ST-nytt. Skal bli tryggere. Fra Viken til STHF. KOLS-samarbeid. Bedre for diabetikere. Får Konge-medaljen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST-nytt. Skal bli tryggere. Fra Viken til STHF. KOLS-samarbeid. Bedre for diabetikere. Får Konge-medaljen"

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 9. november 2013 Skal bli tryggere STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark Det skjer i det stille- uten store medieoppslag, pauker og basuner.det viktige arbeidet for å gjøre pasientene på Sykehuset Telemark tryggere. Som andre sykehus har STHF et stykke igjen. Men det jobbes jevnt og trutt for å sikre at pasientsikkerhetskampanjens mål nås innen utgangen av 2013: Felles retningslinjer skal gi færre SVKinfeksjoner, og skader som følge av feilmedisinering- for å nevne to av områdene som skal gjøre pasientene tryggere på STHF. Nå er den krevende sluttspurten i pasientsikkerhetskampanjen i gang. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Fra Viken til STHF Fra nyttår overføres et 20-talls ambulansearbeidere med tre ambulansebiler fra Vestre Viken til STHF når ambulansestasjonene på Rjukan og Notodden blir overført. Et HSØ-vedtak fra 2008 ligger til grunn for at ambulansetjenestene nå blir del av Sykehuset Telemark. KOLS-samarbeid Et av mange gode eksempler på det store arbeidet som legges ned av mange rundt om på sykehuset, er arbeidsgruppa som har jobbet fram en ny retningslinje i forhold til hvordan sentrale venekatetre skal behandles for å få ned risiko for infeksjoner hos pasienten: Arnhild Omdal, Grete Rorge og Ragnhild Thormodsrød har nå klar en plan for hvordan hundrevis av sykepleiere i Telemark skal få opplæring i retningslinjene som nå blir felles for hele Sykehuset Telemark. Før 2013 er omme.. Les mer på sidene 7 og 9. Bedre for diabetikere Får Konge-medaljen Hege Holmern er glad for at ST samarbeider med kommuner om KOLS I Porsgrunn får diabetikere med alvorlige fot-problemer nå et nytt tilbud. Først var det kollegenes medalje. Så fikk Olav Gjernes Kongens medalje..

2 Ph.D på fødselsdepresjon BUP-psykolog Idun Røseth har tatt doktorgrad på kvinner som har fødselsdepresjon. Nå bruker hun kunnskapen til å skreddersy behandling som kan hjelpe mødrene. En fødselsdeprimert mamma som strever i samspillet med sin baby øker risikoen for utrygg tilknytning. Det gjør babyen sårbar for skjevutvikling og senere psykopatologi. 90 får fødselsdepresjon Ut fra nasjonale tall kan Telemark ha rundt 90 kvinner med fødselsdepresjon hvert år. Røseth er opptatt av å nå flest mulig av disse kvinnene med behandling så tidlig som mulig - også av hensyn til babyene som trenger mors omsorg for å utvikle seg slik barn skal. -Arbeidet hennes har direkte konsekvenser for behandlingen vi gir. Her ved Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon bygger vi nå opp et tilbud som fokuserer på de minste barnas tilknytning til sine foreldre, sier psykologspesialist og FoU-koordinator Ingebjørg Hestetun. Hestetun mener Røseths doktorgradsarbeid gir verdifulle impulser i forhold til å gi bedre tilbud til de mødrene som rammes av depresjon etter fødselen, og der en arbeider med samspillet mellom mødrene og de minste barna. 2 Må få hjelp etter fødselen - Mye av det som opprettholder depresjonen etter fødselen, er mødrenes skam og skyldfølelse i forhold til at de ikke fungerer i morsrollen. Jeg tror mye av nøkkelen til at kvinnen skal komme raskere ut av depresjonen, handler om å forstå, møte og hjelpe på hennes strev i morsrollen, sier Idun Røseth. 4. juni forsvarte hun sin doktorgrad ved det Medisinske fakultetet i Oslo: I sin Ph.D-avhandling The essential meaning structure of postpartum depression. A qualitative study har hun intervjuet fire kvinner med fødselsdepresjon og tre kvinner med depresjon til andre tider i livet. Her har hun brukt en kvalitativ, fenomenologisk metode for å avdekke hvordan kvinnene opplever sin deprimerte verden som nybakt mor. Fremmedgjorte mødre Min studie antyder at det fins betydningsfulle forskjeller mellom fødselsdepresjon og depresjon hos kvinner til andre tider av livet. Idun Røseth har analysert og sammenlignet opplevelsesstrukturene til fødselsdepresjon og depresjon hos kvinner utenom tiden rundt fødsel. Hun fant at fødselsdeprimerte kvinner opplevde en endring der de plutselig befant seg i en truende og farlig verden, fremmedgjort Marie Landsnes presiserer at hun bare er konstituert som nytt hovedverneombud fram til et ny-valg for nye to år skjer i desember. ST-Nytt ville likevel vite mer om damen som i høst går inn i en viktig post for Sykehuset Telemark. Blir hun valgt, aksler hun ansvaret for arbeidsmiljø og verneombud i en periode der Sykehuset Telemark må gjøre store budsjettkutt i kjølvannet av endringer i inntekts-kriterier som slår negativt ut i Telemark: Landsnes er 60 år gammel, bioingeniør med mange års praksis fra Seksjon for laboratoriemedisin i Skien og erfaring som NITOtillitsvalgt og ansattvalgt i STstyret de siste årene å trekke på: -Hva vil du legge vekt på som hovedverneombud? Psykolog Idun Røseth har tatt doktorgrad på kvinner med fødselsdepresjon. fra babyen og andre. Noen kan også føle at de mister eierfølelsen til seg selv og oppleve verden som uvirkelig. Eksistensiell depresjon Opplevelsen av depresjon utenom fødsel, derimot, involverte en gradvis utvikling av depresjonen hvor kvinnene følte seg fanget i en negativ situasjon over tid, kombinert med en overdreven sensitivitet og følelse av ansvar overfor andres negative følelser. Mens fødselsdepresjon kan forstås som en eksistensiell depresjon, kan depresjon hos kvinner til andre tider i livet forstås som en mer relasjonell type depresjon. Dette er funn som har betydning for hvordan man bør forstå og behandle fødselsdepresjon, mener Idun Røseth. Landsnes leder verneombudene Vil hjelpe verneombudene -Det blir krevende å være hovedverneombud i en tid hvor vi skal kutte så mange millioner. Jeg er opptatt av å være inspirator for verneombudene som har en viktig jobb ute på enhetene og i klinikkene. Min rolle blir å hjelpe dem og eventuelt bringe vanskelige saker videre opp til sykehusledelsen. Jeg vil jobbe i tråd med den vedtatte strategien for verneombudstjenesten. Den har som mål at helse, miljø og sikkerhet skal ha samme fokus som kvalitet, brukertilfredshet og økonomi. svarer det nye HVOombudet. Hun lover å ha fokus på HMS i forbindelse med utviklingsplanarbeidet som STHF nå står midt oppi. Går inn i krevende periode -Det blir krevende å være hovedverneombud i en tid der vi skal kutte så mange millioner. Det betyr i praksis færre ansatte. Min jobb blir å si fra dersom arbeidsmiljøet til de ansatte blir rammet, understreker det nye hovedverneombudet. Det er arbeidsgivers oppgave å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også i tider med dårlig økonomi, understreker Landsnes.

3 LMS-lungekreftkurs nr 2 i Norge Rundt 100 telemarkinger får lungekreftdiagnosen årlig. Nå er LMS-senteret i Skien i gang med to-dager-skurs for lungekreftpasienter og deres pårørende for første gang i Telemark. ST blir med dette det andre helseforetaket i Norge som tilbyr LMS-kurs til denne gruppa. - Det har av flere grunner vært liten tradisjon for kurs til pasienter med lungekreft i Norge. Noe av forklaringen kan være at dette er en alvorlig diagnose med høg dødelighet. Da er det ikke så greit å komme seg på kurs for alle. Det positive nå er at vi har flere lungekreftpasienter som lever lengre enn før. Vi tror det er viktig for mennesker med denne diagnosen å komme ut for å treffe andre i samme situasjon. Så langt har tilbakemeldingene på kurset vært gode. Mer kunnskap gir større trygghet, konstaterer kreftkoordinator i Skien kommune Sigrid Skarholt. Det var Skarholt som tok initiativ til kurset som LMS-leder Karine Hansen og kreftsykepleier May-Britt Egeberg er glad for at de nå er kommet i gang med. Rita Slåbakk som er nasjonal leder i STs LMS er nr 2 i Norge som tilbyr kurs for lungekreftpasienter Fra venstre: Sigrid Skarholt, Rita Slåbakk, May-Britt Egeberg og Karine Hansen. lungekreftforeningen er også glad for at LMS-senteret ved ST følger nå, er det andre sykehuset i Norge som tilbyr kurs til lungekreftpasienter. Flere sykehus kommer etter Det var Haukeland som var første med lungekreftkursene og nå er ST i gang. Men også sykehusene i Kristiansand og Drammen har tilsvarende planer om kurs for de som er rammet av lungekreft, understreket Slåbakk som var tilstede den 30. september. Heldagskursetble gjennomført 23. og 30 september med åtte lungekreftpasienter og fire pårørende. En kreftpasient fortalte hvordan hun har opplevd å leve med kreft, mens lungespesialist Thomas Nees redegjorde for behandling og oppfølging ved lungekreft. Livet før og etter lungekreften Kreftsykepleier Rita Strømsli kunne fortelle om hva slags hjelp pasientene kan få for negative bivirkninger av kreftbehandlingen.kreft og samlivsutfordringer stod også på tapetet. Kreftsykepleier May-Britt Egeberg ledet en gruppesamtale med en pasient som kunne fortelle om livet - før og etter - kreftsykdommen. Karine Hansen berømmer Ann Iren Skjemstad for innlegget om kost og den lekre smaksprøven som hun holdt for kreftpasientene. Det er planlagt et nytt kurs for lungekreft rammede i september Satser 5 mill på miljø-sortering ST satser nå fem millioner i Skien for å få avfallshåndteringen fullt ut i tråd med kravene til et miljøsertifisert sykehus. Bygging av et nytt avfallshåndteringsbygg bak Vestfløyen er grunnen til at den vegstubben nå blir stengt til nærmere nyttår. -Det er en kjent sak at området bak Vestfløyen ikke har vært noen fryd for øyet med sine avfallscontainere. Nå skal vi bygge et hus for miljøvennlig avfallshåndtering som samtidig fører til at vi får ryddet opp bak Vestfløyen. Det betyr at de ansatte i transporten får jobbe innomhus istedenfor å være ute i vær og vind, sier enhetsleder Unn Venheim Ståland. Avfallshåndtering av papir, papp risikoavfall, glass og e l- avfall m.m. skal fra nyttår skje i ryddige former inne i nybygget. Det er anslått til å koste 5.1 millioner kroner inkludert en påkrevet utvidelse av veien. Et ledd i miljøsertifiseringen -Dette er et ledd i arbeidet for å miljøsertifisere STHF. Vi sorterer ganske mye avfall allerede. Men med nybygget kan vi utvide avfallshåndteringen til matavfall, plast og vi kan også vurdere om andre avfallstyper bør sorteres ut for gjenvinning. Avfallshåndteringsbygget gir oss et sted å drive avfallssortering samtidig som vi rydder opp i et lite trivelig uteområde, understreker enhetslederen. Hun gjør ansatte som før brukte inngangen på baksida av Vestfløyen oppmerksom på at de må benytte inngangen som går forbi lekeplassen i byggeperioden. Unn Ståland: Vegen bak Vestfløyen er stengt p.g.a bygging av nybygg. 3

4 Tester samhandling Kragerø sykehus tester ut samhandlingsreformen: To dager i uka jobber ergoterapeut Tine Fehn Hovden i Drangedal - resten av uka jobber hun på sykehuset: Målet er å redusere liggedøgn på sykehus samtidig som eldre trenes til å få en bedre livskvalitet og til å klare seg selv i større grad i eget hjem. 15. januar 2012 begynte Tine Fehn Hovden i samarbeidsprosjektet finansiert av samhandlingsmidler som Drangedal kommune fikk for å teste ut denne måten å samhandle på: Målet er økt livskvalitet Ergoterapeuten er ansatt på sykehuset, men leies ut for å jobbe i Drangedal kommune to dager i uka. Kommunen ønsker gjennom samarbeidet med sykehuset å intervenere tidlig i forhold til pasienter med risiko for å få et redusert funksjonsnivå: Målet er økt livskvalitet for pasientene og ikke minst tryggere pasientforløp som i neste runde kan redusere antall sykehusinnleggelser. Tre dager i uka jobber Tine ved medisinsk sengeenhet i Kragerø- resten av uka er ergoterapeuten ute f. eks hos pasienter som er utskrevet etter et opphold ved Fysioterapeut Birgitte K. Apelseth Kragerø-leder Karin Gløsmyr Larsen og ergoterapeut Tine Fehn Hovden tester ut samarbeidsprosjekt med Drangedal kommune. sykehuset i Kragerø: Gjør eldre tryggere når de skal hjem - Tanken er at pasientene på Kragerø sykehus skal få en mest mulig sømløs overføring når de skal hjem til Drangedal igjen. Mange eldre er engstelige for å bli sendt hjem fra sykehus og de lurer på om de vil klare seg. Min oppgaver er å trygge pasientene på at de vil klare det, forklarer ergoterapeuten. - Her kartlegger jeg f. eks hvilke behov pasienten har når hun skrives ut som f. eks rullestol eller andre hjelpemidler. Når jeg er på jobb i Drangedal er jeg i hjemmet til pasienten og ser hva slags hjelpemidler hun trenger for å klare seg i hverdagen. Hvis det er en slagpasient, kan jeg f. eks trene henne i å klare morgenstellet selv. Med litt hjelp av en hjemmehjelp til det praktiske, kan en eldre dame som har hatt slag fortsatt klare å bo hjemme, forklarer Tine Fehn Hovden. Pasientene er positive Hun stortrives i jobben med å lære pasientene å mestre dagliglivets utfordringer. Tilbakemeldingene fra pasientene er gode. Vi kjenner hverandre fra sykehuset og min oppgave blir å hjelpe dem til å klare hverdagen i eget hjem. På denne måten slipper de å få så mange personer å forholde seg til. Akkurat det virker det som de setter stor pris på.slik jeg ser det er dette samhandling i praksis slik det burde fungere, mener Tine Fehn Hovden. Fysioterapi-base i Kragerø Kragerø kommune har flyttet inn på lokalsykehuset med sine fysioterapeuter - vegg i-vegg med sykehusets. Det er seksjonsleder Karin Gløsmyr Larsen glad for. Seksjonslederen har tro på den praktiske samhandlingen som ergoterapeut Tine Fehn Hovden gjør når hun deler jobben mellom sykehuset og pasienter som skal hjem til Drangedal Kommunen inn på sykehuset -Kommunen leier lokaler vegg i vegg med våre fysio-og ergoterapeuter. Hos 4 oss kan de bruke vårt treningsrom og ha et faglig felleskap. Det er positivt, synes Karin Gløsmyr Larsen.Det samme synes Brigitte K. Apelseth som er spesialfysioterapeut i medisinsk sengenhet: Får litt større fagmiljø igjen - Vi ble langt færre kolleger etter at rehabiliteringsenheten ble lagt ned i mars i år. Det gikk selvsagt utover fagmiljøet. Derfor er det positivt at vi nå har fått et faglig felleskap med Kragerø kommunes fysioterapeuter. Selv om de er ute hos pasientene sine rundt om det meste av dagen, så har vi jo ofte lunsj sammen og møter der vi kan ha et faglig fellesskap. Vi er i samme bygning og det gjør det mye enklere å samarbeide om pasienter som skal skrives ut fra sykehuset. Det er jo dette samhandlingsreformen handler om, mener Birgitte Apelseth. Hun er overbevist om at det kommer pasientene til gode at både kommunens og sykehusets fagfolk kan samarbeide om å gi et best mulig tilbud til lokalbefolkningen.

5 Satser på riktig ernæring Riktig mat er viktig for å bli frisk- og mat kan være livsviktig for virkelig dårlige pasienter. Som svar på den utfordringen har STHF nå ansatt Caroline Schreiber som klinisk ernæringsfysiolog. Hun mener at det noen gange r k an være like viktig å få en pasient til å ta til seg mat som å ta medisiner. 49-åringen fra Sandefjord vil fra 1. november være ansatt i matseksjonen i Serviceklinikken. Hun har fem-årig høgskoleutdanning og har relevant praksis fra å ha jobbet med ernæringsutfordringer på Rikshospitalet, SiV og Vestfold indremedisinske senter som bakgrunn for at hun nå skal bidra til at STHF utvikler en egen ernæringsstrategi. Det krever Helse Sør Øst av sine helseforetak. Også Helse - og omsorgsdirektoratet har lagt føringer om at det skal utarbeides en slik strategi. Må gi riktig næring til pasientene -Vi har nok mat og kjøper for 16 millioner årlig på STHF. Men nå skal det handle om kvaliteten på ernæringen som pasienter og ansatte tar til seg. Vi vil utvikle en ernæringsstrategi for å sikre at pasienter og ansatte får riktig ernæring, sier Ann Iren Skjemstad - lederen for matseksjonen i Skien. Fra før er det kun barneavdelingen/ HABU innenfor Sykehuset Telemark som har ansatt en ernæringsfysiolog. Håper på ernæringsløft Med Schreibers kompetanse på klinisk ernæringsfysiologi på plass håper Skjemstad på at ernæringsfeltet på STHF skal få et skikkelig løft. - Tidligere har jeg drevet mye rådgiving til en og en - pasient. Nå skal jeg jobbe for alle klinikkene gjennom f. eks å gi opplæring til sykepleiere på sengeposter og til ansatte som jobber på sykehuskjøkken og i anretninger rundt om. Jeg skal fungere som en kvalitetsleder for ernæring og godkjenne at de ernæringsløsningene som praktiseres rundt om er gode nok: Det er viktig å sette inn riktig ernæring Ann Iren Skjemstad er glad for at ST nå får inn klinisk ernæringsfysiolog Caroline Schreiber. Riktig ernæring er viktig for at pasientene skal bli raskt friske. Kjøkkenansatte (bilde til venstre) er viktige - også for pasientenes helse.. fra dag en i forhold til f. eks en kreftpasient. Nok mat og riktig mat er viktig for immunforsvaret og for at pasienten skal bli frisk raskt. God ernæring er bra for pasientene og betyr færre liggedøgn, understreker Caroline Schreiber. I tillegg til å være kvalitetsleder på ernæring, rådgiver i forhold til STs ernæringsstrategi, og tilby kurs i LMS-regi skal Schreiber gi råd i forhold til sykehusets satsingsområder i samarbeid med klinikkene. Kunne gitt mer pasientbehandling -Hovedårsaken til bomturene er at pasienter glemmer å avbestille reiser i forbindelse med endringer og avlysninger av timeavtaler hos fysioterapeu taxi-bomturer koster Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold administrerer over transporter i året, men 6000 ganger resulterer dette i bomtur der sjåføren ikke finner noen pasient. Kostnadene utgjør mellom 1.5 og 2 millioner kroner i året. - Årsakene til bomturene er mange. Men dette er uansett midler som kunne vært brukt til pasientbehandling, understreker seksjonsleder i Pasientreiser Knut Broby ved Sykehuset Telemark. ten, fastlegen eller på sykehuset. Når drosjesjåførene ikke finner pasientene, må vi forsøke å nøste opp i årsaken, noe som også er tidkrevende. Det har hendt at pasienter har fått et illebefinnende hjemme slik at de ikke har kunnet åpne døren. Som et tiltak prøver vi derfor alltid å ringe pasientene når vi får beskjed fra sjåførene om at det ikke er noen hjemme. Da blir også pasientene bevisste på at de må ringe og avbestille neste gang, hvis det er aktuelt, påpeker kostnaden for disse bomturene kommer opp i millionklassen er det grunn til å rope et varsku, sier Knut Broby. Han er klar på at det kan bli aktuelt å gjøre pasientene økonomisk ansvarlig for kostnadene ved bomturene. - Vi har avklart det juridiske i forhold til å fakturere pasientene. Handler det om rekvirenter på sykehuset, blir det bare å flytte penger mellom avdelinger. Derfor håper vi nå på at informasjon vil hjelpe. To millioner er altfor mye penger å kaste Broby. ut av vinduet, mener seksjonsleder Knut Broby. Håper informasjon vil hjelpe.. Han henstiller pasienter og rekvirenter om å huske på å avbestille reiser som ikke skal gjennomføres. - Når den årlige 5

6 Tillitsvalgte om scenarioene De foretakstillitsvalgte er med få unntak stort sett fornøyd med utviklingsprosjektprosessen så langt. Nå knytter de forventninger til at det blir en god konsekvensvurdering og risikoanalyse i forhold til de tre scenarioene. - Som tillitsvalgte har vi vært deltagere i alle arbeidsgruppene. Og så langt har vi ikke noe å utsette på prosessen knyttet til utviklingsprosjektet, konstaterer NSFhovedtillitsvalgt Inger Ann Aasen et par uker etter at de tre utviklingsprosjektscenarioene ble lagt fram av prosjektleder Frank Hvaal. De tillitsvalgte er spente på konsekvensanalysene i forhold til utviklingsprosjektet: F.v: Tor Severinsen, Inger Ann Asen, Ellen Årøen og Thor Helge Gundersen Spent på konsekvensanalysene - Nå har de faglige gruppene sagt sitt. Neste trinn i prosessen blir at de ser nærmere på konsekvenser i forhold til ansatte, arbeidsplasser og økonomi. Det som skjer nå er at det skal utarbeides risikoanalyser i forhold til scenarioene. Det er her den store jobben skal gjøres, sier Ingen Ann Aasen på mobiltelefon fra høgfjellet i høstferien. Delta-tillitsvalgt Ellen Årøen gir også en kort kommentar til prosessen: - Som tillitsvalgt vil jeg si at det har vært en god prosess med bred involvering. Som tillitsvalgte har vi kunnet være med undervegs i arbeidsgruppene i hovedprosjektet og i styringsgruppa. Sånn sett opplever jeg at det har vært en åpen og god prosess, oppsummerer Ellen Årøen. Rimelig grei prosess- men... Tor Severinsen- Akademikertillitsvalg for STHF: Så langt har prosessen vært rimelig grei. Men de felles scenarioene har vært satt sammen av prosjektledelsen sentralt - de er ikke en oppsummering av det arbeidsgruppene har kommet fram til så vidt jeg kan vurdere. Enkelte forslag var litt overraskende, innleder Severinsen før han fortsetter: - Noen av de faglige anbefalingene om sentralisering, er det nok noe uenighet om i fagmiljøene. Derfor blir det viktig at vi nå får en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse av de tre scenarioene. Her trenger vi gode data for å gjøre en god vurdering av de tre alternativene. Det har vært vanskelig å få fram gode tallgrunnlag på alle områder. Derfor blir det avgjørende å få fram viktige data nå i evalueringsfasen, sier tillitsvalgt for Akademikerne- Tor Severinsen. Fagforbundets foretakstillitsvalgte Thor Helge Gundersen har denne kommentaren så langt i den krevende prosessen: Tung faglig medvirkning - I utgangspunktet har det vært tung faglig medvirkning i prosessen. Mye av arbeidet virker til dels godt gjennomtenkt og fundert. Likevel er det ingen tvil om at dette må oppleves dramatisk for de som blir berørt av de ulike scenarioene. Det interessante i fortsettelsen blir å følge med på realitets og risikovurderingene av ulike sider ved de tre alternativene, sier Gundersen På stand for organdonasjon Halvor Brandt og Solveig Larsen har kjent på kroppen hvorfor det er viktig at flere sier ja til organdonasjon. Den tidligere anestesilegen og assistenten på dialyseavdelingen i Skien har fått et forlenget liv i gave fordi de fikk et nytt organ i tide oktober hadde Solveig Larsen og Halvor Brandt satt av tid til en stand i aulaen utenfor STs ansatt-kantine. Anledningen var Stiftelsen Organdonasjons kampanje for å spre budskapet om at Norge trenger langt flere frivillige donorer. Selv om prosent av befolkningen er positive til å si ja- så trengs det fortsatt flere donorer - for å redde flere liv og gi flere en bedre 6 livskvalitet: Enkelt å skaffe seg donorkort - Det er nok at du sier fra til dine nærmeste at du er villig til å være donor hvis den situasjonen skulle oppstå. Du kan også skaffe deg et donorkort som du kan ha i lommeboken. Her er det nok at dine nærmeste bekrefter din beslutning. Det er nok at du fører opp deres navn og telefonnummer på donorkortet og at du informerer dem om ditt standpunkt - konstaterer Halvor Brandt. 69-åringen har jobbet som anestesilege i 30 år ved ST før han for noen år siden gikk av med pensjon. Nå legger han og Solveig Larsen bredsida til for en god sak som de brenner for- fordi de begge vet at den er viktig: - Fra du blir satt opp på en liste for f. eks hjertetransplantasjon har du normalt bare et år på å finne et nytt donorhjerte, før det er slutt. Jeg var heldig og fikk operert inn et nytt hjerte. Det har gitt meg et ti bonus-år og et nytt liv. Nå lever jeg et normalt liv og gjør mye av det jeg har lyst til, forklarer Halvor Brandt.

7 Legemiddelskader skal ned Notodden og Rjukan sykehus har kommet langt - og Psykiatrisk klinikk har laget en god plan. Nå skal resten av Sykehuset Telemark før 2013 er historie innføre rutiner som skal få ned risikoen for at pasienter skades på grunn av feilmedisinering. - Når den nye prosedyren blir satt ut i praksis tror vi at den vil bidra til å redusere pasientskadene som skyldes feil ved overføring av informasjon om pasientens legemidler i bruk. Det mener kvalitetssjef Elisabeth Hessen og STs leder for pasientsikkerhetskampanjen Heidi Knarrum. Samstemming av legemiddellister skal hindre pasientskader på grunn av feilbruk av legemidler. Det kan skje f. eks hvis legemiddelinformasjon mangler når pasienten legges inn, bytter avdelinger eller utskrives fra sykehuset alvorlige skader årlig Samstemming av legemidler er en metode der helsepersonell sammen med pasienten sikrer korrekt informasjon om legemiddelbruk. Mangelfull samstemming og uhensiktsmessig bruk av legemidler er et betydelig problem- Notodden og Rjukan har vært pioner på samstemming av legemiddellister. (bildet til venstre) Elisabeth Westlie hilser satsingen særdeles velkommen i Akuttmottaket. både i Norge og i andre land. Helsetilsynet anslår at legemiddelfeil på sykehus medfører minst dødsfall og alvorlige skader hvert år. Derfor legges det nå stor vekt på at ST s nye prosedyre for samstemming av legemiddellister, skal tas i bruk overalt på Telemarks fem sykehus. Dette er et av pasientsikkerhetskampanjens sentrale innsatsområder. - Det har vært lagt ned stor tverrfaglig innsats med å revidere sykehusets øvrige legemiddelprosedyrer, presiserer Heidi Knarrum. Skal få ned antall pasientskader I dag utgjør uønskede hendelser knyttet til legemiddelhåndtering en betydelig andel av alle hendelsene som registreres gjennom TQM - systemet på STHF. Her viser Hessen og Knarrum viser til at Notodden sykehus har gjort et pionerarbeid der erfaringene er delt gjennom læringsnettverk. Nå ser de at Psykiatrisk klinikk i Skien har laget en god plan for hvordan retningslinjen skal innføres som andre også kan lære noe av.: Vi jobber for å tiltakspakken innført i hele klinikken. Ambisjonen er at vi skal ha samstemte legemiddellister ved oppstart og avslutning av behandlingsløp og at pasienten får med seg oppdatert medisinliste når behandlingen er avsluttet, forklarer rådgiver i Psykiatrisk klinikk Anne Brynjulfsen Fire av enhetene i Psykiatrisk klinikk skal gjøre målinger og registreringer for å sikre seg tall som viser for hvordan de lykkes med å sikre oppdaterte legemiddellister. - Glad for legemiddellister Atfor mange pasienter i Akuttmottaket i Skien kommer inn uten en oppdatert legemiddelliste. Det skaper mye merarbeid og kan i verste fall føre til at pasienter får doble medisindoser - eller medisiner som motvirker virkningen av en annen medisin.. Pasienter som har kommet inn for øyeblikkelig hjelp og til planlagt behandling i Skien skal sjekkes i forhold til om de kommer med oppdaterte legemiddellister: - Vi trenger slike målinger for å se om tiltakene vi iverksetter har effekt, sier kvalitetssjef Elisabeth Hessen. Akuttmottaket sjekket hvor mange av et 50-talls pasienter som faktisk kom inn med en legemiddelliste på seg: Mange manglet eller hadde ufullstendig oversikt over medisinene sine. Det gir merarbeid og noen ganger risiko for pasienten selv: Listene er kjempeviktige! - For oss er det kjempeflott at det nå satses så mye for å sikre at pasientene kommer med oppdaterte legemiddellister. Kommer en pasient med brystsmerter må vi vite om han allerede går på medisiner og hvilke - før vi eventuelt gir ham blodfortynnende for å redusere risikoen for hjerteinfarkt. Dobbel dose er selvsagt ikke bra for pasienten. Vi bruker mye tid på f. eks å ringe fastlegen for å få faxet over en legemiddelliste. Det fører til at pasienten må ligge lenger enn nødvendig før vi får fylt ut en hovedkurve og kan sende pasienten videre. Samstemte legemiddellister sparer tid og er tryggere for pasienten, understreker ass enhetsleder Elisabeth Westli. Kvalitetssjef Elisabeth Hessen er opptatt av sikker legemiddelhåndtering i alle ledd. -Skal de gode resultatene komme må vi lykkes med et treparts samarbeid: Fastlegen må gi pasienten en oppdatert legemiddelliste etter hvert besøk. Pasienten må for sin egen skyld huske å ta med seg legemiddellista når hun skal inn på sykehuset. Og sykehuslegen må sikre at en samstemt og oppdatert legemiddelliste følger med pasienten internt i sykehuset - og i epikrise/liste når pasienten skrives ut. 7

8 Klart for KOLS-samhandling 16 telemarkskommuner skal samarbeide med STHF om et bedre lokalt tilbud til KOLSpasientene. Fra 2014 skal en fagutviklingssykepleier spre kunnskap om hvordan KOLSrammede kan lære å leve lenger og bedre med sin kroniske sykdom - der de bor. Prosjektet skal høste lærdom av et av Telemarks suksessprosjekt på samhandlingsfronten: Det tette samarbeidet mellom fagfolk i Palliativ enhet på ST og et nettverk av kontaktsykepleiere ute i kommunene. Det har gjort at uhelbredelig syke kreftpasienter har kunnet få god pleie i eget hjem i den siste fasen av livet - framfor å ligge i en seng på ST i Skien- når det ikke er strengt nødvendig. Hjemmebehandling er bedre -Hjemmebehandling er ofte langt bedre for pasientene. Med litt hjelp fra f. eks hjemmesykepleien, kan mange av KOLS-pasientene klare seg slik at de kan leve lenger i kjente og trygge omgivelser i eget hjem. Det er bedre for Kolspasientene, sier samhandlingskoordinator for Grenland Hege Holmern. Tanken bak prosjektet er at pasientenes egen mestringsevne skal styrkes slik at han eller hun blir tryggere i forhold til å bo hjemme. Samarbeide med kommune-helse For å få til det, skal KOLS-kompetansen styrkes hos fastleger og ansatte i pleie og omsorgstjenesten. Det er her fagsykepleieren som skal bruke to-tredjedeler av sin tid til undervisning ute i de 16 kommunene, kommer inn. 25 prosent av tida skal sykepleieren arbeide med Kolspasienter på lungeposten i Skien. - Det beste for KOLS-pasientene er å lære å mestre livet med en slik lidelse i eget hjem og lokalmiljø. Bedre mestring gjør at flere klarer seg lengre tid hjemme uten å måtte legges inn på sykehus. Det kan gi en annen positiv effekt ved at det reduserer behovet for sykehustjenester fordi det fins et bedre eller likestilt tilbud lokalt, mener Hege Holmern. Hun er glad for at det fra 2014 nå går mot et års Hege Holmern er glad for at det nå er enighet om å satse på et KOLS-prosjekt mellom 15 kommuner og STHF. utprøving. Etter at 16 av 18 telemarkskommuner nå har sagt ja, er det klart for å realisere planene om å gi en hardt rammet kronikergruppe som ofte må legges inn på sykehus, et bedre tilbud. -Prosjektstillingen finansieres ved at vi bruker opp samhandlingsmidler vi har fått fra Helsedirektoratet. Vi søker også andre eksterne midler og vil fordele eventuelle restkostnadene på de 16 kommunene som er med i tiltaket for 2014, understreker Hege Holmern. BUK-modell kom positivt ut Barne - og ungdomsklinikken på ST arbeider ambulant med ungdom som lider av spiseforstyrrelser. Nå har en ung student tatt en mastregrad som konkluderer med at modellen fungerer godt på flere områder. Samtidig er behovet for innleggelser på sykehus gått ned. -Mitt inntrykk er at fagpersonalet som jobber med disse ungdommene er veldig godt egna til jobben samtidig som de er svært engasjerte. Det er viktig i forhold til å få helsefremmende effekter, sier 28 år gamle Anette Ålykja - opprinnelig fra Tinn i Telemark. I sommer fikk hun toppkarakter på en mastergradsstudie i helsefremmende arbeid på Høgskolen i Vestfold. En lærer i faget tipset henne om at det kunne være verdt å se nærmere på 8 hvordan STs Barne og ungdomsklinikk har utviklet sitt ambulante tilbud til unge som sliter med spiseforstyrrelser. I dag jobber et team med unge jenter og gutter opp til 18 år som sliter med spiseforstyrrelser. To hjelpepleiere reiser hjem til ungdommene for å hjelpe dem i eget hjem i tett samarbeid med resten av familien. En psykolog pluss to terapeuter fra Familieklinikken hjelper familier der en av ungdommene sliter med spiseforstyrrelser. Lett tilgang til ressurser Ålykja har koblet ambulant teams arbeid og organisering opp mot teoriene i faget og. Og smigrende for de som jobber i teamet og i BUK, er det at hun har konkludert med at modellen fungerer godt: BUK-modellen der alt er organisert under felles klinikkledelse åpner for at teamet og ungdommene har grei tilgang til hjelp enten der er fra barne - og ungdomsmedisinsk seksjon eller det er behov for psykiatriske tjenester fra Barne - og ungdomspsykiatrisk seksjon: Noe av det viktigste i studien min er at det virker som kvaliteten på tjenestene er god. Lederne har gitt ansvare og tillit ut til de som jobber i teamet og de som jobber ambulant ute i hjemmene føler at de jobber trygt. I tillegg tyder mye på at modellen fungerer effektivt for pasientene og familiene deres. Når de får hjelp hjemme slipper de f. eks å ta fri fra skole og jobb for å reise til og fra sykehus. Fagfolkene er dessuten flinke til å ta hensyn til familien og ivareta brukermedvirkning. Det ser også ut til at sykehusinnleggelsene er gått ned som følge av innsatsen fra ambulant team. Her har vi en kombinasjon av god behandling og god økonomi både for sykehuset og for samfunnet, mener Anette Ålykja.

9 Retningslinje mot infeksjon Sentrale venekatetre er daglig i bruk på sengeposter og intensivavdelinger ved alle sykehusene i Telemark. Den lille plastslangen som settes i en sentral blodåre er livsviktig, men utgjør også en betydelig risiko for pasienten. Nå skal nye retningslinjer innføres for hele Sykehuset Telemark innen 1. januar Anestesisykepleiere og anestesileger i Skien og Porsgrunn har allerede fått opplæring i den nye retningslinjen og de har tatt i bruk en ny sjekkliste som skal redusere infeksjonsrisikoen. Det samme har anestesimiljøene på Notodden og Rjukan gjort. I løpet av de neste månedene skal alle sykepleierne på Sykehuset Telemark få opplæring for å kunne ta i bruk en ny retningslinje som vil være klar om kort tid. Må få ned infeksjonsrisiko -Dette er viktige tiltak som vil bidra til å få ned risiko for at pasientene pådrar seg infeksjoner som i verste fall, kan få alvorlige utfall. Innen utgangen av året skal vi ha tatt i bruk de nye SVK - retningslinjene også ved Sykehuset Telemark. Dette er et svært viktig innsatsområde i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, understreker STs kampanjeleder Heidi Knarrum. Hun er glad for den solide innsatsen som er gjort av en gruppe fagutviklingssykepleiere på STHF: Arnhild Omdal fra Akuttmottak, intensiv, Grete Rorge og Ragnhild Thormodsrød som representerer medisinsk og kirurgisk klinikk i Grenland. De har jobbet et halvt år for å utarbeide en forskningsbasert retningslinje opp mot nasjonale retningslinjer for hvordan sentrale venekateter skal stelles og pleies - for å gi minst mulig infeksjonsrisiko.- Vi vet at det er mange som er glad for at vi nå får en felles retningslinje på STHF opp mot nasjonale retningslinjer å holde oss til, understreker Grete Rorge. Skal lære opp hundretalls sykepleiere Fagutviklingssykepleierne har også lagt en plan som skal sikre at flere hundre sykepleiere skal lære seg å praktisere retningslinjen. De tre skal selv bidra gjennom undervisning av ressurspersoner fra Innfelt- Heidi Knarrum. F.v over Arnhild Omdal, Grete Rorge og Ragnhild Thormodsrød. Nye retningslinjer for sentralt venekateter skal innarbeides. sykehusene som i sin tur skal bringe kunnskapen videre til sine kolleger i Porsgrunn, Kragerø, Rjukan og Notodden. De satser på praktisk opplæring ved pasientsenga, e-læringskurs og at SVK - retningslinjen tas opp på fagdager og i andre fora som egner seg for opplæring. Ny mann på IKT-sikkerhet -Jeg vil gjerne ha en lav terskel for å gi råd og bidra når det gjelder IKT- sikkerhet og personvernspørsmål på Sykehuset Telemark. Det sier nyansatt info - sikkerhetsrådgiver Espen Thunold. Han får nå en innføring i et viktig område av avtroppende Gunnar Wergeland Aas som snart går av med pensjon etter 26 år ved sykehuset. Thunold som er fra Porsgrunn kommer direkte fra en jobb med IKT -sikkerhet i Gjensidige bank. - Jeg har vært ute noen vinternetter før i forhold til internettsikkerhet. Men jeg er ydmyk i forhold til at jeg har en del å lære når det gjelder slike utfordringer innenfor helsevesenet, sier Thunold. Han er også personvernombud for STHF. Det betyr at sykehuset slipper å rapportere alle sine løsninger til Datatilsynet. Vil finne balanserte løsninger De stoler på at jeg ivaretar personopplysningsloven og hensynet til taushetsplikten som ansatte er underlagt, konstaterer 42-åringen som er opptatt av STHFs kultur for informasjonssikkerhet skal vedlikeholdes: - Sett utenfra virker det som STHF har en OK kultur på dette feltet. Jeg skal selvsagt gjøre mitt for å unngå at vi får tilfeller av journalsnoking og andre brudd på taushetsplikten som vi av og til leser om i mediene. Men som info-sikkerhetsrådgiver er jeg opptatt av å ikke bli et internt politi som bare sier nei-nei hele tida. Jeg vil jobbe for å finne balanserte løsninger som gjør at sykehusansatte får gjort jobben sin samtidig som vi holder oss innenfor lovverket, understreker Espen Thunold. 9

10 Ambulanser over til ST Fra nyttår overføres et 20-talls ambulansearbeidere sammen med tre ambulansedøgnbiler som i dag betjener Hjartdal, Notodden og Tinn - fra Vestre Viken HF til Sykehuset Telemark. - Dette gir ingen endringer for traumepasienter eller akutte hjerteinfarkt. De skal som før kjøre til Oslo, eller Arendal. Behandlingskvaliteten overstyrer alt annet, forsikrer beredskapsleder Leif Røsholt. Han vet at det har vært bekymring blant ambulansetillitsvalgte i forhold til beredskapen for Hjartdal, Notodden og Tinn ved en overføring til STHF: Dekker opp med telemarsbiler - Der hvor ambulanser fra Kongsberg tidligere dekket opp beredskapen, vil vi nå sørge for at andre ambulansebiler i Telemark, sikrer den samme beredskapen, understreker Røsholt. Styret for Vestre Viken og STHF godkjente før sommeren en overføring av ambulansestasjonene på Notodden og Rjukan fra Vestre Viken til STHF. 24. oktober ble ambulanseoverføringen behandlet i Helse Sør Øst -styret. Til grunn for den overføringen som skjer nå, ligger et HSØ - vedtak fra 2008 som forutsatte at Prehospitale tjenester skulle følge med når lokalsykehusene på Notodden og Rjukan ble en del av Sykehuset Telemark. Av mange grunner har det tatt flere år før dette vedtaket nå blir en realitet. Naturlig overflytting - Dette er en naturlig overflytting av ambulansestasjonen bl.a på grunn av pasientstrømmene. Pasienter fra Tinn, Hjartdal og Notodden kjøres i økende grad til sykehusene på Rjukan, Notodden og Skien. Det er naturlig at vi nå får en overføring av ambulansetjenestene til STHF og AMK - sentralen for Vestfold og Telemark, sier Røsholt som har vært Snart skal ambulansestasjonene til Rjukan og Notodden overføres fra Vestre Viken HF til STHF, fastslår Leif Røsholt. prosjektleder for overføringen som nå ligger an til å skje med virkning fra 1. januar Vi er i gang med å planlegge for overføringen allerede. Men vi starter ikke opplæring av ansatte og andre praktiske tiltak før etter at styrevedtaket i HSØ har bekreftet overføringen. Vi skal investere i en del nytt medisinsk - teknisk utstyr i ambulansebilene og vil selvsagt tilby de 20 ansatte nødvendig opplæring før overføringen skjer. Omkoblingen av nødanropene til 113 fra AMK - sentralen i Drammen til AMK - sentralen i Tønsberg, skjer imidlertid først 7. januar, sier Røsholt. De to ambulansestasjonene som disponerer tre ambulansebiler skal dekke beredskapen for kommunene Tinn, Notodden og Hjartdal med til sammen ca innbyggere. Stasjonssjef ved Notodden ambulansestasjon - Oddbjørn Hagen - ser overveiende positivt på at ambulansene på Rjukan og Notodden snart skal over fra Vestre Viken til STHF. Hagen viser til Helse Sør Øst - vedtaket fra 2008 som la opp til at de prehospitale tjenestene skulle følge med til STHF når lokalsykehusene på Notodden og Rjukan ble overført fra Vestre Viken til Sykehuset Telemark. Har vært i eier - vakuum - Det styrevedtaket er ikke blitt gjennomført først og fremst fordi det ikke har vært tid eller ressurser til å gjennomføre overføringen. Resultatet er at vi har vært i 10 OK å komme ut av eier-vakuum slags vakuum i et helseforetak som vet at de ikke skal fortsette å eie oss. Når vi nå skal over til Telemark og STHF kommer vi inn i et helseforetak som skal overta våre tjenester mer permanent. Håper på investeringer Da tror jeg det vil bli litt lettere å få nødvendige investeringer i forhold til utstyr, ambulansebiler og ambulansestasjoner. Det blir også enklere å få til fornuftig flåtestyring når vi går fra å bli styrt fra AMK Drammen til AMK Vestfold-Telemark, sier stasjonssjefen. - Tillitsvalgte har vært bekymret for beredskapen når Kongsberg bilene ikke lenger skal dekke opp for Tinn og Notodden? - Her tror jeg vi må innse at noe vil bli bedre og noe vil bli dårligere etter overføringen. Men det som er viktigst for meg, er at det skal jobbes for å se på hele beredskapen i Telemark. Det viktigste i alt vi gjør er at vi har hovedfokuset på pasientene. Vi jobber for at de skal ha et best mulig tilbud, understreker stasjonssjef Oddbjørn Hagen.

11 Nytt tilbud til diabetikere Diabetikere med alvorlige plager i føttene får fra nå av et nytt tilbud ved Sykehuset Telemark. Problemer med nedsatt følsomhet og alvorlige sårdannelser på føttene sees ofte blant disse pasientene. Diabetisk fotteam skal bidra til økt livskvalitet for diabetikere og i ytterste fall forebygge amputasjoner. -Diabetespasienter kan dessverre oppleve å få dårlig nervefunksjon i føttene og på den måten bli mindre oppmerksomme på gnagsår, trykksår, rifter og andre åpne skader på føttene, forteller enhetsleder for ortopedi og avdelingsoverlege Paolo Rossi. Forebygger amputasjon Dersom sår får utvikle seg over tid uten behandling, vil en flora av bakterier medføre alvorlige infeksjoner og i verste fall behov for amputasjon av mindre eller større deler av et ben. -Det sier seg selv at en amputasjon er et stort inngrep med store konsekvenser for pasientens liv og livskvalitet, understreker Rossi. Det er derfor god Det var stor festivitas da det tverrfaglige fott-tilbudet til diabetikere ble offisielt åpnet i Porsgrunn Ingunn H. Rønning fikk sjekk til sine kolleger av Eirik Eliassen. pasientbehandling å forebygge framfor å komme på banen når problemene har utviklet seg for langt. Samler gode krefter ett sted Diabetespasienter med fotproblemer forholder seg til en rekke ulike fagpersoner, blant andre leger, sykepleiere, fotterapeuter og ortopediingeniører. Diabetisk fotteam skal samle all kompetansen ett sted til samme tid for pasienten, nettopp for å gi en helhetlig, samkjørt behandling. Planleggingen av diabetisk fotteam har pågått i over ett år, og er en forbedring av det tverrfaglige polikliniske tilbudet som allerede har eksistert. Tilbudet vil bli gitt en dag per uke ved Kirurgiske poliklinikker ved Dagsykehuset Porsgrunn. Avhengig av fastlegehenvisninger -Det er avgjørende for oss at fastleger og andre blir klar over tilbudet og henviser pasienter i målgruppen til oss, presiserer kst. seksjonsleder Ingunn Holtar Rønning. Diabetespasienter med følgeskader er en kronikergruppe som ofte havner i en gråsone mellom ulike faginstanser. Den tverrfaglige vurderingen anser vi som et kvalitetsløft for pasienten og vi håper å fange opp pasienten tidlig for å forebygge skader og heve livskvaliteten, understreker Rønning. Tilbud til forsømt gruppe Lokalmediene, team- deltakere og innbudte ansatte var på plass - og talerne stod i kø - da det nye fot-tilbudet for diabetikere åpnet offisielt i Porsgrunn på aller første arbeidsdag den 29. oktober. -Ingunn Holtar Rønning er den som har stått på hele vegen for å få til dette tilbudet. Hun har gjort en fantastisk jobb - også med å ordne mye av det praktiske undervegs, lød hilsenen fra Paolo Rossi til lederen for arbeidsgruppa. Han fikk hjelp av en pasient til å klippe over snoren som åpnet det nye tilbudet i 2. etasjen ved ST i Porsgrunn. Agnete Dalevoll åpnet talerekken med å vise til at det er arbeidsgruppa bak det nye terapeutiske tilbudet som skal ha æren for at det nå endelig blir noe av. Lederen for seksjon Dagsykehuset Porsgrunn var helt sikker på at det ville bli et betydelig bedre tilbud til den pasientgruppa som er målgruppe for satsingen. Tverrfaglig samarbeid er framtida Dalevoll overlot staffettpinnen til leder for Kirurgisk klinikk som pekte på at fot - teamet var særdeles bredt tverrfaglig forankret og dermed midt i smørøyet i forhold til vyene for framtidas helsetjenester. Eirik Eliassen gratulerte med nyåpningen og avsluttet med å dele ut en sjekk på 1500 kroner til Ingunn Holtar Rønning og medarbeiderne i teamet. Klinikksjef Per Urdahl viste til at sår - og beinkomplikasjoner i føttene, er blant de mest fryktede sein - komplikasjonene ved diabetes. Han minnet om at færrest mulig amputasjoner som følge av diabetes i dag er en kvalitetsindikator for samhandling mellom 1. og 2.linjetjenesten. 446 amputasjoner i Norge I 2011 var det 446 amputasjoner som følge av diabetes i Norge. Vi visste mye om dette da jeg jobbet som ung lege på 80-tallet. Da var det også mye god vilje, men først nå 30 år senere har dere fått det til, sa Urdahl imponert. 1

12 Konge-heder til Gjernes ST-psykiater Olav Gjernes fikk lovord av sine kolleger da han gikk av i vår. Han ble beskrevet som en bauta i Psykiatrisk klinikk som har langt ned et helt liv for pasientene i tung -psykiatrien. Nå er 76-åringen med et stort hjerte for en svak pasientgruppe tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin store samfunnsinnsats. Olav Gjernes - her sammen med overlegen som overtok da psykiateren gikk over i pensjonistenes rekker i vår. Nå har Gjernes også fått Køngens medalje. Det var ordfører Hans Sundsvalen i hjembygda Gvarv som festet medaljen på hedersmannens bryst 6. november. Akkurat det gledet Jostein Todal lederen for Psykiatrisk klinikk. Han mener det er helt på sin plass at Olav Gjernes nå får Telemarksavdelingen av Landsforeningen for slagrammede forærte Lærings-og mestringssenteret på ST en gavesjekk på 5000 kroner under en enkel tilstelning den 3.oktober. - Dette var moro. Det er ikke så ofte vi får slike gaver, understreket LMS-leder Karine Hansen da hun fikk storsjekken overrakt. Takk til LMS i Skien - Dette er vår måte å si takk til LMS-senteret på. De har alltid vært så velvillige til å la foreningen få lov til å bruke lokalene til våre møter. Pengene har vi fått inn via utlodning på medlemsmøter og fra vår andel av bingo-midlene forklarte LFSleder Tor Olsen. Sammen med en del av Kongens fortjenestemedalje. Medaljen er samfunnets måte å si takk for innsatsen til en mann som har gjort så mye for så mange, sier tidligere kollega, enhetsleder Lydia Vøllestad. Dyktig fagmann med stort hjerte Hun viser til at Gjernes er en svært dyktig fagmann med et stort hjerte for pasientene. En mann som sjelden sa nei når pasienter hadde behov for hjelp - også på fritida: - Olav liker å hjelpe sine medmennesker og jeg vet at han utallige ganger oppgjennom årene har svart på telefoner fra pasienter eller kolleger i psykiatrien som har trengt hans råd eller omsorg. Mange tidligere pasienter har fått besøk av Olav på fritida. Han gjør at mange eldre pasienter ikke føler seg helt bortglemt, understreker Lydia Vøllestad. Intet offer å hjelpe mennesker Hedermannen selv sier dette etter at han blir gratulert med den høgthengende utmerkelsen: - Det var selvsagt hyggelig og svært uventet. Det har i det store og hele vært en glede å jobbe på sykehuset. Med gode kolleger og interessante oppgaver, har det ikke vært noe offer å jobbe for å hjelpe mennesker. Det er bare meningsfyllt, synes Olav Gjernes. LMS fikk 5000 kroner i gave medlemmene takket han for godt samarbeid ikke minst med tidligere LMS-leder Vigdis Bringsværd og håpet på at det gode samarbeidet ville fortsette. I tillegg til å arramgere kurs for slagrammede to ganger årlig, får de låne lokaler ved LMS til slagkafe en gang i måneden. På slagkafene koser de seg med kaffe og vafler. Dere fortjener denne takken for tilbud om gratis lån av lokaler på kveldstid, godt samarbeid og for at dere har vært så velvillige til å bistå oss, fastslo LFS-leder Tor Olsen. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: Snart er det soneparkering i Skien Servicekontoret ved ST i Skien minner om at fra 1. november er det igjen soneparkering som gjelder på parkeringsområdene i Skien. Soneparkeringen er innført for å lette arbeidet med brøyting og strøing på parkeringsplassene i vinterhalvåret. Soneparkeringen gjelder nattestid fra kl. 00 til 6. Og her er det datoen i dette tidsrommet som avgjør hvor ansatte kan parkere. Eksempel: Den 13. desember skal det parkeres på sone 1, og kun der, mellom kl Påfølgende natt, altså 14. desember, er det sone 2 som gjelder. Ordningen innføres fra 1. november, og vil vedvare ut brøytesesongen til 1. april. Sonene vil bli skiltet. Det er altså ikke tillatt å parkere utenfor aktuell sone nattestid Spørsmål om soneparkeringen kan rettes til Servicekontoret på tlf.-nr tlf Hvorfor fungerer ikke bankkort? Hvorfor fungerer det ikke å betale med bankkort på parkeringsautomaten, spør en kvinne. Hun har flere ganger irritert seg over at det er nær umulig å få betalt dagparkering på parkeringsplassen nedenfor Ulefossvegen i Skien. Hun forteller at det ofte viser seg bortimot håpløst å bruke bankkort til å betale parkeringsavgiften- for de som ikke har med seg nok små-mynter til å betale kontant. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 05.12. 2013 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Rus og psykiske lidelser

Rus og psykiske lidelser Rus og psykiske lidelser Roller, ansvar og samhandling. På system og individnivå. Får vi det til?? Fagsjef Arne Johannesen Klinikksjef Jostein Todal Stabsenheter: Fagavdelingen Arne Johannesen Adm. fellesfunksjoner

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET

PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 11.06.2015 kl 10:00 til 14:00 (formøte fra kl 08:30) Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Kari Thomsen Idar Grotle Ann

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 04.12.2014 kl 10:00 til 14:00 (formøte fra kl 09:00) Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Ingrid

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 8. MAI 2013 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF. Sakstittel: Status gjennomføring av Utviklingsplanen

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF. Sakstittel: Status gjennomføring av Utviklingsplanen Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Status gjennomføring av Utviklingsplanen Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 54-2015 Adm. dir. Bess Frøyshov Orienteringssak 16.9.2015

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 11.09.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Ingrid Venanger Kari Thomsen Idar Grotle Anne Østensen

Detaljer

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark Post/enhet /område Klinikk STHF STHF Organisering på Sykehuset Telemark Kampanjeleder Informasjon, pådriver,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Prehospitale tjenester i Telemark

Prehospitale tjenester i Telemark Prehospitale tjenester i Telemark En introduksjon som beskriver innholdet i tjenesten, pasientstrømmer og som analyserer noen av konsekvensene som følge av utviklingsplanen Innhold Introduksjon Ambulansetjenesten

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger Nasjonalt topplederprogram Johannes Lindheim STHF 06.04.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring Sykehuset

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak 13.12.11 Ingress: Den

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Handlingsplan 2013. Årsrapport

Handlingsplan 2013. Årsrapport Handlingsplan 2013. Årsrapport Samarbeidsavtalene: Tjenesteavtale for ansettelse av turnusleger Delavtale C) om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS Nye Rjukan Sykehus OPS (offentlig / privat samarbeid) BAKGRUNN Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 og nye helsepolitiske

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF Møtedato: X STYRET 02.02.11 Under arbeid Godkjent av direktør X Styresak nr.: 07/11 Saksbeh.: Ståle Langvik Christiansen Arkiv: G:\overordna styrer+r\0-sthf-styret\01saker\(møtedato)\(filnavn)

Detaljer

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 13.03.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, tgående internt produsert, 06/01052-7 Tilbud om stilling Personalmappe - tgående internt produsert, 03/01109-14 Tilbud om stilling som bioingeniør Personalmappe - tgående internt produsert, 03/01143-8

Detaljer

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer