videregående skoleverk med inntaksområde og elevgrunnlag vil kreve store kommuner. Dersom regjeringen reelt mener at kommunene skal få nye oppgave og dermed økt lokalt selvstyre så er det viktig at dette blir oppgaver som betyr noe og som er viktige. Utfordringen blir hva de ulike statlige direktorat og den regionale stat samt fylkeskommunen er villig til å gi fra seg av oppgaver og myndighet. Resultatet vil komme i stortingsmeldinga våren Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Kommunene i Værnesregionen startet opp interkommunalt samarbeid i 2004/2005 og har dermed ti års erfaringsgrunnlag. Kommunene skulle samarbeide der det var fornuftig og ville gi resultat. Alle kommuner trengte ikke være med på alt. Det ble vedtatt en intensjonsavtale med følgende mål: Utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre en god service og et godt tjenestetilbud gjennom: - Redusert sårbarhet - Sterke fagmiljø- bedre kvalitet - Lettere å rekruttere fagfolk - Utnytte stordriftsfordeler - økonomigevinst - Se helhet i regionen. Det ble utredet samarbeid på en rekke områder. Kommunene valget å starte med: - Administrative tjenester, økonomi, saksbehandling, IKT. - Barnevern. I 2009 var det en omfattende strategiprosess i kommunene som endte opp i fire strategier med forpliktende samarbeid om: - Velferdstjenester(helse). - Administrative oppgaver. - Regional utvikling - Interessepolitikk. I 2011 ble det foretatt en utredning om felles politisk styring og i 2012 ble det iverksatt følgende styringsform: -Vertskommune med politisk nemnd for lovp ålagte oppgaver - 8

27 11. Samarbeid i Værnesregio nen i 2014 hvor Stj ørdal deltar. - Sekretariat - Lønn/regnskap/fakturamottak - Innkjøp - Skatteoppkrever - arbeidsgiverkontroll - IKT - Felles saks- arkivsystem - Felles intranett - Portalløsning - hjemmesider - Personvernombud - Kvalitetssystem/ avvikshåndtering - Barnevern - Kommunepsykolog - PPT - tjenesten - Legevakt - Distriktsmedisinsk senter DMS - Øyeblikkelig hjelp Ø-hjelpsenger - Forvaltningskontor - Velferdsteknologi - Frisklivssentral - Fagteam - forebygging - Kompetansebygging 12. Volum samarbeid i Det er et betydelig samarbeid som er etablert med følgende volum: årsverk ansatte - 11 enheter - Ca. 150 millioner i brutto budsjett. 9

28 13. Prosjekt - utredninger nye samarbeidsomr åder Det pågår en kontinuerlig arbeidet knytta til videreutvikling av eksisterende samarbeidsområder samt nye. Her er noen av områdene det arbeides med i 2014: - Samordning av tjenester for barn og unge. - Miljøretta helsevern - Felles kommuneoverlege - Rus/psykiatri - Flyktningetjeneste - Kompetanse/rekruttering/omdømme - Arealplanlegging, deling/oppmåling - Landbruk/næring - Regionalt fond - Felles brann og redningstjeneste - Felles sentralbord - E-Handel - Samordning av SLT/politiråd - Nødnett - Felles NAV- kontor - utvidelse av NAV- Værnes Nord - Følgeevaluering politisk nemnd 14. Organisering. Arbeidet er for administrative områder organisert etter kommunelovens paragraf 28b administrativt vertskommunesamarbeid, mens samarbeid knytta til tjenesteproduksjon er organisert etter kommunelovens paragraf 28c vertskommune med politisk nemd. Alle samarbeidsområdene er regulert gjennom en vertskommuneavtale. På administrativt område er arbeidsutvalget som består av rådmenn i de seks kommunene og to tillitsvalgte det sentrale styringsorganet. Videre er det etablert fagråd oppvekst og fagråd helse/omsorg. På politisk side er regionrådet det øverste organet. Tjenestesamarbeidet styres politisk gjennom politisk nemnd. 10

29 15. Værnesregionen samarbeid på tjenesteomr åder - erfaringer sett fra rådmannen. Siden 2004 har det vært utviklet et stadig mere omfattende samarbeid i Værnesregionen. Stjørdal og Tydal er med i alle de etablerte samarbeidsområdende, mens Selbu, Meråker og Frosta er med i de aller fleste. Malvik kommune deltar i administrativ samarbeid på regnskap, lønn, faktura, skatt, arbeidsgiverkontroll og innkjøp ingen ting på tjenestesamarbeid. Det har hele tiden i samarbeidet vært slik at alle trenger ikke være med på alt. Stjørdal har valgt å gå tungt inn i samarbeidet og mange viktige funksjoner er lagt inn. Det har vært til dels krevende prosjekter, men kommunen høster nå for den jobben som er gjort. Selv om Stjørdal er en stor kommune så ville kommunen neppe vært den er i dag uten samarbeidet i Værnesregionen og de utviklingsmidler og den kompetansen en har fått gjennom dette samarbeidet. Det har vært gjort et stort utviklingsarbeid for å øke kvaliteten på tjenestene, øke robustheten og sørge for likeverdige tilbud. Følgeevaluering som er gjort av Norsk Senter for bygdeforskning viser at regionen har lyktes med dette. Stjørdal kommune er vertskommune for ti av områdene en samarbeider om i Værnesregionen. Vertskommunerollen er krevende. Stjørdal må bruke administrative ressurser både til personal og økonomioppfølging av tjenesteområdene. Dette er oppgaver som tilligger en vertskommune. Det er nå forhandla frem ei ordning som gir vertskommunene en økonomisk kompensasjon for å utøve sin rolle som vertskommune. Det leveres gode tjenester i Værnesregionen. Etter å ha utviklet tjenestene og fått på plass gode rutiner begynner dette å gi økonomiske effekter. Enhetene i Værnesregionen leverte bedre regnskapstall for 2013 enn det som var budsjettert. Dette er bra. 16. Styringsfunksjonene - erfaring. Det er krevende å styre et meget omfattende samarbeid etter vertskommunemodellen. I Værnesregionen har en over år prøvd ut og utvikla stadig bedre styringsformer. Samarbeidet krever to styringslinjer. Den ene går på arbeidsgiverrollen og den andre går få fag. Arbeidsgiverrollen er det enkleste å håndtere. På fagdelen er det viktig at alle kommunene er med og utvikler tjenestene og har et eierforhold til samarbeidet og har det 11

30 forankra i egen organisasjon. Tjenestesamarbeidet i Værnesregionen må ikke leve sitt eget liv frikobla fra resten av kommunenes tjenesteproduksjon. Samarbeidet har blitt utvidet til å omfatte stadig flere tjenesteområder. Det vært helt nødvendig å involvere og forankre samarbeidet sterkere opp i mot etatene og de enheter som produserer tjenestene. I Værnesregionen har en utvikla fagråd som skal favne de sektorene det samarbeides om. I fagrådene sitter etatsledelsen fra de samarbeidende kommunene for de etatene som er involvert i samarbeidsområdene. Etablering av fagråd har bidratt til økt eierskap og økt medvirkning fra de samarbeidende kommunene. Arbeidsutvalget bestående av rådmenn i de samarbeidende kommunene som to tillitsvalgte som representerer alle arbeidstakerne samt sekretariatet har vært sentralt i utviklinga av samarbeidet. Det å kunne møtes regelmessig på administrativt nivå sammen med sentrale tillitsvalgte har gitt utvalget både legitimitet, handlings og utviklingskraft og masse kunnskap om kommunene. På politisk side er regionrådet det sentrale overbyggende organ hvor også interessepolitikk skal være en viktig oppgave. Politisk nemnd har sin rolle knytta til de ulike tjenestesamarbeidene og da på fag og lovverk knytta til tjenestene. Saker knytta til økonomi går med innstilling fra fagrådet til regionrådet. Etter behandling i regionrådet går sakene til de enkelte kommunene. Utfordringene ligger på helhet, oversikt og forholdene mellom de enkelte kommunestyre og politiske organ i Værnesregionen. Det er krevende å sørge for å sørge for at kommunestyrene hele tiden er godt nok informert og involvert i det som foregår i Værnesregionen. Her ligger det oppgaver som både regionråd og politisk nemnd har arbeidet mye med. 17. Følgeevaluering. Ut i fra det omfattende samarbeidet som er etablert i Værnesregionen med landets første politiske nemnd for styring av samarbeid har staten bevilget midler til å evaluere samarbeidet og styringsformen. Prosjektbeskrivelse og finansiering av følgeevalueringa ble gjort av den forrige regjeringen og før Stortinget fattet vedtak om arbeid med kommunereform. Hovedårsaken til at en følgeevaluering ble igangsatt var at daværende regjering ville se på hvilken overføringsverdi samarbeidet og styringsform i Værnesregionen ville ha overfor andre regioner. Arbeidet med følgeevaluering blir utført av Norsk institutt for bygdeforskning i samarbeid med Nordlandsforskning. 12

31 Rapportene så langt viser en betydelig oppnåelse av de mål som ble satt da samarbeidet ble etablert. Det er redusert sårbarhet, økt robusthet og økt tjenestekvalitet. Samtidig pekes de på utfordringene knytta til geografiske avstander og tjenesteproduksjon og den politiske styringsformen. Uansett utfordringer og forbedringspunkt som tas opp så er konklusjonen at samarbeidet i Værnesregionen har vært en suksess. 18. Utfordringer fremover samhandling i Værnesreg ionen. Jeg vil dele utfordringene i to. A går på administrativ organisering og styring av samla tjenesteproduksjon i egen kommune og i Værnesregionen. B går på politisk styring av samarbeidet. A administrativ organisering og styring av samarbeidet. En rekke store oppgaver er løftet inn i Værnesregionen. Erfaringene en har etter et stadig mer omfattende samarbeid er at kommunene bør bli enige om å løse enda flere oppgaver i fellesskap. Det er god ressursutnyttelse av fellesskapets midler. Dette vil kunne innebære at stadig flere oppgaver blir lagt inn i Værnesregionen og mindre blir igjen i de enkelte kommunene. Det gir noen økende utfordringer i å styre helheten mellom det som blir igjen i kommunen/på etatene og det som etableres i Værnesregionen. Kommunene vil kunne komme til et punkt hvor det er snakk om kritisk masse på det som blir igjen. Skal en da la være å samarbeide om ting som er samfunnsøkonomisk fornuftig da det som blir igjen i kommunen blir under kritisk masse eller skal organiseringen endres. Ting henger sammen og det må styres. Det vil være lite hensiktsmessig å operere med et ledelsesapparat i kommunen med en minkende oppgaveportefølje og en ledelse i Værnesregionen. For å få en tydelig og klar samordna ledelse som vil tilrettelegge for en god ressursbruk vil jeg vær tydelig på at en ledelse må etableres. Det vil si at en må ta steget helt ut å samle alt under en ledelse. For få til en enhetlig styringsstruktur med et stadig mer omfattende samarbeid ser ikke rådmannen noen andre gode løsninger enn en felles kommune. Samarbeid etter vertskommunemodellen fungerer bra i et begrenset samarbeid. I Værnesregionen har nå samarbeidet etter rådmannens vurdering kommet på et nivå og et volum der vertskommunemodellen ikke lenger er en god og effektiv styringsløsning. Alternativet er å etablere en ny kommune som ivaretar helheten. 13

32 B- Politisk styring. Kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndighet til politisk nemnd knytta til tjenesteproduksjon. Etter som det stadig etableres nye samarbeidsområder som krever politiske styringsorgan vil mer og mer måtte legges ut til politisk nemnd og flere må opprettes. Hva blir så igjen i kommunestyret? Videre vil styrings og informasjonslinjene mellom politisk nemnd regionråd og det enkelte kommunestyret bli mere krevende og uoversiktlig. Rådmannen vil hevde at det vil gå ei grense hvor mange politiske nemder som kan opprettes og samtidig sørge for at kommunestyrene skal ha en samla oversikt. I Stortingsmeldingen om kommunereformen står det at reformen også er en demokratireform. Når det gjelder dagens styring av interkommunalt samarbeid så er dette løftet ut av kommunestyrene. Ved en kommunesammenslutning hvor oppgavene som er tillagt interkommunalt samarbeid blir ført tilbake til en felles kommunen, vil oppgavene komme under kommunestyrets helhetsstyring. Det vil gi økt demokrati. Dersom kommunene får flere oppgaver som i dag ivaretas og avgjøres av stat og fylkeskommune så vil en overføring av slike oppgaver og myndighet gi kommunestyrene større makt. Avgjørelsene blir tatt i kommunene av folkevalgte organ og det betyr økt demokrati i forhold til om avgjørelsesmyndighet ligger hos direktorat og fylkesmann. Ved en sammenslåing av flere kommuner til en så vil det bli færre kommunestyrerepresentanter enn om kommunestyrene i de enkelte kommune bestod. Dette betyr færre folkevalgte og kan føre til at kommunestyret blir mer fjernt for innbyggerne. Det kan være ulike måter å organisere det kommunale folkevalgte styret på innenfor kommunelovens bestemmelser. Et alternativ kan være at det i tillegg til kommunestyre og formannskap for kommunen opprettes kommunedelsutvalg som gis en reell avgjørelsesmyndighet i saker basert på en delegering fra kommunestyret. Ved en slik organisering vil både nærhet og lokalkunnskap kunne bli ivaretatt. Rådmannen vil tilrå at opprettelse av kommunedelsutvalg med en gitt avgjørelsesmyndighet tas med i den prosessen som nå skal gjennomføres. 14

33 19. En ny kommune. Når en ny kommunestruktur skal diskuteres så må utgangspunktet være at det dannes noe nytt og ikke at noen kommuner går inn i en annen eller blir overtatt av noen. Det er likeverdige parter som går sammen felles løsninger. Tjenestetilbudet i en større sammenslått kommune må være der innbyggerne bor. I Værnesregionen har en lang erfaring med en felles organisering av et enhetlig tjenestetilbud med lokal tilstedeværelse. Slik må det også være i en ny kommune. På mange områder vil det bli andre måter å organisere og utføre arbeidet på. Bruk av ny teknologi ikke minst innen IKT og kommunikasjon gjør at en rekke tjenester som før ikke kunne utføres i mindre kommuner nå kan bli utført lokalt. Dette vil kunne gi bedre tilbud til innbyggerne og raskere avgjørelser enn i dag. En kommunestrukturprosess bør derfor i like stor grad være en tjenesteutviklingsprosess. I arbeidet med en ny kommunestruktur må det legges mye arbeid i å få fremforhandlet gode avtaler mellom de som går sammen om å danne en ny kommune. Slike avtaler vil gjelde for mange områder. Dette kan gå både på infrastruktur, nybygg, ivaretakelse av et desentralisert tjenestetilbud. Dersom dagens kommuner i Værnesregionen etter en prosess går sammen til en kommune så vil tre av kommunene være i den situasjonen har de har betydelige kraftinntekter. Hva skal skje med disse inntektene? Her må det være mulig å komme frem til avtaler som sikrer at disse midlene går til næringsutvikling, utbygging og drift av infrastruktur og tjenestetilbud i de deler av kommunen hvor disse inntektene genereres. En kommunestrukturprosess vil ikke bare dreie seg om økonomi, tjenestetilbud, infrastruktur, administrativ og politisk styring. Rådmannen vil peke på tre faktorer som vil være viktige og som ikke må undervurderes. Disse er Identitet. Symbolik k. Følelser. 15

34 20. Prosess fremover. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret starter en diskusjon en prosess med de føringene som er gitt av Stortinget. Det er viktig å komme i gang og ha god tid til diskusjon og dialog. Brei politisk medvirkning og involvering er viktig. Det bør opprettes og avklares hvem som skal være styringsgruppe og forhandlingsutvalg. Mange vil være involvert i en prosess og enda flere vil ha synspunkt knytta til kommunestruktur. Det er gjennom en god prosess og dialog de gode løsninger kan komme på plass. Til hjelp med prosessene i kommunene har fylkesmennene ansatt prosjektledere som skal bistå kommunene i prosessen. Her forventer rådmannen at kommunene kan få gode råd både i forhold til organisering, politisk styring og ikke minst inngåelse av avtaler mellom kommunene og innhold i disse. Regionrådet i Værnesregionen har vedtatt utredning av en stor kommune. Dette utredningsarbeidet pågår i sekretariatet. Rådmannen mener at uavhengig av fremdriften i dette arbeidet så er det viktig at Stjørdal nå bereder grunnen for å starte en prosess og debatt ut i fra kommunen sitt ståsted. Det blir for lenge å vente ut i februar/mars med å starte arbeidet. 21. Rådmannens tilr ådning. Rådmannens prinsipielle holdning og tilrådning er at Stjørdal kommune nå bør igangsette en prosess og ha samtaler med de øvrige kommunene i Værnesregionen med målsetting om å etablere en ny kommune i tråd med Stortingets føringer. Værnesregionen med sine kommuner har over tid utviklet et samarbeid og en region som har lyktes og fått resultat. Dette har alle kommuner bidratt til og det er mye å bygge på. Rådmannen ser ikke en sammenslåing med for eksempel Trondheim som noe reelt alternativ til Værnesregionen. Kommunestyret bør også diskutere muligheten for et fremtidig samarbeid nordover med Levanger/Verdal dersom det blir vanskelig å få plass en ny kommunestruktur i Værnesregionen. Oppsummert er mitt standpunkt om en felles kommune i Værnesregionen basert på følgende: Lang erfa ring med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Har etablert en politisk og administrativ grunnmur. 16

35 Har etablert felles administrative styringssystem. Har etablert et felles tjenestetilbud innbyggere. tjen ester, rutiner og system på sentrale på en rekke omr åder til regionens Evalueringer viser at det levere s gode tjenester til innbyggere og næringsliv og på budsjett. Mer robusthet, bedre kvalitet og mindre sårbarhet er oppn ådd. En ny stor kommune i Værnesregionen vil ha kompetanse og ressurser til å ta på seg nye oppgaver som forventes overf ørt fra fylkeskommune Vertskommunemodellen og stat. med politisk nemnd vil bli stadig mere krevende å styre ettersom samarbeide øker i omfang og på nye omr åder. Behov for samla og helhetlig administrativ og folkeval gt styring. Se helhet overblikk En stor samla kommune i Værnesregionen vil gi vekstkraft og bli en motvekt til storbyen og videreutvikle et godt tjenestetilbud til innbyggere og næringsliv i hele kommunen Kjell Fosse Rådmann 17

36 Kommunereformen Foreløpigfaktagrunnlagfor diskusjoni Levanger kommune Folketall,arbeidsmarkedog nøkkeltallvedulikealternative inndelingersomalle berører Levangerog kommuneri Værnes-samarbeidet,Innherred samkommuneog Inntrøndelagssamarbeidet kommunereform2014-faktagrunnlag- OST- oppdatert

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Plankonferansen 11.12.2014 Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Oppstartsmøte kommunereformen Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Hva er formålet med dette innlegget Å legge grunnlaget for

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Harstad Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Harstad Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Harstad 09.02.2015 Seniorrådgiver Robert Isaksen Hvorfor kommunereform? Mer robuste kommuner Betydelig vekst i kommunenes oppgaveportefølje Sterkt lokaldemokrati og mindre statlig

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon

Detaljer

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Stortinget har sagt «sett i gang» Dagens kommunegrenser utviskes av befolknings-

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag 2014-2017

Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag 2014-2017 Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag 2014-2017 19. september 2014 Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Onsdag 11. februar 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat

Detaljer

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 13.02.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen 223 (2.etg), Malvik rådhus Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: 1/2013 Til sak: 6/2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964:

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innlegg for KS høstkonferanse 5. november 2015 Alf-Petter Tenfjord Reformen inn i en ny og avgjørende fase Stø kurs ingen endring i tidsplan - fristen er 1. juli 2016 Ikke

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE DELTAKELSE - UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Barne og ungdomsrådets

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Møtedato: 25.06.2014 Tidspunkt: 12:30-15:30 Fra sak: PS 21/14 Til sak: PS 49/14 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger. Hva har skjedd siden sist vi møttes? Den videre prosessen, kommune og stat,

Detaljer

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID Grong kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3252-7 Saksbehandler: Tore Kirkedam/Svein Helland Dato: 02.11.2015 Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Grong formannskap Grong kommunestyre Vedlagte dokumenter: 1. Brev

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015 Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/234-46 Saksbehandler: Ola E. Rognskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS.

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret Oppgaver for administrasjonen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike 12. februar 2015 1 Bakgrunn og innledning Stortinget og Regjeringen Våren 2014 la Regjeringen fram for Stortinget en melding om

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Øystein Lunnan Møte Trondheim 16.9 2010 Opplegg for innlegget www.innherred-samkommune.no 1. Historie om starten

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN Intensjonsavtale utkast 3 / 11.06.15 Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer