Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister

2 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig prosjekt. Et prosjekt som kan vise seg å ha en stor betydning for innbyggerne i regionen den dagen det skjer en alvorlig hendelse.

3 ROS-analyse. Risiko- og sårbarhetsanalyse.

4 En annen forkortelse. Søk og få arbeid.

5 En annen forkortelse. Søk og få arbeid. SOFA.

6 Husker dere Y2K?

7 Beredskap Henry Dunant; «Beredskap er i dag å tenke på det som kan skje i morgen!»

8 Y2K Overgangen fra 1999 til 2000 skapte et meget stort engasjement i forhold til å tenke risiko og sårbarhet i alle sider av samfunnet. Spenningen var først og fremst knyttet til om dataprogrammene greide å takle overgangen fra 99 til 00. Et kinesisk flyselskap krevde at alle lederne i selskapet skulle være ombord i et fly om kvelden / natta, natt til 1. januar 2000, for å sikre seg at de sørget for at all flyging var 100 % trygg også på dette tidspunktet.

9 Føre-var-prinsippet. Ved å tenke risiko i planleggingen kan det spares store beløp og ikke minst liv. Med samfunnets økte sårbarhet, blir forebygging viktigere og viktigere. Etterpåklokskap på forhånd! Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer.

10 7-eleven-tankegang, eller kanskje 24/7? Vi har etter hvert vent oss til at alle våre ønsker og behov skal kunne etterkommes straks og til enhver tid, uavhengig av tid på døgnet. Bortfall av vannforsyning, strømforsyning eller telesamband skaper straks krisestemning i samfunnet.

11 «0-visjonen». Dagen etter at «Sleipner» gikk på grunn på skjæret Store Bloksen ble det startet en folkeaksjon med navnet: «Lys på alle skjær!». Det moderne mennesket vil ha lys på alle skjær langs leia, ja langs hele livet. Vi vil ha null risiko.

12 Definisjoner. Risiko: En funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Risiko = Sannsynlighet x konsekvens.

13 Definisjoner. Forts. Sårbarhet: En organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. Kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger.

14 Barrierer: Disse kan deles inn i to typer: Forebyggende barrierer. Dette er barrierer som skal forhindre at en teknisk eller organisatorisk svikt skal utvikle seg til en ulykke / uønsket hendelse. Opplæring i brannvern og ringledninger på vannforsyning er eksempler på slike forebyggende barrierer. Avhjelpende barrierer. Dette er gjerne barrierer som iverksettes når en uønsket hendelse allerede har skjedd.

15 Barrierer. Forts. Sikkerhetsbelter i skolebusser og bygging av flomvoller er eksempler på avhjelpende barrierer. Også disse barrierene må være på plass før hendelsen skjer for å ha sin tiltenkte funksjon.

16 Barrierer. Forts. Barrierer kan også grupperes på følgende måte: God design som har en høy grad av teknisk sikkerhet. Vedlikehold av teknisk utstyr og prosedyrer. Operasjonelle barrierer (overvåking, prosedyrer, opplæring, beredskapsrutiner m.v.)

17 Akseptkriterier: Når man har identifisert aktuelle hendelser og kommet fram til sannsynlighet og konsekvenser, må man vurdere om kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser er akseptabel eller ikke. Dette er akseptkriterier. Akseptkriteriene baserer seg til dels på forskrifter, standarder, erfaringer og / eller teoretiske kunnskaper.

18 Akseptkriterier. Forts. Et eksempel på et forskriftsbasert akseptkriterium er kravet i Forskrift om tekniske krav til byggverk, der man i 7-3 finner at byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet er 1/1.000 (1 gang per år) når konsekvensen ved et skred er middels.

19 Akseptkriterier. Forts. Man kan akseptere en alvorlig skade dersom sannsynligheten er tilstrekkelig lav. Man kan også akseptere en lite alvorlig skade selv om sannsynligheten er stor.

20 Sivilbeskyttelsesloven 14. Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

21 Sivilbeskyttelsesloven. Forts. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

22 Sivilbeskyttelsesloven. Forts. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.

23 Beredskaps- og kriseplaner Utarbeidelse av beredskaps- og kriseplaner inngår ikke i det prosjektet som vi nå arbeider med. Dette arbeidet kommer etter at ROSanalysen er utarbeidet.

24 Målsetting. Fra eventyret om Alice i eventyrland: Den som ikke vet hvor han skal, behøver ikke å tenke på hvilken vei han går.

25 Målsetting. Fots. Arbeidet skal resultere i en felles ROSanalyse for Listerregionen. ROS-analysen skal være et godt utgangspunkt for den enkelte kommunes beredskapsplan. Gjennom aktiviteter i prosjektet skal vi styrke det interkommunale beredskapsnetteverket i Lister.

26 Tidsplan Prosjektet skal avsluttes innen

27 Organisering av arbeidet med felles ROS-analyse. Arbeidet med ROS-analysen er forankret på høyt nivå i alle kommunene, slik at også den politiske og administrative ledelsen føler et eiendomsforhold til det ferdige produktet.

28 Organisering av arbeidet med felles ROS-analyse. Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgr. Arbeidsgr. Arbeidsgr. Arbeidsgr.

29 Organisering. Forts. Styringsgruppa. Består av Rådmannsutvalget i Lister.

30 Organisering. Forts. Prosjektgruppa Består av beredskapskoordinatorene i hver av kommunene, samt brannsjefene.

31 Organisering. Forts. Arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe Sentraladm.: Arbeidsgruppe Teknisk sektor. Arbeidsgruppe Helse, sosial og omsorg. Arbeidsgruppe Skole og oppvekst. Arbeidsgruppene skal selv få velge dekkende navn på egen gruppe.

32 Organisering. Forts. Det bør være tilstrekkelig at hver arbeidsgruppe har 4-5 møter. Hver arbeidsgruppe har ett medlem fra hver kommune. God lokalkunnskap er viktig for å kunne gjennomføre en god analyse. Arbeidsgruppene knytter til seg de ressurspersonene de selv mener det er formålstjenlig å ta med på enkeltmøter (for eksempel repr. fra Fylkesmannen, politiet, kraftselskapet, NVE, Jernbaneverket, NSB, Telenor, etc.) 4 av medlemmene i prosjektgruppa blir leder i hver av sine arbeidsgrupper.

33 Arbeidet i arbeidsgruppene. Innenfor sitt ansvarsområde må den enkelte arbeidsgruppe finne fram til de hendelsene som anses å ha størst risiko. I dette arbeidet anbefales et skjema som kan se slik ut:

34 Skjema SKJEMA FOR REGISTRERING AV RISIKO OG SÅRBARHET. Beskrivelse av uønsket hendelse Situasjon Fred Krig Årsaken til hendelsen Årsaksreduserende tiltak Sannsynlighet Meget sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Konsekvensbeskrivelse Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Mennesker Miljø Øk. Verdier Drift / prod. Annet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Risiko Merknader

35 Skjemaet et hjelpemiddel. Dette skjemaet er ment som en støtte i tankegangen for å komme fram til hvilke hendelser gruppene vil konsentrere seg om å analysere ikke en tvangstrøye.

36 Hendelser som berører flere arbeidsgrupper Noen hendelser som velges ut for analyse vil berøre flere arbeidsgrupper. I slike tilfeller vil prosjektledelsen sørge for informasjon mellom arbeidsgruppene og bestemme hvilken arbeidsgruppe som skal ha hovedansvaret for vedkommende hendelse, med innspill fra en eller flere av de andre gruppene. Er gruppene i tvil om en hendelse ligger under deres eller en annen gruppes ansvar, så lat (inntil videre) som det er deres ansvar (ikke stol på at en annen gruppe tar seg av denne hendelsen).

37 Sannsynlighet Prosjektet velger selv hvilke nivåer man skal bruke. Her er eks.: Meget sannsynlig: Mer enn 1 gang /år. Sannsynlig: Mellom 1 gang /år og 1 gang/10 år. Mindre sannsynlig: Mellom 1 gang / 10 år og 1 gang per 100 år. Lite sannsynlig: Mindre enn 1 gang/100 år.

38 Sannsynlighet. Forts. Vi har en god del kunnskap om sannsynlighet for mange typer hendelser.

39 Flygende ku

40 Konsekvens. Mennesker. Ufarlig: Ingen personskader. En viss fare: Få og små personskader. Kritisk: Få men alvorlige personskader. Farlig: Opp til 5 døde, opp til 20 alvorlig skadde. Katastrofalt: Mer enn 5 døde, mer enn 20 alvorlig skadde.

41 Konsekvenser. Økonomi. Ufarlig: Skader opp til kr En viss fare: Skader opp til 1 mill. kr. Kritisk: Skader opp til 10 mill. kr. Farlig: Skader opp til 100 mill. kr. Katastrofalt: Skader over 100 mill. kr.

42 Konsekvenser. Miljø. Ufarlig: Ingen miljøskader. En viss fare: Mindre miljøskader. Kritisk: Omfattende skader på miljøet. Farlig: Alvorlige skader på miljøet. Katastrofalt: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet.

43 Konsekvenser. Drift /produksjon. Ufarlig: Ingen driftsproblemer. En viss fare: Mindre driftsproblemer. Kritisk: Omfattende driftsproblemer. Farlig: Alvorlige driftsproblemer. Katastrofalt: Svært alvorlige og langvarige driftsproblemer.

44 Sammenstilling av analyseskjemaer. Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Uakseptabel risiko Akseptabel risiko

45 3T-modellen Tilstand. Trussel Tiltak

46 ROS-analysen. 1. Sammendrag. 2. Organisering av arbeidet. 3. Målsetting. 4. Definisjoner.

47 5. Uønskede hendelser. Infrastruktur. Energiforsyning. Det er for eksempel viktig å kjenne til hva som finnes av nødstrømsaggregater i området. Hvor lenge vil mobilantennene fortsette å fungere etter strømbrudd? Tele. Veier. IKT.

48 Uønskede hendelser. Forts. Har man nødstrømforsyning på rådhusene? Har sykehjemmene nødstrømforsyning? Kan bensinstasjonene fortsette å levere drivstoff ved strømbrudd? Vil renseanleggene for vann og avløp fungere ved strømbrudd? Får bøndene melket kyrne ved strømbrudd?

49 Uønskede hendelser. Forts. Helseberedskap. Smittsomme sykdommer blant mennesker Smittsomme sykdommer blant dyr. Radioaktivt nedfall

50 5. Uønskede hendelser. Forts. Omsorgstjenesten. Stengte veier Ulykker knyttet til veger og jernbane. Vegtrafikkulykker. Jernbaneulykker. Naturulykker. Ras / skred. Sterk vind. Branner i naturen. Flom

51 5. Uønskede hendelser. Forts. Forurensning. Vannforsyning. Bortfall av vannforsyning. Forurensning av vann. Branner. Brann på sykehjem Brann på overnattingssted. Brann på forsamlingslokale.

52 5. Uønskede hendelser. Forts. Hendelser i barnehager og på skoler. Ulykker Sykdom Andre hendelser. Nedleggelse av større bedrift.

53 6. Tiltaksplan. Opplisting av tiltak som anbefales gjennomført. Forebyggende Bekjempende

54 Suksessfaktorer Viktig å avgrense arbeidsområdet allerede i startfasen. Avgrensningen må likevel ikke være så rigid at den hindrer seinere muligheter for kreativitet og nytenking. Avklare hva som er kommunens ansvar. Bedre å bruke lokalkunnskap og skjønn enn kun å bruke statistiske og matematiske beregninger når man ser på sannsynlighet og konsekvenser.

55 Suksessfaktorer. Forts. Det er viktig at alle som skal delta i styrings-, prosjekt- og arbeidsgrupper får / tar seg nok tid til forberedelser og møter. Prosjektet må avvikles i løpet av maks 6 mnd. Hvis arbeidet trekker ut i tid blir det for lenge mellom hvert møte. Da går det mye tid til å friske opp / gjenta hva som ble drøftet på forrige møte. Det er lettere å opprettholde entusiasme i et kortvarig prosjekt.

56 Det nynorske ordet for beredskap er VERNEBUING