Utvalg Utvalgssak Møtedato
|
|
- Linda Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/606-1 Saksbehandlere: Heidi Horndalen/Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunereformen Tydal kommune - sluttvedtak Saksopplysninger Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og de fleste kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni 2016.
2 Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Forslag til nye oppgaver til kommunene I kommuneproposisjonen er regjeringens utgangspunkt at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. Regjeringen la fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til kommunene. Større kommer skal kunne få ansvaret for flere oppgaver enn i dag. I følge denne kan kommunene få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjeneste samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler m.m. På sine sider om kommunereformen, beskriver regjeringen at den legger opp til å redusere statlig detaljstyring og gjøre endringer for oppgavene til kommuner parallelt med endringer for oppgaver til fylkeskommunen når Stortinget kan vurdere både kommune- og fylkesgrenser våren Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen
3 Engangskostnader og reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Hvis kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal skulle slått seg sammen har det ført til en engangsstøtte på 25 mill. kroner og reformstøtte på 45 mill. kroner. Totalt 70 mill. kr. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får de nye sammenslåtte kommunene beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Departementet har høstet kritikk for at endringer i inntektssystemet ses i sammenheng med kommunereformen da det kan medføre at kommuneøkonomien blir underordnet inntektssystemet og gjør at graden av frivillighet i sammenslåingsdebatten føles redusert. Det var derfor knyttet stor interesse for effektene av omlegging av inntektssystemet for kommunene som ble presentert i kommuneproposisjonen i starten av mai. Det er pr dags dato flertall på Stortinget for nytt inntektssystem fra og med 2017 i henhold til forslaget i kommuneproposisjonen for Hovedessensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Regjeringen vil altså ikke lenger støtte opp under det å være frivillig liten kommune.
4 Kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr). Spredtbygde kommuner får beholde større andeler og det oppnås fullt basistilskudd om en kommune overstiger en grenseverdi på 25,4 km for å nå 5000 innbyggere. Ellers er det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster m.v. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune. Tydal kommune har en reiseavstand på over 25,4 km for å nå 5000 innbyggere og blir dermed klassifisert som ufrivillig liten og beholder fullt basistilskudd. Endringene i kostnadsnøklene fanger opp at vi er dyrere å drive enn de fleste og gir oss litt ekstra for å dekke våre merkostnader. I beregningene som foreligger i kommuneproposisjonen for 2017 får Tydal et positivt utslag av omleggingen på 1,6 mill.kroner (anslag førsteårsvirkning). Tidsfrister for prosessen Regjeringen har lagt til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på
5 Tydal kommune følger som de andre kommunene i Værnesregionen løp 2 med vedtak senest Tydal kommunes utredningsalternativer Tydal kommune vurderte utredningsalternativene satt opp i mot målene for reformen, kriteriene og anbefalinger som staten har satt for robuste kommuner i fremtiden samt gå inn på det interkommunale samarbeidet med sine muligheter og utfordringer. Reformarbeidet utfordrer oss dessuten til å tenke i et langsiktig perspektiv, og slik at konsekvenser og muligheter av nye trender blir vurdert. Stortinget har slått fast at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid vil derfor være et sentralt tema i vurderingen av en eventuell kommunesammenslåing opp mot alternativet ved å bestå som egen kommune. Regjeringen varsler gjennom kommuneproposisjonen for 2017 at den vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Kommunestyret fattet i sak 16/15, , følgende vedtak (kun relevante deler av vedtaket er gjengitt her): 1. Kommunestyret ønsker primært en fortsettelse av vertskommunesamarbeidet i Værnesregionen. 2. Kommunestyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen: Værnesregionen (Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal) Kommunestyret fattet videre i sak 14/16, , følgende vedtak: Utredning av et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal.
6 Tydal kommune sammen med Selbu kommune Utredningen som ble gjort for dette alternativt viste at dette alternativet ikke imøtekommer målene som er satt for kommunereformen. Også når lokale forhold ble vurdert er konklusjonene at dette alternativet ikke er aktuelt. Kommunestyret gjorde vedtak : En sammenslåing mellom Selbu og Tydal er ikke aktuelt videre i denne prosessen. Tydal sammen med kommuner i Værnesregionen Alle seks kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. Til hjelp i kommunens arbeid med å utrede kommunestyrets bestilling i kommunereformen har de fire kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker i Værnesregionen fått utarbeidet et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune, heretter benevnt som rapporten. Rapporten beskriver mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Rapporten skal gi et godt nok kunnskapsgrunnlag for den politiske prosessen våren 2016, slik at kommunene om ønskelig kan inngå en intensjonsavtale om sammenslåing innen 30. juni Rapporten skal synliggjøre de viktigste forhold som bør drøftes ved utarbeidelse av en intensjonsavtale. Utredningen skal i tillegg gi et grunnlag for å kunne involvere innbyggerne i prosessen. Malvik kommune valgte og ikke delta i utarbeidelsen av rapporten. Det ble fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen som består av rådmennene og to tillitsvalgte var samlet i Meråker mai hvor bl.a. kommunereformen og videre prosess og fremdrift var tema. Ut i fra status i de fem kommunene er det et sterkt ønske fra AU om at Regionrådet tar opp saken til behandling snarest, og i forkant av endelig behandling av kommunestrukturreformen. AU har utarbeidet et omforent forslag til intensjonsavtale for alle fem kommuner. Denne tar i all hovedsak utgangspunkt i de tidligere utarbeidede intensjonsavtalene. Tydal som egen kommune For Tydal har det vært viktig å vurdere hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot målene i kommunereformen. Det ble i den forbindelse gjort en utredning av nullalternativet for Tydal kommune: Bestå som egen kommune. Utredningen ble gjort av kommunen selv. Kort oppsummert: Tydal er helt og holdent avhengig av det interkommunale samarbeidet vi har gjennom Værnesregionen for å kunne levere lovpålagte tjenester, både faglig og økonomisk. Værnesregionen er også viktig for å sikre kompetanse og i rekrutteringsprosesser. Så lenge vi
7 ikke er en del av en større kommunesammenslutning er det helt nødvendig at samarbeidet opprettholdes og utvikles videre. Samtidig byr det interkommunale samarbeidet på en rekke utfordringer når det gjelder deltagelse, demokrati, styring og kontroll. Tydal leverer gode tjenester som innbyggerne er fornøyd med. Det må samtidig nevnes at tjenestetilbudet i Tydal er en del av samarbeidet i Værnesregionen. Kommunen er sårbar overfor fravær i enkelte stillinger og eventuelle endringer i det interkommunale samarbeidet. Generelt er kompetanse og fravær sårbarhetsmomenter for Tydal. Det er helt vesentlig at lokalsamfunnet i Tydal består uavhengig av kommunestruktur. Det er viktig å bevare eksisterende og legge til rette for nye arbeidsplasser. Folketallet og andel personer i yrkesaktiv alder er nedadgående. Arbeidsledigheten øker og sosialhjelpsytelser øker. Dette er en utfordring. Kommunens økonomiske situasjon er av stor betydning i fremtiden. Dersom det fra sentralt hold gjøres endringer som rammer de økonomiske forutsetningene kommunen har, vil vi som liten kommune settes under hardt press. Mange år med høye inntekter har resultert i høye utgifter. Utgiftene øker mer enn inntektene. Uavhengig av kommunestruktur må kommunen effektivisere drifta i årene fremover, og med eventuelt endrede økonomiske forutsetninger vil dette merkes ekstra godt. Kommunene pålegges stadig nye og tyngre oppgaver, oppgaver som vi ikke klarer å ivareta uten interkommunalt samarbeid og som krever store ressurser og faglig kompetanse. Dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen Tydal kommune har siden starten i 2003 vært sentral i det interkommunale samarbeidet som er etablert i Værnesregionen. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som økonomi, saksbehandling og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik og Frosta er med på deler av samarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om ca. 20 samarbeidsområder i 2015 hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Styring både på administrativ og på politisk side av samarbeidet har vært utfordrende. Helt siden oppstarten har det vært arbeidet med å utvikle spesielt de administrative styringslinjene. Det er til tider seks kommuner som skal ha et ord med i laget og volumet og kompleksiteten har økt svært mye siden starten i Når seks kommuner samarbeider så er de viktig at en har kjøreregler og prosesser for å bli enige om mål og retning og at vertskommunen så får holde i rattet. Som eneste regionsamarbeid så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i samarbeid både på forvaltning og
8 tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knytta både til administrativ og politisk styring og forankring. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommune så det indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Hvis det ikke blir kommunesammenslåing må det det interkommunale samarbeidet fortsette og videreutvikles. Deltakerkommunene er likeverdige parter og må i fellesskap finne gode løsninger for alle kommunene. Hvis èn eller to kommuner slår seg sammen med Stjørdal blir styringsutfordringene i Værnesegionsamrbeidet ekstra utfordrende. Intensjonsavtalen mellom Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Som tidligere nevnt ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Det fikk også den konsekvens at det ikke kunne gjennomføres folkeavstemming i Meråker kommune og heller ikke i kommunene Tydal og Selbu. Rådmannen redegjør likevel for noen av hovedtrekkene i avtalen da det gir god informasjon om hvilket grunnlag og hvilke føringer den nye kommunen skulle arbeide etter. Arbeidet med intensjonsavtalen mellom de fire kommunene var krevende hvor man måtte balansere mellom nykommunens behov med alle dens innbyggere på den ene siden, og behovet for å ivareta og sikre verdiene fra kraftverkene slik at de i tilstrekkelig grad kommer innbyggerne i tre av de gamle kommunene til gode på den andre siden. Rådmannen er greit fornøyd med det som er oppnådd gjennom forhandlingene og mener at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å etablere en ny kommune hvis det skulle bli aktuelt. Avtalen hadde følgende overordnede målsetting: Sammenslåingen skal gi en verdiskapende kommune som skal utnytte styrkene i de ulike tettstedene der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger, hyttefolk, besøkende og næringsliv. Av avtalen fremgår det bl.a. følgende omkring tjenester: Innbyggerne i den nye kommunen skal oppleve å få like gode eller bedre helhetlige og tverrfaglige tjenestetilbud, sammenliknet med hva de mottar i dag. Tjenestene skal leveres der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov. Spesielt viktig har formuleringene omkring eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift vært. Avtalen sikrer nå at den nye kommunen ikke starter opp med en stor inntektsnedgang fra «verk og bruk», men tvert i mot får en inntektsøkning ettersom hele den nye kommunen får eiendomsskatt på «verk og bruk». Videre sikrer avtalen at verdien fra konsesjonskraft og
9 konsesjonsavgifter fra eksisterende produksjonsanlegg skal tilføres lokale næringsfond hver til bruk i de respektive kommunene. Det gjør at nykommunen skal ha et særskilt positivt fokus på næringsutvikling i de gamle kommunene Tydal, Selbu og Meråker, altså i de områdene hvor det er størst behov. Vi vil ved en sånn fordeling få langt mere økonomiske virkemidler til å drive næringsutvikling. Vurdering Utfordringen i dag er at Tydal ikke har et reelt alternativ når det gjelder kommunesammenslåing. Ut ifra det så anbefaler rådmannen at Tydal består som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Det vil være mulig ut i fra dagens inntektssystem og øvrige inntekter vi har. Værnesregionsamarbeidet må opprettholdes og videreutvikles. Kommunene i Værnesregionen må finne gode samarbeidsløsninger som kommer alle kommunene til gode. Gjennom de utredninger som er gjort kommer det klart fram at Tydal ikke har mulighet til å stå alene uten et regionalt samarbeid. Vi har for store utfordringer når det gjelder størrelse på fagmiljøer, kapasitet og kompetanse. Tjenester innenfor helse og IKT er et godt eksempel på at vi ikke klarer å levere de tjenestene vi skal uten et samarbeid i Værnesregionen. En vet at i framtiden vil kommunene få tillagt større oppgaver og det vil for Tydal sitt vedkommende føre til at vi ikke klarer å levere de tjenester vi skal hvis vi blir stående alene uten et regionsamarbeid. Dersom Tydal skal stå alene og at regionsamarbeidet blir et alternativ må det vurderes om det skal utvides med tanke på bl.a. plan, landbruk og miljø samt innenfor næring/reiseliv. Det skal også nevnes at gjennom reformarbeidet har det kommet fram at identitet og lokal tilhørighet er viktig for Tydal sine innbyggere. Hvis det i det hele tatt ikke skulle bli et regionsamarbeid er vi nødt til å se på samarbeid med enkeltkommuner innenfor tjenesteområder der vi i dag er avhengig av å få levert tjenester fra andre. Her nevnes spesielt helse. Et alternativ kan være at vi da blir nødt til å kjøpe enkelt tjenester noe som etter rådmannens vurdering ikke er optimalt. I det tilfellet må vi da kjøpe de tjenester vi har behov for uten at vi har reell påvirkningskraft av det tjenestetilbudet vi får levert. Kommunen har på nåværende tidspunkt en tilfredsstillende økonomi, men det er som sagt et sterkt behov for å redusere driftsutgiftene. Alternativt øke inntektsgrunnlaget. Tydal har store kraftinntekter, og er avhengig av at det ikke gjøres endringer som rammer disse ordningene som sikrer oss en del av den verdiskapning som skjer gjennom kraftproduksjonen. Pr i dag vil nedgangen vi ser i folketallet gi noe økonomisk utslag (inntektssystemet), men ikke av vesentlig karakter. Det er andre forhold med befolkningsnedgangen som er mer bekymringsverdig. Det økonomiske handlingsrommet er likevel noe sårbart slik det er i dag, og det settes stadig under press fra sentralt hold. Man må være forberedt på at tjenestetilbudet kan måtte reduseres, men de konsekvenser det kan få, og at innføring av f.eks. eiendomsskatt også på boliger og fritidsboliger kan være et alternativ. Tydal kommune sin største utfordring er befolkningsutviklingen som pr i dag er negativ. Befolkningen blir eldre og det er forholdsvis liten tilflytting. En eldre befolkningsmasse vil i framtiden by på store utfordringer innen omsorg. Med relativt lave fødselstall vil det også bli utfordringer med å kunne ha en 10-delt skole Vi må til enhver tid ha en kompetent organisasjon som har kraft nok til å sette de politiske vedtakene ut i de konkrete tiltakene. Kommunestyret må gjøre seg noen betraktninger i forhold
10 til hvordan vi skal opprettholde tjenestenivået vi har pr i dag og hvordan vi skal føre regionsamarbeidet videre. Vi må også til enhver tid være åpen for omstillinger og hvilke konsekvenser det vil få for organisasjonen og tjenestetilbudet. Er ikke de nødvendige forutsetningene for å bestå som egen kommune til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen må arbeide videre med å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter på flere områder. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. 2. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles.
11
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret 59/
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/16 16.06.2016 Kommunestyret 59/16 17.06.2016 Kommunereform - endelig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-108 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:
Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg 2/ Formannskap 52/ Kommunestyret 55/
Side 1 av 17 sider Meråker kommune Arkiv: 020 Arkivsaksnr: 2014/909-48 Saksbehandler: Henrik Vinje Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg 2/16 17.06.2016 Formannskap 52/16 17.06.2016
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerVelkommen til Folkemøte om Kommunereformen.
Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerKommunereform - Status og videre arbeid
Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.01.2016 4815/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Kommunereform - Status og videre arbeid Forslag til vedtak
DetaljerArbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.
Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Status arbeidet med kommunereformen
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerØrland kommune Arkiv: -2016/147
Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerHva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:
Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerVidere arbeid med kommunereformen
Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER
SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER
SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg
Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/3388-18 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 18.08.2015 Kommunestyret 01.09.2015 Mandat for utredningsarbeidet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
DetaljerKommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018
Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018 Regjeringens mål for en ny kommunereform: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerEvaluering av styring og ledelse i Værnesregionen
side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerUtgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)
Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/ Kommunestyret 54/ Kommunereformen prosessplan for Ytre Namdal og Bindal
Leka kommune Ordfører Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/162-8 Saksbehandler: Per Helge Johansen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/14 14.10.2014 Kommunestyret 54/14 30.10.2014 Kommunereformen
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE
KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerFelles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland
Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerEidsvoll kommune Sentraladministrasjonen
Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad
Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret
TYSVÆR KOMMUNE Saksframlegg Dato: 02.06.2016 Saksnr.: 2014/1154 Løpenr.: 17941/2016 Arkiv: 002 Saksbehandler: LCO, TLH, ASV KOMMUNEREFORM 2020 - ENDELIG VEDTAK Saksnr Utval Møtedato Formannskapet 14.06.2016
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret
Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 02.10.2014 2014/672 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet 13.10.2014 37/14 Kommunestyret 04.11.2014 Kommunereformen
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Steinkjer, 12. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerAgenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal
Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerSammenslåing av kommunene Selbu og Tydal
Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/78 117 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Demografi... 3 3. Økonomiske
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14 KOMMUNEREFORMEN - FORELØPIG RETNINGSVALG Saksdokumenter: I mappe: Vedlagt: Øvrige: Kriterier for god kommunestruktur delrapport
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Kommunereformen Selbu kommune - sluttvedtak. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-124 Saksbehandler: Stig Roald Amundsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen Selbu kommune - sluttvedtak
DetaljerKommunereform. Prosjektplan
Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-20 Klageadgang: Nei UTREDNING AV KOMMUENSTRUKTUR-VIDERE DELTAKELSE Administrasjonssjefens innstilling: 1. Leirfjord
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE DELTAKELSE - UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Barne og ungdomsrådets
DetaljerMandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner
Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen
Detaljer