RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE"

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SVELVIK KOMMUNE 2009

2 Forord Svelvik kommune laget i 1997 en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Denne analysen dannet deretter grunnlaget for kommunens Kriseplan. Det som kjennetegner en Krise er at den ofte inntreffer hurtig og er svært overraskende. Erfaringene viser at de kommuner som har forberedt seg mot samfunnsmessige sårbarhetsfaktorer, i stor grad slipper unna uforutsette ekstrautgifter. Svelvik kommune har et lovbestemt beredskapsansvar, og vil gjennom revisjonen av ROS-analysen avdekke sårbarheten og fremme tiltak som styrker beredskapen og Svelviksamfunnets robusthet til å kunne handtere en kritisk hendelse. I stortingsmelding nr heter det, sitat: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsarbeidet med å gjøre samfunnet mer robust, herunder redusere omfang og skader av uønskede hendelser både i krig og fred. For å stå best mulig rustet til å redusere sårbarheten i Svelvik, vedtok Plan- og økonomiutvalget i møte den om en revisjon av den gjeldende Risiko- og sårbarhetsanalyse, for å kartlegge hvilke problemer en står overfor i Svelvik kommune. I tillegg skal kommunens analyse samordne og koordinere risiko- og sårbarhet for samtlige kommunale virksomheter, samt der hvor kommunen har et eieransvar. Det er viktig for kommunen å skaffe seg fullstendig oversikt over sannsynlige uønskede hendelser, og kunne analysere handlingsrettede tiltak mot disse sårbarhetsområdene. Arbeidet er blitt løst ved at det har blitt etablert styringsgruppe, samt arbeidsgrupper med representanter fra fylkesnivå, brannvesen politi, kommunen, mv. Arbeidsgruppene har analysert aktuelle uønskede hendelser for Svelvik kommune, og arbeidet har munnet ut i denne: Risiko- og sårbarhetsanalyse for Svelvik kommune ROS-analysen vil nå danne grunnlaget for en Kriseplan for kommunen som revideres hvert år. Jeg vil takke alle som har bidratt i arbeidet med Risiko- og sårbarhetsanalysen. Svelvik, den Knut Erik Lippert ordfører 2

3 Innhold Side 1. Sammendrag Analyser Anbefalinger og konklusjon Innledning 2.1 Kommunens beliggenhet og infrastruktur Målsetting og mandat for prosjektet Organisering og igangsetting av arbeidet Hovedutfordringer i Svelvik Avgrensning Gjennomføring Ajourhold Kriterier og metode for vurdering av risiko 3.1 Definisjoner Klassifisering av sannsynlighet Klassifisering av skadegrad/konsekvens Rangering av risiko (Vurdering av skadeomfang) Analyse av utvalgte hovedtema og systematisering av kartlagte forhold og risiko 4.1 Felles sammenstilling/risikomatrise med vekttall Systematisering av kartlagte forhold og vurdering av risiko Kommunale skoler og barnehager Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Vannforsyning og avløpssystem Transport, brann og industriuhell Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Ekstreme naturforhold Terrorhandlinger, trusler og annet Konklusjon og anbefalinger med forslag til mottiltak som er risikoreduserende 5.1 Kommunale skoler og barnehager Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Vannforsyning og avløpssystem Transport, brann og industriuhell Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Ekstreme naturforhold Terrorhandlinger, trusler og annet Vedlegg 1. stk. ROS analyseskjema Kart over Svelvik

4 Kapittel Sammendrag Direktoratets veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er blitt benyttet i prosjektarbeidet. 1.1 Analyser Risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor 7 temaer som er valgt for nøyere vurderinger og analyser. Temaene dekker hovedområdene til virksomheter som er sårbare for at uønskede hendelser kan inntreffe. Totalt ble det innenfor temaene vurdert og analysert 48 hendelser og situasjoner. Analysene berører samtlige av kommunens virksomheter. I arbeidet har vi vektlagt en logisk oppbygning og systematikk som muliggjør en enkel oversikt over hvilke hendelser som det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Samtidig er målet at Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et godt grunnlag for bedre krise- og beredskapsplanlegging i kommunen. Felles sammenstilling/risikomatrise med vekttall Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Vekttall (1) 1.03, 1.07,1.08, 2.02, 2.03, 3.03, 4.03, 5.02, Vekttall (2) 1.02, 6.04, 7.03, Vekttall (3) 3.01, 3.04, 3.06, 3.08, 5.01, 6.01, 6.02, Vekttall (4) 1.01, 1.05, 1.09, 2.01, 2.05, 3.02, 4.04, 4.05, 6.03, 7.02, 7.04 Vekttall (5) Mindre sannsynlig 2.07, 3.05, 1.04, 2.08, 1.10,2.04, 2.10, 3.07, 4.01, 4.02, 4.06, Vekttall (2) Vekttall (4) Vekttall (6) Vekttall (8) Vekttall (10) Sannsynlig 1.11, 2.11, 4.07, 1.06, 6.05, 2.06, 2.09, Vekttall (3) Vekttall (6) Vekttall (9), Vekttall (12) Vekttall (15) Meget sannsynlig 7.01, Vekttall (4) Vekttall (8) Vekttall (12) Vekttall (16) Vekttall (20) Svært sannsynlig Vekttall (6) Vekttall (10) Vekttall (14) Vekttall (18) Vekttall (22) Risikomatrisen er systematisert på den måten at det er et stigende risikonivå jo lenger ned og til høyre hvor de ulike hendelsene blir plassert. Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt 4

5 hendelse er vurdert å ha. Se kapittel 3. og 4. for nærmere dokumentasjon. Tallene angir plassering og vektlegging av hver uønsket hendelse som er analysert. Ved å sammenstille sannsynlighet og konsekvens ble denne risikomatrisen utarbeidet. Det er til sammen analysert 48 stk uønskede hendelser som fordeler seg innenfor de valgte temaområdene. Det ble registrert 21 stk uønskede hendelser som ble liggende innenfor risikoområdet (vekttall) fra 5 og < 10. I risikoområdet (vekttall) fra >10 og < 15 var det 9 stk uønskede hendelser. 1.2 Anbefalinger og konklusjon Analyseresultatene som nå foreligger viser at sannsynligheten for at det kan skje en alvorlig ulykke er liten, selv om konsekvensen av ulykken kan være kritisk. En viktig faktor er hvor ulykken inntreffer, på hvilket tidspunkt og antall mennesker involverte. Kommunen må gjennom beredskapsplanleggingen til enhver tid ha fokus på at det er sannsynlig at en usannsynlig hendelse kan inntreffe. Konklusjon Risiko- og sårbarhetsanalysen er ment som et verktøy for en god og målrettet beredskap og planlegging i kommunen. Svelvik er en trygg oppvekst- og bokommune. Kommunen har ingen spesielle risikobetingede elementer som medfører en større fare for uønskede hendelser som kan inntreffe. I kapittel 5 er det lagt opp til forslag til mottiltak som er forebyggende og skadebegrensende. Det er viktig å merke seg at det er registrert risiko- og sårbarhetsfaktorer innen virksomheters ansvarsområder, og at det må påregnes å gjennomføres tiltak i samsvar med ROSanalysens kapittel 5. Denne ROS-analysen har satt søkelyset på hvor godt forberedt Svelvik-samfunnet er til å håndtere en uønsket hendelse tilfredsstillende. ROS-analysen beskriver derfor ikke ansvarshavende, tidspunkt for gjennomføring av tiltakene og tiltakenes kostnader. Denne oversikten må komme gjennom kommunens budsjetter, økonomiplan, virksomhetsplaner, beredskapsplaner mv. Samtidig er målet at Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et godt grunnlag for den administrative Kriseplanen og den øvrige beredskapsplanleggingen i kommunen. Risiko- og sårbarhetsanalysen ble vedtatt av Svelvik kommunestyre den Klatring i Himalaya krever gjennomgang av risiko- og sårbarhet 5

6 Kapittel 2 2. Innledning Fra tid til annen inntrer ulykker, katastrofer, og svikt i samfunnsviktige systemer. Slike hendelser avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en vanskelig situasjon. Selv mindre hendelser resulterer ofte i vesentlige tap for virksomheter, enkeltpersoner og miljø. I mange tilfeller ville man med enkle midler kunne unngå slike situasjoner. Risiko- og sårbarhetsanalysen tar i hovedsak utgangspunkt i hendelser som kan skje i fredstid. I en krigssituasjon har kommunen ansvaret for befolkningens ve og vel. Fylkesmannen i Vestfold har i samarbeide med kommunene gjennomført regionale ROS-analyser. Det er her rettet fokus på forhold vedrørende regionale- og nasjonale uønskede hendelser, med vurdering av bla. a. reaktoruhell/krigføring, radioaktivt nedfall, mv. Med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er søkelyset satt på hvor godt forberedt Svelvik er til å håndtere en uønsket hendelse. I arbeidet har vi vektlagt en logisk oppbygning og systematikk som muliggjør en enkel oversikt over hvilke hendelser som det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Samtidig er målet at Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et godt grunnlag for bedre krise- og beredskapsplanlegging i kommunen. ROS-analysen er blitt registrert og lagret i beredskapsprogrammet CIM. Arbeidet med analysen har bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen hos deltakerne. En slik bevisstgjøring er i seg selv med på å høyne beredskapsnivået i kommunen. Analysen vil gi et bedre informasjonsgrunnlag for ledelsen i kommunen på alle nivåer. 2.1 Kommunens beliggenhet og infrastruktur Svelvik kommune ligger ved Drammensfjorden ca. 2 mil syd for Drammen. Den 58 km³ store kommunen er den nordligste i Vestfold, og grenser mot Sande i vest og Drammen i nord. Halve kommunegrensa (ca. 20 km) går langs Drammensfjorden med grense mot Røyken og Hurum i øst. Kommunen har tre tettsteder: Berger, Svelvik og Nesbygda, og totalt ca innbyggere bor i kommunen. Svelvik er i dag en jordbruks og industrikommune. Industriproduksjonen består av madrasser, elektriske artikler, gipsplater, m.v. Det er også en aktiv handels og håndverksstand i kommunen. 2.2 Målsetting og mandat for prosjektet I stortingsmelding nr. 24 fremkommer det blant annet følgende: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsapparatet i arbeidet med å gjøre samfunnet mer robust, herunder å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, både i krig og fred. Den nye plan- og bygningsloven trer i kraft den og vil inneholde skjerpede lovbestemte krav med plikt til å gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for kommunene innen samfunnsplanleggingen. Fylkesmannen vil følge opp de skjerpede ROS-kravene ved å føre tilsyn med Svelvik kommune. Plan- og økonomiutvalget vedtok den å utarbeide en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Svelvik kommune i løpet av 2009 gjennom følgende vedtak: VEDTAK: 1. Plan- og økonomiutvalget vedtar at Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for Svelvik revideres i løpet av Rådmannen tildeles ansvaret med å utarbeide en ny ROS for kommunen, og beredskapsansvarlig vil fungere som prosjektleder. 6

7 2. ROS-analysen skal fungere som en overordnende og koordinerende del av kommunens analyseverktøy inn i beredskapsplanverket Gjennomføring av arbeidet med ROS Opplegget for revisjonen av ROS-analysen ble presentert for Beredskapsrådet i møte i februar Beredskapsrådet har i prosjektperioden fungert som styringsgruppe for analysearbeidet med ROS. Fire arbeidsgrupper har gjennomført analysering av de enkelte hovedområder. Sande og Svelvik kommuner har samarbeidet med å revidere kommunenes ROS-analyser. Beredskapsansvarlig har fungert som prosjektleder og koordinert arbeidet i arbeidsgruppene, presenterer planarbeidet for styringsgruppen, og til avsluttende politisk behandling. Arbeidsgruppene gjennomførte analyser av scenarioer med uønskede hendelser som kan oppstå i Svelvik, eller som på forskjellig vis berører kommunen. Beredskapsrådet påså at analysearbeidet fikk en nødvendig metodisk og tverrfaglig tilnærming, slik at det til enhver tid blir foretatt en helhetsvurdering av temaer i analysearbeidet. Medlemmer av styringsgruppa deltok også i arbeidsgrupper. Beredskapsansvarlig har underveis kontaktet etater og organisasjoner som ikke er direkte trukket inn i prosjektet, men som har bidratt med relevant informasjon. 2.3 Organisering og igangsetting av arbeidet Prosjektarbeidet er organisert og gjennomført etter de retningslinjer som er trukket opp i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser som er utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap. I første møte konstituerte styringsgruppa seg og vedtok følgende organisering: Styringsgruppe Beredskapsrådet Prosjektleder v/beredskapsansvarlig Arbeidsgrupper Kommunale skoler og barnehager Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Vannforsyning og avløpssystem Øvrige ROS-analyser Transport, brann og industriuhell Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Ekstreme naturforhold Terrorhandlinger, trusler og annet 7

8 Deltagerne i styringsgruppa (Beredskapsrådet) Knut Erik Lippert ordfører (leder) Børge Sandnes varaordfører (nestleder) Svein-V. Thorgersen rådmann Svein Helge Aas lensmann Torgeir Andersen DRBV Berit Reppesgård Vestfold Sivilforsvardistrikt Arvid Askø kommunalsjef Rune Frengen kommunelege Bente Danielsen Svelvik røde kors Monika Rirud Deltagere i arbeidsgrupper Tor Reierth prosjektleder Arbeidsgruppe 1 Kommunale skoler og barnehager Edel Karin W. Karlsen Tangen skole og barnehage Borgar Johannessen Svelvik ungdomsskole Anne- Marit Ekholt Tømmerås skole Signe H. Vågsmyr Ebbestad skole Inger M. Wøien Berger skole Kjetil Dalheim rådmannens stab Arvid Askø kommunalsjef Nina Engan Tangen barnehage Bente Haukeland Svelvik barnehage Anne-Gro Rojahn Ebbestad barnehage Sylvi B. Nygård Berger barnehage Arbeidsgruppe 2 Tverrfaglig arbeidsgruppe Svein-V. Thorgersen rådmann Ulf kareliusson Kommunalteknisk drift Philip Simonsen Plan, Bygg og Forvaltning Irene Romkes Horgen DRBV Arbeidsgruppe 3 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Berit Wetterstad Familietjenesten Liv Karin Holter Svelvik sykehjem Kirsten Mogensen Svelvik sykehjem Kjersti Engløk leder Kriseteamet Rune Frengen kommunelege Halvard Helgesen rådmannens stab Arbeidsgruppe 4 Fellesmøte for Sande og Svelvik kommuner Vannforsyning og avløpssystem Bjørn Johanson Sande kommune Håvard Hoen Sande kommune Marit Fjelltun Beredskapsansvarlig, Sande Jan Nylænder Svelvik kommune Kjetil Opsahl Svelvik kommune 8

9 2.4 Hovedutfordringer i Svelvik Risiko- og sårbarhetsanalysen er ment som et verktøy for en god og målrettet beredskap og planlegging i kommunen. Svelvik er en trygg oppvekst- og bokommune. Kommunen har ingen spesielle risikobetingede elementer som medfører en større fare for uønskede hendelser som kan inntreffe. I kapittel 5 er det lagt opp til forslag til mottiltak som er forebyggende og skadebegrensende. I hovedsak er det anbefalinger som er begrenset til tiltak som rammer større grupper mennesker og som dagens hjelpeapparat ikke er planlagt for. Det er viktig å merke seg at det er registrert risiko- og sårbarhetsfaktorer innen virksomheters ansvarsområder, og at det må påregnes å gjennomføres tiltak i samsvar med ROS-analysens kapittel 5. Arbeidsgruppene har analysert uønskede hendelser innen egne virksomheter og hovedområder Kommunale skoler og barnehager Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Vannforsyning og avløpssystem Transport, brann og industriuhell Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Ekstreme naturforhold Terrorhandlinger, trusler og annet 2.5 Avgrensning Denne Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter bare hendelser som vil ramme større grupper mennesker, og som går utover daglige hendelser som det ordinære samfunns- og hjelpeapparatet takler tilfredsstillende. For eksempel vil en vanlig ulykke med personbil eller mindre gressbrann falle utenfor analyseområdet. Det er i denne analysen hovedsakelig lagt vekt på risiko- og sårbarhet i fredstid. Nasjonale hendelser eller regionale uhell er analysert gjennom en egen ROS-analyse for Vestfold fylke. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannen i Vestfold har ansvaret for å følge opp industribedrifter som er konsesjonsbelagt 2.6 Gjennomføring Arbeidet med en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Svelvik er gjennomført som et prosjektarbeid som er basert på lokalkunnskap og ved bruk av erfaringer og skjønn blant fagpersoner i kommunen. Det rettes en stor takk til virksomhetene for en positiv og handlingsrettet innsats i arbeidet. Det har gjennom hele ROS-arbeidet vært et godt samarbeid med Sande kommune. 2.7 Ajourhold Arbeidet med risiko- og sårbarhet er en prosess som pågår kontinuerlig. Dette forutsetter at eksisterende analyse bør revideres jevnlig ved behov, og på denne måten tilpasses lovbestemte krav, samt nye eller endrede situasjoner i Svelvik. 9

10 Kapittel 3 3. Kriterier og metode for vurdering av risiko Det er valgt en mal som felles grunnlag for å kunne systematisere og vurdere risiko- og sårbarhet til de analyserte temaer. Direktoratets veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser er lagt som et grunnlag. Det er i henhold til veilederen satt opp klassifiseringskrav til risiko gjennom en risikomatrise hvor sannsynlighet og konsekvens blir vurdert. 3.1 Definisjoner Risiko- og sårbarhetsanalyse: er en dokumentasjon på den risiko som foreligger, hvilke konsekvenser som en uønsket hendelse kan få, og hvilke tiltak som kan være kostnadseffektive og hensiktsmessig for å forebygge eller begrense virkningen av en uønsket hendelse. Risiko: uttrykker den fare som uønskete hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risikomatrise: en gradert sammenstilling og vurdering av sannsynlighet og konsekvenser av en mulig hendelse Sårbarhet: er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger 3.2 Klassifisering av sannsynlighet Bakgrunn Frekvens Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50 år. En gang mellom hvert 10. og 50. år En gang mellom hvert år og hvert 10. år. En gang hvert år. Flere ganger hvert år. 10

11 3.3 Klassifisering av skadegrad/konsekvens Farlighetsgraden av de aktuelle hendelsene er klassifisert ut fra hvilke konsekvenser de vil få for mennesker, miljø, økonomiske verdier og drift/produksjon Klassifisering av konsekvens Begrep Mennesker Miljø Økonomiske verdier Drift/Produksjon Ufarlig Ingen personskader Ingen miljøskader Skader< ,- Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. En viss fare Få og små personskader Mindre miljøskader Skader > ,- og < ,- Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer Kritisk Få, men alvorlige personskader Omfattende miljøskader Skader > ,- og < ,- Driftsstans i flere døgn Farlig Opp til 1 død og opp til 2 alvorlig skadde Alvorlige miljøskader Skader > ,- og < ,- Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig Katastrofalt Over 1 død og over 2 alvorlig skadde Svært alvorlige og langvarige miljøskader Skader > ,- Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift 3.4 Rangering av risiko (Vurdering av skadeomfang) Gjennom en risikomatrise vil skadeomfanget bli vurdert for hver enkelt av de identifiserte hendelsene. Vurderingene av skadeomfanget uttrykkes i matrisen der X-aksen angir forventet konsekvens og Y-aksen sannsynlighet for at hendelsen skal oppstå. Gjennom en sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens utarbeider vi følgende risikomatrise. Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Risikomatrisen er systematisert på den måten at det er et stigende risikonivå jo lenger ned og til høyre de ulike hendelsene blir plassert. Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt hendelse er vurdert å ha. 11

12 Hendelser som etter en risikovurdering faller inn i området >10 har betegnelsen uakseptabel. Forhold/årsaker som fører til at slike uønskede hendelser kan oppstå bør på kort og lang sikt fjernes helt der dette er mulig. Hendelser som risikomessig faller innenfor området 5 og 10 ligger må vurderes. Forhold/årsaker som fører til slike hendelser bør om mulig fjernes. Omfanget av risikoreduserende tiltak bør vurderes ut fra en kost- nyttebetraktning. Ved økende alvorlighetsgrad bør hendelsene få økt prioritet. Mottiltak som påvirker skadeforløpet i en riktig retning bør vektlegges. Hendelser som i risikograd er < 5 er pr. definisjon akseptabel, og er i denne risiko- og sårbarhetsanalysen ikke blitt videre analysert. De trenger strengt tatt ingen ekstraordinære risikoreduserende tiltak. Sommerdag på Batteriøya friområde skip gjennom Svelvikstrømmen Foto: Tor Reierth 12

13 Kapittel 4 4. Analyse av utvalgte hovedtema og systematisering av kartlagte forhold og risiko 4.1 Felles sammenstilling/risikomatrise med vekttall Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Vekttall (1) 1.03, 1.07,1.08, 2.02, 2.03, 3.03, 4.03, 5.02, Vekttall (2) 1.02, 6.04, 7.03, Vekttall (3) 3.01, 3.04, 3.06, 3.08, 5.01, 6.01, 6.02, Vekttall (4) 1.01, 1.05, 1.09, 2.01, 2.05, 3.02, 4.04, 4.05, 6.03, 7.02, 7.04 Vekttall (5) Mindre sannsynlig 2.07, 3.05, 1.04, 2.08, 1.10, 2.04, 2.10, 3.07, 4.01, 4.02, 4.06, Vekttall (2) Vekttall (4) Vekttall (6) Vekttall (8) Vekttall (10) Sannsynlig 1.11, 2.11, 4.07, 1.06, 6.05, 2.06, 2.09, Vekttall (3) Vekttall (6) Vekttall (9), Vekttall (12) Vekttall (15) Meget sannsynlig 7.01, Vekttall (4) Vekttall (8) Vekttall (12) Vekttall (16) Vekttall (20) Svært sannsynlig Vekttall (6) Vekttall (10) Vekttall (14) Vekttall (18) Vekttall (22) Risikomatrisen er systematisert på den måten at det er et stigende risikonivå jo lenger ned og til høyre hvor de ulike hendelsene blir plassert. Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt hendelse er vurdert å ha. Se kapittel 3. og 4. for nærmere dokumentasjon. Tallene angir plassering og vektlegging av hver uønsket hendelse som er analysert. Ved å sammenstille sannsynlighet og konsekvens ble denne risikomatrisen utarbeidet. Det er til sammen analysert 48 stk uønskede hendelser som fordeler seg innenfor de valgte temaområdene. Det ble registrert 21 stk uønskede hendelser som ble liggende innenfor risikoområdet (vekttall) fra 5 og < 10. I risikoområdet (vekttall) fra >10 og < 15 var det 9 stk uønskede hendelser. 13

14 4.2 Systematisering av kartlagte forhold og vurdering av risiko Samtlige av de uønskede hendelsene er systematisert med bakgrunn i analysen og skjematisk satt opp sortert i hovedgrupper. Denne oversikten angir hvor hver enkelt hendelse havner ut fra risiko og konsekvenser Kommunale skoler og barnehager vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 1.01 Sammenrasing av bygninger på grunn av store snømengder Katastrofalt Ufarlig Farlig Farlig Større strømutfall på vinterstid Ufarlig Ufarlig Ufarlig kritisk Vannforsyningen rammes Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare Rammes av brann Kritisk Ufarlig Farlig Farlig Større alvorlig epidemi eller pandemi rammer kommunens innbyggere, ansatte og barn/ungdom Katastrofalt En viss fare Ufarlig Farlig Barn/ungdom, og eller ansatte forsvinner eller blir kidnappet Kritisk Ufarlig Ufarlig Ufarlig Luften forurenses av en ekstern hendelse fra en Brann, eksplosjon, eller gassutslipp fra NOAH Langøya eller annen bedrift En viss fare En viss fare Ufarlig Ufarlig Drikkevannet er forurenset og kan ikke drikkes En viss fare En viss fare Ufarlig Ufarlig Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for en Direkte konkret livstruende trussel. Mange mennesker Involverte Katastrofalt Ufarlig Ufarlig Farlig Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for en Trafikkulykke hvor liv går tapt Katastrofalt Ufarlig Ufarlig Ufarlig Inntregning på skoler og barnehager av uønskede individer med ulik agenda En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 2.01 Sammenrasing av bygninger på grunn av store snømengder Katastrofalt Ufarlig Katastrofalt Katastrofalt Større strømutfall på vinterstid Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare Vannforsyningen rammes Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig Rammes av brann Katastrofalt En viss fare Farlig Farlig Større alvorlig epidemi eller pandemi rammer kommunens innbyggere, ansatte og klienter Katastrofalt En viss fare Katastrofalt En viss fare Klienter, og/eller ansatte forsvinner Farlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig Luften forurenses av en ekstern hendelse fra en Brann, eksplosjon, eller gassutslipp fra NOAH Langøya eller annen bedrift Kritisk En viss fare Ufarlig Ufarlig Drikkevannet er forurenset og kan ikke drikkes Farlig Ufarlig Ufarlig En viss fare Klienter, og/eller ansatte utsettes for en direkte konkret livstruende trussel. Mange mennesker Involverte Farlig Kritisk Ufarlig En viss fare Klienter, og/eller ansatte utsettes for en trafikkulykke hvor liv går tapt Katastrofalt Ufarlig Ufarlig Ufarlig Mulighet for inntregning på kommunale Institusjoner og hjemmebaserte tjenester av uønskede individer med ulik agenda En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig Vannforsyning og avløpssystem vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 3.01 Dambrudd i Blindevannet, forårsaket av Sabotasje eller alvorlig systemsvikt Farlig En viss fare Farlig En viss fare Dambrudd i Ebbestadvannet, forårsaket av sabotasje eller alvorlig systemsvikt Katastrofalt En viss fare farlig Ufarlig 5 14

15 3.03 Bortfall av vannforsyning i kommunen over 24 timer forårsaket av ledningsbrudd, sabotasje eller alvorlig systemsvikt En viss fare Ufarlig Ufarlig En viss fare Forurensning av hoveddrikkevannskilde, Forårsaket av sabotasje, arbeidsuhell, systemsvikt Farlig Kritisk Kritisk Farlig Radioaktivt nedfall i nedbørsfeltet En viss fare Kritisk En viss fare En viss fare Vannbehandlingsanlegget og systemet utsettes for en ekstraordinær uønsket hendelse som umuliggjør behandling av drikkevann En viss fare Ufarlig En viss fare En viss fare Avløpsnettet og systemet påføres utslipp og/ eller tilførsel av farlig gass/kjemikalier/brennbar væske til avløpsnett Katastrofalt Kritisk Kritisk Farlig Driftsstans på pumpestasjon på grunn av høyvann/flom Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig Transport, brann og industriuhell vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise Transport Større trafikkulykke som involverer mange mennesker (buss, vogntog, personbiler involvert) Katastrofalt Ufarlig En viss fare Ufarlig Akutt forurensning, utslipp av farlig gass, brennbare væsker ved transport av farlig og/ eller forurensende gods på sjø og vei En viss fare Katastrofalt Farlig Ufarlig Veiras eller steinsprang på rv. 319 En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig Flystyrt i boligområde Katastrofalt En viss fare Farlig En viss fare Skip kolliderer, går på grunn og synker i Svelvikstrømmen/Drammensfjorden Katastrofalt Katastrofalt Ufarlig Ufarlig 5 Brann og industriuhell 4.06 Brann og /eller eksplosjon i industri i tettsted/ sentrum, mange mennesker involvert Katastrofalt En viss fare Ufarlig Ufarlig Større skogbrann i Svelvikmarka En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 5.01 Sabotasje på tele, alvorlig svikt i telekommunikasjon Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare Bortfall av strøm inntil 3 døgn Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare Ekstreme naturforhold vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 6.01 Langvarig ekstremvær med mulighet for 100 års flom i Bergervassdraget En viss fare Ufarlig En viss fare En viss fare Langvarig ekstremvær med mulighet for 100 års flom i Ebbestadvassdraget En viss fare Ufarlig En viss fare En viss fare Sammenrasing av kommunale bygninger Katastrofalt Ufarlig En viss fare En viss fare Springflo rammer Svelvik Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ras inntreffer som følge av byggearbeider/ Graving/ekstremvær Kritisk Ufarlig Ufarlig Ufarlig Terrorhandlinger, trusler og annet vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 7.01 Trusler og trakkasering mot kommunalt ansatte og brukere av kommunens tjenester En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig Terrorhandlinger, gisseltaking, kidnapping ol. rettet mot kommunale virksomheter Katastrofalt Ufarlig Ufarlig En viss fare Etablering av organisert kriminalitet i Lokalsamfunnet Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig Alvorlig epidemi og pandemiutbrudd som rammer befolkningen Katastrofalt Ufarlig Ufarlig En viss fare 5 15

16 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger - med forslag til mottiltak som er risikoreduserende Risikoreduserende tiltak kan være både forebyggende og skadebegrensende. Definisjonene er som følger: Forebyggende tiltak er: tiltak for å minske sannsynligheten for en uønsket hendelse, dvs. å sette inn tiltak mot årsakene til hendelsen. For de aller fleste hendelser vil det kunne iverksettes både forebyggende og skadebegrensende tiltak. For noen hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette skadebegrensende tiltak. Hver virksomhet disponerer en overordnet kommunal KRISEPLAN som gir den nødvendige oversikt over krisehandteringen av en større uønsket hendelse. Denne ROS-analysen er systematisert i forhold til ansvars- og innsatsområder. Analysen skal også benyttes til oppslag for alle kommunale- og interkommunale virksomheter til utsjekking av beredskapsmessige ansvarsområder. Dette medfører at viktige innspill til forebyggende og skadebegrensende tiltak vil være gjentatt flere ganger i kapittel 5. Brann er et eksempel på en krevende uønsket hendelse som Drammensregionens Interkommunale Brannvesen (DRBV), samt kommunens virksomheter til enhver tid må kunne handtere både administrativt og operativt. Det stilles krav til et handlingsrettet planverk og innsatsrettet ressursbruk. Følgende aktuelle hendelser med risikograd 5 (se risikomatrisen), er vurdert med hensyn til forebyggende og skadebegrensende tiltak. Kapittel 5.1 Kommunale skoler og barnehager SKJEMA NR. Skadebegrensende tiltak er: tiltak for å minske konsekvensen av en uønsket hendelse STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- MATRISE Alvorlig systemsvikt på Sammenrasing av bygninger på grunn av kommunale skoler og barnehager store snømengder 5 Brann på kommunale skoler og Rammes av brann 8 barnehager Epidemi og pandemi av regional, nasjonal, verdensomspennende karakter Forsvinning eller kidnapping fra kommunale skoler og barnehager, eller ved arrangementer i regi av kommunen Gisseltaking og voldsbruk på kommunale skoler og barnehager i Svelvik Trafikkulykke i Svelvik, eller Større alvorlig epidemi eller pandemi rammer kommunens innbyggere, ansatte og barn/ungdom Barn/ungdom, og/eller ansatte forsvinner eller blir kidnappet Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for en direkte konkret livstruende trussel. Mange mennesker involverte Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for

17 1.10 utenfor kommunen en trafikkulykke hvor liv går tapt 10 Alvorlig hendelse på kommunale Inntregning på skoler og barnehager av 1.11 skoler og barnehager i Svelvik uønskede individer med ulik agenda 6 Forebyggende tiltak: Ajourføre ROS-analyser og Kriseplanverk Branninspeksjon og kontroll av elektrisk anlegg, rømmingsveier, godkjent brannsluknings- og sikkerhetsteknisk utstyr Informasjon og bevisstgjøring av personell i sikkerhetstenking og forebyggende arbeid Gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner, oversikt over disponibelt personell Industrivern i henhold til forskrifter og regelverk Etablere relevante sikringstiltak, inngjerding, gitter foran vinduer, overbygg o.l. Alarm/vaktordning Gode drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Vurdere sårbarheten og muligheten for korrekt og målrettet kontakt og kommunikasjon Gjennomføring av realistiske øvelser i samsvar med beredskapsplanverket Skadebegrensende tiltak: Gode beredskapsplaner og beredskapsordninger i tilfelle en uønsket hendelse oppstår Etablering av kriseteam med personell som er disponibelt for utrykning på kort varsel Politiet må disponere ressurser og nødvendig utstyr til å håndtere denne type uønskede hendelser Samarbeide med statlige myndigheter og informasjon/kontakt med media Når en krisesituasjon oppstår må alle aktører kjenne sitt ansvarsområde. Være forberedt på å utøve tilstrekkelig handlekraft og besluttsomhet slik at en eventuell uønsket situasjon bringes under kontroll Konklusjon og anbefalinger: Viktige suksesskriterier er tverretatlig samarbeid, og planmessig arbeide med aktuelle samarbeidspartnere. Beredskapsplaner må ajourføres og koordineres med den administrative Kriseplanen som har tatt høyde for å håndtere denne type uønskede hendelser. Denne type scenarioer stiller store krav til aktiv ledelse, handlekraft, strategitenking og langsiktig planlegging/forebyggende arbeide. Når en uønsket hendelse inntreffer er det viktig at kommunens virksomheter handterer denne hendelsen korrekt i forhold til eget ansvarsområde, myndighet og beredskapsplanverk. Under vintre med store snømengder er det viktig å prioritere måking av tak på kommunale bygninger. Bygningsmassen må vedlikeholdes systematisk, slik at bærende konstruksjoner tåler forventede bæreevne. Ved et større pandemi/epidemiutbrudd vil dette bli handtert på nasjonalt nivå. Kommunen har nettopp revidert Smittevernplan, samt beredskapsplan for pandemisk influensa. Ved større og alvorlige situasjoner slik som forsvinning, kidnapping, voldsbruk og gisseltagning, mv. er det viktig at beredskapsplanene følges opp med nødvendig varsling og samhandling om tiltak. Kommunale virksomheter må gjennom beredskapsplanverket ta høyde for, og være forberedt på at det i dagens samfunn er en større mulighet enn tidligere for at denne type uønskede hendelser kan inntreffe. 17

18 Kapittel 5.2 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester SKJEMA NR. STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- MATRISE Alvorlig systemsvikt på sykehjem Sammenrasing av bygninger på grunn og kommunale institusjoner av store snømengder Brann på kommunale institusjoner Rammes av brann 10 Epidemi og pandemi av regional, Større alvorlig epidemi eller pandemi nasjonal, verdensomspennende rammer kommunens innbyggere, ansatte 2.05 karakter og klienter Forsvinning og kidnapping fra kommunale institusjoner, eller ved arrangementer i regi av kommunen Forurenset luft berører kommunale institusjoner Forurenset vann på kommunale institusjoner Gisseltaking og voldsbruk på kommunale institusjoner i Svelvik Klienter og/eller ansatte forsvinner eller blir kidnappet 12 Luften forurenses av en ekstern hendelse fra en brann, eksplosjon, eller gassutslipp fra NOAH Langøya eller 6 annen bedrift Drikkevannet er forurenset og kan ikke drikkes 8 Klienter og/eller ansatte utsettes for en direkte konkret livstruende trussel. 12 Mange mennesker involverte Klienter og/eller ansatte utsettes for en Trafikkulykke i Svelvik, eller 2.10 utenfor kommunen trafikkulykke hvor liv går tapt 10 Alvorlig hendelse på sykehjem Mulighet for inntregning på institusjonen 2.11 og kommunale institusjoner av uønskede individer med ulik agenda 6 Forebyggende tiltak: Ajourføre ROS-analyser og Kriseplanverk. Følge opp lov om helsemessig og sosial beredskap Branninspeksjon og kontroll av elektrisk anlegg, rømmingsveier, godkjent brannsluknings- og sikkerhetsteknisk utstyr. Gode rutiner i hjemmetjenesten for skriftlig rapportering til ansvarlig for brannsikkerheten Informasjon og bevisstgjøring av personell i sikkerhetstenking og forebyggende arbeide. Det må gjennomføres en sikkerhetsgjennomgang av Svelvik sykehjem og aktuelle omsorgsboliger med fokus på mulighet for sannsynlig inntregning av uønskede individer til ubemannede og åpne bygningsseksjoner. Gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner, oversikt over disponibelt personell Industrivern i henhold til forskrifter og regelverk Etablere relevante sikringstiltak, inngjerding, gitter foran vinduer, overbygg o.l. Alarm/vaktordning, med fokus på personsikkerheten på sykehjem og omsorgsboliger. Rutiner for rask evakuering av beboere ved utløst alarm. Gode drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Vurdere sårbarheten og muligheten for korrekt og målrettet kontakt og kommunikasjon Gjennomføring av realistiske øvelser i samsvar med beredskapsplanverket 18

19 Skadebegrensende tiltak: Gode beredskapsplaner og beredskapsordninger i tilfelle en uønsket hendelse oppstår Etablering av kriseteam med personell som er disponibelt for utrykning på kort varsel Politiet må disponere ressurser og nødvendig utstyr til å håndtere denne type uønskede hendelser Samarbeide med statlige myndigheter og informasjon/kontakt med media Når en krisesituasjon oppstår må alle aktører kjenne sitt ansvarsområde, og utøve tilstrekkelig handlekraft og besluttsomhet slik at en eventuell uønsket situasjon bringes under kontroll Konklusjon og anbefalinger: Viktige suksesskriterier er tverretatlig samarbeid, og planmessig arbeide med aktuelle samarbeidspartnere. Beredskapsplaner må ajourføres og koordineres med den administrative Kriseplanen som har tatt høyde for å håndtere denne type uønskede hendelser. Denne type scenarioer stiller store krav til aktiv ledelse, handlekraft, strategitenking og langsiktig planlegging/forebyggende arbeide. Når en uønsket hendelse inntreffer er det viktig at kommunens virksomheter handterer denne hendelsen korrekt i forhold til eget ansvarsområde, myndighet og beredskapsplanverk. Kommunale institusjoner er sårbare i forhold til mennesker, økonomiske verdier og drift/produksjon. Gjeldende evakueringsplan for Svelvik sykehjem og omsorgsboliger må jevnlig ajourføres, og det må gjennomføres øvelser. Den overordnede Kriseplanen koordinerer ved iverksettelse av Kriseledelsen, hovedansvaret for evakuering, forflytting og omsorg. Det må gjennomføres en sikkerhetsgjennomgang av Svelvik sykehjem, Brinchs gate, og aktuelle omsorgsboliger med fokus på forsterking av kontroll med bygningsmassen i forhold til slusesystemer, funksjonelle låssystemer som muliggjør oversikt og nødvendig kontroll med klienter og besøkende. Hensikten er å forhindre muligheten for inntregning av uønskede individer til ubemannede og åpne deler av bygningsseksjoner. Under vintre med store snømengder er det viktig å prioritere måking av tak på kommunale bygninger. Bygningsmassen må vedlikeholdes systematisk, slik at bærende konstruksjoner tåler forventede bæreevne. Ved et større pandemi/epidemiutbrudd vil dette bli handtert på nasjonalt nivå. Kommunen har revidert Smittevernplan, samt beredskapsplan mot Pandemisk influensa. I en situasjon med alvorlig Pandemisk influensa er det spesielt viktig å opprettholde kontinuiteten innen virksomhetenes tjenesteproduksjon. Ved større og alvorlige situasjoner slik som forsvinning, kidnapping, voldsbruk og gisseltagning, mv. er det viktig at beredskapsplanene følges opp med nødvendig varsling og samhandling om tiltak. Kommunale virksomheter må gjennom beredskapsplanverket ta høyde for og være forberedt på at det i dagens samfunn er en større mulighet enn tidligere for at denne type uønskede hendelser kan inntreffe. Ved en forurensning av luft eller drikkevann, er det viktig med iverksetting av beredskapsplaner samt faglig veiledning og støtte. Bortfall av strøm på vinterstid i inntil 3 døgn er vurdert som ufarlig for mennesker, miljø og drift/produksjon, men dette betinger at beredskapsapparatet umiddelbart mobiliseres med fokus på å iverksette nødvendige tiltak etter strømbruddet. Se kap. 5.4 elektrisitetsforsyning. 19

20 Kapittel 5.3 Vannforsyning og avløpssystem SKJEMA STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- NR. MATRISE 3.02 Dambrudd i Dambrudd i Ebbestadvannet, forårsaket 5 Ebbestadvannet av sabotasje eller alvorlig systemsvikt 3.05 Radioaktivt nedfall i Radioaktivt nedfall i nedbørsfeltet. Systemet nedbørsfeltet utsettes for en ekstraordinær uønsket hendelse i 6 form av radioaktivitet 3.07 Avløpsnettet i kommunen Avløpsnettet og systemet påføres utslipp og/eller tilførsel av farlig gass/kjemikalier/ 10 brennbar væske til avløpsnett Forebyggende tiltak: Oppfølging av ROS-analyser og Kriseplanverket Oppfølging av vedtatte klausuleringer for drikkevannskildene med handlingsrettede tiltak Relevante sikringstiltak etableres, inngjerding, gitter foran vinduer, overbygg ol. Alarm på behandlingsanlegg for drikkevann Gode drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Pumper i reserve til bruk på viktige installasjoner Pumper som er godt tilpasset oppgaver og formål, god kvalitetsikring, overspenningsvern Vurdere sårbarheten og muligheten for korrekt og målrettet kontakt og kommunikasjon Gjennomføring av realistiske øvelser i samsvar med beredskapsplanverket Skadebegrensende tiltak: Utarbeide operativ beredskapsplan og driftsovervåkning for akutt forurensning av drikkevannskilden Samarbeide med helse- og forurensningsmyndighetene Beredskapslager med utstyr/reservedeler Utarbeide oversikt over tilgjengelig utstyr, utstyrsleverandører og aktuelle samarbeidspartnere Satsing på godkjent helhetlig materialstandard Utarbeide plan for alternativ forsyning, omstillingsprosedyrer Avstengingsplan Alternativ vannforsyning innkobles Beredskapsplan med beredskapsavtaler, beredskapsordning og vaktordning Driftsovervåkning og tidlig varsling Utarbeide oversikt over tilgjengelig utstyr, utstyrsleverandører og aktuelle samarbeidspartnere Beredskapslager med utstyr/reservedeler Sanering og opprenskning av utslippssted Faste kontrollrutiner og overvåkning 20

21 Konklusjon og anbefalinger: Det bør utføres kvalitetssikring plan/drift, kontrollrutiner i forbindelse med arbeider som utføres av private. Driften av vannbehandlingsanlegget på Sæterdammen må kjøres etter definerte drifts- og retningslinjer. Inntaksledningen fra stort dyp på Blindevannet sikrer et godt og beredskapsmessig stabil vannforsyning til befolkningen i Sande- og Svelvik kommuner. Ledningsnettet må ha korrekte trykksoner, og selve ledningskartverket må være ajourført. Ledningsnettet bør rulleres gjennom et saneringsprogram. Klausuleringen av nedslagsfeltet til Blindevannet må følges opp, og handlingsrettede tiltak må gjennomføres ved behov. Det må satses på godt vedlikehold av demninger og rørledninger. For sårbare objekter, slik som vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner, damanlegg, høydebasseng etc., bør relevante sikringstiltak vurderes etablert. Inngjerding, gitter foran vinduer, alarm, overbygg ol. er eksempler på dette. På viktige pumpestasjoner bør det være reservepumper som er tilpasset formålet, med god kvalitetssikring og overspenningsvern. Det må utarbeides planer for varsling og driftsovervåkning, samt beredskapsavtaler og en akseptabel beredskapsordning i samarbeide med helse- og forurensningsmyndighetene. Kommunen bør disponere et beredskapslager med godkjent utstyr/reservedeler til drift- og vedlikeholdsoppgaver. Det bør utarbeides oversikt over tilgjengelig utstyr og utstyrsleverandører. Det bør utarbeides plan for alternativ vannforsyning og omstillingsprosedyrer/avstengningsplan. Lovbestemte pålegg og krav følges opp. Ved et transportuhell med utslipp av farlig gass/kjemikalier/brennbar veske til nett, er det viktig at det eksisterer en beredskapsplan, samt gode drifts- og kontrollrutiner. Denne uønskede hendelsen vurderes som lite sannsynlig, men i tilfelle dette scenarioet skulle inntreffe vurderes det som katastrofalt for mennesker. Dagens gode arbeids- og beredskapsrutiner innen vannforsyning må ajourføres og tilpasses fremtidens krav. Det anbefales å gjennomføres en beredskapsmessig kontroll av mindre demninger på Hellumvannet og i Tørkopvassdraget Demningene for hoveddrikkevannskilden på Blindevannet, og reservedrikkevannskilden på Ebbestadvannet er nybygget og kvalitetsikret i samsvar med gjeldende regelverk. Det er liten sannsynlighet for dambrudd, men ved et dambrudd vil situasjonen for mennesker og infrastruktur/økonomiske verdier være fra farlig til katastrofal. Det er viktig å påse at internkontrollen følges opp, og at det ikke presser is mot demningen på Blindevannet om vinteren. Svelvik og Sande kommuner har gode reservesystemer for alternativ vannforsyning. Ved strømutfall må det straks kunne stilles tilgang på nødstrømsaggregat som reserve kraftforsyning. Nødstrømsaggregat(er) må raskt kunne tilkobles til det etablerte driftsutstyret. Kapittel 5.4 Transport, brann og industriuhell SKJEMA NR. STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- MATRISE 4.01 Større trafikkulykke som Større trafikkulykke som involverer mange involverer mange mennesker mennesker (buss, vogntog, personbiler 10 involvert) 4.02 Akutt forurensning som Akutt forurensning, utslipp av farlig gass, involverer mange mennesker brennbare væsker ved transport av farlig 10 og/eller forurensende gods på sjø og vei 21

22 4.04 Flystyrt som involverer Flystyrt i boligområde 5 mange mennesker 4.05 Skip kolliderer og/eller går Skip kolliderer og/eller går på grunn og 5 på grunn noe som involverer mange mennesker synker i Svelvikstrømmen/Drammensfjorden 4.06 Brann og/eller eksplosjon Brann og/eller eksplosjon i industri i 10 involverer mange mennesker tettsted/sentrum, mange mennesker involvert 4.07 Større skogbrann involverer mange mennesker Større skogbrann i Svelvikmarka 6 Forebyggende tiltak: Gjennomføring av realistiske øvelser Planmessig brøyting, strøing og salting av riks-, fylkes- og kommunale veier Statlige vedtekter/politikk som øker sikkerheten til kjøretøyer, standard på vei og minsker ulykkene. Planmessig sikring og vedlikehold av skrenter og veiskråninger Statlige kravspesifikasjoner til flyparken, teknisk utstyr og menneskelig kompetanse Godt oppmerket og vedlikeholdt skipsled, godkjent kartverk/draft Branninspeksjon og kontroll av elektrisk anlegg, rømmingsveier, godkjent brannsluknings- og sikkerhetsteknisk utstyr. Ved lokalisering av virksomheter som handterer farlige stoffer og utgjør en sannsynlig risiko for Svelviksamfunnet, skal det gjennom saksbehandlingen stilles krav til gjennomføring av tillatelser og sikringstiltak Informasjon og bevisstgjøring av personell i sikkerhetstenking og forebyggende arbeid Gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner, oversikt over disponibelt personell Industrivern i henhold til forskrifter og regelverk Etablere relevante sikringstiltak, inngjerding Følge opp statlige retningslinjer og pålegg overfor industri, samt vurdere og saksbehandle statlige utslippstillatelser Bedrifter må sørge for gode drifts- og internkontrollrutiner som er i samsvar med regelverket Skadebegrensende tiltak: Beredskapsavtaler, beredskapsordning og vaktordning med kapasitet og kompetanse til og håndtere denne type uønskede hendelser. samordning med andre kommuner om assistanse Gjennomføring av realistiske øvelser, bruk og testing av administrativ Kriseplan Utarbeide en evakueringsplan for aktuelle områder og bygninger Gjennomføring av realistiske øvelser og opplæring av personell Utarbeide en evakueringsplan for aktuelle områder og bygninger Driftsovervåkning og tidlig varsling Avstengingsplan, alternativ mottaker Oversikt over alternative forsyningskilder Ajourført administrativ Kriseplan Tidlig varsling med varslingsrutiner, benytte operative beredskapsplaner og administrativ Kriseplan Effektiv og rask intervenering i situasjonen Benytte ajourførte beredskapsplaner mot akutt forurensning, samt administrativ Kriseplan. 22

23 Konklusjon og anbefalinger: Transport For å minimalisere risikoen for større trafikkulykker må det foretas planmessig brøyting, strøing og salting av riks-, fylkes- og kommunale veier. Skrenter og veiskråninger må planmessig sikres og vedlikeholdes. Staten må tilføre tilskuddsmidler til kommunens arbeide med trafikksikkerhetstiltak. Staten må prioritere sikkerheten og øremerke tilskuddsmidler til viktige veier slik som rv For å unngå skipskollisjoner og grunnstøtninger må det sørges for godt oppmerket og vedlikeholdt skipsled, godkjent kartverk/draft. Beredskapsavtaler og beredskapsordning med kapasitet og kompetanse til å håndtere uønskede hendelser som f.eks. flystyrt, skipskollisjoner og grunnstøtninger mv. må ajourføres. I tillegg må det jevnlig gjennomføres realistiske øvelser. Kommunen må fortsette det regionale samarbeidet vedrørende akutt forurensning og andre større uønskede hendelser. Brann Beredskaps- og evakueringsplan for Svelvik sykehjem må ajourføres. Den kommunale tiltaksplan for katastrofer/uhell må ajourføres og personellet må kjenne sitt beredskapsansvar, slik at alle parter er beredt til å møte en eventuell krisesituasjon. I pleie- og omsorgsplanen er det utarbeidet plan for krisepsykiatrisk bistand for aktuelle hendelser. Det må fortsatt gjennomføres jevnlige brannøvelser med vektlegging på områder innenfor beredskaps- og evakueringsplan. Pålegg og anmerkninger fra branntilsynet må følges opp og etterfølges. Ansatt personell må gjennom informasjon og bevisstgjøring bli opplært i sikkerhetstenkning og forebyggende arbeid. Det må foretas en systematisk gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner med oversikt over disponibelt personell. Beredskapsavtaler må jevnlig ajourføres og tilpasses beredskapsordninger med kapasitet og kompetanse til å håndtere aktuelle uønskede hendelser. Industriuhell Følge opp statlige retningslinjer og pålegg overfor industri. Industri/næringsliv må selv sørge for å ha etablert gode drifts- og internkontrollrutiner. Tiltak som begrenser skaden er tidlig varsling, informasjon, beredskapsplan og vaktordning. En rask og effektiv intervenering er en viktig forutsetning for å få kontroll over situasjonen. Kapittel 5.5 Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Det er ingen uønskede hendelser som gjennom analysearbeidet klassifiseres med en risikomatrise >5. Imidlertid viser regional kartlegging at kommunene er sårbare i forhold til svikt innen elektrisitetsforsyningen, samt innen Tele- og datasamband/ikt. Svelvik kommune har på dette grunnlaget tatt med vurderinger i forhold til skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, samt konklusjon. 23

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato:

ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato: ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato: 30.10.2015 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune

Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune Vår dato: 06.04.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/6588- Jan Kåre Fredheim 10997/2016 Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune Overordnet risiko-

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Tidsrom for tilsynet: 16. og 20. desember 2016 Kommunens adresse: Eigersund kommune, postboks 580, 4379

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget.

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget. BAKGRUNN I henhold til Plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner før de skal behandles politisk. ROS-analysen

Detaljer

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014 RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK

ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK Side 1 av 8 ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK Side 2 av 8 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

«For grovmasket» (fylkesmannen i tilsyn )

«For grovmasket» (fylkesmannen i tilsyn ) Fra ris til ROS «For grovmasket» (fylkesmannen i tilsyn 12.11. 2014) Bakgrunn Fylkesmannen gjennomførte 12. november 2014 tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig og sosial beredskap i Lyngdal

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, skal det ved utarbeidelse av alle planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as 1 ROS-ANALYSE for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2 i Ullensaker Kommune Forslagsstiller BoligPartner AS 30.04.2012 2 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Parkstubben 2 er det utarbeidet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene. Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak

Detaljer

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Geodata i kommunens beredskapsarbeid 2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/00564-002 Dato: 23.02.05 STATUS - KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Risiko- og sårbarheitsvurderingar Risiko- og sårbarheitsvurderingar Hensikta med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeide eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga,

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Detaljregulering for Storvold Grimstad kommune. ROS analyse. Planområdet Storvold med omgivelser

Detaljregulering for Storvold Grimstad kommune. ROS analyse. Planområdet Storvold med omgivelser Grimstad kommune ROS analyse Planområdet Storvold med omgivelser MULTICONSULT Rigedalen 15 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA RAPPORT OPPDRAG Detaljregulering for Storvold

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2015

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2015 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2015 Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Innhold Bakgrunn... 4 Undersøkte hendelser... 5 Oppsummering av aktuelle tiltak...

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls Krise, nød og reserve - Hva mener vi? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune www.fylkesmannen.no/oppland 2 Dato for tilsyn: 15. november 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Beredskap Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert: Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

ROS-analyse - Fv. 216 Skauboringen holdeplass og Langsethgutua Desember 2016

ROS-analyse - Fv. 216 Skauboringen holdeplass og Langsethgutua Desember 2016 ROS-analyse Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien Tynset kommune Tynset, 11.11.16 1. Innledning I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene, ved utarbeidelse

Detaljer

ROS ANALYSE NORDBYVEIEN 122, 1400 SKI 26.05.2014 REV: 9.08.14. Bakgrunn. Hva er en ROS-analyse? Utfylling av skjema. Utfylling av tabell

ROS ANALYSE NORDBYVEIEN 122, 1400 SKI 26.05.2014 REV: 9.08.14. Bakgrunn. Hva er en ROS-analyse? Utfylling av skjema. Utfylling av tabell Side 1 av 8 ROS ANALYSE NORDBYVEIEN 122, 1400 SKI 26.05.2014 REV: 9.08.14 Bakgrunn I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse

Detaljer

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 3. MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP... 3 4. BEREDSKAPSSITUASJONER, RISIKOFORHOLD... 3 5. ADMINISTRATIVE FORHOLD...

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer